Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Buss til Olavsgruva i sommer

av

I sommer blir det et nytt tilbud til turistene som besøker Røros, og som ønsker å besøke Olavsgruva. Det blir satt opp buss fra Røros til Olavsgruva, og tilbake til Røros. Bussen skal gå en gang om dagen. Det er mange som kommer til Røros uten egen bil. Mange kommer med buss, fly og tog, noen har en bobil som de har parkert og noen synes det kan være vanskelig å finne frem til Olalvsgruva på egenhånd.

Formidlingsrådgiver hos Rørosmuseet, Solfrid Augensen, og teamleder avd. Røros/Holtålen Vy Buss AS, Per Matti Svendsen er glad for det nye turisttilbudet.

https://vimeo.com/393972844

Bussen til Olavsgruva er et samarbeidsprosjekt mellom Røros Hotell, Bergstadens Hotel, Røros/Holtålen Vy Buss og Rørosmuseet. Prosjektet har fått kr 100 000,- i støtte fra Næringsfondet i Rørosbanken. Den første bussen kjører til Olavsgruva lørdag 20. juni. Det er planlagt en tur om dagen frem til 15. august. Deretter blir det tre dager i uken frem til og med første uken i september.

Bussen kjører fra Malmplassen, gjennom sentrum og innom hotellene for å plukke opp gjester, og opp til gruva. Bussen kjører klokken 10.15 for å rekke omvisningen som begynner klokken 11. Bussen venter, og kjører passasjerene tilbake til Røros etter omvisningen. I utgangspunktet blir det satt opp en buss med 24 seter, men dersom det er behov blir det satt inn større buss.

– Det er veldig synd dersom folk kommer til Røros og ikke får oppleve Olavsgruva. Jeg tror at det er en av grunnene til at folk kommer hit. Vi ser på nett at folk søker på Røros, og så søker de på Røros og gruve, sier Solfrid.

– Med Røros som bærekraftig reisemål, skal vi tiltrekke oss flere av de som ønsker å velge grønt. Tror dette blir et fint tilskudd til den grønne profilen på Røros, sier Per Øyvind Riise, som er som er avdelingsleder formidling og verdensarvsenter hos Rørosmuseet.

Merkevareundersøkelsen som ble gjennomført i fjor viser at Røros blir forbundet med gruver.

– Det skal vi løfte. Det er det vi har. Det er det som gjør oss spesielle Så det må folk få lov til å oppleve, sier Solfrid.

Det er også et håp om at de som benytter seg av busstilbudet til Olavsgruva strekker oppholdet sitt på Røros en dag til. Solfrid er glad for samarbeidet med hotellene og busselskapet, at de ser de samme interessene. De skal gjøre tilbudet kjent sammen. Alle ser verdien av å utvikle ting sammen, og drar i samme retning.

Næringsfondet i Rørosbanken har valgt å gi 100 000 kroner til prosjektet. 50 000,- til hvert av prøveårene, sommeren 2020 og sommeren 2021. Selve bussturen kan bli en opplevelse i seg selv. I stedet for å kjøre bil på egenhånd. Det er planlagt å lage en lydguiding på veien opp til Olavsgruva. Dette skal gi en meropplevelse.

– Det tar liksom litt tid fra man bestemmer seg for å gjøre ei satsing, til man ser at dette begynner å virke. Veldig glad for at Rørosbanken er blitt med på å støtte oppstarten her. Det er strålende, sier Museumsdirektør ved Rørosmuseet, Odd Sletten. Han legger til at man får tre ting på en gang: Bedre tilgjengelighet, bedre formidlingstilbud og miljøaspektet.

Utvidet skjenketid ved spesielle arrangementer

av

Leserinnlegg av Arne M. Grådal

Jeg leser at kommunestyret under årets martna innvilget utvidet skjenketid  fram til kl 0200 dagene tirsdag til fredag.  AP v/Tønset er sitert med «viktig at bedriftene kan ta ut det de kan av inntekter.»

Innvilget med 15 mot 12 stemmer.  Dersom de øvrige 14 forfekter samme  syn som Tønset  er jeg bekymret for den videre behandling av ruspolitikken.

Når gjeldende forskrift har kl. 0100 unntatt fredag/lørdag som har 0200 så tilfredsstilles behovet også under martna og julemarked.  Argument som at Røros er et turiststed og derav bør være liberale mht skjenketid vil jeg påstå er misforstått.  Som representant for ordensmakta i ca 20 år på martnan har jeg fått mange undrende spørsmål fra turister hva gjelder alkoholkonsum på offentlig sted og inne på skjenkesteder. Så skal det sies at det over tid er en vesentlig bedring, men det sier mest om hvor ille det var før! Et annet argument for å utvide til 0200 er at trengselen blir mer spredt ut over natta. Lokalbefolkningen vil fort lære seg at det kan være greit å gå ut før midnatt når det stenger en time før! I framtidige diskusjoner bør definitivt folkehelsa vektlegges mest. Alle vet vi at kostnadene tilknyttet rus er formidable.  Vår region definitivt intet unntak. 

Mange spør sikkert om en time lengre skjenketid har noen innvirkning på alkoholkonsumet? Det handler om å gi tydelig signal hvordan vi vil ha det.  Ikke minst overfor ungdommen er dette viktig.

Det burde være en selvfølge at folkevalgte lytter mer til ordensmakt og legevakt for det er nå tross alt de som er på jobb og erfarer hva overdrevent alkoholkonsum kan medføre både på kort og lang sikt.

Jeg velger tro at også de ansatte på serveringsstedene ville se fram til å komme hjem «før mårråssola rinn».  

Røros, 26.feb. Arne M. Grådal

Skal gjøre Norge til en matnasjon innen 2030

av

Som eneste reiselivsaktør er Destinasjon Røros invitert til å bli med i et nasjonalt utvalg som skal gjøre Norge til en matnasjon innen 2030.

Olaug Bollestad i Landbruks- og matdepartementet har tatt initiativet til utvalget som skal sikre rekrutteringen til restaurant- og matbransjen i framtida.

– Det er spennende å få lov til å være med på å løfte Matnasjonen Norge. I vår region har vi råvarer i verdensklasse! De er en del av matfatet som blant annet Michelin-restaurantene i Trondheim benytter seg av. I tillegg har vi et godt samarbeid med næringsliv og lokale produsenter som vi kan koble opp mot skolen, for å inspirere barn og unge slik at de selv kan få erfare hvor mye glede det kan ligge i å jobbe med mat, sier reiselivssjef Tove R. Martens fra Destinasjon Røros.

– Når Røros videregående skole får ny reiselivslinje er det også naturlig at man kobler denne opp mot mataktørene i Rørosregionen, og fortsetter samarbeidet mellom matprodusenter og reiselivet, slik vi alltid har gjort, sier Martens.

Utvalget består av blant annet av Brimi-kjøkken, Ryfylkekokken Frode Selvaag, NHO mat og drikke og Norske kokkers landsforening, og blir ledet av administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap, Grete Ingeborg Nykkelmo.

Åpnet sparkering

av

Varaordfører i Røros kommune, Christian Elgaaen, foretok åpning av sparkeringen foran terminalen på lufthavna i dag.

Sparkering er parkering for sparker på lik linje med sykkelparkering, og nå kan du sparke til flyplassen, parkere den trygt, og fly ut i verden uten å bekymre deg for transport hjem igjen.

– Sparking er en miljøvennlig måte å komme seg frem på, og det er bra og positivt for folkehelsa. Sparken har også i vår region lange historiske og kulturelle tradisjoner slik at det er flere som legger til rette at den kan brukes i det daglige er veldig positivt, sa Elgaaen.

Tidligere har Destinasjon Røros lagt til rette for det samme og Tove Martens stilte med sparken som ble brukt under åpningen.

Skiltet for sparkering ved inngangen til terminalbygget. Foto: Iver Waldahl Lillegjære.

– Sparkeringen er for alle og selvfølgelig gratis. Den er lagt på samme sted som sykkelparkeringen er sommerstid og kan benyttes av alle reisende samt for ansatte som ferdes til og fra med sparken sin.  Vi observerer at flere reisende fra regionen benytter sparken før de flyr, det vil nå bli tydeligere hvor den kan parkeres,sa Gudbrand Rognes lufthavnsjef Røros lufthavn/sjefflygeleder Røros TWR/APP.

Svakere kommuneregnskap

av

Etter flere år med til dels store avsetninger til disposisjonsfond, er regnskapet for 2019 et tilbakeslag for Røros kommune. Regnskapet er nå ferdig, og sendt til revisjon. Med forbehold om endringer i revisjon, er konklusjonen at avsetning til disposisjons blir på mellom to og tre millioner kroner.

Det betyr at resultatet ligger fire millioner kroner under budsjett, og det skjer samtidig som kommunen har høyere skatteinngang enn ventet. Økonomisjef Roger Mikkelsens konklusjon er at 2019 har vært et krevende år for Røros kommune.

Roger Mikkelsen intervjuet av Tore Østby

Regnskapet viser store utgifter på flere sektorer. Overskridelsene er størst på oppvekst og brannområdet. Det har blant annet vært flere store utrykninger til Os, der brannvesenet på Røros er bundet i en slukkeavtale.

Resultatet i år gir grunnlag for noen bekymringer. Dette er knyttet til at det ikke finnes noen garantier for like høy skatteinngang i årene som kommer. Det vil også komme nye store utgifter knyttet til renter og avdrag på lån til nybygg. Det positive i dette, er at kommunen nå har bygd opp et disposisjonsfond på 30 millioner kroner.

Fele savnet etter Rørosmartnan

av

En martnasgjest og felespiller har kommet hjem fra Rørosmartnan uten fela si. Det betyr ikke at det har dukket opp ei ku i bagasjen, men tapet skjedde i pur glede.

Felespilleren takker alle for en veldig fin martna, og konkluderer med at årets martna har vært den beste noen gang. Så moro var det, at det ble igjen ei fele i en bakgård.

Felespilleren vil gjerne gjenforenes med fela si, som er arvegods og dypt savnet. Om noen har funnet fela som er avbildet, kan Rørosnytt være behjelpelig med å opprette kontakt.

Viktig frist for folkehøyskolen

av

31. mars en en viktig frist for arbeidet videre med å etablere en folkehøyskole på Røros. Da skal søknaden til Folkehøgskolerådet sendes inn av prosjektgruppen.

– Den 31. mars så skal vi sende en ny søknad om etablering av folkehøyskole til Folkehøgskolerådet. Da er det egentlig dem som skal godkjenne planene for skolen, og hvis søknaden går gjennom der så er det opp til Stortinget i høstens budsjettbehandling om vi får bevilget penger for å komme i gang allerede fra 2021, sier Hans Petter Kvikne i Næringshagen som er blant dem som jobber med søknaden.

Hvis det går som Kvikne og arbeidsgruppen for folkehøgskolen ønsker, vil de få midler til å jobbe videre med prosjektet i Nasjonalbudsjettet for 2021, og da er målet at de skal kunne ta imot de første elevene ved skolen høsten 2022. Akkurat nå jobbes det med prosjekteringen av det nye bygget som skal huse de 120 elevene på Øra.

– Det som er status nå er at vi holder på å prosjektere et helt nytt bygg. Røros kommune har stilt ei tomt til disposisjon på Øra. Der er reguleringsplanarbeidet allerede godt i gang, det er Feste NordØst som gjør den delen av jobben. Så er vi en prosjekteringsgruppe som består av arkitekter og planleggere hos Johan Kjellmark, dyktige faglige folk hos REN Røros, pluss oss i Næringshagen som holder på å prosjektere eller lage et skisseprosjekt på et helt nytt bygg som da skal bli plassert ute på Øra, sier Kvikne.

Fremtidsrettet ressursforvaltning

Siden det overordnede målet for innholdet og virksomheten ved skolen vil være fremtidsrettet ressursforvaltning er det logisk at Kvikne og prosjektgruppen planlegger et plusshus.

– Tanken er da når vi starter helt på scratch med planleggingen av skolebygget at dette skal være et nytt moderne bygg, et såkalt plusshus. Det vil si det skal produsere mer energi enn det forbruker selv, ved at vi benytter oss av solenergi og at vi skal benytte oss av grunnvarme. I tillegg skal bygget ha stor fokus på resirkulering, det vil si vi skal bruke kortreiste materialer og det vil være mye fokus på tre i det her bygget, slik at det er et bygg som skal sette et minimum av CO2 avtrykk, sier Kvikne.

I søknaden til Folkehøgskolerådet skal det ligge ved en beskrivelse av skolebygget og linjene som er tenkt startet opp sier Kvikne.

– Nå er vi i en hektisk fase for å få på plass tegningene av skolebygget slik at det sammen med et kostnadsoverslag kan følge med den beskrivelsen av skolen og innholdet i skolen, undervisningsplaner og så videre, sier Kvikne.

Folkehøgskolerådet har ansvar for samfunns- og myndighetskontakt på vegne av folkehøgskolene i Norge og vil således være det organet som kvalitetssikrer innholdet til de folkehøgskolene som ønsker å starte opp.

For folkehøyskoleprosjektet på Røros vil det være høstens budsjettforhandlinger i Stortinget som vil være den virkelige thrilleren. Selv om de tradisjonelt sterke folkehøyskolepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti sitter i regjering er det ikke et gitt utfall at det blir bevilget penger til oppstart på Røros.

Valgt inn i Fjellnettverksstyret

av

Varaordfører i Røros kommune Christian Elgaaen er innvalgt som styremedlem i Fjellnettverket. Det er et politisk nettverk bestående av kommuner, fylkeskommuner og regionråd i fjellområdene i Sør-Norge. Trøndelag og Innlandet fylkeskommuner, Regionrådet for Fjellregionen og Røros kommune er blant medlemmene.

– Det er flott å bli innvalgt i styret for Fjellnettverket. Jeg håper og tror dette blir en god arena for å fronte saker som er viktige for Røros kommune og andre kommuner og regioner i fjellområdene. Mange kommuner i distriktene og fjellområdene har gjerne like utfordringer og muligheter. Her har vi en arena der vi kan stå sammen med andre for å bli lettere hørt av for eksempel regjering og storting, sier Christian Elgaaen.

På rådsmøtet ble handlingsplan for det kommende året vedtatt. Fjellnettverkets visjon er levende og livskraftige fjellbygder, og nettverket ønsker å være en aktiv deltaker og leverandør i nasjonal- og regionalpolitiske diskusjoner. Mat, landbruk, miljø, reiseliv og infrastruktur er konkrete områder Fjellnettverket vil jobbe med. For å sikre gode livsvilkår i fjellområdene skal Fjellnettverket jobbe for en nasjonal fjellpolitikk som styrker bærekraftig næringsutvikling, sysselsetting og folketallsutvikling i fjellet. 

Sats på opplevelser

av

Fremtiden i våre hender jobber for en mer miljøvennlig klode og rettferdig fordeling på kloden. Det vil være en kontra til kjøpepresset i samfunnet. Fremtiden i våre hender Røros ønsker at det satses mer på opplevelser.

– Det er slik som butikkene på Røros har sagt også, det er ikke så veldig mye handling i martnan i forhold til på Julemarkedet, sier Hanne Feragen i Fremtiden i våre hender Røros.

Hun syntes det var positivt at Martnashallen i år satset mer på fremtiden. I følge Hanne viser statestikk verden over, at i vestlige rike land har forbruksveksten nådd et tak. Det blir ikke noe veldig mye mer forbruk.

– Det er veldig lurt for folk på Røros å satse mer på opplevelser, det er det som bysentrene trenger. Det er der man tjener penger faktisk, på opplevelser, sier Hanne. Fremtiden i våre hender slår et slag for å gi bort gaver i form av f.eks kinobilletter og restaurantbesøk. Noe som man kan gjøre sammen i stedet for enda flere ting.

På Røros er det mulighet til å gi bort en naturopplevelse. F.eks et «gavekort» på å gå en skitur sammen i påsken.

Isfiskefestivalen endres

av

Hvert år i palmehelga er isfiskefestivalen på Haugatjønna en populær påskeaktivitet. I år kjøres den populære isfiskefestivalen kun på Bolagen.

– Årets utgave av Isfiskefestivalen vil i år kun bli avholdt på Bolagen lørdag den 4. april. Konkurransen på Haugatjønna er i år avlyst grunnet ønske fra grunneiere og arrangør om å øke bestanden av røye i tjønna. Dette for å skape flere gode fiskeøyeblikk for deltakerne i årene fremover, melder arrangørene på Facebook.

Totalt 92 isfiskere deltok på Bolagen på palmesøndagen i fjor, mens det på lørdagen var hele 550 fiskere i aksjon på Haugatjønna.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.