Nå kan du fylle ut skademeldingsskjema på mobilen

Pressemelding fra NAF

Hvert år er over en halv million personbiler involvert i uhell og ulykker. Er du uheldig bør du fylle ut skademeldingsskjema og sende til forsikringsselskapet ditt. Nå kan dette endelig gjøres digitalt, trygt og enkelt. – Nå er det slutt på at penn- og papirløsning stopper deg fra å melde inn bilskader, sier produkteier Espen Andreassen i NAF.

NAF ønsker å minimere stresset med utfylling av skademeldingsskjema. Tiden hvor du måtte være påpasselig med å ha skademeldingsskjema og penn i bilen er forbi. Nå kommer endelig en digital løsning.

– NAF har lenge sett behovet for å digitalisere dagens penn- og papirløsning. Vårt ønske er å bidra til å redusere stress og ubehag, i en situasjon mange opplever som krevende, sier Espen Andreassen.

Enkel utfylling – vi henter inn data

Skademeldingen bør fylles ut på ulykkesstedet, og derfor har NAF prioritert mobile enheter i utviklingen av digitalt skademeldingsskjema.

– De fleste har med seg mobilen når de er ute og kjører. Denne løsningen skal være oversiktlig og enkel å fylle ut selv på en liten mobil, utdyper Andreassen.

Om ulykken innebærer to biler, vil begge parter fylle ut hver sin del. Løsningen er integrert med Statens Vegvesens systemer og henter ut bildata utfra registreringsnummeret. Når man er ferdig med informasjonen, kan partene signere med BankID for trygg identifisering.

– Digitalt skademeldingsskjema er enkelt å bruke, med gode forklaringer på alle feltene dere skal fylle ut. Mye informasjon lastes også inn automatisk når du oppgir registreringsnummeret på bilen og mobilnummeret ditt. Du slipper også å laste ned en egen app, alt er tilgjengelig gjennom nettleseren, avslutter Espen Andreassen.

Skademeldingsskjemaet finner du på skademelding.naf.no og er tilgjengelig for alle som har vært i trafikkuhell.

Skriv skademelding umiddelbart

NAF Advokat mottar mange henvendelser fra medlemmer som har utfordringer med utfylling av skademelding i forbindelse med trafikkuhell. Bakgrunnen for dette kan være svært ulike.

– Mange er usikre på hvordan skjemaet skal brukes og fylles ut. Andre er usikre på hva de skal gjøre når partene er uenige om hendelsesforløpet forutfor trafikkuhellet. I noen tilfeller glemmer man helt at det er noe som heter skademeldingsskjema, eller man har det travelt og tar papirarbeidet i etterkant. Mange bileiere har heller ikke skademeldingsskjemaet liggende i hanskerommet i bilen, eller de mangler kulepenn, forteller Audun de Flon i NAF Advokat.

Resultatet kan da bli at man ikke signerer skademelding på stedet, som er uheldig med tanke på å dokumentere at et uhell har skjedd og hvem de involverte parter var. Dette vil kunne skape store utfordringer med tanke på skadeoppgjøret i etterkant.

Nå starter bukkejakta

Pressemelding fra Statskog

Bukkejakta er nå i gang og er starten på høstens jaktperiode for tusenvis av jegere.

Rådyrjakt starter 25. september, men rådyrbukk kan jaktes fra og med 10. august. Dette representerer jaktstarten for mange norske jegere.

– Dette er starten på årets beste tid. Bukkejakt er både spennende og vanskelig, og kjøttet er nydelig, sier fagsjef for jakt og fiske i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.

Fylker med høyeste fellingstall
Totalt ble det ifølge SSB skutt 31 920 rådyr i sesongen 2019-2020, noe som er en økning på 8,1 prosent fra året før. De høyeste fellingstallene er i fylkene Viken (8050), Trøndelag (6340) og Agder (4910).

– En god regulering av stammen gir mange gode friluftsopplevelser, sunt kjøtt og reduserer antallet viltpåkjørsler, sier Breisjøberget.

+ Stor samfunnsnytte

Stortingsrepresentanten Åslaug Sem-Jacobsen sier at Kulturminnefondet er kjempeviktig for Senterpartiet.

– Vi er her fordi Kulturminnefondet er kjempeviktig for Senterpartiet. Det er et fond som klarer å motivere og hjelpe private eiere til å sette i stand kulturminner, sier Sem-Jacobsen.

Sem-Jacobsen sier at for hver krone som går til fondet så generer det 3,5 kroner i ytterligere aktivitet.

– Vi i Senterpartiet pleier å bevilge mye mer penger til Kulturminnefondet enn regjeringen, og det kan jo være greit for oss å komme opp for å sjekke om det er gode bevilgninger vi gjør da og det har det vist seg i dag. Vi har fått presentert en rapport i dag som viser at en krone til fondet generer 3,5 kroner til i aktivitet, så det har stor samfunnsnytte, sier hun.

https://vimeo.com/446418971
Åslaug Sem-Jacobsen intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

Senterpartiet har et ønske om å bevilge opp til 300 millioner i året til Kulturminnefondet og har foreslått en opptrappingsplan for å få det til.

– Vi har fremmet forslag om en opptrappingsplan slik at vi går opp til 300 millioner kroner i året til Kulturminnefondet. Det mener vi er helt respektable tall i forhold til hva som er behovet. Så hører vi i dag at de sikkert kunne trengt både 400 og 500 millioner kroner, men 300 millioner vil være over en fordobling. I år fikk Kulturminnefondet 127 millioner kroner fra regjeringa, vi i vårt alternative budsjett gav 20 millioner mer, men vi mener at vi må opp på 300 millioner og at det er på det nivået det bør være. Vi har foreslått en opptrappingsplan fordi det er lettere å få gjennomslag for, sier hun.

Sem-Jacobsen har vært på Røros en gang før, men hun skulle gjerne hatt bedre tid under besøket. 

– Dette er andre gangen jeg er på Røros. Som den første gangen når jeg var her med jobben så er det for lite tid. Det er så mye å se her, og jeg er fra verdensarvkommunen Notodden, og alle reiser til Røros for å lære hvordan vi skal forvalte verdensarven godt. Jeg skjønner at jeg må tilbake å lære mer om akkurat det, sier hun.

+ Besøk fra Stortinget: Vil ha mer penger til Kulturminnefondet

Stortingsrepresentantene Åslaug Sem-Jacobsen og Heidi Greni fra Senterpartiet besøkte i dag Kulturminnefondets nye lokaler på Røros.

– Takk for fine presentasjoner, det er fint for oss å se jobben dere gjør her oppe. Jeg har fått ansvaret for kulturminnepolitikken til Senterpartiet nasjonalt, og for Senterpartiet betyr jo Kulturminnefondet veldig mye. Vi har jo sett at det fungerer veldig bra, vi får satt i stand viktige bygg, fartøyer og andre kulturanlegg, men ikke nok. Så lenge jeg har vært engasjert i det her så har vi vært opptatt av å bevilge mye mer penger til Kulturminnefondet, sa Sem-Jacobsen til leder Simen Bjørgen og de andre fra Kulturminnefondet.

Leder for Kulturminnefondet Simen Bjørgen sa at de kan tredoble aktiviteten uten å øke ressursene til bemanning i administrasjonen.

– I dag så har vi midler til å dekke cirka en tredel av etterspørselen i forhold til de søknadene som vi får. Arbeidet med å behandle en søknad som vi får er det er like stort uansett om søknaden får tilsagn eller avslag. Vi kunne lett håndtert en ramme på 400 millioner og fordelt den til prosjekter i hele landet som ville skapt arbeidsplasser og satt i gang aktivitet i denne koroantiden uten at vi ville hatt behov for å ansette flere i administrasjonen her. Da hadde vi også som en bonus berget enda fler kulturminner, sa han til stortingsrepresentantene.

Enorm aktivitetsskaping

Heidi Greni som er den stortingsrepresentanten med nærmest geografisk tilhøriget til Røros sa at Kulturminnefondet skaper mye aktivitet for pengene som blir tildelt.

– Selv om jeg følger med det som skjer rundt Kulturminnefondet i lokalmedia, så er det jo veldig interessant å høre det direkte fra dere. Det er slik som jeg har innbilt meg at det er ikke noen som skaper så mye aktivitet for pengene som blir tildelt. Aktivitetsskapingen er jo enorm for hver krone. Jeg tror ikke det er mange av de kronene vi bevilger i statsbudsjettet som klarer å skape så mye aktivitet for hver krone og ringvirkninger for lokalsamfunnene rundt omkring, sa hun.

Hun fremhevet også Kulturminnefondet som et godt eksempel på at man kan flytte ut statlige arbeidsplasser til distriktene.

– Så har dere bevist det vi har hevdet hele tiden at det ikke er noe problem å flytte ut statlige arbeidsplasser fordi kompetansen den flytter etter. Så den myten har dere i Kulturminnefondet absolutt tilbakevist, sa hun.

+ Beklager behandling av pårørende

I et svar til pårørende som har klaget på kommunen beklager tidligere kommunalsjef Mona Landsverk måten de er møtt på.

– På vegne av Røros kommune beklager jeg måten du er blitt møtt på. Vi skal internt gå gjennom saken, slik at vi sikrer at dette ikke skjer igjen, sier Landsverk i svaret til de pårørende.

Klagen ble sendt i en e-post til kommunen 19. februar og svaret fra Landsverk ble sendt to dager senere. Vi fant dokumentet gjennom tjenesten einnsyn som er en tjeneste der man finner du postjournaler fra statlige, kommunale og fylkeskommunale organ.

I klagen på kommunen sier de pårørende at de opplever at kommunen har avvist å informere de nærmeste pårørende til pasienten direkte om pasientens helsetilstand, behandlingsutsikter og kommunens tilbud om helsehjelp og ble henvist til at all slik dialog skal skje via verge.

Røros kommune har dermed brutt informasjonsplikten til nærmeste pårørende, og det innrømmer, og beklager de i svaret fra Landsverk.

Denne saken er meldt til Fylkesmannen i Trøndelag i en klage fra de pårørende. Vi har sendt spørsmål til Fylkesmannen om denne klagen er ferdigbehandlet hos dem, men har foreløpig ikke mottatt svar.

Forventet prisøkning på mat og alkoholfrie drikkevarer

Pressemelding fra Virke

Tall fra SSB viser at prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer steg med 3,3 prosent fra juni til juli 2020. De siste fem årene har matvareprisene i snitt gått opp med 3,1 prosent i juli.

− Prisøkningen i juli var som forventet, og ligger på et nivå som er helt vanlig på denne tiden av året, sier Ingvill Størksen, direktør for Virke dagligvare.

Matprisene justerer seg etter et fast mønster. Prisene går ned i typiske tilbudsperioder som jul, påske og skolestart, og justerer seg opp i andre perioder av året.

− Prisene fra leverandørene justeres vanligvis opp i juli. Derfor er juli en måned hvor matprisene vanligvis stiger, fortsetter Størksen.

Tallene fra SSB viser at prisene på mat og alkoholfri drikke har gått opp med 2,2 prosent de siste 12 månedene. Samtidig bidrar strømprisene til å holde konsumprisveksten generelt lav. Når konsumprisindeksen justeres for strømpriser og avgiftsendringer, har prisene for varer og tjenester økt med 3,5 prosent de siste 12 månedene.

− Sterk konkurranse bidrar fortsatt til å holde prisene på mat og drikke nede, avslutter Størksen.

Flere vurderer å bytte bransje. Hvordan har koronakrisen endret arbeidslivet?

Pressemelding fra Finn.no

I mars ble store deler av norsk arbeidsliv flyttet fra kontorer og jobbfellesskap til hjemmekontor med digitale løsninger. Mange ble permittert, og fire måneder senere kan vi se effekten av dette i norsk arbeidsliv i en undersøkelse gjort av Schibsted i samarbeid med Norstat.

Hvordan er aktiviteten på FINN jobb?

Generelt sier 1 av 10 i undersøkelsen at de har vurdert å skifte bransje som en følge av koronakrisen. Dette er mest aktuelt for arbeidstakere i reiselivsbransjen og kulturbransjen, som har blitt svært hardt økonomisk rammet. Her sier over halvparten at de har vurdert å skifte bransje.

– Det er høy aktivitet på FINN jobb for øyeblikket med 14 prosent fleresøk i juli i år, målt mot samme tid i fjor. Dette understøttes av jobbundersøkelsen, der over halvparten av respondentene aktivt søker jobb eller holder seg orientert på jobbmarkedet. Resultatene speiler situasjonen i arbeidsmarkedet, der en vesentlig større andel av arbeidsstyrken er uten jobb. I tillegg føler ansatte i disse utsatte bransjer seg usikre på fremtiden, forteller jobbanalytiker i FINN jobb, Christopher Ringvold.

Status på arbeidsmarkedet

– Den største nedgangen i antall ledige stillinger var i bransjekategoriene reise og turisme, transport og logistikk og varehandel. Dette er typiske yrker der det er umulig å tilrettelegge for hjemmekontor og bransjer der store inntekter gikk tapt, sier Ringvold.

Ifølge tall fra NAV var det 10,7 prosent arbeidsledighet i mars, men ferske tall viser at vi er tilbake på et lavere nivå der 4,9 prosent av arbeidsstyrken er uten jobb. Til sammenligning var arbeidsledigheten 3,8 prosent rett før koronakrisen, så det går riktig vei på nåværende tidspunkt. 

Hjemmekontor har blitt en viktig faktor

Under koronakrisen har ordet “hjemmekontor” vært aktuelt som aldri før. Jobbundersøkelsen viser at nesten halvparten av yrkesaktive legger stor vekt på muligheten for hjemmekontor. FINN sine tall forteller at det var en økning på hele 53 prosent på søkeordet “hjemmekontor” i perioden mars til juli i år sammenlignet med den samme perioden i fjor. Selv om mange er positive til hjemmekontor og digital samhandling, er likevel et godt arbeidsmiljø og jobbsikkerhet fortsatt det aller viktigste for de fleste arbeidstakere. For yrkesgrupper innen offentlig forvaltning, ingeniører, IT og administrasjon legges det, naturlig nok, ekstra stor vekt på mulighet for fleksibilitet og hjemmekontor.

– Hjemmekontor vil være en naturlig del av folks arbeidshverdag fremover, og vi ser at kandidatene forventer at arbeidsgiver tilrettelegger for dette. Samtidig vet vi at noen av de viktigste faktorene for kandidater på jakt etter ny jobb er godt arbeidsmiljø og god bedriftskultur. Det å finne den riktige balansen mellom hjemmekontor og fysisk kontor blir en spennende nøtt å knekke for arbeidsgivere fremover, forteller Ringvold.

Om undersøkelsen: 

Undersøkelsen er utført av Schibsted i samarbeid med Norstat mellom 1. og 12. juli blant et landsrepresentativt utvalg av den yrkesaktive befolkningen. 

Reiseforsikring: Gjør endringer i forsikringen for å tilpasse seg koronasituasjonen

Pressemelding fra If

Når ulike land nå går fra å være grønne til røde på veldig kort tid, skaper det usikkerhet for de reisende. Europeiske og If har hele veien justert dekningen i tråd med myndighetenes anbefalinger. Nå endres vilkårene slik at de reisende ikke trenger å ta avgjørelsen om fremtidige reiser for tidlig i en uavklart situasjon.

På torsdag har regjeringen på en pressekonferanse offentliggjort at det nå er nye land og områder som får endret status i FHI sitt kart.

Fra og med ved midnatt natt til lørdag frarådes det reiser til Frankrike, Monaco, Sveits og Tsjekkia, og i tillegg til regionene Skåne og Kronoberg i Sverige. Dalarna, Södermanland, Uppsala og Västerbotten går fra å være røde til å bli grønne.

– Hver gang det blir en endring i dette kartet, eller myndighetene kommer med nye anbefalinger, får vi stor pågang med spørsmål fra kundene våre, sier Andreas Bibow Handeland, kommunikasjonsrådgiver i Europeiske Reiseforsikring og If.

– Folk lurer på hva de skal gjøre i forhold til bestilte reiser, hvorvidt det er trygt å planlegge reiser slik situasjonen er nå, samt hvordan de som allerede er på reise skal forholde seg til situasjonen, sier han.

Endret avbestillingsdekning gir kundene trygghet

Slik situasjonen er nå kan et land endre farge både i perioden mellom bestilling og avreise, og ikke minst underveis på ferieturen.

Men dersom man følger myndighetenes råd og gjør ting «etter boka», skal kundene føle seg trygge på at forsikringen vil dekke eventuelle tap.

– Dersom en reise er bestilt, samt helt eller delvis betalt så lenge et land eller område er grønt, dekker vi avbestilling dersom landet/området er rødt når det er 14 dager eller mindre til avreise. Men det er viktig at man først tar kontakt med fly- eller reiseselskap, slik at vi vet hva kunden eventuelt sitter igjen med av utgifter, sier Handeland.

– Med denne dekningen, som gjelder både pakkereiser og reiser i egen regi, kan kundene se an situasjonen tettere opptil avreise. Det gir mer ro og forutsigbarhet i forhold til hvordan verden ser ut for øyeblikket, sier Andreas Bibow Handeland.

– Kjenner til risikoen

Europeiske Reiseforsikring, som er reisedelen av If, får mange spørsmål knyttet til karantene og isolasjon.

– Mange lurer på hva som skjer dersom de blir pålagt karantene eller isolasjon i et land som ble rødt etter avreise. I disse tilfellene dekker vi merutgifter til opphold og forsinket hjemreise som kunden måtte sitte igjen med selv, fordi de har reist i god tro på grønt lys, sier han.

Men karantene ved hjemkomst til Norge er noe man ikke får dekket.

– Den ti dager lange karantenen man må i når man kommer hjem fra et rødt land dekkes ikke av reiseforsikringen. Denne risikoen kjenner man til når man reiser slik situasjonen er nå og dette inntreffer etter reisens slutt. Forsikringen dekker heller ikke tapte ferie- eller arbeidsdager som følge av denne karantenen, sier Handeland.

+ Alvorlig skadd etter kollisjon med husvegg

En lett motorsykkel kolliderte i natt med en husvegg i Dalsveien og passasjeren ble alvorlig skadd og sendt til St. Olav hospital.

– Vi fikk melding om ulykken klokken 01:50 i natt, Innringeren hadde våknet av et høyt smell og varslet AMK. En lett motorsykkel med to personer hadde kjørt inn i husveggen og begge ble skadd. Passasjeren alvorlig skadd og føreren lettere skadet. Vi mistenker at de hadde holdt for høy fart over en fartshump og fått et hopp inn i husveggen. Vi mistenker også promillekjøring og tok blodprøver for å sikre bevis. De to personene på motorsykkelen skal være tenåringsgutter, sier operasjonsleder Astrid Metlie til Rørosnytt.

+ Travel sommer for vaflistene

Pensjonistforbundet på Røros har også denne sommeren solgt vafler til turister og rørosinger fra bua si ved Frivillighetssentralen.

Vi tok en prat med Anny Aspås, John Emil Nielsen og Jostein Løkken om hvordan sommeren har vært. I tilegg stod Liv Olaug Finstad og Maggi Ødegård Løkken i bua og solgte vafler.

– Det har gått bra til oss, vi har fått god hjelp av isvogna til Trygstad fordi ungene går dit og kjøper is mens foreldrene kjøper vafler her, sier leder i Pensjonistforbundet Røros John Emil Nielsen.

Anny Aspås lager den gode pjalten som også selges i Vaffelbua.- Jeg har produsert over 600 pjalt hittil i sommer og mer skal det bli, sier hun.

Vaffelbua skal i utgangspunktet være åpen ut neste uke, men det kan hende det blir noen dager ekstra.

– Det har vært ei litt slakk ei uke siden vi hadde så dårlig vær så det kan hende vi holder på en uke ekstra, sier Nielsen.