I følge VG skal det være påvist smitte hos en person til i Os kommune, slik at antall smittede der nå er to. Rørosnytt har sjekket dette nærmere, og dette ser ut til å vær en feilaktig opplysning fra VG. Hverken kommuneledelsen eller kommunelegen har fått informasjon om ytterligere smitte. Det er dit svaret på alle tester som er tatt går.
Som Rørosnytt skrev i går har en eldre person testet positivt for covid-19 i Os kommune. Vedkommende er innlagt ved Sykehuset Innlandet HF Tynset. Denne personen har etter det Rørosnytt kjenner til, trolig blitt smittet i sitt hjem. ‘
– Vedkommende som har testet positivt har hatt liten kontakt med andre, slik at det er liten grunn til å tro at smitten har spredt seg. Det gjennomføres smittesporing, smitteverntiltak i kommunen er iverksatt, og som en følge er tre helsepersonell satt i karantene, skrev Os kommune på sine sider i går.
Oppdatering: Litt etter klokka 17.00 i dag torsdag (9. april) korrigerte VG sine tall, og nå står også VG med en smittet i Os.
Husfliden Røros i Bergmannsgata ble etablert på 1930-tallet av Iver Tønseth. I 2003 kjøpte Rørosdraktstuggu og Husfliden Gjøvik Husfliden Røros. Tønseth la da ned, og Draktstuggu flyttet dit. Etter det har butikken og Rørosdraktstuggu blitt driftet i lag. De tidligere driverne laget også drakter, Bergstadbunaden og Grafferbunad. Dagens drivere har Rørosdrakta og Haltdalsdrakta.
Rørosdrakta
Det sys mye hos Husfliden Røros. De er 2,5 årsverk som sitter å syr. Alle sammen er faglært. Det er stor etterspørsel etter drakter hele året. Det har blitt større etterspørsel etter kardrakter de siste åra, så det er litt ventetid.
Rørosdraktstuggu har kopiert gamle draktplagg, som er fra 1830-tallet og utover. Drakta har vært i bruk nesten hele tiden. På slutten av 1800 kom kjolemoten inn med trøyer og stakker i samme stoff.
Foto: Tove Østby
– Men vi kan se bilder av eldre damer som brukte Rørosdrakthuva og hukkuband sammen med mer moderne kjoler. Dette var utover på 1900-tallet, sier May Dagmar Svendsen ved Rørosdraktstuggu.
Mange draktplagg på Røros er blitt tatt godt vare på, og mye er blitt registrert. Klærne ble oppbevart på stabbur og klesloft, og er godt bevart.
– Derfor har vi muligheten til å kopiere stakkstoff for eksempel. Jentene var flinke til å veve og sette sammen farger i det rutete stakkstoffet, så det er en stor variasjon å velge i. Skal dette kopieres må vi ha tillatelse fra eier, sier May Dagmar.
Drakten ble brukt til oppvisning ut over på 1900-tallet. Det ble begynt å sy opp igjen 60- og 70-tallet.
Fordi det finnes så mye gamle drakter fra 1800-tallet. Kan det bli så mye fargeforskjeller, for det brukte de før. Da kan de velge de fargene de liker og kler best. Den trøya som blir brukt til unge jenter og konfirmanter, er egentlig ei trøye som var moderne på 1700-tallet. Det er ikke bevart så mye klær fra 1700-tallet. Det er nok omsydd og slitt ut. Så ble det brukt kofte eller ei kort trøye, som brukes til Haltdalsdrakten i dag. Etter det kom spenselet, som brukes til voksne damer i dag.
På luene kan man se forskjell på jente eller gift dame. Jentene har flerfargede luer og hukkuband, mens gifte damer har svart lue og hukkuband. Hos karene er det også forskjell på lua. Unge gutter har helt rød lue, mens gifte karer har mørk lue med rød kant.
Rørosdraktstuggu ble startet i 1985, og interessen for drakten har holdt seg hele veien. I tillegg til å lage Rørosdrakta og Haltdalsdrakta til konfirmanter og andre, syr Draktstuggu om mange bunader.
– Vi leier også ut en en brurdrakt til dame, og frakk og hatt til herre. Så har vi sydd en dåpsdrakt med forbilde i gamle, som vi leier ut, sier Svendsen.
Garn
I husflidsbutikken er det mye garn. I løpet av et år selges det mye garn til rørosinger og hyttefolk. Om sommeren er butikken er suvenirbutikk.
Det er mange forskjellige garn. Noen kjendiser lager sitt eget mønster og kommer med et eget garn. Det er umulig for butikken å ha alt innen garn, men Husfliden Røros prøver som best de kan å skaffe garnet som kundene ønsker. Om de ikke har det garnet som kunden etterspør, så klarer de å finne samme garn i butikken med samme strikkefastheten og samme farger. Garn går i bølger. Nå er man inne i en bølge der «alle» skal ha ren ull.
– Når du har fått vasket opp det produktet du har strikket deg i ull, så greier du å ha det på. Selvsagt har man noe under men, de aller fleste klarer det. Noen klør bare de hører ull, slik vil det alltid være, sier Brit Elin Svenning, som er daglig leder ved Husfliden Røros.
Det mest populære strikkeplagget er genser. Det strikkes også mye votter og sokker. Nybegynnerne starter ofte med votter, som ofte skal toves. Vottene strikkes med store pinner, toves og blir tykke og fine.
Reinen
Reinen utenfor Husfliden i Bergmannsgata er på mange foto fra Røros. Den har vært med siden starten i 1930. Det er ikke den samme reinen som har stått der alltid. Den femte reinen er nå blitt utslitt. Reinen er innendørs om vinteren, men reinen de har nå, er blitt veldig hårløs. Alle tar på den. I fjor sommer ble det lagt reinskinn på den. Dersom de skal ha rein i sommer må de få tak i en ny. Det er mange som har minner knyttet til reinen. Mange kommer innom og husker at de hadde vært ved reinen som små.
– Nå er det på tide å skifte den ut, men det er et økonomisk spørsmål. Er det en rik onkel der ute?, spør Britt Elin.
I butikken er det tradisjonelle ting som smijern, trevarer, ullsåle, åkler, gyngestol og løpere. På huset blir det sydd skinnfellputer og vevd åkler. I andre etasjen er det vevstol. De syr for privatpersoner og bedrifter. Butikken prøver å finne nye ting, men det er vanskelig, det er ikke igjen så mange håndverkere. Husfliden oppfordrer stadig vekk folk til å komme og levere inn ting også, for butikken selger gjerne ting som er laget på Røros. Det etterspørres ting som er laget på Røros. Det er 3,5 årsverk som jobber hos Husfliden Røros i tillegg til ekstrahjelper.
I lang tid har elektrifisering av Rørosbanen vært en viktig sak for Røros AUF. Miljø og klima er en viktig del av dagens politiske agenda, på grunn av den høyst aktuelle klimakrisen vi står ovenfor. I dag kjører det to typer togsett på Rørosbanen. Type 92 som ble satt i trafikk i årene 1984/85, og Type 93 som ble satt inn i årene 2000/01. Disse skal etter planen bli byttet ut med de nye togsettene som kommer i 2021. I juni tar datterselskapet av det svenske selskapet SJ, SJ Norge over Rørosbanen, samt andre togbaner i Trøndelag. Opsjonen med SJ gir Rørosbanen ekstra avganger, som gir en to-timers frekvens hele driftsdøgnet i ukedagene, noe som er fantastisk for vårt kollektivtilbud. Hvis man derimot ser dette gjennom et klimaperspektiv, ser vi en økning i mengden klimautslipp. Når de nye togsettene kommer, vil de drives av en form for diesel på Rørosbanen, enten vanlig diesel eller etterhvert biodiesel. Økte avganger gir økt utslipp dersom man bruker fossilt brennstoff, og det er det motsatte av hva vi vil!
I den gjeldende nasjonale transportplanen står det ingenting om elektrifisering av Rørosbanen, men elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. Fra Støren og opp til Trondheim bygges det kontaktledninger. I godspakken på jernbane, er det planlagt elektrifisering av strekningen Hamar – Elverum – Kongsvinger. Derfor vil togbaner rundt Rørosbanen etter transportplanen være elektrifisert. Dette er svært ineffektivt, siden da kan ikke omkjøringer for Dovrebanen eller motsatt bli gjort uten å måtte skifte togsett.
Det største argumentet for elektrifisering er selvsagt utslipp. Rørosbanen slipper ut over 6 000 tonn karbondioksid årlig, og dette er for mye. I en utredning av Jernbaneverket i 2015 viser de at de mest aktuelle konseptene for innfasing i 2021 er batteri og biodiesel, men de viser også at batteri og strøm via kontaktledning er mye billigere enn biodiesel. Langsiktig vil også batteri og spesielt kontaktledning være best. Men en hel-elektrisk løsning har en høy prislapp. Flere kilder regner med en pris på mellom 3 til 5 milliarder kroner. Det er også litt dyrere å ha kontaktledninger enn å ha batteritog, men vi i Røros AUF tenker langsiktig, og best mulig for privatpersoner og næringer.
Vi mener derfor at en helelektrisk togbane er det beste valget vi har for en langsiktig lønnsomt og effektiv transportmåte. Regionale- og andre bedrifter og som skal transportere varer sørover, vil få god nytte av en effektiv og miljøvennlig elektrisk togbane. Når vi effektiviserer banen vår, vil man gi en god grodbunn for nye arbeidsplasser og industri. Dette vil indirekte finansiere banen, og gi en enorm vekst i regionen. Når alle baner rundt Rørosbanen blir elektriske, er det bare for dårlig om ikke også vår bane følger trenden.
Os kommune har fått påvist koronasmitte hos en av sine innbyggere. På bakgrunn av dette har kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad gått ut med en sterk oppfordring til alle i helsesektoren om at det skal brukes smittevernutstyr ved minste mistanke om Covid-19.
Runa Finborud.
Foto: Tove Østby
Dette betyr at det nå er påvist smitte i fire av de fem kommunene som grenser til Røros. Fra før er det påvist en smittet i Holtålen og en i Engerdal. Antallet smittede i Härjedalen er ikke kjent, men set fortsatt ikke er påvist smitte i Tydal. Til tross for at det nå er påvist smitte i Os, ligger Røros fortsatt i et område med svært lite påvist smitte.
– Som en følge av dette er to sykepleiere i karantene, og det er satt i verk smitteverntiltak i kommunen. Vi følger situasjonen nøye, sier ordfører Runa Finborud til Rørosnytt.
Oppdatering
Dette skrev Os kommune på sin hjemmeside like før klokken 19.00: En eldre person har testet positivt for covid-19 i Os kommune. Vedkommende er innlagt ved Sykehuset Innlandet HF Tynset og i god form pr. nå. Det gjennomføres smittesporing, smitteverntiltak i kommunen er iverksatt, og som en følge er tre stk. helsepersonell satt i karantene. Vedkommende som har testet positivt har hatt liten kontakt med andre, slik at det er liten grunn til å tro at smitten har spredt seg.
Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad melder at det heller ikke i dag er kommet positive koronatester på Røros. Det betyr at Røros sammen med seks av de nærmeste nabokommunene, er blant de få kommunene det ikke er påvist smitte i.
Nabokommunene Holtålen, Engerdal og Alvdal står fortsatt med et smittetilfelle hver. Ellers i landet, er de i følge VG så langt i dag registrert 82 nye smittede, og det er påvist koronavirus hos 6.000 mennesker i Norge.
Selv om smittespredningen nå er mindre, er det også i dag 10 som er døde etter å ha blitt smittet av koronavirus. Det betyr at i Norge har koronaepidemien krevd 99 liv.
Når barnehagene og SFO gradvis åpner igjen, blir det foreldrebetaling som vanlig. Foreldre skal betale fra den dagen de igjen får tilbud om plass. Barn som allerede er i barnehagen eller SFO, skal betale fra 14. april.
– Når vi nå beveger oss mot en gjenåpning av tilbudene, er det rimelig at også foreldrebetalingen gjeninnføres, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.
Det er en målsetning at alle barnehager og SFO-er skal være gjenåpnet innen 27. april. Så langt det er forsvarlig ønsker vi at barnehagene og SFO skal drive som normalt.
Foreldrene som får tilbud om plass, skal derfor betale det samme som de gjorde før stengingen.
Det vil være en del foreldre som har fall i inntekt som følge av for eksempel permitteringer. Disse kan søke om inntektsmoderasjon i foreldrebetalingen i barnehage og SFO på ordinær måte.
Barn og elever som ikke har tilbud om plass, vil som før ikke betale for plassen.
Ordinær foreldrebetaling for barn og elever som mottar et tilbud, vil gjøre det administrative arbeidet for kommunene og barnehagene enklere og mindre tidkrevende.
– Kommunene bør få bruke tiden sin på å tilpasse seg smittereglene og den nye situasjonen, istedenfor på administrativt arbeid knyttet til foreldrebetalingen, sier Melby.
I forbindelse med nye utfordringer knyttet til korona-krisen, er Røros lensmannskontor styrket med seks nye stillinger. De seks nye er dedikert til grensekontroll, og skal være stasjonert på Vauldalen.
Dermed er det til sammen 14 operative politifolk, to sivilt ansatte og to studenter tilknyttet Røros Lensmannskontor. Hvor lenge de ekstra politifokene skal tjenestegjøre på Røros er ikke avklart. Så langt er det lagt planer for de neste 14 dagene.
Grensekontrollen er mannskapskrevende, og de nye politifolkene kommer godt med. Vi har nok ressurser slik det ser ut nå, sier avsnittsleder Øyvind Unsgård til Rørosnytt.
Pandemien har ført til at mange selvstendig næringsdrivende og frilansere har mistet inntekten. I påvente av utbetaling av kompensasjon, kan du ha krav på økonomisk sosialhjelp.Publisert 08.04.2020
Pandemien har ført til at mange selvstendig næringsdrivende og frilansere har mistet inntekten. Partiene på Stortinget er enige om en ordning som skal kompensere disse to gruppene. Forslaget er fulgt opp fra Regjeringen i Prop. 73 S (2019–2020). Det jobbes med å utforme detaljerte regler og forskrift for ordningen.
Både selvstendig næringsdrivende og frilansere skal få kompensasjon fra og med dag 17 etter at inntektsbortfallet inntraff. For begge grupper skal ordningen gjelde fra 16. mars 2020. Planen er at kompensasjonen skal utbetales på etterskudd måned for måned. Første utbetaling kan trolig først skje i starten av mai, etter søknad fra den enkelte og saksbehandling hos NAV. Du kan lese mer om ordningen på nav.no.
Økonomisk sosialhjelp i påvente av utbetaling
Personer som ikke har penger til å betale sine nødvendige levekostnader, kan ha rett til økonomisk sosialhjelp. Dette kan gjelde flere i gruppen selvstendig næringsdrivende og frilansere i påvente av at kompensasjonsordningen kommer på plass og kompensasjon kan utbetales.
Økonomisk stønad er samfunnets «siste sikkerhetsnett». Det innebærer at du må ha prøvd alle andre muligheter til å forsørge deg selv før du har rett til slik stønad, enten gjennom arbeid, bruk av egne midler eller økonomiske rettigheter du har.
Dersom du er i en slik situasjon, kan du søke om økonomisk stønad hos ditt lokale NAV-kontor. Stønad gis som hovedregel som bidrag, men kan unntaksvis gis som lån. Informasjon om hvordan du går frem for å søke, ligger på nav.no. De fleste kommuner har også informasjon om dette på sine hjemmesider.
Økonomisk rådgivning
Hvis du ser at økonomien din blir eller har blitt vanskelig, kan du også søke om økonomisk rådgivning fra ditt lokale NAV-kontor. Rådgivningen kan omfatte alt fra enkel veiledning om budsjett og hverdagsøkonomi til håndtering av gjeld og kreditorer.
Du kan i tillegg kontakte NAV Gjeldsrådgivning på telefon 55 55 33 39 eller på chat. Se denne siden på nav.no for mer informasjon om hva NAV Gjeldsrådgivning kan hjelpe deg med.
I kveld får alle amerikanere mulighet til å se et sammendrat fra årets Femundløp på CBS Sports. I ei ellers sportsfri koronatid, viser den nasjonale TV-kanalen høydepunkter fra sportens verden. Femundløpet vises i en serie der de fire løpene i QPAWS-serien vises.
De fire løpene vises i kveld og i morgen. Femundløpet sendes i morgen torsdag 8. april kl 22:00. Det at løpet sendes på CBS kan ha stor verdi foran neste års Femundløp, om verden da er normalisert nok til at det blir løp. Dette er en stor oppmuntring til Jon Anders Kokkvoll og de andre i Femundløpet. Det vil også kunne ha stor betydning for de enkelte hundekjørerne.
Politiet på Røros starter etterforskning etter en hyttebrann på Pinsti i dag. Alle branner skal etterforskes, for å kartlegge årsak. Vitner vil bli avhørt, og det vil bli foretatt en åstedsundersøkelse. Politiet er interessert i å komme i kontakt med flere vitner til brannen.
Hytta er totalskadd, og det vil trolig bli vanskelig å avgjøre hvor brannen startet, og hva som er årsaken gjennom en besiktigelse på brannstedet. Etter det Rørosnytt kjenner til, skal brannen ha blitt fanget opp på et kamera, som eieren så på hjemmefra. Det er ikke kjent om kameraet fanget opp hvordan brannen startet, eller om det kameraet fanget opp, er lagret.
– Vi hadde ikke ressurser til å sende noen patrulje til brannstedet i går. Dette henger sammen med hviletid etter vakttjeneste på grensa, og at mye politiressurser ble brukt i Trondheim etter funn av ei død kvinne i fjæra. Rapportene vi fikk fra brannvesenet, tilsa at nytteverdien av å rykke ut til brannen ikke ville vært stor, sier avsnittsleder Øyvind Unsgård til Rørosnytt.
