+ Heftig siste vinterdag

De som har oppdraget med å holde veiene åpne i dag, har mye å ta tak i. Det sier seg selv at det ikke er mulig å holde alle veiene åpne hele tiden nå. FV 705 mellom Brekken og Stuggudal har vært stengt i 20 timer nå. Det er kraftige vinkast, og snøen laver ned. Det beste i dag er nok å holde seg innendørs. Mange lyspunkter er det imidlertid også, som du kan lese om nederst i saken.

Vinden får det til å se ut som det kommer mer snø enn det faktisk gjør. På brannstasjonen har det kommet 57 mm i natt. I løpet av gårsdagen kom det 36 mm. Det betyr at vi først nå er på vei mot 10 cm nysnø. Disse centimeterne ville ikke sett så voldsomt ut om snøen hadde lagt seg jevnt fordelt utover.

I følge Yr er det enda ei stund til snøværet gir seg helt, men det skal snart dabbe av betraktelig. I morgen ettermiddag skal temperaturen krype over 0, og snøværet går en liten periode over i regn, før det i noen timer blir oppholdsvær. På fredag kommer det store værskiftet, og neste helg blir det lange perioder med sol fra blå himmel.

En trøst kan være at det er lite luftforurensning på Røros nå. En annen trøst kan være at det ikke er noen pollenspredning. Det er myggfritt og knottfritt. I morgen kommer dagen som offisielt regnes som den første sommerdagen. I dag er det nemlig dagen før primstaver med et halvår på hver side snus. Vinteren klorer seg fast på spektakulært vis, men den har nok ikke lenge igjen.

Arbeiderklassen i stormen

Leserinnlegg av Ivar Østby

Verdiskapning er den absolutte drivende kraften bak ethvert økonomisk system. I en logisk verden, så ville mesteparten av verdiene skapt ligge hos de som har som sitt eksplisitte arbeide å skape verdier. 

Slik er det dessverre ikke. 

For, selv om det overveldende flertallet av oss mennesker er ansatt i verdiskapning, er det ikke slik at verdiene i samfunnet ligger hos oss. Ulikheten i verden er så vanvittig skjev at ved utgangen av 2019, så eide de 26 rikeste menneskene mer land og verdier enn den fattigste halvparten av menneskeheten. 

Det er kanskje ingen overraskelse, men ingen av de 26 rikeste som eier halvparten av verdens verdier og land, er verdiskapere. De er ikke vaskere, sykepleiere, butikkansatte eller bønder. De er ikke byggeplassarbeidere, og de er definitivt ikke gründere; de er aksjespekulanter og arvinger, som kun har som eneste funksjon å suge profitt fra de som faktisk skaper verdiene deres. 

For, klasseskillene har beveget seg enormt siden arbeiderbevegelsen tok sine første steg; det er ikke lenger den ene fabrikkeieren, direktøren, eller den ene kjøpmannen som legger beslag på de store verdiene. I veldig stor grad er disse stillingene nå verdiskapere på lik linje med arbeiderne de administrerer, i motsetning til eierne av de store kjedene. 

I dag står vi nemlig overfor en situasjon hvor samfunnskritiske arbeidere i alle sektorer og på alle arbeidsplasser utfyller en plikt som samfunnet er helt avhengig av. Fra sykepleierne til butikkansatte og bussjåfører, så står de som første, andre og tredje frontlinje i kampen mot koronaviruset; samtidig som milliardærene i verden ikke løfter en finger før de selv er økonomisk truede av situasjonen. 

Det er så utrolig viktig at vi ikke glemmer hvem det er som holder hjulene i gang når velstanden og tryggheten vår blir utfordret. For, mens milliardærer tar ut utbytte og krever innleie fra arbeidsløse og arbeidende sjeler, så jobber de samme arbeiderne dag ut og dag inn for å sikre et stabilt og trygt samfunn. 

Når, og ikke hvis, men når vi en dag rir ut stormen som er coronaviruset, så kommer de som gjorde mest til å stå med de største tapene. De som var eksponert for viruset, og de som mistet arbeidsplassen sin fordi de måtte gå i karantene, kommer til å sitte igjen med prislappen. 

Det er totalt uakseptabelt; det kan ikke være slik at de absolutt rikeste i samfunnet skal fortsette å håve inn enorme rikdommer mens studenter, arbeidsløse og sykepleiere står igjen med prislappen. Vi, oss arbeidere, skal ikke finansiere milliardærenes nye luksusbåter mens arbeidsmarkedet står i brann.

Ivar Østby Skole-og arbeidsansvarlig Trøndelag AUF

+ Russepresident i koronakrisen

Sigve Morken Lange (18) er elevrådsleder og russepresident på Røros Videregående skole. Han er en veldig aktiv gutt som ikke liker å sitte i ro, og blir fort rastløs. Hans store interesse er fotball. Sigve er Russepresidenten for russen som ikke får samles.

Revy

Det startet veldig bra, I januar ble Russerevyen gjennomført på Storstuggu. Revyen fikk mye skryt fra både media og publikum.

– Vi følte at vi opplevde mestringsfølelse selv, og at samholdet i russen 2020 ble mye større etter revyen, sier Sigve Morken Lange.

Elevrådsleder

Sigve er leder for elevrådet ved Røros Videregående skole. Elevrådet er skolen sin stemme på elevnivå, og i det siste har møtene foregått på nett. Elevrådet på Røros tok til orde for å stenge skolen før Fylkeskommunen kom til samme konklusjon. De prøver å gjøre noe med det som elevene ønsker skal forbedres, og har jevnlige møter med ledelsen om det. Elevrådet er veldig opptatt av elevdemokrati.

Sigve synes det er kjempefint å være elevrådsleder ved Røros Videregående skole. Han liker å ha ansvar, og det er mange engasjerte elever ved skolen. Men på grunn av at skolen er nyoppusset kan det være vanskelig å få gjennomslag for saker som koster penger.

Politiker

Dersom det hadde vært økonomi til det er gratis skolemat et stort ønske fra elevene. Et gratis skolemåltid hver dag. Det er en sak som Sigve går for på to arenaer. Han er også medlem i Røros og Holtålen AUF.

Interessen for politikk fikk Sigve etter at han fylte 18 år. Da kunne han stemme, og fulgte mye mer med på valgkampen i kommunen. Det ble plutselig mye mer interessant når stemmen hans telte. Han fulgte med litt tidligere også.

En annen sak som Sigve er opptatt av er nærskoleprinsippet.

– Dersom det blir fjernet kan det få fatale konsekvenser for skolen her, og det er beklagelig når vi har fått ei så fin og ny skole, sier han.

Fremtiden

Sigve har fremtidsplanene klare. Til høsten skal han i militæret, i Garden. Etterhvert er planen at han ska utdanne seg til sykepleier.

– Jeg elsker å jobbe med mennesker, det er en meningsfylt jobb. Du blir aldri utlært. Alle dager er ulik ser jeg for meg, sier Sigve. Han har vikarjobb i hjemmetjenesten i Ålen, så han vet at det er ganske variert, og at man bidrar veldig til samfunnet og fellesskapet.

Fotball

Sigve sin store interesse er fotball, en interesse som han har hatt hele livet.

– Det er min livs hobby. Det beste jeg gjør er å spille fotball. Både fordi det er en lagsport, og en individuell sport på en måte. Det handler om å spille bra selv, men at det er en lagsport, er det beste med det. At man opplever å vinne med andre, og spille bra med andre. I tillegg har man den sosiale biten utenfor fotballbanen. I Ålen har vi vært veldig flinke til å arrangere sosiale arrangement, og bli bedre kjent utenfor banen. Det føler jeg bidrar til et bedre spill på banen, sier Sigve.

Sigve spiller på A-laget senior i Ålen. Han begynner å bli erfaren på A-laget, siden dette blir hans femte sesong. Sigve debuterte på seniorlaget da han var 14 år gammel.

– Det var tøft i starten å møte voksne karer, men nå har man begynt å venne seg til det. Det har blitt bedre på de fire årene, sier Sigve. Ålen stiller med to lag i sjette divisjon. Sigve har ambisjon om å spille fotball på høyere nivå etterhvert.

– Dersom jeg kommer inn på NTNU i Trondheim, og spille for idrettslaget der er det en mulighet som jeg har tenkt på. Vi får se hva tiden bringer, sier Sigve. Han legger til at fotball er det absolutt beste han holder på med på flere måter. Både å se på, spille, spille videospill og leste om fotball. 

Huggubuver og vanskelige kjøreforhold

Politiet advarer mot vanskelige kjøreforhold over hele Trøndelag. Mange steder har trær veltet over veger. Polititet ber de som er ute og kjører om å avpasse farten etter forholdne.avpass farten etter forholdene.

På Røros er det både vanskelige kjøreforhold og dårlig sikt, og det er få som er ute på veiene nå i kveld. Fylkesvei 705 Stugudal – Brekken er stengt, og vil trolig ikke bli åpnet med det første. Det er meldt uvær også i natt og i morgen.

Stengt på grunn av uvær

Vegtrafikksentralen Midt sendte ut varsel om at Fv 705 Stuggudal – Brekken kunnee bli stengt på kort varsel på grunn av uvær klokka 11.00 i dag. Nå er veien stengt inntil videre. Det er tett snøvær og kraftig snøfokk på fjellet.

Yr varsler at vinden vil roe seg noe utover kvelden, men samtidig varsles det enda tettere snøvær. I morgen er det meldt sterk kuling opp mot 19 m/s og snøvær hele dagen.

Historisk rolig påske for redningstjenesten

En uvanlig stille påske for redningstjenesten i Norsk Folkehjelp, sier leder av Norsk Folkehjelps sentrale sanitetsutvalg, Vegard Eidissen Lindbæk.

– Folk har vært flinke til å forholde seg til helsemyndighetenes råd om å holde seg hjemme. Allikevel synes vi det er bra at folk kommer seg ut på tur i nærområdet.

Hittil har det vært særdeles lite oppdrag i forbindelse med påskeutfarten. Vi har hatt fire henteoppdrag med snøscooter og vært ute på fem leteaksjoner. Hvis vi sammenligner dette med «toppåret» 2018 da vi hadde 95 redningsoppdrag, så er dette en historisk stille påske, sier Vegard E. Lindbæk.

De fleste av Norsk Folkehjelps frivillige lag har hatt hjemmeberedskap i forbindelse med koronasituasjonen og ser vi på siste fire ukene har det allikevel vært travle tider for Norsk Folkehjelps frivillige mannskap.

Norsk folkehjelp har siden 13.mars bidratt med til sammen 3000 frivillige timer i innsats mot Koronaviruset – noe som utgjør godt over 1,5 årsverk. Noen av de oppgavene vi har løst er: Bemanne beredskapsambulanser i samarbeid med sykehusene, adgangskontroll til alders og sykehjem, utkjøring av matvarer til folk i karantene, samt informasjon om karantene og koronaviruset for tilreisende på flyplasser og båthavner.

Kan bli stengt på kort varsel

Vegtrafikksentralen Midt har sendt ut varsel om at Fv 705 Stuggudal – Brekken kan bli stengt på kort varsel på grunn av uvær. Det er kraftig snøfokk på fjellet nå, med vind på 12 m/s. Yr varsler at det vil komme veldig mye snø de nærmeste timene.

+ Fagbrevet på plass

Tidligere i vinter tok Ane Hofstad (21) fagbrev i kontor- og administrasjonsfaget. Læretiden sin hadde hun hos Røros Rehabiliteringssenter som da het LHL-klinikkene Røros, og som nå er Unicare Røros. I tillegg var Ane på Servicetorget i Røros kommune. Ane er født med Cerebral Parese, og har sittet i rullestol hele livet. Grunnen til at hun valgte kontorfaget er at der kan man jobbe på pc, og jobbe selvstendig. 

Ane begynte på Service- og samferdsel på Røros Videregående skole. Studiet var toårig. Først gikk hun Service- og samferdsel, andre året gikk hun Salg, service og sikkerhet. Det var forskjellige retningene hun kunne velge. Etter de to årene ble hun lærling. Først hos LHL-klinikkene Røros deretter på Servicetorget i Røros kommune. Det var en arkivdel i læreplanen, så for at Ane skulle få dekket den var hun på to plasser.

– Det var fint å få se forskjellen på to plasser, sier Ane Hofstad.

På LHL-klinikkene Røros var det mye snakk om helse og sensitive opplysninger. Hun ble på en måte kjent med deltakerne som var der i fire uker om gangen. Mens i kommunen er det innbyggerne og hytteeierne hun jobbet med. LHL-klinikkene er mer spesifikk. Deltakerne er der for en grunn. På Servicetorget kommer hvem som helst innom.

Ane Hofstad var læring vev Unicare Røros der hun jobbet med daværende resepsjonsleder Wenche Aune. Foto: Tove Østby

– Det er store forskjeller egentlig, sier hun.

Ved LHL-klinikkene Røros var Ane tilknyttet resepsjonen og resepsjonistene. Hun la blant annet inn bookinger og registrerte deltakere som kom til senteret. På Servicetorget var det mye arkivering. Servicetorget er førstelinjetjenesten, det er dit folk kommer først.

– Det er bredt fagfelt. Mange av de som jobber der kan mye forskjellig. Man støtter seg veldig på hverandre. Vi hadde våre egne fagfelt, samtidig så må alle kunne litt om alt. Ihvertfall dersom man sitter i skranken. Det er veldig mye å ta til seg, men det var mest systemene jeg skulle lære og hvordan man arkiverte. Hvordan man sikkert ivaretar personvern, sier Ane.

Hun roser de som har vært opplæringsansvarlige på arbeidsplassene. Hun fagbrevet på lik linje med alle andre. Bortsett fra lenger tid, så har hun hatt helt ordinær læretid og skoleløp hele veien. Ane sitt beste læremiddel i jobbsammenheng er pc, der jobber hun uten å måtte ha så mye innblanding og praktisk hjelp.

Fagprøven

Når man er lærling skal man skrive oppgaver og levere inn slik at man ser at det er progresjon.

– Det er lurt å øve seg på noe som ligner en fagprøve. Jeg har skrevet veldig mange oppgaver, da var ikke fagprøven ukjent når jeg fikk den. Jeg følte meg egentlig ganske trygg når jeg fikk oppgaven, selv om man ikke kan være helt sikker på hvordan det går, sier hun.

Fagprøven består av en skriftlig og muntlig del. Den skriftlige oppgaven er delt i fire etter hovedområdene i læreplanen. Hun hadde ei skriveperiode over ti arbeidsdager. Deretter har man en muntlig del der man skal forsvare oppgaven og får spørsmål tilslutt, som det settes karakter ut ifra. Ordinert er det fem skrivedager, men Ane hadde litt utvidet tid.

Muligheter

Nå er fagbrevet tatt, og dermed er nye dører åpnet. Mest sannsynlig kommer hun tilbake til Servicetorget og blir der ei stund til.

– Jeg har i hvert fall et papir å vise til. Så får vi se om det er noen annen drømmejobb som dukker opp etterhvert, man må jo starte en plass. Det er veldig bra døråpner å ha vært lærling da. For de kjenner jo til meg, sier Ane.

Andre skoleåret hadde Ane en praksisperiode på Kulturkontoret, på Storstuggu. Det synes hun var veldig spennende. Drømmejobben på Røros er på Kulturkontoret. Ane har nettopp kjøpt seg leilighet, og ønsker å fortsatt bo på Røros.

– Jeg blir nok boende her en stund, sier hun.

Venner

Venner er viktig for Ane. Mange av vennene har flyttet fra Røros for å studere. Men hun er veldig mye sammen med venner når hun har muligheten, og de er hjemme på Røros.

Koronatiltak under press

Verden er rammet av en verdensomspennende pandemi, som vi vet har tatt livet av over 100.000 mennesker. Noen land registrerer ikke sine døde, og noen land underrapporterer, slik at tallet må antas å være noe større. Det er satt inn tiltak verden ikke har sett maken til tidligere. Utviklingen i alle land som har satt inn ekstreme tiltak, viser at slike tiltak virker.

I Norge har vi kommet til et punkt det antall smittede er på vei ned. Vi har gitt oss selv en unik mulighet, men det er usikkert om vi kommer til å ta vare på den. Myndighetene er under et stort press for å lempe på tiltakene. Tiltakene rammer nemlig det eneste, som ser ut til å settes høyere enn menneskeliv: penger.

Noe av presset om å lempe på tiltakene er slik jeg ser det basert på fire svakt funderte forestillinger: en om immunitet, en om økonomi, en om menneskeverd, og en om maktesløse leger og forskere.

Immunitet etter massesmitte

I Sverige har man uttalt at målet er flokkimmunitet. Tanken bak dette er at bare mange nok blir syke, så vil flokken få en immunitet. Det innebærer noen forutsetninger, som forskerne så langt ikke har klarhet i om er oppfylt. Immunitet er en generell betegnelse på det å være immun og unngå å bli syk etter gjentatt smitte med en bestemt mikroorganisme. Dette er noe som oppstår på individnivå. Kropper tar ikke opp informasjon fra andre kropper. Dersom det er slik at bare syke er smittebærere/smittsomme, vil mange immune kunne stoppe opp spredning. Det har ikke kommet noen klar konklusjon på immunitet etter smitte av Covid-19, og ingen forskere har konkludert med at friske ikke kan være smittebærere.

– Ved alle virusinfeksjoner kan man være smittsom så lenge man er bærer av viruset. Dermed kan man risikere å smitte andre før man selv har blitt syk. Man kan også bære viruset en stund etter at symptomene er gått over. Foreløpig vet man ikke nok om hvor lenge man er smittsom. Men det er viktig å presisere at man først og fremst er smittsom når man har symptomer, sier overlege Are Berg ved Folkehelseinstituttet.

Flokkimmunitet blir benyttet om befolkningens samlede motstandsevne mot smittsom sykdom. Mer presist er det den spesifikke, immunologiske motstandsevnen i en befolkning eller gruppe av individer. Flokkimmuniteten er høy når en stor andel av individene i befolkningen er immune mot sykdommen, og lav når det er få eller ingen individer som er immune. Men, andelen av befolkningen som må være immune for at flokkimmuniteten skal hindre sykdomsspredning, er avhengig av sykdommens smittsomhet. Covid-19 er svært smittsomt.

Det mest alvorlige med å satse på flokkimmunitet ligger slik jeg ser det likevel i at vi ikke har oversikt over virusets egenskaper. Noen virussykdommer blir liggende latent hos folk, og har utbrudd med ujevne mellomrom. Rapportene om nye utbrudd hos smittede som har blitt frisk begynner å bli lang i mange land, og det har skjedd i Norge også. I verste fall kan massesmitte i stedet for å gi en flokkimmunitet, lage en varig smittebase i befolkningen med stadige utbrudd.

Økonomi

Det er liten tvil om at en nedstengning av det meste av menneskelig aktivitet har store økonomiske konsekvenser. Veldig mange virksomheter mister sine inntekter og mange mister jobben sin. Det er mange økonomer, som ser ut til å ha fått skylapper på, i sjokket over koronakrisen. Det er lett å tenke at problemet er myndighetenes tiltak og måle effektene av det, opp mot det de mener er et ikke så stort antall døde.

Det er egentlig litt skuffende at økonomer gjør opp regnskap på så mangelfullt grunnlag. Det er ikke slik at alle virksomheter ville gått strålende ute myndighetenes tiltak. Omsetningen ville falt dramatisk selv uten statlige tiltak, som direkte følge av pandemien. Selv uten statlige tiltak, ville mange foretak tapt mer enn de kan tåle, og mange ville mistet jobben. Store arrangementer ville ikke fått fulle tribuner, og skuespillere og idrettsfolk ville blitt satt ut av spill i kortere eller lengre tidsrom. Folk ville ikke strømmet til hverken fly, cruiseskip eller markeder. En veldig stor del av de som har helsekompetanse i samfunnet, folk med andre ikke verdsatte, men likevel sentrale roller ville blitt satt ut også. Strukturene økonomien er avhengig av, uten å bli gitt noen verdi av økonomene, ville falt sammen.

Det beste for økonomien, er at det gjøres tilstrekkelige tiltak så lenge det er nødvendig, så vil mye mer komme tilbake til det normale etterpå. For tidlig oppslipp, uten tilstrekkelige tiltak, vil kunne føre oss inn i gjentagende unntakstilstander.

Menneskeverd

Et argument for å la befolkningen bli smittet av Covid 19, er at mange ikke blir syke, og at mange av de som blir syke overlever. Det blir hevdet at de som dør er de svake og gamle, og det blir sagt på en slik måte, at det er vanskelig å tolke det annerledes enn av menneskeverdet bestrides. I hvertfall ser det ut til at det bak en slik tenkning ligger en oppfatning av at mennesker ikke er like mye verd.

Det blir av noen hevdet at flere dør av tiltakene mot corona enn av selve pandemien. Noen sier jorden er flat og andre sier dette er Gud eller jordens måte å ordne opp på. Det finnes mennesker for en hver forestilling og enhver vrangforestilling ser det ut til. Det forandres ikke av koronaviruset er jeg redd.

Maktesløse leger og forskere

Å satse på massiv sykdomsspredning for å få til en immunitet, må bygge på en forutsetning om at det ikke vil komme en vaksine. Det synes ikke å finnes noe underlag for å tenke slik. I mange miljøer foregår intens forskning, og flere har kommet til utprøving. Det har tidligere lykkes å utvikle vaksiner for virus som ligner, og slik jeg ser det, er sannsynligheten for at en vellykket vaksine vil være på plass i løpet av noen måneder stor. Noen sykdommer har vi fått bukt med med medisiner. Sannsynligheten for at det kommer effektive medisiner mot Covid-19 er også absolutt til stede. Legene og forskerne står ovenfor en stor utfordring, men det finnes ikke belegg for å si at oppgaven er umulig.

Det har vist seg å være gunstig å sitte rolig i båten. Det kan ikke vare evig, men gevinsten av å sitte rolig lenge nok er enorm. Myndighetene i Norge har sagt at tiltakene skal lettes fra 20. april. Nå er det viktig å holde seg i ro i båten i 9 dager til, og like viktig å bevege seg forsiktig og med fornuft etter det.

Ingen Covid-19 påvist på Røros

Det er fortsatt ikke påvist noen med Covid-19 på Røros. I våre 10 nærmeste nabokommuner er det nå en person (Os kommune) med koronavirus i kroppen, Tre personer som tidligere var smittet (Holtålen, Engerdal og Alvdal) er friskmeldte.

Det er sendt fem nye prøver til analyse i dag, så får vi se hva resultatet blir av det, sier Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad til Rørosnytt.

I Norge er det registrert 84 nye smittetilfeller i dag, og ytterligere fire er døde som følge av Covid-19. Antall i respirator i Norge er nå nede i 64.