Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Trøndersk Matfestival blir årets dugnad – med arrangementer over hele fylket

av

Pressemelding fra Trøndersk Matfestival:  

I år må Trøndersk Matfestival gjøre noe annet enn å samle 225 000 mennesker i Trondheim sentrum. I løpet av noen uker har festivalen fått en ny vri. Nå kommer festivalen til deg. 

– Vi trenger noe å glede oss til i sommer. Trøndersk Matfestival skal gjennomføres på en annerledes måte, en plass nær deg. Matregionen vår er full av flotte opplevelser vi ønsker folk skal oppsøke, og det er stor entusiasme og engasjement både politisk og i næringa for å få til dette. I tillegg til fysiske arrangement vil vi også ha digitale opplevelser å tilby. Hold av helga 30. juli – 1. august, da skjer det mye i Trøndelag, sier daglig leder Aslaug Rustad i Oi! Trøndersk Mat og Drikke, som forsikrer om at det også i år blir salgsboder på torvet i Trondheim, men i mindre format enn det bruker å være.

Trøndersk Matfestival er viktig for Trondheim og ordfører Rita Ottervik er glad for at den ikke ble avlyst. 

-Trøndersk Matfestival pleier å være et av årets høydepunkter, som byr på trøndersk matglede og samler mye folk.  Nå står det nye torvet ferdig og vi hadde gledet oss til å fylle det med masse folk og festivalstemning.  I år blir rammene annerledes, og matfestivalen noe mindre. Men jeg er glad for at den blir på det nye torvet og at det også i år blir muligheter for å rusle seg en tur i midtbyen og skaffe seg godbiter fra det trønderske spiskammerset, så kommer vi sterkere tilbake neste år, sier ordfører Rita Ottervik i Trondheim kommune. 

15-årsjubileum 

Trøndersk Matfestival har siden starten vokst til en festival i europeisk format, og i den tradisjonelle formen er festivalen landets beste salgsarena for lokalmatprodusenter. Festivalen ble arrangert for første gang for 15 år siden, og i år blir Trøndersk Matfestival kanskje regionens største dugnad for lokal mat og drikke. 

-Nå har vi muligheten til å gjøre et skikkelig løft, der flere lokalmatopplevelser blir tilgjengelig for folk og vi blir bedre kjent med vår matregion. Mange ordførere er engasjerte, og vi har 12 koordinatorer som sammen med Oi! Trøndersk Mat og Drikke skal skape Trøndersk Matfestival i sommer. Det blir mange lokale arrangement, sier prosjektleder Berit Melting. 

Fylkesordfører Tore O. Sandvik er stolt av arbeidet som gjøres av matprodusenter hver dag i regionen og at de løftes frem under matfestivalen. 

-I mange år har det vært jobbet godt og strategisk med å bygge en sterk matregion i Trøndelag.  Det å vise fram og gjøre tilgjengelig variasjonen i dette fantastiske matfatet er viktig. Derfor er jeg svært glad for at Trøndersk matfestival blir gjennomført i år og på en måte som hensyntar de utfordringene vi står oppe i. Du vil i år få festivalopplevelsen nærmere deg, sier fylkesordfører Tore O. Sandvik.  

Trøndersk Matfestival arrangeres av Oi! Trøndersk Mat og Drikke , et nonprofit aksjeselskap som jobber for å skape mersmak og merverdi for mat og drikke i Trøndelag. Festivalen ble første gang arrangert i 2005, og har siden vokst til å bli landets største lokalmatfestival. Sammen med våre samarbeidspartnere løfter vi Matriket Midt. Partnere for årets Trøndersk Matfestival er Sparebank1 SMN, TrønderEnergi, Trøndelag fylkeskommune, Innovasjon Norge og Trondheim kommune. I tillegg er det lokale partnere for de ulike arrangementene.  

+ Lukket møtet i Valgutvalget

av

Valgutvalget i Røros kommune møttes i kveld, for å komme fram til en innstilling av styremedlemmer til Ren Røros AS. Møtet var i utgangspunktet åpent for publikum, men ble lukket da ettermiddagens eneste sak ble behandlet.

Møtet fant sted i møterom Hans Aasen i Leighgården. Valg utvalgets medlemmer er Isak V. Busch (AP), Christian Elgaaen (SV), Hilde Fjorden (AP), Guri (Heggem), Kristoffer Tamnes (SP), Rob Veldhuis (H), Reidun Roland (RL), med varamedlemmer: Stein Egil Selboe (AP), Sophie Gjesdahl Noach (V)

Til møtet møtte også Kjersti Forbord Jensås (kommunedirektør), Elisabeth Wikan Heidtmann (kommunalsjef), Anette Sæther (formannskapssekretær) og Anders Bauge fra Headvisor. Røros kommune har hentet inn ekstern bistand fra Headvisor for å finne styremedlemmer.

I samsvar med loven, ble det votert over lukking av møtet i åpent møte. Valgutvalget vedtok enstemmig å lukke møtet. Lukkingen er begrunnet med personvern, og i tråd med praksis i slike saker, der kandidatene vurderes ut over det som hører offentligheten til.

Deler ut 214 ukelønner til trøndersk ungdom

av

Pressemelding fra Trøndelag Fylkeskommune

Hvordan få flere ungdommer ut i sommerjobb? Hva med å dele ut 214 ukelønner som kommunene kan bruke på ungdom? – Det er nettopp det vi gjør nå, sier Even Ystgård, seksjonsleder Næring i Trøndelag fylkeskommune.

Bakgrunnen for initiativet er Korona-pandemien som gjør at mange unge har vanskeligheter med å skaffe seg sommerjobb i år. Trøndelag fylkeskommune og SpareBank1 SMN samarbeider derfor om å dele ut 214 ukelønner på 7000 kroner. Fylkeskommunen bidrar med en million kroner, SpareBank1 SMN med det resterende.

Det er kommunene som har kunnet søke på ordningen, og som administrerer ordningen overfor næringslivet. 27 kommuner søkte om til sammen 361 ukelønner. Kommunene som har søkt om åtte ukelønner eller mer, får tildelt åtte ukelønner å bruke på ungdom. De øvrige kommunene har fått midlene som de har søkt om.

– Vi er svært fornøyd med responsen, og glad for å bidra til at flere ungdommer nå kan få en sommerjobb, sier Even Ystgård.

Overhalla har fått innvilget seks ukelønner til ungdom, Namsos har fått sju. Følgende kommuner har fått innvilget åtte ukelønner til ungdom: Holtålen, Tydal, Levanger, Melhus, Nærøysund, Frosta, Verdal, Skaun, Snåsa, Meråker, Grong, Rennebu, Stjørdal, Hitra, Lierne, Namsskogan, Rindal, Høylandet, Selbu, Ørland, Steinkjer, Leka, Orkland, Indre Fosen, Røyrvik.

+ Storstilt satsing på registrering av kulturminner i sørsamisk område

av

Sametingsrådet støtter ulike prosjekter som alle går ut på å registrere kulturminner i sørsamisk område, både i og utenfor reinbeitedistriktene. 

Hva er samiske kulturminner? Samiske kulturminner er spor etter samisk bruk og tilstedeværelse i landskapet. Eksempel på det kan være gammetufter, bygninger, ildsteder, kirkegårder og offersteder. Alle samiske kulturminner fra 1917 eller eldre er automatisk fredet. 

«Det samiske folket har tradisjonelt satt få spor etter seg i landskapet, derfor er det viktig at man registrerer de kulturminnene som er. Med tanke på det man kjenner til av utbredelsen av sørsamisk bosetting har dokumentasjon av kulturminner vært mangelfull, spesielt utenfor reinbeitedistriktene, det er derfor gledelig å støtte hele fire prosjekter som har som formål å registrere samisk tilstedeværelse i sørsamisk område», sier sametingsråd Hans Ole Eira.

De fire tilskuddsmottakerne er Saemien Sijte, Aajege, Skæhkeren Sijte og Raanen Saemieh. 

Saemien Sijte mottar kr. 92 000,- for å dokumentere samiske kulturminner utenfor reinbeitedistriktene. De har inngått et regionalt samarbeid med Trøndelag fylkeskommune. 

Aajege- samisk språk- og kultursenter mottar kr. 90 000,- som skal brukes til å registrere samiske kulturminner i nasjonalparker og verneområder innenfor Saanti og Gåebrien sijte i Røros kommune. Aajege har også mottatt et betydelig tilskudd fra Trøndelag fylkeskommune.

Skæhkeren Sijte/Skjækerfjell reinbeitedistrikt mottar kr. 100 000,- for registrering av samiske kulturminner innenfor Skækerfjell reinbeitedistrikt sine driftsområder. Dette er et område som er lite undersøkt for kulturminner tidligere.

Raanen Saemieh mottar kr. 150 000,- i prosjektmidler for registrering av samiske kulturminner i Rana. Prosjektet skal utføres i samarbeid med Saemien Sijte, Helgeland Museum, Rana Historielag, Ildgruen reinbeitedistrikt, Saltfjellet reinbeitedistrikt og berørte samebyer på svensk side med konsesjonsbeite i Norge. 

Alle prosjektene har som formål å dokumentere samisk tilstedeværelse i sørsamisk områder for på den måten å synliggjøre og bringe fram ny og verdifull kunnskap. 

«Det er viktig å få kartlagt det sørsamiske området med tanke på kulturminner. Dette kan styrke kunnskapen og stoltheten om egen historie», sier sametingsråden.

+ Skal lede miljøpatruljen

av

Herman Tronsaune (21) fra Røros har takket ja til stillingen som leder for miljøpatruljen sommeren 2020. Dette er et engasjement i perioden 22.06.2020 – 07.08.2020. 12 personer søkte på stillingen.

Leder av miljøpatruljen skal følge opp miljøpatruljen, som som består av ungdom i alderen fra 14-17 år. Ungdommene jobber to og to, med 14 dager hver. Miljøpatruljens arbeidsoppgaver vil i hovedsak bestå av vedlikehold av kommunens grøntarealer og sentrumsområder.

Advarer mot stor skogbrannfare

av

Pressemelding fra Frende forsikring

Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel for skogbrann i store deler av Sør-Norge denne uken. – Ikke ta sjanser nå. Ta hensyn til brannfaren, vindforholdene og ha slokkemidler tilgjengelig når du griller.

Det sier Heidi Tofterå Slettemoen, kommunikasjonssjef i Frende Forsikring. Helga har levert årets høyeste temperaturer mange steder i landet og grillysten er stor.

– Bare til nå i juni har vi sett skogbrann på Stadtlandet, Ofoten, Åmli, Nordfjordeid, Froland, Nøtterøy og i Østmarka, forteller hun.

Dette må du være forsiktig med nå 
– Dessverre fører varmt og tørt vær også med seg stor skogbrannfare. Etter måneder med koronarestriksjoner er ikke en preken om brannvern det folk vil høre nå, men vi ser at det er utrolig viktig, sier Slettemoen.

Hun ber alle være forsiktig med bruk av engangsgriller, sigarettsneiper og annen ild den kommende tiden.

– De vanligste feilene er at folk griller for tett på husvegger eller at grillaske kastes rett i søppelspannet. Vi har mange eksempler på at det tar fyr hvert eneste år, sier Slettemoen.

Grillforbudet gjelder som vanlig
– Husk at det også er generelt forbud mot å gjøre opp ild i skog og mark helt fram til 15. september, enten sommeren er tørr eller kliss våt, sier Slettemoen i Frende.

Disse andre typiske brannfeilene gjør vi hver sommer:

  • Vi setter engangsgrillen på brennbart materiale. Sett grillen på grus, sand eller stein, ikke på planker eller gress.
  • Vi griller på terrassen eller annet brennbart underlag. Bruk heller en steinhelle eller en gulvbeskytter.
  • Vi går fra en varm grill, enda den skal holdes under oppsyn og slukkes helt – hver gang.
  • Vi glemmer oss og lar barn eller kjæledyr være alene, eller leke, i nærheten av en tent grill.
  • Vi glemmer å ha nok vann i nærheten for å slukke hvis noe skjer. 

Slik slokker du engangsgrillen
Engangsgrillen er favoritten for mange. Den er enkel å sette opp og enkel å kvitte seg med. Eller er den det?

– Husk at det tar lang tid før engangsgrillen er kald nok til å kastes etter bruk! Derfor anbefaler vi alltid at du bruker mye vann til å kjøle og slokke. Det trengs gjerne mer vann enn du tror. Hvis du ikke bruker nok fordamper vannet og selv små glør inne i småvått brensel kan få flammene til å blusse opp igjen, sier Heidi Tofterå Slettemoen.

Ifølge Landbrukets Brannkomite viser forsøk at en liten kulegrill med grillbriketter kan være varm i mellom syv og ti timer hvis den ikke slokkes. Engangsgrillene blir svært varme på undersiden, og vil kunne antenne eller skade underlaget.

Alkoholfella
En del drikker også for mye alkohol mens de griller.

– Mengder med alkohol har ingenting med grilling å gjøre. Vent med det til maten er ferdig og grillen er kald, sier Heidi Tofterå Slettemoen i Frende Forsikring.

Grillvettreglene – grunnleggende sikkerhetsråd ved grilling

Engangsgrill/kullgrill

  • Grillen skal stå trygt og stødig med god avstand til brennbart materiale, også fra undersiden.
  • Ikke bruk mer tennvæske enn nødvendig, og aldri på varm grill.
  • Vær varsom ved opptenning av grillen.
  • Ha alltid en bøtte vann eller en hageslange nær grillen. Ved bruk av engangsgrill, ta med en stor flaske vann.
  • Påse at grillen er slokket, og at asken er kald før den kastes på et sikkert sted. Engangsgrill bør slokkes med vann etter bruk.

Gassgrill

  • Før du åpner for gasstilførselen på beholderen, påse at alle blussene er stengt.
  • Antenn alltid grillen med åpent lokk straks etter at gasstilførselen er åpnet.
  • Når grillingen er over, påse at både gassblussene og flaskeventilen er stengt.
  • Sjekk slanger jevnlig for sprekker og lekkasjer.
  • Kjenner du gasslukt og mistenker lekkasje, steng straks av gasstilførselen på gassflasken og flytt flasken til et sikkert sted.

Felles for all grilling

  • All grilling skal foregå utendørs.
  • Barn og kjæledyr skal aldri være alene eller leke i nærheten av en tent grill.
  • Hold grillen under oppsyn så lenge den er varm.
  • For mye alkohol og grilling hører ikke sammen.
  • Ha førstehjelpsutstyr for behandling av brannskader tilgjengelig.

Kilde: Brannvernforeningen

Tips til trygg bålbrenning

  • Ta hensyn til skogbrannfare og vindforhold.
  • Det er alltid den som brenner bål som har ansvaret for brannsikkerheten.
  • Det bør være en voksen, edru person som er ansvarlig for bålet.
  • Bålet må være i god avstand fra bebyggelse og vegetasjon.
  • Det er ikke lov å brenne bål på svaberg.
  • Bålet må ikke være større enn at du har kontroll på det og kan slokke ved behov.
  • Ha egnede slokkemidler lett tilgjengelig.
  • Det er forbudt å brenne plast, bygningsmaterialer og annen søppel.
  • Når du forlater bålplassen skal bålet være helt slokket.

Kilde: Sikker hverdag 

+ Riksteateret kommer

av

Riksteatret skal på turné og vise teater kommende høst. Dette vil skje med nødvendige smittevernstiltak, innenfor Regjeringens begrensninger på 200 publikummere og med nødvendig avstand. Men teaterforestillinger skal det bli for både store og små, på 74 kulturhus over hele landet.  -Å vise teater i disse tider gir økt mening, sier teatersjef Arne Nøst.

På Riksteatret har prøvene pågått en stund allerede, og ulike måter å formidle teater til hele Norges befolkning kommende høst, har vært utredet.  Nå er det gitt klarsignal om at teatret kan vise sine forestillinger på kulturhus over hele landet, dog med maksimalt 200 publikummere i salen.  -Å vise teater i disse tider gir økt mening, sier teatersjef Arne Nøst.  -Folk vil ha levende kunst og vi er det eneste teatret som kan gjøre det mulig, uansett hvor i landet de bor!

Nøst mener at Riksteatret har en viktig rolle å fylle etter at samfunnet har vært lukket i flere måneder.  -Riksteatret ble opprettet for å være en viktig bidragsyter til den kulturelle gjenreisningen av nasjonen etter siste krig.  Nå skal vi være en viktig bidragsyter til den kulturelle gjenåpningen av hele landet, sier han.  Han presiserer at selv om det er åpnet for 200 personer,  gjelder fortsatt 1-metersregelen.  Det betyr at flere saler rundt om i landet kun kan ha et femtitalls publikummere i salen.  -Det sier seg selv at ingen kan eller vil reise rundt med så lave billettinntekter, men Riksteatrets samfunnsoppdrag tilsier at vår virksomhet er mer enn bare økonomisk motivert, sier Arne Nøst.

Nasjonalskatten «Peer Gynt» av Henrik Ibsen med Anders Baasmo i tittelrollen, skal til høsten på turne til hele landet.  Riksteatret ønsker med denne å lage en forestilling for alle, enten man er Ibsen-kjenner eller har sitt første møte med Ibsens klassiker.  –Jeg har alltid hatt lyst til å spille Peer Gynt, sier Anders Baasmo. – Hvis vi gjør det på den riktige måten, tror at jeg at vi kan komme nærmere kjernen, nærmere det stykket egentlig handler om. Jeg håper vi kan lage en forestilling som gjør at folk kan kjenne igjen mer av seg selv i Peer.  Med seg i turnébussen får han Gisken Armand, Ola G. Furuseth, Jan Sælid og Thea Vaulen, mens Ole Anders Tandberg har regi. 

Med «Pust» av den britiske dramatikeren Duncan Macmillan, byr Riksteatret på en moderne kjærlighetshistorie med Kamilla Grønli Hartvig og Axel Bøyum i rollene. Regien er ved Marie Blokhus og Ingrid Olava står bak musikken.  I en serie lynraske scener blir historien fortalt, gjennom en samtale som varer livet ut. Det handler om de små og store valgene vi gjør i livene våre.  Duncan Macmillan har selv beskrevet stykket som en blanding av «stand up», dans og en brytekamp.  Mange vil for øvrig huske Axel Bøyum fra TV-seriene Heksejakt, Heimebane og Øyevitnet, mens Kamilla Grønli Hartvig er aktuell i den norske TV-serien Ambassadøren.

Hip hop-forestillingen «Blokk til blokk» med Don Martin, Fela og Castro ble en stor suksess på Det Norske Teatret, og skal nå på turne med Riksteatret.  Hvor du kommer fra er ikke bare et sted du ikke har valgt, det er også med på å gjøre deg til den du er. Blokk til blokk er en konsertforestilling om å komme dit du er, ikke på grunn av, men på tross av. «En opplevelse som er større enn en konsert og rikere enn en vanlig forestilling» skrev Aftenposten og belønnet forestillingen med terningkast 5.

Astrid Lindgrens eventyrlige klassiker «Mio, min Mio» er historien om den foreldreløse gutten som blir prins Mio. En storslått og vakker fortelling om savn og ensomhet, vennskap og ondskap og det sterke båndet mellom barn og foreldre.  Forestillingen i Hilde Brinchmanns regi fikk Heddaprisen 2019 for «Årets beste barneforestilling».

Det Andre Teatret har markert seg som et av de mest lekne og innovative teatrene her i landet. Nå legger de ut på veien sammen med Riksteatret, med forestillingen «Verdens nest kuleste forestilling».  I samarbeid med publikum skal de lage historiens beste show for hele familien, der små og store får være med på å bestemme hva som skal skje.  Ingen forestillinger blir like, men Det Andre Teatret og Riksteatret lover at alle blir like morsomme og garanterer en «underholdningsbombe».

Riksteateret kommer på besøk til Storstuggu på Røros to ganger i løpet av høsten 2020. Søndag 18. oktober vises forestillingen «Pust», og fredag 27. november viser Riksteateret «Verdens nest kuleste forestilling». Riksteateret kommer også på to Rørosbesøk vinteren 2021. Fredag 22. januar med forestillingen «Mio, min Mio», og onsdag 3. februar vises «Peer Gynt».

+ Søker duettpartner på Røros

av

Åge Sten Nilsen kommer til Bergstadens Hotel fredag. Han vil fremføre sitt nye repertoar med det beste fra egen karriere, servert med historier fra et levd liv på turné. Dermed skulle det være duket for allsang til slagere fra Queen, Kiss, The Beatles, Deep Purple og Wig Wam. Han vil også fremføre den store koronahiten Shallow, og ønsker seg en duettpartner fra Røros.

https://www.facebook.com/agestennilsen/videos/197043068213502/

I begynnelsen av koronakrisen sang den nybakte Melhustrønderen seg inn i mange nye hjerter i duetten Shallow med Carina Dahl. Hun er ikke med nå, og det er derfor Åge Sten Nilsen ser etter en lokal duettsanger her på Røros.

Like før pandemien stoppet det meste, fylte han Oslo Spektrum med sin selvproduserte hyllest til Queen.

Det var som vokalist og frontfigur i Wig Wam Åge Sten Nilsen ble Norgeskjent. Gruppa tok Norge med storm, etter deltakelse i Melodi Grand Prix. «In my dreams» vant den norske finale, og oppnådde en sterk niendeplass i den internasjonale finalen.

Like før pandemien stoppet det meste, fylte han Oslo Spektrum med sin selvproduserte hyllest til Queen. Da det ble åpnet for inntil 50 mennesker samlet, begynte han med akkustiske intimkonserter i små forsamlinger. Han spilte også konsert hjemme hos folk. Under konserten på Bergstadens hotell fredag er rammen maks 200 tilhørere.

– Det er stor stas å komme ut og treffe folk på konserter igjen. Gleder meg veldig til spilling på Bergstaden for inntil 200 personer fredag. Håper noen melder seg klar til duett, sier Åge Sten Nilsen til Rørosnytt.

Her kan du se duetten Shallow fremført sammen med Carina Dahl (Ekstern lenke).

+ Gågata åpnet

av

Kjerkgata er blitt gågate og sommeren er igang på Røros. Butikkeierne i både Kjerkgata og Bergmannsgata har pyntet med blomster utenfor butikken sine. Også i sommer er det satt ut flere store, flotte blomsterkrukker i gatene. En viktig del av verdens vakreste kjøpesenter uten tak har blitt bilfritt.

Kjerkgata kaldes også Litjgata. Kjerkgata er litt smalere enn Bergmannsgata, men navnet Litjgata oppsto fordi gata var kortere. Den gikk i sin tid bare opp til der en gamle kirka lå. Gågata som er innført nå samsvarer bra med Litjgatas opprinnelige lengde.

Gatene i sentrum var gårder på rekke og rad, og handelshistorien startet først i andre halvdel av 1800-tallet. Navnet på gata har flere ganger vært omdiskutert. Kjerka ligger det, og Kjerkgata er en nærliggende navn. Mange mente at gata burde kalles Peder Hiorts gate, siden Bergstadens Ziir var hans byggverk. De nådde ikke fram, og det er ei anna gate som bærer kirkebyggerens navn.

Om å heie og å tilrettelegge for tilflytting

av

Leserinnlegg av Oline Kurås og Inga Dahlen Konow

Etter å ha lest anbefalingene fra kommunedirektøren om nedleggelse av oppvekstsenteret i Brekken og skolen på Glåmos, sitter vi igjen med en følelse av fortvilelse. Som unge voksne som drømmer om å kunne flytte hjem etter endt utdanning, er det både vanskelig og vondt at kommunestyret i høst igjen skal ta stilling til om skolene skal bestå.  Grendaskolene i Brekken og på Glåmos er hele grunnlaget for at distriktssamfunnene i Røros kommunes skal bestå, og det er vanskelig å skulle akseptere at kommunen kanskje ikke prioriterer å beholde disse samfunnene. For mange av oss føles det ikke som et alternativ å flytte inn til Røros sentrum, men det er heller ikke aktuelt å etablere seg på en plass hvor dine egne barn med sikkerhet må bruke to timer av dagen på reise til og fra skolen.

Man kan ikke drive skole hvor det ikke finnes elever. Det er et reelt problem at elevtallet synker, ikke bare på grendaskolene i Brekken og på Glåmos, men også elevtallet på Røros. Det er derfor merkelig om kommunen satser på å legge ned istedenfor å tilrettelegge for tilflytting. Dette handler ikke kun om et synkende elevtall, men også hvordan kommunen har håndtert dette. Selv om bygdene også må hjelpe til og dra lasset, virker det ikke som om kommunen har gjort en reell innsats i å motvirke denne trenden. Tilflytting til grendene kan i stor grad påvirkes av valgt strategi og politiske vedtak, og vi håper Røros kommune kan gi grendene den forutsigbarheten som kreves for å få folk til å flytte hit.

Uansett hvor stor tro man har på samholdet og stå-på-viljen til oss på bygda, så er det naivt og urealistisk å se for seg at bygdene kommer til å bestå hvis skolene legges ned. Det virker som Røros kommune i stor grad de siste tiårene har unnlatt å prioritere Brekken og Glåmos. Ikke bare når det gjelder økonomi, men i saker som å regulere tomter, overholde boplikten, legge til rette for næringsliv og den overhengende «trusselen» om nedleggelse av skoler. Det legges ikke til rette eller oppmuntrer til tilflytting ved å legge ned skolene.

Vi opplevde å miste ungdomsskolen i den perioden hvor vi selv gikk på eller skulle begynne på ungdomsskolen. Som tenåring er for mange denne overgangen grei. Selv med lange dager, var det spennende å komme inn i et større miljø og å få møte nye medelever. Likevel setter vi enormt stor pris på de årene vi hadde i Brekken. Det var ei lærerik og givende tid med tverrfaglige prosjekter og lærere som ga oss et godt utgangspunkt for utdanningen videre. Et lite skolemiljø hvor man omgås elever i ulike aldre, hvor man kan ha prosjekter på kryss av klassetrinn og hvor man ikke forsvinner i mengden, har mange fordeler. I små bygdesamfunn opplever man et fellesskap på tvers av alle aldre, og man opplever mestring ved å kunne bidra som fotballtrener, speiderleder eller skitrener i ung alder.

Vi håper at Røros kommune velger å opprettholde et attraktivt tilbud for alle oss som ønsker å flytte hjem til bygda vår. Som en liten fjellkommune, bør Røros ha alt å tjene på å ikke fremskynde sentraliseringa. Vi ønsker å flytte hjem til en kommune som satser på distriktene og som ønsker å opprettholde det tilbudet grendene rundt Aursunden byr på. En kommune som oppmuntrer og heier på tilflytting.

Folkemøtet i Brekken ga oss troen på at vi kan få til et godt samarbeid mellom kommunen og bygdene. Dette er et problem som krever innsats fra alle parter, og vi har troen på at folket i Brekken ønsker å gjøre sin del!

Hilsen to som drømmer om å få flytte hjem, og som håper av hele sitt hjerte at de får muligheten til det.

Oline Kurås og Inga Dahlen Konow