Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Skolested Glåmos (+)

av

Glåmos skole ble tatt i bruk i november 1959, og feiret sitt 60-årsjubileum høsten 2019. Skolen fikk et nybygg i 1994. Skolen har blant annet egen gymsal. Glåmos barnehage ligger nær skolen.

Dagsrytmen til Glåmos oppvekstsenter er 8.15 – 13.55. Skolen har leksehjelp for 3. – 4. trinn med pedagoger en skoletime 13.10 – 13.55.

Det er fysisk aktivitet for 5. – 7. trinn siste timen på fredag sammen med skolens assistent. Elevene har medbestemmelse på type aktivitet. Onsdager i partallsuker er helsestasjonen åpen for skole, barnehagebarn og foreldre.

Skolen har SFO fra klokken 06.30 – 16.30. Virksomhetsleder er Monica Nilssen, og avdelingsleder er Anne Marie Mørtvedt.

Glåmos skole høsten 2020. Foto: Tove Østby

Artikkelen er produsert med støtte fra Fritt Ord.

+ Dårlig tidspunkt å selge slakteriet

av

I kommunestyremøtet i kveld ble det lansert et endringsforslag fra Arbeiderpartiet og Røroslista om å komme tilbake til spørsmålet om eierskapet i slakteriet i 2021.

– Det er dårlig timing og til og med nesten dårlig forretningsskikk å gjøre dette nå. På vegne av Røros Ap og Røroslista lanserer jeg et endringsforslag der vi skal komme tilbake til eierskapsspørsmålet i 2021. Det vil være den forsvarlige holdningen vi skal ha til eierskapet i denne emisjonen, sa Oskar Tørres Lindstad.

Bakgrunn

Røros kommune er medeier i Røros Slakteri AS. Det er avholdt ekstraordinær generalforsamling i selskapet der det ble besluttet å gjennomføre en rettet emisjon. Protokollen og informasjon om emisjonen ligger vedlagt. Røros kommune har mottatt informasjon om kapitalforhøyelsen sammen med en beskrivelse av bakgrunnen for denne.

Røros kommune eier i dag knapt 10 % av aksjene i Røros Slakteri AS og er selskapets største eier. Emisjonen i Røros Slakteri som Røros kommune er invitert til å bli med på og som er beskrevet ovenfor, betyr at kommunen vil måtte kjøpe 175 av de nye aksjene som selskapet legger ut for å opprettholde eierandelen. Dette vil koste kommunen kr 700 000. Denne summen vil måtte finansieres gjennom overføringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet da kommunen ikke har frie investeringsmidler som ikke allerede er bundet opp i vedtatte investeringer.

Sett i lys av budsjett og økonomiplan som kommunedirektøren har fremlagt for formannskap og kommunestyre, er det viktig å sette disse vurderingene opp imot hverandre. Det er fortsatt mulig for kommunen å stå som eier i selskapet uten å bli med på emisjonen. Det vil bety at kommunens eierandel totalt sett går ned.

Røros Slakteri har behov for eiere som sammen gir selskapet den farten det har behov for – både for en langsiktig strategisk utvikling og for utvikling av samarbeidet med leverandørene slik at markedsandelen kan økes. Og ikke minst trenger selskapet eiere som også har mulighet for å være med å bidra til en bedre økonomisk situasjon.

Kommunedirektøren ser med all tydelighet viktigheten av selskapet Røros Slakteri AS. Men med bakgrunn i argumentasjonen over ser kommunedirektøren det som helt nødvendig å anbefale at Røros kommune ikke blir med på emisjonen i Røros Slakteri AS og videre at Røros kommune selger seg ut av selskapet. Samtidig anbefales det sterkt å gå i dialog med ledelsen i Røros Slakteri og ta den tiden som trengs for å legge til rette for en god prosess slik at selskapet totalt sett kan komme styrket ut av at kommunens eierandel kommer over på nye hender.

Vedtak/innstilling:

  1. Røros kommune takker nei til emisjonen med tegningsfrist 20.1.2021 i Røros Slakteri AS.
  2. Røros kommune ved kommunestyrets eierrepresentant informerer Røros Slakteri AS om at kommunen ønsker å tre ut av eierskapet med bakgrunn i at selskapet opererer i et direkte konkurranseutsatt marked.
  3. Kommunedirektøren får i oppdrag å gå i dialog med styret i Røros Slakteri om hvordan Røros kommune best kan avhende sine aksjer i selskapet slik at selskapet kan komme styrket ut av at kommunens eierandel kommer over på nye hender.
  4. Kommunestyret gir kommunedirektøren i oppdrag å komme tilbake til kommunestyret med en egen sak om salg av aksjene i Røros Slakteri AS. Kommunestyret ber om at sakes fremmes så snart det finnes en aktuell kjøper for kommunens aksjer og senest den 31.12.2021.

Endringsforslaget ble vedtatt mot ni stemmer og gjaldt punkt to, tre og fire med et nytt punkt to.

+ Vil selge tomteselskapet

av

I kommunestyremøtet i kveld under behandlingen av eierskapsmeldingen av kommunen kom Rob Veldhuis (H) med et endringsforslag om å selge kommunen sine aksjer i Røros Tomteselskap AS.

– Det er en uheldig situasjon og en blanding av roller som vi har sett i saken med utbygging av Gjøsvika 5. For meg et bevis at konkurranse på like vilkår i praksis ikke finnes her på Røros. Derfor mener jeg at eierskapet i Røros Tomteselskap er konkurransevridende, og lanserer derfor et endringsforslag om å tre ut av selskapet, sa Veldhuis.

Christian Elgaaen (Sv) og flere representanter fra AP sa seg uenig i forslaget og ville heller se på strategien og rollen til selskapet.

Kommunalsjef Elisabeth Heidtmann sa at det er viktig moment at en eierskapsmelding skal kunne være offentlig.

– Det er et poeng at en eierskapsmelding skal kunne legges frem offentlig. Det kommer eksempel på enkeltsaker på selskaper og eierskap gjennom året der det ikke er slik. Det er saker som per definisjon er unntatt offentlig innsyn, og som inneholder selskapsintern informasjon, sa kommunalsjef Elisabeth Heidtmann som var saksbehandler i saken.

Bakgrunn

Kommuner er gjennom kommuneloven pålagt å utarbeide en eierskapsmelding minst en gang i valgperioden. Den skal vedtas av kommunestyret skal som et minimum inneholde:

a) kommunens prinsipper for eierstyring

b) en oversikt over selskaper som kommunen har eierinteresser i

c) kommunens formål med sine eierinteresser

Røros kommune vedtok en eierpolitikk i 2019. Denne ligger vedlagt. Eierpolitikken beskriver hvilke prinsipper som skal ligge til grunn når kommunen er eier i selskaper og hvordan kommunen skal forvalte sine eierskap. For å sikre en best mulig folkevalgt styring og for å sikre at alle eierskap er politisk forankret, er det i eierpolitikken fastlagt at det skal utarbeides en årlig eierskapsmelding. Slik får kommunestyret en god mulighet til å legge helhetlige føringer for det kommende årets arbeid med de ulike eierskapene kommunen har.

Saksvurdering:

Forrige gang kommunestyret i Røros kommune vedtok en eierskapsmelding var i 2011. Det er 9 år siden, og mye har skjedd med både eierskapet og bedriftene siden den gang. Derfor er det startet helt på nytt med å gi eierskapsmeldingen form og innhold. Dette er et ressurskrevende arbeid. Det foretatt en vurdering (risiko- og vesentlighetsvurdering) av hvor viktig kommunens eierskap i de ulike selskapene er. Ut ifra dette er det tatt en vurdering av hvor intensivt kommunedirektørens arbeid med innhenting av grunnlagsdata fra selskapene skal være.

Kriterier som er vurdert er:

  • Eierskapets påvirkning på kommunens tjenesteproduksjon
  • Eierskapets påvirkning på kommunens rolle som samfunnsutvikler
  • Eierskapets påvirkning på kommunens økonomiske situasjon

I formannskapet i forrige uke fremmet Guri Heggem forslaget om å se på tomteselskapets vedtekter og formål i løpet av våren 2021.

Repr. G. Heggem fremmet følgende tilleggsforslag til Tomteselskapet punkt 1:

Som en del av denne diskusjonen sees det også på selskapets vedtekter og formål i løpet av våren 2021.

Endringsforslaget til Veldhuis ble nedstemt mot fire stemmer og dermed resten av innnstillingen vedtatt med 23 stemmer.

+ Ikke intensjonen å påtvinge bevaring

av

I kommmunestyret i kveld ble kommunenes nye kulturminneplan vedtatt. Endringsforslag fra Arbeiderpartiet tok 35/4 Rørosgård ut fra planen etter innsigelser i høringsrunden.

– Kulturminneplanen er et solid og sterkt dokument. Men verneinteresser harmonerer ikke nødvendigvis med andre interesser. Vi må sørge for at planen er slik at den blir forstått av mannen i gata. Det er ikke kommunens intensjon å påtvinge bevaring av kulturminner. Forslår derfor å ta ut gid 35/4 Rørosgård ut av kulturminneplanen, sa ordfører Isak Busch som lanserte et endringsforslag på vegne av Arbeiderpartiet.

Senterpartiet støttet også endringsforslaget fra AP fra talestolen med Atle Fæmundshytten.

Målet med planarbeidet:

  • Gi en helhetlig og strukturert oversikt over kulturminner og kulturmiljøer i kommunen.
  • Avklare kommunens strategi for forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer og bidra til samarbeid og felles forståelse.
  • Handlingsplanen skal foreslå tiltak for videre registrering, forvaltning og formidling av kulturarven.

Forslaget til kulturminneplan omfatter over 90 lokaliteter av ulike typer kulturminner fordelt på enkeltobjekter og større områder. Kulturminner og kulturmiljøer som er prioritert i planen medfører ikke automatisk at disse er underlagt noen form for vern. De er derimot tillagt en verdi som skal synliggjøres og tas hensyn til ved utbygging og planlegging. Enkelte av kulturminnene er underlagt fredningsvedtak etter kulturminneloven, andre er ikke underlagt formelt vern, men vil gjennom bruk av hensynssoner etter plan- og bygningsloven få rammer for bevaring.

Utvalg for kultur- og samfunnsutvikling sin innstilling:

Røros kommune vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven § 11-15 kulturminneplan for Røros kommune 2020-2024.

Følgende bestemmelse innlemmes i kommuneplanens arealdel:

– Bygninger innenfor hensynssone H570, jf. liste i vedlegg xx, tillates ikke revet eller vesentlig endret.

Endringsforslaget og resten av innstillingen ble vedtatt mot 8 stemmer.

+ Tilsett av helse etter gravemaskinvelt

av

En gravemaskinfører er tilsett av helse etter at gravemaskinen han arbeidet i, veltet under arbeid. Velten skjedde i veiarbeidsområdet på FV 31 Brekkveien ved Risvollen. Politiet melder om mindre skader. Politiet oppretter sak.

+ Julebord på SFO

av

I går var det julebord på SFO med julemiddag, julefilmer og discodans. Avdelingsleder for SFO i Røros kommune Anne Britt Aasberg sier det er en viktig tradisjon, og spesielt i år.

– Vi gjør dette fordi vi ønsker å opprettholde de tradisjonene vi har, og har sett at en del unger blir isolert med alle smitteverntiltakene og nedstengingen av aktiviteten i samfunnet. Det er heller ingen juletrefester som de kan delta på. Derfor tenkte vi at det er ekstra viktig å få til julebord her på SFO og vi klarer å få til noe som er forsvarlig i henhold til smittevernet, sier Aasberg til Rørosnytt. 

For ungene så er det her en spesiell dag fordi de får lov til å pynte seg og tilstelningen skaper både spenning og forventning sier hun. 

– Spesielt her på første trinn så er det spennende for dem siden det er første gangen de er med på noe sånt. De har sett på klokka mange ganger i dag, og de gleder seg mye, forteller, Aasberg.  

Før ungene fikk servert middagen sang de julesang og fikk spritet hendene. Så tok de med tallerkenen bort til serveringsplassen og stilte seg i kø. De ansatte la maten på tallerkenen og ungene fikk lov til å bestemme hva de ville ha av surkål, rødkål, medisterkaker, ribbe og saus og andre godbiter på tallerkenen sin.

Etter middagen var det discodans og visning av julefilmer. Siden ikke alle ungene har SFO på onsdager åpnet de ekstra opp i dag slik at alle kunne delta på julebordet. Totalt var det 70 barn i SFO som feiret julebord. 

Smittevern

Smittevern er viktig i disse dager og på SFO deles det inn i kohorter og generelt ligger smitteverntiltakene på gult nivå etter trafikklysmodellen. 

– Vi drifter etter gult nivå, og da utgjør et trinn en kohort. På småtrinnet ved Røros skole er det rundt 40 elever på hvert trinn.  De er sammen på skolen og har egen plass ute når de har friminutt, forteller Aasberg. 

Aasberg er glad for muligheten de har for å gjennomføre aktiviteter som julebordet. Det skjer fordi de har vært dyktige på smitteverntiltak. 

– Vi har vært, og er, dyktige på håndhygiene og smitteverntiltak generelt med hånddesinfeksjon før og etter alle aktiviteter og måltider. Vi har derfor fått åpne for flere aktiviteter her på SFO, sier hun. 

Oppmykningen av aktivitetsnivået gir også muligheten til mer normal drift og det er Aasberg glad for. 

– Barn har ulike behov, og det er fint å få mulighet til å gi den oppfølgingen det er behov for rundt trøst og oppmuntring. Opplevd trygghet er viktig for dem, sier hun. 

+ Bare negative tester etter smittesporing

av

De som ble testet i forbindelse med smittesporing etter at besøkende til Røros testet positivt ved hjemkomst, har har fått negative testsvar. Det dreier seg om ansatte som har hatt med en familie på fem, som tilbragte helgen på Røros, før de kom hjem til Oslo og testet positivt der. Oslo kommune gjennomførte smittesporingen.

Dette er ett av flere eksempler på at antatte smittebærere har vært på Røros, uten at det har ført til spredning her. Fortsatt er det to personer på Røros, som har fått påvist smitte. Det skjedde etter at en turbuss med flere smittede var på Røros. De vandret rundt gatene på Røros, og de besøkte butikker og serveringssteder.

Så langt er 1664 testet på Røros, og 71 av dem ble testet i uke 49. Resultatet er 1662 negative tester og 2 positive. Dette viser at smitteverntiltakene i hele Rørossamfunnet er meget effektive. Det viser også at denne innsatsen er meget lønnsom. Store smitteutbrudd andre steder i Norge, og ellers i verden, viser at det er svært viktig å fortsette smittevernarbeidet på dette nivået.

Snart starter vaksineringen, og Røros har faktisk en sjanse til å komme igjennom pandemien på en veldig god måte, om folk fortsetter å gjøre smitteverntiltakene som trengs. I går gjennomførte kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad smittevernskurs for handelstanden medlemmer. Handelstanden har fortsatt fokus på smittevern, og det viser seg at det kan være mulig å hindre smittespredning selv med fulle handlegater.  

+ Speiderløftet er viktig

av

Inga Brynhildsvold Løseth (15) er en ivrig speider i Røros Speidergruppe. Fordi Inga sin familie er en speiderfamilie, har hun vært med som lederbarn siden hun var lita. Hun setter pris på samholdet i Speideren, det er som en stor familie man kan være trygg med.

– Vi hjelper hverandre dersom vi trenger det, sier Inga.

I løpet av et år har speiderne mange ulike aktiviteter fra tur i skogen til å knyte knuter. Inga kommer til å fortsette med speideren så lenge hun orker og har tid.

Tidligere i høst var hun med på Speidertinget. Der blir det att opp ulike saker fra blant annet Speiderforumet eller Roverforumet.

– Speidere og rovere er veldig forskjellige ting. Speiderne er de som er under 15-16 år, og rovere er det som er litt eldre og kule, forklarer Inga.

Sakene blir tatt opp, så blir de vedtatt eller ikke vedtatt, det er helt opp til hva saken er. Inga var en av de yngste speiderne som deltok på tinget, som denne gangen foregikk digitalt. Speiderne var spredd utover hele landet. De skulle egentlig samles til ting, men på grunn av koronasituasjonen ble det ikke Silk. Dette var første gangen Inga var med på Speidertinget. Hun synes det var tung å ha tinget digitalt. I tillegg gikk det veldig fort.

– Du tenkte at nå har vi nettopp startet, og så har du sittet der i 3-4 timer, sier Inga. Hun satt alene under tinget. En sak som vekket hennes interesse er om speiderløftet.

– Det er ganske stor sak, for det er noe speidere vedtar etter aspiranttiden. Den er jeg ganske opptatt av. Norges Speiderforbund kan heller ikke høres splittet ut når vi har den samtalen. Det var mange delte meninger. Jeg tror det var den saken som var mest oppsiktvekkende for alle, sier Inga. Hun legger til at om det er Gud eller livssyn, så bør de prøve å samles seg mer, og ikke være splittet. Men det er opp til neste speiderting. Det er to år mellom hvert speiderting.

Inga ble med på Speidertinget fordi hun synes det hørtes spennende ut. I tillegg er det lærerikt å få vite hvordan Norges Speiderforbund styres. Selv om Inga var en av de yngste som deltok på tinget føler hun at hun ble hørt. De tar alt på alvor.

Tilsyn viser at serverings- og utestedene i Røros er flink med smitteverntiltakene

av

Pressemelding fra Røros kommune

Vi ønsker å gi en stor ros til de lokale serverings- og utestedene i Røros for den gode og viktige jobben de gjør for å ivareta smittevernet i sine virksomheter.

I november utførte vi tilsyn ved 10 serveringssteder i Røros kommune. Dette ble gjort på grunn av kommunenes tilsynsansvar overfor restaurant- og serveringsbransjen etter Covid-19 forskriften. Kommunens plikt til å føre tilsyn med serveringssteder er særskilt regulert i Covid-19 forskriften §18:

Kommunen fører tilsyn med at virksomhetene som nevnt i denne forskriften kapittel 3 og 4 driver smittevernfaglig forsvarlig. Kommunen kan gi pålegg etter smittevernloven § 7-1 eller folkehelseloven kapittel 3.

I tillegg er kommunen pliktig til dette etter smittevernloven§ 7-1.

Tilsynet ble utført på totalt 10 serveringssteder

Tilsynet ble utført av helsevakt, delegert fra kommuneoverlege. Tilsynet ble forhåndsvarslet den 15.10.20. En sjekkliste for tilsyn ble benyttet, og alle serveringssteder fikk uanmeldte besøk. Sjekkliste ble gjennomgått, og lokaler og smitteverntiltak ble observert og sjekket.

Ingen av serveringsstedene har brudd på Covid-19 forskriften

Det er generelt svært god oppfølging av smitteverntiltak på serveringsstedene. Alle har satt i gang tiltak som skal forhindre smitte. De viser også god kunnskap om smittevern, og et ønske om å følge krav til god smittevernfaglig drift.

Det konkluderes derfor med at alle serveringsstedene driver smittevernfaglig forsvarlig, og oppfyller kravene i Covid-19 forskriften.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.