I dag er den store dagen, for litt etter klokka 11 flytter de første beboerne inn i det nye Øverhagaen bo-, helse-, og velferdssenter. Dette er noe medarbeidere og beboere har gledet seg til, og nå gjøres de siste forberedelsene. Ledelsen roser de ansatte for stor innsats, med både å ta vare på beboerne og forberede flytting. Prosjektmedarbeider Bente Ryttervoll Tellebon er glad den store dagen endelig er her.
https://vimeo.com/449187738
Bente Ryttervoll Tellebon intervjuet av Tore Østby
Vertshuset Røros stenger dørene for oppussing første september. Hotelldirektør Terje Lysholm oppgir både nedgang i turisttrafikken og behov for vedlikehold som årsak til at dette gjøres nå.
https://vimeo.com/448882435
Terje Lysholm intervjuet av Tore Østby
Vertshuset Røros er en del av medlemsorganisasjonen De Historiske Hotel og Spisesteder. Vertshuset ligger i Rammgården, som har historie tilbake til 1600-tallet. Gårdens første kjente eier var Skott-Oluf. På slutten av 1600-tallet kjøpte partisipant-familien Angell i Trondheim gården. Neste kjøper var Peder Hiort den eldre i 1702. Han var som familien Angell innvandret til Trondheim fra landskapet Angel i det gamle Flensburg amt i Tyskland, og hadde tjenestegjort som skriverkarl ved Trondhjems Festning før han i 1689 ble bergskriver på Røros.
Senere eiere av nr. 92 var kjøpmann Andreas Berg og Johan Nataniel Ramm, som gården har dagens navn etter. Siden 1967 har nr. 92 huset restaurant, bar og møterom.
Atle Ødegård kjøpte huset i 1980, og i samarbeid med Riksantikvaren fikk han bygd opp igjen stabburet og andre bygninger i bakgården. I 1988 tok dagens eier Røros Turisthotell over Rammgården og har siden drevet Vertshuset Røros.
Det er mange av byggene ved gruvene i Røros som er ødelagt. De senere årene er det gjennomført restaurering av smia på Mugg, stallen på Christianus Sextus og nå maskinhuset på Rødalen gruve. Det er Arild Bjarkø som utfører arbeidet på maskinhuset. Han er håndverker med godkjenning for arbeid på bevaringsverdige byggverk.
https://vimeo.com/448986336
Arild Bjarkø og Ståle Lund intervjuet av Tore Østby
Mens første verdenskrig gikk mot slutten i 1918, ble det funnet kobber ved Rødsjøen ei drøy mil fra Rørosgård. Funnet ble gjort ved bruk av relativt moderne metoder, Diamantborring gjorde at man slapp å slå hull på fjellet i blinde.
Nå var det ikke en formidabel forekomst man hadde kommet over, og etterspørselen etter kobber var heller ikke så stor i mellomkrigsårene, med det ble tatt en beslutning og satt i gang gruvedrift i 1930. For å bearbeide malmen, ble det bygd en taubane fra Rødalen til Kongens gruve. Slik var den nye gruva med å styrke grunnlaget for drift av et flotasjonsverk der. Flotasjonsverket kom i drift i 1932.
Historien om gruvedrift ved Rødsjøen startet ved slutten av første verdenskrig, og endte ved slutten av andre verdenskrig. Freden kom også til Rødalen i 1945, men der var det nok ingen feiring.
Ser på planene for oppusing av maskinhuset. Foto: Tore ØstbySlegghaugene er det første man møter når man kommerr fra Rørosgård opp mot Rødalen gruve.
Foto: Tore ØstbySmia raste sammen vinteren 2018. Foto: Tore Østby
I går startet andre skoleåret ved nye Røros Videregående skole. Rektor Hilde Knutsen forteller om en fin start, selv om de i år ikke fikk samlet alle. Det er en tradisjon at alle ansatte og elever samles første skoledag. Det fikk de ikke til i år på grunn av smittevernreglene, og elevene måtte dele seg i to grupper. Et tradisjonelt program ble likevel fulgt.
– Det var en fin start, men vi skulle veldig gjerne ønsket å være alle, fordi vi jobber mye med samhold, inkludering og å skape vi-følelse. Det er vanskelig når vi ikke får til å være sammen alle sammen, sier Hilde Knutsen.
Rektors tanker ved skolestart.
https://vimeo.com/448827827
Ved årets skolestart er det mye fokus på smittevern. Smitteøkningen i Norge er nå høyest blandt de yngre gruppene. Kommunelege Anne Lajla Westerfjell Kalstad var på skolen i går og snakket til ungdommene. Hun ba om hjelp til å holde motet oppe og dugnadsånden i ånde slik at vi sammen klarer å unngå smitte og smittespredning på Røros.
– Det er kjempeviktig at ungdommene og vi på skolen tar et tak nå, slik at vi går en vinter i møte uten mye nedstenging og folk kommer i karantene, sier Hilde.
For rektor Hilde Knutsen ble det første skoleåret med nye Røros Videregående spesielt. Før skolestart i fjor falt hun og slo hodet, og var sykmeldt. Hun var på jobb i noen måneder så ble skolen stengt i forhold til korona.
– Vi jobbet digitalt, men kjenner at det å være sammen er viktig for ei skole. Det oppstår subkulturer og det blir vanskelig å få til det gode samholdet og vi-følelsen, og det som er kjempeviktig i møte med andre mennesker. Det er veldig vanskelig å få til nå når vi må holde avstand hele tiden, sier Knutsen.
I starten av skoleåret er det noen endringer i elevmassen, men skolen har i år rundt 215 elever fordelt på alle studieprogrammene ved skolen unntatt frisør som ikke startet i år. Hilde håper at det blir nok elever til å sette i gang frisør igjen neste skoleår. Det er mange år siden det ikke har vært nok elever til frisør ved Røros Videregående skole.
Skolen har flere nye utdanningsprogram dette skoleåret. Salg, service og reiseliv startet nå. Det ligner litt på Service og samferdsel som skolen hadde tidligere, men reiseliv er mye sterke inne i det nye utdanningsprogrammet.
– Det passer bra på Røros, både med at vi er en verdensarv, destinasjonen og mye reiseliv. Det er et utdanningsprogram som absolutt egner seg for vår region. Vi har ikke fått kjempe mange elever der, så det er ledige plasser der. Dersom det er noen nå som sitter å tenker at de skulle ombestemt seg så er det muligheter for det. Men vi håper å få markedsført denne linja godt til neste år slik at interessen for Salg, service og reiseliv øker blant ungdommene våre, sier rektoren.
Utdanningsprogrammet Frisør, interiør, blomster og eksponering har også ledige plasser. Det er det tidligere Design og håndverk som nå har fått nytt navn. Der kan man velge utdanning blant annet innen blomster, interiørdesign og frisør.
Hilde har ventelister på noen utdanningsprogram. Teknikk og industriell produksjon, Helse- og oppvekstfag og påbygg har ventelister. Det er noen utdanningsprogram hvert år som er mer populære enn andre, det kan variere litt fra år til år. Mange på ventelister har kommet inn de siste dagene. Det er litt bevegelse i elevgruppa de første skoledagene.
Det er en jobb å være elev ved Røros Videregående skole.
– Jeg sier til elevene at Røros Videregående skole er arbeidsplassen deres nå. Læring er arbeid. Det er arbeidet deres, og til tider så kan det være hardt arbeid også tenker jeg. Det er liksom ikke noe som kommer dettende ned i hodet på deg, du må gjøre en innsats selv. Det er den innsatsen hver enkelt legger ned som er viktig for resultatet. Jeg tenker at for meg har det ikke noe å si om det er en 6er eller 3er, 2er for den saks skyld, har ikke noe å si bare de gjør så godt de kan. Det er det som er avgjørende. Dersom alle gjør så godt man kan så må man være super fornøyd med den 2eren, med den 6eren eller med den 3eren. Karakteren er resultat av det du legger ned av arbeid, og det er resultat av hva som er utgangspunktet for den læringen. Og den forutsetningen er forskjellig. Men gjør så godt man kan, det er viktig, sier Hilde.
Museet og verdensarvsenteret i Smelthytta har hatt det beste besøket på 20 år i sommer. På det meste var 619 besøkende innom i løpet av en dag, totalt har drøyt 13000 personer vært innom Smelthytta i løpet av juni og juli, en økning på nesten 60 % fra 2019.
Travel sesong
-Det har vært travle dager, og besøket har overgått alle forventninger, sier museumsdirektør Odd Sletten. -Gjestene er gjennomgående svært fornøyde, noe som ikke minst skyldes en dyktig gjeng med verter som har tatt utfordringene med både innsats og humør, og de har håndtert kombinasjonen av strenge koronatiltak og høyt besøkstrykk på en svært god måte.
Også Doktortjønna og Olavsgruva har gått bra, selv om kapasiteten i gruva har vært noe mindre enn normalt. -Vi har redusert gruppestørrelsen nokså kraftig for å kunne overholde avstandsreglene. I den mest hektiske sommersesongen var dermed alle omvisninger fullbooket opp til to dager framover i tid, sier Sletten. Samtidig har forhåndsbestillinger bidratt til å spre besøket ut i tid, så totalt sett har Olavsgruva hatt flere besøkende i år enn i fjor gjennom juni og juli.
Tydelig profil
På mange måter har sommeren bekreftet konklusjonene i profilundersøkelsen som Destinasjon Røros med samarbeidspartnere gjennomførte i 2019. Regionen har en sterk og tydelig profil i det norske markedet, og det er mange som ønsker å ta turen innom Røros.
Profilen knyttet til gruver, historie, trehus og kulturarv er tydelig, og sammen med et godt markedsarbeid har nok profilen gitt regionen markedsmessige fordeler i et ellers vanskelig år.
Regionalt samarbeid
Sommersesongen viser godt hvor viktig det regionale samarbeidet er. –Som verdensarvsenter er vi opptatt av at vi får positive effekter i hele verdensarvområdet, og vi ser at i sommer har det svært mange bedrifter som har gode tall knyttet til at regionen som helhet har gått bra. For å få dette til er vi avhengige av å være synlige på Norgeskartet, og jobbe tett sammen regionalt, sier Sletten. Både markedsmessig og kompetansemessig er vi avhengige av hele regionen jobber godt sammen. Vi trenger ikke å se lenger enn til Rørosmuseets egen stab – vi har ansatte fra samtlige kommuner fra Holtålen i nord til Alvdal i sør, avslutter Sletten.
Røros ble en av de store vinnerne sommersesongen 2020, med stor tilstrømning av turister på ferie i eget land. Nå er ferietiden over, og en veldig grå hverdag står for døra. Kurs og konferansemarkedet, som tradisjonelt bærer høsten, har falt helt sammen.
Hotelldirektør Terje Lysholm varsler at det går rett fra rekordsommer til permitteringer av ansatte ved Røros Hotell-gruppen. Det er håp om å løse en del av dette med naturlig avgang og frivillige løsninger.
2019 ble et meget godt år for den utflytta Rørosingen Frode Røste. Hans to eiendomsselskaper, Beauty eiendom AS og Midgard Eiendom AS kom begge ut med overskudd på mer enn 30 millioner kroner. Det viser regnskapene til de to selskapene, som Rørosnytt har fått innsyn i.
Midgard eiendom AS kom ut med et årsoverskudd på 30.461.785,- kroner, mens Beauty eiendom AS endte året med et overskudd på 30.174.967,- kroner. De to selskapene eies av Frode Røste og Hanne Westgaard. Frode Røste er styreleder i Midgard eiendom AS, og Hanne Westgaard er styreleder i Beauty eiendom AS, der Frode Røste er daglig leder.
– 2019 har vært et bra år for våre eiendomsselskaper. Vi har solgt bra og pløyer hele overskuddet inn i nye prosjekter. Akkurat som vi har gjort hele veien siden vi startet for 12 år siden. Vi har aldri vært tilhengere av store private utbytter men beholder kapitalen i selskapene. Dette er en fin måte å balansere verdikjeden på også når markedet går andre veien. Nå som covid 19 tok alle er jeg meget glad for en god og solid egenkapital som trygger virksomheten i lang tid. Vi satser videre og kjøpte et prosjekt selv når Covid 19 var et faktum og Norge stengte ned. Vi tenker langsiktig, sier Frode Røste til Rørosnytt.
Høringsuttalelse/leserinnlegg fra bønder i Brekken og Glåmos skolekrets.
Vi viser til kommunedirektørens anbefaling om nedleggelse av Brekken Oppvekst- og lokalsenter og Glåmos Skole. Vi ønsker å belyse vårt syn i denne saken.
Vi er alle aktive bønder Brekken og Glåmos skolekrets. Totalt er vi 27 som produserer mjølk og 13 kjøttprodusenter. Røros Kommune hadde i 2018 totalt 36 mjølkebønder. Antallet her har i alle fall ikke steget …
Vi er fryktelig bekymret for hvordan matproduksjonen vil utvikle seg om grenda-skolene blir lagt ned. Flere av oss har et generasjonsskifte i nær fremtid. Hvem ønsker å ta over gården, når det ikke finnes noen skole i nærheten. Er det ønskelig at barna skal dra hjemmefra opptil 90 minutter før skola starter? Og hva med barnehage??? I dag er det et foreldrepar som jobber på Røros, de resterende har arbeid i Brekken. Skal de først kjøre opptil 8 mil, tur retur i bil både morgen og kveld? Er det da meningsfullt å ta over gårdsdrifta??? Det er ikke mulighet å få til en god hverdag. I dag har begge skolekretsene stor aktivitet gjennom hele året. Hvis ungene må bruke så mye tid og energi, bare på reising til og fra skola hver dag, har de aller færreste ork til fritidsaktiviteter på kveldstid.
Det er merkelig at kommunen som har anstrengt økonomi, ikke tar innover seg risikoen for at skatteinntekter kan forsvinne fra innbyggerne i bygdene.
Vi viser til et innlegg i Arbeidets Rett datert, 05.05.2019:
Her snakker rådmannen, nå kommunedirektør om landbruksplanen fra 2019-2029, skulle vedtas av kommunestyret våren 2020.
Her vises det til at, sitat: -Den bærende volumproduksjonen er blitt sårbar, som følge av små fagmiljøer, redusert aktivitet og liten investeringsgrad. Dette har medført vansker med rekruttering og nyutvikling. For at også fjellområdene skal bidra til å oppnå målet om økt matproduksjon, må dagens utviklingstrend i landbruksnæringa snus», skriver rådmannen i saksutredningen. Hun sier videre: –I arbeidet med planen må det derfor settes fokus på synliggjøring av ressursene og mulighetene, samt igangsetting av tiltak rettet mot aktive produsenter og potensielle nye produsenter. I tillegg må det være fokus på bruk av de lokale ressursene som næringa rår over, som grunnlag for landbruksutviklingen.
Brekken oppvekst og lokalsenter
Foto: Tore Østby
I saksutredningen pekes det på at Røros har en liten andel økologisk dyrkamark.
–Nærheten til Rørosmeieriet kan være en mulighet til å satse på økologisk mjølkeproduksjon. Dette kan være et potensielt grunnlag og bidrag til målet om at Trøndelag fortsatt skal være den ledende regionen på økologisk produksjon» skriver rådmannen.
Det ligger et potensial i økt verdiskaping innenfor kvalitetsmat og reiseliv i fjellregionen.
-Uten lokale matprodusenter vil det ikke være mulig å produsere kvalitetsmat. Det er derfor naturlig å ha fokus på den lokale matproduksjonen slik at dette kan gi større grunnlag for økning av produkter innenfor kvalitetsmat og reiseliv, heter det i saksutredningen
Det vises også til Røros Kommune sin næringsplan for 2017-2029 der det er et eget kapittel om lokalmathovedstaden. Det står at Røros Kommune skal stimulere til økt matproduksjon og økt lokal foredling av råvarer fra regionen.
Målet i næringsplanen er at matproduksjonen skal økes med 10 prosent i planperioden.
Dette er fine og fornuftige målsetninger, men det er jo stikk imotden anbefalingen som nå kommer fra kommunedirektøren som kommer et år senere!
Om en nedleggelse blir utfallet, kan det sammenlignes med: «En person som går ut en kald høstdag, men har ikke giddet å finne fram stillongsen. Etter en stund blir det kaldt. Da velger han å pisse i buksa i stedet for å forsøke å finne fram stillongsen.»
SKAL VI HJELPE TIL MED MATPRODUKSJONEN, MÅ VI HA SKOLE OG DA MÅ KOMMUNEN I SAMARBEID MED INNBYGGERNE LEGGE TIL RETTE FOR BOSETTING!!!!!! De må være løsningsorienterte og behjelpelige
Vi har dessverre mange eksempler på at dette ikke blir gjort.
HVA KAN KOMMUNEN GJØRE FOR Å STIMULERE TIL TILFLYTTING?
DEN VIKTIGSTE JOBBEN KOMMUNEN GJØR ER Å BEHOLDE SKOLA. DET MÅ LEGGES TIL RETTE FOR TILFLYTNING TIL BREKKEN OG GLÅMOS. BEGGE BYGDENE TRENGER BARNEFAMILIER OG DA ER DET VIKTIG AT DET LEGGES TIL RETTE FOR TILFLYTTING.
Arealplanen er ennå ikke ferdig, det er visstnok en del tomter inntegnet på denne i Brekken. Disse må kommunen reklamere for. Det må legges til rette for interesserte, som ønsker å etablere seg. I dag har vi mange hus med eldre folk i sentrum. Hva om vi sammen kan bygge leiligheter som kan huse både yngre og eldre. Det vil også frigjøre hus, fra de som ønsker en enklere hverdag.
På Glåmos er tomteprisene så høye at det er vanskelig å selge dem. Hva om kommunen setter ned prisen. Kommunen tjener mer på at noen tross alt etablerer seg, enn at de ligger der ubebygd.
Vi har hørt at flere velger å etablere seg i Os kommune, fordi det er enklere å komme inn på boligmarkedet der. Røros har alt å vinne på å legge til rette for unge voksne. Kommunen må være en pådriver, behjelpelig og positiv!
En nedleggelse av grendaskolene vil gi store konsekvenser både for landbruket og resten bygdasamfunnet. Det vil bety den stille død for bygdene. Vi anbefaler på det sterkeste at skole- og barnehagetilbudet opprettholdes.
Driver av Hummelfjell catering, Magnus Häggblom har søkt næringsfondet i Røros kommune om 25 000 kroner til elte og kjevlemaskin. Hummelfjell catering driver med cafedrift, catering og helårscampingen Hummelfjell caravan. I tillegg har selskapet en avtale med Søberg Gård på Alvdal der de samarbeider om produksjon/tilberedning av mat og kokkeutleie.
Magnus Häggblom.
Foto: Tore Østby.
Som følge av endringer i markedet og tidligere planer, ser selskapet på mulighetene for å utvide virksomheten til også å omfatte et konsept med «food-truck». Dette er en videreutvikling av konseptet de har i dag med matservering, men omsetningen foregår på en mer «mobil» måte.
En food-truck en ombygd varebil, gjerne av en større modell der man har et kjøkken med nødvendige fasiliteter til produksjon eller tilberedning av «forhåndspreppet» mat. I tillegg har bilen en salgsluke der salg foregår direkte ut til kunde fra der bilen er plassert. Til sammenligning er det samme konseptet som et gammeldags gatekjøkken, men mobilt.
I følge søknaden til næringsfondet er det inngått avtale med Rema 1000 Røros om oppstillingsplass på Rema Øverhagan som fast utgangspunkt for food-truck’en. I tillegg er det tenkt at den skal kunne bidra med serveringsløsninger på ulike typer arrangement i regionen.
Omleggingen er også en delvis konsekvens av koronapandemien som hadde sitt utbrudd i mars, og søknaden var opprinnelig stilet til kommunens Korona-midler. Søknaden ble den gangen vurdert dithen at den faller innunder det ordinære næringsfondet ut fra vurdering av føringene som ble lagt for disse midlene.
Det søkes spesifikt om tilskudd til en elte og kjevlemaskin og et beløp på 25.000, -. Den totale kostnaden på innkjøp av av denne er 31.427, -. På grunnlag av mottatte opplysninger i søknad og saksutredning er det innstilt på at Hummelfjell catering innvilges kr 15.700, – i støtte fra kommunalt næringsfond. Saken blir behandlet i formannskapet førstkommende torsdag.
Rørosregionen Næringshage har ansatt Kristin Bendixvold (36) som ny daglig leder. Kristin overtar ledelsen av næringshagen etter nåværende daglig leder Hans Petter Kvikne som ønsker å fratre lederstillingen. Hans Petter vil fortsette å jobbe i næringshagen som rådgiver.
– Vi er svært glad for å få en kapasitet som Kristin Bendixvold til å lede næringshagen, sier Arnt Sollie, styreleder i Rørosregionen Næringshage AS. Kristin har jobbet 8 år i Rørosmat og virkelig bidratt til å løfte Rørosmat og alle dets medlemmer og styrket merkevaren Røros. Nå får hele næringslivet i fjellregionen glede av hennes erfaring og kapasitet, sier Arnt Sollie.
Rørosregionen Næringshage AS er et innovasjons- og utviklingsselskap som skal arbeide for vekst og nyskaping for og i næringslivet i fjellregionen. Arbeidet til næringshagen skal bidra til økt verdiskaping for næringslivet og økt bosetting i regionen.
– Det kan være krevende for små og mellomstore bedrifter å ha tilstrekkelig med kapasitet internt til å drive utvikling og innovasjon, og også holde seg orientert om alle de ulike offentlige støtteordningene som er tilgjengelig. Behovet for omstilling og hjelp til å sikre og skape arbeidsplasser har økt etter Covid-19 pandemien. Styret i Rørosregionen Næringshage har derfor søkt etter kandidater som har erfaring med å jobbe med medlemsbaserte organisasjonsformer, erfaring med innovasjon og endringsledelse og kunnskap om ulike offentlige støtteordninger for næringslivet. I tillegg ønsket vi å finne en kandidat som hadde tilstrekkelig med erfaring, men samtidig mange yrkesaktive år foran seg, og som ønsket å utvikle både næringshagen og seg selv som leder, sier Arnt Sollie.
Kristin er i dag daglig leder i Rørosmat og det er svært viktig for oss at vi finner en god overgangsordning til beste for både Rørosmat, Næringshagen og Kristin, sier Sollie. Hun tiltrer jobben 1. januar 2021.
– Kristin har gjort en kjempejobb for Rørosmat i de 8 åra hun har vært daglig leder, sier styreleder i Rørosmat SA Ingulf Galåen. Hun har vært svært viktig for den positive utviklingen Rørosmat SA og hele matmiljøet i regionen har hatt de senere åra. Røros – Mat fra Rørostraktene som merkevare har fått en unik posisjon, og vi har tatt hevd på betegnelsen Lokalmathovedstaden. Under Kristin sin ledelse er omsetningen av lokal mat og drikke gjennom Rørosmat SA nesten firedoblet. Vi er derfor lei oss for å miste Kristin som daglig leder. Men vi kan glede oss over at hennes kompetanse og kapasitet nå kommer hele næringslivet i regionen til gode. Vi tror stillingen som daglig leder i Rørosmat SA vil være en svært interessant stilling for mange, og vi regner med å ha en ny kvalifisert daglig leder på plass innen Kristin fratrer, sier Ingulf Galåen.
