En personbil har kjørt av veien ved Gullikstad og ligger ute i grøfta. Det ser ut til at bilen har kommet for langt ut til siden trolig på grunn av sporete og glatt vei. Det er etter det Rørosnytt kjenner til ikke snakk om personskade. Biler som har stoppet på stedet gjør at veien er sperret i den ene kjøreretningen. Biler dirigeres av privatpersoner forbi på ulykkesstedet.
Nyheter
Først med nyheter fra Røros
+ Åpnet for 24 meters modulvogntog på fv 30
Fra og med mandag denne uken kan du risikere å møte på modulvogntog på 24 meters lengde både på fylkesvei 30 og fylkesvei 31.
Omleggingen av regelverket er ifølge samferdselsminister Knut Arild Hareide grunngitt med kostnadseffektivitet og miljøhensyn.
– Vi ønsker å legge til rette for næringstransporten i hele landet. Når vi nå åpner opp noen flere veier for modulvogntog, kan det bli færre lastebiler på veiene. Det gir bedre muligheter for kostnadseffektiv transport for næringslivet, og det er bra for miljøet. Statens vegvesen har jobbet tett med fylkeskommunene og kommunene, og lyttet til innspillene fra høringen, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide i en pressemelding .
Dette gjelder veistrekninger der det allerede er åpnet opp for tømmervogntog på 24 meter. Samtidig får fylkene og kommunene ansvaret for å bestemme hvilke slike strekninger på fylkes- og kommunale veier som skal åpnes for modulvogntog.
– De veiene som åpnes for modulvogntog i dag, er de fleste riksveier som allerede er åpnet for 24 meter tømmervogntog, også noe fylkesvei og kommunal vei er åpnet, hvilke det er, følger av veilistene. Fylkeskommuner og kommuner har myndighet til å tillate, evt. forby slike modulvogntog på sitt vegnett. Samtidig har fylkeskommunene og kommunene nå mulighet til å gjøre en omfattende jobb i å vurdere om flere veier kan åpnes. Det kan de gjøre i forbindelse med den neste revideringen av veilistene, som neste gang skjer i april, sier seniorrådgiver i Samferdselsdepartementet Tor Livius Midtbø til Rørosnytt.
Fylkene og kommunene bestemmer selv
Statens vegvesen så på muligheten for å åpne opp for modulvogntog modell 1 og 2 og 24-metersvogntog på alle veier der det i dag er tillat for 24 m tømmervogntog.
Høringsinnspillene har vært delte. Bransjen ønsker å åpne opp for modulvogntog både på riks, fylkes- og kommunale veier. Fylkeskommunene og kommuner frykter blant annet økte vedlikeholdskostnader på deres veier.
Derfor legger Statens vegvesen til rette for at fylkeskommunene og kommunene kan bestemme hvilke strekninger som skal åpnes opp for modulvogntog på fylkes- og kommunale veier.
– Det er naturlig at fylkeskommunene og kommunene bestemmer over sine egne veier. Vi har åpnet opp for modulvogntog på de fleste riksveier, som er statens ansvar. Vi håper at fylkeskommunene vil benytte perioden fram til veilistene blir oppdatert i april 2021, til å gjøre en omfattende jobb med å finne ut hvilke strekninger som kan åpnes for modulvogntog, sier samferdselsministeren.
Endringene tredde i kraft mandag 21. desember 2020.
+ Rift om julepynten i Amneusgården
I løpet av desember er det mange som har kjøpt julepynt i Amneusgården. Mona og Knut driver en butikk , som i tråd med sesongen er fylt med julepynt.
Butikken åpnet 12. juli 2019, og er en av de nyeste i gatene på Røros. Den ligger også i butikklokaler med lang historie. Det ble åpnet krambu l 1839. Fra starten var utvalget altomfattende fra sild og brennevin til lik-kister. I dagens butikk finnes ingen av de varene, men det er veldig mye annet.
Nå i desember har det strømmet folk til den nygamle krambua.
Vi sikrer en flyvedyktig luftfart i hele landet
leserinnlegg av Knut Arild Hareide:
Regjeringen har stilt opp for luftfarten i Norge, og vi skal fortsatt stille opp. Men vi må bruke fellesskapets midler på en ansvarlig måte.
Luftfarten opplever dramatiske tider, både nasjonalt og globalt. Og fly er en helt sentral del av transporttilbudet i et langstrakt land som Norge. Derfor må vi sørge for at vi fortsatt har en sterk norsk luftfartsbransje. Regjeringen og Stortinget har derfor siden nedstengingen av samfunnet i mars jobbet dag og natt for å få på plass en rekke tiltak for å avhjelpe situasjonen og sikre livsviktig infrastruktur.
Vi har blant annet:
- innført fritak for en rekke avgifter,
- sørget for statlige kjøp for å sikre et minimumstilbud,
- gitt merkompensasjon til eksisterende kjøpsruter (FOT-ordningen),
- støttet Avinor
- støttet ikke-statlige flyplasser
- og gitt inntil 6 milliarder kroner i statlige lånegarantier.
Gjennom dette har vi sørget for å opprettholde trafikken på alle våre om lag 50 flyplasser så å si gjennom hele denne perioden, til tross for svært lite trafikk. Samlet sett utgjør statens ekstraordinære bidrag til luftfarten i Norge så langt i 2020 så mye som 14-15 milliarder kroner. Og vi har allerede signalisert at vi etter budsjettforhandlingene med Stortinget ønsker å bruke inntil 2 milliarder kroner til kjøp av innenlands flyruter i 2021. Av disse er omkring 700 millioner kroner satt av til de ordinære kjøpsrutene, de såkalte FOT-rutene. Det resterende beløpet skal dekke covid-19 relaterte utgifter knyttet til merkompensasjon til FOT-operatørene og kjøp av et minstetilbud på tidligere kommersielle flyruter. Regjeringen vurderer også behov for ytterligere støtte til Avinor. Tilbakemeldingene fra bransjen, ved NHO Luftfart og de store flyselskapene i Norge, har vært at de er fornøyd med de tiltakene regjeringen raskt iverksatte.
Vi vet at fly er spesielt viktig i Nord-Norge, og derfor har det underveis blitt gjort flere justeringer av minimumstilbudet i nord. Her har innspill om behov fra Helse Nord vært viktig for å ha et godt nok tilbud for pasientreiser. Avtalene med flyselskapene er forlenget ut året, for å sikre et tilstrekkelig tilbud og forutsigbarhet for folk som er avhengig av å bruke fly. Disse avtalene er i etterkant reforhandlet med bakgrunn i innstramningen av smitteverntiltakene tidlig i november.
Vi skal opprettholde et tilfredsstillende flytilbud over hele landet både på kort og lang sikt. Derfor er vi opptatt av å ha en god konkurransesituasjon i luftfarten. Og vi er godt fornøyd med de tre selskapene vi har i Norge. De har skapt god konkurranse og et godt flytilbud for de reisende, og vi ønsker å likebehandle de tre selskapene. Nettopp derfor har vi i denne vanskelige situasjonen satset på generelle støtteordninger som aktørene i norsk luftfart kan trekke på, også fremover. Støtte til enkeltselskaper vil kunne være konkurransevridende, og negativt for flytilbudet og prisene på lengre sikt.
Regjeringen har fått henvendelser fra enkeltselskaper med ønske om å få tilgang til statlig kapital. I september lanserte regjeringen derfor lånegarantiordningen for luftfarten på inntil seks milliarder kroner. Tre av disse var rettet mot Norwegian. Men da november kom måtte vi si nei til Norwegian sitt ønske om ytterligere flere milliarder kroner i statlig støtte. Risikoen ved å gå inn med flere milliarder i et selskap som allerede var gjeldstynget lenge før mars i år var rett og slett for stor. Det er ikke forsvarlig at skattebetalernes penger risikerer å havne hos amerikanske banker og kinesiske leasingselskap.
Regjeringen har valgt å likebehandle de tre selskapene som har flydd i Norge før pandemien, og vi ønsker ikke å gi tilskudd til eller kjøpe oss inn i enkeltselskaper. At Norwegian nå har fått konkursbeskyttelse i Irland er et uttrykk for hvor krevende situasjonen er for selskapet. Norwegian betyr mye for de reisende, for turismen i Norge, for konkurransen i norske luftfart og ikke minst for de mange ansatte. Jeg håper at de lykkes med den omstruktureringen de nå er i gang med. Det norske luftfartsmarkedet er blant de mest lønnsomme i verden, og forholdene ligger til rette for en god konkurransesituasjonen i norsk luftfart. For å sikre dette også i fremtiden, har regjeringen nå bedt Konkurransetilsynet i tiden fremover følge årvåkent med på situasjonen.
Samferdselsminister Knut Arild Hareide (Krf)
+ Rørosbanken med julegave
Rørosbanken før helga ut 15 000.- til hver av organisasjonene Røros Barnegospel og En hjelpende hånd i Fjellregionen.
– RørosBanken er glad for å kunne gi en julegave som kan gjøre en forskjell. I år har to organisasjoner som bidrar til at mange får gode opplevelser fått kr 15.000 hver. Det er Røros Barnegospel og En hjelpende hånd i Fjellregionen, sier Ingrid B. Svendsen fra Rørosbanken.
Folk kunne foreslå hvilke lag eller foreninger som fortjente årets julegave fra Rørosbanken og kriteriene var lag eller foreninger som gjør en innsats for lokalmiljøet og spesielt barn og ungdom. Dermed vil det bety at flest folk foreslo Røros barnegospel og En hjelpende hånd i Fjellregionen som vinnere av Rørosbanken sin julegave.
En hjelpende hånd i Fjellregionen er en organisasjon som har som mål å hjelpe de som har minst og de som har lite nettverk , eller føler seg ensom. Røros barnegospel er et barnekor for sangglade barn i alderen 5 – 10 år.
+ I dag snur sola
Mandag 21. desember klokken 11:02 snur sola og det er vintersolverv. Den mørkeste dagen i året er snart over og vi kan se frem mot lysere dager.
Det har vært en relativ mild høst og på dagen i dag skriver vi minus tre grader og lite snø. Tore Sundt spådde en mild høst i september i et intervju med Rørosnytt og det ser ut til at den spådommen har slått til.
– Et annet værtegn jeg har sett i år er jo at gresset er sent ute oppe i høyden, og at det er kanskje et tegn på at vinteren blir sen. Jeg har hørt at det er et værtegn som kan være like så godt som det med rogna. Så mitt tips er at det blir en mild høst, snittemperaturen jevner seg bestandig ut, sa han i referanse til at juli hadde vært rekordkald med ingen offisielle sommerdager på værstasjonen ved Aursunden.
Selve begrepet solverv kommer fra det latinske ordet solstitium, som betyr sola står stille. På norsk sier vi også at sola “snur”, og noen kaller vintersolverv for solsnu. Dette henger sammen med at vi står på jordkloden og ser opp på sola. For det er jo ikke sola som beveger seg, men jordkloden som kretser rundt sola. (Kilde: Timeanddate.com)
+ Plan for godt skolemiljø
Den første saken som kommer opp for lokalpolitikerne i 2021 blir trygt skolemiljø. Det er medlemmene i Utvalg for oppvekst, som skal først i ilden, og det skjer 6. januar. Det er politikere som ikke sitter i Formannskapet, som utgjør de tre hovedutvalgene i Røros kommune.
Kommunestyret vedtok i april 2018 en plan for godt skolemiljø i Røros kommune. Det er dette planen som nå skal gjennomgår på nytt, basert på erfaringer fra de to årene som har gått etter at planen ble vedtatt.
Alle elever har rett til et godt skolemiljø. Rørosskolene skal være fri for alle former for krenkende atferd, og skolemiljøet skal virke positivt på elevenes helse, trivsel og læring. I tillegg skal Rørosskolene lære barn og unge å mestre sitt eget liv og sin egen psykiske helse, ta sosialt ansvar og vise medborgerskap.
I planen fra 20 18 står det at elevene i Røros kommune skal være:
• trygge på at voksne vil dem vel, ser dem og passer på
• rause ved å inkludere alle, ta vare på hverandre og skolemiljøet
• modige ved å stå opp for seg selv, hjelpe en venn og tørre å heve sin røst
Planen skal gi føringer for hvordan Rørosskolene skal arbeide for å skape et godt skolemiljø, (§9A i opplæringsloven), og håndtere krenkelser og mobbing. Det legges opp til en debatt i hovedutvalget uten føringer ut over det som ligger i planen fra 2018. Utvalg for oppvekst skal komme med forslag og innstilling til politisk behandling i Kommunestyret.
+ Om direktøren hadde fått viljen sin
Rundt i verden er det mange steder og byer som bærer navnet til en person. Det kunne skjedd med Røros også, om det ikke hadde vært for Cornelia Bickers. I Norge er to byer oppkalt etter danske konger ved navn Christian. Begge byene har senere valgt en annen skrivemåte på navnet. Det er Kristiansand og Kristiansund.
Kristiansund het Christiansund da kjøpestedet på nord-vestlandet fikk bystatus i 1742. Det var Christian VI som innvilget stedet bystatus, og kalte byen opp etter seg selv. Kristiansand er oppkalt etter byens grunnleger Christian IV (quart). Byen ligger på sandbanker ved utløpet av elva Otra. Uten kongelig innblanding ville byen kanskje hett Ottraos, men kong Kristian valgte å oppkalle byen etter seg selv i 1643.
Året etter startet gruvevirksomheten på Røros, som endte med å få sitt navn uten kongelig innblanding. Det kan ha vært på hengende håret, for historiske kilder tyder på at kongens kammerherre Jochum Jürgens (1611 – 1675) hadde en kongeaktig ide. Joachim Irgens, som ble hans navn i Røroshistorien, ble kammerherre for danskekongen Christian IV (quart) i 1634, og han var også kammerherre for etterfølgeren Fredrik III, som ikke kalte opp Fredrikstad etter seg selv, siden Fredrik II allerede hadde gjort det.
Joachim Irgens vendte seg etter hvert til å tenke stort. Han var i sin tid den største grunneieren i Norges historie. Han overtok krongodset i Nordland og Troms fra danskekongen, som hadde brukt opp alle sine penger på å forsøke å slå svenskene gul og blå. Det lyktes ikke, med pengene kongen fikk fra Irgens heller. Det var Sverige selv som valgte sine farger, basert på storhet og ikke smerte. Til slutt kom svenskene inn som kammerherrens karma, delvis etter hans død riktignok. I 1672 måtte Joachim Irgens pantsette Røros Kobberverk, og enken måtte avstå verket i 1679 etter at store verdier hadde gått tapt ved et svensk angrep året før.
Irgensgodset var ganske stort. I historiebøkene kan vi lese at godset hadde en samlet skyld av 1440 våger, svarende til 5760 skyldmark. Hvor stort dette var i dagens måleenheter er ikke så lett å si. I følge Store norske leksikon er Våg, en gammel norsk vektenhet som har endret seg over tid, og fra landsdel til landsdel. Enheten var særlig i bruk for oppveiing av fisk. Skyldmark er en enhet for angivelse av jordeiendoms skatteevne.
Allerede i 1630-årene ble Irgens parthaver i flere norske bergverk, og i 1646 kom han med som partseier i det nystartede Røros Kobberverk. Det er nok det som inspirerte til at Irgens kanskje lekte med tanken om å kalle opp Røros etter seg selv. Dette er omtalt i Rørosboka.
I 1673 skal forsøket på å omdøpe byen til Irgensthal ha funnet sted. Irgens skrev da svar som svar på en klage fra arbeiderne, der han sier at han ikke har kjent til at arbeiderne har lidd noen nød, eller hatt vansker med å få betaling. Han skrev Irgensthal 2. november der han har datert brevet.
Irgens hadde kalt sitt landsted i Holland Irgensthal, men historikerne mener han ikke kan ha sittet der og forfattet dette skrivet. Dette brevet ble skrevet allerede sju dager etter at arbeiderne skrev sitt brev, og infrastrukturen på den tiden tilsier at det neppe ville vært mulig å få arbeidernes klage, og svare så raskt. Historien bekreftes i et brev fra Henning Irgens til Joachim Irgens hustru Cornelia Bickers. Der skriver han at Joachim har befalt at gruvebyen opp på berget skal hete Irgensthal, og pålagt offiserene dette navneskifte. Henning ber i dette brevet hustruen fraråde Joachim å ture fram med dette navneskiftet. I ettertid tyder alt på at Cornelia Bickers klarte å legge bånd på sin ektemake.
+ Bilulykke ved Havsjøen
Nødetatene rykket ut til en trafikkulykke på Fv 30, Havsjøen 16.57 i ettermiddag. Det viste seg å være en bil involvert i ulykken, og det var tre personer i bilen. Bilen hadde kjørt i grøfta, og en forbipasserende varslet politiet.
-De tre i bilen ble med ambulansen til Røros sykehus for undersøkelser. Det skal ikke være alvorlige personskader. Det var svært glatt på stedet, da ulykken skjedde, sier operasjonsleder ved Trøndelag politidistrikt Kirsten Bergstrøm til Rørosnytt.
+ Samarbeider med Fadi
Edel Design i Bergmannsgata samarbeider med Fadis skredderverksted i «Det grønne huset» i Kjerkata. Edel Design har fått sydd sin første skinnbukse hos Fadi. Ideen om skinnbuksa har ligget i idé-mappa til Edel Design lenge, og i høst ble det altså en realitet. Fadi har skinnsøm-maskin i verkstedet sitt.
– Det er så flott at Røros har fått sin egen skredder og skomaker igjen! Og det er veldig artig å samarbeide med dyktige folk, sier gründer og daglig leder for Edel Design, Edel Urstad.
