Røros Bryggeri vasser i bestillinger, og har opplevd et gjennombrudd det siste året. Det skjer i det året der det så helt svart ut, da det ble satt inn tiltak mot pandemien 12. mars. I dagene som kom etterpå kom det ikke en eneste bestilling fra hotell, restauranter eller festivaler, før Bårdshaug gjestegård bestilte ett brett med pils 6. juni.
– Noe måtte gjøres. Vi kjørte motkonjunkturpolitikk og leide inn en selger til. Dagligvaremarkedet var satsingsområde. Det er 500 dagligvarebutikker i Trøndelag og alle fikk besøk fra oss. og det ga suksess, sier daglig leder Robert Holm til Rørosnytts julemagasin.
Røros bryggeri og Mineralvannfabrikk ilgger inne på Asko, som er Norgesgruppen sitt lager i det som kalles frivillig utvalg. Det samme gjelder HOS Coop Midt-Norge. Hos Rema i midt-Norge er det åpnet for enkelte produkter. Da nøden var størst, var det Kjetil Kvarteig i Coop som var nærmest.
– Coop Midt-Norge med Kjetil Kvarteig som lokalmatmatansvalig i spissen åpnet dørene til alle Coop-butikkene i Midt-Norge for Summer of pils, som ble lansert i juni. I tillegg ble det lansert to nye drikker i juli; Fjellbreeze med rabarbra og Fjellbreeze med tyttebær. Vi mottar mange henvendelser fra folk i hele Norge som spør om hvor de kan få kjøpt Fjellbreeze og våre øvrige produkter. Det har i år blitt solgt betraktelig mer av våre alkoholfrie drikker enn året før, sier Robert Holm.
Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk hadde 68,7% omsetningsvekst til og med oktober i år i sammenlignet med samme periode i fjor. De styrer mot 20 millioner i omsetning i 2020 mot 12 millioner i 2019. I likhet med mange andre bedrifter møtte de en kraftig motbakke i mars, men det er som kjent i motbakker det går oppover. Nå er bedriften klar til å ta et nytt steg.
Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk ser optimistisk på fremtiden og satser friskt videre. Nå handler det om å stabilisere både marked og produksjon. Økt etterspørsel krever økt produksjon, og det krever investeringer.
– Vi har blitt et viktig bryggeri, og klarer dessverre ikke til tider å produsere nok for å dekke etterspørselen. Det er sjarmerende det i og for seg, men det er ikke sjarmerende mer enn i 14 dager. Det er viktig å levere. Vi solgte 150.000 bokser i oktober. Om vi skal henge med i dette markedet og vokse videre, må vi øke produksjonskapasiteten. Det står i hvertfall ikke på de ansatte. De har et stort hjerte for produktene de skaper og for kundene. De gjør en helt fabelaktig jobb, og har vårt motto «Brygga Rakrygga» fremst i pannebrasken hver dag, sier Robert Holm.
Det er en del usikkerhet knyttet til utviklingen fremover. En del av bildet, er at 47 % av befolkningen i Trøndelag bor mindre enn 2.5 timer fra Sverige. Grensehandelen er stor, og pandemitiden har snudd dette på hodet.
– Hva skjer den dagen grensa åpner? Den store forskjellen i avgiftspolitikk er dramatisk. For å bruke fotballterminologi, vi starter denne kampen med fem mål i mot. Her må det gjøres noe, sier Robert Holm.
Det er nå mye rein ved og på veien mellom Gjøsvika og avkjøringen til Grådalen på Femundveien. Det er også vinterføre og nokså glatt på veien. Bilførere oppfordres derfor om å kjøre forsiktig på denne strekningen.
Det meldes om rein ved veiene flere steder i området. Elg og rådyr er det også en del av langs veiene. Oppfordringen er derfor: Kjør forsiktig!
Skulle uhellet være ute plikter den som kjører på dyr, å varsle om dette på 02800.
Samisk arkiv fyller 25 år i år og det vil Arkivverket og Samisk arkiv markere med å innføre gratis digitalisering av samisk kulturarv.
– Dette er et historisk løft for samisk kulturarv. Jeg er veldig glad for å kunne tilby gratis digitalisering av uerstattelige kilder til samisk historie. De skriftlige sporene etter samisk kultur er få, og det er desto viktigere å ta godt vare på de som finnes, sier riksarkivar Inga Bolstad.
Tilbudet om digitalisering innføres permanent. Bolstad håper på stor pågang allerede fra neste år av. Arkivverket har planen klar for hvordan arkivene skal digitaliseres:
– Kulturinstitusjonene sender materialet til Samisk arkiv, som digitaliserer og publiserer innholdet på Digitalarkivet. Etter at arkivene er digitalisert, blir originalene returnert til opprinnelig institusjon, hvor de fortsatt skal oppbevares, forklarer Bolstad.
Når arkivene digitaliseres og legges ut på Digitalarkivet, bevares de for ettertiden. Da blir de også tilgjengelig for alle, uten at man må oppsøke arkivet for å se materialet.
Fungerende leder ved Samisk arkiv, Stian Norli, sier at Arkivverket nå vil gå i dialog med de samiske kulturinstitusjonene.
– Vi vil bruke året som kommer til å få mer kunnskap om omfang og volum, og hvordan vi planmessig og forutsigbart kan organisere dette arbeidet i årene som kommer. Vi er opptatt av å finne gode løsninger sammen med de samiske kulturinstitusjonene, sier Norli.
Tilbudet er et ledd i Arkivverkets satsning på Samisk arkiv, som også styrkes med utvidet stab.
Regjeringen innfører nytt system for å risikovurdere smittesituasjonen under covid-19. Slik skal smitteverntiltak treffe bedre lokalt og sikre at Norge kommer seg gjennom vinteren uten for høy smitte i samfunnet. Denne uka orienterte Fylkesmannen kommunedirektørene om det nye systemet.
– Kommunene kan innføre tiltak med utgangspunkt i egen risikovurdering og risikovurderingen fra FHI og Helsedirektoratet. Det sikrer at tiltakene blir forholdsmessige og kommunene kan velge tiltak som passer risikonivået i egen kommune og nabokommunene, sier Marit Dybdal Kverkild smittevernansvarlig hos Fylkesmannen i Trøndelag.
Det er kommunene, sammen med Fylkesmannen i Trøndelag, som skal gjøre risikovurderingen basert blant annet på informasjon fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Femnivå-modellen legger opp til at kommunene samordner tiltakene innenfor egen bo- og arbeidsregion. Det skal gi større forutsigbarhet for befolkningen og næringslivet.
Tirsdag 22. desember ble det sendt ut en orientering til alle kommunene i Trøndelag om ordningen.
Hva innebærer femnivå-modellen?
Smittesporing har vært bærende nasjonale tiltak. Nå innføres et verktøy til – å dele Norge inn i ulike risikonivåer. Modellen bruker skalaen 1 – 5, der 1 betyr at det er få ingen eller på påviste smittede. Nivå 5 betyr at det er ukontrollert spredning i samfunnet, og fare for at sykehusenes kapasitet overskrides.
Folkehelseinstituttet har utarbeidet tiltakspakker knyttet til fem ulike risikonivå som er beskrevet i Håndbok for oppdaging, vurdering og håndtering av covid-19 utbrudd i kommunen. Målet med femnivå-modellen er at smittespredningen til enhver tid er under kontroll. Det skal sikre lav smitte i samfunnet og at helse- og omsorgstjenestene ikke overbelastes. Dessuten skal de mest inngripende tiltakene innføres der de trengs, slik at virksomheter og befolkningen i andre deler av landet kan fortsette aktivitetene der de bo.
Kunnskapsdepartementet har avslått søknaden om godkjenning av Prosjekt Røros Folkehøgskole for oppstart høsten 2021. Avslaget er en konsekvens av at det ikke ble funnet plass for Folkehøyskolen på Røros i statsbudsjettet for neste år. I avslaget vises det til at Folkehøyskoleloven ikke gir rett til godkjenning, selv om vilkårene i loven er oppfylt.
Flertallet i Fylkestinget i Trøndelag gikk inn for Røros Folkehøyskole. Mindretallet ville prioritere Øyrekka Folkehøyskole på Trøndelagskysten. Mindretallet besto av de partiene som la premissene for statsbudsjettet, og som sitter med flertall i Stortinget. Røros folkehøyskole kom bak i køen i 2020 da Stortinget bevilget 750 000 kroner i oppstartstilskudd for Øyrekka folkehøgskole, og ingenting til Røros.
Om avslaget i år gjør det vanskeligere å vinne igjennom for ei folkehøgskole til i Trøndelag er usikkert. Det er mange initiativ til nye folkehøyskoler nå, og Trøndelag har fått et ja, gjennom støtte til Øyrekka folkehøyskole. Siden 2013 blitt startet opp fire nye folkehøgskoler. I statsbudsjettet for 2021 blir det lagt til rette for at ytterlegare to folkehøgskoler kan starte opp fra høsten 2021. Det er ikke gitt at det kommer grønt lys til flere de første årene. Det avhenger blant annet av søkningen til de eksisterende Folkehøyskolene.
Bevilgningene til Folkehøgskoler økte til oppunder en milliard kroner i statsbudsjettet for neste år.
Regjeringen besluttet mandag 20. desember at alle direkteflygninger fra Storbritannia stanses med umiddelbar virkning. Tiltaket gjelder i første omgang for to døgn, fra mandag 21. desember, men kan bli forlenget. Samtidig strammes det inn på flere tiltak overfor alle reisende fra Storbritannia til og med 10. januar 2021. I forskrift 27. mars 2020 nr. 470 om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet gjøres endringer ved blant annet ny § 4b og § 5c.
Alle reisende som ankommer Norge skal fylle ut skjema for innreiseregistrering. Skjema ligger på regjeringen.no.
Alle som har oppholdt seg i Storbritannia de siste 14 dagene før ankomst til Norge og etter 21. desember skal teste seg så snart som mulig og senest 1 døgn etter ankomst.
De skal deretter ta ny test tidligst 7 døgn etter ankomst, og resultatet må foreligge før karantenen avsluttes etter tidligst 10 døgn.
Personer som har oppholdt seg i Storbritannia etter 7. desember 2020, og har ankommet Norge før 22. desember 2020 skal så snart som mulig teste seg. Personen skal teste seg selv om vedkommende har testet seg før 22. desember 2020.
Personene kal kontakte kommunen eller testsenter for å få gjennomført testing og de skal opplyse om at testingen skyldes opphold i Storbritannia
Kravet gjelder test for SARS-CoV-2 med testmetoden PCR.
Kravene gjelder bare for personer som er 12 år eller eldre
Unntakene fra innreisekarantene er skjerpet for personer som har oppholdt seg i Storbritannia. Unntakene fra innreisekarantene i § 6b, § 6f, § 6g med unntak av første ledd første punktum, § 6h, og § 6i gjelder ikke for personer som har oppholdt seg i Storbritannia de siste 14 dagene før ankomst og ankommer Norge etter 21. desember 2020.
Det er presisert i en tilleggsbestemmelse, § 5c, at det er krav om innreisekarantene for personene som har oppholdt seg i Storbritannia.
Skogheim i Djupsjølia har 110-årsjubileum i 2020. Huset ble satt opp av Djupsjølia Ungdomslag, som var blitt stiftet noen år tidligere. Skogheim ble innviet 17. juli 1910. I følge en kontrakt mellom ungdomslaget og Peder Jensen Haanæs, eieren av Matisvollen østre i Djupsjølia, skulle laget få ha lokalet stående på den nevnte eiendommen så lenge bygningen var i lagets eie. Trolig startet byggingen av Skogheim våren eller sommeren 1909. Skogheim har nok fått navnet sitt på grunn av den flotte bjørkeskogen utenfor lokalet.
Lag- og foreninger
På begynnelsen av 1900-tallet var det et rikt lag- og foreningsliv i Djupsjølia. Fortsatt finnes en del av protokollene og bøkene fra den tiden. Mye av det sosiale livet de hadde foregikk kanskje i Skogheim.
– Det har sikkert vært mang en pokerkveld, og mange forskjellige arrangement her, sier Frode Bukkvoll, som er leder for Djupsjølia Ungdomslag.
Ombygging
Skogheim startet med ei tømmerkasse med et lite kjøkken til. I 2005 var det en større ombygging. Da ble det bygd på med flere toalett, en større gang og inngangsparti, og en sal i tillegg. Dette gjorde huset litt mer anvennlig i bruk. Det var ganske sild i tønne, særlig på påskefesten, med kun tømmerkassen. I dag er det bordsetting til 120 personer, når det ikke er koronarestriksjoner.
Det var spart opp en god del midler på forhånd til ombyggingen, i tillegg fikk ungdomslaget en del spillemidler. Djupsjølia Ungdomslag er ikke et lag som er tynget i gjeld. Forsikring og strøm er de største kostnadene med huset. Medlemskontigenten er en viktig bidragsyter til laget.
– Det er en trivelig kontigent som mange velger å støtte. Det kommer veldig godt med, sier Frode. Huset blir også leid ut en del, til blant annet bursdager, konfirmasjoner og bryllup.
– Vi prøver å holde bygget mest mulig oppdatert, for å gjøre det mest mulig attraktivt for utleie, sier Frode. Neste prosjekt er oppdatering av kjøkkenet. Der det skal inn en stimovn. Det planlegger også å få på plass Wifi.
Under utbyggen ble en original tømmervegg tatt frem igjen. Før var dette en yttervegg. Den solbrente ytterveggen passer fint inn i bygget.
Scene
I Skogheim er det ei scene. Det er orginalscena som er i huset fortsatt. Det var forestillinger før i tiden også. Det er mindre dans på lokalet med musikk nå enn før, men det er greit å ha ei scene i ulike sammenhenger.
I fjor ble det kjøpt inn utstyr til kinovisning. Blant annet en projektor og et stor lerret, som også kan brukes til møtevirksomhet. Det er koblet på et lydanlegg som ungdomslaget har fått tak i tidligere. Første bygdekinoen var i november/desember i fjor. Da ble det vist en julefilm, og servert grøt en fredags ettermiddag. Det var populært. Frode tror at det er noe som det kan blir mer av, og hadde det ikke vært for koronasituasjonen så hadde det helt sikkert blitt kino og grøt i år også.
– Det krever ikke alt for mye å arrangere, men samtidig en fin måte å få til å samles, sier Bukkvoll.
Ungdomslaget
Det er Djupsjølia Ungdomslag som eier og driver Skogheim. Ungdomslaget har to faste arrangement for året. Gaukrenn på skjærtorsdag. Da er det forskjellige løyper utenfor huset, på ski, med spørsmål, på idealtid. I tillegg er det salg av middag. På kvelden er det premieutdeling. Tidligere var dette en fest med livemusikk. Musikken blir forholdsvis dyr, og det er færre folk som går ut. Derfor satt ikke ungdomslaget igjen med mye i kassa. For noen år siden gikk de over til quiz på kvelden. Det var suksess, så det har de fortsatt med. Frode tror at det kommer de til å forsette med også. Det er ikke så store kostnader til quiz-kvelden. I tillegg går det an å snakke litt sammen underveis, med høg musikk er det ikke så lett å kommunisere. Skjærtorsdag er den viktigste dagen ungdomslaget har for å få inntekter til å drifte huset.
Juletrefest
Sjette juledag pleier det å være god gammeldags juletrefest i Skogheim. Det er en tradisjon som har vært veldig, veldig lenge. Det har gått litt i bølgedaler, men de siste årene har det vært sild i tønne og full brakke. Rundt 120 – 130 personer har deltatt.
Da er det juletre i Skogheim. Det blir spilt julesanger og gang rundt juletreet. De som bor i bygda har med litt mat hver på et fat, og det blir servert varm kakao. I tillegg er det åresalg med premier, og nissen pleier å dukke opp. Det er mange barnefamilier som har deltatt de siste årene. Dessverre må nok juletrefesten utgå i år på grunn av koronapandemien.
skriftlige materialer
Det finnes en del skriftlige materialer fra den første tiden til Skogheim. Dugnadsinnsats, timer og investeringer er godt dokumentert. Historier finnes også nedskrevet.
Det er stor forskjell på innbyggerantallet da huset ble satt opp og i dag. I en folketelling først på 1900-tallet var det 27 aktive bruk i Djupsjølia, og det var 146 innbyggere. I dag er det en plass det er gårdsdrift, og det er 60 – 70 fastboende. Det er blitt en del hytter i bygda. I noen helger, og høytider kommer bygda opp i det samme antall personer som det var i starten på 1900-tallet.
– Jeg hadde gjerne sett at det hadde tatt seg litt opp på den fastboende fronten også. Det kreves litt for å drive hus og forening også. Det er viktig med litt påfyll der også, sier Frode.
Bygda Djupsjølia strekker seg mellom Brorvollen, ca 4 kilometer nordøst for Røros, og Trønnesvollen, som ligger ca 6 kilometer lengre nordøst. Midt i bygda ligger Djupsjøen, 705 meter over havet. De eldste gårdene ble ryddet kort tid etter verkets oppstart i 1644, men flere av dem hadde nok tidligere vært setervoller under gårder i Ålen.
På ungdomslagets årsmøte i januar 1911 ble det enstemmig vedtatt: ”Love For Ungdoms lokalet Skogheim Dybsjølien”. I §§ 3 og 4 kan vi lese følgende: ”Berusende drikke tillades ikke at nydes indens lokalets vegger. Personer der er berusede og fører ærekrenkende og uhøvelig tale, eller i det heletaget foretager sig noget som folk kan stødes eller tage forargelse af, skal bringes til ro eller fjernes fra Lokalet om fornødiges.”, ”Kortspil, naar dette henlegges til galeriet og ikke skjer paa optrakkeri, samt medfører usømmelig tale og banden, tillades først efter møderne.”
Kilder: Intervju med leder for Djupsjølia Ungdomslag, Frode Bukkvoll, og Magnus Nilssen Borgos sin artikkel «”Fremad, det er vort løsen” – Foreningsaktivitet i fjellbygda Djupsjølia først på 1900-tallet.
Her er noen glimt fra Skogheim:
Skogheim anno 1910. Foto: PrivatSkogheim pyntet til selskap. Foto: PrivatJuletrefest i Skogheim. Foto: PrivatGaukrenn. Foto: PrivatFoto: PrivatFoto: Tove ØstbyFoto: Tove Østby
Hassix, bestående av Hans Prøsch og Lars Lien har laget en glad og dansbar julesang. De håper den kan sette julestemninga og få godfoten til å gå i de tusen hjem i år. Låta er skrevet av Hans Prøsch og produsert av Lars Lien.
«Tomten» er en hyllest til julenissen som ønsker å rive seg løs fra julestrias tjas, mas, jag og fjas. Han føler at også han fortjener å kose seg litt inn mot julekvelden.
Hassix har valgt å skrive og framføre låta på svensk, da både Hans og Lars har vokst opp rett ved grensa og har en forkjærlighet for språket. Derfor føltes det helt riktig å lage en skikkelig julelåt på svensk.
I desember i år har Posten Røros håndtert flere pakker enn noen gang tidligere. Enda flere enn tidligere har valgt å sende julegavene med posten, i stedet for å utsette seg selv og andre for smittefare ved å kjøre rundt med julegaver. Dette kommer i tillegg til stor vekst i netthandelen. Posten har også fått merke at flere aktører på Røros har satset på nett og sender mye varer.
– Det har vært et snodig år med 40% økning i pakkemengden. Det er i desember det har tatt helt av, og spesielt etter Black Friday var det mye, sier Stig Kokkvoll.
Røros har fire brevruter og en avisrute. Stig Kokkvoll har ansvaret for tre tidligere postomdelingsdistrikt i Røros Støren og Oppdal. Han leder et lag med 20 medarbeidere.
Mange pakker klare for henting i pakkehylla på postkontoret i Rema Røros. Foto: Tore Østby
Trøndelag fylkeskommune har vedtatt årlig prisjustering for kollektivtrafikken, og prisendringen for buss, trikk og hurtigbåt trer i kraft fra mandag 4. januar 2021. Prisjusteringen medfører ingen endring for enkeltbilletter og 24-timers billetter for buss og trikk, mens prisene på 24-timersbillett, 7-dagersbillett, 30-dagersbillett og 180-dagersbillett øker.
I sum vil prisøkningen gi 1,6% mer i billettinntekter om passasjertallene ikke endrer seg. Økningen tilsvarer i følge en pressemelding forventet økning i konsumprisindeksen.
– Den årlige prisøkningen gjennomføres for å dekke inn de kostnadene kollektivtrafikken får som resultat av prisøkningen på tjenester ellers i samfunnet. Billettinntektene går i sin helhet tilbake til kollektivtilbudet i Trøndelag, heter det i pressemeldingen
