Nyheter

Først med nyheter fra Røros

+ Klar til å bistå i hele Røros

av

Når det brenner i Røros kommer både røde og gule brannbiler susende med blålys og sirener. Slik var det også ved en brann i Hådalen 14. november. Den gule brannbilen kommer fra Røros lufthavn. Det er stasjonert to brannbiler på lufthavna.

Hovedformålet med dem, er å være i beredskap for fly som lander og tar av, men en avtale med Røros kommune utvider ansvarsområdet. Utrykningsleder Stig M. Kjelsberg og lufthavnbetjent Magne Kolstad stiller med brannbiler med stor kapasitet, og kan utgjøre en forskjell i slukningsinnsatsen.

 

Stig M. Kjelsberg og Gudbrand Rognes intervjuet av Tore Østby

Arealplanlegging i Røros og Holtålen

av

Leserinnlegg fra Hessjøgruva AS

Hessjøgruva AS er som kjent et selskap eid av Holtålen kommune, som arbeider for å realisere mineralutvinning i den kjente Hessjøforekomsten, beliggende nært grensa til nabokommunene Os og Holtålen.

Mineralnæringen generelt hevdes ifølge Direktoratet for Mineralforvaltning å omsette for ca. 13 milliarder kroner årlig i Norge, hvorav drøye 50% hevdes å gå til eksport. Staten Norge ved bl.a. NGU arbeider for å kartlegge landets mineralressurser bedre, så også i vår region. Det gjøres løpende arbeid bl.a. med geofysiske undersøkelser utført fra helikopter for å høyne kunnskapsnivået. Å legge til rette for fremtidig mineralutvinning oppfattes å være ønsket fra statens side.

Som Hessjøgruva tidligere har uttalt, viser det seg at etablering av ny gruvevirksomhet i Norge er en tid- og kapitalkrevende prosess. De fleste har gjennom media fulgt med på prosessen rundt Nussir i Finnmark, noe som illustrerer dette godt. Imidlertid har et moderne samfunn stort behov for tilgang på mineraler. Særlig når det virker som om et av tiltakene for å bli en mer bærekraftig verden, er storstilt elektrifisering.

Sett i det lys ber derfor Hessjøgruva kommunene og lokalpolitikerne som har tro på mineralutvinning som en fremtidig næring i regionen, om å legge til rette. I arealplanene kommunene legger, gjøres disponeringer av areal for forskjellige formål. 

Hessjøgruva ber lokalpolitikerne i Røros og Holtålen arbeide for å unngå flere hindringer arealmessig sett, for fremtidig gruvevirksomhet. 

Hessjøgruva AS   

Gudbrand Rognes, Styreleder

Fjell-Folk 2020

av

Pressemelding fra Rørosmuseet:

Rørosmuseets årbok, Fjell-Folk/Vaerien Almetjh 2020, har kommet fra trykkeriet og er nå i salg. Redaksjonen er godt fornøyd med årets utgave, som inneholder ti artikler med ulike tema knyttet til røroshistorien. Her finner leserne mye variert og spennende stoff. Årets hefte inneholder en fin blanding av biografisk stoff, bygningshistorie, handelshistorie og bergverkshistorie. Rørosmuseet er svært takknemlig for alle gode bidrag! 

Kåre Granøyen Rogstad var en avholdt prest i distriktet, og han etterlot seg en beretning om sine opplevelser i Røros og Brekkebygd på 1950-tallet. Utdrag fra denne beretningen presenteres i årets utgave av årboka.

Samekvinna Sigrid Nilsdatter, «Prinsa», løftes fram i forbindelse med at Rørosmuseet fikk inn en gave til samlingene, bestående av Sigrids belte med tilbehør, og to skjeer. Denne artikkelen kan også leses på sørsamisk. En annen kvinnehistorie som mange vil finne interessant, er artikkelen om Malena Hansdatter Aasen. Hun utdannet seg til jordmor og var gift to ganger, først med Peder Kjeldsberg og så med prost Svend Aschenberg.

Mange har lagt merke til istandsettingsarbeidet som har foregått i Hyttstuggu på Malmplassen. En av artiklene tar oss med inn i bygningsarkeologien, og forklarer gjennom tekst og tegninger hvordan bygningen har endret seg over tid.

Det unike arkivet etter Handelshuset Engzelius er viet spalteplass. Forretningsvirksomheten til Engzelius var omfattende både tematisk og geografisk, noe artikkelen gir et lite innblikk i. Nyere kunnskap om de mange handelsmenn på Røros før 1818, vil nok også bidra med ny kunnskap for flere. Det var en mangfoldig handelsvirksomhet ved sida av verkets provianthus.

Jordbruket har alltid vært viktig i Røros-området, og framveksten av meierivirksomheten i distriktet på slutten av 1800-tallet fikk stort omfang. Dette var en del av en nasjonal utvikling, som også satte spor på Røros.

Spor finner en også etter Dragås smeltehytte i Holtålen, men disse kan være vanskelige å tolke slik de ligger i dag. Tekst og bilder gir forståelse for hvordan denne drifta ved Hyttfossen i Ålen foregikk. Innafor bergverket bidrar årets Fjell-Folk/Vaerien Almetjh også med stoff om den omfattende krommalmdrifta som foregikk i en hundreårsperiode i Feragen fra 1820-tallet og fram til etter 1. verdenskrig. Et spennende gruveområde!

Rørosforeningen i Trondheim er 110 år i år, og i en jubileumsartikkel får vi et sveip gjennom foreningens historie. Rørosmuseet har også jubileum i år, det er 90 år siden museumsutstillingene i Aasengården og Hyttstuggu ble åpnet. Både forside- og baksidebilde er utvalgt med tanke på dette. 

Fjell-Folk/Vaerien Almetjh 2020 byr med andre ord på en variasjon av gode artikler med ulike temaer fra Røros-området. Her er det interessant stoff for noen og enhver!

+ Innstilt som sykepleier ved Gjøsvika

av

Joseph Dennis er innstilt som sykepleier ved Gjøsvika sykehjem. Dette er en 100 % fast stilling ved sykehjemmet. Alicja Monika Dennis er innstilt som nummer to til stillingen.

Alicja Monika Dennis er innstilt som sykepleier i 55% fast stilling ved Gjøsvika sykehjem. Til denne stillingen er Joseph Dennis innstilt som nummer to.

Gjøsvika Sykehjem har fire avdelinger. Hver avdeling har fellesstue, kjøkken og seks rom med eget bad. Gjøsvika sykehjem har en stor sansehage med utgang fra alle avdelinger.
Ved Gjøsvika sykehjem jobber flere helsefaglige yrkesgrupper for å gi helhetlig og best mulig pleie og omsorg. Gjøsvika sykehjem har fast tilsynslege.

+ Finansierer gjerne boliger i Glåmos og Brekken

av

Det er en myte at bankene ikke vil finansiere nye boliger i Glåmos og Brekken. Det skal aldri ha hent at et boligprosjekt i bygdene er avslått på grunn av frykt for verditap. Rørosbanken stiller heller ikke krav til større egenkapital i bygdene.

— RørosBanken har gitt lån til flere prosjekter med den utfordringen som er beskrevet her de siste årene og meg bekjent er det ikke gitt avslag på søknader om byggelån hverken på Glåmos eller i Brekken med bakgrunn i krav om høyere egenkapital enn hva tilfellet ville vært på et byggeprosjekt i Røros sentrum, sier avdelingsleder personmarked Kjetil Reinskou til Rørosnytt.

Problemer med å finansiere nye boligr i Brekken og Glåmos har vært løftet fram som en utfordring i diskusjonen om skolenedleggelse. Rob Veldhuis (H) har fremmet forslag om å fjerne boplikten i Glåmos og Brekken, for å gi boligene et verdiløft gjennom at de også kan brukes som fritidsboliger.

– RørosBanken er opptatt av å tilby gode finansieringsløsninger i hele Rørosregionen. Glåmos og Brekken som nevnes her er spesielt viktige områder for oss. Vi strekker oss derfor langt for å finne løsninger på det kundene ønsker så lenge prosjektet er fornuftig for kunde. Fra bankens side er det større risiko knyttet til byggeprosjekter der markedet trolig ikke er villig til å betale det som det koster å sette opp huset. Vi i RørosBanken har normalt likevel ikke andre krav til egenkapital i Brekken og Glåmos enn på Røros fordi vi ønsker å støtte opp om etablering i hele kommunen. Det viktigste for oss da er at betalingsevnen og betalingsviljen er god. Det er i slike saker viktig for oss å gi råd til kundene på hva som skjer hvis de velger å selge boligen på et tidspunkt og gjelden overstiger det boligen selges for og også hva som kan skje ved et eventuelt samlivsbrudd, sier Reinskou.

I følge Reinskou var kampen for bygdeskolene viktig også, for å bankens risikovurdering.

– Et viktig poeng er også verdivurderingen av boligprosjektet. Et godt bidrag her er vedtaket om å ikke endre dagens skole- og barnehagestruktur. En nedleggelse ville kunne bety betydelig verdireduksjon på eksisterende og nye boliger i Brekken og Glåmos sier Reinskou.

Det ligger regler til grunn for bankenes muligheter til å finansiere bolig. I det ligger både krav til egenkapital og vurdering av verdi på ferdig bolig. Også i tilfellene der disse reglene utfordres, vil Rørosbanken strekke seg for å få til en løsning.

– På noen byggeprosjekter utenfor sentrumsnære områder kan lånet komme i brudd med boliglånsforskriften og lånene må da gå på fleksibilitetskvoten banken har. I den grad dette er et problem er slike saker høyt prioritert som bruddsaker hos oss, sier Reinskou.

Dermed er det slik at boligbygging i Brekken og Glåmos står på om noen vil bygge og bo der. Egenkapitalkravet er det samme som i Røros sentrum.

Reportasjen er laget med støtte fra Fritt ord.

Hilde Sorken ansatt som ny daglig leder i Rørosmat SA

av

Pressemelding fra Rørosmat SA

Etter en grundig prosess, med mange gode søkere, har styret i Rørosmat SA ansatt Hilde Sorken som ny daglig leder. Hun tiltrer stillingen 1. mars. Nåværende daglig leder, Kristin Bendixvold, går fra årsskiftet over til Rørosregionen Næringshage som daglig leder.

Hilde er 53 år og bor i Trondheim, men er halvt Rørosing og har tilbrakt mye tid i barndommen og ungdomstiden på Røros. Familien har et feriehus på Røros som ofte besøkes, og hun og døtrene tilbringer ofte ferier her oppe. Hun kommer fra stillingen som markedssjef i Grilstad hvor hun har vært i 10 år. Der hadde hun i mange år markedsansvaret for Stranda spekemat og bidro til merkevaren gjennom logo- og designendring, samt oppbyggingen av en kommunikasjonsplattform som har vært å se i flere reklamefilmer. Produktutvikling har også vært en stor del av jobben. De siste par årene har hun hatt ansvaret for Grilstad-merkevaren med blant annet ny logo, kommunikasjonsplattform og flere produktlanseringer. Hilde har også jobbet i reklamebyrå som konsulent. Hun tok utdannelsen ved Norges markedshøyskole/BI i Oslo og arbeidet i Oslo etter utdannelsen. De siste Oslo-årene, før retur til hjembyen Trondheim, jobbet hun som merkevaresjef i Fjordland.

«Med Hilde Sorken har Rørosmat sikret seg en daglig leder med bred erfaring fra produktutvikling, merkevarebygging og salg. Jeg er sikker på at hun vil tilføre både Rørosmat og medlemsbedriftene verdifull ny kunnskap og erfaring som vil løfte Rørosmat til nye høyder framover og ytterligere befeste oss som Lokalmathovedstaden», sier styreleder Ingulf Galåen.

«Jeg gleder meg stort til å starte hos Rørosmat», sier en forventningsfull Hilde Sorken. «Jeg har sterke følelser for Røros, og synes det er spennende å få delta på den videre reisen til lokalmat fra Norges fremste matregion. Det er lagt ned mye godt arbeid i Rørosmat, og jeg ser frem til å kunne bidra til videre vekst gjennom å styrke merkevaren Rørosmat ytterligere. På Røros er det mye matglede – og det er med en viss ydmykhet jeg har takket ja til stillingen hos Rørosmat.»

+ Satser alt på Femundløpet

av

Tidligere i år vant Thomas Wærner Iditarod med nesten seks timers klaring til andremann Mitch Seavay. I 2021 satser han alt på å vinne Femundløpet. Tiltak og begrensninger innført på grunn av Covid 19, gjør det umulig å delta i neste års Iditarod. Det lar seg ikke gjøre å reise over Atlanteren med hundene.

Etter å ha vunnet Iditarod i mars, ble Wærner og hundene sittende fast i Alaska i tre måneder. Først da pandemien roet seg i juni, fikk han komme hjem til Norge. Nå lar det seg ikke gjøre å reise tilbake, av samme grunn. Med Iditarod ute av bildet, er fokus nå på å vinne Femundløpet og Finmarksløpet. Thomas Wærner vant Femundløpet i 2019, og ble nr 4 i 2020. Femundløpet 2021 starter 5. februar.

Femundløpet satser på ny vekst i tospann med JCP

av

Pressemelding fra Femundløpet

– De oppsiktsvekkende naturopplevelsene i Femundløpets arenaer gir store muligheter for kommersielt samarbeid både nasjonalt og internasjonalt, sier daglig leder i JCP Arena, Jarle Ring.

Siden 1990 har hundesledeløpet Femundløpet – som går gjennom kommunene Trysil, Os, Rendalen, Tolga, Engerdal, Tynset og Røros – vokst til å bli en av verdens mest spektakulære opplevelser innen hundekjøring og det største hundeløpet målt i antall deltakere.

 Nå satser arrangørene på å utvikle og forsterke Femundløpet ytterligere, med hjelp fra JCP Arena.

JCP vil både bistå Femundløpet med knytte til seg de rette lokale, regionale, nasjonale og internasjonale sponsorene/partnerne og hjelpe arrangørene med å aktivere disse på best mulig måte under løpet.

– Femundløpet inneholder alt fra action, spenning, utholdenhet og stayerevne til store idrettsprestasjoner i vakker uberørt natur og villmark.  Her er det mange muligheter for bedrifter som ønsker å profilere seg på en positiv og bærekraftig måte, og vi gleder oss til hjelpe arrangørene med dette, sier daglig leder i JCP Arena, Jarle Ring.

– Femundløpet har ambisjoner om å vokse videre innen en sport som virkelig er i vinden hvor det å beherske naturelementene i samarbeid og kommunikasjon mellom menneske og dyr er et viktig element. Vi har allerede gode partnere som vi er stolte av å ha med på laget, og ser frem til å samarbeide med JCP om å knytte til oss enda flere, som ser verdien i å samarbeide og profilere seg med oss, sier daglig leder for Femundløpet, Jon Anders Kokkvoll.

Vises frem til millioner av TV-seere verden rundt
Femundløpet ble i 2020 del av et internasjonalt samarbeid med tre andre internasjonale hundekjøringsløp og Aker Biomarine under navnet Qrill Paws. Det innebærer blant annet TV-overføringer til millioner av seere verden rundt.

– Aker Biomarine har en offensiv innholdsstrategi, og i 2020 inngikk selskapet en avtale med Maverix AS om å produsere direktesendingene fra Qrill Paws, i tillegg til fire dokumentarer til den amerikanske TV-kanalen CBS og en mengde innhold til sosiale medier.

– Endelig får folk oppleve dette dramaet fra villmarka på nært hold. Millioner av seere verden over fikk med seg at Robert Sørlie gikk over mållinjen i det spektakulære Femundløpet. Tilbakemeldingene har vært strålende, både fra publikum og fra TV-distributører nasjonalt og internasjonalt. Nå forbereder vi ny sesong, sier marketing director i Aker Biomarine AS, Sigmund Nordal.

Om JCP Arena: JCP Arena utvikler egeneide kommersielle konsepter, festivaler og arrangementer. Vi sørger for rettigheter til disse, samt håndterer salg av partnerskap.

+ Vil lage aktivitetsanlegg i skolegården

av

Det søkes om 150.000 kroner til «Aktivitetsanlegg skole og fritid» lokalisert ved Røros Skole. I anlegget skal det være flerbruksanlegg for fotball, balllek og skøyter, samt en sandvolleyballbane. En skatepark er ikke del av prosjektet.

Hele anlegget vil koste 325.000 kroner, og tippemidlene vil utgjøre nesten halvparten av dette. Byggestart er satt til 1.juni 2021. Søknaden er sendt til Røros kommune og sluttbehandles i Trøndelag fylkeskommune.

+ Fylkeskommunen vil ha hensynssoner

av

I forslaget til revidert reguleringsplan for boligområdene i Røros sentrum legges det ikke opp til store forandringer. I sin høringsuttalelse stiller Fylkeskommunen seg bak denne linja, og retter i tillegg en liten pekefinger. Fylkeskommunen vil at det legges inn en hensynssone med bestemmelser om varslingsplikt ved gravearbeider i deler av planområdet som rommer den eldste bebyggelsen.

Hensikten med planarbeidet er at 9 nye planområder skal erstatte over 30 eksisterende reguleringsplaner, helt eller delvis. Slik sett innebærer dette reguleringsarbeidet en opprydding i planene. Dette skal bidra til færre dispensasjoner for eiere av boliger som ønsker å gjøre bygningsmessige endringer. Målet er at byggesøknader kan behandles raskere, og at søkeprosessen blir enklere for de som har eiendom i disse områdene.

Det er ikke lagt opp til at det kan skje store endringer innenfor de bebygde boligområdene, som for eksempel oppdeling av boligtomter, at eldre eneboliger kan erstattes med mer konsentrert boligbebyggelse, Det er ingen planer om fortetting i Røros sentrum, slik det er gjennomført i mange norske byer og tettsteder de siste årene.

Vurderinger knyttet til trafikksikkerhet og framkommelighet på fylkesvegene, samt gang og sykkelveier vil være blant de tema fylkeskommunen skal være med å vurdere når planene blir sendt på høring/offentlig ettersyn. Fylkeskommunen er også opptatt av støy og vannkvalitet.

Planområdene ligger innenfor verdensarvområdet Røros bergstad. Fylkeskommunen forlanger at dette kommenteres i den enkelte plan.