Først med nyheter fra Røros
Det søkes om 150.000 kroner til «Aktivitetsanlegg skole og fritid» lokalisert ved Røros Skole. I anlegget skal det være flerbruksanlegg for fotball, balllek og skøyter, samt en sandvolleyballbane. En skatepark er ikke del av prosjektet.
Hele anlegget vil koste 325.000 kroner, og tippemidlene vil utgjøre nesten halvparten av dette. Byggestart er satt til 1.juni 2021. Søknaden er sendt til Røros kommune og sluttbehandles i Trøndelag fylkeskommune.
I forslaget til revidert reguleringsplan for boligområdene i Røros sentrum legges det ikke opp til store forandringer. I sin høringsuttalelse stiller Fylkeskommunen seg bak denne linja, og retter i tillegg en liten pekefinger. Fylkeskommunen vil at det legges inn en hensynssone med bestemmelser om varslingsplikt ved gravearbeider i deler av planområdet som rommer den eldste bebyggelsen.
Hensikten med planarbeidet er at 9 nye planområder skal erstatte over 30 eksisterende reguleringsplaner, helt eller delvis. Slik sett innebærer dette reguleringsarbeidet en opprydding i planene. Dette skal bidra til færre dispensasjoner for eiere av boliger som ønsker å gjøre bygningsmessige endringer. Målet er at byggesøknader kan behandles raskere, og at søkeprosessen blir enklere for de som har eiendom i disse områdene.
Det er ikke lagt opp til at det kan skje store endringer innenfor de bebygde boligområdene, som for eksempel oppdeling av boligtomter, at eldre eneboliger kan erstattes med mer konsentrert boligbebyggelse, Det er ingen planer om fortetting i Røros sentrum, slik det er gjennomført i mange norske byer og tettsteder de siste årene.
Vurderinger knyttet til trafikksikkerhet og framkommelighet på fylkesvegene, samt gang og sykkelveier vil være blant de tema fylkeskommunen skal være med å vurdere når planene blir sendt på høring/offentlig ettersyn. Fylkeskommunen er også opptatt av støy og vannkvalitet.
Planområdene ligger innenfor verdensarvområdet Røros bergstad. Fylkeskommunen forlanger at dette kommenteres i den enkelte plan.
Røros fikk ny skolebygning i 1799. Det nye bygget var på på tomten ovenfor den eldste skolen, nr. 69 i Kjerkgata. Dette var en gave fra jomfru Catharina Borchgrevink, som var datter direktør Leonhard Christian Borchgrevink. I over 150 år ble det skole i bygget, allmueskole, middelskole og realskolen. Huset fikk navnet «Raukassa».
I sitt testamente hadde Catharina betenkt skolen med 2000 riksdaler, og 600 daler ble brukt før hun døde i 1804. Skolehuset Raukassa ble innviet 7. november 1799.
Det nye skolehuset oppført på den gamle kirkegården mellom klokkerboligen og det Finne-Borchgrevinske gravkapell. Det var behov for en ny skole, den gamle var både blitt for liten og sterkt merket av aldren. I følge Rørosboka bind 5 var det blitt et mørkt og skrøpelig hus.
Den nye skolebygningen ble oppført under ledelse av byggmester Sven Aspaas. Bygget var stort og romslig. Det var to rom i hver etasje. Fire år senere ble det oppført et tilbygg med to rom for skrive- og regneskolen. Det var skolekassereren, proprietær Jens Finne, partisipant i verket og svoger av Catharina Borchgrevink som førte regnskapet.
I 1856 ga Catharina sin søsterdatter, obertsinne Johanne Bie Krogh ga en større legatsum til skolen, mot at Bergstaden skulle vedlikeholde det Finne-Borchgrevinske gravkapell.
Kilde: Rørosboka
Artikkelen er laget med støtte fra Fritt Ord.
Typischk Godt UB har fokus på vafler, og har gitt ut kokeboken «Vaffelboka – en smak for alle». Guttene i ungdomsbedriften er inspirert av at vaffel er vanlig kost i Norge, og at det er det du ofte får hjemme hos bestemor. Men det kan bli mye av det samme, derfor har guttene i Typischk Godt UB laget oppskrifter som er litt mer eksotiske, med blant annet utenlandske preg, men de lokale ingrediensene er beholdt i vaffelrøra. Tanken til guttene er å blande lokalt med eksotisk.
Oppskrifter
Guttene har funnet oppskrifter fra både Norge og utlandet. De utenlandske oppskriftene er fornorsket litt, dette er blitt til mange spennende oppskrifter i boka. Det er blant annet Oreovaffler, kanelsnurrvafler og rakfiskvaffler. På rakfiskvafflene kan man spise rakfisk, potet, rømme, rødbeter og løk. Vaffelen skal fungere som ei lefse derfor inneholder den ikke sukker.
I kokeboka er vaflene inndelt i kategoriene frokost, middag og dessert. Til frokost er det litt lettere vafler, med ikke så mye på. Kokeboka inneholder 19 oppskrifter. Typischk Godt UB bruker lokale produkter fra blant annet Tjukkmjølk fra Rørosmeieriet og egg Galåvolden Gård.
Julegave
Bok er nettopp kommet. Tanken er at boka kan være ei fin julegave i år. Guttene hadde plan om å selge boka på Julemarkedet og under Rørosmartnan, men etter at koronapandemien kom har salgsplanene blitt litt endret. Boka blir nå solgt gjennom sosialemedier. Opplaget er på 250 bøker.
– Å lage bok var krevende for oss som ikke har laget bok før. Det har vært en interessant opplevelse, sier Adrian Jamtseter Knutsen, Sander Bekkos Holm og Henrik Knusten Gullikstad i Typischk Godt UB. De legger til at da de skulle ta bilder av alle vaflene ble det veldig mye vafler tilslutt, og mye vafler å spise. De jobbet i åtte timer med å lage vafler og ta bilde av vaflene. Men det var godt og variert.
I forordet til boka skiver Typischk Godt UB at de tenkte spesielt på mødre, bestemødre og vaffelinteresserte når de kom på bokideen, ettersom at man kan tenke seg at det er de som oftest lager vafler.
Vaffelhistorie
Kokeboka inneholder også litt vaffelhistorie, der står det blant annet at de første vaflene stammer fra antikken da grekerne stekte vafler mellom to varme panner med håndtak laget av tre. I middelalderen ble det laget vaffeljern med mønster. Den kjente vaffeldagen, 25. mars stammer fra Maria Budskapsdag.
Visjonen til Typischk Godt UB er å skape en smak for alle, og inspirere til å lage vafler som alle kan spise og nyte. De ønsker også å skape nye vaffeltradisjoner for den kommende generasjon, og sørge for at vafler fortsatt holder seg relevant til den nye generasjon ved å piffe opp og lage nye vafffeltradisjoner. Mentor for Typischk Godt UB er Bjørn Tore Hindklev.
En kvinne i førtiårene slapp uskadd fra ei dramatisk utforkjøring på Femundsveien ved Håsjøen i kveld. Hun var på vei østover, da hun kjørte av veien i etterkant av en venstrekurve, og kolliderte med et tre på høyre side av veien. Kollisjon med tre førte til at bilen jorde et rundkast, og etter endt ferd ble bilen liggende på taket. Utforkjøringen skjedde 18.00, og politiet fikk melding om dette 18.40.
– Kvinnen har fortalt at hun er helt uskadd. Hun vil bli undersøkt av helse for sikkerhets skyld. Politiet vil ha samtaler med bilføreren nå i kveld, sier Ellen Maria Brende som er operasjonsleder ved Trøndelag politidistrikt.
Det er bestilt bergebil. Politiet vil være på stedet og påse at trafikk passerer trygt.
En bil har kjørt av veien og smeltt i et tre på Fv. 6526 Femundsveien ved Rundhaugen. I følge politiet skal fører av bilen være oppegående. Nødetatene er på veg til stedet nå. Årsaken til utforkjøringen er ikke kjent.
I uke 46 ble det oppdaget 278 nye smittetilfeller i Jämtland og Härjedalen. Det er mer enn dobbelt så mange nye smittetilfeller som i den verste uka tidligere i pandemien. Utviklingen er svært bekymringsfull, og det innføres nå strengere smitteverntiltak i hele länet.
Det går noe bedre i vår nærmeste nabokommune på svensk side, Härjedalen. Tallene for uke 46, lagt fram av svenske Folkehelsomyngigheten, viser at det i løpet av uka ble oppdaget 12 nye smittetilfeller. Så langt er det registrert 120 smittetilfeller i Härjedalen siden pandemien startet.
Trenden med økende smitte gjelder for øyeblikket hele Sverige.
Etter en kraftig økning i coronasmitte i Jämtlands län, strammer Härjedalens kommune inn på sine smittevern tiltak. Trengsel og nærkontakter mellom mennesker skal reduseres. Innstrammingen gjelder til og med 13. desember, men kan bli forlenget om det blir nødvendig. Busselskapet Härjedalingen har innstilt alle sine avganger inntil videre.
Innstramingen innbærer at alle som beveger seg i Jämtlands län oppfordres til å unngå fysisk kontakt med andre enn de som tilhører samme husstand. Reiser skal unngås, dersom de ikke kan gjennomføres innen for rammene som er satt for kontakt med andre mennesker.
– Vi vill uppmana alla till ökad eftertanke när det gäller resor då det inte är resan i sig som riskerar att öka smittspridningen. Du får resa tillsammans med dem du bor med under förutsättning att det görs på ett säkert sätt, till exempel genom att alltid hålla avstånd till andra och att träffa så få nya personer som möjligt, sier Micael Widerström som er smittevernslege i Region Jämtland Härjedalen.
Pressemelding fra Røros kommune
Kriseledelsen i Røros kommune har innført besøksrestriksjoner for gjester fra områder i Norge med høyt smittepress til våre sykehjem. De må ha vært i vår region i 10 dager før de kan komme på sykehjemmene. Dette er også i tråd med det FHI har presisert denne uken, i tillegg til at det står i rådene for innenlandsreiser; at besøkende fra områder med høyt smittepress, bør være 10 dager i hjemmekarantene før de besøker sykehjem.
Besøkende fra områder med høyt smittepress, blant annet Oslo og Bergen, betyr stor smittefare.Restriksjonen gjelder også studenter som skal jobbe på sykehjem i jula, og besøkende fra røde land.
Vi har ikke restriksjoner for pårørende til pasienter som ligger for døden. Vi legger selvfølgelig til rette for at de nærmeste pårørende skal få komme inn.
Verket vil utbedre gulvet på håndballbanene. Gulvbelegget har fått skader i form av dumper, sprekker og hevelser. Det er tatt mange prøver for å finne den årsaken til dette, uten at det er funnet et entydig svar på det. Det kan skyldes bevegelser i grunnen, bruk av feil type underlagsplater, eller sprekker i betongen. I 2021 er Verket 10 år, og dermed er det mulig å søke om tippemidler til utbedring.
Prosjektet er kostnadsberegnet til 2 600 000 kroner, og Verket søker om 858 000 kroner i tippemidler. Søknaden gjelder gulvbelegget i Verket Røros bane 1, 2 og 3.
Spilleflatene brukes til alle ulike hallidretter, i tillegg til gymnastikk for skoleelever fra grunnskole, ungdomsskole og videregående skole.