Først med nyheter fra Røros
Det er nå mye rein ved og på veien mellom Gjøsvika og avkjøringen til Grådalen på Femundveien. Det er også vinterføre og nokså glatt på veien. Bilførere oppfordres derfor om å kjøre forsiktig på denne strekningen.
Det meldes om rein ved veiene flere steder i området. Elg og rådyr er det også en del av langs veiene. Oppfordringen er derfor: Kjør forsiktig!
Skulle uhellet være ute plikter den som kjører på dyr, å varsle om dette på 02800.
Kunnskapsdepartementet har avslått søknaden om godkjenning av Prosjekt Røros Folkehøgskole for oppstart høsten 2021. Avslaget er en konsekvens av at det ikke ble funnet plass for Folkehøyskolen på Røros i statsbudsjettet for neste år. I avslaget vises det til at Folkehøyskoleloven ikke gir rett til godkjenning, selv om vilkårene i loven er oppfylt.
Flertallet i Fylkestinget i Trøndelag gikk inn for Røros Folkehøyskole. Mindretallet ville prioritere Øyrekka Folkehøyskole på Trøndelagskysten. Mindretallet besto av de partiene som la premissene for statsbudsjettet, og som sitter med flertall i Stortinget. Røros folkehøyskole kom bak i køen i 2020 da Stortinget bevilget 750 000 kroner i oppstartstilskudd for Øyrekka folkehøgskole, og ingenting til Røros.
Om avslaget i år gjør det vanskeligere å vinne igjennom for ei folkehøgskole til i Trøndelag er usikkert. Det er mange initiativ til nye folkehøyskoler nå, og Trøndelag har fått et ja, gjennom støtte til Øyrekka folkehøyskole. Siden 2013 blitt startet opp fire nye folkehøgskoler. I statsbudsjettet for 2021 blir det lagt til rette for at ytterlegare to folkehøgskoler kan starte opp fra høsten 2021. Det er ikke gitt at det kommer grønt lys til flere de første årene. Det avhenger blant annet av søkningen til de eksisterende Folkehøyskolene.
Bevilgningene til Folkehøgskoler økte til oppunder en milliard kroner i statsbudsjettet for neste år.
Skogheim i Djupsjølia har 110-årsjubileum i 2020. Huset ble satt opp av Djupsjølia Ungdomslag, som var blitt stiftet noen år tidligere. Skogheim ble innviet 17. juli 1910. I følge en kontrakt mellom ungdomslaget og Peder Jensen Haanæs, eieren av Matisvollen østre i Djupsjølia, skulle laget få ha lokalet stående på den nevnte eiendommen så lenge bygningen var i lagets eie. Trolig startet byggingen av Skogheim våren eller sommeren 1909. Skogheim har nok fått navnet sitt på grunn av den flotte bjørkeskogen utenfor lokalet.
Lag- og foreninger
På begynnelsen av 1900-tallet var det et rikt lag- og foreningsliv i Djupsjølia. Fortsatt finnes en del av protokollene og bøkene fra den tiden. Mye av det sosiale livet de hadde foregikk kanskje i Skogheim.
– Det har sikkert vært mang en pokerkveld, og mange forskjellige arrangement her, sier Frode Bukkvoll, som er leder for Djupsjølia Ungdomslag.
Ombygging
Skogheim startet med ei tømmerkasse med et lite kjøkken til. I 2005 var det en større ombygging. Da ble det bygd på med flere toalett, en større gang og inngangsparti, og en sal i tillegg. Dette gjorde huset litt mer anvennlig i bruk. Det var ganske sild i tønne, særlig på påskefesten, med kun tømmerkassen. I dag er det bordsetting til 120 personer, når det ikke er koronarestriksjoner.
Det var spart opp en god del midler på forhånd til ombyggingen, i tillegg fikk ungdomslaget en del spillemidler. Djupsjølia Ungdomslag er ikke et lag som er tynget i gjeld. Forsikring og strøm er de største kostnadene med huset. Medlemskontigenten er en viktig bidragsyter til laget.
– Det er en trivelig kontigent som mange velger å støtte. Det kommer veldig godt med, sier Frode. Huset blir også leid ut en del, til blant annet bursdager, konfirmasjoner og bryllup.
– Vi prøver å holde bygget mest mulig oppdatert, for å gjøre det mest mulig attraktivt for utleie, sier Frode. Neste prosjekt er oppdatering av kjøkkenet. Der det skal inn en stimovn. Det planlegger også å få på plass Wifi.
Under utbyggen ble en original tømmervegg tatt frem igjen. Før var dette en yttervegg. Den solbrente ytterveggen passer fint inn i bygget.
Scene
I Skogheim er det ei scene. Det er orginalscena som er i huset fortsatt. Det var forestillinger før i tiden også. Det er mindre dans på lokalet med musikk nå enn før, men det er greit å ha ei scene i ulike sammenhenger.
I fjor ble det kjøpt inn utstyr til kinovisning. Blant annet en projektor og et stor lerret, som også kan brukes til møtevirksomhet. Det er koblet på et lydanlegg som ungdomslaget har fått tak i tidligere. Første bygdekinoen var i november/desember i fjor. Da ble det vist en julefilm, og servert grøt en fredags ettermiddag. Det var populært. Frode tror at det er noe som det kan blir mer av, og hadde det ikke vært for koronasituasjonen så hadde det helt sikkert blitt kino og grøt i år også.
– Det krever ikke alt for mye å arrangere, men samtidig en fin måte å få til å samles, sier Bukkvoll.
Ungdomslaget
Det er Djupsjølia Ungdomslag som eier og driver Skogheim. Ungdomslaget har to faste arrangement for året. Gaukrenn på skjærtorsdag. Da er det forskjellige løyper utenfor huset, på ski, med spørsmål, på idealtid. I tillegg er det salg av middag. På kvelden er det premieutdeling. Tidligere var dette en fest med livemusikk. Musikken blir forholdsvis dyr, og det er færre folk som går ut. Derfor satt ikke ungdomslaget igjen med mye i kassa. For noen år siden gikk de over til quiz på kvelden. Det var suksess, så det har de fortsatt med. Frode tror at det kommer de til å forsette med også. Det er ikke så store kostnader til quiz-kvelden. I tillegg går det an å snakke litt sammen underveis, med høg musikk er det ikke så lett å kommunisere. Skjærtorsdag er den viktigste dagen ungdomslaget har for å få inntekter til å drifte huset.
Juletrefest
Sjette juledag pleier det å være god gammeldags juletrefest i Skogheim. Det er en tradisjon som har vært veldig, veldig lenge. Det har gått litt i bølgedaler, men de siste årene har det vært sild i tønne og full brakke. Rundt 120 – 130 personer har deltatt.
Da er det juletre i Skogheim. Det blir spilt julesanger og gang rundt juletreet. De som bor i bygda har med litt mat hver på et fat, og det blir servert varm kakao. I tillegg er det åresalg med premier, og nissen pleier å dukke opp. Det er mange barnefamilier som har deltatt de siste årene. Dessverre må nok juletrefesten utgå i år på grunn av koronapandemien.
skriftlige materialer
Det finnes en del skriftlige materialer fra den første tiden til Skogheim. Dugnadsinnsats, timer og investeringer er godt dokumentert. Historier finnes også nedskrevet.
Det er stor forskjell på innbyggerantallet da huset ble satt opp og i dag. I en folketelling først på 1900-tallet var det 27 aktive bruk i Djupsjølia, og det var 146 innbyggere. I dag er det en plass det er gårdsdrift, og det er 60 – 70 fastboende. Det er blitt en del hytter i bygda. I noen helger, og høytider kommer bygda opp i det samme antall personer som det var i starten på 1900-tallet.
– Jeg hadde gjerne sett at det hadde tatt seg litt opp på den fastboende fronten også. Det kreves litt for å drive hus og forening også. Det er viktig med litt påfyll der også, sier Frode.
Bygda Djupsjølia strekker seg mellom Brorvollen, ca 4 kilometer nordøst for Røros, og Trønnesvollen, som ligger ca 6 kilometer lengre nordøst. Midt i bygda ligger Djupsjøen, 705 meter over havet. De eldste gårdene ble ryddet kort tid etter verkets oppstart i 1644, men flere av dem hadde nok tidligere vært setervoller under gårder i Ålen.
På ungdomslagets årsmøte i januar 1911 ble det enstemmig vedtatt: ”Love For Ungdoms lokalet Skogheim Dybsjølien”. I §§ 3 og 4 kan vi lese følgende: ”Berusende drikke tillades ikke at nydes indens lokalets vegger. Personer der er berusede og fører ærekrenkende og uhøvelig tale, eller i det heletaget foretager sig noget som folk kan stødes eller tage forargelse af, skal bringes til ro eller fjernes fra Lokalet om fornødiges.”, ”Kortspil, naar dette henlegges til galeriet og ikke skjer paa optrakkeri, samt medfører usømmelig tale og banden, tillades først efter møderne.”
Kilder: Intervju med leder for Djupsjølia Ungdomslag, Frode Bukkvoll, og Magnus Nilssen Borgos sin artikkel «”Fremad, det er vort løsen” – Foreningsaktivitet i fjellbygda Djupsjølia først på 1900-tallet.
Her er noen glimt fra Skogheim:
Hassix, bestående av Hans Prøsch og Lars Lien har laget en glad og dansbar julesang. De håper den kan sette julestemninga og få godfoten til å gå i de tusen hjem i år. Låta er skrevet av Hans Prøsch og produsert av Lars Lien.
«Tomten» er en hyllest til julenissen som ønsker å rive seg løs fra julestrias tjas, mas, jag og fjas. Han føler at også han fortjener å kose seg litt inn mot julekvelden.
Hassix har valgt å skrive og framføre låta på svensk, da både Hans og Lars har vokst opp rett ved grensa og har en forkjærlighet for språket. Derfor føltes det helt riktig å lage en skikkelig julelåt på svensk.
I desember i år har Posten Røros håndtert flere pakker enn noen gang tidligere. Enda flere enn tidligere har valgt å sende julegavene med posten, i stedet for å utsette seg selv og andre for smittefare ved å kjøre rundt med julegaver. Dette kommer i tillegg til stor vekst i netthandelen. Posten har også fått merke at flere aktører på Røros har satset på nett og sender mye varer.
– Det har vært et snodig år med 40% økning i pakkemengden. Det er i desember det har tatt helt av, og spesielt etter Black Friday var det mye, sier Stig Kokkvoll.
Røros har fire brevruter og en avisrute. Stig Kokkvoll har ansvaret for tre tidligere postomdelingsdistrikt i Røros Støren og Oppdal. Han leder et lag med 20 medarbeidere.
Trøndelag fylkeskommune har vedtatt årlig prisjustering for kollektivtrafikken, og prisendringen for buss, trikk og hurtigbåt trer i kraft fra mandag 4. januar 2021. Prisjusteringen medfører ingen endring for enkeltbilletter og 24-timers billetter for buss og trikk, mens prisene på 24-timersbillett, 7-dagersbillett, 30-dagersbillett og 180-dagersbillett øker.
I sum vil prisøkningen gi 1,6% mer i billettinntekter om passasjertallene ikke endrer seg. Økningen tilsvarer i følge en pressemelding forventet økning i konsumprisindeksen.
– Den årlige prisøkningen gjennomføres for å dekke inn de kostnadene kollektivtrafikken får som resultat av prisøkningen på tjenester ellers i samfunnet. Billettinntektene går i sin helhet tilbake til kollektivtilbudet i Trøndelag, heter det i pressemeldingen
I løpet av desember er det mange som har kjøpt julepynt i Amneusgården. Mona og Knut driver en butikk , som i tråd med sesongen er fylt med julepynt.
Butikken åpnet 12. juli 2019, og er en av de nyeste i gatene på Røros. Den ligger også i butikklokaler med lang historie. Det ble åpnet krambu l 1839. Fra starten var utvalget altomfattende fra sild og brennevin til lik-kister. I dagens butikk finnes ingen av de varene, men det er veldig mye annet.
Nå i desember har det strømmet folk til den nygamle krambua.
leserinnlegg av Knut Arild Hareide:
Regjeringen har stilt opp for luftfarten i Norge, og vi skal fortsatt stille opp. Men vi må bruke fellesskapets midler på en ansvarlig måte.
Luftfarten opplever dramatiske tider, både nasjonalt og globalt. Og fly er en helt sentral del av transporttilbudet i et langstrakt land som Norge. Derfor må vi sørge for at vi fortsatt har en sterk norsk luftfartsbransje. Regjeringen og Stortinget har derfor siden nedstengingen av samfunnet i mars jobbet dag og natt for å få på plass en rekke tiltak for å avhjelpe situasjonen og sikre livsviktig infrastruktur.
Vi har blant annet:
Gjennom dette har vi sørget for å opprettholde trafikken på alle våre om lag 50 flyplasser så å si gjennom hele denne perioden, til tross for svært lite trafikk. Samlet sett utgjør statens ekstraordinære bidrag til luftfarten i Norge så langt i 2020 så mye som 14-15 milliarder kroner. Og vi har allerede signalisert at vi etter budsjettforhandlingene med Stortinget ønsker å bruke inntil 2 milliarder kroner til kjøp av innenlands flyruter i 2021. Av disse er omkring 700 millioner kroner satt av til de ordinære kjøpsrutene, de såkalte FOT-rutene. Det resterende beløpet skal dekke covid-19 relaterte utgifter knyttet til merkompensasjon til FOT-operatørene og kjøp av et minstetilbud på tidligere kommersielle flyruter. Regjeringen vurderer også behov for ytterligere støtte til Avinor. Tilbakemeldingene fra bransjen, ved NHO Luftfart og de store flyselskapene i Norge, har vært at de er fornøyd med de tiltakene regjeringen raskt iverksatte.
Vi vet at fly er spesielt viktig i Nord-Norge, og derfor har det underveis blitt gjort flere justeringer av minimumstilbudet i nord. Her har innspill om behov fra Helse Nord vært viktig for å ha et godt nok tilbud for pasientreiser. Avtalene med flyselskapene er forlenget ut året, for å sikre et tilstrekkelig tilbud og forutsigbarhet for folk som er avhengig av å bruke fly. Disse avtalene er i etterkant reforhandlet med bakgrunn i innstramningen av smitteverntiltakene tidlig i november.
Vi skal opprettholde et tilfredsstillende flytilbud over hele landet både på kort og lang sikt. Derfor er vi opptatt av å ha en god konkurransesituasjon i luftfarten. Og vi er godt fornøyd med de tre selskapene vi har i Norge. De har skapt god konkurranse og et godt flytilbud for de reisende, og vi ønsker å likebehandle de tre selskapene. Nettopp derfor har vi i denne vanskelige situasjonen satset på generelle støtteordninger som aktørene i norsk luftfart kan trekke på, også fremover. Støtte til enkeltselskaper vil kunne være konkurransevridende, og negativt for flytilbudet og prisene på lengre sikt.
Regjeringen har fått henvendelser fra enkeltselskaper med ønske om å få tilgang til statlig kapital. I september lanserte regjeringen derfor lånegarantiordningen for luftfarten på inntil seks milliarder kroner. Tre av disse var rettet mot Norwegian. Men da november kom måtte vi si nei til Norwegian sitt ønske om ytterligere flere milliarder kroner i statlig støtte. Risikoen ved å gå inn med flere milliarder i et selskap som allerede var gjeldstynget lenge før mars i år var rett og slett for stor. Det er ikke forsvarlig at skattebetalernes penger risikerer å havne hos amerikanske banker og kinesiske leasingselskap.
Regjeringen har valgt å likebehandle de tre selskapene som har flydd i Norge før pandemien, og vi ønsker ikke å gi tilskudd til eller kjøpe oss inn i enkeltselskaper. At Norwegian nå har fått konkursbeskyttelse i Irland er et uttrykk for hvor krevende situasjonen er for selskapet. Norwegian betyr mye for de reisende, for turismen i Norge, for konkurransen i norske luftfart og ikke minst for de mange ansatte. Jeg håper at de lykkes med den omstruktureringen de nå er i gang med. Det norske luftfartsmarkedet er blant de mest lønnsomme i verden, og forholdene ligger til rette for en god konkurransesituasjonen i norsk luftfart. For å sikre dette også i fremtiden, har regjeringen nå bedt Konkurransetilsynet i tiden fremover følge årvåkent med på situasjonen.
Samferdselsminister Knut Arild Hareide (Krf)
Den første saken som kommer opp for lokalpolitikerne i 2021 blir trygt skolemiljø. Det er medlemmene i Utvalg for oppvekst, som skal først i ilden, og det skjer 6. januar. Det er politikere som ikke sitter i Formannskapet, som utgjør de tre hovedutvalgene i Røros kommune.
Kommunestyret vedtok i april 2018 en plan for godt skolemiljø i Røros kommune. Det er dette planen som nå skal gjennomgår på nytt, basert på erfaringer fra de to årene som har gått etter at planen ble vedtatt.
Alle elever har rett til et godt skolemiljø. Rørosskolene skal være fri for alle former for krenkende atferd, og skolemiljøet skal virke positivt på elevenes helse, trivsel og læring. I tillegg skal Rørosskolene lære barn og unge å mestre sitt eget liv og sin egen psykiske helse, ta sosialt ansvar og vise medborgerskap.
I planen fra 20 18 står det at elevene i Røros kommune skal være:
• trygge på at voksne vil dem vel, ser dem og passer på
• rause ved å inkludere alle, ta vare på hverandre og skolemiljøet
• modige ved å stå opp for seg selv, hjelpe en venn og tørre å heve sin røst
Planen skal gi føringer for hvordan Rørosskolene skal arbeide for å skape et godt skolemiljø, (§9A i opplæringsloven), og håndtere krenkelser og mobbing. Det legges opp til en debatt i hovedutvalget uten føringer ut over det som ligger i planen fra 2018. Utvalg for oppvekst skal komme med forslag og innstilling til politisk behandling i Kommunestyret.
Rundt i verden er det mange steder og byer som bærer navnet til en person. Det kunne skjedd med Røros også, om det ikke hadde vært for Cornelia Bickers. I Norge er to byer oppkalt etter danske konger ved navn Christian. Begge byene har senere valgt en annen skrivemåte på navnet. Det er Kristiansand og Kristiansund.
Kristiansund het Christiansund da kjøpestedet på nord-vestlandet fikk bystatus i 1742. Det var Christian VI som innvilget stedet bystatus, og kalte byen opp etter seg selv. Kristiansand er oppkalt etter byens grunnleger Christian IV (quart). Byen ligger på sandbanker ved utløpet av elva Otra. Uten kongelig innblanding ville byen kanskje hett Ottraos, men kong Kristian valgte å oppkalle byen etter seg selv i 1643.
Året etter startet gruvevirksomheten på Røros, som endte med å få sitt navn uten kongelig innblanding. Det kan ha vært på hengende håret, for historiske kilder tyder på at kongens kammerherre Jochum Jürgens (1611 – 1675) hadde en kongeaktig ide. Joachim Irgens, som ble hans navn i Røroshistorien, ble kammerherre for danskekongen Christian IV (quart) i 1634, og han var også kammerherre for etterfølgeren Fredrik III, som ikke kalte opp Fredrikstad etter seg selv, siden Fredrik II allerede hadde gjort det.
Joachim Irgens vendte seg etter hvert til å tenke stort. Han var i sin tid den største grunneieren i Norges historie. Han overtok krongodset i Nordland og Troms fra danskekongen, som hadde brukt opp alle sine penger på å forsøke å slå svenskene gul og blå. Det lyktes ikke, med pengene kongen fikk fra Irgens heller. Det var Sverige selv som valgte sine farger, basert på storhet og ikke smerte. Til slutt kom svenskene inn som kammerherrens karma, delvis etter hans død riktignok. I 1672 måtte Joachim Irgens pantsette Røros Kobberverk, og enken måtte avstå verket i 1679 etter at store verdier hadde gått tapt ved et svensk angrep året før.
Irgensgodset var ganske stort. I historiebøkene kan vi lese at godset hadde en samlet skyld av 1440 våger, svarende til 5760 skyldmark. Hvor stort dette var i dagens måleenheter er ikke så lett å si. I følge Store norske leksikon er Våg, en gammel norsk vektenhet som har endret seg over tid, og fra landsdel til landsdel. Enheten var særlig i bruk for oppveiing av fisk. Skyldmark er en enhet for angivelse av jordeiendoms skatteevne.
Allerede i 1630-årene ble Irgens parthaver i flere norske bergverk, og i 1646 kom han med som partseier i det nystartede Røros Kobberverk. Det er nok det som inspirerte til at Irgens kanskje lekte med tanken om å kalle opp Røros etter seg selv. Dette er omtalt i Rørosboka.
I 1673 skal forsøket på å omdøpe byen til Irgensthal ha funnet sted. Irgens skrev da svar som svar på en klage fra arbeiderne, der han sier at han ikke har kjent til at arbeiderne har lidd noen nød, eller hatt vansker med å få betaling. Han skrev Irgensthal 2. november der han har datert brevet.
Irgens hadde kalt sitt landsted i Holland Irgensthal, men historikerne mener han ikke kan ha sittet der og forfattet dette skrivet. Dette brevet ble skrevet allerede sju dager etter at arbeiderne skrev sitt brev, og infrastrukturen på den tiden tilsier at det neppe ville vært mulig å få arbeidernes klage, og svare så raskt. Historien bekreftes i et brev fra Henning Irgens til Joachim Irgens hustru Cornelia Bickers. Der skriver han at Joachim har befalt at gruvebyen opp på berget skal hete Irgensthal, og pålagt offiserene dette navneskifte. Henning ber i dette brevet hustruen fraråde Joachim å ture fram med dette navneskiftet. I ettertid tyder alt på at Cornelia Bickers klarte å legge bånd på sin ektemake.