Leserinnlegg fra Kent Robert Lundemo, Lokallagsleder Politiets fellesforbund Trøndelag:
Jeg er skuffet over at den norske stat ikke tilrettelegger for at vårt eget politi skal kunne være generelt bevæpnet. Jeg registrerer også at landsmøtet i Høyre stemte ned forslaget i helgen.
Politiets oppgaver og ansvar innebærer at politifolk må håndtere livstruende situasjoner når andre trekker seg ut. Utviklingen i kriminalitetsbildet og samfunnsutviklingen for øvrig, herunder et endret trusselbilde, gjør at det er nødvendig med generell bevæpning for å beskytte innbyggerne og sikre den enkelte tjenestemann- og kvinne. Det er en for snever tilnærming å si at bevæpning eller ikke bare er et verdispørsmål.
Landsmøtet i Politiets Fellesforbund (PF) vedtok på årsmøtet i 2012 at vi skulle jobbe for en generell bevæpning av norsk politi. 80% av de med politifaglig bakgrunn i PF er for en generell bevæpning.
Siden 2014 har politiet vært midlertidig bevæpnet i kortere og lengre perioder, og vi har vist at politiet kan håndtere bevæpning på en svært god måte.
Politiet yter stor tillit blant publikum, til tross for at politiet har vært midlertidig bevæpnet over lengre perioder. Argumentet om at vold avler vold har vist seg å ikke stemme.
Staten har en plikt overfor befolkningen til å beskytte dem, samtidig som de har et arbeidsgiveransvar overfor de ansatte i politi som i ytterste konsekvens må utøve makt.
Staten må sørge for å følge arbeidsmiljøloven (AML) og ivareta HMS for de ansatte i politiet også i ekstremsituasjoner. Arbeidsmiljølovens formål er å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet. En permanent bevæpning vil medføre større forutsigbarhet og trygghet for både den ansatte og samfunnet.
Politiet som en etat og den enkelte polititjenesteperson, har en handlingsplikt for å avverge eller begrense skade opp mot AML, menneskerettskonvensjon (EMK) for å redde liv og helse.
Tjenestepersoner er også beskyttet av de samme bestemmelsene. Jeg mener det er et betimelig spørsmål å stille seg om staten følger både intensjonen og vilkårene i AML og EMK når det gjeldet dette temaet.
I Danmark ble permanent bevæpning først innført etter at to politibetjenter ble skutt på åpen gate i forbindelse med et ran. Er det virkelig slik at noen må bli skadet eller i verstefall drept under tjeneste før de ansvarlig tar grep? Ta for eksempel oppdraget i fra Trøndelag i helgen hvor politiet ble truet med et balltre i forbindelse med en ransaking. Situasjonen løste seg udramatisk da politiet trakk våpen.
Bakgrunnen for bevæpningen var PST sin trusselvurdering. Hva om de ikke hadde vært midlertidig bevæpnet?
Vi vet naturlignok ikke hva som kunne ha skjedd, slik vi heller ikke vet hva som møter oss i døren i 3.etg i et hus på et «ordinært» ordensoppdrag. Du rekker rett og slett ikke å løpe ut for å hente ditt nedlåste våpen hvis vedkommende står der og sikter på deg med ei hagle. En hundepatrulje som plutselig befinner seg i en truende situasjon lang inne i skogen kan ikke løpe tilbake til bilen for å bevæpne seg. Slike situasjoner kan oppstå over hele landet.
Dagens samfunn krever nye virkemidler. Det er på tide at norsk politi som et av verdens beste følger resten av verden og får det «verktøyet» de trenger i verktøykassen sin før det er for sent.
Kent Robert Lundemo
Lokallagsleder Politiets fellesforbund Trøndelag
