Tannlege-trivsel i Aalumgården (+)

Tannlegene Edvin Grådal og Magne Hofstad holder til å i Aalumgården i Bergmannsgata. I det samme huset er også Røros Fysikalske Institutt. Tannlegene holder til i andre etasjen i bygget som tidligere blant annet har rommet Rørosbanken. 

Tannlegene

Edvin er den eldste på tannlegekontoret. Han har jobbet som tannlege i 39 år. Han har blant annet jobbet på Ørland og Trondheim før han fikk muligheten til å flytte hjem til Røros i 1998. Da tok han over praksisen etter Kjell Randen. Edvin jobbet sammen med Bjørn Amundsen til han gikk bort. Like etterpå fikk han med seg Magne Hofstad, og siden 2004 har de vært kompanjonger i Aalumgården. 

Magne er utdannet i Oslo. Han var ferdig utdannet tannlege i 1993, og jobbet 1,5 år i Nord-Trøndelag. Magne er gift med Berit Estenstad som er tannlege i Ålen. Begge to fikk jobb i Rørosområdet, og kom tilbake til Røros høsten 1994. Da begynte Magne på Os. Der jobbet han i 10 år. Da gikk hans forgjenger bort og Magne kom inn og kjøpte Bjørn sin andel. Siden har Magne vært der på fulltid. 

– Vi har et ganske romslig forhold på å slippe inn folk her. Alle som vil og som trenger hjelp får komme, sier Magne Hofstad. 

Priser

Magne og Edvin driver vanlig allmennpraksis stort sett på voksne. De har pasienter fra et stort område: Langt inn i Sverige, ned til Alvdal og Folldal, oppover til Singsås og Budal, Tydal, Femundsenden og Drevsjø. Hyttefolk er også ei vesentlig kundegruppe. 

Folk setter pris på at de kan få hjelp når de er på hytta. En annen ting som spiller inn er at tannlegene på Røros og i Fjellregionen fortsatt har fornuftige priser. En undersøkelse som ble gjort for noen år siden viste det. Det gjør at svenskene gjerne kjører til Røros, da prisene her ikke er høyere enn i Sverige. 

I følge Magne og Edvin er det ikke for mange tannleger i fjellregionen. Tynset er preget av at de har hatt et generasjonsskifte på tannleger. Det har ført til at det har blitt et trykk på tannlegene på oppover til Røros. 

Under pandemien er det unntakstilstand også for tannlegene. I en lang periode i fjor vår var det bortimot nedstenging, og det førte til forsinkelser. Heldigvis er folk er tålmodige og det går rimelig bra. 

Tannregulering

Ungdommer med tannregulering har de siste 10 årene måtte reist til Trondheim eller Elverum på kontroll. Nå har en tannlege på Tynset bestemt seg for å bli tannregulerings tannlege. Det synes Magne og Edvin er positivt. Tynset og Røros er i samme region, og dette tilbudet på Tynset kommer til å bli en besparelse med reising for de som har regulering. Minst 10 – 15 % av hvert kull med barn får tannregulering. I snitt går hver ungdom til 20 – 40 konsultasjoner. Det blir mange turer opp og ned fra Trondheim og Elverum. På grunn av personvern kan man ikke ha samkjøring. Spesialiseringen tar tre år, så det går tre år før tannregulerings tannlegen er på plass på Tynset. 

Utdannelse

Edvin er født og oppvokst på Røros. Lenge var han, som han selv sier litt slarkete på skolen, men plutselig fant han ut at han ønsket seg jobb på Røros. På 1970-tallet var det mye gjennomtrekk blant tannlegene i det offentlige her, så han tenkte at tannlege kunne han bli. I tillegg hadde han bestandig likt å holde på med praktiske ting og jobbe med hendene.

-Jeg var så heldig at jeg hadde en lærer på gymnaset som motiverte meg til å komme helskinnet gjennom der, så da søkte jeg og begynte i Bergen i 1978. Jeg jobbet et år i Braathens Safe, på flyplassen. Det var spennende jobb for en ungdom, som fikk lov til å reise og treffe jevnaldringer. Da fikk jeg permisjon i et år før jeg begynte på studiene, sier Edvin. Han synes fortsatt det er veldig artig å gå på jobb, og at det er en kjempejobb. Han treffer mange trivelige folk. 

At Magne ble tannlege er litt tilfeldig. Han var et år i militæret, så tok han grunnfag i pedagogikk og hadde ikke peiling på hva han skulle bli. Ved en tilfeldighet kom han inn på tannlegehøyskolen. Og der trivdes han med en gang. 

Trivsel

Tannleger er en av yrkesgruppene i Norge som har lengst levetid, og den yrkesgruppen i Norge som har minst uføretrygd og tidlig uføretrygd. De står lengst i sitt yrke. Magne tror det er noe med totalpakken med trivsel. Man må selvsagt holde seg skjerpet hele tiden, det er et krav at man er fysisk, ser og hører slik at man klarer å holde seg oppdatert. 

Tannlegesekretærene

Det er ikke gjennomtrekk på tannlegesekretærer hos Magne og Edvin. Det er godt at pasientene møter samme stemmen, og de samme folkene år etter år. Sekretærene er tannlegene sitt ansikt utad. Den viktigste oppgaven til tannlegesekretærene er å administrere. De har blant annet ansvaret for timebok, bilag og økonomi, sjekker at alt er i orden. 

-Vi får alt bare lagt i hendene vi. Det er luksus å ha selvgående folk, sier Edvin. Han legger til at det hadde vært umulig å jobbe som tannlege uten dem. 

Det er hyggelig å treffe 10 – 20 personer hver dag. Man får et tillitsforhold ganske fort. En del av jobben er fyllingen som er mistet eller den vonde tanna, men tannlegen blir involvert i den personens liv. Tannlegen følger dem ofte i veldig mange år. Kanskje fra en yrkestilværelse, over i en pensjonisttilværelse og kanskje til og med til de går bort. Kanskje møter tannlegen igjen andre deler av familien etterpå. Tannlegen er like mye omsorgsperson på andre måter enn å pusse ei fylling eller ordne ei fin tann. Det er den tekniske biten av jobben, det prates bort slik at pasienten i minst mulig grad oppfatter at de gjør det. Både privat og offentlig tannhelsetjeneste i Norge skårer stort på tilitsbarometeret. 

Tannlegesekretærene er Hilde Østgårdsgjelten fra Os i Østerdalen og Berit Sakrisvoll fra Brekken. Hilde har jobbet på tannlegekontoret i åtte år, mens Berit har vært der i seks år. Hilde har jobbet i tannhelsetjenesten i snart 40 år. Utdannelsen tok hun i Trondheim. Hun har også jobbet i den offentlige tannhelsetjenesten både på Os og Røros. Magne jobbet sammen med Hilde på Os i mange år. 

Berit fikk jobbtilbud fra Magne mens hun satt på Kokkvollen og solgte bingobonger. Et tilbud hun sa raskt ja til. Berit jobbet tidligere i den offentlige tannhelsetjenesten på Røros. Utdannelsen ble tatt i Tromsø.

Tannlegesekretærene bytter på hvilken tannlege de jobber for hver uke. Begge tannlegesekretærene har i vår begynt å sykle på jobb. De sykler da fra Brekken og Os.

Utstyr

På utstyrsfronten har yrket forandret seg i løpet av 40 år. Amalgam er borte. Data er kommet inn i jobben, men det er vanskelig å digitalisere dette yrket. Det vil for alltid være et håndverk, man kommer aldri unna den mekaniske håndverks biten som på en måte utfyller det meste av tiden selv om materialene er der. Digital røntgen, journalføring og alle tilleggsfunksjonene som er rundt, men selve jobben er et håndverk. 

Da Magne begynte å jobbe som tannlege for snart 30 år siden hadde alle pasienter på et sykehjem gebiss. Nå har de fleste en god del av sine egne tenner, så den tekniske biten har forandret seg. Men det blir aldri hjemmekontor for en tannlege. 

Aalumgården

Tannlegene Edvin og Magne har vært i Aalumgården i alle år. Men huset er også en del av historien til Rørosbanken, som var i hele første etasjen fra 1880 og i nesten 100 år. Så kom Rørosbygdenes Brannkasse inn, som etterhvert ble Gjensidige. Huset ble seksjonert rundt 1985. På den tiden var det tre leger, fysioterapeuter, tannleger og advokat Storeng bygget. K.E.S. Lund og kona bodde i ei leilighet i huset. 

I dag er fysioterapeutene i første etasjen. Tannlegene hadde nok ikke fått tillatelse til å begynne med tannlegekontor i andre etasjen i dag, med ei bratt trapp opp til kontoret. Men det er historiske grunner til at Magne og Edvin fortsatt er der. Tannlegene er et viktig bidrag til aktivitet i Bergmannsgata. De har 4000 – 5000 konsultasjoner i løpet av et år. Pasientene betaler parkering, kanskje de kjøper en tippekupong, handler og er på Trygstad og kjøper seg en kaffekopp. Dersom tannlegene flytter til et moderne næringsbygg vil den aktiviteten i gata bli borte. Tannlegene trekker rundt 30 personer inn i gata hver dag. 

Tannlegene synes det er sjarmerende å holde til i gata og bidra til den lille ekstra aktiviteten i gata. Dersom de hadde flyttet ut hadde kanskje kontoret blitt til en fritidseiendom. De har undersøkt om det er mulig å få til heis, men det er ikke mulig. Det foreligger ingen konkrete planer om flytting for tannlegene.

Huset er ei klassisk gammel tømmerkasse. I kjelleren er det gamle velvet til Rørosbanken. Huset er en del av en gård, det er fjøs og stabbur i bakgården. 

Tannlegekontoret har ganske mye sosial kontakt med fysioterapeutene i første etasjen. De drikker kaffe sammen nesten hver dag, og det er felles lunsj hver torsdag. Det er også felles sommeravslutning med tur og julebord. Det er ikke sykefravær på tannlegekontoret.

Aalumgården i Bergmannsgata. Foto: Tove Østby

Konsert i Thomasgaarden, torsdag 12. august

Pressemelding fra Utpost – Folk-gitar på nordmørsk.

Øystein Sandbukt kom i 2011 ut med sitt debut-album, «NORMØR». Dette er ei samling nordmørske feleslåtter arrangert for solo akustisk gitar, samt et par egne komposisjoner. Albumet var nominert til Spellemann for beste folkemusikkalbum i 2012. 

Våren 2021 kom oppfølgingsalbumet «APRIL» ut. Dette er en videreføring av debut-albumet, med nykomponerte slåtter for gitar. Her finner du alt fra livlig halling og frisk springar, sakte polska og rolig vals. I tillegg til gitar i soloformat får vi høre Øystein i samspill med vokalist Gro Kjelleberg Solli som er med som gjest på deler av konserten. Gro Kjelleberg Solli, nordmøring bosatt på Os, er en aktiv og sentral stemme på den norske folkemusikkscenen. Hun har blant annet vunnet A-klassen i vokal på Landskappleiken to ganger. I 2020 mottok hun Os Kommunes kulturpris. 

———-

Om konsertserien UTPOST:
 UTPOST er en konsertserie på Røros initiert av folkemusiker Olav Luksengård Mjelva og jazzmusiker Tollef Østvang. Initiativet startet opp i 2018. Målsetningen er å presentere internasjonale, nasjonale og lokale musikere av høy kvalitet for fjellregionens publikum, samt skape et mer regelmessig og sjangeroverskridende konserttilbud som spenner fra folkemusikk til fri-improvisasjon.

Smitteverntiltak: Vi tar smittevern på alvor, og grunnet restriksjoner i forbindelse med Covid-19 er det begrenset antall billetter tilgjengelig. Billetter selges i form av bordbestilling i kohorter tilpasset bordoppsettet på Thomasgaarden.

Tore Halvorsen kommer

Pressemelding fra Røros kommune


I en alder av 70 år er en av Norges mest kjente dansebandvokalister, Tore Halvorsen, klar med sitt første solo-album Godt å se deg igjen. I 2021 har Tore tatt med seg flere av disse sangene på bobilturne i Norge. Tirsdag 17. august kommer han til Røros – og gjester våre eldreinstitusjoner på Øverhagaen og Gjøsvika.

Mest kjent er Tore som vokalist og frontfigur i dansebandet Ole Ivars (1988-2018). Det blir stor stemning når Tore byr på svensktoppere, kjente viser og uforglemmelige slagere fra bandets glansdager.Sanger som «Nei så tjukk du er blitt» og «Jag trodde englarna fanns» har satt seg i ryggmargen til folket og blitt allemannseie i landet vårt. Ole Ivars har spilt for tusenvis av mennesker, og spellemannsprisene er mange. Tore løftet dansebandmusikken opp på det musikalske Norgeskartet, og han ble raskt kjent som en god sanger og entertainer.

Konsertene på Røros er lukkede institusjonskonserter som arrangeres gjennom Den kulturelle spaserstokken. Begge konserter avholdes utendørs.

Tradisjonell sommer på Elensetra (+)

Det blir en tradisjonell sommer på Elensetra med hesteslipp, og konsert med McHaggis. Rundt St. Hans er det hesteslipp på Elensetra i Sandneset ved Aursunden. Til hesteslippet kommer det hester fra forskjellige kanter av landet. Antallet varierer fra år til år, men stort sett ligger det på åtte – ti stk. Tidligere var det en person som leide hele havningen. Da var det over 20 hingster der hver sommer i fem år. 

Eier av Elensetra, Jan Morten Sandnes ønsker så mange hester som mulig, men har ei grense på rundt 20 stk. Hele sommeren går hestene på et 1000 mål stort inngjerdet område. 

– Dette er et bra ferietilbud, sier Jan Morten Sandnes. 

Hesteslipp

Årets hesteslipp var det 21. i rekken. Hvert år møter folk opp og ser på slippet. Det har vært hester fra langt nedi Vestfold og langt oppi Nord-Norge som har hatt sitt sommereventyr på Elensetra. Nå er det hester stort sett fra Trøndelag og nedover Hedmarken. Hestene blir kjørt en bit for å komme på feriekoloni i Sandneset. 

På dagen for hesteslippet blir alle hestene sluppet samtidig på setervollen. Da blir det litt løping og kamp om hvem som skal være sjefen. Som regel blir de ikke ferdig med det første dagen. Er det mange hester så kan det bli to grupperinger. Det har skjedd, men stort sett er det en hest som styrer. Han som blir sjef passer på hestene. Kommer de bort så er han i vei og henter dem tilbake. Stort sett hører de på sjefen sin, men det kan bli noen basketak senere på sommeren, det er ikke alle som er enig hele tiden, forteller Sandnes. 

Tilskuere

Hesteslippet er fint å se på. Det pleier å være 70 – 80 tilskuere.

– Det er virkelig et fint syn når de får begynne å boltre seg rundt på setervollen. De er stort sett oppå der de første dagene. De gjør kanskje noen runder og utforsker terrenget litt, men stort sett så holder de seg i nærområdet oppå der til å begynne med, sier Sandnes. 

Jan Morten har tilsyn med hestene hele sommeren. 

– Jeg observerer dem. De har jo tilgang helt ned til veien, så det hender jeg treffer på dem der også. Skjemmer dem bort litt med noen godbiter, sier han. Godbitene er tørket brødskalker Hestene er på Elensetra nesten frem til elgjakta starter. 

Konsert

Hver sommer de siste fem årene har det vært konsert med McHaggis på Elensetra i august. Konsert blir det i sommer også. McHaggis spiller irsk musikk. I tillegg til bandet er det også en del andre musikkinnslag. Dette er et familiearrangement med salg av mat og drikke. 

Til arrangementet har Jan Morten med seg noen ungdommer fra Trondheim som medhjelpere. De stiller opp både på hesteslepp og konsert. Det var ikke så mye folk på konserten det første året, det var dårlig vær og det har det ifølge Sandnes stort sett vært hvert år. Men det har blitt flere publikummere i løpet av årene. I fjor var det 100 betalende. Det er Jan Morten veldig godt fornøyd med. Mesteparten av publikum er hyttefolk, men også en del folk fra nærområdet tar turen til Elensetra på konsert. 

Veteranbuss

Et populært innslag er veteranbussen til Sigmund Harsjøen. For de som ønsker det, kan de få skyss med veteranbussen til setra. Bussen er en Chevrolet 1946-modell. En lastebil med busshus på platten. Det blir tatt mange bilder av bussen i løpet av arrangementet. 

Setervoll

Elensetra er en gammel setervoll. Jan Morten husker at de hersjet der, men han minnes ikke at det var dyr der. Men han vet at det var dyr der. De gamle seterhusene er borte. De har falt ned. I en periode ble det ikke tatt vare på slike ting. Nå har Jan Morten satt opp et par andre små buer der. Han er ikke i tvil om at setervollen er flere hundre år gammel. Kanskje har det vært to setervoller på stedet fordi det er så mange gamle murer. Han husker at det stod ei løe, masstuggu, og fjøs til kyr og sau på setervollen. 

Jan Morten har bygd plattinger og ei scene i tillegg til kiosk og ei varmebod. Den ene bua blir brukt til privat opphold. Før koronapandemien var det også åpen kiosk på Elensetra i påsken.

Elensetra. Foto: Willy Nordre

Trafikkulykke på Molingbrua (+)

En person er sendt til sykehus med hodeskader etter en trafikkulykke på Molingbrua i Glåmos. Ulykken skjedde ved 0640-tiden og nødetatene har vært på stedet. Fører sendt Tynset er sykehus med hodeskade. Det er uklart hvor alvorlig hodeskaden er. Det er betydelige skader på bilen.

Fikk Drømmestipendet rett før forestilling (+)

Rett før siste oppføring av Elden i går kveld, entret Ingrid Almås fra Norsk kulturskoleråd og Kjetil Berntsen fra Norsk Tipping podiet sammen med ordfører Isak V. Busch. De overrakte Drømmestipendet til Tiril Sophie Randen Ramberg. Rørosnytt møtte prisutdelerne like før forestilling.

Glimt fra Mini-Elden (+)

I kveld er årets siste forestilling av Elden. Flere av de yngste skuespillerne i Elden har denne uken spilt i Mini-Elden på dagtid. Regissør for årets Mini-Elden er Unni Ryen. Her er noen glimt fra Mini-Elden 2021.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Har brent i 14 dager (+)

Fjorten dager etter at brannen ble oppdaget, brenner det fortsatt i Femundsmarka, helt sør-øst i Røros kommunen. Fly fra Røros Flyklubb har i ettermiddag besiktiget brannområdet på oppdrag fra Røros Brannvesen.

Brannen har fått brenne videre naturlig uten større innsats for slokking. Det er stort sett bare mose og lyng som er brent, men området som er brent synes godt fra lufta. Ettersom området er en del av nasjonalparken, er slike begrensete branner en naturlig foryngelse av vegetasjonen. 

Brannen ser ut til å ha startet i sør mot LiItjbuddhåen og har fram til lørdag ettermiddag brent nord-vestover langs Styggsjøen i en avstand på ca 2 km. Bredden varierer, men arealet som er svart er beregnet til ca 0,6 kvadratkilometer. Nå brenner det kun på en odde, begrenset av vann på 3 kanter og tidligere brent område på vestsiden.

Det er meldt regn søndag, og dersom ikke vind flytter glør over en lengre distanse, så forventes det at den vil dø ut i løpet av kort tid. Det ryker fortsatt en del fra området og brannvesenet får jevnlig telefoner fra folk i marka. Men slik det ser ut nå, er det ikke behov for å sette inn helikopter for å slokke.

Et område på 0,6 kvadratkilometer er utbrent. Foto: Ole Jørgen Kjellmark

Tok med biene på markedet (+)

Vegard Mømb er blant de sørligste representantene i Rørosmat. Gården hans i Øvre Rendal ligger så vidt innenfor Circumferensen. Han har drevet med honningproduksjon siden 2004, og kom med i Rørosmat i 2015. De tre siste dagene har han deltatt under Trøndersk matfestival – et sted nær deg Røros, med markedets søteste innslag.

Vegard Mømb intervjuet av Tore Østby

Matfestival på historisk grunn (+)

Siste dag av Trøndersk matfestival på Malmplassen er godt i gang. Festivalen ble åpnet torsdag av ordfører Isak V. Busch, som ringte festivalen inn med hyttklokka. Matklokkene symboliserer måltidet, og fellesskapet og det å samles rundt matbordet. De ble i tidligere tider brukt til å varsle arbeidsfolket på åker og eng på gårdene om felles måltid.

I 2020 ble Trøndersk Matfestival annerledes. Det store matmarkedet i Trondheim ble avlyst og aktivitetene flyttet ut i hele Trøndelag. Det ble starten på noe nytt, en matfestival – et sted nær deg.

På Malmplassen er ti utstillere på plass, og byr på de beste smaksopplevelser, sier daglig leder i Rørosmat, Hilde Sorken og Eli Riset i Destinasjon Røros.