10 søknader om tilskudd fra VFF-fondet (+)

Røros kommune har mottatt 10 søknader til om tilskudd fra VFF-fondet. Fondet består av midler stilt til disposisjon for vilt-, fiske- og friluftstiltak i Røros kommune i forbindelse med konsesjon til regulering av Aursunden. Det kan søkes om tilskudd til utvikling av vilt-, fiske-, og friluftstiltak som kommer allmennheten til gode. I henhold til fondets vedtekter kan tiltakene være av fysisk karakter og av informasjons- og holdningsskapende karakter som støtter opp om tradisjonelt friluftsliv, herunder jakt og fiske.

Omsøkte tiltak må være i nedslagsfeltet til Aursunden eller områder som direkte sokner til Glomma i Røros kommune. Hvert år mottar Røros kommune et beløp tilsvarende 300 000 kr som kan fordeles i henhold til forskrift. Søknadsmengden varierer fra år til år, og det har i tillegg til årlige overføringer bygd seg opp et fond av ikke utdelte midler. Det er i år mottatt 10 søknader som samlet utgjør et omsøkt beløp på 369 531,- kroner. Alle søknadene omfatter tiltak som er i henhold til vedtektene og vurderes å være berettiget tilskudd fra fondet.

Søkerlisten:

Nordre Aursund havnegruppe v/ Mats Ove Skott og Elisabeth L. B. Skott

Søker om 20 000,- kr for å dekke utgifter i forbindelse med tilrettelegging på og ved badestranda i Brekken. Dette er et område som blir mye benyttet av både lokalbefolkning og besøkende.
Det skal blant annet fjernes vegetasjon/igjengroing, her vil det bli benyttet gravemaskin med dyrkingsskuffe. Videre skal det legges ut ferdselsbarrierer for biler, utbedre bålområdet og tilrettelegge for bedre søppelhåndtering.

Brekken og omegn bygdeutvikling v/Kristoffer Tamnes

Søknad om tilskudd til stirydding i gamle Brekken kommune. Målet er å holde gamle ferdselsveier og stier i nærområdet åpne og tilgjengelig slik at folk blir oppmuntret til å komme seg ut og få naturopplevelser kombinert med fysisk aktivitet. Stier og ferdselsveier vurderes som viktige kulturminner som forteller mye om bruken av områdene gjennom året. Prosjektet ønsker å søke samarbeid med andre aktører som driver med lignede prosjekt, det nevnes Røros kommune, prosjekt Høglivollan v. Jørgen Ryttervoll, Vauldalen v. Ole P. Svendsen og i Feragen.
Framdriftsplan:
– Kartlegge arbeid som er gjort innen prosjektets virkeområde.
– Kartlegge stier og ferdselsveier i samråd med grunneiere og personer med lokalkunnskap. – Vurdere merkesystem fysisk og digitalt og velge presentasjonsform
– Kartlegge status på eksisterende stier og ferdselsveier og gjøre en prioritering med bakgrunn i blant annet vegetasjonstyper, turmål og vanskelighetsgrad.
– Gjøre avtaler med personell og skaffe tilveie egnet redskap.
– Vurdere behovet for utvidet utbedring, eks bruer og klopplegging.
– Rydde et utvalg stier og ferdselsårer med bakgrunn i prioriteringer.
– Merke stiene fysisk og digitalt
– Årlig vedlikehold
Det søkes om et tilskudd på 50 000,- som skal dekke nødvendig utstyr samt drivstoff vedlikehold, digital tilrettelegging og nødvendige godtgjørelser.

Brekken Idrettslag v/Per Inge Sjøvold

Idrettslaget søker støtte til dokumentert utgifter i forbindelse med løypekjøring, omsøkt beløp 34 760,- kr. Idrettslaget påpeker også at behovet for løypekjøring har vært økende i forbindelse med et nytt tiltak som kalles «skistaven» og omfatter 40 poster spredt rundt i Brekken gamle kommune.Idrettslaget har tidligere fått dekt noe av dokumenterte utgifter til slik løypekjøring.

Hitterdal og Feragen Idrettslag v/Arne Jørgen Melien

Idrettslaget søker støtte til oppkjøring av trimløyper på vinteren i Hitterdal og Feragen. Disse løypene hevdes å bli mye benyttet både av fastboende og besøkende. Nytt er også at idrettslaget har begynt å kjøre opp ei løype over til Bekkosen.
Det er ikke antydet søknadsbeløp, men tiltaket vurderes å være innenfor fondets vedtekter og anbefales innvilget inntil 15000,- kr. Beløpet utbetales opp mot dokumenterte utgifter til omsøkte formål.

Anders Kojan Langen

Søknad om midler til kano og fiskeutstyr med formål å øke ferdselen på og ved Aursunden med Torpet som utgangspunkt. Torpet ligger på tamneshalvøya og var tidligere et samlingsted for både turister og lokalbefolkning. Torpet har nå vært ubebodd i 20 år, men det er iverksatt et prosjekt med å sette stedet i stand og gjøre det attraktivt igjen og som utgangspunkt for aktiviteter og bruk av naturområdene. Det skal opparbeides samlingsplass med bålplasser og sittegrupper ved en tidligere opparbeidet molo. Her er det også badeplass.

Anders Kojan Langen søker i den forbindelse om støtte til innkjøp av to familiekanoer med nødvendig utstyr, samt fiskestenger. Totalt søknadsbeløp 30 462,- kr.
Han ønsker å åpne området for allmennheten og bidra til at lokalbefolkningen og besøkende kan benytte dette utstyret vederlagsfritt. Han mener at ved å legge til rette for fysisk aktivitet på og ved sjøen vil interessen øke for å besøke stedet og drive friluftsliv knyttet til området.
Vedtektene for fondet gir ikke rom for støtte til privat næringsaktivitet. I dette tilfelle er det en kombinasjon med at Torpet skal brukes til utleie og at uteområdet gjøres tilgjengelig for allmennheten. For at tilskudd kan forsvares må kanoene være tilgjengelige for alle, men samtidig at det er en kontroll med utlån slik at det er mulighet til å ivareta sikkerheten.

Kano er ikke spesielt godt tilpasset større sjøer, at det benyttes redningsutstyr i form av vester skal være en forutsetning. Kommunen kan ikke ha ansvaret for dette, det må i så fall bli tiltakshaver.
På en annen side så er det lite tilbud for besøkende på Tamneshalvøya, så med bakgrunn i det er det positivt at det blir gjort tilretteleggingstiltak som kan bidra til et tilbud i dette området.
Hvis det kan legges frem en akseptabel plan for hvordan utlån av kanoer skal kunne foregå slik at det sikkerhetsmessige blir i varetatt samtidig som at dette blir et godt tilbud for allmennheten, kan tilskudd til kanoer kunne forsvares i henhold til vedtektene. Utlån av fiskestenger vil medføre stadig arbeid med istandsetting som medfører arbeid og jevnlige kostnader. Det bør være en forutsetning at egne stenger benyttes til fiske.
Under nevnte forutsetninger anbefales søkeren å få innvilget tilskudd til innkjøp av to kanoer med nødvendig utstyr i henhold til søknaden.

Aursund ungdomslag v/Nina S. Liff

Ungdomslaget søker støtte til oppkjøring av skiløyper fra Kokkvollen til Kokktangen og Saubua. Det søkes om kr 10 000,- til støtte i forbindelse med leie av løypemaskin til sporkjøring. Ungdomslaget søker også om støtte til innkjøp av bålpanne som laget kan benytte i forbindelse med uteaktiviteter. Det søkes derfor om støtte på til sammen 12 400,- kr. Ungdomslaget er tidligere innvilget støtte i forbindelse med turløypekjøring.

Bygdefolket.no v/Gunn Irene Høli

Bygdefolket.no er en uavhengig formidlingskanal for bygdene i gamle Brekken skolekrets. Bygdefolket.no drives på frivillig basis, og søker fondet om driftsstøtte med bakgrunn i at de formidler masse stoff om friluftsliv, jakt og fiske fra hele området, både sommer og vinter. Her informeres det om mulighetene for jakt og fiske gjennom kortsalg, fiskeprosjektet i Aursunden, anbefalinger om turmål gjennom hele året osv.

Fondet gir årlig tilskudd til mange tilretteleggingstiltak for å fremme friluftslivet, jakt og fiske i området. Men det å gjøre tiltaka kjent for publikum ved å presentere mulighetene på en fin måte er også veldig vesentlig for at flest mulig skal finne informasjon om hvor mulighetene finnes, samt bli motivert til å benytte seg av dem. Å ha en lokal formidlingskanal som kan bidra til dette vurderes derfor og være av stor verdig.

Aursundsjøen fiskeforening v/Tore Evavold

Aursundsjøen fiskeforening søker om tilskudd til tiltak som alle vurderes å være i tråd med vedtektene for fondet og som skal komme allmennheten til gode ved å utvikle Aursundsjøen som et attraktivt fiskevann.
Tiltaka er inndelt i fire delprosjekter:

  1. Faglig underveisevaluering av prosjektet: «opparbeiding av skjuleplasser for mindre ørret i Litj-Molinga»
  2. Utvidelse av tiltak i prosjektet «opparbeiding av skjuleplasser for mindre ørret i Litj- Molinga»
  3. Bekkerestaurering rundt Aursunden for å øke oppvekstområdene til mindre ørret.

4. Utarbeiding av eget system for fangstregistreringer hos sportsfiskere og grunneiere (nettsideløsning).

Fiskeforeningen har siden 2013 gjennomført et svært omfattende kultiveringsprosjekt i Aursunden som blant annet har medført at det i perioden er tatt opp 195 tonn med sik. I 2019 ble det ferdigstilt en vitenskapelig rapport (NINA) som viste at det omfattende tynningsfisket har bidratt til å oppnå en meget positiv vekst og kvalitet på siken i tillegg til at det har medført til en vesentlig bedring på kondisjonsfaktoren hos ørret. Men mye arbeid gjenstår, blant annet med å øke rekrutteringen av ørret til sjøen ved å gjennomføre tiltak i bekker og elver rundt Aursunden. I den forbindelse er det satt i gang et prosjekt med tilretteleggingstiltak i Litj-Molinga som forventes skal medføre vesentlig økt rekruttering av ørret.

Kostnadsberegning for de fire delprosjektene utgjør en samlet sum på kr 230 375,- , hvorav det søkes om tilskudd fra fondet på kr 115 187,-. Resterende beløp er beregnet finansiert gjennom egne midler og i form av egeninnsats.
Prosjektet med å utvikle Aursunden som et attraktivt fiskevann både for sportsfiskere og rettighetshavere har så langt vist en svært positiv tendens og det er derfor viktig å videreføre dette arbeidet.

Aursundsjøen fiskeforening er avhengig av å få støtte til dette arbeidet i form av tilskudd for å klare å utføre planlagte tiltak og anbefales derfor søknaden innvilget.
En forutsetning for at fondet skal bidra med midler er at fisket skal framstå som et attraktivt tilbud for allmennheten i fremtiden.

Glåmos Idrettslag v/Anne Grete Viken

Glåmos idrettslag dokumenterer påførte kostnader for sesongen 2019/2020 og søker etterskuddsvis om et tilskudd på kr 41884,-. Dokumenterte kostnader omfatter utgifter til drift av snøskuter og kjøring av turløyper i Glåmos og Viken. Kostnader i forbindelse med konkurranser holdes utenfor, det samme gjelder strømkostnader med lysløypa. Idrettslaget viser også til en betydelig dugnadsinnsats i forbindelse med løypekjøring. Idrettslaget har mottatt tilsvarende støtte til dette formålet i flere år.

Som tidligere år vurderes søknaden og være innenfor vedtektene til fondet og bidrar til å fremme friluftslivet i vinterhalvåret og kan derfor innvilges støtte.

Søknad om tilskudd til prosjekt som omfatter stirydding, skilt og infotavler, stakkstenger mm i området sør og øst for Hyllingen i Brekken v/ Jørgen Ryttervoll.

Jørgen Ryttervoll står som initiativtaker til prosjektet, men har med seg grunneierne og andre oppsittere som alle hevdes å være sterkt engasjert i prosjektet. Behovet for tiltaka vurderes i sammenheng med at det oppleves en økende ferdsel i området, men at området også har potensiale for enda mere bruk. Og tilrettelegge og dermed høyne opplevelsen for besøkende i området er en målsetting med dette prosjektet. Prosjektet er tre delt vedlagt beskrivelse, sti- og skiltplan.

Del 1 omfatter nødvendig rydding og skilting av stier – kostnadsberegnet til kr 16 500,-. Del 2 omfatter informasjonstavle som skal inneholde kart over området med stier, fiskevann, bekker buer og fjell, samt et mer detaljert utsnitt av området rundt setervollene. Kostnadsberegnet til 13 800,-.

Del 3 omfatter stakkstenger ved Haksinlibua. Denne bua er et populært turmål etter at den ble restaurert. Her var det tidligere rester etter stakkstenger, men de er nå borte. For å ivareta dette kulturinnslaget er det ønske om å sette opp to stakkstenger. Dette skal gjøres i samarbeid med Tom Johansen og Per M Langøien. Dette er kostnadsberegnet til 3000,- kr. Totalt søkes det om kr 33 300,- til dette prosjektet.

Tilrettelegging for å fremme friluftslivet er innenfor vedtektene til fondet og anbefales innvilget i henhold til søknaden.

En forutsetning for å være tilskuddsberettiget må være at tilrettelegging som berører verneområdet gjøres etter godkjenning av verneområdestyret for Skardsfjella-Hyllingsdalen landskapsvernområde og utføres i samråd med verneområdeforvalter.

Innstillingen til torsdagens Formannskapsmøte er slik:

10 søknader innvilges tilskudd fra VFF – fondet:

Nordre Aursund havnegruppe v/Mats Ove Skott og Elisabeth L. B. Skott

I henhold til søknad innvilges Nordre Aursund havnegruppe kr 20 000,- for å dekke utgifter i forbindelse med tilrettelegging på og ved badestranda i Brekken.

Brekken og omegn bygdeutvikling v/Kristoffer Tamnes

I henhold til søknad innvilges Brekken og omegn bygdeutvikling v/ Kristoffer Tamnes et tilskudd på kr 50 000,- som i forbindelse med stirydding i gamle Brekken kommune, skal dekke nødvendig utstyr samt drivstoff vedlikehold, digital tilrettelegging og nødvendige godtgjørelser.

Brekken Idrettslag v/Per Inge Sjøvold

I henhold til søknad innvilges Brekken Idrettslag kr 34 760,- som støtte til dokumenterte utgifter i forbindelse med løypekjøring.

Hitterdal og Feragen Idrettslag v/ Arne Jørgen Melien

Hitterdal og Feragen Idrettslag innvilges inntil kr 15 000,- for dokumenterte utgifter i forbindelse med oppkjøring av trimløyper i Hitterdal og Feragen.

Anders Kojan Langen

I henhold til søknad innvilges Anders Kojan Langen kr 27 000,- til innkjøp av kano og nødvendig utstyr for vederlagsfritt utlån ved Torpet på Tamneset. Tilbudet skal kunne benyttes av de som måtte ønske det så lenge de innretter seg etter fastsatte rutiner for sikkerhet om bord i kano. Søker må legge fram en plan for ansvar og sikkerhet før kommunen utbetaler tilskudd til tiltaket.

Aursund ungdomslag v/Nina S. Liff

I henhold til søknad innvilges Aursund ungdomslag tilskudd på kr 12 400,- for å dekke utgifter i forbindelse med oppkjøring av skiløyper fra Kokkvollen til Kokktangen og Saubua, samt til innkjøp av bålpanne som laget kan benytte i forbindelse med uteaktiviteter.

Bygdefolket.no v/Gunn Irene Høli

I henhold til søknad innvilges Bygdefolket.no kr 20 000,- i driftsstøtte.
Dette for at Bygdefolket.no skal være en lokal formidlingskanal av stoff om friluftsliv, jakt/vilt og fiske/fisk fra hele området, både sommer og vinter.
Som eksempler kan nevnes muligheter for jakt og fiske gjennom kortsalg, fiskeprosjektet i Aursunden, anbefalinger om turmål gjennom hele året osv.

Aursundsjøen fiskeforening v/Tore Evavold

Aursundsjøen fiskeforening innvilges et samlet tilskudd på kr 115 187,- til fire delprosjekter i henhold til søknaden:

  • Faglig underveisevaluering av prosjektet: «opparbeiding av skjuleplasser for mindre ørret i Litj-Molinga»
  • Utvidelse av tiltak i prosjektet «opparbeiding av skjuleplasser for mindre ørret i Litj- Molinga»
  • Bekkerestaurering rundt Aursunden for å øke oppvekstområdene til mindre ørret.
  • Utarbeiding av eget system for fangstregistreringer hos sportsfiskere og grunneiere (nettsideløsning).
    Det forutsettes at fisket i fremtiden skal fremstå som et attraktivt tilbud til allmennheten.

  • Glåmos Idrettslag v/Anne Grete Viken I henhold til søknad innvilges Glåmos Idrettslag kr 41 884,- som støtte til dokumentert utgifter i forbindelse med drift av snøskuter og kjøring av turløyper i Glåmos og Viken. 

  • Søknad om tilskudd til prosjekt som omfatter stirydding, skilt og infotavler, stakkstenger mm i området sør og øst for Hyllingen i Brekken v/ Jørgen Ryttervoll.
    I henhold til søknad innvilges Jørgen Ryttervoll kr 33 300,- til beskrevet prosjekt med blant annet stirydding, skilting og informasjonstavle/tiltak i området sør og øst for Hyllingen i Brekken.
    Det er forutsetning at all tilrettelegging som berører verneområdet gjøres etter godkjenning av verneområdestyret for Skardsfjella-Hyllingsdalen landskapsvernområde og utføres i samråd med verneområdeforvalter.


Har du vært på disse stedene på Os 11.og 13.august – test deg ved symptomer

Pressemelding fra Os kommune:

En smittet person var innom Spar Os onsdag 11. august rundt kl. 15.30 og spiste på Trollkroa fredag 13.august mellom kl. 15-16. Hvis du har vært på disse stedene på de aktuelle tidspunktene, ber vi deg om å ta en koronatest dersom du får symptomer. Test deg raskt – også hvis du får lette symptomer. Tidlig testing hjelper oss å oppdage og stoppe smitten.

Avla forhåndsstemme i Storstuggu (+)

Ordfører Isak V. Busch har gått ut i pappapermisjon. Før permisjonen trådte i kraft, gjorde han sin borgerplikt, og avla forhåndsstemme til høstens Stortingsvalg. Det gjorde han i selveste Storstuggu, som er arena for forhåndsstemmer nå i år.

Isak V. Busch intervjuet av Tore Østby, i forbindelse med forhåndsstemming 2021.

Veien til Nedre Storwartz gjenåpnet

Pressemelding fra Rørosmuseet:

Veien inn til Nedre Storwartz er igjen åpen som vanlig.

«Arbeidet har gått raskere enn forventet og alt vedlikehold er gjennomført som planlagt. Vi kan dermed åpne veien for normal ferdsel fra og med i dag,» sier Arne Carlsen, driftstekniker ved Rørosmuseet.

Vedlikeholdet på veien startet torsdag 12. august. Det har blitt laget nye stikkrenner og veien har blitt gruset. «Veien var i dårlig forfatning, så dette vedlikeholdet er kjærkomment både for oss og for våre besøkende,» forteller Carlsen og legger til at det fortsatt kan være noe maskineri på veien de neste dagene. Dette vil ikke være til hinder for normal trafikk.

Veiarbeide på Nedre Storwartz er ferdig. Foto: Rørosmuseet

Savnet mann funnet (+)

Klokka 03.30 i natt, fant en hundeekvipasje den savnede mannen i Femundsmarka i god behold. Det er iverksatt søk i går kveld etter en 37 år gammel mann. Aksjonen ble ledet av operasjonssentralen ved Politiet i Innlandet. Helikopter, frivillige og hundepatruljer var med i letingen. Den savnede var på tur sammen med en kamerat, og de to kom bort fra hverandre fredag kveld.

– Frivillige letemannskaper og hunder har gjort en fremragende jobb i et krevende terreng. Det var en hundeekvipasje som fant mannen, melder politiet på Twitter.

Leteaksjon i Femundsmarka (+)

Det er iverksatt søk etter en 37 år gammel mann i Femundsmarka. Aksjonen ledes av operasjonssentralen ved Politiet i Innlandet. Helikopter, frivillige og hundepatruljer er kalt ut for å delta i letingen. Den savnede har vært på tur sammen med en kamerat, og det to kom bort fra hverandre fredag kveld.

Har vært på tur med en kamerat, de har kommet bort fra hverandre på fredag kveld. Siste kjente lokasjon er en teltplass ved Storbuddhåen. Bildet, som er tatt i forbindelse med skogbrann tidligere i sommer, viser området der det nå letes.

Frihet fra vold

Pressemelding fra Sametinget:

Samisk kompetanse i politietaten må styrkes, nytt nasjonalt senter mot samiske voldsutsatte etableres og voldsutfordringene i reindriftssamiske samfunn skal få bedre oppfølging

Regjeringen lanserte i dag en handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner.  I handlingsplanen som kalles Frihet fra vold er det fokus på hvordan man bedre kan forebygge og bekjempe vold og overgrep i samiske samfunn. 20 av de 82 nye tiltakene som regjeringen lanserer gjelder samiske områder, som styrking av krisesentertilbud, heve kunnskap og kompetansen om samisk språk og kultur i politiet, og vurdere å etablere barnehustilbud tilrettelagt for barn i samisk kjerneområde. Det er første gang at en handlingsplan mot vold i nære relasjoner har en egen del om vold og overgrep i samiske samfunn.

Sametingspresident Aili Keskitalo sier at det er viktig å ha en egen handlingsplan som omhandler vold i nære relasjoner, fordi vi vet i dag ikke nok om hvorfor det samiske samfunnet har så høye tall på vold i nære relasjoner. Men vi vet at fornorskningspolitikken har gitt mange samer nedarvede traumer og liten tillit til det norske samfunnet. Samtidig står mange samer i dag også i en tøff kamp for å forsvare sin kultur, språk og levesett. Fremover må vi rette søkelyset på hvordan vi best kan hjelpe de som strever med vold i sine liv.

Handlingsplanen er et viktig skritt i det samiske folks kamp mot vold. Den er med å gi oss redskaper til å møte berørte av vold med samisk språk og kulturkompetanse, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Hun er fornøyd med sluttresultatet, fordi Sametinget har hatt godt samarbeid og konstruktive konsultasjoner med Justis- og beredskapsdepartementet.

Styrking av samisk kompetanse i politietaten er viktig

Sametinget har løftet fram behovet for særskilte tiltak for å forebygge og bekjempe vold og overgrep i samiske samfunn. Politiets og hjelpeapparatets manglende kompetanse i samisk språk og kultur skaper særlige utfordringer. For å sikre et likeverdig hjelpetilbud, er det behov for å innarbeide samisk språk- og kulturkompetanse, i alle sektorer og på alle nivåer, i det allerede eksisterende hjelpetilbudet. Vold og overgrep er en utfordring som må løses i fellesskap mellom det samiske samfunnet og norske myndigheter.

Mange utsatte opplever mye skam i forbindelse med vold og overgrep. Frykten for å stigmatisere den samiske befolkningen og særlig den samiske mannen, kan også bidra til at utsatte tier om vold og overgrep. Videre kan idealet om å være en sterk og ansvarlig samisk kvinne eller mann fungere som en barriere mot å søke hjelp.  Overgrep mot menn i samiske samfunn er svært tabubelagt, og barrierene mot å søke hjelp i forbindelse med overgrep, kan være enda større for samiske gutter og menn enn for samiske jenter og kvinner.

Politiet har et særlig ansvar i kampen mot vold i det samiske samfunnet. Tillitsbygging og kunnskap om det samiske samfunnet og språket er stikkord her. Vold er ikke en privatsak, og politiets avdekking og inngripen i voldelige relasjoner er avgjørende for å plassere ansvaret hos utøveren. Til dette må politiet være tilgjengelig i det samiske samfunnet og ha tilstrekkelige ressurser

Det er behov for flere politifolk med samisk språk og kulturkompetanse. Her må Regjeringen ta aktivt grep for å rekruttere samisktalende politistudenter og tilby samisk språkopplæring til ansatte i etaten, sier Keskitalo.

Forskning dokumenterer alvorlige tall i de samiske områdene

Tallmaterialet fra den andre levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting (SAMINOR II), viser at særlig samiske kvinner rapporterer om høyere forekomst av fysisk, psykisk og seksuell vold enn personer med ikke-samisk bakgrunn i samme geografiske område. 49 prosent av de samiske kvinnene og 35 prosent av de ikke-samiske kvinnene rapporterte at de har blitt utsatt for vold. 22 prosent av samiske kvinner rapporterte om seksuell vold, mens 16 prosent ikke-samiske kvinner rapporterte om det samme. Også samiske menn rapporterte om en høyere forekomst av opplevd vold (40 prosent) enn ikke-samiske menn (23 prosent). Flere i den samiske svargruppen rapporterte at voldsutøver var ukjent sammenlignet med ikke-samiske respondenter.

En kartlegging av levekår til personer med utviklingshemming i samiske områder viser at samer med utviklingshemming er mer utsatt for mobbing og vold enn andre

Mange samiske stemmer har vært modige og stått frem med sine voldserfaringer. De har vært med å bryte tabuer og sette fri mennesker som har fått livet preget av vold. I det samiske samfunn skal det være nulltoleranse for vold, sier Keskitalo. 

Sametinget og samiske organisasjoner har de siste årene satt temaer som vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep, hatkriminalitet, situasjonen til personer med funksjonsnedsettelser og situasjonen til seksuelle minoriteter i samiske samfunn på dagsorden. Det er avdekket alvorlige saker om vold og overgrep i samiske områder, og flere samer har stått frem med selvopplevde voldserfaringer og stilt krav om åpenhet om temaet.

Vold i nære relasjoner kjennetegnes av at den utsatte har en nær relasjon til den som utøver volden. Det byr på noen helt spesielle utfordringer. Utsatt og utøver vil ha følelsesmessige bånd til hverandre og den utsatte kan i tillegg være økonomisk og materielt avhengig av voldsutøveren. Det kan derfor være vanskelig å bryte ut av et voldelig forhold. Vold er alvorlig kriminalitet som rammer den utsatte hardt og frarøver barn en trygg oppvekst.

Vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet med store konsekvenser både for den som utsettes direkte og for den som lever i en tilværelse med vold. Denne volden utgjør et omfattende samfunns- og folkehelseproblem og er en av de største likestillingsutfordringene. Volden skaper utrygghet, kan gi helseutfordringer og tap av velferd. Barn og voksne skal ikke leve i utrygghet i sine egne hjem i frykt for personer de i utgangspunktet anser som sine nærmeste. Vi kan ikke godta at for noen er borte best fordi volden gjør hjemmet til et farlig sted. Alle skal ha friheten og muligheten til å leve trygge liv.

Her er noen av de nye tiltakene som lanseres i handlingsplanen Frihet fra vold

  • Styrke innsatsen mot vold og overgrep i reindriftssamiske samfunn og styrke forskning på vold og overgrep i reindriftssamiske samfunn
  • Heve kunnskap og kompetanse om samisk språk og kultur i politiet, sørge for at reinpolitiet har samisk kompetanse til forebygging og oppfølging av saker om vold i nære relasjoner 
  • Styrke de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) sitt arbeid med vold og overgrep i samiske områder
  • Styrke krisesentertilbudet til den samiske befolkningen, etablere et nasjonalt samisk kompetansesenter for familievern, barnevern og krisesentertilbud
  • Vurdere å etablere et eget barnehustilbud særlig tilrettelagt for barn i samisk kjerneområde
  • Ivareta det samiske perspektivet i arbeidet med å utvikle tilbudet til voldsutøvere og overgripere
  • Styrke samarbeidet mellom norske myndigheter, Sametinget og samiske frivillige organisasjoner i arbeidet mot vold og overgrep i samiske samfunn

Ti søkere til HR-konsulentstilling (+)

Ti personer har søkt på stillingen som HR-konsulent i Røros kommune. Dette er en 100 % fast stilling. Det er sju kvinner og tre menn som har søkt på stillingen.

Her er søkerlisten:

Marianne Borgos Halvorsrud (38) fra Røros – Barnehagelærer

Viviann Solbakken (43) fra Røros – HR-leder

Line Jacobsen (23) fra Bodø – Deltidsansatt

Sonja Irene Jordet (53) fra Os – Pedagogisk leder

Mats Larssen (43) fra Fredrikstad – Psykoterapeut

Linda Sønderengen Bekkos (34) fra Røros – Vernepleier

Christer Berg (30) fra Malvik – Lærer på sommerkurs

Ingrid Børset Sundet (56) fra Trondheim – rådgiver/brukerkoordinator seksjon eiendom

To søkere er unntatt offentlighet.

Ny konsertarrangør etablerer seg på Røros

Pressemelding:

Lokale krefter går sammen med konsertarrangøren Trondheim Stage og stifter nytt Røros-selskap som skal arrangere konserter og festivaler i Røros-regionen.

Bak Røros Konserter AS står Trondheim Stage, Rørosingen Snorre Hov samt Thomas Ryjord og Wenche Sundt Bendixvold-Ryjord som nylig flyttet fra Trondheim til Røros.

Ekteparet Thomas Ryjord og Wenche Sundt Bendixvold-Ryjord driver musikkfestivalen Trondheim Calling og selskapet Bjuda På som driver rådgivning rundt arrangement, miljø og markedsføring.

Snorre Hov driver aktivitetssenteret Rabalder og har i en årrekke vært involvert som underleverandør i store arrangement i regionen som Rørosmartnan og Tydalsfestivalen.

Trondheim Stage står blant annet bak storkonsertene i Granåsen og Sverresborg med artister Metallica, Robbie Williams, Bruce Springsteen og Elton John og festivalen Trondheim Rocks.

 Dette er den første konsertetableringen utenfor Trondheimsregionen hvor Trondheim Stage er involvert.

«Trondheim Stage har som visjon å være ledende leverandør av store kulturopplevelser innen vår region samtidig som vi skaper samarbeid og samspill med næringslivet. Så når noen gode venner fra bransjen tar kontakt for å utvikle dette i Fjell-regionen blir vi beæret, og vi ser spennende muligheter fremover.» Sier Mård Askim i Trondheim Stage om nyetableringen.

Thomas Ryjord vil være daglig leder i det nye selskapet. Mård Askim blir styreleder.

Mye potensiale i fjellregionen

Selskapet planlegger konserter i ulik størrelse, både innendørs og utendørs og både for barn, ungdom og voksne. Det nye selskapet ser mye potensiale i regionen.

«Vi sitter på et stort nettverk, og har mange ideer vi ønsker å bringe til livs. Røros har allerede et sterkt kulturliv, unike omgivelser og historie som vi gleder oss til å bli en del av» sier daglig leder Thomas Ryjord. 

De første konsertene blir annonsert i slutten av august.  

Avdekket mangler i Sametingets valgmanntall, alle som har registrert seg i valgmanntallet skal kunne stemme

Pressemelding fra Sametinget:

Sametinget har ved rutinekontroll i sommer avdekket at valgmanntallet til høstens sametingsvalg pr. 30.06.21 ikke er fullstendig. Dette gjelder innmeldinger i perioden 01.07.19-30.06.21. Dette betyr at folk som skulle ha stått i manntallet i noen tilfeller ikke gjør det. Det dreier seg om 263 personer i de ulike valgkretsene. Grunnen til at det ikke er fullstendig beror på at det tekniske systemet som Skatteetaten har ansvaret for, ikke har fungert slik det burde. Sametinget har jobbet sammen med Skatteetaten for å få på plass riktig manntall og det forventes at dette skal være rettet opp i nå, fredag 13.08.2021. 

Plenumsleder Tom Sottinen sier at feilen ikke vil ha noen innvirkning på valggjennomføringen. 

-Det er beklagelig at Skatteetatens systemer ikke har fungert når det gjelder valgmanntallet. Det er likevel slik at ingen velger kan avvises fordi de ikke står i manntallet. Alle skal kunne stemme til alle valg, og dette gjelder også sametingsvalget, sier plenumsleder Sottinen. 

Han sier også at det pr. i dag skal være ca. 20 500 personer registrert, men Sametinget vil foreta en ny kontroll når det endelige manntallet foreligger fra Skatteetatens side. Sametinget vil også sende ut oppdatert manntall til de kommunene der personer har falt ut av manntallet og at det oppdaterte manntallet vil derfor være på plass når valgoppgjøret skjer. 

-Ingen stemmer forkastes, selv om velgere ikke står i det manntallet kommunene bruker pr. i dag. Valgoppgjøret vil skje på vanlig måte og vi forventer ingen forsinkelser når det gjelder valgresultatet, sier Sottinen.