Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Kan bli Ladejarl (+)

av

Årets topp ti-liste for kandidater til Årets Ladejarl er klar, og en av dem blir Årets Ladejarl og får to millioner kroner. Blant de ti finalekandidatene er Jan Gunnar Skogås fra Røros. Han er utvalgt som kandidat på grunn av sin innsats ved Røros sykehus. Årets liste består av dyktige enkeltmennesker som gjør sitt for å bidra til et varmere samfunn.

I begrunnelsen for nomineringen, står det at Jan Gunnar Skogås sykehusdirektør ved St. Olavs Hospital, avd. Røros har gjennom nytenking og teknologi økt behandlingskapasiteten og reduserte rehabiliteringstiden ved sykehuset.

Jan gunnar Skogås konkurrerar med ni andre sterke kandidater om å bli Ladejarl. Her er årets topp ti kandidater til verdiprisen Årets Ladejarl, i tilfeldig rekkefølge:

Adrian Tollefsen er grunnlegger og generalsekretær i Mental Helse Ungdom med brennende engasjement for at alle skal ha like muligheter for en god psykisk helse.

Aleksander Waage Helmersberg startet Milla Says AS for å hjelpe mennesker med kommunikasjonsutfordringer, manglende eller begrenset verbal tale til å bli forstått og forstå sine nærmeste.

Trude Jacobsen er grunnlegger av Dråpen i Havet. Kjent for resultater i arbeidet med å hjelpe flykninger som ikke kommer seg videre til et bedre liv hvor integrering, samhold og aktiviteter er viktig.

Gunhild A. Stordalen, grunnlegger av EAT brenner for helse, miljø og dyrevelferd. Kjent for sine visjonære mål om en rettferdig og bærekraftig verden, hvor alle har tilgang på sunn og næringsrik mat.

Birgit Skarstein, toppidrettsutøver som inspirerer og viser enormt engasjement for funksjonshemmedes likeverd og inkludering i samfunnet. Hun var blant annet den første deltakeren med rullestol i TV-programmet Skal vi danse.

Mats Zuccarello, ishockeyproff i NHL, startet Zuccarello-stiftelsen for å gi alle en barndom med muligheter til å utfolde seg gjennom idrettsglede, lek, mestring og moro.

Javad Mushtaq, grunnlegger og leder for MinMentor og MAK, kjent for sitt engasjement for å øke mangfold i Norge og norsk næringsliv.

Jan Christian Vestre er vekstskaper og tredjegenerasjons møbelskaper som brenner for bærekraftig drift og produksjon med nullutslipp. En bedriftsleder som tydelig tar samfunnsansvar.

Jan Gunnar Skogås sykehusdirektør ved St. Olavs Hospital, avd. Røros har gjennom nytenking og teknologi økt behandlingskapasiteten og reduserte rehabiliteringstiden ved sykehuset.

Deeyah Kahn filmregissør med en tydelig stemme og forbilde for likeverd. Kjent for å belyse tema som ekstremisme og radikalisering og muslimske kvinners rettigheter.

– Årets Ladejarl viser at personlig ansvar og engasjement er oppskriften for å skape resultater vi andre kan unne og beundre. Årets Ladejarl skal også evne å gjøre andre gode. De ti kandidatene som nå er med i finale-heatet bemerker seg gjennom sin stå-på-vilje for å skape noe større enn seg selv, sier initiativtaker til kåringen, Odd Reitan.

Prisen deles ut på Lade Gaard i Trondheim, 11. september.

Vedtektene for SFO revideres (+)

av

Vedtektene for SFO i Røros kommune skal revideres. Vedtektene ble sist revidert av hovedutvalg for oppvekst i 2014. Det har i løpet av det siste året kommet nytt lovverk som gjelder for SFO, og det er utarbeidet Rammeplan for SFO.

Utdanningsdirektoratet har også utarbeidet en oversikt over hva SFO sine vedtekter skal inneholde. Dette gjør at dagens gjeldende vedtekter må revideres. Det er viktig at vedtektene viser til gjeldende lovverk. Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa gjelder også for SFO. I forslaget til reviderte vedtekter er det lagt inn henvisning til Opplæringsloven § 13-7 om formål og innhold.

  • Forskrift til Opplæringslova kapittel 1B-1 gir lavinntektsfamilier mulighet til å søke om redusert foreldrebetaling. Foreldrebetaling for heltidstilbud i SFO på trinn 1 og 2 skal ikke overstige 6 % av den samlede person- og kapitalinntekt til familien.
  • Forskrift til Opplæringslova kapittel 1B-3 slår fast at barn med særskilte behov på trinn 5-7 har rett på gratis SFO.
  • Forvaltningsloven §§ 13-13f om taushetsplikt gjelder for alle ansatte ved skole og SFO.
  • Ansatte må framvise tilfredsstillende politiattest, jfr. Opplæringsloven § 10-9.
  • SFO-ene i Røros kommune har hatt eget styre. Et organ som har hatt få saker. Skolens samarbeidsutvalg foreslås derfor også å gjelde for SFO. Styret for SFO utgår.
  • Fra tid til annen opplever man familier med utestående oppholdsbetaling. Det er derfor ønskelig med en presisering om hva dette vil medføre.
  • Det blir mulighet til å søke om betalingsfritak om barnet f.eks skal på rehabiliteringsopplegg i mer enn to uker.
  • Daglig åpningstid for SFO ved Røros skole er 06:45-16:30. Fra tid til annen har vi foreldre som har behov for at SFO er åpen til 16:45. Det er derfor forslag om at det kan gis tilbud om å holde åpent til 16:45 ved behov. Dette må da avtales på forhånd.
  • Det er påmelding til SFO når det er skolefri. Gjeldende vedtekter sier at det må være minimum 8 påmeldte barn for å holde åpent jul og påske. Gjelder Røros skole, SFO. Dette må også gjelde andre skolefri-dager.
  • Alle ansatte skal hvert år blant annet jobbe/reflektere sammen rundt temaet Trygt skolemiljø og gjennomgå ulike kurs. Ny Rammeplan fører til krav om dokumentasjon av innholdet i SFO. Det vil si utarbeidelse av planer. Det er derfor behov for å øke antall planleggingsdager pr. år fra fem til seks.

Alle SFO-er skal ha egne vedtekter. Det er viktig at vedtektene inneholder informasjon om formål og innhold. De bør også informere om retten til redusert foreldrebetaling, og hva som skjer om betaling uteblir. Kravene om taushetsplikt og politiattest er det også viktig å presisere, står det i saksvurderingen til Kommunestyret.

Kravene til at ansatte skal være oppdatert på lovverk mm gjør at det er behov for mer tid til planlegging/kursing. Behov for ekstra planleggingsdag.

De som har deltatt i revisjonsarbeidet for vedtekter for SFO i Røros kommune, er Ingvild Prøsch-Moen, virksomhetsleder Røros skole. Monica Nilsen, virksomhetsleder Brekken oppvekt- og lokalsenter og Glåmos oppvekstsenter. Alfhild Myre, avdelingsleder Røros skole trinn 1-4, og Anne-Britt Aasberg, avdelingsleder Røros skole, SFO. Forslag til endringer ble tatt opp i styret for SFO ved Røros skole 03.06.2021. Representanter for styret var Tølløv Tamnes og Kristel T. Aas. Vedtektene har blitt drøftet med ansatte ved SFO og plasstillitsvalgt for Fagforbundet Elisabeth Thörnqvist.

Innstillingen til Kommunestyremøtet torsdag 26.august er at reviderte vedtekter for SFO i Røros kommune vedtas.

Isola Holding AS har inngått avtale om salg av eiendommen i Osloveien 38 på Røros

av

Pressemelding Isola Holding AS og Gjøsvika AS:

Isola Holding AS har inngått avtale om salg av Osloveien 38 til Gjøsvika AS. Salget gjelder hele eiendommen inklusive bygg og omkringliggende tomt. Overtakelse av eiendommen blir 1. september 2021.

Isola har eid eiendommen siden ferdigstillelse i 2008. Bakgrunnen for salget er ønske om frigjøring av likviditet for å øke finansiell handlefrihet og muliggjøre investeringer og videre industriell utvikling i alle deler av Isola-konsernet.

Isola Holding AS eier også vindus – og dørprodusenten Røros Dører og Vinduer AS. Selskapets produksjonsaktivitet foregår i Osloveien 38 på Røros og vil ikke bli berørt av ovennevnte transaksjon. Selskapet har inngått en langsiktig leieavtale med ny eier av bygget (Gjøsvika AS) med opsjon om forlengelse.

Isola er svært fornøyd med løsningen og at vi har funnet en lokal aktør som kjøper av bygget. Videre utvikling av eiendommen krever lokal tilstedeværelse. Røros Dører og Vinduer er også tilfreds med at vi har funnet en lokal aktør som er opptatt av et langsiktig forhold til leietaker og en god dialog om fremtidig utvikling av lokalene for industriformål.

Gjøsvika AS, som eies 50/50% av Røros Vekst AS og Compenso Eiendom AS, med Henrik Raaden Slettum som styreleder ønsker med dette kjøpet å sikre lokalt eierskap på eiendommen og samtidig være en bidragsyter for å sikre utviklingen av fabrikken og de 77 arbeidsplassene som ligger på Røros.

Kjøpet av eiendommen vil også gi en større mulighet til å forskjønne og utvikle området ifht tilstøtende eiendom på den gamle Fias-tomten.

Gjøsvika AS ser frem til et godt samarbeid med Røros Dører og Vinduer AS i årene som kommer.

Ungdom skal komme seg trygt hjem for en femtilapp

av

Pressemelding fra Røros kommune:

Røros kommune, Trøndertaxi avdeling Røros og Trøndelag fylkeskommune samarbeider om ordningen “Trygt hjem for en femtilapp”. Ordningen skal være med på å gjøre hjemreisen fra ulike arrangement både trygg og billig for ungdom mellom 14 og 19 år. 

Bakgrunn for ordningen

Ungdom er spesielt utsatt for trafikkulykker natt til lørdag og natt til søndag når de sitter på med kamerater eller tilfeldige, uerfarne sjåfører. Gjennom ordningen “Trygt hjem for en femtilapp” kan ungdom mellom 14 og 19 år bli kjørt med taxi fra ulike arrangement hjem til bostedsadresse i Røros kommune. Ordningen gjelder hovedsakelig i helger, men ved større arrangement på ukedag kan den også benyttes.

Et godt tiltak

Fungerende ordfører Christian Elgaaen er fornøyd med at vi har “Trygt hjem for en femtilapp” i kommunen vår:

“Det at ungdommer kan komme seg hjem på en trygg og rimelig måte er bra. Å delta på sosiale arrangementer er viktig i denne alderen, og med denne ordningen har ungdommer fra hele kommunen muligheten til det, med visshet om at de kan få skyss hjem. Jeg synes det er veldig positivt at vi har denne ordningen, og jeg vil takke fylkeskommunen og taxisentralen for et godt samarbeid”.

Ut til ungdommene

Stig Lien ved taxisentralen sier seg enig med Elgaaen. Han er også opptatt av at ungdommene i kommunen må få bedre kjennskap til at ordningen finnes. “Dette er et kjempetilbud, så det er viktig at vi nå får informert om dette på skoler og andre steder der ungdommene er”.

I løpet av høsten vil Ane Linn Haagaas, som har ansvar fra kommunens side, komme ut til elevråd og ungdomsråd og informere om “Trygt hjem for en femtilapp”, når ordningen kan brukes, av hvem, og i hvilke sammenhenger.

Retningslinjer for ordningen finner du her: Trygt hjem for en femtilapp

Et samarbeid mellom flere parter

Når ungdommer tar i bruk ordningen, blir de kjørt hjem fra arrangement til bostedsadresse i Røros kommune. Dette gjelder også hvis arrangementet er i Os kommune eller Holtålen kommune. Uavhengig av strekning betaler ungdommene kun 50 kroner per pers for turen. Røros taxi sender deretter faktura til Røros kommune på den egentlige kostnaden, med egenandelen til ungdommene fratrukket. Røros kommune på sin side får refundert 70% av utgiftene fra Trøndelag fylkeskommune.

Monterer for 30 års lek (+)

av

Det er firmaet Kompan Norge som som leverer apparatene til til den nye skolegården, til ungdomstrinnet ved Røros skole. Rørosingen Lasse Krog som distriktssjef for Kompan Norge, var med på monteringen denne uken.

I følge Lasse er Kompan verdens største produsent av lekeutstyr og den typen treningsapparat, som blir montert i skolegården på Røros.

– Dette er utstyr som vi leverer i 88 land, som er designet av Kompan, og har holdt på med dette i 50 år. Vi har laget mange forslag til området her, og målet er på en måte å få til et område som ungdommene kan bruke, som kan trigge til mer aktivitet, sier Lasse Krog. Treningsapparatene er satt opp som en kombinasjon både med ren trening og som ei hinderløype.

Nå har skolegården fått utstyr som skal holde i mange år fremover.

– Mye av det utstyret som selges rundt om er laget for å byttes ut om 10 år. Det meste av våre deler har livstidsgaranti, så 30 år skal det i hvertfall stå, sier Krog. Han synes det var helt suverent å montere apparat i skolegården på Røros. Det er ikke så ofte han er ute slik, men synes det er artig når det er dugnad og han kan får være med.

– Når man har tid til det innimellom så er det suverent. Så har jeg fått sneket inn en golfrunde i kveld, så det er perfekt, sier Lasse.

Godt i gang med å lage ny skolegård (+)

av

I løpet av de neste årene skal mellomtrinnet og ungdomsskolen ved Røros skole få nye skolegårder. Arbeidet er nå godt i gang i skolegården på ungdomsskolen. Etter planen skal skolegårdsprosjektet bli ferdigstilt i 2023, og kommer til å bli tatt trinnvis frem til da.

Rørosnytt møtte Folkehelsekoordinator i Røros kommune, Frode Bukkvoll, mens arbeidet pågikk i skolegården.

I høst er det et området med treningsapparat, volleyballbane og fotballbane som skal ferdigstilles. Frode håper at det meste er på plass i løpet av neste uke. Det blir gummidekke både på treningsapparatområdet og volleyballbanen. Banen blir et flerbruksområde, som det kan spilles både badmington og fotballtennis på i tillegg til volleyball.

En fotballbane kommer også på plass i skolegården. Om vinteren blir fotballbanen omgjort til skøytebane. Det blir lyssetting på området, slik at det blir mulighet til å være der på kveldstid.

– Så snart vi er ferdig med dette nå, så begynner vi å jobbe med ting som skal skje til neste år igjen. Det handler om å hente inn litt priser, med tanke på Spillemidler og alt, så begynner jobben ganske fort etter at vi er ferdigstilt her, sier Bukkvoll.

Handverksdagene blir arrangert – publikumsdagen blir digital

av

Pressemelding fra Rørosmuseet Bygningsvernsenteret:

Da er det bestemt! Bygningsvernsenteret hos Rørosmuseet kan nok en gang arrangere handverksdager, som blir den 21. i rekken og har vært fulltegnet i lang tid. Dermed ønskes over 70 kursdeltakere og instruktører fra hele landet velkommen til Røros fra 25. til 29. august. Publikumsdagen som tradisjonelt arrangeres lørdag blir i år digital og over flere dager.

«Vi har vært spente på om vi kunne arrangere eller ikke, så det ble jubel da vi sammen med kommuneoverlegen kunne konkludere med at det blir handverksdager i 2021,» sier avdelingsleder for bygningsvernsenteret, Berit Bakosgjelten. Hun forteller at ledelsen på Rørosmuseet har hatt en god dialog med kommuneoverlegen og at de sammen har kommet fram til en løsning som gjør at arrangementet kan gjennomføres.

«Handverksdagene blir omtrent som tradisjonen tro, men uten den sedvanlige flyten av publikum. Det vil bli innført flere tiltak som sikrer et godt smittevern,» forklarer Bakosgjelten. «I tillegg går publikumsdagen i år fra å være et fysisk arrangement til å bli heldigital på sosiale medier.»

Fire kurs over fem dager

Årets handverksdager inneholder fire kurs; Mur i terreng, tradisjonell overflatebehandling interiør, fra blysprosser til trevindu, og smiing av verktøy og beslag til vinduer. Alle kurs ble tidlig fulltegnet, og en venteliste ble påbegynt lenge før sommerferien. «Vi er overveldet av den gode responsen vi har fått, og tenker at som folk flest er handverkerne motiverte til å komme skikkelig i gang igjen etter en tid med avlysninger. Samtidig har vi begrenset antall deltakere pr kurs for å sikre smittevernet,» sier Kolbjørn Vegar Os. «Jeg tror det er mange som blir glade for at vi kan arrangere i år. Ikke minst oss selv,» legger Sophie Gjesdahl Noach til. Sammen med Berit Bakosgjelten utgjør de teamet som har stått i spissen for å planlegge handverksdagene. «Vi starter onsdag 25. august og jobber oss gjennom fem innholdsrike dager med foredrag, kursing, praktisk arbeid og sosialt samvær. I tillegg serveres selvfølgelig mye god mat og store mengder kaffe,» forteller Gjesdahl Noach.

Unge håndverkere med Fortidsminneforeningens stipend

Fortidsminneforeningen og Sparebankstiftelsen DNBs prosjekt ‘Kulturminner for alle’ er en stipendordning for unge tradisjonshåndverkere. Målet er å bidra til å styrke vår immaterielle kulturarv gjennom kompetanseoverføring innen tradisjonelle håndverksteknikker. Det er åtte deltaker med stipend i år.

Digital formidling

Nytt av året er at publikum kan følge med gjennom sosiale medier. «Som et ledd av smittevernet som sikrer gjennomføringen må vi stenge av kursområdene for publikum. Da måtte vi tenke alternativt, for å vise fram det vi driver med til de som vil se synes vi er viktig,» sier Berit Bakosgjelten og forklarer videre at det derfor har blitt bestemt at Rørosmuseet skal formidle deler av handverksdagene digitalt. «Følg oss på Facebook, så vil det dukke opp filmsnutter fra kurs, foredrag og lignende,» oppfordrer hun.

Foto: Rørosmuseet

Et A- og flere B-lag i Trøndelag

av

Leserinnlegg fra Tomas I Hallem, Fylkesvaraordfører og 3. kandidat stortingsvalglista i Trøndelag Nord valgdistrikt:

Satsingen på kollektivtransporten i Trondheimsområdet de siste årene har vært sterk. Tilbudet er derfor svært godt, særlig sammenlignet med de delene av Trøndelag som ikke er en del av byvekstavtalen til regjeringen.

Regjeringen Solberg  har i tillegg framforhandlet en avtale som nå gir kollektivbrukerne i Trondheimsområdet (fra Stjørdal til Melhus) nærmere 500 millioner kroner de neste åtte årene. Dette bidrar til en ytterligere senkning av prisene og gjør kollektivtrafikken enda  bedre i Stor-Trondheim. 

Det er jo fint for trønderne som bor i Trondheimsområdet. Men uten statlige midler til de andre delene av Trøndelag, utvikles det nå svært raskt et A- og B-lag for hvilket kollektivtilbud du kan benytte deg av og hvor mye du må betale for en enkelt billett. Slike forskjeller innad i en region som Trøndelag, kan vi ikke ha. Når du har et svært begrenset kollektivtilbud der du bor og prisene er langt høyere enn i Trondheim, skaper det ulikheter som ikke bør være der.

Problemet oppstår når regjeringen Solberg ikke gir Trøndelag noen millioner kroner til de områdene som ligger utenfor byvekstavtalen. Da oppstår det store forskjeller i både tilbud og pris på det kollektivtilbudet som kan gis til innbyggerne i de andre delene i Trøndelag (fra Levanger til Namsskogan i nord og alle kommunen i sør, bortsett fra Trondheim, Malvik og Melhus).

Dette kan ikke fortsette.  Saken er et tydelig eksempel på  skjevheter i tjenestetilbud  som denne regjeringen har blitt kjent for på mange områder.

Det er denne selvforsterkende forskjellsbehandlingen av innbyggere basert på bosted vi i Senterpartiet ønsker å gjøre noe med. Angrepene på Senterpartiet når vi på forskjellig hvis tar opp denne skjevfordelingen er tiltakende i styrke. Det kan tyde på at Ola Borten Moe og Marit Arnstad er på riktig spor når de på område etter område vil legge til rette for at folk skal ha gode muligheter til å bo og virke i hele Trøndelag – uansett om det er i Lierne eller Trondheim.

En slik politikk tjener ikke bare byen, men også småbyene, tettstedene og bygdene rundt omkring i Trøndelag.

Mvh. Tomas Iver Hallem – Fylkesvaraordfører og Stortingskandidat fra Senterpartiet.

Kulturarv – med i kampen mot klimaendringene

av

Pressemelding fra Riksantikvaren:

Klimaendringene gjør at vi står i fare for å miste viktige kulturmiljø, både som følge av hyppigere ekstremvær og som følge av råte og kjemisk nedbrytning. Samtidig kan kulturmiljø bidra til reduksjon av klimagassutslipp. Riksantikvaren lanserer i dag sin klimastrategi under Arendalsuka.

Alle har et ansvar for å nå klimamålene i Parisavtalen. Skal vi klare å begrense klimaendringene, er det avgjørende å senke klimagassutslippene raskt. Kulturmiljøfeltet skal, med verdifull kunnskap og spisskompetanse, bidra i dette viktige arbeidet og vil være en tydelig stemme i omstillingen til et lavutslippssamfunn.

Bevaring er sirkulærøkonomi i praksis

Byggesektoren har en sentral rolle i den sirkulære økonomien, og potensialet for økt sirkularitet i næringen er stort når vi skal omstille til et lavutslippssamfunn. Tiltak som forlenger levetiden til bygg, og dermed sikrer at ressursene i byggene brukes lengst mulig, er viktige tiltak i en sirkulær økonomi.

– Regjeringen har en ambisjon om at vi skal kunne utnytte bedre de bygningene vi allerede har, og at vi sikrer mer gjenbruk av fraflytta eiendom. Tar vi vare på de bygningene vi har framfor å bygge nye, vil det redusere klimagassutslipp samtidig som vi kan bevare viktige kulturhistoriske verdier. Det er en mulighet vi ikke bør la gå fra oss, sier Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

Kulturmiljøforvaltning står for sirkulærøkonomiske prinsipper, og har gjort det i alle år. Jevnlig vedlikehold, god håndverkkompetanse og bruk av materialer med høy kvalitet gjør at bygninger og kulturmiljø kan brukes lenge.

– Aktørene på kulturmiljøfeltet har kompetanse i rehabilitering og ombruk, og vi ser stadig flere gode eksempler på ny bruk av gamle, og ikke fullt så gamle bygninger. Dette er bra for klimaet, og gir stedene vi bor og jobber identitet og særpreg. Kulturminner, kulturmiljø og landskap gir oss også kunnskap om hvordan ulike klimautfordringer har blitt møtt før. Dette gir et godt grunnlag for å håndtere også dagens klimautfordringer, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Sårbare kulturmiljø

Klimaendringene gjør at kulturmiljø blir utsatt for hyppigere ekstremværhendelser, som storm, snøskred, løsmasseskred, flom, hetebølger og tørke som kan føre til skogbrann. Stigning i havnivå, kraftigere kysterosjon og økte nivåer for stormflo vil påvirke kulturmiljø i utsatte områder langs kysten og under vann. Høyere fuktighet, kombinert med temperaturstigning, øker risikoen for skade. Det vil også bli en økt risiko for kjemisk nedbrytning av stein og metaller og mekanisk nedbrytning som følge av hyppigere fryse- og tineprosesser.

Utfordringer og muligheter

Kulturmiljøene våre er sårbare. Den gode nyheten er at kulturmiljøfeltet både skal bidra til å redusere klimagassutslippene og minimere negative effekter klimaendringene har på kulturmiljø.

Det er allerede igangsatt sikringstiltak på flere av de mest kjente og kjære kulturmiljøene våre. Flere bygninger med kulturhistorisk verdi har blitt istandsatt, rehabilitert eller fått ny bruk, som Hermetikken i Stavanger og det fredete magasinbygget på Kalvskinnet i Trondheim. Powerhouse Kjørbo i Sandvika er verdens første rehabiliterte kontorbygg som produserer mer energi enn det bruker.