Politisk-konsert på Nilsenhjørnet (+)

I dag er Trøndelag Arbeiderpartis kulturturné på Rørosbesøk. Sammen med kulturlivet i Trøndelag skal de lage feststemning på Nilsenhjørnet i kveld. På programmet står livekonsert med Thomas Brøndbo, Julie Stokke og Oda Isabella Smit Ødegård.


Øyvind Brandtzæg skal gi publikum gode historier fra folks koronahverdag, og det blir mulighet til å møte AP sine stortingskandidater. Det er plass til 200 personer og førstemann til mølla får plass.

Arrangerer er Røros Arbeiderparti og Trøndelag Arbeiderparti.

Interpellasjon om hjemmearbeidsplasser (+)

Rob Veldhuis (H) foreslår at Røros kommune skal satse på tilrettelegging for hjemmearbeidsplasser, både i offenlig og privat sektor. Under pandemien er det svært mange som har jobbet fra hjemmekontor, og Veldhuis tror en slik løsning i mange tilfeller vil være god, også etter pandemien.

Veldhuis foreslår at kommunen legger til rette for boliger med hjemmekontorløsninger. Håpet er at dette skal gi tilflytting til kommunen.

En Interpellasjon er et spørsmål etterfulgt av et forslag til vedtak. Det åpnes for debatt om saken, og dersom ordføreren eller kommunestyret ønsker det, kan det fattes vedtak. I noen tilfeller ender interpellasjoner med et oversendelsesvedtak, som innebærer at saken kommer opp i kommunestyret senere, med en utredning gjort av administrasjonen. Vi gjengir Interpellasjonen fra Rob Veldhuis i sin helhet:

Kommunen må legge til rette for å tiltrekke seg flere stedsuavhengige arbeidsplasser

Regjeringen har vedtatt at det skal legges til rette for stedsuavhengige arbeidsplasser på alle nivåer i staten. Samtidig ser vi at en rekke små og store bedrifter under korona-pandemien åpnet opp for at ansatte kan jobbe hjemmefra, fra hytta eller andre steder. Digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland uttaler at dette kan gi en ny vår for distriktene.

Vi vet imidlertid at å arbeide hjemmefra også kan ha negative sider. Skillet mellom fritid og arbeid viskes ut og vi mennesker har ofte behov for å tilføre et sosialt miljø hvor vi kan møte andre fysisk og snakke om små og store utfordringer. Og det er usikkerhet ved produktivitet og tilhørighet til arbeidsplassen.

Flere av disse utfordringene kan løses ved å etablere arbeidsfellesskap, kontorfasiliteter hvor flere kan arbeide sammen selv om de har forskjellige arbeidsgivere eller jobber som frilansere og hvor man har tilgang på utstyr, møterom, kantine og lignende.

For kommunen vil stedsuavhengige arbeidsplasser har mange fordeler. Dette er arbeidstagere som ofte tjener godt og betaler mye i skatt. Hvis den ene ektefellen får seg jobb i en kommune er man avhengig av at den andre ektefellen også får seg en relevant jobb. Dette blir lettere når man enten kan ta med seg jobben til kommunen eller søke på jobber over hele landet og likevel bo i kommunen.

Den nye arbeidshverdagen åpner også for at kommunen kan tiltrekke seg høyt kompetent arbeidskraft fra andre land som for eksempel ønsker seg større nærhet til naturen eller den samfunnsmodellen vi har i Norge.

Skal kommunen tiltrekke seg slike innbyggere må vi spille på kommunens sterke sider og arbeide målbevisst for å tiltrekke oss nettopp de som setter pris på det vi har å tilby.

Spørsmål til ordføreren: 

Er ordføreren enig i at regjeringens vedtak om å gjøre statlige arbeidsplasser stedsuavhengig åpner muligheter for Røros kommune?

Forslag til vedtak:

Kommunedirektøren bes legge frem en plan for hvordan Røros kommune skal kunne legge til rette for og tiltrekke seg stedsuavhengige arbeidsplasser både i stat, private bedrifter og andre virksomheter.

Glimt fra Amcar-utstillingen (+)

Denne helga har Røros Amcarklubb arrangert Late Summer Meet 2021. En del av arrangementet var Amcar-utstillingen i Røros sentrum i går. Her er noen glimt fra utstillingen:

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

En smittet person var innom Rema 1000

Pressemelding fra Røros kommune:

En smittet person var innom Rema 1000 mandag kveld, onsdag morgen og onsdag ettermiddag. Personen er ikke bosatt i Røros kommune, men har arbeidssted her.

Personen har få nærkontakter i kommunen, og disse er satt i smittekarantene.

Hvis du har vært på Rema 1000 disse dagene, ber vi deg om å ta en koronatest dersom du får symptomer. Test deg raskt – også hvis du får lette symptomer. Tidlig testing hjelper oss å oppdage og stoppe smitten.

Også de ansatte på Rema 1000 skal teste seg straks, dersom de får lettere symptomer.

Stilig 50-årsmarkering (+)

Copper City Ramblers sang om fin stil til stor begeistring, før festtalene satte i gang i Synnervika, og beskrev med det hovedbudskapet i festtalene som fulgte. Femundsmarka har vært nasjonalpark i femti år. Folk har brukt området i 8.000 år, og området skal voktes slik at det beholder sin egenart inn i fremtiden.

Hovedtaler for dagen var Statsforvalter (Tidligere fylkesmann) Frank Jensen. Han la vekt på at Femundsmarka har en helt spesiell status blant nasjonalparkene. Å holde nasjonalparken vedlike mente han handler om to ting. Legge til rette for de som er brukere av området, og prioritere vern.

Inge Even Danielsen Foto: Tore Østby

Det kan være motstridende interesser i det. Inge Even Danielsen tok for seg Nasjonalparkens betydning for reindrifta. Han gratulerte alle med jubileet, men kom samtidig med kritikk. Han mente nasjonalpark-statusen ikke hadde gitt sterkt nok vern mot tiltak som svekker driftsgrunnlaget i reindrifta, og at vernet i noen tilfeller har stått i veien for utvikling av reindrifta.

Jubileumsmarkeringen ble ledet av fungerende ordfører i Røros kommune og leder av styret for Femundsmarka og Gutulia nasjonalparker Christian Elgaaen. Her er noen glimt fra markeringen.

Jubileumsmarkeringen ble ledet fra telt-scena. Det var en god del publikum, og de fleste sto nede i bakken til høyre, utenfor bildet. Foto: Tove Østby

Norsk landbruk er en hovedpulsåre

Leserinnlegg fra Stein Petter Haugen, leder Røros Senterparti:

Norge er et fantastisk land med fantastiske med innbyggere i både bygd og by. At det er bosetning både i by og land er viktig for å ha det fine landet vi er så glad i. Derfor må vi ha en politikk som gjør det mulig og attraktivt for folk og bosette seg ute i distriktene. God infrastruktur, beredskap, god eldreomsorg, gode skoler, barnehager, jobber og gode oppvekstmiljøer for barn og unge ute i distriktene er en forutsetning for bosetning for at det er folk i hele Norge. 

Landbruket er en viktig næring og sysselsetter mange mennesker ute i distriktene. Ikke bare sysselsetter den bonden, men et årsverk i landbruket generer en rekke andre arbeidsplasser. Alt fra slakteren, meieriarbeideren, tankbilsjåføren, butikkarbeideren og en rekke andre jobber er tilknyttet landbruket. 

Landbruket sørger også for at det er lys i glassene og at det er liv og røre i distriktene. Dette er viktig for bosetning og for distriktene i fremtiden. Kort sagt, Norsk landbruk er på mange måter en hovedpulsåre i mange lokalsamfunn rundt omkring i landet.

Norsk landbruk er også viktig i en beredskapssammenheng. Det at vi klarer og produsere nok mat selv og er i mest mulig grad selvforsynt er livsviktig Vi vet ikke når neste krise som vi har vært gjennom det siste 1,5 året kommer. Viktigheten av at vi har sterkt beredskapslager på både mat og smittevernsutstyr må være en sak som ikke kan prioriteres høyt nok.

For at vi skal klare og produsere nok mat er det noen grunnleggende ting som må på plass. For det første må det være noen som produserer maten. Derfor trenger vi en variert bruksstruktur på gårdsbrukene. Vi trenger store, små og mellomstore bruk. Alle er like viktig. Da må bonden få ordentlig betalt for det den enkelte leverer. Senterpartiet ser viktigheten av at det landbruk av hele landet og vil jobbe for at det blir en økonomisk jamstilling av landbruket og andre yrkesgrupper. Den skal ha en tidshorisont på 4-6 år. Råvarene prisene må økes. Bevilgningene over statsbudsjettet må brukes målrettet til de jordbrukspolitiske mål som markedsprisene ikke klarer og oppfylle. Vi vil også sikre bonden et avløsertilskudd som gjør at bonden også kan ta seg en velfortjent ferie på linje med andre yrkesgrupper. Dette tilskuddet må følge lønnsutviklingen som resten av samfunnet.

For det andre må det være matjord og produsere maten på. I dag står matjorda praktisk talt uten vern og bygges ned i stor skala. Vi må lære oss å verdsette matjorda i større grad enn i dag. Ikke bare for nåtidens bønder, men også for fremtidens bønder er det viktig at vi klarer å verne mere matjord. For å si det veldig enkelt. Ingen kan lage mat på asfalt. Matjord er en nasjonal ressurs og må derfor forvaltes nasjonalt. Hensynet til utbygging av industri, infrastruktur og boligeier må balanseres bedre opp mot hensynet til langsiktig matproduksjon. Mer matjord må dyrkes og mindre må bygges ned.

For det tredje må vi ha en mye mere aktiv utmarksbeite enn det vi har i dag. Utmarksbeite er viktig for å produsere mat, men også for og holde kulturlandskapet ved like. I dag har vi en situasjon der mange ikke tørr å slippe beitedyrene på utmarksbeite pga rovdyrskader og tapte beitedyr. Dette er en utvikling en ny regjering må snu. Vi trenger beitedyr overalt i hele landet. Derfor vil Senterpartiet flytte rovdyrforvaltningen fra klima og miljødepartementet over til landbruksdepartementet. Senterpartiet vil også at de regionale rovviltnemdene har rammer og verktøy som sikrer en effektiv forvaltning. Vi trenger at bonden føler en trygghet for at dyrene bonden slipper på beite kommer trygt hjem igjen fra beite. Og ha en aktiv bruk av utmarksbeite er viktig ikke bare i et matsikkerhet perspektiv, men også i et klimaperspektiv. Norsk kortreist mat som har vært på utmarksbeite er klimavennlig mat isteden for mat som har reist halve jordkloden før den kommer på din tallerken.

Til slutt vil jeg si at et strengt importvern er viktig for å opprettholde et levende landbruk. Importvernet er viktig for at vi også i fremtiden skal ha et norsk jordbruksvaremarked. Nye handelsavtaler som svekker importvernet og rammevilkårene for den norske landbruksproduksjonen skal ikke inngås. Vi må også utnytte handlingsrommet innenfor dagens WTO avtale som sier at det høyeste vernetoll, prosent eller kronetoll skal brukes til en hver tid. På den måten sikrer vi at vi fortsatt har et levende landbruk i Norge.

Som forbruker har du også en mulighet til å påvirke politikken. Tenk gjerne gjennom neste gang du er i butikken og skal et kjøttstykke, ost eller andre matvarer hvor det er produsert. Står valget mellom en Norsk ost eller en fransk ost så velg gjerne den norske osten. Det er ditt valg.

Mvh

Stein Petter Haugen

Leder Røros Senterparti

Stor Amcar-dag i sentrum (+)

I dag var Bergmannsgata og parken på Nilsenhjørnet pyntet med Amcarutstilling. Utstillingen var en del av Late Summer Meet som Røros Amcarklubb arrangerer i helga. Mange tok turen til sentrum i dag for å se på de flotte bilene. Det var premiering til noen av bilene. Etter premieutdelingen kjørte bilene opp Bergmannsgata, før de kjørte til Dantown på Glåmos.

Foto: Tove Østby

Rødgrønn valgkamp i Kjerkgata (+)

Valgkampen har kommet til Røros, og tradisjonen tro var flere partier ute på stand i gata den fjerde siste lørdagen før valget. I år var det de rødgrønne partiene som hadde stand. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet sto på rekke og rad, og snakket med potensielle velgere.

Med Am-car-treff på Røros, var det mange tilreisende som gikk i gatene og snakket med politikerne. Det var god stemning i alle leire, og en av grunnene til det, er nok at politikerne hverken har truffet hverandre eller velgerne på en stund på grunn av pandemien.

– Det veldig godt å se at folk er ute igjen, og det er svært gledelig at hotellene også er fulle, etter en krevende tid. Det var også godt å se igjen politiske konkurrenter. Vi har godt personlig forhold mellom politikere i flere partier, selv om vi er uenig i saker. Det er alltid godt å se politikere som driver valgkamp og står vakt for demokratiet. Det synes jeg alltid, at det er bra at folk gjør, sier fylkesordfører Tore O. Sandvik til Rørosnytt.

Arbeiderpartiet og AUF. Foto: Tove Østby
SV. Foto: Tove Østby

Ønsker mye besøk i høst (+)

Kulturhusleder for Storstuggu, Anne Linn Vingelsgaard Schärer presenterer et fyldig høstprogram for høsten 2021. Det blir konserter, dans, teater, stand-ut, podcast, bokbad og kino i kulturhuset. Anne Linn gleder seg til en høst med mye aktivitet på Storstuggu.

– Vi håper på den nye normalen. Vi har valgt å ha ganske mye på programmet nå i høst, fordi vi synes det er viktig at et kulturhus faktisk er aktivt. Vi ønsker oss mye besøk, og vi ønsker oss mye nye forskjellige opplevelser, sier kulturhuslederen.

Litteraturfest

Litteraturfest Røros: Falkbergets rike er første arrangement på programmet i høst. Det kommer mange forfattere, og det blir mange samtaler. Det blir også en forestilling med An-Magritt.

Konserter

Det er flere spennende konserter på programmet i høst. Den første konserten er med Håkon Skogstad og Trondheimsolistene: Visions of Tango. Anne Linn forteller at dette er en riff-basert klassisk konsert med Argentinske rytmer. Det er tango. Hun tror konserten kommer til å varme godt nå på høsten.

Det blir flere konserter utover høsten, blant annet med Karin Krog, Valkyrien Allstars, ISÁK, Marion Ravn og popgruppa Paper Crown. Det er også et helt nytt konsept som har fått navnet Mørkstuggu, der det blir rock og metall på Storstuggu.

– Skal være noe for enhver smak her altså, sier Anne Linn.

Dans

I løpet av høsten blir det tre danseforestillinger.

– Vi er litt opptatt av å få litt mer dans opp på scena, sier Anne Linn.

For barnefamilier kommer Circus Absence. Det er nysirkus blandet med dans. I følge Anne Linn ser det veldig sprekt ut, og hun tror det blir veldig bra for barna.

ISÀK kommer på besøk til Storstuggu i høst.

Kan bli Ladejarl (+)

Årets topp ti-liste for kandidater til Årets Ladejarl er klar, og en av dem blir Årets Ladejarl og får to millioner kroner. Blant de ti finalekandidatene er Jan Gunnar Skogås fra Røros. Han er utvalgt som kandidat på grunn av sin innsats ved Røros sykehus. Årets liste består av dyktige enkeltmennesker som gjør sitt for å bidra til et varmere samfunn.

I begrunnelsen for nomineringen, står det at Jan Gunnar Skogås sykehusdirektør ved St. Olavs Hospital, avd. Røros har gjennom nytenking og teknologi økt behandlingskapasiteten og reduserte rehabiliteringstiden ved sykehuset.

Jan gunnar Skogås konkurrerar med ni andre sterke kandidater om å bli Ladejarl. Her er årets topp ti kandidater til verdiprisen Årets Ladejarl, i tilfeldig rekkefølge:

Adrian Tollefsen er grunnlegger og generalsekretær i Mental Helse Ungdom med brennende engasjement for at alle skal ha like muligheter for en god psykisk helse.

Aleksander Waage Helmersberg startet Milla Says AS for å hjelpe mennesker med kommunikasjonsutfordringer, manglende eller begrenset verbal tale til å bli forstått og forstå sine nærmeste.

Trude Jacobsen er grunnlegger av Dråpen i Havet. Kjent for resultater i arbeidet med å hjelpe flykninger som ikke kommer seg videre til et bedre liv hvor integrering, samhold og aktiviteter er viktig.

Gunhild A. Stordalen, grunnlegger av EAT brenner for helse, miljø og dyrevelferd. Kjent for sine visjonære mål om en rettferdig og bærekraftig verden, hvor alle har tilgang på sunn og næringsrik mat.

Birgit Skarstein, toppidrettsutøver som inspirerer og viser enormt engasjement for funksjonshemmedes likeverd og inkludering i samfunnet. Hun var blant annet den første deltakeren med rullestol i TV-programmet Skal vi danse.

Mats Zuccarello, ishockeyproff i NHL, startet Zuccarello-stiftelsen for å gi alle en barndom med muligheter til å utfolde seg gjennom idrettsglede, lek, mestring og moro.

Javad Mushtaq, grunnlegger og leder for MinMentor og MAK, kjent for sitt engasjement for å øke mangfold i Norge og norsk næringsliv.

Jan Christian Vestre er vekstskaper og tredjegenerasjons møbelskaper som brenner for bærekraftig drift og produksjon med nullutslipp. En bedriftsleder som tydelig tar samfunnsansvar.

Jan Gunnar Skogås sykehusdirektør ved St. Olavs Hospital, avd. Røros har gjennom nytenking og teknologi økt behandlingskapasiteten og reduserte rehabiliteringstiden ved sykehuset.

Deeyah Kahn filmregissør med en tydelig stemme og forbilde for likeverd. Kjent for å belyse tema som ekstremisme og radikalisering og muslimske kvinners rettigheter.

– Årets Ladejarl viser at personlig ansvar og engasjement er oppskriften for å skape resultater vi andre kan unne og beundre. Årets Ladejarl skal også evne å gjøre andre gode. De ti kandidatene som nå er med i finale-heatet bemerker seg gjennom sin stå-på-vilje for å skape noe større enn seg selv, sier initiativtaker til kåringen, Odd Reitan.

Prisen deles ut på Lade Gaard i Trondheim, 11. september.