Leserinnlegg av Thomas Ole Andersen
De aller fleste er enige om at mobbing, krenkelser og utestengelse starter og foregår allerede i barnehagen. Derfor må gode tiltak settes inn her dersom vi i det hele tatt skal ha en nullvisjon. 1. januar i år tok barnehagene et stort steg i riktig retning. Den nye mobbeloven innebærer at alle ansatte i barnehagen plikter til å gripe inn dersom de mistenker, får tips om eller ser krenkelser, utestengelser eller mobbing pågå i barnehagen.
Den såkalte aktivitetsplikten er et viktig verktøy. Mellom åtte og tolv prosent av barn i barnehagen opplever jevnlig utestenging fra lek eller ulike former for krenkelser. Hver dag kommer hundrevis av barn hjem med klump i magen etter å ha blitt mobbet eller utestengt i barnehagen. De hylskriker av redsel og utrygghet når de blir levert i barnehagen neste dag. Den nye loven skal sørge for at barnehagene blir bedre på å følge med, fange opp og sette i gang tiltak mot mobbing.
Samtidig vet vi at den kunne ha vært mye strengere når det gjelder barnehagens plikt til å dokumentere de tiltakene som er satt inn for å følge opp enkeltbarn som føler seg utestengt, krenket eller mobbet. Vi i Foreldreutvalget for barnehager (FUB) får altfor ofte telefoner fra frustrerte foreldre som har vært i dialog med barnehagen, men som føler at de ikke har nådd fram, og de sitter igjen med følelsen av at barnehagen kunne ha gjort mer for barnet deres.
Dersom foreldre mener at aktivitetsplikten ikke er oppfylt i barnehagen, slik at barnet får det trygt og godt, kan saken tas videre til kommunen som er tilsynsmyndighet. For skolen er rutinen at slike saker havner på Statsforvalterens bord. Vi mener det er problematisk at det er kommunene som barnehagemyndighet som skal veilede og ha tilsyn og sørge for at barnehagene oppfyller kravene i loven.
Samtaler med statsforvaltere, kommuner og barnehagestyrere fra hele landet bekrefter våre bekymringer. Vi vet at det er stor variasjon i kompetansen der ute. Mange steder er det små forhold hvor de samme menneskene som man forholder seg til på fritida er de som må gjøre tilsyn. Variasjonene i størrelsen på kommunene og den ulike kompetansen fører til ulik oppfølging og behandling av saker. Alle barn skal ha like muligheter uansett hvilke kommuner de bor i.
Dessverre tok ikke regjeringen steget ut da de innførte den nye mobbeloven. De snublet over siste hinder. Rettsikkerheten og etterprøvbarheten for fortvilede barn kan ikke overlates til kommunene. I den nye loven er kommunens oppgave å veilede, følge opp og føre tilsyn for å sikre at barnehagene drives i tråd med regelverket generelt, men ikke i enkeltsaker. Derfor opplever FUB at barn som opplever utrygghet i barnehagen og foreldrene som kjemper deres sak, ofte faller mellom to stoler.
Skolemodellen, der statsforvalteren går inn i enkeltsaker med hensyn til elevens beste, er en løsning som også bør overføres til barnehagesektoren. Både barna, foreldre, barnehagen selv og kommunene vil være bedre tjent med dette. Regjeringen må ta i bruk samme prosess som skolen bruker for å skape et trygt og godt miljø.
Vi i FUB mener dette er den beste måten å begrense og stanse mobbingen som kommer til å ødelegge tusenvis av liv. Mobbing som starter i barnehagen, skal stanses i barnehagen. Det klarer vi best med å bruke skolen som eksempel.
Thomas Ole Andersen
Thomas Ole Andersen er far i Svaale maanagiert/barnehage på Røros og medlem i Foreldreutvalget for barnehager, som er et nasjonalt utvalg for og med foreldre som har barn i barnehage og er opptatt av at barn skal ha det trygt og godt i barnehagen.
