I ei lita leilighet på Møllenberg sitter Petter Eide Hagen og kjæresten isolert, etter at de begge testet positivt på covid 19. Petter har trolig blitt smittet på skolen. Han er frustrert over at skolene har blitt smittespredere i Trondheim, og han er irritert over at fraværsgrensen jager elever med symptomer til skolene.
Petter EIde Hagen. Foto: Privat
– Det står ikke så bra til. Smakssansen er borte og jeg er veldig slapp i hele kroppen. Det er vanskelig å konsentrere seg i lengre perioder, så skolearbeid, lesing og til og med det å se på film er helt uaktuelt. Heldig vis har vi hverandre, og noen som kommer på døra med mat, og som tar med testene vi hele tiden avlegger. Det skal bli fint når dette er over, sier Petter Eide Hagen til Rørosnytt.
Han er rimelig sikker på at han har fått smitten på skolen i klasserommet. Han har sittet nær andre elever, som hadde symptomer, og som testet positivt tidligere enn ham. Han synes det er meningsløst med en fraværsgrense nå.
– Jeg føler nok at det ville vært langt færre smittede om fraværsgrensa ikke hadde vært der. Elevene sier at de må på skolen samme hvor dårlige de er. Mange sier ikke en gang ifra til sine nærmeste, fordi at om de ikke møter på skolen, og tester negativt, så får de fravær som kan få store konsekvenser, sier Petter Eide Hagen.
En lege ved Røros sykehus har testet positivt på covid 19. Legen er nå i isolasjon. Ansatte og pasienter som har vært nærkontakter er varslet og testet i tråd med gjeldende smittevernprosedyrer. Ledelsen ved sykehuset mener å ha situasjonen under kontroll, og at de skal klare å unngå videre spredning.
– Det er foreløpig ikke flere smittet. Nærkontakter følger prosedyrer med bruk av munnbind og noe aktivitet er utsatt denne uken, sier Kommunikasjonsrådgiver ved St. Olavs hospital Trine Nordgård Stensaas til Rørosnytt.
Røros sykehus har en rekke polikliniske og kirurgiske tilbud. Det er 56 årsverk fordelt på 74 personer ved Røros sykehus. Slik har det vært siden 2011. Før det var det 110 årsverk ved Røros sykehus. De aller fleste er bosatt på Røros. Det er en del som pendler fra nabokommunene. Legespesialister pendler fra Trondheim til Røros. Det er en av legespesialistene som nå har testet positivt på covid 19.
Aktiviteten ved Røros sykehus er omfattende. På kirurgi dekker Røros sykehus lokale, regionale og nasjonale behov. Sykehuset er en kirurgisk avdeling av St.Olavs Hospital Spesialistpoliklinikker. Det finnes 6 behandlingsplasser for dialyse, et godt tilbud som ble etablert i 1997.
Sykehuset har en spesialistpoliklinikk innen ortopedi med utredning og kontroll. Spesialister fra St.Olavs Hospital har ukentlig kveldspoliklinikk, Ø-hjelps poliklinikk for legevakta
Det er en hjertemedisinsk spesialistpoliklinikk innenfor hjertesykdommer, som driver utredning av hjertesykdommer og kontroll etter behandling.
Gynekologer fra Kvinneklinikken ved St.Olavs Hospital er på Røros sykehus hver fjerde uke. Det utføres operasjoner, utredninger og kontroll.
Hudleger fra St.Olavs Hospital i kombinasjon med hudsykepleier driver poliklinikk innen hudsykdommer
En Øre/nese/hals poliklinikk har utredning, behandling og kontroller ukentlig. Høresentral med audiograf, fem dager per uke er en del av dette, og her utføres tilpasning av høreapparater
Det tilbys utredning til plastikkirurgi, rekonstruksjon og fedmeplastikk, behandling av hemokromatose (økt jernoverskudd) samt psykiatrisk poliklinikk, voksne med psykolog/psykiater.
Dagkirurgi er en stor del av virksomheten. Det utføres dagkirurgi/kirurgi innen ortopedi, gynekologi, øre/nese/hals, plastikk, tannbehandling i narkose. Ut av dette kommer det også betydelig beredskap i forhold til øyeblikkelig hjep. Anestesilege 24 timer fem dager pr uke, ortoped/Kirurg, operasjonssykepleier som har hjemmevakt frem til kl 2100 på ukedager, anestesisykepleier med hjemmevakt frem til kl 2100 på ukedager Røntgenavdeling med hjemmevakt etter kl 16:00 alle dager og Lab med hjemmevakt frem til kl 2000 på ukedager.
Om det blir oppdaget flere smittetilfeller de nest dagene vil avgjøre hvor mye aktiviteten ved sykehuset rammes av smitten som er oppdaget nå.
Steinhugger og smed Magnus Aleksander Vartdal mottar Kulturminnefondets nasjonale håndverksstipend for sitt engasjement og glød for tradisjonshåndverket. Kulturminnefondet mottok hele 159 nominasjoner til årets stipend.
Foto: Monica Hägglund Langen/Kulturminnefondet
– Stipendet på 50.000 kroner tildeles en engasjert, lærevillig og faglig solid håndverker, forteller Kjetil Reinskou, styremedlem i Kulturminnefondet. Han delte ut prisen til Vartdal under et overraskende besøk til stipendmottakerens arbeidsplass Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) i Trondheim onsdag.
– Magnus er reflektert og evner å se tradisjonshåndverkets rolle i dag og i historisk sammenheng. Han løser enkle steinhuggeroppgaver med like stort engasjement som de mest kompliserte. Han er i stand til å se verdien og viktigheten i alle typer håndverksoppgaver, sier Reinskou.
Dyktig formidler
Vartdal er nyutdannet steinhugger og med fagbrev i steinfaget fra Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) og svennebrev som smed fra Hjerleid Handverksskole.
Magnus Vartdal ble nominert til Kulturminnefondets håndverksstipend av Espen Sørburø, restaureringstekniker og steinhugger ved NDR. Sørburø var fagansvarlig da Vartdal var steinhuggerlærling. Vartdal ble ferdig med læretiden våren 2021, og bestod fagbrevet i steinfaget med karakteren meget godt.
– Magnus er en dyktig formidler i alle sammenhenger for å formidle steinhugger- og smedfaget samt samfunnsoppdraget til arbeidsgiver NDR. Magnus liker å formidle det levende tradisjonshåndverket og synes det er viktig og spennende å skape interesse og engasjement blant publikum rundt kulturarven vår, forteller Sørburø.
Hos NDR jobber Magnus sammen flere steinhuggere, murere, smeder, tømrere, gipsmakere og blyglassarbeidere med restaurering av Nidarosdomen. I desember 2020 fikk NDR, sammen med 17 andre europeiske bygghytter, plass på UNESCOs fortegnelse over gode vernepraksiser.
Vartdal har holdt smedkurs i læretiden på vegne av Senter for bygdekultur og Valdresmusea, og han har assistert undervisning for Hjerleid-elever. Magnus har også vært kursassistent for James Austin i California i tradisjonell norsk øksesmiing. Hos smedene «Topp&Co» i England hadde han et stipendiat med prestisjetunge restaureringsoppdrag for blant andre Natural History Museum i London. Han har vunnet 1. pris i NM i smiing og tredjeplass i nordisk mesterskap i 2015, og i 2017 var han deltager i NRKs realityprogram «Anno» i Trondheim der han representerte smedfaget og tradisjonshåndverket.
Bakgrunnen for stipendet er å støtte en ung og lovende håndverker som har valgt et utdanningsløp innen et tradisjonelt håndverksfag, og som har vist evne til målrettet arbeid over tid. Stipendet blir tildelt en ung, engasjert, lærevillig og faglig solid håndverker som også er interessert i å lære bort faget.
Stipendet er på 50.000 kroner, og vedtaket om tildeling blir gjort av styret i Kulturminnefondet etter nominasjoner fra publikum.
Kulturminnefondet mottok hele 159 nominasjoner til håndverksstipendet 2021, som er ny rekord med god margin.
– Nominasjonene til årets håndverksstipend viser at det er mange svært dyktige og engasjerte unge tradisjonshåndverkere i Norge, og det gjør oss optimistiske for tradisjonshåndverkets fremtid. Vi trenger gode håndverkere som kan tradisjonelle teknikker for å ta vare på våre kulturminner, sier Simen Bjørgen, som er direktør i Kulturminnefondet.
Kulturminnefondet deler også ut et formidlingsstipend, som i år gikk til Lill-Karin Elvestad for hennes inspirerende historieformidling og engasjement for å sette i stand våningshuset på Elvestad gård i Balsfjord, Troms og Finnmark. Tildelingen ble gjort digitalt, med både Kulturminnefondets styreleder Tine Sundtoft, klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn og Kulturminnefondets direktør Simen Bjørgen til stede.
Tidligere mottakere av håndverksstipendet:
Båtbygger Ella Mørtsell, Kjerringøy (2020)
Tradisjonshåndverker Aleksander Fjellvang, Oppdal (2019)
Tradisjonshåndverker Håkon Telnes Fjågesund fra Telemark (2018)
Gipsmaker Peder Alme fra Ålesund (2017)
Repslager Ingunn Undrum fra Norheimsund (2016)
Tradisjonshåndverker Hans Andreas Haraldsen Lien fra Gjøvik (2015)
En av høstens lokale bøker, er utgitt av Odd Kristofer Sundt. Boka som har fått navnet «Berre en spellmann frå Røros», ble lansert på Rørosmuseet forrige uke. Odd er overveldet over at det kom så mange folk på lanseringen.
– Alle var blide og glade. Kjøpte bok, og CD-platen som egentlig er en del av prosjektet også. Vi rakk ikke stort annet enn å skrive hilsen fra Odd hele kvelden. Det var veldig stas, sier Odd Kristofer.
Musiker, komponist og lyriker Odd Kristofer Sundt har et langt liv i musikk og kulturutveksling på tvers av grensa på samvittigheten. Denne boka er hans fortelling ført i pennen av journalist og forfatter Karin Tørklep Sletten.
– Dette har vært et veldig spennende oppdrag, som jeg fikk i begynnelsen av året her. Odd hadde lyst til å samle litt av alt det som han hadde drevet med mellom to permer, på den musikalske siden. Det er det vi har dokumentert her. Vi har fulgt Odd fra barndommen, fra han vokste opp i Hitterdalen på 50- og 60-tallet, og frem til nå. Det har skjedd veldig mye, sier Karin.
Odd Kristofer har erfart den rivende utviklingen og forandringen av folks bruk og konsum av musikk på nært hold siden tidlig på 1960-tallet. Han startet sin karriere som pur ung gitarist, som sammen med kompiser spilte til dans på lokalet i de små grendene i traktene i og rundt Røros. Han tilbrakte mange år som såkalt salong-musiker på hoteller og restauranter. Samtidig utforsket han den lokale musikktradisjonen og den felles kulturelle arven på begge sidene av landegrensa til Sverige.
Han startet gammeldansorkesteret Laget hass Krestafer i 1976, og samtidig med boka gir de nå ut en ny CD. Odd har også lagt ned mye energi i å lære opp nye generasjoner spellmenn, samt etablert to ungdomsspellmannslag i Røros-traktene som hevdet seg i nasjonale konkurranser.
De siste 20 årene har Odd Kristofer levd så å si utelukkende av musikken, under navnet Rørostrubaduren. Siden 2005 har han gitt ut fem CD-er med både egenkomponert musikk og skandinaviske viseskatter.
I boka følger vi hans liv i musikken, hans erfaringer, betrakninger og kunnskap han har ervervet om både gamle slåttetradisjoner på Røros og den store, omfattende handelen og kulturutvekslingen mellom Dalarna i Sverige og Røros opp gjennom århundrene.
Støtte til rullende og bevegelige kulturminner startet som et prøveprosjekt 1. januar 2021, og fra januar til oktober mottok Kulturminnefondet 120 søknader. Styret i Kulturminnefondet har derfor enstemmig besluttet å videreføre tilskuddsordningen.
– Ordningen er svært godt mottatt og viser et tydelig behov og interesse for å ta vare på bevegelige kulturminner som en del av vår kulturarv, forteller styreleder Tine Sundtoft.
De fleste søknadene er til personbiler, etterfulgt av lastebiler, busser og traktorer. Flest søknader har kommet fra fylkene Viken, Vestland, Agder og Innlandet.
Bakgrunnen for prøveordningen var et ønske om å sidestille rullende og bevegelige kulturminner med flytende kulturminner som båter og fartøy, som har en egen søknadsordning hos Kulturminnefondet. I tillegg har Kulturvernforbundet arbeidet i mange år for at bevegelige kulturminner skal inkluderes i tilskuddsordninger, på grunn av kulturminnenes betydning og de tusenvis av frivillige som jobber med å bevare, istandsette og tilgjengeliggjøre historiske kjøretøy og transportmidler.
Tilskuddsordningen skal bidra til at et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer kan brukes som grunnlag for framtidig opplevelse, kunnskap, utvikling og verdiskaping. Rullende og bevegelige kulturminner omfatter et bredt spekter når det gjelder type, alder og historikk, og i søknadsbehandlingen vurderer Kulturminnefondet følgende:
· Del av kulturmiljø
· Allmenn tilgjengelighet
· Alder, historikk og opprinnelig samt ny bruk
· Opprinnelighet og norsk brukshistorie
Kulturminnefondet markerte videreføringen av ordningen hos Kjell Ivar Haltvik på Ekne i Trøndelag. Han er en av Norges fremste på å sette i stand eldre biler, og han har nylig satt i stand Freiabilen med støtte fra Riksantikvaren. Foto: Monica Hägglund Langen/Kulturminnefondet
Amore Ristorante legges ned, og en ny aktør er på vei inn i Peder Hiortgata 6. Det er Bilal Güclü, som har drevet Renas mest populære spisested, Milano i mange år. I februar i fjor avsluttet han sin virksomhet der, og flyttet til Trøndelag.
– Vi tar over 1. desember, og vil bruke noen dager på å renovere litt før vi åpner. Jeg gleder meg stort til å flytte til Røros og å komme i gang med den nye restauranten, sier Bilal Güclü til Rørosnytt
Amore Ristorante holder åpent fram til 1. desember. Naim Güven og Cengiz Kucukcelik åpnet Amore Ristorante sommeren 2018. Cengiz Kucukcelik har drevet restaurant på Røros siden 1992.
– Jeg er sliten, og trenger en pause nå. Jeg har nye planer, men ønsker ikke å si så mye om det enda. Jeg ønsker Bilal Güclü lykke til! Han er en erfaren restaurantmann, som har hatt stor suksess med Milano på Rena. Jeg kjenner ham veldig godt, og var med å hjelpe ham i gang på Rena, sier Cengiz Kucukcelik til Rørosnytt.
Eier av Peder Hiortgata 6 AS, Kenneth Sandvik bekrefter at det er inngått leieavtale med Bilal Güclü.
– Det er gledelig å ha fått en leieavtale med ham. Jeg har tro på det nye konseptet, og folk på Røros kommer til å få en ny, fin restaurant i Peder Hiortgata 6, sier Kenneth Sandvik til Rørosnytt.
Røros kommune sender ut en Innbyggerundersøkelse til 500 av kommunens innbygger nå i november, der de ber om svar på en rekke spørsmål. Målet er å kartlegge både det som er bra, og det som ikke er bra i kommunen.
Sist Røros kommune gjennomførte en slik innbyggerundersøkelse var i 2017. Mange av de samme spørsmålene brukes nå, og det blir dermed godt grunnlag for sammenligning mellom de to undersøkelsene. Resultatet av innbyggerundersøkelsene skal vise forbedringspotensiale, som kan følges opp på virksomhetsnivå i kommunen.
Ren Røros Digital har solgt selskapets virksomhet i Kinn kommune og Ytre Nordfjord til den lokale leverandøren Enivest. Ren Røros får en bokført gevinst avhengig av hvor mange av kundene som går til Enivest.
– Vi fikk et godt tilbud som vi valgte å akseptere. Vi har et godt samarbeid med de nye eierne, og tror det er en god løsning for våre kunder. Ren Røros Digital er opptatt av alltid å sikre at kundene får tjenester som er framtidsrettet. Med fiber fra Enivest er kundene sikret en regional og engasjert leverandør som er opptatt av å støtte nærmiljøet og bidra til lokal vekst. Ren Røros Digital er trygge på at kundene fremover har en god leverandør av de tjenestene Ren Røros har tilbudt til nå, sier administrerende direktør i Ren Røros Arnt Sollie.
Ren Røros Digital har hatt 390 kunder i Kinn kommune. På Helgeland har selskapet 750 kunder. I Røros-regionen har Ren Røros Digital rundt 4000 kunder.
Røros flyklubb vil starte flyteorikurs på Røros. Kurset starter mandag 15. november, og er åpent for alle som er 15 år eller eldre. Aldersgrensen for å ta flytimer er 15 år, og aldersgrensen for å fly selvstendig er 17 år.
Kurset er basert på selvstudium på nett, og samlinger på kveldstid med støtteundervisning her på Røros. Flyklubben tilbyr en introduksjonstime i klubbens fly. I kurset som starter nå, er det plass til 15 elever.
Ole Jørgen Kjellmark har lenge vært en primus motor i Røros flyklubb. Klubben ble stiftet i 1957, da Ole Jørgen var fem år. Han fikk flysertifikat i 1976,. Han ha nå 3.500 flytimer bak seg.
– Vi har både bruk for og plass til flere flyvere. Røros er en ideell plass for småfly, med en fin flyplass og mye fint luftrom. I klubben kan man gjøre mye nyttig samfunnstjeneste, blant annet i leteaksjoner, sier Ole Jørgen Kjellmark til Rørosnytt.
Kaldere vær og mindre dagslys kan gjøre dørstokkmila lang om dagen. Norsk Friluftsliv har flere forslag til hyggelige aktiviteter som kan lyse opp novembermørket.
– Nå er vi på vei inn i den mørkeste, og for mange tyngste, delen av året. Når dagene blir kortere, kan det fort bli mer innetid. Da er det viktig å huske på at bare det å komme seg en kort tur ut, gjerne sammen med andre, kan gjøre mye for både humøret og energinivået, sier Bente Lier, generalsekretær i Norsk Friluftsliv.
For deg som synes det er vanskelig å motivere deg til å komme seg ut nå i mørketida, har hun et konkret tips: Lag turavtaler med venner og kjente, og legg inn planlagt utetid i kalenderen.
– Når noen forventer at du møter opp til noe, er det ikke like enkelt å bli liggende på sofaen. Hva med å legge inn en fast turavtale i uka med en god venn eller partneren? Avtaler med seg selv teller også. Bare det å sette av tiden i kalenderen, kan gjøre det enklere å komme seg ut i frisk luft.
I følge en Ipsos-undersøkelse initiert av Norsk Friluftsliv, opplever ni av ti nordmenn at de føler seg mindre bekymret etter en tur i naturen. Dette underbygges også av forskning.
– En amerikansk studie fra 2020 viste at så lite som ti minutter i naturen har en positiv effekt på den mentale helsen vår. Med andre ord, du trenger ikke å legge opp til noen komplisert ekspedisjon for å nyte godt av friluftslivet i høst, sier Lier.
Her kommer noen tips fra Norsk Friluftsliv til utendørs aktiviteter som kan gi etterlengtet energipåfyll i den mørke måneden vi har foran oss.
Seks tips for å gjøre mørketida lysere
Utnytt dagslyset: Har du mulighet til å ta deg en rusletur ut på dagtid, for eksempel i forbindelse med lunsj, så gjør det.
Lær deg noe nytt: Det er bevist at livslang læring gir økt livskvalitet. Hver gang vi lærer oss noe nytt, dannes det nye koblinger i hjernen. Hva med å ta DNTs digitale kurs i sporløs ferdsel, ta brattkort for klatring eller lære deg kart og kompass?
Tenn et bål: Ikke bare lyser det opp, men forskning viser at bål har en beroligende effekt på oss. Et varmende bål fungerer også som et flott sosialt samlingspunkt i høstmørket.
La apper inspirere deg: Enten du er på utkikk etter turforslag, vil ha morsomme aktiviteter for barna eller lære nye fuglelyder, finnes det mange apper som kan motivere deg til å ta turen ut.
Ta en tur for nærmiljøet: Hva med å ta en tur i nærområdet og plukke med deg litt søppel før snøen kommer? Ikke bare får du frisk luft og mosjon, men du gjør også noe fint for både kloden og naboene dine, noe som i seg selv er bevist å gjøre oss gladere.
Ta et måltid ute: Mat må du uansett ha, så hvorfor ikke gjøre noe ekstra ut av det, og invitere noen med på et måltid i det fri. Det trenger slettes ikke å gjøres komplisert. Er du lei av pølser og pinnebrød, finner du inspirerende oppskrifter fra alle verdenshjørner hos prosjektet Turmat fra hele verden.
