Like før klokken 20 mottok politiet melding om at det har skjedd en trafikkulykke på Fylkesvei 30 i Røros kommune. Nøyaktig hvor ulykken har skjedd har det ikke kommet melding om enda. Det skal være to biler involvert i ulykken, men skadeomfanget er foreløpig ukjent. Politiet varsler at nødetatene er på vei, og at de vil komme med oppdatering om saken. Den siste timen har det vært snøvær i området, og det er stedvis glatt.
Nyheter
Først med nyheter fra Røros
Nye skiltvedtak i Røros sentrum (+)
I et møte 23. september i år vedtok Trafikksikkerhetsutvalget i Røros kommune å anmode kommunedirektøren om å legge frem sak for Formannskapet med følgende permanent skilting:
Finneveta stenges for biltrafikk med unntak av kjøring til eiendommene. Amneusgjellan stenges permanent for gjennomkjøring. Parkering forbudt, med underskilt gjelder ikke av og påstigning. Gågata i Kjerkgata forlenges permanent opp til Rauveta hver lørdag hele året.
Kommunedirektøren følger anmodningen fra TSU, og legger frem saken for formannskapet som er vedtaksmyndighet for permanent skilting på kommunale veier. Saken blir behandlet i Formannskapet torsdag 21. oktober 2021.
Finneveta
I saksvurderingen står det at det er gitt dispensasjon fra krav om trafikkplan for oppføring av bolig i Finneveta i området hvor Tronshartgården sto. Ved oppføring av bolig blir veta svært trang og kjøreretning begge veier vil være uaktuelt. Veta brukes mye av både gående og syklende, både skolebarn og voksne. Det er stilt krav om minimum 3,5 meter fri bredde for brannutrykning. Likevel vil det oppleves som trangt for myke trafikanter når de møter kjøretøy i veta.
Det er gjennomført en testperiode med enveiskjøring fra Lorentz Lossius gata til Bergmannsgata, og gjennomført trafikkmålinger over en lengre periode. En avdekket med målinger før og etter test, at det er en del gjennomgangstrafikk fra sentrum og ut Dalsveien. En ønsker primært ikke gjennomgangstrafikk via sentrum, men ut på hovedveien.
Finneveta vil nok føles utrygg for myke trafikanter uansett om det tillates kjøring i kun en retning også. Det er ikke mye å gå på om det er en miks med syklister, gående og kjørende. Spesielt trangt kan det bli med gåstol eller elektrisk rullestol. Rådet fra TSU er derfor at Finneveta stenges for gjennomkjøring, men kjøring tillates kun til eiendommene.
Det antas at tiltaket isolert sett vil kunne øke trafikkmengden fra Nilsenhjørnet og inn i Bergmannsgata, men samtidig vil en avta den gjennomkjøringen som er ut Finneveta mot Dalsveien, sånn at summen av trafikken fra Nilsenhjørnet vil bli litt mindre.
Amneusgjellan:
TSU har gjennomført en testperiode med å stenge avkjøringa fra Fv 31 til Amneusgjellan. Amneusgjellan er mye benyttet som skoleveg, og avkjøringa på toppen er trafikkfarlig med de gjeldende stigningsforhold. En ønsker også her å styre trafikken rundt på hovedveien.
Amneusgjellan har vært tema i kommunens trafikksikkerhetsplan over flere år. Tiltaket anses ikke å ha noen ulemper bortsett fra blister må kjøre litt lengre.
Røros fysikalske:
Det er uttrykt ønske om fri sone for tilkjøring og henting ved Røros Fysikalske i Bergmannsgata. Det ønskes da en parkering forbudt sone som sikrer tilgang for drosjer og eventuelle private som utfører hente/ bringe tjeneste.
Forlengelse av, og permanent gågate:
Det er fra handelsstand uttrykt ønske om å forlenge gågata permanent på lørdager opp til Rauveta, og at det er gågate hver lørdag hele året. Det er mye folk i Kjerkgata på lørdager, og dette virker mer å gjelde hele året og ikke bare i de typiske turistperiodene. Mye folk i gata og biltrafikk er økt risiko for trafikksikkerheten. Det er også mer trivelig og tryggere å gå i gata uten biltrafikk. Kommunedirektøren støtter derfor dette ønsket. Kjøring til egne eiendommer må tillates med underskilt.
Det har kommet innspill fra Bjørn Aasen på at gågate i Kjerkgata øker gjennomkjøring gjennom Aasengården, fra Ullvarefabrikken og ned mot Domus. Han ønsker skilting av gjennomkjøring forbudt i begge ender av denne veien. Bjørn Aasen er for øvrig positiv til gågate.
Innstilling:
Røros kommune skilter permanent i henhold til skiltplan vedlagt saken:
- – Finneveta skiltes med forbudt for motorkjøretøy i begge ender med undertekst.
- – Amneusgjellan stenges fysisk for gjennomkjøring på toppen av bakken mot Fv 31 (An Magritts veien
- – Det skiltes parkering forbudt, med undertekst gjelder ikke av og påstigning utenfor Røros fysikalske.
- – Gågate i Kjerkgata opp til Rauveta gjøres permanent, og vil gjelde hver lørdag hele året. Med undertekst.
- – Fargarveien skiltes med forbudt for motorkjøretøy i begge ender med undertekst.
Tilstandsrapport for Rørosskolen (+)
Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig
rapport om tilstanden i opplæringen. I Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte.
Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den
øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven § 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven § 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Tilstandsrapporten for Rørosskolen skal behandles i Formannskapet 21. oktober 2021, og Kommunestyret 28. oktober 2021.
Her er tilstandsrapporten for 2021:
Skolebidrag
Skolebidrag er for første gang med i denne rapporten. Indikatoren skolebidrag uttrykker skolens bidrag til elevens læringsutbytte. Elever som begynner på skolen har med seg mange forutsetninger som påvirker resultatene. Hva som kan tilskrives skolens innsats er derfor uklart. Det er skolens innsats skolebidragsindikatorene forsøker å vise.
For å kunne måle skolens bidrag, må vi skille ut den delen av læringsresultatet som skyldes forutsetningene elevene har med seg. Det kontrolleres derfor for tidligere elevprestasjoner. I tillegg kontrolleres det for foreldrebakgrunn (foreldrenes utdanningsnivå, husholdningsinntekt og elevenes innvandringsbakgrunn).
Vi ser mye av den samme trenden vi ser på resultatene vi måler på ulike prøver, men elevene våre utmerker seg spesielt på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Her er resultatene mye over det vi kan forvente, og ligger helt i toppskiktet i Trøndelag. Ut fra dette kan vi se at våre elever oppnår bedre resultater enn vi helt objektivt sett kunne forvente. Eksterne samarbeidsparter drar fram dette når vi har samarbeid. Dette er veldig gode resultater for Røros kommune, og viser at det jobbes godt i skolene.
Lærertetthet
Røros kommune har som mål å ha en lærertetthet utover nasjonale og lovfestede minstekrav, som er 15 på 1.-4. trinn og 20 på 5.-10.trinn. Innrapporterte tall viser at kommunen innfrir kravet til lærernorm på 1.-4. og 8.-10. trinn, men på den samlede statistikken ser det bedre ut enn det det er i virkeligheten. Antall årsverk i undervisningsstillinger for samisk undervisning er høyt, og det kan derfor se ut som om lærertettheten er større enn den er i virkeligheten.
Røros skole ligger under lærernorm på både småtrinnet og mellomtrinnet skoleåret 20/21. De samiske lærerne underviser sine samiskelever i samisk språk og i fag på samisk. Oppvekssenterene ligger over lærernorm.
Tidligere klarte man å dekke opp fravær ved bruk av ansatte som allerede var på jobb, i det samme teamet. Da var teamene bedre bemannet, slik at det var mulig for en lærer å dekke opp hvis en annen var borte. Dette er ikke mulig når det ikke er flere på jobb enn det som er nødvendig for å dekke opp den undervisningen som trengs. Det er derfor helt nødvendig å sette inn annen vikar ved fravær.
Det finnes ikke ressurser utover lovfestet norm. På statistikken som viser hele kommunen er det stor forskjell på de to små skolene og Røros skole. Statistikken blir derfor litt misvisende når vi ser hele kommunen under ett. Det må være et mål å få opp lærertettheten ved Røros skole.
Læringsmiljø og mobbing
I Røros kommune skal elevene oppleve læring og mestring. Alle skal ha et positivt læringsmiljø. Vi skal skape lærelyst ved at alle elever skal oppleve mestring hver dag.
Det er nulltoleranse for mobbing i Røros kommune. Mobbing på skolen viser andelen elever som svarer at de blir mobbet av medelever, mobbet digitalt (på skolen) og/eller mobbet av voksne på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere. Resultatene i år viser at det er så få som opplever mobbing at det på grunn av personvern ikke kan offentliggjøres. Dette er veldig bra. Kommunens arbeid må allikevel fortsette. Vi kan ikke godta at det er noen som opplever mobbing.
Det jobbes kontinuerlig og systematisk med læringsmiljøet for å sikre at elevene har et så godt læringsmiljø som mulig, og at mobbing forebygges – og tas på alvor når det oppstår. På grunn av pandemien er det noe av denne jobbes som har blitt litt forsinka, bl.a. jobbing med cooperative learning (CL), men vi skal jobbe systematisk med følgende:
- PLAN FOR TRYGT SKOLEMILJØ
- MITT VALG
- COOPERATIVE LEARNING
Resultater
Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet.
Nasjonale prøver
Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag. Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk.
Røros kommunes mål er at tiltak som TIEY og kompetanseheving av lærere vil føre til styrking av resultater over tid.
Røros kommune har over veldig mange år hatt dårlige resultater på nasjonale prøver på 5.trinn. Fra høsten 2017 har skoleeier hatt fokus på dette. Det er inngått et samarbeid med en annen kommune for å se på ulike undervisningsformer. Dette har vært mulig ved hjelp av
midler fra fylkesmannen, via Gauldalsregionsamarbeidet innenfor oppvekst. Målet var at det på sikt skulle gi bedre resultater. Det er derfor gledelig at disse nasjonale prøvene allerede viser en forbedring, spesielt i engelsk. Det handler om systematisk arbeid med fagene av godt kvalifiserte lærere og ledelse. Godt kvalifiserte lærere mestrer klasseledelse, gir god kvalitet på det de gjør og er gode på relasjonsledelse. Det jobbes kontinuerlig med å styrke de grunnleggende ferdighetene i lesing, regning og engelsk i begynneropplæringen.
Det arbeides nå med veiledet lesing i begynneropplæringen fra 1.-4. trinn. Gode leseferdigheter er viktig ved gjennomføring av alle de tre prøvene.
Hvert år går 5-8 lærere på etterutdanning gjennom kompetanse for kvalitet. Erfaringene fra lærere som har gjennomført utdanningen er at de klarer å forandre undervisning slik at elevene når kompetansemålene. Vi har god tilgang på godt kvalifiserte lærere når vi har ledige stillinger, spesielt på Røros skole, og naturlig avgang erstattes alltid av lærere med den kvalifikasjonen vi trenger.
På nasjonale prøver på 8. og 9. trinn har elevene våre kommet opp på nivå med vår kommunegruppe. Det jobbes godt med de grunnleggende ferdighetene. Våre lærere har blitt
veldig gode på å gi underveisvurdering, og får gode tilbakemeldinger på dette. Da kan elevene få veiledning i hvordan de skal komme seg videre i faget.
Det er en usikkerhet rundt den tiden vi har vært igjennom, og hvordan dette vil påvirke resultatene i årene som kommer.
Karakterer
Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren:
- 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget
- 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget
- 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget
- 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget
- 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget
- 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget
Røros kommune skal minst være på nivå med kommuner vi kan sammenligne oss med. Vi ligger rundt nivået til vår kommunegruppe. Det jobbes godt med grunnleggende ferdigheter.
Grunnskolepoeng
Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Målet er at våre elever skal være rustet til å kunne fullføre videregående skole på normert tid. Elevene våre har høye grunnskolepoeng. Dette viser at vi har gode læringsresultater etter endt grunnskoleløp. Dette grunnlaget er med på å styrke den videre skolegangen og å hindre frafall i videregående.
Det som spesielt kan bemerkes her er at til tross for at resultatene etter 4. trinn ligger under ønsket nivå, har elevene ved avsluttet grunnskole i Røros kommune minst kommet opp på nivået med vår kommunegruppe og landet.
Våren 2020 var spesielt. Da karakterene skulle settes hadde landet hatt flere uker med nedstenging. Statistikken viser at elever i Norge jevnt over fikk bedre standpunkt denne våren. Røros kommune vurderte at det mest riktige ville være å legge stor vekt på karakter fra første semester.
Gjennomføring
Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet.
Røros kommune har i mange år hatt eksepsjonelle resultater innenfor denne kategorien. Både i fylket og nasjonalt er prosenten rundt 98, mens vi år etter år har ligget på 100. Vi ser likevel at denne gangen har vi gått ned på samme prosent som resten av landet.
Det er godt samarbeid mellom Røros videregående skole og kommunen, og det settes i gang tiltak for elever som er i faresonen for å frafalle.
Voksenopplæring
12 elever gikk ut fra grunnskoleklassen ved Røros lærings- og veiledningstjeneste: 4 personer fortsatte til opplæring i videregående skole. 2 personer går grunnskole 2. år. 5 personer er i ordinært arbeid eller arbeidsrettede tiltak og 1 person er uten sysselsetting
Samarbeid med andre
Opplæringslovens formålsparagraf sier: “Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og haldningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap
i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.”
Kultur er viktig i Røros kommune. Vi er heldige som har så mye historie rundt oss i umiddelbar nærhet. Kulturminnedagen er en flott ordning som sikrer at alle elvene er innom de samme kulturminnene i løpet av skolegangen. Museet er en god samarbeidspartner som bidrar med masse kunnskap. Samarbeid med lokale aktører er viktig, og det som er positivt i Røros kommunen er at det er
høy kompetanse på mange områder. Dette kan skolene nyte godt av i undervisning. Sosial kompetanse
PPT har arrangert ART kurs (Aggression Replacement Training). Kurset varte i 9 uker. I løpet av disse ukene øvde elevene på de tre komponentene sosial ferdighetstrening, sinnekontroll og moralsk resonnering. Elevene selv oppsummerer det slik:
Hvordan være mot hverandre, høflighet. Godta andre som de er. Fått nye venner. Hva man kan gjøre når man blir frustrert, teknikker for å håndtere sinne. Har lært seg å tenke seg om før han eksploderer. Ignorere motparten, snakker rolig og å gå unna konflikter. Mindre krangling og slåssing. Forskjell på rett og galt. Har lært å håndtere gruppepress. Fått bedre selvtillit ved å få være med å lede gruppen. Det er hyggelige voksne. Føler at han betyr noe i gruppa. Gleder seg til alle timene.
Tilbakemeldingene fra foreldrene er udelt positive, og noen har etterspurt muligheten for at eleven kan får gå på et nytt kurs, «oppfølgingskurs» eller lignende.
Brekken skole inviterte politiet for å si noe om det å tørre å si nei selv om en blir påvirket av andre. Mange temaer ble berørt, slik som nei til tobakk og rusmidler, nettverk, nasking og aldergrenser, og ikke minst hvilke konsekvenser det har å bryte loven.
På Røros skole er det stor satsning på å sette opp oppsetninger der en trekker inn profesjonelle aktører. Oppsetningene er tverrfaglige og både fag og sosial kompetanse blir vektlagt og det er fokus på læringsutbyttet. Det er forestillinger på 4., 7., 8. og 10. trinn. Vi mener dette gjør mye med de sosiale ferdighetene til barn og unge i Røros kommune. Dette arbeidet ble litt amputert i 2020, men det var mulig å gjennomføre noe.
Alt skolene gjør rundt arbeidet med sosial kompetanse støtter opp om overordnet del av læreplanen. Skolen skal støtte og bidra til elevenes sosiale læring og utvikling gjennom arbeid med fagene og i skolehverdagen forøvrig. Elevens identitet og selvbilde, meninger og holdninger blir til i samspill med andre. Sosial læring skjer både i undervisningen og i alle andre aktiviteter i skolens regi. Faglig læring kan ikke isoleres fra sosial læring. I det daglige arbeidet spiller derfor elevenes faglige og sosiale læring og utvikling sammen.
Å kunne sette seg inn i hva andre tenker, føler og erfarer, er grunnlaget for empati og vennskap mellom elevene. Alle skal lære å samarbeide, fungere sammen med andre og utvikle evne til medbestemmelse og medansvar. Slik den enkelte elev bidrar til fellesskapet på skolen, bidrar fellesskapet til den enkeltes trivsel, utvikling og læring.
Kommunedirektøren mener at de aktivitetene vi gjør i kommunen også utenfor det rent faglige, gjør at Røros kommune sine elever har høy sosial kompetanse.
Endelig festival på Røros igjen! (+)
I slutten av måneden braker det løs med Røros Folk Festival. Etter tre avlysninger på grunn av pandemi, er alle sluser åpne igjen. Festivalgründer Olav Luksengård Mjelva og de andre i komiteen har satt sammen et spenstig program. Det skjer på en annen årstid enn tidligere, men det skjer. Nå kan Røros Folk Festival bli høstens vakreste eventyr.
Bilbrann ved Domus (+)
Ved 19.00-tiden i kveld brøt det ut brann i en bil ved Domus på Røros. Bilen sto parkert, da bilen tok fyr. Føreren kom seg raskt ut, og personer som var i nærheten kom til med brannslukkingsapparat. De kvelte flammene med brannslukkingsapparatet. Brannvesenet var også raskt på stedet, og driver nå etterslukking og sikring.
Det skal ikke være snakk om personskade, men en person er sendt til legevakt for sjekk. Det begynte å brenne i bilens motorrom, og flammene sto en periode høyt og det er en del røyk i området fortsatt. Årsaken til brannen er ikke kjent.
Mot milliardomsetning for første gang (+)
Med pandemien kom en omsetningssvikt, og Flokk måtte permittere medarbeidere. Bedriften mått omstille seg umiddelbart. Ny satsing på salg til hjemmekontor ble nøkkelen til det som etter hvert utviklet seg til en kjempesuksess.
Administrerende direktør i Flokk-konsernet Lars Røyri besøkte i dag fabrikken på Røros for første gang siden pandemien brøt ut, og det for å se på nybygget som må til for å dekke rekordstor etterspørsel. Produktene under varemerket Håg vil i år omsette for mer enn en milliard kroner.
Det er produkter som selges under varemerket Håg som passerer en milliard i omsetning i løpet av 2021. Hågproduktene produseres i fabrikken på Røros. Konsernet Flokk, der Håg utgjør det desidert største varemerket, omsetter i år for omslag 3,2 milliarder kroner.
Koronavaksine – status og videre vaksineplan
Pressemelding fra Røros kommune:
Nå er 88,9 % av den voksne befolkninga i Røros fullvaksinert mot covid-19. Ungdom fra 12 år og eldre i Røros kommune har også fått vaksinen. Det nasjonale målet var at 80 % skulle takke ja til vaksine. Dette har vi nådd og vel så det.
Ønsket om å ta vaksinen har vært høy i Røros helt fra vi startet i januar. Vi har nå en høyvaksinegrad i kommunen, og det betyr at vi er godt beskyttet mot viruset.
Vi er også ferdig med massevaksineringen i Røros, og går over til et løpende vaksinetilbud til våre innbyggere. Målet er at alle som ønsker skal få koronavaksine – både dose 1, og oppfriskningsdoser etter hvert som folkehelseinstituttet (FHI) åpner for det.
12-åringene får vaksine via skolehelsetjenesten
Alle som har fylt 12 år og eldre har fått vaksine gjennom skolen. Det samme gjelder elevene ved Røros videregående skole.
Framover vil 12-åringene få tilbud om koronavaksine fra helsesykepleier ved skolen, etter hvert som de fyller 12 år.
3. vaksinedose
Vi har åpnet for at personer med alvorlig nedsatt immunforsvar nå kan bestille vaksinedose tre. De som er i denne gruppen, kan ta kontakt med oss for å få en time. Slik bestiller du vaksinedose 3.
Oppfriskningsdose
Innbyggere over 65 år vil også få tilbud om en oppfriskningsdose. Vi kommer til å følge den samme aldersprioriteringen som ved grunnvaksinasjonen, i tråd med nasjonale retningslinjer. Det vil si at sykehjemsbeboere og alle over 85 år får tilbud først, deretter aldergruppene 75-84 år og så 65-74 år. Vaksinering med oppfriskningsdose blir gjennomført som drop-in. Dato er ikke bestemt, men vil tidligst skje om en måned – fra midten av november. Vi kommer til å annonsere tid og sted i lokalaviser og via kommunens hjemmeside. Beboere på sykehjemmene vil få oppfriskningsdosen på sykehjemmet.
Det er fortsatt mulig å få 1. vaksinedose
Hvis du ikke har hatt mulighet til å ta vaksinedose 1 ennå, kan du bestille deg time via vår nettside. Vi legger ut nye timer hver uke framover. Her finner du timebestilling for vaksinedose 1.
Setter sin lit til ny regjering (+)
Fungerende ordfører Christian Elgaaen (SV) setter sin lit til at den nye regjeringen bevilger penger både til familiepark og til folkehøyskole på Røros. I den avtroppende regjeringens budsjett, er det ikke funnet penger til noen av disse tiltakene.
– Jeg er skuffet over at verken oppstart av Røros folkehøgskole eller finansering av Doktortjønna er med i forslaget til statsbudsjett. Nok en gang satser ikke Regjeringen på viktige lokale prosjekter. Jeg mener også at kommuneøkonomien må styrkes kraftig, dette er et tydelig krav til den nye regjeringen, sier Christian Elgaaen til Rørosnytt.
Elgaaen setter nå sin lit til at den nye Regjeringen, som ble presentert i dag, bevilge penger til begge de to formålene. Selv om hans eget parti, SV, ikke er med i Regjeringen, tror Elgaaen det er muligheter i budsjettforhandlingene.
– Signalene som har kommet, er at det er SV Regjeringen henvender seg til for å sikre flertall for statsbudsjettet. Jeg er trygg på at våre folk vil gjøre sitt. Det har kommet positive signaler både fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Jeg vil jobbe hardt framover for at vi skal få realisert viktige lokale prosjekter, sier Christian Elgaaen.
Klart for Humanistisk uke (+)
Humanistisk uke arrangeres over hele landet mellom 15. til 31. oktober. Her på fjellet arrangerer Human-Etisk Forbund Røros, Os og Holtålen lokallag ulike møter og treff.
-Vi håper våre medlemmer og andre interesserte møter opp og kommer til våre åpne treff disse ukene, sier Mariann Buås-Hansen som er arrangementsutvalget i lokallaget.
Humanistisk uke på Røros åpner med å servere kaffe og vafler på kontoret i Lorentz Lossius gate 10 den 16. oktober, på dagtid.
18. oktober kan man se filmen Onkel på Bergstaden filmklubb. Alle medlemmer får gratis billett til filmen. Det blir åpne kvelder på kontoret torsdag 21. oktober, tirsdag 26. og torsdag 28. oktober.
-Vi serverer vafler og drikke, filosoferer og ser videoer om aktuelle temaer og møtes til samtaler og aktiviteter, sier Mariann.
Duedtie – samisk kunst og handverk
Pressemelding fra Røros Kulturskole:
Kulturskolen bygger videre på suksessen fra i fjor og tilbyr ny runde med opplæring innen Duedtie – sørsamisk kunst og handverk. Et spennende tilbud der elevene vil få lære om og arbeide med samiske naturmaterialer, former og uttrykk.
Tilbudet er åpent for alle barn og unge på Røros mellom 10 (5. trinn) og 20 år. Sist vinter og vår deltok 15 elever. Noen av disse har allerede meldt seg til årets prosjekt.
Tilbudet er en del av utvidelsen og videreutviklingen av kulturskolenes aktivitet. Elevene innen Duedtie presenterte seg og sitt arbeid under det storslåtte Vårsleppet til kulturskolen i juni på Doktortjønna.
Målet er at tilbud innen samisk kunst og kultur skal bli en del av det faste tilbudet i kulturskolen.
Lærer også i år er Meerke Krihke Leine Bientie, Tomas Tomasson Punde, Inez Rensberg, Håvard Danielsen og Oddvin Leine Bientie
Tilbudet er en «kick-start» på Samisk språkuke og vi starter opp mandag 25. oktober. Søknadsfristen er 21. oktober.
