Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Revy-Revyen – En nyhet for Revyfolket

av

Pressemelding fra Uventa Underholdning:

Mandag 12.april var første episode av podkasten Revy-Revyen på «lufta». Bak mikrofonene finner vi Hroar Wold Nordhaug og Finn O. Fosmo i Uventa Underholdning.

De to har mange spennende gjester med seg, når de lager podkast om nettopp det å lage revy.

-Nå er det mange som har og skal lage revy, og vi har skjønt at alle gjør det på sin måte, men at alle er interessert i å høre hvordan andre gjør og tenker, sier Hroar Wold Nordhaug. Han har flere revyer på samvittigheten, men har i de senere årene drevet mest med Stand Up.

-Der er det jo mange likheter med revyen, men også mange ulikheter. Noen av de snakker vi om i podkasten, sier han.

-Sannsynligvis er dette den første podkasten i landet om å lage revy og det er jo naturlig å lage denne her i Trøndelag. Her, innerst i Strindfjorden, er revykompetansen enorm og kvaliteten på det som gjøres er stor. Vi har gjester fra Lånkerevyen, Skatvalsrevyen, Hommelvikrevyen for å nevne noen, forteller Finn O. Fosmo.

Fra ide til tekst – fra scene til sal

Kjente revyprofiler som Rakel Sivertsen, Terje Stamnes og Anne Berit Sivertsen tar opp temaet fra ide til tekst.

-Det er spennende å høre hvor forskjellig man kan jobbe, men samtidig hvor likt vi som driver med revy tenker, sier Finn O. Fosmo. Han har snart 40 års erfaring som revyaktør, og har både skrevet og stått på scenen i en endeløs rekke revyer.

-Det som har slått meg mens vi har jobbet med dette er den gleden hver enkelt utstråler når vi snakker om å lage revy. Det er udelt positivt og uselvisk. Et skikkelig miljø for de som vil ha det trivelig og bra i hobbyen sin.

Mange tema

I podkasten «Revy-Revyen» belyses mange tema. De ulike tekstformene vise, sketsj og monolog er selvfølgelig, men også regi, orkester, lys og lyd skal på bordet.

-En revyproduksjon er mangfoldig og omfattende. Det er mye man kan klare seg uten, men også mye som må være på plass. Det snakker vi med flere om, sier Hroar Wold Nordhaug.

-Ja og så tar vi opp; hva er revy? Det er et svært spørsmål, sier Finn O. Fosmo.

Revy i sikte

De to herrene bak podkasten stopper ikke med å snakke til publikum gjennom podkast. De skal også lage revy for et fysisk publikum.

-Ja det er jo ofte slik, at når kreativiteten får fritt spillerom, kan det merkeligste skje. Så vi planlegger revy, men har ikke landa hvor, når og hvordan ennå, annet enn at Hroar og jeg skal på scenen, sier Finn.

Alle planene er ikke landet ennå, men de tar sikte på å lage revy, samtidig som de lager podkast.

-Ja vi har satt mål av oss til å sette opp en egen revy, ett eller annet sted i en eller annen form. Ideer og innspill som vi får underveis skal vi ta med oss og når vi kommer litt ut i episodene skulle det ikke forundre meg at vi byr på noen halvferdige utkast av revynummer også, sier Hroar.

Men først slippes altså Revy-Revyen som podkast i ukene som kommer. Den er tilgjengelig på en rekke plattformer som Apple-podcast, Breaker, Google Podcasts, Pocket Casts, RadioPublic og Spotify.

Du kan gå inn på vedlagte lenker for å høre, følge og abonnere på Revy-Revyen:

https://anchor.fm/revy-revyen/episodes/Episode-1-Med-Revy-I-Sikte-eup1kq https://www.facebook.com/revyrevyen

Finn O. Fosmo (t.v.) og Hroar W. Nordhaug får besøk av Rakel Sivertsen i en av episodene. Foto: Privat



Hvorfor fjerne noe som virker, FrP?

av

Leserinnlegg fra Trygg Trafikk:

Norge har verken de beste veiene eller den nyeste bilparken i Europa. Hvorfor er Norge best på trafikksikkerhet da, Bård Hoksrud?

Norge er for femte år på rad det landet i Europa med færrest omkomne i trafikken målt i forhold til folketall. Ifølge FrP – som nå vil fjerne prikkbelastningen – handler det om bedre bilpark og bedre veier, men stemmer det egentlig?

FrP vil fjerne prikkbelastningen ved brudd på trafikkreglene fordi de mener det er dobbelt straff å både få bøter og prikker. Straffen er for streng, for alle kan gjøre feil, sier Bård Hoksrud på Dagsnytt 18 den 6. april, som også argumenterer med at flere bryter fartsgrensene nå enn tidligere.

Men stemmer dette? Over tid har antallet som bryter fartsgrensene gått ned. Andelen bilførere som overholder fartsgrensen var 62,1 % i 2019. I 2006 var den 45,6 %. At stadig færre omkommer i trafikkulykker viser også at flere følger trafikkreglene.

En rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI) fra 2017 viser at prikkordningen fungerer slik den er tenkt, nemlig påvirke bilførere til å holde fartsgrensene stadig oftere, legge vekk mobilen når de kjører og sikre barna sine ordentlig. Reglene er der for en grunn. Når straffen og risikoen for å bli tatt er der, har vi en tendens til å oppføre oss bedre og mer kontrollert enn om det er «fritt fram».

En nyere rapport fra 2020 viser at skaderisikoen for ungdommer har gått ned 40 prosent på 5 år – og at prikkbelastningen er en viktig årsak. Prikkbelastningssystemet som er spesielt strengt for unge førere, har dokumentert effekt, sier TØI.

Et annet viktig argument for å beholde prikksystemet, er at det luker ut potensielt farlige sjåfører, de som gjentar lovbrudd over tid, fra veien. Bøter gjør ikke det på samme måte.

Argumentasjonen fra FrP er at fordi vi har bedre veier enn tidligere og bedre biler, så vil det uansett bli færre ulykker. Men det stemmer heller ikke. Norges bilpark er i gjennomsnitt 10,8 år og det er over 2 år eldre enn for eksempel Storbritannia som har 29 omkomne per million innbyggere. Til sammenligning har Norge 17,2 omkomne per million. Du skal ikke reise langt for å se at både Sverige, Danmark og Tyskland har bedre veier enn vi har. Vi er enige med FrP om at veiene må bli bedre, men hvorfor endre på andre tiltak som faktisk forebygger ulykker? Det er kombinasjonen av tiltak som gir effekt.

Så det store spørsmålet til Hoksrud og co blir: Når vi verken er best på nye biler eller høy veistandard, hvorfor er vi da best på trafikksikkerhet? Jo, svaret er tiltak som påvirker folks holdninger og handlinger. Folks adferd i trafikken. Og det som påvirker folks adferd, er opplæring i skoler og barnehager, det er fakta og kunnskap, det er kontroller og ikke minst, det er regler som det får konsekvenser å bryte.

Eksempler på tiltak som har vært viktige for at stadig færre omkommer i trafikken i Norge er at vi har verdens beste trafikkpoliti – som FrP vil legge ned. Vi ser gode, dokumenterte effekter ved bruk av streknings-ATK (gjennomsnitts-fartsmålere) – som FrP ikke synes vi skal bruke. Vi har relativt lave fartsgrenser – som FrP vil heve. Vi har prikksystem som gjør at færre unge omkommer i trafikken – igjen er FrP på banen for å fjerne noe som virker.

Bedre veier er viktig, det samme er nyere kjøretøy. Men trafikantene har fortsatt det viktigste ansvaret. Min frihet til å kjøre fortere enn hva som er trafikksikkert for meg selv og andre, kan bli andres ufrihet så fort ulykken rammer. Hvilken frihet er det?

+ Gjøsvika sameie: Anser at vilkårene for ekspropriasjon ikke er oppfylt

av

Gjøsvika sameie ved sin advokat Gorm Lyng fra Prétor Advokat AS anser at vilkårene for ekspropriasjon av Gjøsvika V ikke er oppfylt. Dette kommer frem av et brev fra advokatfirmaet til kommunen.

– Basert på det som ovenfor er gjennomgått anser Gjøsviken sameie at vilkårene for ekspropriasjon ikke er oppfylt. Det bes derfor om at kommune revurderer sitt standpunkt, og avslutter sak om ekspropriasjon av ytterligere areal i Gjøsviken sameie, uten at varselet gjennomføres, konkluderer advokat Lyng i brevet til kommunen.

I brevet påpekes det at det vil være den 5. gangen sameiet fratas areal fra kommunen til tomteutbygging og at det er et beskyttelsesverdig område. 

– Gjøsvika er del av et beskyttelsesverdig område med mange setervoller forbundet med sameiets felles grunn. Dette er årsaken til at sameiet har vært, og fortsatt er negative til salg, sier advokat Lyng i brevet.

Lyng sier videre at nedbygging av Gjøsvika synes både ensidig og preget av at det for Røros kommunen fremstår som enkelt å videreføre egne utbyggingsfelt. 

Paradoks

Kommunen hevder som sitt grunnlag for ekspropriasjonen at det er en mangel av tomter for salg. Dette beror slik Gjøsvika Sameie ser det på manglende vilje fra kommunen til å regulere tilstrekkelig areal  spredt omkring i kommunen. 

Det påpekes også i brevet at det er en kommunal oppgave å planlegge arealbruken for kommunen fremover. Samtidig ser Lyng det som et paradoks at det ikke reguleres et tilstrekkelig antall tomter når det har vært gjort flere fremstøt fra private over en lengre periode til regulering nettopp til bolig. 

– Paradokset blir ikke mindre av at det i samme periode er regulert området til fritidsbolig i kommune, slik at dette segmentet får dekket etterspørselen. Regulering til fritidsbolig er også gjort iht private initiativ, og her har kommunen tillatt regulering, fortsetter Lyng. 

Med bakgrunn i dette undres Lyng over at over at kommunen har det så travelt at en benytter hjemmel til ekspropriasjon av nye Gjøsvika V uten vedtakelse av reguleringsplan for området. 

– Det blir ikke lettere å forstå de uttalte tidspresset, når reguleringsplan uansett er nødvendig for å kunne ta arealet i bruk til utbygging, og kommunen samtidig har satt i gang en prosess med vedtakelse av forslag til planprogram for samme område. Dette gir inntrykk av at Røros kommune ønsker å kortslutte den demokratiske prosessen som ellers ligger i utredningene som gir grunnlag for en eventuell vedtakelse av ny reguleringsplan,sier Lyng videre.

Skal være klar overvekt

Lyng peker ellers i brevet på at man må utrede interesseavveiningen om ekspropriasjonen fører til mer gagn enn skade da det ikke foreligger noen demokratisk behandlet og vedtatt reguleringsplan for tvangsavståelsen.

– Det skal være klart at slik overvekt foreligger, og Røros kommune må her sannsynliggjøre en slik positiv overvekt. De positive elementer som skal vektlegges skal også være av offentlig art, og således tilgodese samfunnet med tilstrekkelig overvekt, sier Lyng.

Søke minnelig løsning

Lyng sier videre at det stilles i saker om tvangsavståelse krav til gjennomføring av forhandlinger, eller forsøk på å oppnå minnelig løsning. 

– Det påpekes at forsøk på forhandling ikke er gjennomført av kommunen, jf. henvisning til oppslag i Rørosnytt ovenfor. Røros kommune har ikke fremmet noe tilbud verken knyttet til det opprinnelige Gjøsvika V på ytterligere 160 daa utlagt i arealdel til kommuneplan, eller nye Gjøsvika V på ca. 40 daa, fortsetter Lyng.

Alternative områder

I brevet sier Lyng også at  Gjøsviken sameie kjent med flere sentrumsnære områder som samlet vil kunne gi kommunen de nødvendige tomter til fortsatt utvikling av og bosetting i kommunen. Da kommunen selv er avhengig av regulering av det området som nå varsles tvangsavstått, vil det at private reguleringsinitiativ tar tid ikke være et argument. 

– Det kan synes som om det har passet Røros kommune å holde tomtebanken i kommunen til Røros Tomteselskap, og i mindre grad la andre/ private få innpass i regulering og utvikling av tomter, sier Lyng. 

Trafikale problemer

I brevet påpeker Lyng at Røros kommune har i sin saksforberedelse – i alle fall så langt – ikke vurdert den totale trafikkbelastning på Hånesveien. 

– Dette gjelder både rene trafikale forhold, men også støy- og støvforholdene som den nye økningen av utbygging medfører. Dette er forhold som både må vurderes isolert, men også ift spredning av ny bebyggelse i kommunen, slik at enkelte boligområder blir unødvendig belastet, sier Lyng.

Lyng fortsetter med å påpeke at trafikkbelastningen vil heller ikke minke når Coop extra skal anlegge butikk på samme tomt som bensinstasjonen i krysset Havsjøveien – Hånesveien. 

– Kjøring til og fra vil i betydelig grad bidra til det totale trafikkbildet, både i rushtid og andre tider på døgnet og i helg, sier han. 

Verdien på området

Lyng fortsetter videre med å si at t det ikke er gjort forsøk på forhandlinger fra kommunens side. Men at et tilbud som har kommet fra Røros Tomteselskap verdsetter området på kr 90 pr kvm. Dersom arealet som eksproprieres er på 40 daa, gir det en totalpris på kr 3 600 000,-. 

– Gjøsviken sameie har innhentet takst på området, og denne tilsier at pris pr råtomt konservativt kan fastsettes til kr 300 000,- og at området på 40 daa konservativt gir rom for 22 tomter. Arealet på ca. 40 daa har dermed en reell verdi på kr 6 500 000,-. Dette gir en pris pr kvm på kr 162,50. Gjøsviken sameie anser med henvisning til den innhentede takst at tilbudet fra Røros Tomteselskap AS ikke gjenspeiler arealets reelle verdi som råtomt, sier Lyng.

Basert på denne argumentasjonen anser Lyng og Gjøsviken sameie at vilkårene for ekspropriasjon ikke er oppfylt.

Gode planer bidrar til gode liv i Trøndelag

av

Kronikk av av Kommunaldirektør Mari Mogstad og plankoordinator Tor Sæther

Kommunene er satt til å løse mange viktige oppgaver for innbyggere og næringsliv. Oppgaver de i all hovedsak løser på en god måte. Kommunene er også, det som på fagspråket kalles, planmyndighet. 

Gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven bidrar kommunene til gode og trygge lokalsamfunn – som igjen sikrer at kommunene er godt rustet til å møte de ulike utfordringene som ligger frem i tid. Faktisk er all kommunal virksomhet avhengig av gode planer. 

Planlegging som verktøy

Planlegging skal sikre medvirkning, demokrati og medbestemmelse for innbyggere, næringsliv og interesseorganisasjoner. Gjennom planlegging «bygger kommunene landet», og de prioriterer retninger – til det beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. 

Gjennom kommunal planlegging skal det blant annet legges særskilt vekt på hensynet til barn og unge, men også sikre tilgjengelighet for alle i det fysiske miljøet vi ferdes i.

Formålet med kommunal planlegging er å bidra til bærekraftig utvikling – med konkretiserte valg og vedtak om bruk og vern av kommunens ressurser. Planlegging skjer både på overordnet nivå og på detaljnivå.

Kommunalt selvstyre

I Norge står det kommunale selvstyret sterkt og kommunene har ansvaret for å ivareta mange ulike hensyn i sitt planarbeid – også viktige nasjonale- og regionale hensyn skal legges til grunn når kommunen planlegger.

Statsforvalteren har mange ulike oppgaver, og en av dem er nettopp å ivareta nasjonale og viktige regionale hensyn i planarbeidet. F.eks. passer vår landbruksavdeling på jordvernet, mens vår klima- og miljøavdeling er opptatt av naturmangfoldet.  

Når kommunene sender planforslag på høring til statlige myndigheter, som Statsforvalteren, så er det mange ulike interesser som berøres. Statsforvalteren er en av flere statlige sektorer som har ett eller annet å bidra med, og som kan ha meninger om planene. 

Storting og regjering har gitt mange føringer for hvordan kommunale planer skal vurderes. I tillegg til statlige faglige hensyn, skal det også foretas avveininger i forhold til kommunalt selvstyre.

Om de kommunale planene ikke er i tråd med nasjonale, eller viktige regionale hensyn, kan det fra tid til annen skje at det blir lagt ned en innsigelse til planen. Noen kan oppleve dette som en overstyring av kommunalt selvstyre, men om det skjer så er det fordi den som legger ned innsigelsen vurderer at planen bryter med interesser de er satt til å forvalte. For eksempel om en kommune åpner opp for bygging i et område med leirmasser, eller åpner for bygging «midt i en kornåker».

Noen kan gå imot planene

En innsigelse innebærer at kommunen ikke kan vedta sin egen plan før det er blitt enighet mellom kommunen og den myndigheten som har fremmet innsigelsen. Dette er en øvelse som kan være krevende, men som er avgjørende for at de kommunale planprosessene skal gi et best mulig resultat for innbyggerne i fylket. 

De aller fleste innsigelsene løses i prosess mellom kommunen og statlige organer, som f.eks. Statsforvalteren. Faktisk er det i kun fire prosent av sakene man ikke bli enig. 

Disse sakene blir forsøkt løst gjennom mekling. Da møtes partene for å se om det er muligheter for å komme til en løsning, og den som mekler er stasforvalteren. I de aller fleste tilfellene finner man løsninger som alle partene kan leve med, og planen blir dermed vedtatt.

I de svært få tilfellene hvor man ikke kommer til enighet, blir planene sendt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet for endelig avgjørelse. 

Det meste løses lokalt

For Trøndelag handler dette om i underkant av to prosent av alle planen som blir utarbeidet årlig.  Oppsummert så betyr dette at vi lokalt i Trøndelag løser det aller meste lokalt, men av og til så må prinsipielle forhold avgjøres på departementsnivå.

Statsforvalteren har mange ulike hatter når det kommer til kommunal planlegging, men vårt hovedfokus er å være en støttespiller slik at kommunene i Trøndelag legger gode planer for å møte sine fremtidige utfordringer på best mulig måte. 

Dette er ett av våre bidrag for at Trøndelag skal være et godt sted å bo, vokse og virke – for alle.

Rørosnytt på lufta med lunsjradio fra klokka 10 i dag

av

I dag er Rørosnytt på lufta med lunsjradio på Radio Trøndelag fra klokka 10 – 13. I sendinga i dag er det innslag med Tore O. Sandvik, Grete Ingeborg Nykkelmo, Christian Elgaaen, Siri Gellein, Gisle Uren, Lise Krokan Kverneng, Hege Rooth Olbergsveen, Emil Borgersen og Hilde Danielsen. Nattens og morgenens begivenheter avgjør om det kommer til flere, og hvem det blir.

Det er inngått en samarbeidsavtale mellom Rørosnytt og Radio Trøndelag, og lunsjradio hver tirsdag og torsdag er en del av dette samarbeidet. I lunsjradioen blir det innslag fra hele Trøndelag, og sendinga kan høres på DAB. Det er også mulig å lytte på nett på https://www.radiotrondelag.no.

– Det blir en fyldig sending med mye variert innhold. Grete Ingeborg Nykkelmo er en av få som er verdensmester i to grener. Hun tok gull på 20-kilometeren og tre andre medaljer under ski-VM i Seefeld i 1985 og gull på sprinten og sølv i to andre øvelser under VM i skiskyting i Lahti i 1991. I dag skal hun snakke om et helt annet mesterskap, der 14 trønderske lag kjemper om gull, sier programleder Tore Østby

+ Samisk mat på institusjoner og til hjemmeboende

av

Siden 6. februar i år har beboere i institusjoner og hjemmetjenesten i Røros kommune fått servert et samisk middagsmåltid i uken. «Samiske eldre i sykehjem og hjemmebasert omsorg» er et delprosjekt av prosjektet «Helsetjenester for samiske eldre». Prosjektgruppa, kjøkkenet ved St. Olavs Hospital avdeling Røros sykehus og pleie og omsorg i Røros kommune, samarbeider for å øke antall middagsmåltider med samisk mat på institusjoner og til hjemmeboende.

Prosjektet handler om å tilrettelegge for at samiske eldre får gode og likeverdige helsetjenester i institusjon og hjemmetjenesten. Det var viktig for prosjektet å få med sykehuskjøkkenet ved Røros sykehus.

https://vimeo.com/535862237

Hilde Marie Gaebpie Danielsen intervjuet av Tove Østby.

Den samiske maten er veldig næringsrik. God næring og god mat er god helse. Den samiske maten blir servert til alle brukerne i institusjonene og hjemmetjenesten, ikke bare til de samiske. I prosjektet er det ansatt to hjelpepleiere, og en kokk, Hilde Marie Gaebpie Danielsen.

– Mat er jo medisin. Mat er en veldig viktig del av akkurat dette prosjektet, sier kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad.

Den samiske maten er ganske tradisjonsrik, men også en sterk tradisjonsbærer i den samiske kulturen. Spesielt knyttet opp mot eldre og mat er det viktig at de eldre skal få den maten som de kjenner til.

– Dette er et prosjekt som er utrolig viktig opp imot den samiske befolkningen, og da spesielt de eldre som bor i institusjonene og for de som får pleie og omsorgstjenester fra kommunen. Det er veldig, veldig artig at vi kunne få til et prosjekt der vi får den samiske maten inn i institusjonene, sier Hilde.

Reinslakting

De som jobber på sykehuskjøkkenet har blant annet vært oppi Harssjøen på reinsdyrslakting. De har tappet blod, som det ble laget blodpannekaker av. I tillegg er det blant annet blitt servert kokekjøtt, grønnsaksuppe med reinsdyrboller, reinsskav, reinshakk, reinsdyrpølse og lappskaus. Det serveres samisk tradisjonsmat en gang i uken.

Hilde tror at det er viktig at kokkene var med på reinslakting for at alle skal få en forståelse for hva de holder på med, og hva som er det tradisjonelle med den samiske maten. Da er det viktig å ta med kokkene som skal stå å lage maten, ut i felten og oppleve en del av den samiske tradisjnoenen. Hilde er også innom kjøkkenet på sykehuset og hjelper litt til.

I følge Anne Lajla, viser forskning at samisk befolkning har veldig lav grad av jernmangel. Det begrunnes med at de spiser mye jernholdig mat, blant annet blodmat. Den samiske maten er ikke så langt unna tradisjonskosten som man har i Røros. Maten er næringsrik og sunn, det er viktig at alle kan nye godt av denne typen kosthold, fordi det er et kosthold som er veldig sundt.

Maten som lages på sykehuskjøkkenet kommer raskt ut til de eldre. Det tar ikke lang tid fra kokkene tar maten opp av gryta til den blir servert på sykehjemmene og ute hos hjemmeboende.

Randi Buseth Aas, Nina Leer Harborg, Hilde Marie Gaebpie Danielsen, Gonda Brouwer og Anne Lajla Westerfjell Kalstad. Foto: Tove Østby

+ Vil utvide Femundsmarka nasjonalpark

av

Miljødirektoratet ønsker å utvide Femundsmarka Nasjonalpark og utvide en rekke andre nasjonalparker og øvrige områder med vernestatus. Det er Klima- og miljødepartementet 18.11.2020, som har bestilt en utredning om dette. Det er gjennomført fem digitale regionale møter, hvor alle berørte kommuner ble invitert til å delta. Direktoratet har også hatt et eget møte med Sametinget.

Miljødirektoratet har lyttet til lokale innspill, og planene for utvidelse av åtte nasjonalparker stilles i bero til det eventuelt foreligger større lokalpolitisk støtte til forslagene. Det foreslås at det bør kunne jobbes videre med utvidelsesforslag for åtte andre eksisterende nasjonalparker, og Femundsmarka er blant dem.

Det foreslås også utvidelser av noen større landskapsvernområder. Det foreslås videre at det bør kunne startes utredning av omgjøring av verneform fra landskapsvernområde til nasjonalpark for seks områder mens tilsvarende forslag for tre områder stilles i bero grunnet manglende lokal aksept.

Her er hele listen over nasjonalparker og andre områder der Miljødirektoratet ønsker utvidet vern:

  • Sunnmørsalpane i Ørsta kommune
  • Hornelen i Bremanger kommune
  • Masfjordfjella i Alver og Masfjorden kommuner
  • Øystesefjella i Kvam, Samnanger og Vaksdal kommuner
  • Utvidelse av Rohkunborri nasjonalpark
  • Utvidelse av Dovre nasjonalpark i Dovre kommune
  • Utvidelse av Jotunheimen nasjonalpark mot Bygdin og Tyin
  • Utvidelse av Jotunheimen nasjonalpark mot Langsua
  • Utvidelse av Jotunheimen nasjonalpark mot Fannaråken og Hurrungane
  • Utvidelse av Jostedalsbreen nasjonalpark, Svartebotnen
  • Utvidelse av Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark i Lierne kommune
  • Utvidelse av Raet nasjonalpark med Kvakenes i Arendal kommune
  • Utvidelse av Femundsmarka nasjonalpark
  • Utvidelse av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark
  • Utvidelse av Vesle Hjerkinn landskapsvernområde
  • Utvidelse av Trollheimen landskapsvernområde i Rindal kommune (Storbekkdalen)
  • Utvidelse av Trollheimen landskapsvernområde med Okla-Storhornet
  • Utvidelse av Trollheimen landskapsvernområde ved Gjevilvatnet/Gjevilvassdalen
  • Utvidelser av Knutshø og Drivdalen landskapsvernområder i Drivdalen, Vinstradalen og Unndalen
  • Utvidelse av Espedalen landskapsvernområde

Tilsvarende bør det kunne nærmere vurderes en endring av verneform fra landskapsvernområde til nasjonalpark for følgende områder:

  • Lyngsalpan
  • Sylan, sammen med Sankkjølen og Rangeldalen naturreservater
  • Trollheimen og Innerdalen (deler)
  • Ålfotbreen
  • Oksøy-Ryvingen
  • Flekkefjord og Listastrendene

Miljødirektoratet anbefaler at vern av privateid skog i forbindelse med eventuelt nytt vern av områder skjer gjennom frivillig vern. I de vurderte områdene er det behov for ytterligere kartlegging, men det er likevel påvist at de vurderte områdene fyller opp flere mangler i dagens nettverk av verneområder.

I de vurderte områdene er det registrert 359 ulike rødlistearter, 145 av disse finnes i de områdene hvor Miljødirektoratet, gitt lokal aksept, anbefaler videre utredning. De områdene Miljødirektoratet foreslår videre utredning av utgjør ca. 33% av det samlede vurderte arealet.

For de vurderte områdene ligger hovedvekten av arealet i mellomboreal, nordboreal og alpin sone.Områdene vil derfor i svært begrenset grad bidra til et mer representativt vern i forhold til vegetasjonssoner. På grunn av områdenes størrelse og koblinger mot eksisterende store verneområder vil likevel de foreslåtte områdene sikre mange kombinasjoner hvor flere enn to vegetasjonssoner omfattes.

De mest synlige bidragene fra de aktuelle områdene er økt konnektivitet i innlandet i Sør-Norge, særlig knyttet til de foreslåtte nasjonalparkutvidelsene. Dagens verneområder dekker i stor grad variasjonsbredden for de analyserte klimagradientene i Norge, men visse områder med mer ekstreme verdier, som svært kalde vintre eller høye nedbørsmengder, dekkes i liten eller ingen grad.

Områdene med nye eller utvidede nasjonalparker øker dekningen av områder med lave temperaturer, særlig omsommeren. Relativt kalde områder, særlig i fjellområder, kan vise seg å være spesielt viktige for robusthet mot klimaendringer da en gjennomsnittlig temperaturøkning kan føre til at mange arter trekker nordover og oppover for å finne passende klimaforhold. Derfor er vern av slike fjellområder viktig, og ved å verne arealer med lave temperaturer, særlig om sommeren, vil verneområdene bli mer klimarobuste.

Flere av de områdene som ikke foreslås videreført grunnet manglende lokal aksept ville ytterligere bidratt til en samlet oppfylling av vurderingskriteriene, f. eks. utvidelsene rundt Jotunheimen, utvidelsen av Rondane sørover, Preikestolen og Treriksrøysa. Miljødirektoratet vil understreke at avgrensingen av de vurderte områdene er ganske omtrentlig.

Dersom en starter videre verneprosess for noen av områdene, så må dette skje i nært samarbeid med kartlegging både som grunnlag for naturfaglig avgrensing og vurdering mot andre interesser.

+ Elden trenger mange frivillige

av

Produksjonsleder i Elden, Lise Krokan Kverneng trenger mange frivillige i sommer. Selv om det blir færre publikummere på årets Elden, trengs det flere frivillige. Så langt har 60 registrert seg som frivillig. På grunn av pandemien er det kun tillatt med 600 sitteplasser, fordelt på annethvert sete. Det blir flere innganger og flere bevertingstelt slik at alle smittehensyn ivaretas. 

https://vimeo.com/535291903

Elden trenger oppimot 300 frivillige i sommer. Lise trenger frivillige til forskjellige oppgaver, som salg i kiosk, vakthold, billetter, bevertning til frivillige og hestefolk.

De som ønsker å bli frivillig tar kontakt med Lise eller Siri i Elden. Det trengs frivillige fra 17. juli og til og med 7. august. I tillegg trengs det frivillige til å rigge opp og rigge ned.

– Jeg tror og håper at dette skal bli både trygt for alle sammen, og at vi skal få det kjempe artig sammen når det endelig skjer noe slag på Røros, sier Lise.

Elden: Daglig leder Siri Gellein og produksjonsleder Lise Krokan Kverneng. Foto: Tove Østby

+ Viktigere med nærhet til natur enn at det er sentrumsnært

av

Gruppen som har jobbet med “Den gode Rørosbarnehagen” har kommet med en uttalelse etter presentasjonen fra Verket og kommuneadministrasjonen den 24. mars om en mulig barnehage i Verket.

For arbeidsgruppen syns det viktigere at barnehagen bygges med nærhet til natur enn at den bygges sentrumsnært. Gruppen hadde møte den 7. april og ut fra det møtet har det kommet en felles uttalelse om faktagrunnlaget fra Verket. Uttalelsen er delt inn i fire temaer.

Trafikk

Det første temaet i uttalelsen dreier seg om de trafikale problemene området i Sundveien byr på. Arbeidsgruppen mener at det bør lages en reguleringsplan for hele Sundveienområdet. Dette vil ta et år. Det er også bekymringer rundt økt trafikk hvis det skulle komme en større barnehage. Trafikksikkerhetsutvalget mener trafikksituasjonen kan løses ved å se hele området i helhet, sier referatet fra møtet. 

Tomt/område generelt

Abeidsgruppen mener at det ble for mye snakk i media om det skulle bygges en 7-avdelings- eller en 12- avdelings barnehage i Verket. De gode argumentene for området kom ikke frem denne gangen mener de. I forrige runde kom det frem flere gode argumenter for området, men den gangen stoppet det også med trafikkspørsmålet. 

Gruppen mener også at det er utfordrende med uteareal på andre siden av veien. Erfaringer har vist at det er en dårlig løsning. De ansatte i barnehagene er veldig skeptiske til denne løsningen. 

Arbeidsgruppen mener at det er viktig å fokusere på naturen som utelekeplass. På Røros har vi mye av denne ressursen og den bør brukes mener gruppen.

Gruppen mener at man må muligens inngå kompromisser og spør seg om man kan gå vekk fra en “sentrumsnær” barnehage. De påpeker at flertallet av foresatte og ansatte syns det er viktigere med nærhet til natur enn at barnehagen er sentrumsnær.

Privat eller offentlig aktør

Gruppa er mer opptatt av at det blir en god barnehage enn hvem som skal  bygge den.

Størrelse på barnehagen

Når det kommer til størrelse på barnehagen så er gruppa skeptisk til en barnehage på 12-avdelinger. De forholder seg til vedtaket om at det skal bygges en 5-avdelings – og en 7-avdelings barnehage. Men de har innspill på om det kan bygges to 6-avdelings barnehager. Dette fordi avdelinger samarbeider ofte to og to og da er det en fordel om barnehagen har partall i antall avdelinger.

Ideen om en barnehage i Verket har blitt møtt med skepsis av FAU, andre foresatte og ansatte i barnehagene i Røros. Med denne uttalelsen ser det ut til at gruppen som har jobbet med den «Gode Rørosbarnehagen» understreker denne skepsisen.

+ Fornøyd med bøtelegging etter hogst av trær Femundsmarka

av

Far og sønn ble påtruffet av nasjonalparkforvalter og naturoppsyn, da de var i ferd med å bygge ei bru i Femundsmarka nasjonalpark. Brua ble bygd med trær som var hogd i nærheten og rosa nylontau. Nå har faren, som tok på seg ansvaret for det som ble gjort, blitt ilagt ei bot på 10.000,-

Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia anmeldte saken. Politiet i Trøndelag har etterforsket saken og påtalte de to privatpersonene. De to brobyggerne er hjemmehørende i Sør-Norge, og var på tur i nasjonalparken.

Lovbruddene skjedde i Femundsmarka nasjonalpark mellom Storrundhåen og Storfisktjønnan. I etterkant har Nasjonalparkstyret mottatt videoer fra flere personer, som synes brobygginga var et trist syn og så på dette som hærverk.

– Nasjonalparkstyret behandlet saken og valgte å anmelde de to privatpersonene for ulovlig hogst og bygging av bru. Nasjonalparken er vernet mot en slik type inngrep. Her er også all vegetasjon vernet mot skade og ødeleggelse. Dette gjelder også døde trær. Det er bra at slike saker blir fulgt opp av nasjonalparkstyret og politiet. Vi ønsker at folk skal bruke marka, samtidig som at det er viktig at vernet og verneformålet ivaretas og er godt kjent blant brukerne, sier styreleder i nasjonalparkstyret Christian Elgaaen.

– I Femundsmarka er det store utfordringer med at folk feller trær og gjør skade på vegetasjon. Bygging av bru blir sett på som et inngrep i landskapet. En slik atferd er uønsket og hører ikke hjemme i en nasjonalpark. Det er viktig for nasjonalparken og verneverdiene at handlinger som dette får en konsekvens, sier nasjonalparkforvalter Sindre Valan.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.