Kommunedirektøren anbefaler at Solheim Pensjonat tildeles en prikk, etter at gjester ved serveringsstedet drakk medbrakt under et selskap 19. november i fjor. Securitas utførte skjenkekontroll på stedet, og har i sin rapport anført at noen av gjestene drakk medbrakt alkohol i forbindelse med et lukket lag.
Dette er et brudd på § 4-4 i den nasjonale alkoholforskriften som lyder: «Det må påses at gjestene kun nyter skjenket alkoholholdig drikk, eller medtar alkoholholdig drikk når de forlater skjenkestedet.»
Ifølge alkoholforskriftens § 10-3 skal brudd på §4-4 føre til tildeling av én (1) prikk. Det krever minst 12 prikker innenfor en toårsperiode for at bevillingen kan inndras. Solheim pensjonat har ikke noen prikker fra tidligere.
Formannskapet behandler skjenkesaken i sitt møte torsdag. Til grunn for behandlingen ligger skjenkekontrollens rapport Solheim Pensjonat har ikke benyttet sin rett til å komme med en uttalelse i saken.
Oskar Tørres Lindstad har sendt grunngitt spørsmål til ordfører Isak Veierud Busch:
Verden står i en global klima- og naturkrise. Det har vi visst lenge, og en av naturforvaltningens største utfordringer er å sikre intakte leveområder for en mangfoldig flora og fauna. Dette krever kontinuerlig innsats, og vi må da gjøre som Gro Harlem Brundtland en gang lærte oss; tenke globalt og handle lokalt. Røros kommune har forvalteransvar for to nasjonalparker, fire landskapsvernområder og elleve naturreservater. Dette utgjør mye større arealer vernet natur og langt flere oppgaver enn de andre kommunene vi samarbeider med. Kommunen har også forpliktet seg til å ha både kompetanse og kapasitet til å ivareta rollen som forvaltningsmyndighet for mange av disse områdene. Beriket av en fabelaktig og ubetalelig natur har vi mye å sette pris på. Samtidig har vi et enormt ansvar for å ta vare på de livsviktige naturverdiene.
Kommunalt miljøvernarbeid har i dag mindre prioritet enn for noen år siden. MIK-reformen, Miljøvern i Kommunene, satte handling bak ordene til Gro. Den førte til en statlig finansiert ordning som sørget for at over 400 kommuner i perioden 1992 – 1996 hadde ansatt egen miljøvernsjef. Røros var en av pilotkommune i forprosjektet og fikk ansatt sin miljøvernsjef allerede i 1988. I disse årene skaffet miljøvernsjefen prosjektmidler som genererte stor aktivitet i kommunens miljøetat. Store og viktige prosjekter som etablering av naturformidling ved Doktortjønna, bærekraftig lokalsamfunn og uthusprosjektet, er eksempler på dette.
I 1997 opphørte den statlig finansierte MIK-ordningen. I 2000 ble miljøetaten i Røros kommune slått sammen til etat for miljø, landbruk og teknisk. Miljøvernsjefstillingen forsvant med dette. Stillingen som naturforvalter i Røros kommune er nå plassert på Os, og inngår i det interkommunale samarbeidet mellom Os, Holtålen og Røros, som altså deler stillingen mellom seg.
1. februar 2022 vil naturforvalteren i Os, Holtålen og Røros pensjonere seg. Ny naturforvalter skal ansettes, og nå er kanskje anledningen her til å se tilbake på historien, vurdere hvordan denne biten av det interkommunale samarbeidet har fungert og samtidig gjøre seg noen tanker om hvordan oppgaven skal løses i fremtiden. Utviklingen dithen at vi i miljøkommunen Røros i dag har naturforvalter i en tredjedels stilling begynner å smake av «tynn suppe». Det kan antagelig diskuteres om vi i tilfredsstillende grad drar nytte av stillingen og om vi legger opp til miljøkonsekvensutredninger som er gode nok – eller viser beste praksis, slik ansvaret for ivaretakelsen av verdensarven pålegger oss.
De gode erfaringene fra perioden 1988 – 1997 viser oss at sterke ressurser i kommunens miljøarbeid vil ivareta og øke kompetansen og engasjementet rundt miljøsaksbehandlingen. Det gjelder både det kommunale planarbeidet og det lovpålagte forvaltningsarbeidet som en kommune er pålagt å utføre gjennom en naturforvalter. Kommunens planleggere har kompetanse innen naturforvaltning, og de ivaretar deler av forvaltningsansvaret. En naturforvalter vil i tillegg styrke den nødvendige kompetansen i saker som skal ivareta målsettingen om å unngå tap av viktige naturområder og artsmangfold. Kommuneplanleggerne har mange krevende saker å ta seg av. Det vil styrke teamet deres betraktelig å ha en egen ressurs som har full oversikt over de miljømessige og langsiktige konsekvensene ved alt regulerings- og planarbeid. Kommunen må så snart som mulig igangsette kartlegging av biologiske mangfold. I stedet for å kjøpe denne tjenesten eksternt, vil det være gunstig å bruke egen kommunal naturforvalter. Arbeidet vil trolig forutsette at kommunen har en slik fagperson i hel stilling.
Ved å ansette egen naturforvalter vil Røros kommune få anledning til å søke prosjektmidler for å utvikle naturforvaltnings- og formidlingsarbeidet på en slik måte at hele lokalsamfunnet kan dra nytte av det. Økt satsning gjelder i særlig grad skolene.
Er ordfører tilfreds med måten vi bygger naturforvaltningskompetanse på i Røros kommune?
Hvordan vil kommunen organisere stillingen for en ny naturforvalter, og får Røros kommune igjen egen naturforvalter i 100% stilling?
Rørosnytt har fått inn flere meldinger fra bilister som sliter på Fylkesvei 30 mellom Ålen og Røros. I skrivende stund er det full stans i Nesvollbakken. Underkjølt regn har ført til at det er ekstremt glatt.
– Vi kjørte vanlig oppover bakken, så begynte hjulene å glippe, og det stoppet helt opp. Nå er vi redd for å skli bakover. Bak oss står det en trailer, som måtte stoppe da den nådde igjen oss, og den kommer seg heller ikke videre, forteller en innringer til Rørosnytt.
Den siste værrapporten sier at temperaturen er på vei opp over 0 grader. Dermed går det etter hvert over fra underkjølt regn, til bløtt snø og isdekke. Det er heller ikke gode kjøreforhold, men mindre glatt tross alt.
En strøbil har kommet inn i området, og kjøreforholdene er ventet å bli bedre etter hvert nå.
En kan trygt si at det er ganske skiftende vær for tiden. Det er ikke mange timene siden Fylkesvei 30 var stengt på grunn av kraftig vind og snøfokk.
Mye snø i veibanen og underkjølt regn skaper store problemer i trafikken mellom Røros og Ålen. Rørosnytt har fått melding om en personbil som har kjørt av veien, og en trailer som står fast.
– Det skal være lange køer av saktegående trafikk. Nå må det skrapes og strøs her, sier en innringer til Rørosnytt.
Nå er det -3,4 grader i lufta, -4,4 grader på bakken, og regn på Rugldalen. Regnet fryser umiddelbart i møtet med den kalde bakken, og det gir en svært glatt overflate.
Det har så langt ikke kommet meldinger om problemer andre steder, men det er vanskelige kjøreforhold i hele kommunen nå.
Røros kommune er blant kommunene som hadde en nedgang i utslippet av klimagasser i 2021, i følge Miljødirektoratets oversikt. 67% av kommunene bokføres med en nedgang. Røros slapp i følge oversikten ut 23 049,1 tonn CO₂-ekvivalenter, og det er en nedgang på 1,3 % i forhold til året før.
Utviklingen i Røros går i riktig retning når det gjelder helhetsbildet. Det skyldes mindre utslipp fra biltrafikk, og bedre avfallshåndtering. Utslippene på disse to områdene er omfattende, og nedgang her gjør mye for helhetsbildet. Når det gjelder avfallshåndtering, har Røros hatt økende utslipp fram til 2019. Nå er utviklingen bedre, men det ser ut til å ta litt tid før utslippet er nede på 2017-nivå igjen.
– Kommunene er viktige i arbeidet med å få ned klimagassutslippene. Oppdaterte tall for utslipp av klimagasser bidrar til økt bevissthet om utslippene lokalt. Vi håper det vil være et nyttig verktøy for kommunene i deres klimaarbeid. Vi opplever at kommunene er engasjerte og stadig flere deltar aktivt med å redusere utslippene, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Første konsert på Storstuggu i 2022 blir en energisk, melodisk, straight, fritt, swingende, intenst, høy og lav opplevelse. «A tonic for the troops» blander alle disse ingrediensene i én og samme drink og er en vitamininnsprøytning i jazzkvartettform. Vi inviterer derfor til en kveld med Stuggujazz! Årets første konsert i Storstuggu er tirsdag 25. januar, i Falkbergetsalen.
Bassist Ellen Brekken fra Tynset er en svært allsidig utøver og holder vanligvis fortet i de dype frekvenser i bl.a. Hedvig Mollestad trio, Tord Gustavsen trio, Falkevik og en hel del andre prosjekter innenfor jazz, rock, pop og folkemusikk. I «A tonic for the troops» er hun selv general i front og platedebuterer som komponist. I musikken hører vi gjenklang av bassister/låtskrivere som bl.a. Marc Johnson, Ray Brown, Charlie Mingus og Scott LaFaro, der Brekken leder oss gjennom unisone riff, raske løp, rolige landskap og leken rytmikk i en moderne mainstream-tradisjon.
Brekkens musikalske univers henter inspirasjon fra kjente hendelser i verdenshistorien samt fra steder og personer av personlig relevans. Bandnavnet «A tonic for the troops» har opphav i et gammelt britisk ordtak fra kolonitiden i India, der tonic ble drukket for å holde malariamyggen unna og har dermed i følge Churchill «saved more lives than all british doctors». Oversatt til norsk kan vi si at «A tonic for the troops» betyr «den beste medisin». Hovedingrediensen i denne musikalske kraftmedisinen er ren energi! Kvartettformen legger opp til stor frihet, der man også kan danne musikalske allianser innad i bandet. Musikerne gir hverandre både solid ryggdekning og står stødig på egne bein. Drinken vi får servert inneholder høy energi, tett samspill, sterke melodier, et sprettent komp og forrykende enkeltprestasjoner.
Brekken har samlet sammen en tropp svært aktive utøvere med bakgrunn fra både den amerikanske jazztradisjonen og den mer moderne europeiske jazzen, som angriper musikken med både fart og finesse.
Pianist Espen Berg (Silje Nergaard, Espen Berg trio, Hildegunn Øiseth) har befestet Trondheims status på jazzkartet både med sin egen trio og i flere samarbeid med Trondheim jazzorkester. Berg besitter et overskudd i pianospillet som få andre i Norge har og har ved flere anledninger vunnet priser for sitt solistspill.
Saksofonist Magnus Bakken (Ninjabeat, Magnus Bakken quartet m.m.) har etter endt utdanning på den svært prestisjefylte Berklee College of Music i USA vendt hjem til Norge og etablert seg som en svært sterk og allsidig saksofonist. Bakken høres like ofte i i tett samspill på intime jazzklubber som i blåserekker for store tv-produksjoner og kommersielle artister.
Trommeslager Magnus Sefaniassen Eide (Staffan William-Olsson trio, Ìsa, Frode Kjekstad trio) spiser groover til frokost og er en av de mest hardtarbeidende unge jazzmusikerne i dag. Han behersker både mainstreamjazz og straight pop med den største selvfølge og har både et svært stødig beat og en delikat touch.
franklin er et nytt musikalsk kollektiv på den norske jazz- og hip hop-scenen. Med grobunn i et akustisk sound blander de sløye grooves og hipp rytmikk med fengende harmonikk og melodisk improvisasjon – toppet med lyriske og intrikate tekster fra en overbevisende kvinnelig fortellerstemme. Som tidligere studenter fra jazzlinja i Trondheim og NMH i Oslo inntar de sjangeren med et annerledes og lekent blikk, i kombinasjon med musikalske referanser med sterk tilknytning til tradisjonen.
I går fikk ingen med folkeregistrert adresse Røros bekreftet covidsmitte. Dagen før ble det registrerte 17 nye covidsmittede, som er det desidert høyeste antallet registrert på en dag i Røros kommune. Årsaken til de enorme svingningene fra dag til dag, er opphoping av prøver ved laboratoriet ved St Olav Hospital. Det er registrert 207 smittede på Røros siden pandemien startet.
I Norge ble det registrert 11.031 smittede i går. Antall innleggelser og antal som mottar intensivbehandling fortsetter å synke.
Det var mange faktorer som ikke gikk Rørosmartnans vei frem mot Formannskapet i dag vedtok en avlysning. Kommuneoverlegens vurdering var likevel den enkeltfaktoren som veide tyngst.
Kommuneoverlege Marius Kaland hadde som privatperson gledet seg stort til martna, men som faglig ansvarlig, frykter ha det kunne ha blitt et mareritt. Kommuneoverlegen mener han bare kunne konkludere slik han gjorde.
Som styreleder for Visit Røros, var det Hans Vintervold, som talte Rørosmartnans sak i Formannskapet i dag. Gammelordføreren satte pris på å tale foran Formannskapet igjen, men hadde lite glede i dagens tema.
Kommuneoverlegen og Kriseledelsen i kommune hadde innstilt på avlysning, og Hans Vintervold måtte med tungt hjerte si seg enig i deres vurderinger. At Rørosmartnan blir avlyst for andre år på rad synes han er trist for hele Røros.
