Først med nyheter fra Røros
Ordfører Isak V. Busch har mottatt nyheten om at Widerøe har vunnet anbudsrunden om å fly Røros Oslo fram til neste ordinære anbudsrunde. Siden Widerøe tok over, har passasjertallene økt. Dette skjedde også samtidig med at tiltakene mot pandemien ble fjernet, men ordføreren håper tilliten til flyruta nå er tilbake.
Under helgens norgesmesterskap i bueskyting innendørs på Lillestrøm, gjorde bueskytterne fra H.E.G. idrettslag seg nok en gang bemerket med gode prestasjoner.
Gull til Monicha
I dameklassen tradisjonell hadde H.E.G. med to skyttere, Monicha Nergaard og Linda Herud. Etter innledende runder lå begge godt an med Nergaard på en førsteplass og Herud på en tredjeplass.
I finalerundene gikk Nergaard helt til topps etter å ha hentet seg inn på imponerende vis, og kunne til slutt ta plassen øverst på pallen.
Juniorskytteren Lars Martin Tømmerhoel (19) stilte i seniorklassen i klassen tradisjonell, og fikk virkelig vist at det går an å hamle opp med de eldste. Etter innledende runder lørdag lå han på førsteplass.
Spennende finaler
Lars Erik Amundsen, Håvard Sandnes, Espen Ødegård og Geir Tore Mæhle skjøt i samme klasse, og lå på henholdsvis femte, niende, femtende og syttende plass etter innledende runder.
Tømmerhoel slo ut de fleste i finalerundene, og stod igjen til slutt i gullfinalen med en skytter fra Søndre Land. Her var marginene små, og etter en spennende duell kunne nittenåringen si seg godt fornøyd med gjennomført NM og sølvmedalje.
Lagbronse
H.E.G. IL Bueskyttergruppe reiste til Lillestrøm med sju skyttere totalt, og i lagkonkurransen kunne de derfor stille med to lag. Også her var spenningen høy, og det endte med at de to lagene møttes i bronsefinalen.
Det sterkeste laget med Lars Erik Amundsen, Monicha Nergaard og Lars Martin Tømmerhoel fikk overtaket på det andre laget, og tok en velfortjent bronsemedalje. Laget med Espen Ødegård, Geir Tore Mæhle og Linda Herud havnet dermed på en fjerdeplass.
Ski-VM og Røros IL inviterte alle som gleder seg til VM til et åpent møte på Bergstadens Hotel sist tirsdag. På møtet snakket VM-selskapet om ambisjonen med mesterskapet og ønsket innspill på hva mesterskapet kan gjøre for frivillige, idretten og næringslivet i Fjellregionen.
Berit Svendsen som sjef for Ski-VM i Trondheim i 2025, forteller at de satser på å skape en enda større folkefest enn det var i 1997. Da var det en stor folkefest. Det satses på å skape et prikkfritt sportsarrangement. Det forventer skiverdenen når Norge skal arrangere noe, og det skal være et arrangement som både preges av gode teknologiske løsninger og bærekraft.
– Vi har satt oss som mål at vi skal være verdens mest bærekraftige idrettsarrangement, sier Berit Svendsen.
Innenfor bærekraft er veldig mange opptatt av miljø, men arrangøren tenker også på den sosiale delen av bærekraft. Folkehelse og inkludering blir satt høyt på agendaen, i tillegg til likestilling.
– Vi ønsker at ski-VM skal være et mesterskap for alle, både publikum, frivillige, utøverne og ikke minst de som ønsker å sitte hjemme i stua å se på VM på mobilen eller på TV. Ski-VM skal være en opplevelse for livet. Derfor må vi tenke bredt og tilby ikke bare idrettsopplevelser, men også kultur- og matopplevelser, sier Svendsen.
Nå er VM-arrangøren ute på en to ukers turne´ i Trøndelag. Det er to ting de gjør nå. Det ene er en logokonkurranse i skolene i Trøndelag. Tegningene til barna skal inspirere arbeidet med den offisielle logoen til ski-VM. Så langt har over 6000 skoleelever meldt seg på konkurransen. I tillegg, reiser arrangøren rundt og har folkemøter for å få innspill på hva VM skal stå for og hvordan de skal involvere og dra nytte av kompetansen fra skimiljøene i regionen.
Berit Svendsen synes det kom frem mange gode innspill på Røros. Blant annet ble det foreslått å ha en folkehelsekonkurranse mellom kommunene, med eller uten ski på beina. Konkurranser i Granåsen for barn og unge, og satse på de unge i sosiale medier, var andre ideer som kom fram.
Sjef for Ski-VM 2025, Berit Svendsen.
Frivillige er en viktig del av mesterskapet. Det trengs hele 2000 til 2500 frivillige. Det er allerede kommet inn mange søknader. Svendsen håper det kommer inn mange flere i tida som kommer. Det er lenge til Ski-VM ennå, og det kan være noen som trekker seg.
– Meld dere på alle som har lyst til å være frivillig. Det kommer til å bli en opplevelse for livet, sier Svendsen.
Det blir en rekke arrangement i Granåsen frem mot VM. Den nye hoppbakken skal snølegges før jul i år. Den første prøvehopperen skal sette utfor kanskje allerede i januar neste år. I mars 2023 blir det arrangert verdenscup i hopp eller Raw Air, som det også heter.
I desember 2023 blir det verdenscup i langrenn, som tidligere var prøve VM. I mars 2024 blir det verdenscup i hopp og kombinert. Året etter arrangeres ski-VM over 12 dager i februar/mars og det blir junior VM i Granåsen i 2026. Det er altså mye å se fram til på skifronten framover.
Pandemien har kommet i skyggen av krig i Ukraina, men den er langt fra over. På Røros rapporteres det i gjennomsnitt seks nye smittetilfeller hver dag, De aller fleste får milde symptomer, men det er også enkelte som blir nokså syk.
I det siste har to rørosinger blitt innlagt på sykehus, men det er ikke rapportert flere dødsfall. Kommuneoverlege Marius Kaland vurderer situasjonen som stabil.
Reiselivssjef Tove R. Martens har mottatt nyheten om at Widerøe er innstilt som kontraktsvinner for drift av flyruten Røros–Oslo i perioden 1. mai til 31. oktober 2022 med glede. Widerøe tok over flyruta som toer i den forrige anbudsrunden, da Air Leap måtte instillie på grunn av rekonstruksjon av selskapet. Nå er det klart at Widerøe flyr ruta mellom Røros og Oslo fram til neste ordinære anbudsrunde.
Martens er nå i Kristiansand og deltar i Norwegian Travel Workshop 2022. En flyrute mellom Røros og Oslo, med tillit i markedet, er godt å ha med i salgsargumentasjonen.
Samferdselsdepartementet lyste nylig ut en ny midlertidig avtale for drift av flyruten mellom Oslo og Røros. Departementet mottok til sammen tre tilbud, men det ble Widerøe som trakk det lengste strået.
Samferdselsdepartementet inngikk i slutten av januar en korttidsavtale med Widerøe for å sikre kontinuiteten i flyrutetilbudet på strekningen Røros–Oslo. Avtalen med Widerøe kom på plass etter at Air Leap Aviation AB, som har operert FOT-ruten på kontrakt med departement, gikk inn i en rekonstruksjonsprosess med den følge at selskapet stanset sine flygninger. Samferdselsdepartementet valgte derfor å avslutte kontraktsforholdet med Air Leap Aviation AB.
Mens den nye avtalen løper, vil departementet arbeide videre med en permanent FOT-ruteanskaffelse med varighet til 31. mars 2024. Da vil trolig andre flyselskaper kaste seg inn i kampen om å få fly Røros Oslo igjen.
Ved 23.30-tiden var det er kortvarig strømbrudd i Røros sentrum. Strømmen kom tilbake etter fåminutter. Mer langvarig strømbrudd ble det for abonnenter på østsiden av Hittersjøen. Strømbruddet der skyldes en feil i Hitterdalen på linjen som forsyner frem til Feragen. Ren Røros koblet om slik at færrest mulig skulle være mørklagt mens reparasjonsarveider pågår.
Like etter klokka 22 fikk abonnenter fra Koiedalen til Feragen igjen strømmen. Da manglet bare strekningen fra Djupsjøveien til Kommandantvollen og Svendslia
To personer ble ilagt forenklet forelegg etter at politiet gjennomførte en trafikkontroll i sentrum i kveld. Kontrollen hadde fokus på bruk av verneutstyr, promille og førerkort.
Begge de to ble ilagt forelegg for manglende bruk av bilbelte.
Arnfinn Strømmevold, har skrevet manus til et nytt historisk spel. Det har tatt sin tid, før det kom en oppfølger til Elden, med fredag er det premiere på «Den første malmsten»
I dette stykket tar Arfinn Strømmevold, som Hans Olsen Aasen og Vegar Dahl som Lorentz Lossius, tilbake til da gruve-eventyret startet.
Tone Rygg har tatt steget opp. Hun er ansatt som direktør for Rørosmuseet, som er den største avdelingen i Museene i Sør-Trøndelag (MIST). Den nytilsatte direktøren sier det er et stort ansvar å forvalte arven etter Røros Kobberverk, men aller viktigst å være et museum i Rørosregionen.
Tone Rygg intervjuet av Tore Østby
Rørosmuseet ble etablert i 1930, under navnet Røros Museumsforening. I 1979 ble Olavsgruva åpnet som museumsgruve. De to museumsenhetene ble slått sammen i 1990 og omdannet til en stiftelse. I 2014 ble Rørosmuseet en del av Museene i Sør-Trøndelag AS, MiST. Eiendommer og samlinger eies av stiftelsen Rørosmuseet.
Rørosmuseets faglige ansvarsområder er bergverkshistorie, bygningsvern, sørsamisk kulturhistorie, naturhistorie og Verdensarven Røros bergstad og Circumferensen.
Rørosmuseet ivaretar omlag 80 bygninger, hvorav 54 er fredet. Vi forvalter også 4,5 kvadratkilometer industrielt kulturlandskap med bygninger og eiendommer etter Røros Kobberverk, hvorav mesteparten er fredet. Rørosmuseet har omlag 12 000 gjenstander og 70 000 foto i sine samlinger.
Rørosmuseet har ca 70 000 besøkende årlig, fordelt på besøksstedene Olavsgruva, Smelthytta, Doktortjønna og Sleggveien.
Leserinnlegg av Rob Veldhuis
At budsjettsprekken kom var ikke noen overraskelse for meg, men at det skulle være så stort hadde jeg ikke trodd var mulig. Da samarbeidsavtalen med COOP Midt-Norge ble lagt fram for kommunestyret til behandling 28. mai 2020 var byggekostnader for biblioteket og frivilligsentral estimert til 26 mill. Dette ville utløse en årlig leiekostnad på 1,8 mill. Jeg var kritisk til tallene i saksframlegget og stilte en rekke spørsmål, jeg ble ikke overbevist av svarene. Derfor stemte alle Røros Høyre sine representanter mot kontraktinngåelse. Ikke fordi at vi ikke ønsker oss et nytt bibliotek og et løft i sentrum, men rett og slett fordi vi mener Røros Kommune ikke har råd til en slik satsing på bibliotek på nåværende tidspunkt! Alle andre partier stemte for.
Nå får vi lagt fram forslag til leiekontrakten til endelig behandling. Tallene så langt, har blitt slik; byggekostnad på 41 mill. som gir en årlig leiekostnad på 2,9 mill. Samtidig er det fremdeles en del usikkerhet i kostnadsbildet slik at framlagt sum ikke er endelig. I budsjett behandlingen i 2020 og 2021 tok Røros Høyre ut bibliotekprosjektet og foreslo å overføre de midlene til bl.a. Røros Skole. Dette ble, som kjent, stemt ned. Årsaken til den voldsomme prisøkningen synes å være todelt: en del, ca. 2 mill. skyldes økte materialpriser men absolutt største økning utgjør økt arealbehov for biblioteket som gjør at planlagte leiligheter måtte utgå. Siden 2013 har Røros Kommune brukt mange 100-tusen til å utrede bibliotekalternativer uten at et konkret arealbehov er kvalitetssikret i de ulike forprosjekter. Helt utrolig, mildt sagt. Dette setter hele den inngåtte samarbeidsavtalen i et nytt lys mener jeg.
For min del er det å inngå en leiekontrakt for bibliotek og frivilligsentral uaktuelt, så skisserte finansieringsmuligheter trengs for min del ikke å utredes. Jeg har likevel en prinsipiell betraktning. Jeg mener det er helt feil å bruke salgsinntekt fra Reiselivets Hus til en slags ‘startleie’ for å få ned årlige leiesummen i kontrakten med COOP Midt-Norge. De millionene har også en kostnad selv om de ikke vises på leiekontrakten! Samt at etablerte kommunale virksomheter i Reiselivets Hus i tillegg må betale husleie enten der eller andre steder. Å legge opp til salg av kommunale eiendommer så snart man ser en overskridelse i byggekostnader/leiekostnader på et prosjekt, er ikke sunt og holdbart. Kvalitetssikring av prosjektet før man inngår avtaler er den riktige løsningen.
Jeg er klar over at det er også knyttet en kostnad til å ikke inngå en leiekontrakt, kommunens andel i prosjekteringskostnader er 1,7 mill. Penger som i så fall går rett ut av vinduet. Også denne klausulen bidro til at Røros Høyre stemte imot samarbeidsavtalen. Jeg er redd for at mange vil komme til å bruke dette som et argument for å inngå leiekontrakten, ‘ellers er de pengene tapt’. Dette er det som jeg gjerne kaller en ‘totrinnsrakett’ i slike kontrakter. En kan føle seg presset og til slutt strekke seg mye lengre enn en egentlig burde. På toppen kan argumentet om at det er en lokal entreprenør har vunnet anbudet, bli trukket inn, og at det er viktig å støtte opp under lokale selskaper. Enig, men det forsvarer ikke at det bygges ut over hva kommunen har økonomi til. Om en ønsker å støtte opp under den lokale byggebransjen så finnes det en rekke andre muligheter til det.
Så står vi igjen med utfordringene til arbeidsmiljøet til frivilligsentral og bibliotek, de forsvinner jo ikke. De 1,7 mill. avsatt til prosjektering hadde kommet godt med, som jeg foreslo våren 2020. Slik ble det ikke. Konkret ligger det 1,5 mill. i økonomiplanen for 2023 avsatt til innredning av et nytt bibliotek. Noe av disse pengene kan vel bidra til å forbedre arbeidsmiljøet med tiltak i eksisterende bygg.
Realisering av biblioteket på Nilsenhjørnet er en feilprioritering, mener jeg.