Nyheter

Røros Produkter har brukt de siste fire årene på å utvikle en nyvinning som allerede er installert og prøvd ut i det nye Regjeringskvartalet. Dette er bare starten på et nytt suksesskapittel i historien til fabrikken på Øverhagaen.

Røros Produkter produserer og leverer avfallsbeholdere og møbler til offentlig miljø som har hatt stor suksess og finnes «overalt» – på offentlige steder, flyplasser, kjøpesentre og næringsbygg over hele landet.

Blant annet har de levert over 800 avfallsbeholdere til Oslo Lufthavn Gardermoen og det har vært det største utstillingsvinduet for rørosbedriften. 
Det er disse avfallsbeholderne på Gardermoen som satte en ny ide ut i verden for ekteparet Knutsen/Schjølberg. Nå har de brukt de siste fire årene på å utvikle et nytt produkt og digitalt avfallssystem som de har patentert for hele Europa, og som nå skal rulles ut på det store markedet.

Digitalt avfallssystem

Kildesortering er en stadig viktigere del av mange virksomheters omstilling til en mer klimavennlig forretningsmodell, og Røros Produkter vil være i forkant av denne utviklingen. 

Derfor har de nå utviklet et nytt avfallssystem basert på smart city-tankegang. Løsningen bidrar til effektiv kontroll og logistikk, og legger til rette for bærekraftig og ansvarlig avfallshåndtering, og den er digital.

Starten for den nye tiden startet på en benk på Gardermoen.

– Bakgrunnshistorien til hvordan vi kom på denne ideen kommer av at jeg og May Kristin satt på Gardermoen og de har jo 800 avfallsbeholdere fra oss. Der kom det en renholder med et kosteskaft påmontert ei plate som han brukte for å stampe søppelet nedi avfallsbeholderen. Da ble vi enige om at dette måtte vi gjøre noe med, så det var starten på å utvikle vårt nye produkt med avfallskomprimator, sier daglig leder Rolf Schjølberg.

Digitalkomprimering av avfall

Komprimatoren er integrert i avfallsbeholderne som presser sammen avfallet slik at tømmefrekvensen blir redusert. Sensorikk og oppkobling til nettet gjør at man får sentral kontroll over avfallsbeholderne og fyllingsgrad, kan legge opp effektive tømmeruter og raskt rette opp feil. Dette gjøres via en app som Røros Produkter har utviklet.
Innledende studier av komprimeringsgraden på restavfall viser over en tredobling (ca. 3,4 ganger) av kapasiteten til avfallsbeholderne. Det vil si at tømmebehovet og forbruket av plastsekker reduseres dramatisk.

– Vi har gjort beregninger som viser at en av våre store kunder kan spare opptil 2 millioner kroner i året i driftskostnader ved å innføre dette systemet. Det er nesten litt skummelt å tenke på hva vi har holdt på med før i forhold til avfallsbeholdere, bord og benker til at vi nå digitaliserer våre produkter og skal komme inn i den bransjen. Det er ikke bare bare. Det er veldig spennende og nesten litt skummelt. 

Røros til Regjeringskvartalet

Den nye avfallskomprimatoren har fått en god motakelse i markedet enda den ikke har blitt offentlig lansert enda. Via samarbeidspartner Boss Europa har Røros Produkter nå levert 84 avfallskomprimatorer til regjeringskvartalet.  

– For oss er slike leveranser veldig viktig. Det blir det samme som at vi er inne på Gardermoen. Det er klart at det er vårt største utstillingsvindu hvor vi har over 800 avfallsbeholdere. Det at komprimatorene nå er tatt inn i Regjeringskvartalet, vil gi oss mye av den samme effekten, sier daglig leder ved Røros Produkter, Rolf Schjølberg.

Årets bedriftsundersøkelse hos NAV bekrefter at optimismen er tilbake i Trøndelag etter to år med pandemi – det samme er rekrutteringsproblemene som er høyere enn noen gang. Hver fjerde bedrift får ikke tak i kompetansen de trenger.

De siste månedene har Trøndelag hatt rekordlav ledighet, samtidig som antall utlyste stillinger har økt betraktelig og mangelen på kompetanse er stor. Den store etterspørselen etter arbeidskraft i Trøndelag bekreftes av undersøkelsen. 

Hver tredje bedrift vil øke bemanningen  

I undersøkelsen svarer hver tredje bedrift i fylket at de vil øke bemanningen, bare Oslo kan melde om høyere andel.  

– Dette er en klar økning fra i fjor, og Trøndelag er sammen med Oslo de mest optimistiske i landet. Dette er på mange måter godt nytt. Arbeidsmarkedet går godt og vi har få ledige. Men samtidig øker rekrutteringsproblemene i mange bedrifter – de får ikke tak i kompetansen de trenger, og det er problematisk, sier Torbjørn Aas, direktør i NAV Trøndelag.  

Rekrutteringsproblemene øker – estimert mangler 5.665 personer 

Blant bedriftene i undersøkelsen svarer 27 prosent at de har hatt problemer med å få tak i riktig kompetanse i løpet av de siste tre månedene. Av disse var det 18 prosent som ikke fikk ansatt noen, mens 9 prosent har ansatt noen med lavere eller annen formell kompetanse. På spørsmål om årsaken til at de ikke får rekruttert, svarer ni av ti bedrifter at dette skyldes få eller ingen kvalifiserte søkere.  

– Trøndelag har nå en estimert mangel på arbeidskraft på 5 665 personer. Det er 1 543 flere enn i fjor og 1 332 flere enn i 2020. På topp på lista over yrker står sykepleiere. Mangelen etter sykepleiere har utmerket seg i flere år og er i år estimert til 667 personer, som er 130 flere enn i fjor. På andre plass på lista finner vi tømrere og snekkere og på tredje plass helsefagarbeidere. Personell innenfor helse står for om lag en fjerdedel av den totale mangelen. 

Krever nytenking og bredt samarbeid 

Mangelen på arbeidskraft kan gi alvorlige konsekvenser. Det får betydning for produksjon og tjenesteutvikling – lengere ventetider, økende priser, dårligere kvalitet og så videre. Arbeidsgiverne får rett og slett ikke tak i folk til å gjøre jobbene. Samtidig står mange utenfor arbeidslivet av ulike grunner. Vi har stor tro på at dagens situasjon kan være en gylden mulighet for at flere kan komme seg ut i jobb.  

– Det krever nytenking fra alle aktører som kan påvirke situasjonen, og det haster. NAV Trøndelags bidrag med nytenking er Trøndelagsmodellen, hvor NAV, Trøndelag fylkeskommune og trønderske arbeidsgivere sammen jobber for å skreddersy fagutdanning i bransjer som sliter med å finne kvalifisert arbeidskraft. Men andre grep må også til og her må det samarbeides på tvers for å finne løsninger på vårt felles problem, sier Aas.  

Øystein Digernes tar over stafettpinnen etter Erland Sjøvold som daglig leder ved Røros Tweed.

Digernes er et kjent navn knyttet til Tweeden. Familien fra Isfjorden har vært eiere av fabrikken i Tollef Bredalsvei siden 1968, og nå tar tredje generasjon over som daglig leder ved Øystein Digernes.

Det er tidligere kjent at Erland Sjøvold går fra Tweeden etter ti år som daglig leder til økonomisjef stillingen ved Rørosbanken.

Øystein Digernes har jobbet ved fabrikken i ni år allerede og har god kunnskap om bedriften. Digernes og Sjøvold har i alle disse årene jobbet tett sammen.

– Det har vært noen artige år sammen med Erland. Fabrikken har hatt en utrolig utvikling, så det har vært litt av en reise for oss alle. Erland skal ha stor honnør for jobben han har gjort her, sier Øystein Digernes.

Etter 50 år som frisør går nå Dag Sagen inn i pensjonistenes rekker, men en aller siste hårklipp måtte han ta.

Endelig har kjeklinga som har pågått i gata på Røros fått en ende. På Dags aller siste dag som frisør fikk han endelig drømmen oppfylt med å klippe Arnfinn Strømmevold.

– Je har stått på trappa da je drev butikk i Amneusgården og ropt utover gata da det va fullt tå turista der at dem itj mått gå åt frisøren på andre sida førr da vart dem sjåanes ut som meg, sier Arnfinn Strømmevold og ler godt.

Dag som har hatt frisørsalong i Kjerkgata i 35 år rister bare på hodet over kameraten og gjør klar saksa for en god hårklipp. Dessverre så blir det med en centimeter eller to denne gangen også.

50 år som frisør

Dag startet tidlig karrieren sin som frisør og kan nå feire 50 år i faget. Før han fylte 19 år hadde han fagbrev i herrefrisørfaget og de første ti årene jobbet han i en salong på Heimdal, før det ble et år som frisørlærer på Brundalen Videregående skole.

Etter året på Brundalen gikk flyttelasset til Ålen og med det startet han sin egen frisørhistorie med egen salong som fortsatt lever i beste velgående 40 år etterpå. 

Tilfeldigheter førte til Røros

Etter fem år med salong i Ålen ble en tilfeldighet til en realitet, og en ny salong midt i hjertet av Røros ble etablert.

– Det var en tilfeldighet som gjorde at det også ble frisørsalong på Røros. En telefon fra Idun Moen gjorde utslaget om at nå går turen til Røros, og med meg på laget fikk jeg Berit Langeng og året etter begynte Anne Grethe Tøndel også. Begge disse to damene er fortsatt å finne på jobb i salongen, så jeg har vært utrolig heldig. Jeg har hatt en stabil arbeidsgjeng med meg og det betyr mye. 

Fra 1987 til 1998 drev Dag to frisørsalonger, men da han selv flyttet til Røros fra Ålen tok han med seg mannskap og utstyr, og fikk konsentrert drifta til kun en salong. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

64 permanenter på en måned

I årenes løp har hårmoten skiftet like ofte som all annen mote. Dag forteller om permanent-tiden som den mest arbeidsomme hvor han fra 23.november til 23.desember et år hadde 64 permanenter som skulle settes og fønes ut sammen med alt det andre som skulle gjøres som hårfarging, herreklipp og barneklipp.

– Det var helt voldsomt og jeg hadde så liten salong at jeg kun hadde plass til noen unge jenter som var med for å vaske hår innimellom. Det ble lange og tunge arbeidsdager, som jeg merker godt på kroppen min nå.

Fra drømmeyrke til drømmetilværelse

Dag beskriver livet som frisør som helt fantastisk. Mannen som elsker menneskemøter og samtidig få være kreativ, kaller det rett og slett for et drømmeyrke. 

– Jeg har aldri noen gang gruet meg for å gå på jobb. 

Nå skal pensjonisttilværelsen nytes med nærmeste familie. Friskluft i store porsjoner ønsker Dag seg og det er en sprek frisør som snører på seg både ski- og fjellsko ved første og beste anledning. Mye av tida fremover vil tilbringes i barndomshjemmet på Fosen hvor båten ligger fortøyd og frukthagen står og venter.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Musikalske gleder

Dag er for mange kjent som en veldig musikalsk mann med et bredt spekter å spille på. I Bergstadkoret står han som stødig tenor og sammen med flere korvenner har de nå startet eget rockeband. 

– Jeg er heldigvis ferdig med dansespillingen, humrer Dag, når han får spørsmålet om at de skal ut på lokalene rundt omkring i distriktet.

– Jeg drev med dansespilling i 16 år. Jeg spilte bass i gammeldans bandet til Per Albin Vårhus, så vi reiste rundt i hele Trøndelag, og fire- fem ganger til Oslo ble det også for å spille for Ålbygglaget. Det er en tid for alt, og nå er musikken mest for egen glede.

Trøndersk mester

På mørkeloftet hjemme hos Dag ligger det flere godt bevarte hemmeligheter. Der oppbevares det pokaler etter flere år med konkurranse frisering, og det er ikke en merittliste å skjemmes over han har å fortelle om.

– Jeg er jo Trøndersk mester da både som frisørlærling og mester, sier Dag plutselig, og fortsetter. Jeg har jo vært med i NM også, kommer det veldig beskjedent frem, før han fortsetter. Det er var egentlig en spennende tid for vi var en klubb som trente en til to kvelder i uka for å perfeksjonere faget. Vi konkurrerte over hele landet og jammen prøvde vi ikke å slå svenskene et par ganger også, humrer pensjonisten, som nå legger frisørsaksa på hylla.