Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Mange endringer innenfor NAVs stønadsordninger

av

Arbeidsavklaringspenger og stønader for uføretrygdede er blant det som står på lista med endringer.

Spørsmålet om arbeidsavklaringspenger (AAP), karenstid og den nye rapporten fra Pensjonsutvalget har fått mye spalteplass i media så langt i år. Forslagene om endringer i pensjonsalder og de øvrige forslagene fra Pensjonsutvalget er ute på høring – men AAP-endringene er en av flere endringer som trer i kraft allerede nå, fra 1. juli.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet forteller om alle endringene i lover og forskrifter fra 1. juli 2022.

Det er også flere endringer som kommer lenger utpå høsten.

Arbeidsavklaringspenger

Fra og med 1. juli 2022 gjøres det endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger.

Det blir tre viktige endringer i reglene:

  • Karensåret mellom perioder med AAP oppheves.
  • Det er nye regler for hvem som kan få en unntaksperiode.
  • Det innføres også en overgangsordning for å sikre at mottakere av arbeidsavklaringspenger ikke blir stående uten ytelse inntil eventuell rett til arbeidsavklaringspenger etter nye regler har blitt vurdert. Overgangsordningen vil gjelde fra 1. juli til 31. oktober 2022.

136 600 personer mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav første kvartal 2022.

Ny regel om uføretrygd

Taket på summen av barnetillegg og uføretrygd fra folketrygden, oppheves.

Mottakere av uføretrygd som forsørger barn kan få et barnetillegg. Barnetillegget behovsprøves mot inntekt etter nærmere regler. Fra 2016 ble det innført en bestemmelse om at summen av barnetillegg og uføretrygd ikke kan overstige 95 prosent av inntekt før uførhet.

Denne bestemmelsen (taket) oppheves fra 1. juli 2022.

Covid-unntak: Mye avsluttes, noe forlenges

Under koronapandemien har det flere unntak fra de vanlige bestemmelsene i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven, som har vært nedtegnet i en egen forskrift.

Den midlertidige forskriften i sin helhet oppheves 1. januar 2023, men flere av bestemmelsene er allerede opphevet eller vil bli opphevet 1. juli 2022.

  • § 5-2. Forlengelse av stønadsperioden for AAP etter folketrygdloven § 11-12. Mottakere av AAP etter folketrygdloven § 11-12, og hvor maksimal stønadsperiode utløper 31. desember 2021 eller seinere, får forlenget stønadsperioden til og med 30. juni 2022. (Her kommer det en ny overgangsordning som gjelder ut oktober, som nevnt ovenfor under punktet med AAP.)
  • § 5-4. Midlertidig opphevelse av krav om karensperiode. I stedet avvikles hele karensperioden!

Enkelte tiltak forlenges t.o.m. 31. desember 2022. Tiltakene som forlenges er knyttet til unntak fra krav til legeerklæring, sykepenger og omsorgspenger.

Dette er bestemmelsene om legeerklæring, sykepenger og omsorgspenger i den midlertidige forskriften:

  • § 1-2. Unntak fra krav til legeerklæring som dokumentasjon for rett til ytelser etter folketrygdloven. Dette kan nå ikke lenger fravikes, som har vært mulig denne unntaksperioden.
  • § 3-1. Rett til sykepenger etter folketrygdloven § 8-4 på grunn av covid-19 eller mistanke om slik sykdom, der man må være borte fra arbeidet.
  • § 3-2. Ansvar for sykepenger for arbeidsgiver: For fravær fra arbeidet som skyldes covid-19-pandemien, betaler arbeidsgiver sykepenger i opptil fem kalenderdager. Arbeidsgiver utbetaler sykepenger fra 6. til 16. dag og krever refusjon fra trygden.
  • § 4-1. Rett til omsorgspenger i særlige tilfeller, for eksempel dersom en arbeidstaker er borte fra arbeidet fordi barnet er i karantene, eller fordi skole eller barnehage er helt eller delvis stengt som følge av covid-19-pandemien. Det kan også gis rett til omsorgspenger dersom barnet må holdes hjemme på grunn av særlige smittevernhensyn hos barnet eller hos familiemedlem barnet bor med.
  • § 4-2. Overføring av dager med omsorgspenger mellom foreldrene i perioder skole eller barnehage er stengt på grunn av covid-19-pandemien.
  • § 4-3. Maksimalt antall dager med omsorgspenger: I 2022 gis det rett til dobbelt så mange dager med omsorgspenger.

1. august: Velferdstjenester og individuell plan

Fra 1. august kommer det flere endringer i velferdstjenestelovgivningen og forskrift om individuell plan. Det innføres harmoniserte regler om samarbeid mellom velferdstjenestene og en plikt for kommunen til å bestemme hvilken kommunal tjenesteyter som skal ivareta samordningen dersom dette er uklart. Individuell plan kan være noe som opprettes både i helse- og omsorgstjenesten, barnevernstjenesten og arbeids- og velferdsforvaltningen (Nav).

1. september: Sosialtjenesteloven og økonomisk stønad

1. september kommer det en endring i sosialtjenesteloven som innebærer at det ved vurdering av søknad om økonomisk stønad ikke skal tas hensyn til barnetrygd.

Mange endringer innenfor NAVs stønadsordninger

Arbeidsavklaringspenger og stønader for uføretrygdede er blant det som står på lista med endringer.


Spørsmålet om arbeidsavklaringspenger (AAP), karenstid og den nye rapporten fra Pensjonsutvalget har fått mye spalteplass i media så langt i år. Forslagene om endringer i pensjonsalder og de øvrige forslagene fra Pensjonsutvalget er ute på høring – men AAP-endringene er en av flere endringer som trer i kraft allerede nå, fra 1. juli.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet forteller om alle endringene i lover og forskrifter fra 1. juli 2022.

Det er også flere endringer som kommer lenger utpå høsten.

Arbeidsavklaringspenger

Fra og med 1. juli 2022 gjøres det endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger.

Det blir tre viktige endringer i reglene:

  • Karensåret mellom perioder med AAP oppheves.
  • Det er nye regler for hvem som kan få en unntaksperiode.
  • Det innføres også en overgangsordning for å sikre at mottakere av arbeidsavklaringspenger ikke blir stående uten ytelse inntil eventuell rett til arbeidsavklaringspenger etter nye regler har blitt vurdert. Overgangsordningen vil gjelde fra 1. juli til 31. oktober 2022.

136 600 personer mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav første kvartal 2022.

Du kan lese mer om AAP-endringene her.

Makstida er fremdeles tre år – noe som blant annet AAP-aksjonen har uttalt seg kritiske til – du kan lese mer om deres argumenter om makstid her.


Ny regel om uføretrygd

Taket på summen av barnetillegg og uføretrygd fra folketrygden, oppheves.

Mottakere av uføretrygd som forsørger barn kan få et barnetillegg. Barnetillegget behovsprøves mot inntekt etter nærmere regler. Fra 2016 ble det innført en bestemmelse om at summen av barnetillegg og uføretrygd ikke kan overstige 95 prosent av inntekt før uførhet.

Denne bestemmelsen (taket) oppheves fra 1. juli 2022.

Covid-unntak: Mye avsluttes, noe forlenges

Under koronapandemien har det flere unntak fra de vanlige bestemmelsene i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven, som har vært nedtegnet i en egen forskrift.

Den midlertidige forskriften i sin helhet oppheves 1. januar 2023, men flere av bestemmelsene er allerede opphevet eller vil bli opphevet 1. juli 2022.

  • § 5-2. Forlengelse av stønadsperioden for AAP etter folketrygdloven § 11-12. Mottakere av AAP etter folketrygdloven § 11-12, og hvor maksimal stønadsperiode utløper 31. desember 2021 eller seinere, får forlenget stønadsperioden til og med 30. juni 2022. (Her kommer det en ny overgangsordning som gjelder ut oktober, som nevnt ovenfor under punktet med AAP.)
  • § 5-4. Midlertidig opphevelse av krav om karensperiode. I stedet avvikles hele karensperioden!

Enkelte tiltak forlenges t.o.m. 31. desember 2022. Tiltakene som forlenges er knyttet til unntak fra krav til legeerklæring, sykepenger og omsorgspenger.

Dette er bestemmelsene om legeerklæring, sykepenger og omsorgspenger i den midlertidige forskriften:

  • § 1-2. Unntak fra krav til legeerklæring som dokumentasjon for rett til ytelser etter folketrygdloven. Dette kan nå ikke lenger fravikes, som har vært mulig denne unntaksperioden.
  • § 3-1. Rett til sykepenger etter folketrygdloven § 8-4 på grunn av covid-19 eller mistanke om slik sykdom, der man må være borte fra arbeidet.
  • § 3-2. Ansvar for sykepenger for arbeidsgiver: For fravær fra arbeidet som skyldes covid-19-pandemien, betaler arbeidsgiver sykepenger i opptil fem kalenderdager. Arbeidsgiver utbetaler sykepenger fra 6. til 16. dag og krever refusjon fra trygden.
  • § 4-1. Rett til omsorgspenger i særlige tilfeller, for eksempel dersom en arbeidstaker er borte fra arbeidet fordi barnet er i karantene, eller fordi skole eller barnehage er helt eller delvis stengt som følge av covid-19-pandemien. Det kan også gis rett til omsorgspenger dersom barnet må holdes hjemme på grunn av særlige smittevernhensyn hos barnet eller hos familiemedlem barnet bor med.
  • § 4-2. Overføring av dager med omsorgspenger mellom foreldrene i perioder skole eller barnehage er stengt på grunn av covid-19-pandemien.
  • § 4-3. Maksimalt antall dager med omsorgspenger: I 2022 gis det rett til dobbelt så mange dager med omsorgspenger.

1. august: Velferdstjenester og individuell plan

Fra 1. august kommer det flere endringer i velferdstjenestelovgivningen og forskrift om individuell plan. Det innføres harmoniserte regler om samarbeid mellom velferdstjenestene og en plikt for kommunen til å bestemme hvilken kommunal tjenesteyter som skal ivareta samordningen dersom dette er uklart. Individuell plan kan være noe som opprettes både i helse- og omsorgstjenesten, barnevernstjenesten og arbeids- og velferdsforvaltningen (Nav).

1. september: Sosialtjenesteloven og økonomisk stønad

1. september kommer det en endring i sosialtjenesteloven som innebærer at det ved vurdering av søknad om økonomisk stønad ikke skal tas hensyn til barnetrygd.

Christianus Sextus: Lover mørk Sjursdotter

av

Nok en gang skal de gamle gruveruinene ved Christianus Sextus fylles med skuespillere og musikere når Falkbergets Eli Sjursdotter settes opp den siste uka i juli.

I år er det 10. gang det spilles forestilling på Sextus. Årets regissør, Charlotte Frogner, er regissør for andre gang, og sier publikum har mye og glede seg til.

– Jeg tror det kan bli en mørk beretning som forhåpentligvis røsker litt og fenger også de som ikke er Falkberget-kjennere fra før. Jeg har dykket godt ned i historien og ser virkelig fram til å føre skuespillere, teksten og musikken sammen. Det mørke i materialet fascinerer meg veldig og Falkbergets usentimentale penn rundt gruvefolkets harde liv er dypt gripende, sier Frogner i en pressemelding.

Aktørene

Frogner er kanskje mest kjent for mange fra TV-skjermen der hun spilte i Hvaler og Side om Side. Men Frogner har også medvirket i Peer Gynt, Spelet om Heilag Olav og Jesus Christ Superstar for å nevne noe.

Blant skuespillerne finner man Sarah Francesca Brænne, Kenneth Holmstad og Jon Bleiklie Devik som spilte rollen som Bergmann i Elden i 2018. 

Musikken er komponert av lokale skikkelser dette året, og det er Svein Arne Aspås og Lester Goodwine som står for det musikalske.

Går rikere hjem

Det vil være rikelig med parkering ved Kongens Gruve, og deretter er det 30 minutters gange i flatt terreng inn til spillplassen.

– Så ta det som en tur, smør med deg nistepakke, klær etter vær og sitteunderlag, forteller Frogner, – Jeg kan garantere at du går rikere hjem. På kunstopplevelser, naturopplevelser og møte med andre mennesker oppe på fjellet

Skal løfte frem grendahusene

av

Prosjektet Huset i bygda skal skape synligere og sterkere organisasjonseide kulturbygg i hele landet, samt gi en oversikt over, og være en ressurs for disse. Samme prosjekt har blitt gjennomført i andre fylker, og nå har fylkespolitikerne bestemt at Trøndelag står for tur.

Organisjonseide kulturbygg er blant annet ungdomshus, grendehus, samfunnshus og bygdehus.

– Målet er å etter tre år ha oversikt over alle de organisasjonseide husene vi har i Trøndelag – hvem som eier husene, hvor de ligger og hvilke behov huseierne har, forklarer prosjektansvarlig, Christoffer Knagenhjelm i Noregs Ungdomslag.

Prosjektet skal også fremheve byggene som viktige kulturarenaer. I tillegg skal det utvikles møteplasser og verktøy for huseierne, for å hjelpe dem med å finne gode måter å drifte husene på. 

Frivillighetens år

Huset i bygda er et prosjekt i regi av Noregs Ungdomslag, med mål om å kartlegge alle organisasjonseide hus i landet. Turen har nå kommet til Trøndelag. 

Forsamlingshusene på bygdene er svært viktige som sosiale møteplasser, som arenaer for innøving og utøving av kultur,  og som kulturminner. De organisasjonseide kulturbyggene er i stor grad finansiert ved hjelp av dugnad med dugnad og frivillig innsats.  Det passer derfor bra at kartleggingen og synliggjøringen i Trøndelag blant annet pågår i frivillighetens år. 

Kartleggingsperioden vil vare i tre år og er støttet av Trøndelag fylkeskommune og Kulturalliansen. 

Inviteres til husmøte

16. og 17. september inviteres huseiere fra Trøndelag til Steinkjer for å dele utfordringer og for å finne gode løsninger.

Mange steder er husene i god stand og brukes aktivt av både kor og korps, benyttes til konserter og fest, og er en naturlig samlingsplass i bygda. Andre steder er husene mest brukt til utleie, og har derfor et uutnyttet potensiale for økt bruk som lokal kulturarena.  

Målet med oversikten, er å synliggjøre at husene finnes, og å vise at de er viktige kulturarenaer og møtesteder. Den skal også hjelpe huseierne både med søknadsskriving og gode råd om driften. Både de husene som fungerer bra i dag, og de som trenger ei kraftig oppgradering. 

Grensehandelen øker betydelig

av

Som ventet viser den utvidede grensehandelsundersøkelsen til SSB at grensehandelen ligger på et høyere nivå enn tidligere antatt.

Tall fra SSB viser at grensehandelen var 2,5 mrd. kr. i første kvartal. Dagligvarer dominerer grensehandelskurven.

– Grensehandelen er på full fart tilbake til gamle høyder. Dette setter ekstra press på omsetning og arbeidsplasser i dagligvarehandelen, sier direktør for bransjepolitikk i Virke, Jarle Hammerstad.

1. kvartal 2022 var til dels preget av innreiserestriksjoner og vi får derfor ikke det hele bildet før tallene for 2. kvartal er på plass.

– Under pandemien økte omsetningen i norsk dagligvarehandel betydelig, og butikkene ansatte flere folk. Skal vi beholde noe av denne økte omsetningen må regjeringen iverksette tiltak, sier Hammerstad.

Ifølge SSBs ferske undersøkelse er omtrent 40 prosent av grensehandelen mat- og dagligvarer, og nesten 40 prosent ble brukt på varer som ofte blir omtalt som «høyt avgiftsbelagte» i Norge; brus og mineralvann, alkohol, snus og tobakk samt godteri og sjokolade.

Avgiftspolitikk virker, og reduksjonen av særavgifter på grensehandelsvarer i statsbudsjettet for 2021 var et skritt i riktig retning. Fjerningen av sjokolade- og sukkeravgiften og mineralvannavgiften i 2021 har bidratt til prisfall på mat og drikke i 2021.

– Virke mener det er behov for å redusere avgiftsforskjellene ytterligere. Det er fortsatt store avgiftsforskjeller mellom Norge og Sverige som gjør det vanskelig for norske dagligvarebutikker ved grensa å konkurrere mot sine svenske rivaler, sier Hammerstad.

SSBs tall viser at grensehandelen utgjør en betydelig andel av nordmenns dagligvarekjøp. Derfor har den også klar påvirkning på det norske kostholdet.

– Hamstring av brus, mineralvann, alkohol, snus, tobakk og søtsaker går ut over folkehelsa. Dette bør være ytterligere motivasjon for regjeringen til å iverksette raske tiltak mot grensehandelen, sier Hammerstad.

-Vi skal heller ikke undervurdere effekten lokkevarene har. Når folk drar på handletur til Sverige for å kjøpe kjøtt, brus og snus, så handler de mye annet også. Grensehandelen berører servicehandel og faghandel i tillegg til dagligvare, og innebærer til sammen et stort omsetningstap for handelsnæringen i Norge, avslutter Hammerstad.

Jarle Hammerstad, leder bransjepolitikk, Virke.

Førsteinntaket  til Røros videregående skole er klart

av

Førsteinntaket til videregående skoler i Trøndelag er nå klart og på Røros Vidergående skole er det ingen endringer i antall elever som har søkt.

Elevene som har søkt seg til Sundveien er hovedsakelig fra Os, Røros og Holtålen kommune. 

Første skoledag er 18. august. 

I hele Trøndelag har 16.200 søkere fått førsteønsket sitt til skoleplass. 88,1 prosent med ungdomsrett har fått førsteønsket sitt, noe som er en nedgang med 1,8 prosentpoeng fra i fjor.

For de som har fått tilbud om skoleplass er fristen for å svare 17. juli. Andre inntak blir sendt ut 7. august.

I Trøndelag fylke har søkertallene til yrkesfag og studieforberedende fag holdt seg ganske lik som fra 2021.

For Røros videregående skole er elevtallet fordelt på de ulike linjene slik: 

Videregående 1. trinn

Bygg- og anleggsteknikk: 15

Helse- og oppvekstfag: 22

Salg, service og reiseliv: 14

Teknologi- og industrifag: 24

Studiespesialisering: 34

Vidergående 2.trinn

Tømrer: 8

Barne- og ungdomsarbeiderfag: 7

Helsearbeiderfag: 12

Salg og reiseliv: 6

Industriteknologi: 7

Transport og logistikk: 7

Studiespesialisering: 23

Vg3

Studiespesialisering: 31

Påbygg generell studiekompetanse: 24

Flere har gjort styreendringer og slettinger av foretak

av

I den siste tiden har flere bedrifter endret styresammensetningen og mange har slettet sine foretak hos Brønnøysundregisteret.

Styreendringer:

FIAS har gjort endringer i styret. Stine Ringnes er styrets leder. Ove Meisal, Rune Storli, Bjørg Helene Skjerdingstad, Linda Otnes Henriksen og Arne Hagetrø er styremedlemmer. Thomas Engåvoll, Hans Vintervold og Mia Cathrin Faldmo er varamedlemmer.

Røros E-verk Nett har registrert en endring av sitt styre. Arnt Holger Sollie er styreleder, mens John Birger Tronsaune er styremedlem. Varamedlem er Odd Georg Østbyhaug, og Terje Hanssen er observatør. Stein Danielsen har fratrådt som styremedlem.

Rørosfisk sitt styre består nå av styreleder er Bjørn Sandnes, styremedlemmer er Francis Konow, Tore Evavold og Magnus Fremstad Strickert.

I Kommunike AS er styreleder Gard Erik Sandbakken og styremedlem er Kjell Magnus Krog.

Slettinger av enkeltmannsforetak:

Aunmo Bane- transportservice, Cathrine Osmond Bergtatt, Hummelfjell selskapsmat Anne Lise Hansen Ødegård, Rasmussen business, Moes Motor, Oles Malerservice Ole Grønli og W Beauty & Spa Wanlada Røsten.  

600 000 kroner til martnan fra fylkeskommunen

av


Etter to år uten Rørosmartnan er det viktig for å sikre en god og vellykket gjennomføring av arrangementet i 2023. I den forbindelse har Trøndelag fylkeskommune innvilget 600 000 kroner  til videreutvikling av Rørosmartnan.

Visit Røros som arrangør av Rørosmartnan og Røros kommune v/ ordfører har jobbet tett sammen denne våren med en søknad til Trøndelag fylkeskommune om midler til videreutvikling av Rørosmartnan og sikring av regional verdiskapning knyttet til martnan. Det er Røros kommune v/ordfører som er avsender av søknaden og har hatt den direkte dialogen med fylkeskommunen. I sitt siste møte før ferien vedtok fylkesutvalget å innvilge 600.000,- til dette arbeidet.

– I mørke stunder denne våren har jeg faktisk fryktet for om Rørosmartnan 2023 ville bli en realitet, pandemi eller ei. Med denne gladmeldingen kan vi trygt invitere til ny folkefest til vinteren, og det trenger vi etter årene uten martnan, sier Isak V Busch i en pressemelding. 

– Arrangementet drifter normalt seg selv, og ved gjennomføring er det tilstrekkelig overskudd til å forberede og planlegge neste års martna. Nå står vi i en situasjon der utgiftene har påløpt mens inntektene har uteblitt, så tilskudd til å videreutvikle martnan var avgjørende for å kunne gå i gang med nødvendige forberedelser til Rørosmartnan i februar 2023 så vel som iverksettelse av relaterte planer for styrking av merkevaren, sier martnasgeneral Lillian Sandnes. 

– Rørosmartnan skaper store ringvirkninger både sosialt og økonomisk og er av stor betydning for hele Rørosregionen understreker ordfører Isak V. Busch og fortsetter: 

– Martnan er en av våre viktigste identitets-bærere, vi har jo en egen tidsregning før og etter martnan! I prosessen med videreutvikling av Rørosmartnan trenger vi et bredt engasjement fra regionens næringsliv og andre aktører, for vi må aldri igjen komme  dit at vi ikke kan avholde Rørosmartnan. Gjennom arbeidet med videreutviklingen av martnan skal vi også finne økonomiske modeller som gir oss mer handlingsrom når det uforutsette og utenkelige dukker opp. 

Disse dagene utgjør 10-25 % av årsomsetningen til flere næringsvirksomheter spesielt innen  handel og reiseliv. Ettermarkedet kommer i tillegg,  så det er en betydelig verdiskaping  for hele lokalsamfunnet.

Martnasgeneral Lillian Sandnes i Visit Røros understreker at tilskuddet fra fylkeskommunen gir arrangøren nødvendig handlingsrom til å gjenopprette og videreutvikle  attraktiviteten i Rørosmartnan, som til og med 2020 var en av landets største kulturelle begivenheter og unik i sitt slag. 

En vellykket og økonomisk bærekraftig re-start krever ekstra innsats på de fleste områder da mye har endret seg på tre år. Målet er å utvikle et mer bærekraftig arrangement med økt verdiskaping for hele Røros-regionen. Det betyr veldig mye at Trøndelag fylkeskommune ser hvilken stor betydning Rørosmartnan har for Trøndelag avslutter ordfører Isak V Busch.

Bendixvold går til Rørosmeieriet

av

Daglig leder i Rørosregionen Næringshage,  Kristin Bendixvold, begynner i ny jobb ved Rørosmeieriet i oktober. 


– Jeg trives godt i næringshagen både med oppgavene og med menneskene, men jeg fikk et tilbud som jeg ikke kan si nei til, sier Bendixvold i en pressemelding.

Nyopprettet stilling ved Rørosmeieriet

Rørosmeieriet har som målsetting å doble  inntjeningen, og har behov for å styrke sin kommersielle kraft. Bendixvold er ansatt som kommersiell sjef og skal jobbe med å ta ut potensiale i markedet ved å strukturere arbeidet mot kunde, jobbe med utvikling av forretningsområder og styrke produktutviklingsarbeidet.

– Jeg tror Rørosmeieriet, og mer aktivt samarbeid i Røros-traktene, har store muligheter til betydelig økt verdiskapning og flere lokale arbeidsplasser. Kristin har opparbeidet seg et solid og bredt nettverk, både lokalt og nasjonalt, som jeg er sikker på at Rørosmeieriet og Røros-traktene vil få glede av fremover, sier meieribestyrer Trond Vilhelm Lund om ansettelsen og satsinga.

Bendixvold har tidligere jobbet som daglig leder for Rørosmat i åtte år og er godt kjent med næringen.

– Rørosmeieriet er en svært spennende bedrift med klare vekstambisjoner, både bedriften og oppgavene treffer meg rett i både hode og hjerte, sier Bendixvold og understreker samtidig at hun har trivdes svært godt både med oppgavene, ansatte og styret i Rørosregionen Næringshage. 

Det kan bli en bompengesats på 160 kroner på fylkesveg 30

av

Reguleringsplanene for strekningen Støren – Singsås og ny tunnel forbi Svølgja er ferdig planlagt og kostnadsberegnet. For å finansiere utbyggingen ligger det et forslag på at det vil komme tre bomstasjoner på strekningen.

Planene sendes nå ut på høring og offentlig ettersyn av Trøndelag fylkeskommune, men  sluttbehandling av planene vil foregå i Midtre Gauldal og Holtålen kommune. Det er også gjennomført forprosjekt for nye kryssinger av jernbanen ved Nesvollen og Harborg.

Bompengetakst på cirka 160 kroner

Styringsgruppa for prosjektet har kommet med forslag om plassering av bomstasjoner på strekningen, samt satser. I forslaget er bomstasjoner plassert ved Rogstad i Midtre Gauldal kommune, sør for Svølgjatunnelen og sør for Nesvollen i Holtålen kommune. Samlet bompengetakst har styringsgruppa satt til om lag 160 kroner og samlet investeringsramme til ca. 1,54 mrd. kroner.

Skal utbedre 35 kilometer 

I det som prosjektgruppa kaller Tiltakspakke 2 omfatter dette bygging av 10,7 km ny veg og utbedring av om lag 18 km av dagens veg på strekningen Støren – Singsås. Tiltakspakken omfatter også ny tunnel ved Svølgja og nye jernbanekryssinger ved Nesvollen og Harborg. Samlet utbedret vegstrekning blir på ca. 35 km.  

Tiltakspakke 2 løser ikke alle utfordringene på fv. 30. Det legges derfor opp til at tiltakspakke 2 er første trinn i utbyggingen av fv. 30. Neste trinn vil omfatte utbedring av blant annet Almåskroken, Singsås og Gullikstad og inngå i en ny bompengesøknad på et senere tidspunkt.  

Gevinst på 375 mill. 

Vegforum Trøndelag har fått utarbeidet en kost/nytteanalyse av en utbedring av fv. 30. Det er gjort en forenklet samfunnsøkonomisk analyse og tolv næringslivsledere langs fv. 30 er intervjuet. En utbedring av fv. 30 kan gi samfunnsøkonomiske gevinster på om lag 375 millioner kroner over 15 år gjennom kortere reisetid/distanse, reduserte ulykker og mindre ras/stengt veg. 

Folkemøter 

Vedtaket i styringsgruppa skal nå videre til politisk behandling i kommuner og fylkeskommunen i september/oktober. Før det blir det fysiske folkemøter i alle kommuner i løpet av august. Her vil det både bli orientering om reguleringsplanene og om selve bompengesøknaden.  

Etter politisk behandling vil selve bompengesøknaden bli utarbeidet. Søknaden skal kvalitetssikres i Vegdirektoratet før kommunen endelig skal behandle søknaden, sannsynligvis første halvår i 2023. 

Fra elleville Bør til revolusjonære Falkberget

av

I sommer blir det muligheten til å møte nye sider av forfatteren Johan Falkberget og hans forfatterskap gjennom fire onsdagskvelder på Ratvolden.


– Programmet for sommeren 2022 er ferdig, og vi i Falkberget-Ringen er godt fornøyd med å kunne vise fram et variert utvalg arrangement med Johan Falkberget eller hans litteratur som tema. Første foredragskveld er onsdag 13. juli, sier Marianne Moseng Breigutu.

På programmet i år er Ole Gunnar Folde først ut med foredraget Johan Falkberget og Hessdalen. 

Folde vil presentere mye nytt materiale, som kanskje ikke er like kjent for alle. Hvor mye av innholdet vil bli formidlet i bilder, musikk og allsang.
I løpet av kvelden man også få høre om betydningen av Falkberget lokalt, om fellesskap på Rørosvidda og om ferdselsveien vinterstid over Skardet. Folde vil komme innom Falkberget som gårdbruker og kvardagsmenneske og om bruken av lasskjørere og spellemenn fra Hessdalen i litteraturen. Der man får også høre om pols og dialekt, om fiksjon og fakta.

20. juli er det Carl Lauritz Lund-Iversen, som er pensjonert førstelektor i norsk ved avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Bergen, som skal holde foredrag. Han har gitt ut flere bøker og skrevet artikler om litterære emner. Blant annet har han i samarbeid med Eiliv Grue gitt ut diktsamlingen, Samlede dikt, i forbindelse med 50-årsmarkeringen av Falkbergets død. Hans foredrag har tittelen, “Var verden gått av hengslene? Krig som motiv i Christianus Sextus”.

Den 27.juli er det Ragnar Kokkvoll som skal holde foredrag om den revolusjonære Falkberget. Han beskriver innholdet i foredraget sitt om årene i Kristiania mellom 1907 og 1918. Der man møter Falkberget som forfatter, poet, skribent og journalist.


– Dette var en tid med stor sosial nød, og Arbeiderpartiet var i sterk framgang. Politisk beveget partiet seg til venstre. I løpet av dette tiåret opplevde verden en storkrig, en revolusjon og en dødelig pandemi. I disse årene ble Falkberget et kjent navn nasjonalt og i Skandinavia. Han skrev bøker, dikt, artikler og pamfletter som alle hadde et brennende sosialt engasjement. Han var medlem av Arbeiderpartiet som på det nærmeste var revolusjonært. Foredraget vil gå inn i mange av Falkbergets bøker, artikler og dikt fra denne tida, fra ‘Ved den evige sne’ til ‘Rott jer sammen’. Hans støtte til de unge lyrikerne Marius Braatt,Thorleif Auerdahl og ålbyggjenta Petra Torske får også god plass i foredraget, forteller Kokkvoll.

3.august spilles Bør Børson i utdrag. Det er Stian Sundan Grønli, Anders Grøtådal og Steinar Vindedal, som står bak forestillingen som de har utarbeidet selv. Dette blir en kveld med masse latter og et skråblikk på Olderdalens store sønn.

At Ratvolden har mye å glede Falkberget-tilhengere med i sommer er det ingen tvil om. 

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.