Fokus på demens og hjerte-karsykdommer

I går inviterte Røros og Holtålen demensforening til informasjonsdag på Røros Frivilligsentral. Folk kunne stikke innom for en prat og få servert vaffel og kaffe. Foreningen arbeider med både hjerte-karsykdommer og demens.

-Vi driver med begge deler, for vi regner med at skal vi berge når vi blir gamle så trenger vi hele livet med kosthold og aktivitet, sier Målfrid Kvarteig som er leder for Røros og Holtålen demensforening – Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Proffilering

I går var de på Frivilligsentralen mest for å proffilere seg. De hadde med brosjyrer, og ønsket at folk kom innom for en prat og få informasjon om hva foreningen gjør.

-Vi ønsker selvfølgelig å få flere medlemmer også. Det er en av de tingene som vi prøver når vi har proffilering, sier Kvarteig.

Hoppetau

Målfrid forteller at de også driver med kosthold og livsstil i skolen. Nasjonalforeningen for folkehelsen har nettopp startet en hoppetaukonkurranse som går over hele landet. Blant skolene som deltar er skolene i Brekken, Glåmos og Røros. Nasjonalforeningen er opptatt av både barn og eldre.

Røros og Holtålen demensforening har et vidt spekter av aktiviteter, og har noe å tilby ganske mange. Noen av deres tilbud er: Pårørendeskole, temamøter i Holtålen og Røros, markering av Alzheimerdagen med demensaksjon, helsepolitisk påvirkning, opplysningsvirksomhet og informasjonsmateriell, aktivitetstilbud og hyggekvelder, aktivitetsvenn og demensvennlig samfunn.

-Ellers så har vi Hjertemarsjen. Der er vi ti organisasjoner som jeg virkelig vil slå et slag for. Vi har med oss Barnas turlag som er de minste, og vi har med oss folk som er eldre. De som har vært med på Hjertemarsjen har vært fra man sitter i barnevogn til man går med rullator. Da synes jeg at vi klarer å få ut veldig mange for å se litt av den vakre naturen som vi har i Mølmannsdalen

Felles måltid

Under koronapandemien har Røros og Holtålen demensforening tatt med seg eldre ut for et felles måltid. Flere har møttes for å spise middag sammen. For demente som er på dagsenter har foreningen hatt aktiviteter et par ganger ved Doktortjønna. Foreningen har også hatt samarbeid med Rørosmuseet som har vist gamle bilder, som er veldig populært for demente, da kjenner de seg igjen. I tillegg har foreningen vært på besøk hos Gjøsvika sykehjem og Øverhagaen bo- helse og velferdssenter. Der har de servert kaffe, og det har vært litt underholdning for å få litt adspredelse for de demente.

Det har ikke vært tilbud bare til demte blant de eldre. Foreningen har også hatt tilbud for enslige som bor hjemme. De har også blitt samlet til middagsfest ved Doktortjønna.

-Det var jo bare kjempemorsomt for vi hadde kokk fra Trondheim, som laget til dem litt spesialmat, blant annet grønn suppe som mange aldri hadde sett før, sier Målfrid.

Medlemmer

Røros og Holtålen demensforening har rundt 40 medlemmer, men de ønsker seg mange mange flere medlemmer. Under Frivillighetens år er det halv kontigent for å bli medlem i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

-Selvfølgelig ønsker vi oss mange flere medlemmer, for desto mer høres stemmen vår. Vi prøver også å være litt politisk aktiv slik at vi er litt pådrivere for hva vi mener både når det gjelder eldreomsorg og når det gjelder demensomsorg, sier Målfrid.

Nasjonalforeningen for folkehelsens målsetting er at færre skal bli rammet av alvorlig sykdom og flere skal få et godt liv med god helse. Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon med helselag og demensforeninger over hele landet. Foreningen arbeider med to store helseutfordringer: Hjerte-karsykdommer og demens.

Personer med demens trenger individuelt tilrettelagt tilbud for å fungere best mulig. Pårørende trenger informasjon og støtte. Kunnskap og forståelse for sykdommen kan gjøre hverdagen lettere for alle som er berørt av demens.

God stemning på middagsdans i Gymbygget

I helga arrangerer Røros Folkedanslag Rørosleken 2022 på Røros. Leikleder i Røros Folkedanslag, Heidi Tovmo er glad for at man endelig kunne komme sammen å danse igjen etter to års pause. Arrangementet startet i går kveld med en «Bli kjent kveld» i Gymbygget der Brekken spellmannslag spilte. I følge Heidi var det mye folk og kjempetrivelig.

Middagsdans

Fra klokken 11 i dag var det «Middagsdans» der Glåmos Spellmannslag spilte. I kveld er det «Leikfest» med festkledde deltakere i bunad, og i morgen er det «Etterpålag» i Sangerhuset.

Rørosleken er ei dansehelg på Røros der det kommer folk fra hele landet. Det er myntet på sang og turdanser, som er en tradisjon som har vært i Noregs Ungdomslag over lang tid.

-Det er det vi har prøvd å holde i hevd litt med å ha denne helga her. Det er derfor folk kommer hit også tror jeg, at det er eneste leikfesten som er oppe og går i landet akkurat nå, sier Tovmo.

I formiddag var det middagsdans. Da kom folk til Gymbygget for å danse midt på dagen. Der de koset seg med dans.

-Glåmos spiller i dag så det er full fres i Gymbygget, sier Heidi.

Æresmedlem

Gunhild Døhl er æresmedlem i Røros Folkedanslag. Hun var med å startet folkedanslaget i 1975.

-Vi var noen som var veldig ivrig til å danne et danselag, og fikk det til. Vi var fire stykker som ble først æresmedlem, som var med å starte. Det var Peder og Randi Gullikstad, Margot Sollie og meg. Nå er vi seks æresmedlemmer, sier Gunhild Døhl.

Utviklingen i laget har gått litt opp og ned med antall medlemmer.

-Men nå har vi det innmari fint for vi har fått så mye fin ungdom med oss. På øvingskveldene så har vi 15 – 20 ungdommer med oss. Det er både gutter og jenter, det er det som er så artig at guttene har kommet på gulvet, sier Gunhild. Hun legger til at de unge og eldre i folkedanslaget danser mye sammen. De yngre er veldig flinke til å by opp de som er eldre.

-Det er kanskje for å få inn takten med oss som er eldre, som kanskje har ei bedre takt i kroppen enn de yngre som ikke enda har fått lært polsen. Men det er mye fine unge dansere, og det er veldig trivelig å bli bydd opp av dem, ja, sier Døhl.

Interesse

Gunhild har stor interesse for dans.

-Når jeg var nykonfirmert så var jeg redd at jeg ble oppbydd for det var flaut, og nå er jeg redd for at jeg ikke blir oppbydd. Tida har utviklet seg, sier Gunhild.

Tradisjon

Rørosleken er et tradisjonelt arrangement. Gunhild og Heidi synes det har vært tomme år når man ikke har kunne arrangert Rørosleken på grunn av koronapandemien. Nå er de glade for at de endelig kunne ha arrangementet igjen. I går kveld var det 150 personer i salen. Det er rundt 160 som skal spise middag på leikfesten i kveld.

Gunhild synes det er artig å få være med å gjøre dugnad under Rørosleken. Hun synes også det er fint på leikfesten da danserne kommer i bunader fra flere steder i landet.

-Det er så flott, sier hun.

Middagsdans i Gymbygget. Glåmos Spellmannslag spiller til dans. Foto: Tove Østby
Velkommen! Foto: Tove Østby

Artig å komme hjem til Røros med tre NM-gull

I slutten av april deltok Anja Wiggen Skancke (16) i NM styrkeløft utstyrsfritt for ungdom, junior og veteraner i Oslo. I kofferten hjem hadde hun tre NM-gull. Anja har drevet med styrkeløft siden i fjor, og dette var dermed hennes første NM. Hun synes det var veldig artig å delta i NM.

-Det var jo helt nytt, så jeg var jo veldig nervøs. Veldig spent på hvordan det skulle være. Men det gikk jo helt fint, sier Anja Wiggen Skancke.

Oslo

Hun og foreldrene kom til Oslo på fredagen før NM-helga. Anja hadde innveiing klokken sju neste dag, så det ble en tidlig start på lørdagen.

-Jeg våknet opp og var veldig spent og nervøs. Etter innveiingen skulle jeg prøve å spise litt, og slappe av litt før oppvarmingen. Jeg fikk ikke til å spise så veldig mye for jeg var litt spent. Deretter var det bare å varme opp og starte egentlig, sier hun.

Det gikk bra i konkurransen, og Anja fikk tre NM-gull.

-Jeg hadde ikke tenkt at jeg skulle få tre gull, sier den unge styrkeløfteren.

Hun fikk NM-gull i vektklassen sin, i tillegg tok hun gullmedalje i knebøy og markløft for ungdom uansett vektklasse.

Starten

Anja start så smått med styrkeløft i januar i fjor. I oktober ble hun med på et løftekurs som Røros styrkeløftklubb arrangerte. Deretter ble hun medlem i klubben, og løftet for Røros styrkeløftklubb i NM.

Selv om Anja ikke har vært medlem i klubben så veldig lenge, synes hun det er artig å være med. Hun synes det er trivelige folk å trene sammen med, og de har artige treninger.

-Jeg må ha gjort noe riktig. Jeg får fine og gode treningsprogram av Geir Bedin. Han er en veldig fin støttespiller, sier Anja. Hun legger til at Geir også var med henne til NM.

Treninger

Anja trener sammen med Røros styrkeløftklubb i Aktiviteten Treningssenter sine lokaler i Verket Røros. Der trener hun tre ganger i uken. Anja er også håndballspiller. Nå når håndballsesongen er over blir det kanskje tid til enda mer styrkeløft.

Det var faren som fikk Anja med på styrkeløfts treninger. Det var ikke mye håndballtrening på grunn av koronapandemien, så Anja ble med faren på aktiviteten og begynte å trene.

-Han holdt på litt med styrkeløft da han var yngre han også, så han hadde litt peiling på teknikk og slikt. Det var egentlig bare å starte, og så fant jeg et program på nettet for å ha noe å følge etter, hun.

Fremtiden

Anja sine planer fremover er å fortsette med styrkeløft. Tre NM-gull ga ganske så stor motivasjon til å fortsette. Hun kan være i ungdomsklassen til det året hun fyller 18, så hun rekker fortsatt et NM til i den klassen. Det var artig å komme hjem til Røros med tre NM-gull. Hun fikk gratulasjoner på skolen, og når hun møtte på folk så sa de gratulerer til Anja.

-Det var litt stas, sier hun.

Anja Wiggen Skancke trener i Aktiviteten Treningssenter sine lokaler i Verket Røros. Foto: Tove Østby

Eiendomsoverdragelser i april

Pliktfogdveien 9 (Gnr 132, bnr 1330, seksjon 5) er solgt for kr 2.550.000 fra Steinar Moseng til Katrine Linnea Ødegård og Mathias Haugen (01.04.2022)

Krokliveien 13 (Gnr 20, bnr 17) er solgt for kr 1.490.000 fra Turid Sannes Berge til Monica Pettersen Åsheim og Trond Harald Åsheim (04.04.2022)

Gnr 138, bnr 380 er overdratt fra Elin Rønningen til Røros Kommune (04.04.2022)

Skarpsnoveien 6 (Gnr 138, bnr 205) er solgt for kr 2.990.000 fra Semhar M Weldemichael og Yohannes Mehari til Siv Merete Kristiansen og Stian Kristiansen (04.04.2022)

Belgmakerveien 8 (Gnr 132, bnr 1739) er solgt for kr 2.800.000 fra Torny Wigum til Tina Sjøvold (04.04.2022)

Pliktfogdveien 2 (Gnr 132, bnr 1317) er solgt for kr 5.300.000 fra Thomas Lie og Tina Sjøvold til Anne Marit Engan og Steffen Moan (04.04.2022)

Vollberget 48 (Gnr 18, bnr 61) er solgt for kr 2.450.000 fra An-Magritt Eidsvåg Bakken og Christian Daniel Eriksen til Martin Hodøl (05.04.2022)

Belgmakerveien 16 (Gnr 132, bnr 1735) er solgt for kr 3.550.000 fra Anne Marit Engan og Steffen Moan til Per Johan Øren Moslet (06.04.2022)

Røstvendarveien 60 D (Gnr 132, bnr 1316, seksjon 11) er solgt for kr 2.050.000 fra Ingrid Guldal Tollerød til Lasse Krohn Hansen (06.04.2022)

An-Magritt-veien 99 A (Gnr 135, bnr 749, seksjon 17) er solgt for kr 3.000.000 fra Randi Thanem og Rolf Wiktor Thanem til Inger Marie Sunnset og Jostein Jarl Sunnset (07.04.2022)

Rylia 75 (Gnr 48, bnr 4, fnr 15) er solgt for kr 990.000 fra Jan Martin Øvrum til Åse Berit Korssjøen og Yngve Henrik Ryel (07.04.2022)

Andel av Gnr 137, bnr 377 er overdratt fra Tore Steinar Hemstad (07.04.2022)

Reksterveien 7 (Gnr 59, bnr 109) er overdratt fra Bjørn Terje Høistad til Ingrid Sivertsvoll (11.04.2022)

Andel av Gnr 10, bnr 40 er overdratt for kr 80.000 fra Henriette Regine Jakobsen til Niklas Hagen Thørn (12.04.2022)
Salget omfatter også Johan Falkbergets vei 1347 (Gnr 12, bnr 1)
Salget omfatter også andel av Gnr 12, bnr 3

Øra 4 (Gnr 161, bnr 100) er solgt for kr 1.900.000 fra Eirik Ulvan og Johanna Henriksson til Sjur Åsgård (19.04.2022)

Djupsjøveien 51 (Gnr 132, bnr 201) er overdratt fra Egil Wik til Lars Stenvold Wik (21.04.2022)
Overdragelsen omfatter også Gnr 132, bnr 204
Overdragelsen omfatter også Pantslåttveien 399 (Gnr 132, bnr 223)
Overdragelsen omfatter også Gnr 132, bnr 738

Gnr 132, bnr 1000 er overdratt fra Odny Aunmo til Lars Stenvold Wik (21.04.2022)

Gnr 132, bnr 1001 er overdratt fra Anne Karin Wik til Lars Stenvold Wik (21.04.2022)

Gammelvolliveien 12 (Gnr 150, bnr 58) er solgt for kr 590.000 fra Anders Pedersen og Kristin Halsen til Espen Utstrand og Stine Adsen Utstrand (22.04.2022)

Gnr 136, bnr 2 er overdratt fra Anne Marie Waldahl til Rolf Petter Tørres (26.04.2022)

Gnr 136, bnr 2 er overdratt fra Lovise Magna Waldahl til Anne Marie Waldahl (26.04.2022)

Graslausveien 11 (Gnr 132, bnr 1471) er solgt for kr 2.000.000 fra Mari Alstad til Andreas Stene Lunde og Karin Stene Lunde (26.04.2022)

Andel av Ole Guldals gate 18 (Gnr 137, bnr 145) er solgt for kr 2.000.000 fra Øyvind Grytbak til Ingrid Sundan Trøan (26.04.2022)

Dalsveien 191 (Gnr 58, bnr 117) er overdratt for kr 877.600 fra Magnus Engzelius til Andreas Sorken Kjelsberg og Charlotte M Trygstad (28.04.2022)

Nærmer seg premiere på Oliver Twist

Førstkommende fredag, 6. mai er det premiere på teaterforestillingen Oliver Twist i Storstuggu. Det er Røros kulturskole og Bergstaden Teaterlag som setter opp forestillingen. Dette er andre gangen kulturskolen og teaterlaget samarbeider om ei teaterforestilling.

Mellom 30 og 40 barn og unge gleder seg til å vise forestillingen for publikum. Skuespillerne er i alderen fem til 16 år. Det er Rulle Smit som har regien. Oliver Twist er en roman skrevet av den engelske forfatteren Charles Dickens i 1838.

Skuespiller

En av skuespillerne er Thea Marie Røsten Randen (7). Hun har flere roller, blant annet som tyv. Hun skal også synge i forestillingen. Thea Marie synes det er gøy å være med i Oliver Twist.

Prosjektgruppe

Anne Nørbech i Bergstaden Teaterlag sin prosjektgruppe for Oliver Twist, synes det er veldig artig å være i gang igjen med teater etter koronapandemien. Bergstaden Teaterlag og Røros Kulturskole hadde teateroppsetningen «Jungelboken» i januar/februar 2020. Planen var å sette opp Oliver Twist i 2021, men det ble utsatt på grunn av pandemien.

Teaterstykket handler om Oliver Twist som bor på et fattighjem, et slags barnehjem. Han rømmer fra der, og blir kjent med noen rike folk. Så forsvinner han derifra, og blir kjent med en røverbande. Anne forteller at det er snille og hyggelige røvere, men de lever av å stjele ting som klokker og pengebøker av folk som har litt mere enn de. Det blir litt frem og tilbake med å rømme hit og rømme dit. Forestillingen inneholder også litt sang og musikk.

-Litt spennende er det også. I andre akt er det veldig mye spenning. Det er et fint stykke både for de som er på scena og for de som skal se på, sier Anne Nørbech.

Samarbeid

Kulturskolen og teaterlaget deler på arbeidet og markedsføringen. Kulturskolen har regi, musikk og en del tilrettelegging, mens teaterlaget har kostymer, rekvisitter og scenografi.

Øvingene til stykket startet etter jul. På fredag er de klare med premiere.

-Da er sminken på plass, kostymene på plass, og myggene på plass. Alle vet hvor de skal gå inn hen, og vi har veldig flinke foreldre som er inspisenter, og scenearbeidere. Så dette går veldig bra, sier Nørbech.

Foreldre

Kirsti Elina Nieminen Hage er en av de som har vært med å lage scena. Hun holdt på med finpussen da Rørosnytt var på besøk. Kirsti Elina har ei datter med i forestillingen, og er dermed en av foreldrene som hjelper til med forestillingen.

-Jeg synes det er fantastisk fint å få være med på dette. Elsker teater, og alt som har noe generelt med kultur å gjøre, så jeg sier ja til å hjelpe til, sier Kirsti Elina Nieminen Hage. Det er Rulle Smit som har planen for hvordan scena skal se ut, og hvordan den skal bygges.

Kirsti Elina Nieminen Hage. Foto: Tove Østby

Kostymer

Kostymegruppa gjør en viktig jobb til forestillingen. De planlegger kostymer til alle barna i Oliver Twist. Det er en del skift underveis, så kostymegruppa har laget rundt 80 kostymer totalt. Logistikk og planlegging rundt kostymer er gruppa sin oppgave.

-Vi har godt samarbeid med Rulle. Rulle er sjefen hun, så vi må høre på hva hun ønsker. Så planlegger vi ut ifra det, sier Solfrid Ødegård i kostymegruppa.

Det er Oliver Twist som skal spilles, og tidsbildet er på slutten av 1800-tallet. Kostymegruppen prøver så godt de kan å holde seg til det. En gjeng har sydd kostymer på dugnad. I tillegg har de en god del ting fra før som kunne brukes om igjen.

-Det gjelder å sette sammen ting på en litt ny måte slik at vi får et riktig tidsbilde med ting som vi har fra før. Da må vi tenke litt, finne ut litt, jukse litt, snurre litt, og se hva vi får til. Til sammen så blir det forhåpentligvis et bra tidsbilde. Barna er i hvertfall fornøyde, og det er veldig hyggelig da, sier Inger Klæboe i kostymegruppa.

For å få til riktig kostymer til det aktuelle tidsbildet har kostymegruppa blant annet studert gamle bilder.

-Vi må jo se litt på hva de hadde på den tiden. Det var nok slik også at i 1900 så hadde ikke alle maken klær. Noen hadde noen som de hadde fått av bestefar, som de fremdeles brukte fra en tidligere epoke. Noen var veldig moderne og hadde moderne klær. Det er på en måte mange tidsepoker i en tid, sier Inger.

Å lage kostymer starter med en lang tankeprosess og planlegging. Så skal manus leses, og så skal de finne ut hvem karakterene er, og hvordan de skal se ut.

-Vi har nok tenkt på det veldig lenge, og så har vi jobbet intenst siden påsken, sier Klæboe.

-Vi har mange spennende plagg å vise frem. Barna er så flinke. De er veldig flinke med tekstene sine, de går inn i rollen med stor innlevelse så det er veldig gøy å se på det. Det er alltid morsomt å få på plass både scenografi, kostymer, og komme inn i Storstuggu så blir det en sånn ekstra piff for alle sammen som har jobbet med dette i forkant. Den uken som kommer nå blir veldig gøy. Veldig artig, sier Solfrid og Inger.

Inger Klæboe og Solfrid Ødegård med noen av de fine kostymene som de har laget til Oliver Twist forestillingen. Foto: Tove Østby

Leserinnlegg: Bibliotek og byutvikling

Leserinnlegg av Hanne Hauge, Røros SV

Og hvorfor det er riktig å legge biblioteket på Nilsenhjørnet

Har vi råd til nytt bibliotek på Nilsenhjørnet? Kan biblioteket legges til Prix-tomta? Bør vi ikke heller bruke penger på skole og helse? Det er mange spørsmål som har blitt reist i forbindelse med plassering av nytt bibliotek. Noen spørsmål er bedre enn andre, men alle fortjener en runde i tenkeboksen. Og etter mye tenking og rapportlesing har jeg kommet fram til mitt soleklare svar. JA – vi har råd, og vi både kan og bør legge biblioteket til Nilsenhjørnet!

En kommunes oppgave er å levere gode tjenester til innbyggerne sine. Det koster penger. En politikers oppgave er å forvalte og fordele pengene på den beste måten. Noen ganger er det beste valget å investere, selv om det på kort sikt ikke gir skolebøker eller flere varme hender. Men på lang sikt sikt kan det sikre og styrke kommunens økonomi, og gi et større økonomisk handlingsrom enn før investeringen. Jeg mener det er god og framoverlent forvaltning å investere penger i Røros sentrum. Kjerkgata og Bergmannsgata er vår fremste salgsvare, sammen med kultur og natur. Uten turistnæringa blir kommunekassa tom fortere enn vi rekker å si turistdestinasjon og kulturkommune. For å være attraktive for besøkende må vi ha handel og aktivitet i sentrumsgatene våre, det er ikke nok å vifte med verdensarvstatusen og ønske velkommen i gruva.

De siste årene er det gjort flere analyser og rapporter på oppdrag fra norske byer, som vil ha svar på hva som skal til for å styrke sentrum som handelsarena. Analysen som Røros kommune har fått gjennomført, kan leses på kommunens hjemmesider. I disse rapportene pekes det på ulike suksessfaktorer. For eksempel: Beboere i sentrumsgårdene. Gåavstander. Aktiviteter for hele familien. Opplevelser i tillegg til handel. Variasjon i butikktilbudet. Blant annet. På Røros er det mange fristelser for handleglade damer på tur, men hvor er tilbudene for barn? Eller til de som ikke er så glade i butikker? Her kan biblioteket få en nøkkelfunksjon, og utvikles til å bli en opplevelsesarena. Mye skjer på biblioteket allerede, og nye aktiviteter kan legges til i det nye bygget. Høytlesing for barn. Visning av Falkbergetfilmer. Temaforedrag. Forfattermøter. Maling av påskeegg, eller kanskje påskeeggjakt i gata? Mulighetene står i kø hvis vi tør å satse på dem. Og gevinsten er at økt aktivitet på biblioteket genererer økt besøk i gata.

Jeg tilbringer somrene på sørlandet. Rad på rad ligger de gamle sørlandsbyene med tomme butikklokaler i sentrum, og store kjøpesentre en liten biltur unna. Jeg tror neppe det er resultat av en bevisst politisk satsing på nedbygging. Men det kan være på grunn av mangel på aktiv politisk handling. Det trenger ikke skje hos oss. Et bibliotek i sentrum kan bli en vitamininnsprøytning for aktiviteten i gata, og et viktig ledd i styrkingen av sentrum som handelsarena. Det er viktig for turistdestinasjonen Røros. Økt turisme gir inntekter og arbeidsplasser. Flere innbyggere gir økte rammeoverføringer fra staten. Som igjen kan brukes på gode tjenester til kommunens innbyggere.

Derfor – JA til bibliotek på Nilsenhjørnet. Fordi vi ikke har råd til å si nei.

Utrykning til nachspiel (+)

Ved firetiden i natt mottok politiet melding om bråk på et nachspiel på Røros. En Politipatrulje rykket ut til stedet, men da de omfram, var bråket over. De som skal ha forårsaket bråket hadde da forlatt stedet.

Skjult skatt ved Hitterelva (+)

I vinter har Nedre maskinhus på Malmplassen blitt istandsatt innvendig. Maskinhuset ble oppført i 1887 i forbindelse med ny smelteteknikk som innebar overgang til vannkappeovner og konvertorer. I maskinhuset står fortsatt blåsemaskinen som skaffet luft til konvertoren. Maskineriet var i drift til juni 1953, da en brann i smeltehytten satte sluttstrek for smelting på Røros.  

Det har vært både sopp og råte i deler av konstruksjonen. Bygningsvernsenteret har skiftet ut råtne deler, men de gamle gulvåsene fra 1887 og det gamle gulvet er der i hovedsak fortsatt. 

-Det er veldig for seg gjort når man kommer inn her. Nede under gulvet i mørket er det ordentlig murte velv, og store gode sluttsteiner som man egentlig kan bli ganske imponert over at er i så god stand, med tanke på at det må jo ha vært en viss form for rystelse i konstruksjonen selv om maskinene står på et veldig veldig godt separat fundament, sier Sophie Gjesdahl Noach som bygningsantikvar hos Bygningsvernsenteret.

I innslaget hørte vi intervju med Sophie Gjesdahl Noach og Bygningsvernhandverker Magnus Ambrosius Heltboe.

Oljeveker

Maskinen i Nedre maskinhus er godt bevart. Vekene i oljefyllingsrommet er der fortsatt. Det er Trondheim Mekaniske Verksted som har levert maskinen. 

-Det hadde vært fryktelig artig å kjørt den en dag. Vi får se om det kan bli til virkelighet en gang. Det er som en liten skjult skatt som ligger her nede, rett nedenfor Smelthytta, sier Sophie. 

Simen Flaten Svisdal, som er student ved NTNU sitt studie for kulturminneforvaltning har i en måned i vinter vært hospitant hos Rørosmuseet, og blitt godt kjent med Nedre maskinhus og det unike anlegget det rommer. 

Prosessen som de startet med på slutten av 1800-tallet i maskinhuset var med frem til brannen i Smelthytta i 1953. 

-Det var behov for å tilføre større mengder med  luft inn i smelteprosessen for å øke effektiviteten og varmen, og dermed få en mer effektiv og moderne smelteprosess, sier Simen Flaten Svisdal. 

 Tegninger

Det er funnet frem originale tegninger, maskintegninger, tegninger av huset og grunnmur tegninger som viser at huset er så godt som urørt kontra slik det var da det ble bygd. Det er noen mindre endringer, men hovedtrekkene er helt like. 

Simen tror at årsaken til at maskinen er så godt bevart skyldes at den står litt bortgjemt, og at ingen har brydd seg så hardt om den. Den ble bare forlatt da Smeltehytta ble stengt ned etter brannen. Simen er imponert over anlegget, og hvordan det er konstruert. 

-Jeg vil påstå at det er tilnærmet unikt i Norge. Så god stand som dette er i, sier han. 

Brann

Det er spor i huset som viser at det har vært brann innvendig i Nedre maskinhus. Brannen var i 1925. I branntaksten står det at det ble lite skader på huset. Men Nedre maskinhus har tydelige spor etter brannene i Smelthytta som var i 1888, 1953 og 1975. Det kunne gått skikkelig ille med huset. Gavlveggen mot Smelthytta, deler av gulvet og hele takkonstruksjonen er forkullet.

-Vi kan nå være glad for at ikke hele huset forsvant, men at det fortsatt står her bevart selv med sine spor etter brannene. Oppe på loftet kan man bli litt forskrekket, men det har stått siden siste brann i 1975 så det holder dette, sier Sophie. 

Selv om maskinhuset er godt bevart, har det vært rammet av brann i tidligere tider. Bygningsvernhandverker hos Bygningsvernsenteret, Jørn Solli er med på restaureringsprosjektet, og forteller om tydelige spor etter brann.

Det er ikke bare innvendig maskinhuset er blitt restaurert.

På kontoret sitt har Sophie Gjesdahl Noach gamle tegninger og sort-hvitt-bilder av nedre maskinhus. 

Kraftverk

På slutten av 1800-talet kom elektrisiteten til Røros. Fra Nedre maskinhus ble det produsert strøm tidligere enn fra Kuråsfossen kraftverk. Strømmen som ble produsert lyste opp Malmplassen, området rundt, Smeltehytta, og trolig nedre maskinhus. 

Under gulvet i maskinhuset er det rester etter en gammel turbin som fikk vann fra samme rørgate som turbinen til kompressoren i maskinhuset. Turbinen var koblet opp mot en generator, som ble montert i 1896. Det førte til at deler av Røros fikk strøm før Kuråsfossen Kraftstasjon ble åpnet.

– Dette var nok det første kraftverket som forsynte Røros med strøm, sier Simen.

Han har ikke funnet noe dokument som viser når kraftverket ble tatt ut av drift, men når Kuråsfossen Kraftverk kom i drift ble det trolig en gradvis utfasing. Kraftverket i nedre maskinhus stod kanskje som ei reserve maskin.

Her er noen glimt fra inne i Nedre maskinhus vinteren 2022:

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
I nedre maskinhus er det fortsatt hull på veggen etter montering av diverse ledninger. Foto: Tove Østby
Oljeveker. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Spor etter brann. Foto: Tove Østby

På Røros med sin egen himmel (+)

I mer enn 30 år har Dag Ingebrigtsen tilbrakt så mye tid som mulig på hytta på Røros. Den populære artisten sier Røros er han, og familiens lille paradis. Det er stedet der de finner ro. Mye ro ble det i lange tunge covidår, da Dag Ingebrigtsen og kona Margrethe Gudny Knudtzon gikk oppå hverandre hele tiden.

Ut av det kom de i følge den glade trubadur mer glad i hverandre enn noen gang. Det er bakteppet bak Dag Ingebrigtsens nyeste singel Du er himmelen for meg. Nå blir det påskekos på Røros.

430% økning i passasjertallene

Avinors offisielle statistikk for mars 2022, viser mer enn firedobling av antall passasjerer på flyruten mellom Røros og Oslo i forhold til året før. Den store forskjellen henger sammen med stor forskjell i smittevernstiltak som forsvant, men tallene er oppmuntrende for Widerøe, som nylig vant anbudet på å få fly Rørosruta fram til 31. oktober.

I mars 2022 reiste 1162 passasjerer med Widerøe via Røros lufthavn. I mars i fjor fløy 270 passasjerer med Air Leap. Widerøe tok over flyvningene 28. januar i år, etter at Air Leap innstilte flyvningene 24 januar, da de gikk i forhandlinger for å rekonstruere selskapet.