Røros Venstre har i et ekstraordinært styremøte valgt ny leder i partilaget.
Tidligere leder Sofie Gjesdahl Noach har bedt seg fritatt fra vervet i forbindelse med at hun bytter jobb, og vil ha Trondheim som sitt nye arbeidssted.
Møtet valgte Per Morten Hoff, som ny leder av Røros Venstre. Hoff sier i en uttalelse at partiet har som målsetting å stille en sterk liste med kandidater til kommunevalget neste år, og at Røros Venstre nå jobber aktivt med rekruttering. Arbeidet med å lage et godt og tydelig lokalt program vil starte rett over nyttår.
– Det gleder meg at Venstre har hatt en klar og tydelig stemme i kommunestyret på Røros med Per Arne Gjelsvik, uttaler Hoff. Venstre motiveres av, og verdsetter kompetanse og ønsket er selvsagt å få inn flere representanter i kommunestyret, slik at vi kan fronte både Venstres kampsaker, og ikke minst viktige lokale saker, skriver Per Morten Hoff i sin uttalelse.
Under kommunestyremøte torsdag 27. oktober ble det vedtatt nye vedtekter for barnehagene i Røros kommune.
Den krevende bemanningssituasjonen i barnehagene på Røros, har ført til at kommunedirektøren og ledelsen ved Rørosbarnehagene ønsket å kutte i åpningstidene.
Åpningstidene reduseres fra 10 til 9 timer i barnehagene i Røros, med unntak av barnehagen i Brekken oppvekst og lokalsenter som beholder 10 timers åpningstid.
Forslaget om å stenge barnehagene 1 uke på sommeren ble også vedtatt.
Politiet på Røros har både torsdag 27. og fredag 28.10.22 fått tips om mulig falske penge-innsamlere fra «Leger uten grenser».
– Vi har vært ute og påtruffet og kontrollert personer som har vervet nye medlemmer til organisasjonen. De har ikke gått rundt med bøsser, men vervet og registrert nye medlemmer. Politiet har ikke avdekket at det er noen falske innsamlere fra Leger uten grenser. Vi har derfor konkludert med at vervingen har vært legitim skriver avsnittsleder ved Røros politikontor Øyvind Unsgård i en epost til Rørosnytt.
En eller flere personer går og banker på dører på Røros i kveld. De påstår at de samler inn penger til Leger uten grenser. Etter det Rørosnytt kjenner til, er ikke dette en legitim innsamlingsaksjon og de har ikke noe med TV-aksjonen å gjøre.
– Politiet kjenner ikke til at det er noen ekstra innsamlingsaksjon på gang i forbindelse med TV-aksjonen som ble gjennomført forrige helg. Vi har en patrulje på vei for å gjøre en kontroll av de som går å banker på dører på Røros, sier Ole Petter Hollingen ved Politiets operasjonssentral til Rørosnytt.
Rørosnytt får med seg Bjørn Tore Hindklev på laget fra i høst.
– Dette vil leserne merke, og vi vil få en enda mer spennende redaksjonell profil med Bjørn Tore som en del av redaksjonen i Rørosnytt, sier redaktør Eirik Dalseg.
Rørosnytt satser på videre utvikling av nettavisen, magasinutgivelsene og den redaksjonell profilen, som er vesentlig endret det siste halve året. Tore og Tove Østby sluttet i vår, og redaktør Dalseg har tatt mange grep på veien videre.
– Vi har tatt mange grep på veien hit, og gjør nå et av de viktigste grepene: å få på plass flere sterke mediefolk som umiddelbart vil gi leserne mer stoff, grundigere saker og mer bredde på alle samfunnsområder, sier Dalseg.
Bjørn Tore Hindklev er tidligere redaktør, daglig leder og journalist og skal bidra på flere områder hos Rørosnytt. Hindklev er leid inn som konsulent i en prosentstilling, og skal bidra både med opplæring, redaksjonell struktur og produksjonseffektivisering, strategi og produksjon av innhold.
– Rørosnytt har framstått som en ny avis det siste halve året, og da forespørselen kom om å bidra til videre utvikling ble det enkelt å si ja. En spennende redaksjonell profil er på plass, og den lille redaksjonen har jobbet godt det siste halvåret, sier Hindklev.
– Som “gammel” pressemann kjenner jeg jo at det er gøy å være tilbake. Mediebedriftene og mediemangfoldet på Røros er bedre, mer framoverlent, produktive og nyskapende enn noen gang før, så å få være med på den bølgen er artig og inspirerende, avrunder han.
Frivillige organisasjoner vil nå få strømstøtte raskere.
Saken ble første gang publisert i vår samarbeidsavis Trøndelagsnytt.
Trøndelag er delt i to når det gjelder strømpriser. Mesteparten er med i strømsone Midt, som har og har hatt lave priser under strømkrisen. Bare Røros kommune er med i det som benevnes som strømsone øst, og der er det langt dyrere. Da Røros arrangerte håndballturnering for aldersbestemte lag i helga som var, kostet oppvarmingen mye for arrangøren.
I april, mai og juni fikk derfor 42 frivillige organisasjoner i Røros kommune strømstøtte fra Staten, og i penger utgjorde det om lag 80.000,- kroner. Det tok lang tid før den støtten kom, og Regjeringen lover at dette vil gå raskere for neste tremånedersperiode, som er juli, august og september.
– Vi er klar over at enkelte frivillige organisasjoner har hatt problemer med å legge ut for strømregningene sine, i påvente av utbetaling av strømstøtte. Nå åpnes det opp for neste søknadsrunde tidligere enn planlagt. I tillegg vil søknadsbehandlingen starte umiddelbart og vil kunne gi utbetaling 4-5 uker tidligere, sammenliknet med forrige søknadsrunde, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.
For å sikre at aktiviteten holdes i gang til tross for høye strømpriser, har idretten og frivilligheten hatt strømstøtte helt siden desember 2021 og den skal vare ut juni 2023.
Lotteri- og stiftelsestilsynet, som forvalter strømstøtteordningen for frivillige organisasjoner, åpner søknadsskjemaet for perioden juli-september allerede 19. oktober – en uke tidligere enn planlagt.
– Endringene vi gjør nå håper vi vil være til hjelp for frivilligheten, og jeg vil oppfordre frivillige organisasjoner som har betalingsutfordringer til å søke om støtte så snart søknadsskjemaet åpner, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.
Søknadsfrist for perioden juli-september vil være 16. november klokken 13. Fram til nå har søknadsbehandlingen startet først etter at søknadsfristen utløper. Dette endres nå, slik at organisasjoner som søker tidlig vil kunne få utbetalt støtten raskere.
Etter en lang debatt i salen, vedtok kommunestyret på Røros å gå inn for en bompengefinansiert utbedring av Fylkesvei 30. Innstillingen ble vedtatt med 19 mot 8 stemmer.
Passeringstak Det anbefales at det innføres et passeringstak i hvert bomsnitt på 30 pr. måned og at det legges opp til et fjerde bomsnitt på strekningen. Sammen med en noe redusert investeringsramme, vil dette hensynta lokaltrafikken i større grad.
Tiltakspakke 5 omfatter tiltak innenfor en tiltakspakke på 1,5 mrd. kroner. Sammenlignet med tiltakspakke 2 er investeringer på mellomstrekninger redusert med ca. 37 mill. kr. Dette medfører at strekninger eller omfang av tiltak må reduseres noe.
Tiltakspakke 5 forutsettes bomsnitt ved Rogstad (59 kr.), Almåsøy (28 kr.), Svølgja (39 kr.) og Nesvollen (43 kr.). Samlet bompengetakst for hele strekningen blir 169 kr. Tallene angir normaltakst for lette kjøretøyer uten brikkerabatt. Det forutsettes videre at tungbiler betaler 3 x lettbiltakst og at utslippsfrie kjøretøyer betaler 50 % av rabatert lettbiltakst.
Styringsgruppa har etter en samlet vurdering vedtatt å legge tiltakspakke 5 til grunn med passeringstak på 30 for videre arbeid med bompengesøknaden.
Saken skal også behandles i Midtre Gauldal og Holtålen kommuner.
Kommunedirektørens innstilling 1: Tiltakspakke 5 med 4 bomstasjoner, legges til grunn for det videre arbeid med bompengesøknaden.
2: Investeringsrammen settes til ca. kr. 1,5 mrd. (prisnivå mai 2022)
3: Samlet bompengetakst for lette kjøretøyer (normaltakst eks. brikkerabatt) settes til om lag kr. 170 og med en fordeling som vist i tiltakspakke 5.
4: Det legges inn et passeringstak på innkreving i alle bomsnitt på 30 passeringer pr. mnd. for lette biler med brikke.
Innstillingen ble vedtatt.
Endelig behandling Etter at vedtak er fattet i alle de 3 kommunene vil endelig søknad bli utarbeidet og oversendt Vegdirektoratet for kvalitetssikring. Først når denne er kvalitetssikret vil bompengesøknaden fremmes for kommunene og Fylkestinget for endelig behandling.
I dag ble “Trøndersk matfestival – et sted nær deg” arrangert på Røros. Ved Nilsenhjørnet var det salgsboder med lokalmat, der det var mulig å kjøpe et utvalg av lokalmatprodukter fra Rørostraktene. I parken var det uterestaurant. Et matbord med gode retter ga folk muligheten til å få en god lørdagslunsj. I tillegg var det flere aktiviteter i traktene rundt Røros.
Trøndersk matfestival – et sted nær deg er i regi av Oi Trøndersk Mat og Drikke som har base i Trondheim. I løpet av sommeren har de to arrangement, det store matmarkedet i Trondheim, og lokalt i hele Trøndelag. Mange småplasser i Trøndelag har tilsvarende matarrangement som det Røros hadde i dag.
Arrangementet et sted nær deg er en konsekvens av nedstengingen under koronapandemien, da var det ikke noe arrangement i Trondheim, men det var mulig å arrangere små salgsarenaer lokalt.
Flere dager
Trøndersk matfestival – et sted nær deg foregår fra fredag til søndag. Det foregår også mye rundt omkring i kommunen. Blant annet hos Kalsa Gårdsbakeri, Rørosrein, Stensaas Reinsdyrslakteri og Galåvolden Gård. Men det er kun i dag det var lunsjbuffet i parken ved Nilsenhjørnet, der flere produsenter deltok med salgsboder der det blant annet ble solgt ost, honning, urter, RørosIs, marengsdessert og ferske pinnevafler.
-Lunsjbuffeten er egentlig ganske unik fordi det er et samarbeid mellom Bergstadens Hotel, Stensaasen og Røroskjøtt. Tross at det er prekært med bemanning rundt omkring i alle bransjer, men kanskje spesielt i hotell- og restaurant, så klarer vi å mobilisere og få til noe. Det synes jeg er prisverdig, så ære være alle de som bidrar altså. Det er flott! Røros vi er jo mat i tillegg til hus og verdensarv, sier Marit Evanger i Rørosmat.
Restaurant
Det var restaurantene fra Bergstadens Hotel som disket opp maten, der gjestene kunne komponere sin egen lunsjtallerken med kjøtt og godt tilbehør.
I forbindelse med “Trøndersk matfestival – et sted nær deg, spurte Rørosmat om Bergstadens Hotel kunne være med å lage mat i gata.
-Det syntes vi hørtes kult ut. For å få det til, alle vet jo det at det er kort på bemanning over alt, så fant vi ut at grillbuffet det er fantastisk. Så da har vi dielam, helgrillet reinsdyr indrefilet av svin og burgere. Det er Røroskjøtt og Stensaasen som leverer, så har vi laget mye godt tilbehør, sier hotellsjef ved Bergstadens Hotel, Christoffer Laugen.
Helgrillet rein
Stensaas Reinsdyrslakteri er rundt på mange arrangement som Trøndersk matfestival i løpet av sommeren, der de viser mangfoldet som man kan bruke rein og vilt på generelt. I dag deltok reinsdyrslakteriet på matfestivalen med helgrilling av rein.
-Helgrilling av rein det fenger folk, sier Magne Strickert som er medeier og salgsansvarlig hos Stensaas Reinsdyrslakteri AS.
Dersom man skal grille et dyr fra bunnen av er det en veldig lang prosess, på 11 – 12 timer. Magne forteller at de kjører dyret i en stim som forvarmer, slik at det ikke trengs så lang tid på grillen. Da blir resultatet bedre med saftigere kjøtt.
Det blir mye oppmerksomhet når man griller et helt dyr. Folk tipper på hva slags dyr som grilles. De fleste ser på størrelsen at det er lam eller rein.
Smør
På Rørosmeieriet sin bod kunne man lage sitt eget smør. Der fikk man forklart hvordan Rørossmør lages. Smøret blir laget av rømme. Lars-Eric Granquist som i dag var aktivitetsleder for smørlaging forteller at det er fint for barna å se at det ikke er så vanskelig å lage smør. Man får se at man får en kjernemelk. Han forteller hva kjernemelk er, og hva man kan bruke den til. Og at de får et smør som brukes av de absolutt beste kokkene i Norge. Barna får smøret med seg hjem.
For å få til smøret rister man rømme i et glass, på ca 14 grader. Det er perfekt temperatur for å få ut smøret og få ut kjernemelken. Man prøver å vaske ut kjernemelken så godt som mulig. Smøret smakstilsettes med litt Norsk havsalt. Risterekorden er på ett minutt, men normalt rister man i 3,5 – 4 minutter.
Det var ikke bare barn som var innom boden til Lars-Eric. De voksne synes også det er morsomt å riste smør.
-Det er en barneaktivitet, men det er ofte voksne som tilslutt står her og rister. Alle tar med smøret hjem og er litt stolt, sier Granquist. Han legger til at det det også er mulig å oppleve aktiviteter, opplevelser og åpen kafe´ på Rørosmeieriet på ukedager.
Arrangør lokalt var Rørosmat og Destinasjon Røros.
Her er noen bilder fra Trøndersk matfestival – et sted nær deg 2022:
Trøndersk matfestival. Foto: Tove ØstbyMye godt tilbehør til grillmaten. Foto: Tove ØstbyFjellurt. Foto: Tove ØstbySolsiden Honning. Foto: Tove ØstbyHonning. Foto: Tove ØstbyLars-Eric Granquist rister Rørossmør. Foto: Tove ØstbyTrøndersk matfestival – et sted nær deg 2022. Foto: Tove ØstbyDessert. Foto: Tove ØstbyPinnevafler. Foto: Tove ØstbyGalåvolden Gård solgte pinnevafler. Foto: Tove ØstbySolliaYsteriet. Foto: Tove ØstbyOster fra SolliaYsteriet. Foto: Tove Østby
For andre sommeren på rad har Biblioteksjef ved Røros bibliotek, Ellen Vibeke Solli Nygjelten hatt Litterær vandring i Verdensarven. Årets tredje vandring var på onsdag denne uken, da blant annet Anne Hulbækdal fra Steinkjer bibliotek var en av deltakerne. På vandringen fikk deltakerne blant annet høre diktet “Fabrikkpikene” av Arne Paasche Aasen.
Den litterære vandringen i verdensarven handler om Røros i litteraturen. Det er mest i skjønnlitteratur. Tanken til Ellen Vibeke var norske forfattere som skriver om ting som skjer på Røros, og bruke det i en vandring. Hun har laget en vandring om der man finner litteratur, men man finner også noen plasser som velger litteraturen.
– Jeg tenkte først å ha ikke rørosforfattere, men det gikk jeg fort bort ifra, så jeg har skikkelig lokale godbiter også. Jeg prøver å ha det variert, og at vi går på plasser som det ikke er så vanlig at vi går og står på, sier Ellen Vibeke.
Tilbakemeldinger
Det har vært tre vandringer i sommer, og tilbakemeldingene har vært utelukkende positive.
– Folk liker det veldig godt. Det er veldig godt å høre at det du jobber frem blir godt tatt imot. Det er betryggende at vi har en god stund både jeg som har vandringen og de som er med, sier Solli Nygjelten.
Kollega
På onsdagens vandring hadde Ellen Vibeke med en kollega fra Steinkjer bibliotek, Anne Hulbækdal. Hun synes det var veldig inspirerende å være med på vandringen, og ble imponert over at Røros bibliotek med 1,5 årsverk får til så mye aktiv formidling. I henhold til bibliotekloven er det det de ønsker, å nå ut, at bøkene åpner seg mer. Det, synes Anne, Litterær vandring i Verdensarven er et godt eksempel på. Man blir nysgjerrig på litteraturen, får med seg boklista og får lyst til å lese den boka eller den historien. Anne ble nysgjerrig på Øystein Wiik sin bok “Rekviem”. Hun var ikke klar over at krimhistorien foregår i Bergstadens Ziir. På vandringen fikk deltakerne høre om Johan Falkberget sin Bør Børson til spøkelsehistorie.
– Man må ha litt bredde. Man skal treffe mange, og skape litt nysgjerrighet og undring. Man må også ha med noe som er litt morsomt, og litt seriøst. Jeg tror jeg har truffet på bra der, sier Ellen Vibeke. Hun viste frem den morsomme Falkberget. Det synes hun er viktig at det blir gjort.
Annerledes vandring
Litterær vandring i verdensarven er en annerledes vandring i Bergstaden, som er blitt utviklet hos Røros bibliotek med midler fra Nasjonalbiblioteket. Vandringen varer ca en time og 40 minutter. I løpet av den tiden går man en rute med 14 stopp i Røros sentrum.
Snøball
Utgangspunktet for tanken om ei litterær vandring i verdensarven var snøballen i Pippi Langstrømpe-filmen, som kom rullende ned Sleggveien.
–Jeg tenkte så kult å kunne ha noe om dette og litteratur, det har jeg tenkt i mange år, sier Ellen Vibeke.
Men da hun begynte å jobbe med prosjektet oppdaget hun at det er i filmen snøballen ruller, den ruller ikke i boka. Men den er arnestedet til ideen om vandringen.
På vandringen forteller Ellen Vibeke litt om hver plass hun stopper ved, så leser hun et dikt eller et kort utdrag fra en tekst som binder dette sammen. Noen ganger har hun snudd på det, og stoppet på noen plasser som er fine å stoppe på som det ikke er skrevet noe spesielt om, men det er skrevet spesielt om det. Det kan for eksempel være stopp ved ei bru der hun leser et fint dikt om bruer.
Noen av bøkene som er med i Litterær vandring i Verdensarven. Foto: Tove Østby
I dag, fredag 1. juli starter årets Kunstvandring i fjellheimen. Det er tredje sommeren på rad at kunstner Bente M. Strømmen og tekster Arve G. Lønnum setter ut kunst med små tekster til på strekningen fra Kongens til Rødalsgruva. I sommer står gjenstandene ute til og med 31. august.
Kunst og natur
Kunstvandring i fjellheimen gir folk mulighet til å oppleve kunst og natur til fots i en fire kilometer lett vandring. Langs stien fra Kongens til Rødalsgruva er det satt ut 30 kunstverk. Bruker man øynene mens man er på tur kan man finne kunstgleder der keramikk og berggrunn går i ett. I tillegg kan man lese poetiske ord. Se – men ikke røre. Nyte- og bli glad er oppfordringen fra Bente og Arve.
Kunsten blir satt ut dagen før vandringen starter. Bente og Arve fikk så god respons på kunstvandringen både første året, og i fjor at de ønsket å ha kunstvandring i år også. Prosjektet startet under koronapandemien. Bente og Arve hadde lyst til å gi et tilbud til folk som gikk i fjellet. Da ble det en utstilling utendørs, der man ikke trengte å være nærme hverandre.
Nye gjenstander
Til årets vandring har Bente laget nye ting. Det er i hytta på Rugldalen at kunsten blir til. Bente forteller at hun fikk ganske mange ideer, som hun ønsket å prøve ut. Årets påske ble arbeidspåske med å lage kunst til vandringen.
Rakubrenning
Kunsten som stilles ut har vært igjennom rakubrenning, som er en spennende måte å brenne keramikk på. Bente og Arve har et eget ovnshus på hyttetomta for rakubrenning. Hele familien hjelper til under brenningen. Ovnen for rakubrenning går opp til 1000 grader.
Tekster
Arve lager de små tekstene til gjenstandene som stilles ut. I følge Arve starter tekstene med at han og Bente har en diskusjon om tittel på gjenstanden.
– Der er Bente fantastisk til å samle på ord og uttrykk. Det gjør at mange av titlene på gjenstandene hennes blir eksotisk, spennende og annerledes. Ord som kanskje mange ikke har hørt, og som man må grave litt i for å forstå. Så prøver jeg å finne noen ord som både kan forklare, men også lede folk inn i en tankeprosess slik at det kan bli en opplevelse, ikke bare å se men å tenke hva ligger bak dette. For eksempel valgte hun nå i år å modellere noe som har fått titler knyttet til klær og kostymer. Da må du finne et eller annet som matcher det igjen. Jeg tror dette er for de som går der og ser det, også kan være spennende for det blir litt annerledes titler enn de kanskje er vant til fra en ordinær kunstutstilling. Jeg synes det er spennende. Hun setter veldig krav til seg selv, og hun setter også krav til de ordene, så vi har lange diskusjoner før vi lander på noe, men i sum så blir vi jo fornøyd da, sier Arve. I tillegg til å være tekster er Arve praktisk håndlanger i prosjektet.
Han tar seg av kontakten med blant annet kultursjefen på forhånd for å fortelle om kunstvandringen. Arve ordner med de grafiske produktene som plakater og flyers, som han leverer blant annet på hoteller, og oppsetting av plakater. Arve tar også kontakt med media. Under rakubrenningen har Arve en ganske omfattende jobb å gjøre.
– Vi er et tospann. Det har vi alltid vært, sier Arve.
God hjelp
Bente legger til at de har god hjelp av datter og svigersønn til brenning av raku, da det er såpass krevende. Når kunsten skal settes ut får de god hjelp av en grunneier som kommer med ATV og frakter de tunge tingene fra Kongens og over til Rødalsgruva. Det er viktig å finne de riktige plassene slik at gjenstandene står trygt, at de vises og kanskje må man lete litt for å finne kunsten når man er på tur.
