Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Ønsketreet på plass på Domussenteret

av

Organisasjonen En hjelpende hånd Fjellregionen sitt ønsketre er på plass hos Domussentret. På treet henger det mange hjerter der det står ønsker fra store og små familier i hele Fjellregionen med det de ønsker seg til jul.

Når folk kommer til ønsketreet finner de et hjerte med et ønske som de ønsker å oppfylle. De oppfyller ønsket. Ønskehjertet festes på gaven, som leveres hos Ringo lekebutikk i kjelleren på Domussenteret.

-Vi håper at folk er like glade for å hjelpe til som før om årene, sier Tyra Gullikstad Klokkervold i En hjelpende hånd Fjellregionen.

Organisasjonen har merket at det har vært flere år der utgiftene bare har økt, økt og økt og aldri gått ned igjen. Så folk har brukt opp både sparepengene og litt til. Tyra forteller at det merkes og det blir flere og flere for hvert år. En hjelpende hånd Fjellregionen har rundt 60 familier som de skal hjelpe i år. Det bruker å komme noen i løpet av desember så Tyra tror at de i år kan runde 70. Det er fra enslige til større familier.

Organisasjonen jobber hele året, men fra oktober og frem til jul blir det travlere og travlere i antall mengden folk som trenger hjelp. Tyra og de andre i En hjelpende hånd Fjellregionen bruker mange timer før jul på organisasjonen.

Tyra regner med at tiden frem til jul blir travel. Det er mye frem og tilbake i hele Fjellregionen med blant annet handlevognene som står plassert ute hos dagligvarebutikkene. 20. desember er det juleutlevering av pakker og ekstra mat. Da går hele dagen med. Planen er å være ferdig etter den utleveringen, men det har ikke skjedd enda, de har holdt på ganske tett mot julemiddagen alle årene.

-Det har noe med at vi er frivillige som kaster oss rundt så godt vi kan. Det er jo litt derfor vi holder på med det også fordi vi brenner for det, sier Tyra.

På tirsdag ble En hjelpende hånd Fjellregionen tildelt Røros kommune sin Frivillighetspris 2023 under en konsert i Fondahuset. Inntektene som kom inn på konserten gikk til organisasjonen.

Klart for det store oppgjøret om boplikt

av

Samtidig som julemarkedet starter 7. desember, møtes kommunens ypperste politikere til debatt om et av de viktigste spørsmålene i vår tid. Skal det være boplikt på Røros, eller skal det være et unntak for arvinger. Slik det ser ut nå, står det mellom å innføre boplikt også ved arv, og å fjerne all boplikt. Kommunedirektøren tar ikke i sin innstilling til formannskapet stilling til hva løsningen skal bli, men setter to ytterliggående alternativer opp mot hverandre:

  1. Revidere boplikten til også å gjelde ved arv med geografisk avgrensning innenfor
    områdeplan for Røros sentrum.
  2. Revidere boplikten ved å oppheve forskriften, slik at det ikke er boplikt i Røros
    kommune.

Kommunedirektøren er av den oppfatning at dagens bopliktordning ikke fungerer etter formål og hensikt. Stadig flere boliger i sentrum er fritidsboliger for arvinger som bor i andre kommuner, samtidig som det er vanskelig for unge å komme inn på boligmarkedet. Andel lovlige fritidsboliger øker over tid, og ordningen medfører ikke økt bosetting og heller ikke en yngre befolkning.

Spørsmålet har medført et stort engasjement, og politikerne har 155 høringsuttalelser å støtte seg på.

Det politikerne bestemmer seg for, vil ha stor betydning for utviklingen i den gamle Bergstaden. Om boplikten blir borte, kommer hvert eneste hus som kommer for salg på Røros, til å bli vurdert også av de som ønsker seg en fritidsbolig. Det har to åpenbare konsekvenser. Prisnivået på boliger vil øke, fordi flere budgivere kommer på banen. Hyttene og fritidsboligene som kommer for salg vil få færre budgivere, på grunn av at utvalget for de som vil ha fritidsbolig blir større. Prisnivået på hytter vil derfor gå ned.

Befolkningsmessig vil konsekvensen av fjerning av boplikt være at det blir enda vanskeligere for de som er på jakt etter sin første bolig, og vil stifte familie. Det har mange ringvirkninger. Kommuneøkonomien rammes, fordi det som skaffer penger til en kommune først og fremst er unge mennesker og barn. Overføringene fra staten er sterkt knyttet til antall skolebarn og barnehagebarn.

Dersom det blir innført boplikt for alle, kommer det trolig til å ha motsatt effekt. Færre budgivere på boliger vil etter hvert dempe prisveksten på boliger, eller til og med gi en nedgang. De som allerede har eiendom frykter det, og 47% av de som har kommet med høringsuttalelser er eiere av hus i sentrum, og bor andre steder. Prisnivået på fritidseiendommer vil øke, fordi utvalget for de som ønsker seg fritidsbolig på Røros vil være mindre når en del hus er reservert fastboende.

En del av bildet er at boplikt med eller uten arv er at oppfølging er krevende. En streng boplikt som ikke følges opp er til forveksling lik en oppheving av boplikten.

I valget som er tilbakelagt var viljen til å snakke om bolyst like stor som om boplikt. Det er kanskje usannsynlig at det mangler bolyst. Det er trolig en svært liten andel av befolkningen som ikke ønsker å bo. Hadde det manglet bolyst ville flere tilbrakt livet under bruer og ute i skogen. Det blir litt som sult. Årsaken til sult er trolig mangel på mat, ikke mangel på matlyst.

Formannskapet tar pause i formannskapsmøtet for å gå fremst i nissetoget under åpningen av julemarkedet. Våre fremste har kontrastfylte oppgaver den 7. desember.

Får kulturprisen

av

Formannskapet i Røros kommune vedtok torsdag 21. november at årets kulturpris tildeles Arne A. Tønset. Kulturprisen kan deles ut til personer, lag eller foreninger som har gjort en aktiv innsats for å styrke kulturlivet innen kommunen eller som har bidratt til å gjøre Rørosbygdene kjent utover landet på det kulturelle plan.

Har bidratt sterkt til å bekjentgjøre Rørosnaturen

Arne A. Tønset ble født i 1948, og vokste opp på Røros. Han har, bortsett fra noen år under skolegang, hatt hele sitt yrkesaktive og kunstneriske liv her. Hovedbegrunnelsen for at Arne A. Tønset mottar kulturprisen er at han gjennom hele sitt liv har vært opptatt av fotografering og naturformidling, og har bidratt sterkt til å gjøre naturen i Rørostraktene kjent og verdsatt. Hans formidling av fjellnaturen er enestående, og hans uhøytidelige fortellerstil og varme humor har gledet mange. Det er ikke mange som har fotografert dyr og fugler, landskap, skiftende årstider, jakt, rekker med hester og lasskjørere i vinterstorm eller fiske og fjellturer i Rørosnaturen slik Arne har gjort! Arne har stor forståelse og respekt for all natur, og hans gode holdninger til små og store medskapninger er forbilledlig. Tønset er en våken naturobservatør og en fremragende fotograf som fortjener anerkjennelse etter mange år der han raust, og ofte uten form for vederlag, har formidlet natur gjennom sin store fotokunst.

Naturformidling på flere arenaer

Arne A. Tønset har gjennom flere tiår reist vidt med sine fotoforedrag. Han har vært innom de fleste samfunnshus i vår kommune og samtlige nabokommuner, i tillegg til at han har formidlet sine fotoserier en rekke steder i Gauldalen og Østerdalen og på steder som Oppdal, Romsdal, Fosen og Rørvik. Foreninger som LHL, Rørosforeningene i Oslo og Trondheim, pensjonistforeninger og fotoklubber har hatt glede av hans presentasjoner. Gjennom mange år har Arne holdt bildeforedrag i svenske bygder i Härjedalen og i Jämtland, og det er også på svensk side at han har gjennomført sine enestående fotograferinger av bjørn. Videre har Tønset hatt egne fotoutstillinger, og deltatt på utstillinger i regi av andre. Han har bidratt i flere publikasjoner for store og små både lokalt, regionalt og nasjonalt. Han har også holdt ukeskurs i fotografering for ungdomsskoleelever. Bildene hans er å finne i offentlige bygninger og en rekke bedrifter, så vel som i mange private hjem.

Formidling av bilder skjer nå i stor skala gjennom digitale kanaler. Hver morgen legger Arne ut et nytt bilde og en liten tekst på Facebook. Mange begynner dagen med å klikke seg inn for å se dagens “Arne-bilde”. Tekstene hans er ofte humoristiske, men under ligger det en forståelse av at naturen er en umistelig verdi.

Røros kommune gratulerer Arne A. Tønset med velfortjent kulturpris!

For orden skyld: Artikkelforfatter Tore Østby har gitt ut to barnebøker sammen med Arne A. Tønset.

Nye tog på Rørosbanen

av

Administrerende direktør i SJ Norge Rikke Lind jubler over at Stortinget i dag har vedtatt at det skal anskaffes nye bimodale fjerntog til Rørosbanen samtidig som på Nordlandsbanen.

-I dag er det en stor dag for Rørosbanen, sier Rikke Lind. Endelig har Rørosbanen blitt anerkjent som likeverdig andre fjerntogstrekninger i Norge. Med nye fjerntog får de som reiser på Rørosbanen nye moderne tog med god komfort og bekvemmeligheter slik som på alle andre fjerntogstrekninger, fortsetter en entusiastisk Lind.

De ansatte SJ Norge feiret den gode nyheten med kake. Nye fjerntog gir en moderne og velfungerende arbeidsplass også på Rørosbanen.

-Det har vært et enormt engasjement rundt anskaffelse av nye fjerntog til Rørosbanen, og jeg vil spesielt takke stortingspolitikerne Tor Andre Johnsen, Morten Stordalen og Hans Andreas Limi som var forslagstillere, og alle ordførerne langs Rørosbanen for det store og gode lagarbeidet som er gjort slik at denne saken ble enstemmig vedtatt i Stortinget i dag,  sier Rikke Lind.

Alt mulig konsert og loppemarked

av

Ungdomsbedriften Alt mulig UB ved Røros videregående skole arrangerer i dag loppemarked i andre etasjen på skolen. Dette er tredje gangen skolen har loppemarked. Loppemarkedet har blant annet klær, leker, bøker, glass og servise. 

Pengene som kommer inn på loppemarkedet skal elevene bruke til en felles bowlingtur. 

Før loppemarkedet åpnet i går var det en liten konsert i kantina på skolen. Der ble låten Nå selger vi alt fremført. Sangen er en egen versjon av Tix sin Nå koser vi oss. 

Elevene forteller at bedriften har veldig mye fokus på gjenbruk. Det er viktig fordi ting kan komme til et nytt hjem, og at andre kan få bruk for det som andre ikke har bruk for. Det er et billig loppemarked, som alle er hjertelig velkommen til å besøke. 

Hvorfor er det så vanskelig å prioritere oppvekst i budsjettet?

av

– Barn og unge er vår framtid. Røros Høyre ønsker derfor at vi prioriterer det viktigste først Oppvekst, eldreomsorg og folks privatøkonomi, skriver andrekandidat for Røros Høyre, Anette Trønnes i dette leserinnlegget.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. 

«Å prioritere er å ta bevisste valg om hva som skal gjøres først og hva som må vente, om hvem som skal få og hvem som skal få mindre eller hvem som ikke skal få»

Vi har nå i flere år hatt for lav lærertetthet og ikke nok barnehageplasser når forelder trenger det. 

Ja da jeg vet at samla sett i kommunen så har vi nok barnehageplasser og høy nok lærertetthet etter lærernormen, men om vi ser Røros skole alene, så blir lærernormen brutt.

Og ikke alle barn er født i juli som passer med barnehagestart ved endt foreldrepermisjon. Barn fødes hele året og dermed er behovet for barnehageplass like stort for de barna som fyller året i februar som de som fyller et år på sommeren. Foreldre må ta ulønnet permisjon og taper inntekt. Dette må vi få gjort noe med!

Vi har nå den siste fire års perioden hatt dialogkonferanse 1 hvor vi har vært veldig enige om at skole og oppvekst må prioriteres. Men det er tydeligvis bare frem til budsjettbehandlingen starter. Da er viljen til prioritering borte.

De tre siste år har Røros Høyre levert et alternativt budsjett til behandling, ikke en eneste gang har det blitt debatt rundt det alternative forslaget. Det blir bare nedstemt, gjerne med en kommentar om at det er bra Høyre har tatt seg bryet å komme med eget forslag.

Jeg påstår ikke at Høyre sitt alternative forslag er det eneste riktige, men hadde det ikke vært bra å debattere flere mulige løsninger på de utfordringer vi har i Røros Kommune?

Er det ikke vi politikere som skal gjøre prioriteringene?

Har det ikke vært bedre å budsjettere med nok midler til å oppfylle lærernormen og oppdatert læremateriell, i stedet for å komme med populistiske forslag til ekstrabevilgninger ved behandling av fjorårets regnskap eller tertialrapporter hvor midlene tas fra disposisjonsfond?

Hadde det ikke vært mer forutsigbart og langtidsrettet og ikke minst enklere å drive god skole om dette ble prioritert i budsjettet?

Hadde det ikke vært god familiepolitikk å legge til rette for barnehageplass når foreldre trenger det?

Barn og unge er vår framtid. Røros Høyre ønsker derfor at vi prioriterer det viktigste først Oppvekst, eldreomsorg og folks privatøkonomi.

Anette Trønnes

2.kandidat

Røros Høyre

SJ Norge starter normal togtrafikk på Rørosbanen

av

Bane NOR melder i dag at Rørosbanen vil bli åpnet for togtrafikk i morgen, lørdag 12. august.

– Vi er veldig glade for at vi fra i morgen kjører alle tog som normalt på Rørosbanen. Det er viktig for passasjerene våre og for oss, sier Informasjonssjef i SJ Norge Hilde Lyng. 

– Også vårt direktetog på Rørosbanen mellom Trondheim – Oslo går da som normalt, slik at det er mulig å reise med tog hele veien Trondheim – Oslo, sier Lyng.

Dovrebanen vil fortsatt være stengt for togtrafikk, og E6 gjennom Gudbrandsdalen er fortsatt stengt på flere plasser. Det er uvisst når veien åpnes igjen.

– Hele organisasjonen vår jobber med å finne løsninger, men situasjonen er svært krevende. Med bakgrunn i dette innstiller SJ Norge alle tog mellom Trondheim og Oslo på Dovrebanen og alle tog på Raumabanen, til og med mandag 14. august, sier Hilde Lyng. 

– SJ Norge kjenner på et stort ansvar for å få kundene frem til sine reisemål. Det er dessverre svært utfordrende å få tak i busser, slik situasjonene er. Men fra og med i morgen, lørdag 12. august, til og med mandag 14. august, kjører vi buss for de togene på Dovrebanen som vi får tak i busser til. Disse kjører Riksvei 3 via Østerdalen, som åpnet i går ettermiddag, sier Lyng.

– Vi legger til grunn at det legges til rette for at utbedring av ødeleggelser på togspor og annet kan gjennomføres så raskt som mulig. Vi ser også frem til en god dialog med myndighetene, om hvordan vi skal løse utfordringene for våre mange tusen reisende og finne gode, alternative transportløsninger, der flommen har påført infrastrukturen skader, sier Hilde Lyng.

Går av som banksjef

av

Even Kokkvoll, administrerende banksjef i Rørosbanken, har offisielt varslet styret om sin beslutning om å gå av med pensjon av helsemessige årsaker. Den erfarne banksjefen vil fratre sin stilling den 31. august 2023.

– Et samlet styre takker Even for den innsats han har nedlagt for Rørosbanken i sine roller i banken, spesielt de 9 siste årene som banksjef, skriver styre i Rørosbanken i en pressemelding. 

For å sikre en jevn overgang har styret besluttet å konstituere Hans Arvid Kosberg som ny banksjef fra 1. september 2023. Kosberg vil fylle denne rollen midlertidig inntil en permanent banksjef er funnet.

Det er planlagt at Even Kokkvoll skal fortsette å være ansatt i banken frem til 31. januar 2024. I denne perioden vil han fungere som støtte for den konstituerte banksjefen, Hans Arvid Kosberg.

Ansettelsesprosessen for å finne en permanent erstatning for Kokkvoll vil bli igangsatt rett etter sommerferien. Styret vil nøye vurdere potensielle kandidater for å finne en leder som har de nødvendige ferdighetene og visjonen for å bygge videre på bankens suksess og styrke sin posisjon i markedet.

Aktivitetstips: En perle for diskgolfentusiaster

av

Glåmos Diskgolfbane byr på en spennende og utfordrende opplevelse for diskgolfentusiaster.

Banen ble bygget våren 2022 og består av 18 hull som snor seg gjennom både skog og åpent terreng. Med fokus på en god flyt og tydelig skilting, er denne banen tilpasset både nybegynnere og erfarne spillere.

Glåmos Diskgolfbane er ideell for spillere som ønsker en teknisk utfordring. Selv om hullene ikke er veldig lange, krever de god teknikk og presisjon på grunn av høydeforskjeller og trær som kan komme i veien. Banen har stort potensiale, og det er allerede planer om å utvide med flere og mer krevende hull i fremtiden.

– Vi jobber også med å utvikle en turneringsbane som vil by på enda større utfordringer, sier Brede Sanskjernan.

Hver lørdag klokken 13.00 gjennom sommeren arrangeres det ukesgolf, der alle som ønsker, kan komme og lære mer om diskgolf eller forbedre ferdighetene sine. 

– Dette er en flott mulighet til å bli kjent med andre entusiaster og prøve seg i en runde sammen med likesinnede, sier han.

Glåmos Diskgolfbane er en skjult perle som er vel verdt et besøk for både lokale og tilreisende. Uansett om du er en erfaren spiller eller nybegynner, vil du finne glede og utfordring på denne banen. Ta turen til Glåmos stadion, følg skiltene til første tee, og la diskgolfopplevelsen begynne.

Dobbelt så mange småbarn bruker NRK Super enn Youtube

av

Vel seks av ti 1–5-åringer bruker NRK Super, mens tre av ti bruker Youtube, viser Medietilsynets undersøkelse Småbarn og medier 2022.

– Det er positivt at en så høy andel av de minste barna får med seg innhold fra en redaktørstyrt kanal, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

65 prosent av alle norske 1–5-åringer bruker NRK Super, mens Netflix, Disney+, Youtube og Youtube kids følger på plassene bak, med en oppslutning på rundt 30 prosent hver, ifølge Småbarn og medier 2022.

– For såpass små barn kan det være vanskelig å formidle dersom de kommer over innhold som gjør dem redde eller usikre. Derfor er det bra at en så stor andel bruker en redaktørstyrt kanal, som er pålagt å kvalitetssikre innholdet etter norske regler og krav, sier Velsand.

Nesten halvparten av 1–5-åringene bruker nettbrett
Norske barn er på nett fra tidlig alder. Litt under halvparten av 1–5-åringene har tilgang til nettbrett, og tilgangen øker med alderen. 13 prosent av 1–åringene har tilgang til nettbrett, mot 65 prosent av 4–5-åringene, viser Medietilsynets undersøkelse.

Litt under halvparten av barna ser på film, serie eller tv-program daglig, mens litt under en firedel ser på YouTube eller YouTube Kids daglig. Ifølge foreldrene ser nesten ni av ti av 1–5-åringene som har tilgang til mobil eller nettbrett på videoer, serier, film og tegnefilm, mens seks av ti spiller spill og to av ti hører på musikk.

Halvparten av foreldrene bruker ikke foreldrekontroll
Halvparten av småbarnsforeldrene bruker ikke foreldrekontroll, ifølge Medietilsynets undersøkelse. Det er mest vanlig å bruke foreldrekontroll til å begrense bruk på tv eller strømmetjenester, hvilke apper barna kan laste ned eller spill de kan spille, i tillegg til å begrense pengebruk knyttet til spill.

– Når barna er små, kan ulike former for foreldrekontroll bidra til å hindre at de utsettes for innhold som kan være skadelig. Foreldre bør derfor sette seg inn i hvordan de kan aktivere denne type innstillinger på nettbrettet, pc-en eller mobilen, sier Velsand.

Les hele undersøkelsen Småbarn og medier 2022 her

Råd til småbarnsforeldre om skjermbruk:

  • Se sammen med barnet og snakk om det som oppleves underveis. Vis barnet hvordan det raskt kan skru av dersom det ser noe ekkelt eller skummelt.
  • Test ut innholdet selv først og bruk gjerne foreldrekontroll. Dersom barnet har sett noe skremmende ved et uhell, gi trøst, snakk med og ro ned barnet.
  • Pass på at barnet har flere aktiviteter enn skjerm, da mye skjermtid kan begrense tiden barn er aktive gjennom lek og annen fysisk aktivitet.
  • Helsedirektoratet anbefaler at de minste barna bør sitte minst mulig passivt, og fraråder at barn som er ett år og yngre bruker skjerm.
  • Prøv å unngå skjerm før leggetid.

Medietilsynet har også laget en veileder for småbarnsforeldre sammen med Foreldreutvalget for barnehager (FUB), Redd Barna og Barnevakten. Les hele veilederen her

Fakta om 1-5-åringenes medievaner:

  • 59 prosent har tilgang til tv, 46 prosent til nettbrett, 8 prosent til mobil, 5 prosent til pc og 3 prosent har tilgang til smartklokke.
  • 89 prosent som har tilgang til mobil eller nettbrett, ser på film, serier eller tv-program.
  • NRK Super er den strømmetjenesten som brukes av flest (65 prosent). Deretter følger Netflix (36 prosent), Disney+ (33 prosent), YouTube (32 prosent) og YouTube kids (31 prosent).
  • 27 prosent spiller dataspill ukentlig eller oftere. Spilling er mindre utbredt blant 1-åringer (13 prosent spiller ukentlig eller oftere), men mer vanlig blant 4-5-åringer (65 prosent spiller ukentlig eller oftere).
  • 49 prosent av småbarnsforeldrene sier at familien ikke bruker foreldrekontroll (filter/innstillinger for å beskytte barn) på nettbrett/mobil/pc.
  • 62 prosent av foreldrene oppgir at de har delt bilder av barna i sosiale medier i løpet av de siste 12 månedene. Av disse oppgir 32 prosent at de gjør det ukentlig eller oftere.
  • 61 prosent av foreldrene mener at de har den informasjonen de trenger for å kunne veilede barnet sitt om nettbruk.
  • Få foreldre mener at deres barn bruker for mye tid på YouTube (12 prosent), dataspill/ spillapper (4 prosent), og film eller tv/strømmetjenester (12 prosent).

Kilde: Småbarn og medier 2022, som er en del av undersøkelsen Foreldre og medier 2022 (Medietilsynet). Foreldre har svart på spørsmål om 1–5 åringenes mediebruk og medievaner, og om hvordan de regulerer barnas mediehverdag. Undersøkelsen er gjennomført av Kantar Public på oppdrag fra Medietilsynet.