Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Brekkens første offisielt åpnet

av

I ettermiddag ble Brekkens første kommersielle ladestasjon for el-bil høytidelig åpnet  ved hurtigladeren utenfor Coop Marked Brekken. Det var snorklipping ved ordfører Sadmira Buljubasic. Konsernsjef Anne Strømmen Lycke i Ren Røros, og Guri Heggem, fylkespolitiker og nestleder i hovedutvalg for samferdsel i Trøndelag fylkeskommune holdt taler for anledningen.

Coop Marked Brekken og Ren Røros serverte varm drikke, og Vauldalen fjellhotell og Kalsa leverte biteti og hjemmebakt.

Ren Røros ønsket samarbeidspartnere, naboer, bygdefolk og hyttefolk, hjertelig velkommen til en trivelig stund sammen for å markere at tllgjengelig og framtidsrettet infrastruktur er etablert i Brekken. 

Ice vil også ruste opp

av

Mobilselskapet Ice ønsker å bedre sin mobildekning i Rørosområdet, og søkerom tillatelse til å sette opp ny mast ved Korssjøveien. Tiltaket innebærer oppføring av telekommunikasjonsmast på 42 meter med tilhørende utstyrshytte i et LNFR-område. Tiltaket er ikke i tråd med arealformålet i kommuneplanens arealdel/reguleringsplan, og det søkes derfor om dispensasjon fra arealplanen.

Det er tårnselskapet AS som er søker. Tårnseskapet har bygd master siden 2023, og selskapet er etablert av 23 forskjellige bredbåndsselskaper. Selskapet har som formål å står for utbygging av et nasjonalt 5G-mobilnett for Ice.

LNFR-formålet er satt for å verne om og sikre samfunnsinteresser knyttet til landbruk, naturverdier og friluftsliv. Dette sikrer bevaring av viktige naturressurser, økosystemer, og arealer for rekreasjon, samt å hindre spredt utbygging som kan svekke områdenes verdi for fremtidig bruk til landbruk, naturopplevelser og friluftsformål.

Tårnselskapet skriver i søknaden at den foreslåtte plasseringen av masten ikke vil føre til en forringelse av områdets karakter eller verdi. Masten vil ha en høyde på 42 m, beslaglegge et svært lite areal på bakkenivå.

Den er plassert med god avstand til eksisterende bebyggelse og andre viktige strukturer i området, Omsøkt plassering er nøye valgt basert på radiotekniske vurderinger for å sikre optimal dekning for telekommunikasjon i området.

Her blir det NM i mars

av

NTNUI Kite arrangerer Norgesmesterskapet i snøkiting på Storwartz 5.–8. mars 2026. Klubben brukerområdet ofte området til trening. Det er arrangert flere norgesmesterskap på stedet, og Storwartz er i ferd med å få status som fast NM-arena i snøkiting.

En kiter boltrer seg i området ved Storwartz.
Foto: Tore Østby

Arrangøren ønsker å samarbeide med Røros kommune om å skape et profesjonelt, trygt og miljøbevisst arrangement. NM samler utøvere, frivillige og friluftsinteresserte fra hele landet.

Arrangøren søker kommun en om støtte til konkrete tiltak som er nødvendige for gjennomføringen, som leie av infrastruktur på arenaområdet, transport av frivillige og utstyr, tiltak for sikkerhet, beredskap og lokal koordinering, samt miljøtiltak som avfallshåndtering

NM inngår i Snowkite Race Cup Norway

Femundløpet AS samarbeider med SJ Norge

av

Femundløpet AS har inngått samarbeid med togselskapet SJ Norge. I en pressemelding varsler Femundløpet at de mobiliserer frivillige på en klimasmart måte takket være det nye samarbeidet.

Røros gjør seg på nytt klar for hundekjørere, frivillige og tilskuere når Femundløpet går av stabelen 11. februar. Nytt av året er et samarbeid med togselskapet SJ Norge, som gjør det enklere for frivillige og publikum å reise klimavennlig til løpet.

Grønn mobilitet til Femundløpet

Som del av samarbeidet reiser Stiftelsen Medvandrerne med tog til og fra Røros for å stille opp som frivillige. Over 50 personer velger dermed bort bil og velger kollektivtransport – et viktig skritt for å redusere klimaavtrykket.

Stor betydning for klimaet

– Femundløpet har som mål å låne naturen og levere den tilbake like ren og vakker som vi fant den. Vi er stolte av å samarbeide med SJ Norge og Stiftelsen Medvandrerne om å gjøre reisen til løpet mer klimavennlig. Få transportformer er mer miljøvennlige enn toget, sier Jon Anders Kokkvoll, daglig leder i Femundløpet.

Sterk lokal forankring

– Det å kunne støtte Femundløpet i sitt arbeide med å bli mer bærekraftig var en enkel avgjørelse for oss i SJ. Femundløpet har gjennom flere år bidratt til å sette regionen og Røros på kartet både nasjonalt og internasjonalt, og vi gleder oss til årets hundeløp i de vakreste omgivelsenesier Ronny Reithe, markedssjef i SJ Norge

Togselskapet SJ Norge kjører syv vakre strekninger i Norge: Dovrebanen, Rørosbanen, Nordlandsbanen, Saltenpendelen, Raumabanen, Trønderbanen og Meråkerbanen.

Telenor ruster opp

av

Telenor har søkt Røros kommune om tillatelse til å skifte ut dagens antenner, for å bedre mobildekningen på Røros. Telenor har i dag tre antenneanlegg – hver bestående av to antenner – montert på yttervegg av Røros hotell. De gamle antenneenhetene er i ferd med å bli utdatert i forhold l den teknologiske utviklingen. Med de nye antennene på plass, kommer Telenors 5G-nett i Rørossentrum på plass.

De nye antennene har større kapasitet enn de gamle, og ved utskifting blir det totale antallet antenner redusert fra dagens seks antenner, til tre antenner. I forbindelse med denne oppgraderingen vil Telenor endre plassering av det ene anlegget, fra den søndre delen av hotellets vestre fasade, l det nordre hjørnet av samme bygg.

Samtlige antenner vil, på lik linje med eksisterende antenner bli malt eller foliert i samme farge som bakenforliggende vegg.

Talte Naggas sak under markering

av

Under markeringen av Yemane-dagen i Trondheim i dag talt stortingsrepresentant Lars Haltbrekken Nagga Hailemichael sak. Nagga Hailemichael ble pågrepet ved sitt hjem i Høsøien 31 oktober 2024. Han lever nå på flukt i Kenya. Yemane-dagen markeres til minne om en annen asylsøker, som ble behandlet dårlig i Norge. Natt til 8. desember 2016 døde den papirløse asylsøkeren Yemane på asylmottak på Stord.

Yemane-dagen – Vi minnes Yemane Teferi som døde 8 januar 2016 etter 25 år på asylmottak

Hvert år minnes Yemane Teferi som døde 8. januar 2016 etter 25 år i passivitet på asylmottak som ureturnerbar asylsøker. Dagen er tilegnet ikke bare Yemane, men alle ureturnerbare asylsøkere som lever i tilsvarende fastlåste situasjoner.

I Trondheim var det i kveld arrangement i Vår Frues Kirke i Trondheim, der et femtitalls mennesker møtte opp. Deriblant biskopen i Nidaros. Lars Haltbrekken holdt appell for dagen. Under kan du lede Haltbrekkens appell.

Appell Yemane dagen

Hvorfor?

Hvorfor får ikke mennesker som har vært på flukt store deler av sitt liv, bli? Her?

Som har flyktet fra undertrykkelse, forfølgelse og grusomheter.

Som av den grunn ikke har papirer på hvor de kommer fra. 

Som har vært i Norge i mange år. 

Som har sittet på et asylmottak år etter år. 

Som ikke har hatt mulighet til et verdig og godt liv, svært lenge.

Hvorfor? Hvorfor får ikke de bli? 

Hvorfor kan vi ikke gi dem oppholdstillatelse? 

Hvilken skade gjør det om de får bli? 

Jeg skjønner det ikke. Jeg har prøvd. Men jeg klarer ikke. Å skjønne det.

I Herøy kirke sitter Suel Kassembo. Suel har bodd i Norge i over 20 år. Han har jobba her, han har vært en verdifull ressurs i sitt nærmiljø.

For to år siden frykta han for sitt liv og var redd han skulle bli henta av politiet og kasta ut av landet.

I fjor høst besøkte jeg Suel i kirka. Suel diska opp med kaker, is og kaffe. Jeg følte meg fattig i møte med Suel. Fattig fordi jeg ikke kunne love han noe. Kunne ikke love noe annet enn at jeg ville jobbe for hans sak.

Samtidig visste jeg at hans sak dessverre ikke er enestående. Det er flere slike saker rundt om i landet. Alle med sine grusomme historier og sin frykt.

Hvorfor er det så utrolig viktig for norske myndigheter å kaste ut mennesker som har vært her i over tyve år?

Stotingsrepresentanter fra Ap, Krf, Sp, Høyre og jeg sjøl har besøkt Suel. Alle med et sterkt ønske om å hjelpe han og sikre at han kan få bli.

Det finnes gode krefter i de fleste parti. Vi vil jobbe for at disse gode kreftene skal slå seg sammen og finne løsninger.

SV prøvde i budsjettforhandlingene i fjor høst å få på plass et amnesti for papirløse flyktninger som har vært her noen år. En engangsløsning. Dessverre var det ikke vilje hos to av de andre partiene vi forhandla med til å være med på en slik løsning. Selv om de hadde sagt noe annet i valgkampen. 

Suel er som sagt ikke alene. 

For et år siden ble en annen papirløs flyktning, Nagga Hailemichael som har bodd på Røros i 23 år kasta ut av Norge.

Jeg besøkte han på Trandum, på politiets interneringsleir der. Jeg besøkte han sammen tidligere biskop Tor. B Jørgensen.

Det var en kald lørdagsmorgen i november, sola hang lavt på himmelen når den tidligere biskopen i Sør Hålogaland og jeg gikk inn gitterporten på Trandum., for å møte Nagga og Mestwat, ei 65 år gammel kvinne som også har bodd i Norge i over 20 år. 

Det ble to sterke møter. De fortalte begge sine historier. Om det å leve i uvisshet, i frykt.

I det vi gikk ut porten kom et fly rett over hodene våre og jeg husker jeg tenkte, jeg håper, håper at vi må få stanset disse utkastelsene. Det klarte vi ikke. Nagga ble kasta ut og lever i dag på flukt på det afrikanske kontinentet.

Jeg følte meg litt fattig i det jeg gikk ut igjen. Fattig fordi jeg ikke kunne love Nagga og Mestwat annet enn å gjøre det jeg kan for at de fortsatt skal få bli i dette landet. Dette landet som noen ganger er svært ugjestmildt.

Sola hang fortsatt lavt på himmelen i det vi gikk ut av gitterporten på Trandum.

Men den ga oss et slags håp. Et håp om at vi må klare å mobilisere for de som trenger vår solidaritet mest.

Og dere som er her i dag forsterker det håpet. 

Vi har klart å stanse utkastelser før. Abbasi familien her i Trondheim ble for noe år siden forsøkt kasta ut. Men vi fikk stoppa det.

Derfor gir jeg aldri opp håpet!

Men jeg spør meg stadig: Hvorfor! Hvorfor er det så tvingende nødvendig for flertallet på Stortinget å kaste dem ut? Det kommer jeg aldri til å forstå.

Trafikkulykke ved Kvernmoen

av

Nødetatene er på stedet på fylkesvei 31 ved Kvernmoen etter melding om trafikkuhell. Meldingen kom via AMK. Det er en bil som har kjørt av veien. Det av en person i bilen, i tillegg til to hunder. Det fremstår ikke som en alvorlig ulykke. Fører er undersøkt av helse og blir med ambulansen til legevakt. Hendelsesforløpet er foreløpig ukjent.

Helse er mer enn vekt

av

Røros og omegn lymfødem og lipødemforening (Roollf) har sitt første foredrag i 2026 og temaet er overvekt, helse og livet.

– Vi ønsker spesielt å ha foredrag for oss som lever med de kroniske  sykdommene lipødem og lymfødem, men også noe som treffer alle mennesker, sier Hanne Rimala Herfjord fra styret i Roollf. Hun legger til at derfor har de foredraget «Helse er mer enn vekt» som en motvekt til  denne månedens fokus på slanking.

Roollf har fått med seg lederen for Landsforeningen for overvekt. Mari-Mette Graff som er en velkjent talsperson for overvekt, fedmeforskning  og pasientperspektivet. Hun har fått priser for sin gode formidlingsevne og vært på mange fedmekonferanser i inn – og utland. Hun kommer til Røros mandag kveld 12. januar, på Øverhagaen bo, helse og 
velferdssenter.

– For oss som lever med lipødem, med våre syke fettceller i underkroppen  og eventuelt armene, så reagerer ikke vi normalt på slanking, vår kropp vil være større enn andres.  Dermed får vi kropper som har store legger, lår, rumpe og armer. Det hjelper ikke hvor mye vi trener, mange av oss trener flere ganger i uka. Mange av oss passer konstant på hva vi spiser for vi må ha vektkontroll eller gå ned i vekt. Smertenivået kan påvirkes av det du  spiser eller trener. I tillegg har vi levd et liv der vi har trodd at det er vår skyld at vi ser ut slik som vi gjør. Dette kan være ødeleggende for eget selvbilde, selvtillit og selvfølelse. Heldigvis har 
fedmeforskningen kommet så langt at den kan til en viss grad ta livet av  myten om at det er vi selv som er skyld i hvordan vi ser ut. Årsaken kan rett og slett være hormonelt! Når lipødem ofte er en hormonstyrt sykdom er det dermed langt fra vår skyld at vi ser ut som vi gjør. Denne følelsen er ofte styrt av det offentlige selvbilde av vellykkethet, der målet er en slank kropp. Ingen annen tid på året er dette mer i fokus enn i januar og slankingen etter 
julefeiringen alle skal i gang med. Derfor er det viktig med en motstemme mot dette! Det er det dette foredraget er og en styrking i troen på oss selv som menneske, uansett hvordan vårt ytre er. Samtidig er det viktig å ha med seg ordene til Professor i sosiologi, Jan Grue, når han gjennom sin forskning på ulike mennesker med funksjonsnedsettelser sier dette: «Stigma er det andre påfører oss fordi de er redde for å bli som oss!» Vi ønsker fokus på at helse er mer enn vekt, sier Hanne Rimala Herfjord.

Ta vare på det vi har – sammen

av

Kronikk av Pia Wigtil, direktør i Kulturminnefondet

Når vi går inn i et nytt år, er det naturlig å rette blikket framover. Samtidig er det nettopp nå vi bør stille et grunnleggende spørsmål.

Hvordan tar vi best vare på det vi allerede har? 

I møte med klimaendringer og økende press på arealer, blir svaret stadig tydeligere. Gjenbruk og rehabilitering må få en langt sterkere plass i samfunnets prioriteringer.

Kulturminnene våre står midt i disse utfordringene. Økt nedbør, mer ekstremvær og raskere endringer i landskap og bebyggelse, gjør mange kulturminner mer sårbare enn før. Samtidig rives det rundt 14 000 bygg i Norge hvert eneste år. Det er lite klimavennlig, og ett stort tap av materialressurser, håndverkskunnskap og historie. Hvert bygg som settes i stand, framfor å rives, er derfor også et konkret klimatiltak.

Men kulturminnevern handler ikke først og fremst om bygg og materialer. Det handler om mennesker.

Det er private eiere som velger å ta ansvar for et gammelt hus. Frivillige som år etter år legger ned tusenvis av dugnadstimer i fartøy, forsamlingshus, tekniske anlegg og kulturmiljøer. Fagfolk, ildsjeler og lokalsamfunn som bryr seg. Det er disse menneskene som er den viktigste ressursen i kulturminnevernet.

Noen tror fortsatt at arbeid med verneverdige kulturminner handler om fredning, museum eller å legge en osteklokke over bygninger å konservere dem. Vårt arbeid handler om vern gjennom aktiv bruk. Kulturminner skal brukes, tilpasses og leve videre, på en måte som tar vare på historien samtidig som de har en funksjon også i dag.

Derfor er det avgjørende at terskelen til oss i Kulturminnefondet er lav. Enten du er privat eier eller representerer et frivillig lag, skal det være enkelt å ta kontakt. Vi er til for å hjelpe, både i søknadsfasen og underveis i gjennomføringen av prosjekter. Mange tar kontakt for sent, eller lar være fordi de er usikre. Det ønsker vi å gjøre noe med. En tidlig samtale kan ofte spare både tid og arbeid.

Kulturminnefondets skal være en tilgjengelig støttespiller. Vi har dyktige rådgivere som kan bidra med råd og veiledning. Økonomisk støtte kan vi også bidra med der prosjektene er gode. Kulturminnearbeidet er et felles prosjekt, der innsatsen i lokalsamfunnene er selve bærebjelken. Vi står sammen med dem som gjør jobben.

Engasjementet er stort. I 2025 mottok Kulturminnefondet 2 121 søknader om støtte, det høyeste antallet noensinne. Det opplever jeg som en tillitserklæring. Det viser at mange ønsker å ta vare på kulturarven, og at dette arbeidet oppleves både meningsfullt og relevant i møte med klima- og samfunnsutfordringer.

Kulturarven binder sammen fortid og framtid. Den gir steder identitet og mennesker tilhørighet. Når vi tar vare på den, tar vi samtidig vare på ressurser, kunnskap og miljø.

Terskelen for å ta kontakt med Kulturminnefondet er lav. Døren er åpen. Om du lurer på om prosjektet ditt kan få støtte, eller trenger råd om veien videre, er det bare å ta kontakt. 

Skal vi lykkes med å ta vare på det vi allerede har, må vi gjøre det sammen.

«Tank You» på Naustholmen i Steigen kommune. Har forvandlet en gammel dieseltank til et unikt overnattings- og opplevelsessted, og viser på forbilledlig vis hvordan kulturminner kan få nytt liv gjennom kreativ og aktiv bruk.
Foto: Kulturminnefondet

Øvingene er i gang

av

I dag var det ikke mange av avgangselevene ved Røros videregående skole som gikk hjem etter siste time. I stedet stilte de opp med forberedelser og øving til årets russerevy. Det er premiere på russerevyen 15. januar, og det er satt opp forestillinger tre dager etter hverandre. Fra 17. januar skal elevene etter planen igjen har full fokus på fag.

Den rutinerte teatermannen Stig-Arvid Leinum hjelper russen med forestillingen. På invitasjon fra de PR-ansvarlige Magnus S. Tollan og Astrid Sofie Prøsch fikk Rørosnytt være men under ettermiddagens øving.