BlimE! er NRK Supers kampanje med mål om å fremme vennskap og omsorg for hverandre. Hvert år lanseres kampanjen med en sang med tilhørende video og dans. Nå har den kommet på sørsamisk.
Endelig har BlimE! kommet i sørsamisk utgave, og det er Ole-Henrik Lifjell (27) som er den nye BlimE-artisten. Teksten har han oversatt selv.
Lifjell er fra Bleikvasslia i Nordland, og er politiker, skuespiller og artist. Artistnavnet hans er Åvla, sørsamisk for Ole/Olav, og den sørsamiske BlimE-sangen har fått navnet “Boerehke”. Lifjel var på Røros i fjor og opptrådte på Raasten Rastah.
Sørsamisk forvaltningskoordinator ved Røros kommune, Ida Marie Bransfjell, håper at så mange som mulig lærer seg sangen for å ta vare på det sørsamiske språket, som står på UNESCOs liste over truede språk, og som snakkes av 500-800 mennesker.
– For det første så er det superartig at BlimE! har blitt oversatt til sørsamisk, og at det i det hele tatt løftes opp på et nasjonalt nivå av NRK. Det er stort i seg selv, og noe vi kan være stolte over, fastslår Bransfjell, og fortsetter:
– En ting er at låten er fengende, men så er det også en sørsamisk tekst som alle kan lære seg. Det er noe med å ta innover seg at det er et språk som er i den situasjonen det er i. I tillegg handler det om at de yngre får noen forbilder fra samisk hold, for å kunne identifisere seg med låta og tekstinnholdet, og at de synes at sørsamisk kan være kult, sier Bransfjell.
Hele Domus-senteret gjennomgår en omfattende oppussing og oppgradering. Gamle butikker bytter lokaler og nye butikker skal på plass. I tillegg skal det bygges et lekeareal i senteret.
I kjelleren ved trappenedgangen vil det snart bli bygget et lekeareal. Designet og utformingen av området er gjort av ARC Arkitekter
– Det blir et fargerikt område med en liten rutsjebane, klatremulighet og noen vegghengte lekeelementer. Arealet er ikke så stort, men skal være et hyggelig innslag i senteret og vil gi mulighet for et avbrekk, sier Kristin Bjarnøe ved ARC Arkitekter.
Arbeidet med arealet vil starte i midten av september, og i løpet av høsten blir det muligheter for å ta i bruk området. Lekearealet vil ligge i nærheten av de nye publikumstoalettene, og rom for foreldre og barn med stellemulighet og tilbud til de minste barna.
Siden november har Olav Luksengård Mjelva jobbet med å spille inn musikk til soundtracket til Ringenes herre: Maktens ringer, som har premiere på Amazon Prime i dag.
Ringenes herre: Maktens ringer, er den dyreste TV-serien som noensinne har blitt laget. Første sesong har kostet 4.5 milliarder å produsere. Til sammenligning skal siste sesong av Game of Thrones ha kostet en milliard.
Med hardingfele og nøkkelharpe
Soundtracket til Ringenes herre: Maktens ringer er komponert av den Emmy-vinnende komponisten Bear McCreary, som ved et ønske om å ha hardingfele og nøkkelharpe i musikken, tok kontakt med Olav og bandkameraten Erik Rydvall.
– Jeg synes det er veldig kult. Det er helt klart det største jeg har vært med på med tanke på hvor mange som kommer til å høre det, for det er mange millioner som kommer til å se TV-serien, sier Mjelva.
Med Mjelva på hardingfela og Rydvall på nøkkelharpe, får den storslåtte og dramatiske filmmusikken til Maktens ringer et preg av nordisk folkemusikk.
Mjelva og Rydvall har jobbet sammen i mange år og har gitt ut flere utgivelser sammen. Under innspillingen av filmmusikken jobbet de hver for seg i hvert sitt studio, men spilte på mange av de samme partiene.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Ved mixebordet i klangsmia på Os har Olav jobbet med innspillingen av musikken til Maktens ringer siden november. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Visste ikke at det var Ringenes herre
Mjelva har jobbet med musikken siden november, og ble ferdig med prosjektet i vår, men fikk ikke vite hvilken TV-serie det var han jobbet med før han fikk en e-post fra komponisten for litt over en uke siden.
– Når vi begynte å spille inn så visste vi ikke hva det var for noe, for det er veldig strengt med at det skal være så hemmelig fram mot lanseringa. Jeg fikk bare vite at det var en ny TV-serie som skulle komme på Amazon Prime. Ingen fra teamet har sagt at det var Lord of the Rings før nå for litt over en uke siden, når jeg fikk en mail fra McCreary hvor han informerte meg om det og takket meg for at jeg hadde vært med på prosjektet. Det er veldig kult å høre det fra han direkte. Han er jo veldig stor, forklarer Olav.
Olav har jobbet med innspillingene i Klangsmia studio på Os. Der har han på egen hånd gjort opptak og spilt inn musikken, men har underveis i arbeidet jobbet med en produsent fra selskapet til komponisten Bear McCreary.
– Jeg jobbet for meg selv, og har gjort alle innspillingene i studio, men nå har teknologien kommet så langt at det finnes program som gjør at jeg kunne ha med en produsent fra Hollywood som satt og hørte på mine studio-sessions inne i programmet, så han hørte hva jeg gjorde hele tiden mens jeg spilte inn, forklarer Olav.
Stor og dramatisk musikk
Med dramatisk orkestermusikk og innslag av folkemusikk, forsto Mjelva tidlig i prosessen at det måtte være Ringenes herre det var snakk om.
– Det er ekstremt stor og dramatisk musikk, så jeg kunne nesten se for meg hva det var for noe før jeg visste at det var Lord of the Rings. Det er en veldig heftig blanding av store dramatiske orkester og mer sære soloinstrument-ting, forklarer Olav, og tilføyer:
– Det er sikkert et ganske enormt team som sitter med musikken, for det var ganske mange timer med musikk sånn totalt. Det er orkester, digre kor og enkelt-solister fra mange land, og det er litt kult å være en av dem. McCreary har skrevet egne tema til alle karakterene i serien, også er det flere gjennomgangstema som går igjen i hele serien, forteller Mjelva.
Sist så vi han i Elden. Nå skal Jo Bjørner Haugom spille Kølfogden i Proletarteaterets oppsetning av An-Magritt.
Forestillingen settes opp av Proletarteateret på Bruket kulturhus i Hommelvik, og spilles i perioden 5-17. november. I tillegg arbeides det med å få tatt med forestillingen til Røros.
Haugom har satt seg godt inn i rollen som Kølfogden, og har blant annet lest «Kølfogden Hedstrøm – Mysteriet i Falkbergets diktning» av Eiliv Grue for å bli bedre kjent med den mystiske karakteren.
– Altså denne skikkelsen var opprinnelig en gammel svensk karolineroffiser som falt, ble gravlagt og sto opp igjen, lenge før handlingen i An-Magritt. Han er en levende-død som både er en ånd og fysisk tilstede, og som er An-Magritts skytshelgen. Han går fysisk inn når An-Magritt er i fare, og gir henne råd og frampek på hvordan hun skal oppføre seg. I tillegg har han en tendens til å dukke opp når han trengs. Det er en veldig underfundig rolle, forklarer Haugom.
Lang erfaring med Falkberget
Haugom har lang erfaring med Falkberget, og har gjort høytlesninger av Falkberget i Røroskirka, Nidarosdomen og ved Falkbergets skrivepult på Ratvolden foran Falkbergetkjennere. Haugom har også spilt flere roller av Falkberget i teatersammenheng.
– Jeg vil jo ære Falkberget, og jeg er stolt over at Falkberget er rørosing, og stolt over at jeg har vært så heldig og har fått ta del i mye Falkberget. Det har gitt meg et helt annet innsyn i Falkberget, og spesielt har jeg lært mye av å jobbe med Unni Ryen og Harald Hauge. Harald har den teologiske tilnærmingen til Falkberget, og selv om jeg ikke er religiøs, er jeg veldig interessert i det, og synes at jeg har fått litt mer oversikt over Falkbergets diktning, sier Jo Bjørner.
En stor rolle å fylle
Regissøren av forestillingen, Torstein Fosmo, ble først kjent med Jo Bjørner når de begge var på turné med Turnéteaterets oppsetning av Bør Børson Jr.
Fosmo hadde planlagt å sette opp An-Magritt allerede før de la ut på turnéen, og det ble mer og mer klart for han at Haugom måtte være den riktige til å spille rollen som Kølfogden.
– Det er en stor karakter å fylle, og man må ha noen som både har pondus som sanger og skuespiller, og det synes jeg at vi har lyktes med i valget av Jo Bjørner. Han er lidenskapelig Rørospatriot, og det er ingen tvil om at det er et poeng at han har stoffet såpass nærme seg, og har så stor forståelse for Falkbergets betydning, både for kulturen og gruvesamfunnet, fastslår Fosmo.
En profesjonell amatør
– Du fikk ikke nok av teater etter Børson?
– Nei, jeg får aldri nok av teater. Det gir alltid mersmak, og det er veldig hyggelig å få en profesjonell rolle igjen. Jeg veksler mellom å gjøre ubetalte roller og profesjonelle roller. Det passer meg helt fint. Jeg er en amatør på papiret, og amatør betyr egentlig at man er glad i det man holder på med, avslutter Haugom.
Proletarteateret er et teater med base i Hommelvik i Malvik kommune. An-Magritt er et teaterstykke av Edvard Normann Rønning, med musikk av Henning Sommerro. Musikalen er basert på Johan Falkbergets firebindsverk Nattens Brød. Proletarteaterets oppsetning har premiere 5. november.
Medlem av hovedutvalg for veg i fylkestinget, Hallgeir Frøseth Opdal fra Rødt, og leder i Rødt Røros, Johnny Johansen, var på folkemøte om riksvei 30 på Røros. Rødt er prinsipielt motstandere av bompenger, og mener det rammer usosialt.
Frøseth Opdal kom til Røros for å overvære folkemøte om fylkesvei 30.
– Jeg kom kjørende til Røros på fylkesveien nå, og det er klart at det må til noe vedlikehold og utbedring av veistrekningen, det er det ikke noe tvil om. Sånn som jeg ser det bør det være et offentlig ansvar, finansiert gjennom skatteseddelen eller gjennom andre avgifter man har i forbindelse med bilbruk, sier Hallgeir.
Voldsomme kostnader
Hallgeir forklarer at det spesielt kommer til å ramme hardt på små steder hvor det ikke eksisterer et godt kollektivtransport-tilbud.
– Det er helt vanvittige priser hvis man skal dagpendle mellom Haltdalen og Røros. Uansett om man bare skal gjennom en bom så blir det voldsomme kostnader, sier Hallgeir.
– Hvis du kjører til Trondheim så skal du gjennom tre bomstasjoner før Støren, også har du tre etter, også skal du hjem igjen. Da blir det en betydelig utgift, og med drivstoffprisene man har i dag så er jo det helt horribelt, forklarer Johansen.
Statlig ansvar
– Etter min mening er det helt nødvendig vedlikehold som må gjøres på veien, men den burde vært vedlikeholdt for lenge siden. Det er egentlig et statlig ansvar som er forsømt, og at man nå kommer med en pakke som bilistene må betale stort sett alt av, er uakseptabelt, fastslår Frøseth Opdal.
– Det er en usosial greie, forklarer Johnny, – for det er en flat pris til folk som har forskjellig å rutte med. Tenk på eneforsørgere, pensjonister og uføretrygdede. De sliter, og må betale det samme som alle andre gjør. Hadde vi hatt en differensiering på bompengene så hadde det truffet mye bedre. Rødt imot bompenger som prinsipp fordi det rammer usosialt. Det er rett og slett en usolidarisk løsning
For første gang siden 2009 starter Samisk Høgskole/Sámi allaskuvla opp studie i sørsamisk håndverk/vætna på sørsamisk området. Studiet «Kontinuitet og vitalisering av tradisjonell vætna» gjennomføres denne høsten på Røros i samarbeid med Aajege – Samisk språk- og kultursenter. Sørsamisk håndverk/ vætna er et verneverdig fag, og det betyr derfor mye for vitalisering av sørsamisk språk- og kultur at dette studiet legges til sørsamisk område.
Studiet på 15 studiepoeng er samlingsbasert, og starter opp mandag 29. august hos Aajege på Røros videregående skole. Til sammen 5 studenter fra hele det sørsamiske området skal i løpet av høsten fordype seg i hvordan man skal planlegge, utøve og formidle vætna. Halvparten av studiet er organisert som undervisning med samlinger, og andre halvpart er basert på selvstendig arbeid. Første halvdel av studiet er tema hvordan utvilke bearbeiding og sying med bellinger med estetikk som teoretisk perspektiv. Siste del av studiet vil temaet være broderier med sying av tinn og perler med tilnærming gjennom museumgjenstander.
Fagkoordinator for studiet fra Sámi allaskuvla er Inga Påve Idivuoma som planlegger og gjennomfører studiet i samarbeid med de lokale lærerne Anja Fjellheim Labj og Laila Mari Brandsfjell fra Aajege. Sámi allaskuvla står for den teoretiske delen av studien med egne forelesere og eksterne gjesteforelesere. Studiet avsluttes i begynnelsen av desember med muntlig eksamen som tar utgangspunkt i en vætnautstilling satt opp av studentene selv.
Da er det klart for en ny oppfriskningsdose for alle over 65 år.
Det vil være åpent for vaksinering på Øverhagaen, bo, helse-og velferdssenter 1. september i tidsrommet 14.00-18.00.
Tilbudet vil også bli gitt 21. september, 12. oktober og 17. oktober.
Alle over 65 år anbefales nå en ny oppfriskningsdose. Det skal ha gått minimum tre uker siden forrige koronasykdom hvis du har vært smittet, og minst fire måneder etter siste vaksinedose.
Vitusapotek Røros fortsetter også med vaksinering en dag i uka. Timer bestilles hos apoteket.
Pressemelding fra Sametinget: Kunnskapsdepartementet (KD) jobber med å overføre mer makt og myndighet over barnehagesektoren til kommunene. Sametinget svarer med at samiske barns rett etter barnehageloven må styrkes og tydeliggjøres i samme prosess. – Slik loven er i dag er den utydelig. Vi trenger et ekspertutvalg som kan forbedre loven, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR).
I Hurdalsplattformen sier regjeringen at de vil «gi kommunane større moglegheit til å styre finansiering og krav til private barnehagar samtidig som at regjeringen vil følge opp storberget-utvalgets forslag om endring av finansiering av private barnehager.»
Sametinget ønsker at det skal følges opp videre med et ekspertutvalg som gjennomgår samiske barns rettigheter i barnehageloven.
Uklart lovverk i dag
Mikkelsen mener at lovverket på ingen måte bistår kommunene med oppdraget de har når det gjelder samiske barn. Ordlyden i loven sier at kommunene har ansvar for at barnehagene «bygger på» samiske barns språk og kultur i samiske kommuner, mens øvrige kommuner skal «legge til rette for» utvikling av språk og kultur.
– Ordlyden er så uklar at det kan tolkes på flere ulike måter. Det hjelper ingen at lovverket er utydelig, hverken kommuner, foreldre eller barn. Hva vil det si at barnehagen «bygger på» eller «legger til rette for» samisk språk og kultur? Ordlyden gir ikke et godt grunnlag for en trygg og god barnehage for samiske barn, og tilbudene i landet blir ulike, sier Mikkelsen.
Vil ha et ekspertutvalg
De siste årene har flere jobbet med å svare på hva en samisk barnehage virkelig er, hvordan de jobber og hva som er grunnlaget for samiske barnehager. Mikkelsen sier at denne kunnskapen enkelt kan tilføres inn i et ekspertutvalg som kan foreslå endringer i barnehageloven.
– Det vil også være til stor hjelp for barnehageeiere å ha en riktig definisjon på samiske barnehager, og ha tydelige mål om hvordan man styrker språk, kultur og identitet. I et slikt ekspertutvalg kan vi samle inn denne kunnskapen, sammen med KS, samiske fagfolk og sektoren for øvrig, for å foreslå ny lovtekst og foreslå tiltak for å styrke kommunenes mulighet til å lykkes med samisk barnehagedrift. Jeg tror at mange kommuner ønsker et tydelig lovverk og forslag til tiltak, sier Mikkelsen.
