Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Alt mulig konsert og loppemarked

av

Ungdomsbedriften Alt mulig UB ved Røros videregående skole arrangerer i dag loppemarked i andre etasjen på skolen. Dette er tredje gangen skolen har loppemarked. Loppemarkedet har blant annet klær, leker, bøker, glass og servise. 

Pengene som kommer inn på loppemarkedet skal elevene bruke til en felles bowlingtur. 

Før loppemarkedet åpnet i går var det en liten konsert i kantina på skolen. Der ble låten Nå selger vi alt fremført. Sangen er en egen versjon av Tix sin Nå koser vi oss. 

Elevene forteller at bedriften har veldig mye fokus på gjenbruk. Det er viktig fordi ting kan komme til et nytt hjem, og at andre kan få bruk for det som andre ikke har bruk for. Det er et billig loppemarked, som alle er hjertelig velkommen til å besøke. 

Hvorfor er det så vanskelig å prioritere oppvekst i budsjettet?

av

– Barn og unge er vår framtid. Røros Høyre ønsker derfor at vi prioriterer det viktigste først Oppvekst, eldreomsorg og folks privatøkonomi, skriver andrekandidat for Røros Høyre, Anette Trønnes i dette leserinnlegget.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. 

«Å prioritere er å ta bevisste valg om hva som skal gjøres først og hva som må vente, om hvem som skal få og hvem som skal få mindre eller hvem som ikke skal få»

Vi har nå i flere år hatt for lav lærertetthet og ikke nok barnehageplasser når forelder trenger det. 

Ja da jeg vet at samla sett i kommunen så har vi nok barnehageplasser og høy nok lærertetthet etter lærernormen, men om vi ser Røros skole alene, så blir lærernormen brutt.

Og ikke alle barn er født i juli som passer med barnehagestart ved endt foreldrepermisjon. Barn fødes hele året og dermed er behovet for barnehageplass like stort for de barna som fyller året i februar som de som fyller et år på sommeren. Foreldre må ta ulønnet permisjon og taper inntekt. Dette må vi få gjort noe med!

Vi har nå den siste fire års perioden hatt dialogkonferanse 1 hvor vi har vært veldig enige om at skole og oppvekst må prioriteres. Men det er tydeligvis bare frem til budsjettbehandlingen starter. Da er viljen til prioritering borte.

De tre siste år har Røros Høyre levert et alternativt budsjett til behandling, ikke en eneste gang har det blitt debatt rundt det alternative forslaget. Det blir bare nedstemt, gjerne med en kommentar om at det er bra Høyre har tatt seg bryet å komme med eget forslag.

Jeg påstår ikke at Høyre sitt alternative forslag er det eneste riktige, men hadde det ikke vært bra å debattere flere mulige løsninger på de utfordringer vi har i Røros Kommune?

Er det ikke vi politikere som skal gjøre prioriteringene?

Har det ikke vært bedre å budsjettere med nok midler til å oppfylle lærernormen og oppdatert læremateriell, i stedet for å komme med populistiske forslag til ekstrabevilgninger ved behandling av fjorårets regnskap eller tertialrapporter hvor midlene tas fra disposisjonsfond?

Hadde det ikke vært mer forutsigbart og langtidsrettet og ikke minst enklere å drive god skole om dette ble prioritert i budsjettet?

Hadde det ikke vært god familiepolitikk å legge til rette for barnehageplass når foreldre trenger det?

Barn og unge er vår framtid. Røros Høyre ønsker derfor at vi prioriterer det viktigste først Oppvekst, eldreomsorg og folks privatøkonomi.

Anette Trønnes

2.kandidat

Røros Høyre

SJ Norge starter normal togtrafikk på Rørosbanen

av

Bane NOR melder i dag at Rørosbanen vil bli åpnet for togtrafikk i morgen, lørdag 12. august.

– Vi er veldig glade for at vi fra i morgen kjører alle tog som normalt på Rørosbanen. Det er viktig for passasjerene våre og for oss, sier Informasjonssjef i SJ Norge Hilde Lyng. 

– Også vårt direktetog på Rørosbanen mellom Trondheim – Oslo går da som normalt, slik at det er mulig å reise med tog hele veien Trondheim – Oslo, sier Lyng.

Dovrebanen vil fortsatt være stengt for togtrafikk, og E6 gjennom Gudbrandsdalen er fortsatt stengt på flere plasser. Det er uvisst når veien åpnes igjen.

– Hele organisasjonen vår jobber med å finne løsninger, men situasjonen er svært krevende. Med bakgrunn i dette innstiller SJ Norge alle tog mellom Trondheim og Oslo på Dovrebanen og alle tog på Raumabanen, til og med mandag 14. august, sier Hilde Lyng. 

– SJ Norge kjenner på et stort ansvar for å få kundene frem til sine reisemål. Det er dessverre svært utfordrende å få tak i busser, slik situasjonene er. Men fra og med i morgen, lørdag 12. august, til og med mandag 14. august, kjører vi buss for de togene på Dovrebanen som vi får tak i busser til. Disse kjører Riksvei 3 via Østerdalen, som åpnet i går ettermiddag, sier Lyng.

– Vi legger til grunn at det legges til rette for at utbedring av ødeleggelser på togspor og annet kan gjennomføres så raskt som mulig. Vi ser også frem til en god dialog med myndighetene, om hvordan vi skal løse utfordringene for våre mange tusen reisende og finne gode, alternative transportløsninger, der flommen har påført infrastrukturen skader, sier Hilde Lyng.

Går av som banksjef

av

Even Kokkvoll, administrerende banksjef i Rørosbanken, har offisielt varslet styret om sin beslutning om å gå av med pensjon av helsemessige årsaker. Den erfarne banksjefen vil fratre sin stilling den 31. august 2023.

– Et samlet styre takker Even for den innsats han har nedlagt for Rørosbanken i sine roller i banken, spesielt de 9 siste årene som banksjef, skriver styre i Rørosbanken i en pressemelding. 

For å sikre en jevn overgang har styret besluttet å konstituere Hans Arvid Kosberg som ny banksjef fra 1. september 2023. Kosberg vil fylle denne rollen midlertidig inntil en permanent banksjef er funnet.

Det er planlagt at Even Kokkvoll skal fortsette å være ansatt i banken frem til 31. januar 2024. I denne perioden vil han fungere som støtte for den konstituerte banksjefen, Hans Arvid Kosberg.

Ansettelsesprosessen for å finne en permanent erstatning for Kokkvoll vil bli igangsatt rett etter sommerferien. Styret vil nøye vurdere potensielle kandidater for å finne en leder som har de nødvendige ferdighetene og visjonen for å bygge videre på bankens suksess og styrke sin posisjon i markedet.

Aktivitetstips: En perle for diskgolfentusiaster

av

Glåmos Diskgolfbane byr på en spennende og utfordrende opplevelse for diskgolfentusiaster.

Banen ble bygget våren 2022 og består av 18 hull som snor seg gjennom både skog og åpent terreng. Med fokus på en god flyt og tydelig skilting, er denne banen tilpasset både nybegynnere og erfarne spillere.

Glåmos Diskgolfbane er ideell for spillere som ønsker en teknisk utfordring. Selv om hullene ikke er veldig lange, krever de god teknikk og presisjon på grunn av høydeforskjeller og trær som kan komme i veien. Banen har stort potensiale, og det er allerede planer om å utvide med flere og mer krevende hull i fremtiden.

– Vi jobber også med å utvikle en turneringsbane som vil by på enda større utfordringer, sier Brede Sanskjernan.

Hver lørdag klokken 13.00 gjennom sommeren arrangeres det ukesgolf, der alle som ønsker, kan komme og lære mer om diskgolf eller forbedre ferdighetene sine. 

– Dette er en flott mulighet til å bli kjent med andre entusiaster og prøve seg i en runde sammen med likesinnede, sier han.

Glåmos Diskgolfbane er en skjult perle som er vel verdt et besøk for både lokale og tilreisende. Uansett om du er en erfaren spiller eller nybegynner, vil du finne glede og utfordring på denne banen. Ta turen til Glåmos stadion, følg skiltene til første tee, og la diskgolfopplevelsen begynne.

Dobbelt så mange småbarn bruker NRK Super enn Youtube

av

Vel seks av ti 1–5-åringer bruker NRK Super, mens tre av ti bruker Youtube, viser Medietilsynets undersøkelse Småbarn og medier 2022.

– Det er positivt at en så høy andel av de minste barna får med seg innhold fra en redaktørstyrt kanal, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

65 prosent av alle norske 1–5-åringer bruker NRK Super, mens Netflix, Disney+, Youtube og Youtube kids følger på plassene bak, med en oppslutning på rundt 30 prosent hver, ifølge Småbarn og medier 2022.

– For såpass små barn kan det være vanskelig å formidle dersom de kommer over innhold som gjør dem redde eller usikre. Derfor er det bra at en så stor andel bruker en redaktørstyrt kanal, som er pålagt å kvalitetssikre innholdet etter norske regler og krav, sier Velsand.

Nesten halvparten av 1–5-åringene bruker nettbrett
Norske barn er på nett fra tidlig alder. Litt under halvparten av 1–5-åringene har tilgang til nettbrett, og tilgangen øker med alderen. 13 prosent av 1–åringene har tilgang til nettbrett, mot 65 prosent av 4–5-åringene, viser Medietilsynets undersøkelse.

Litt under halvparten av barna ser på film, serie eller tv-program daglig, mens litt under en firedel ser på YouTube eller YouTube Kids daglig. Ifølge foreldrene ser nesten ni av ti av 1–5-åringene som har tilgang til mobil eller nettbrett på videoer, serier, film og tegnefilm, mens seks av ti spiller spill og to av ti hører på musikk.

Halvparten av foreldrene bruker ikke foreldrekontroll
Halvparten av småbarnsforeldrene bruker ikke foreldrekontroll, ifølge Medietilsynets undersøkelse. Det er mest vanlig å bruke foreldrekontroll til å begrense bruk på tv eller strømmetjenester, hvilke apper barna kan laste ned eller spill de kan spille, i tillegg til å begrense pengebruk knyttet til spill.

– Når barna er små, kan ulike former for foreldrekontroll bidra til å hindre at de utsettes for innhold som kan være skadelig. Foreldre bør derfor sette seg inn i hvordan de kan aktivere denne type innstillinger på nettbrettet, pc-en eller mobilen, sier Velsand.

Les hele undersøkelsen Småbarn og medier 2022 her

Råd til småbarnsforeldre om skjermbruk:

  • Se sammen med barnet og snakk om det som oppleves underveis. Vis barnet hvordan det raskt kan skru av dersom det ser noe ekkelt eller skummelt.
  • Test ut innholdet selv først og bruk gjerne foreldrekontroll. Dersom barnet har sett noe skremmende ved et uhell, gi trøst, snakk med og ro ned barnet.
  • Pass på at barnet har flere aktiviteter enn skjerm, da mye skjermtid kan begrense tiden barn er aktive gjennom lek og annen fysisk aktivitet.
  • Helsedirektoratet anbefaler at de minste barna bør sitte minst mulig passivt, og fraråder at barn som er ett år og yngre bruker skjerm.
  • Prøv å unngå skjerm før leggetid.

Medietilsynet har også laget en veileder for småbarnsforeldre sammen med Foreldreutvalget for barnehager (FUB), Redd Barna og Barnevakten. Les hele veilederen her

Fakta om 1-5-åringenes medievaner:

  • 59 prosent har tilgang til tv, 46 prosent til nettbrett, 8 prosent til mobil, 5 prosent til pc og 3 prosent har tilgang til smartklokke.
  • 89 prosent som har tilgang til mobil eller nettbrett, ser på film, serier eller tv-program.
  • NRK Super er den strømmetjenesten som brukes av flest (65 prosent). Deretter følger Netflix (36 prosent), Disney+ (33 prosent), YouTube (32 prosent) og YouTube kids (31 prosent).
  • 27 prosent spiller dataspill ukentlig eller oftere. Spilling er mindre utbredt blant 1-åringer (13 prosent spiller ukentlig eller oftere), men mer vanlig blant 4-5-åringer (65 prosent spiller ukentlig eller oftere).
  • 49 prosent av småbarnsforeldrene sier at familien ikke bruker foreldrekontroll (filter/innstillinger for å beskytte barn) på nettbrett/mobil/pc.
  • 62 prosent av foreldrene oppgir at de har delt bilder av barna i sosiale medier i løpet av de siste 12 månedene. Av disse oppgir 32 prosent at de gjør det ukentlig eller oftere.
  • 61 prosent av foreldrene mener at de har den informasjonen de trenger for å kunne veilede barnet sitt om nettbruk.
  • Få foreldre mener at deres barn bruker for mye tid på YouTube (12 prosent), dataspill/ spillapper (4 prosent), og film eller tv/strømmetjenester (12 prosent).

Kilde: Småbarn og medier 2022, som er en del av undersøkelsen Foreldre og medier 2022 (Medietilsynet). Foreldre har svart på spørsmål om 1–5 åringenes mediebruk og medievaner, og om hvordan de regulerer barnas mediehverdag. Undersøkelsen er gjennomført av Kantar Public på oppdrag fra Medietilsynet.

Gir tilskudd til møteplasser som skal drøfte innholdet i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

av

Samiske organisasjoner, institusjoner og foreninger kan søke om tilskudd til å arrangere møteplasser for å samtale om fornorskningen og rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen. Sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR) oppfordrer aktører til å planlegge og søke tilskudd.

– Vi ønsker å støtte arrangementer eller møteplasser som drøfter eller bearbeider innholdet i rapporten, eller som tar opp spørsmål om forsoning. Det kan være dialogsamtaler, folkemøter, kulturarrangementer eller lignende, sier Myrnes Balto.

Sametinget vedtok i revidert budsjett å sette av 1 million kroner til å støtte møteplasser som skal drøfte innholdet i rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen. Myrnes Balto oppfordrer foreninger, kulturinstitusjoner, bygdelag, språksentre eller offentlige aktører til å søke om midler for høsten 2023.

– Nå er det åpnet for å søke, og jeg håper at mange er interesserte. Vi ønsker selvfølgelig mange arrangementer, slik at flest mulig får anledning til å delta på slike møteplasser i lokalsamfunnene sine. Det tror jeg blir viktig som et grunnlag for den kommende forsoningsprosessen, sier Myrnes Balto.

Midlene er fordelt på to søkerbaserte ordninger: Kulturtiltak og institusjonsutvikling.

– Institusjoner og organisasjoner som mottar direktetilskudd over Sametingets kulturbudsjett må søke på midler over institusjonsutvikling. Alle kan søke over ordningen for kulturtiltak, sier Myrnes Balto.

Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner ble ledet av Dagfinn Høybråten og besto av 11 andre fagpersoner, oppnevnt av Stortinget. Kommisjonen avga sin rapport til Stortinget 1. juni 2023. Rapporten er oversendt kontroll- og konstitusjonskomiteen for videre behandling. I arbeidet vil komiteen involvere de berørte gruppene og alle relevante komiteer.

Sametingets plenum skal behandle rapporten i sin helhet. I den forbindelse ber sametingsrådet om innspill fra det samiske samfunnet om rapportens innhold og de forsonende tiltakene. Høringen er åpen for alle og høringsfrist er 30. september 2023.

Norwegian kjøper Widerøe

av

Norwegian har inngått en avtale med WF Holding AS om å kjøpe Widerøe. Avtalen vil gi kundene et bedre rutetilbud, flere valgmuligheter og bidra til å sikre norske arbeidsplasser. Widerøe vil fremdeles bestå som eget flyselskap, med egen merkevare, organisasjon og med hovedkontor i Bodø.

Det skriver Norwegian i en pressemelding torsdag morgen.

For norske passasjerer vil tilbudet bli forbedret blant annet ved at Widerøes omfattende regionale rutenett og Norwegians nasjonale og internasjonale ruter knyttes tettere sammen, slik at kundene kan reise sømløst i begge nettverkene. Widerøe dekker mer enn 40 små og mellomstore flyplasser over hele Norge, blant annet Røros lufthavn, i tillegg til noen større flyplasser i Europa. Norwegian på sin side flyr over 300 ruter til 114 reisemål i Norden og Europa.

Selskapene utfyller hverandre
– Dette er en milepæl i norsk luftfartshistorie. Vi er to norske flyselskap som har levd side om side i mange år, og til sammen kjenner vi luftfartsmarkedet i landet svært godt. Nå vil vi sammen skape et enda bedre og helhetlig tilbud for alle våre passasjerer, og vi ser frem til at kundene kan reise enkelt og sømløst på tvers av rutenettverkene våre, sier Geir Karlsen, konsernsjef i Norwegian.

De to selskapene har i liten grad overlappende ruter og utfyller hverandre godt. Av til sammen 107 ruter i Norge (Widerøe 85 og Norwegian 22), er kun fem overlappende, ruter som alle betjenes med standard jetfly.

Norsk luftfartshistorie
Widerøe er Norges eldste luftfartskonsern, med hovedkontor i Bodø og administrasjonskontor i Oslo. Selskapet har en flyflåte bestående av i underkant av 50 fly og en markedsandel på norske innenriksruter på rundt 20 prosent målt ved antall passasjerer.

– Widerøe har en snart 90 år lang historie, og vi er garantisten for et fungerende rutenett i Distrikts-Norge. Selv om vi har et solid fotavtrykk i Norge, er vi mindre i en internasjonal sammenheng. Et svært høyt, norsk avgiftsnivå i kombinasjon med en tøff, internasjonal konkurranse gjør det vanskelig for et lite, regionalt flyselskap å klare seg uten en sterk partner. Vi er derfor svært glade for at vi har funnet sammen med Norwegian, og at vi får en industriell eier som ønsker å utvikle selskapene videre. Vi er overbevist om at denne løsningen er til beste for Widerøe, for våre ansatte, og ikke minst for kundene våre, sier Stein Nilsen, konsernsjef i Widerøe.

– Avtalen vil sikre et enda bedre tilbud til passasjerene i Norge, tilrettelegge for en mer effektiv drift som legger grunnlaget for å en sterk, norsk luftfartsindustri med norske arbeidsplasser og ryddige arbeidsvilkår. De to selskapene kan sammen med norske reiselivsbedrifter ha større muligheter til å utvikle norsk turisme. Vi skal sørge for at alle passasjerer får et komplett tilbud, blant annet med vårt attraktive Norwegian Reward lojalitetsprogram, sier Karlsen.

Begge selskapene vil fortsette å ha baser, hovedkontorer og ansatte i Norge på samme måte som i dag, med sine respektive arbeids- og kollektivavtaler. Widerøe vil opprettholde eksisterende avtaler med andre flyselskap.

Den avtalte prisen Norwegian skal betale for aksjene i Widerøe er 1 125 millioner kroner. Endelig pris vil være avhengig av visse vilkår, blant annet justering for Widerøes lønnsomhet i 2023.

Nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett til Røros

av

En rapport fra Sannhets- og forsoningskommisjonen har foreslått en rekke tiltak for å opprette et nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett: – Jeg mener, og vil jobbe for, at dette senteret må legges til Røros, sier varaordfører Christian Elgaaen.

Senteret skal ha ansvar for forskning, dokumentasjon, formidling og forsoningsarbeid, og behovet for kunnskap om samer, kvener/norskfinner og skogfinner, samt fornorskingen, er betydelig. Ifølge rapporten er etableringen av et slikt senter avgjørende for å øke kunnskapen om disse gruppene og motvirke hets og diskriminering.

En som sterkt argumenterer for at det foreslåtte kompetansesenteret bør lokaliseres til Røros, er varaordfører Christian Elgaaen (SV). Han hevder at Rørosregionen har en lang samisk historie og en betydelig forpliktelse til å ivareta og utvikle sørsamisk språk, kultur og næring. Videre påpeker Elgaaen at Røros blir trukket fram flere ganger i rapporten, og at det er kommet fram alvorlige og gripende fortellinger om fornorskingen fra området.

– Jeg mener, og vil jobbe for, at dette senteret må legges til Røros. Vi har sterke argumenter for å få det til, og jeg har allerede diskutert dette med politikere i SV. Jeg håper vi kan stå sammen lokalt og regionalt i arbeidet mot Stortingets behandling av rapporten, sier Christian Elgaaen.

Elgaaen trekker også fram at etableringen av et nasjonalt kompetansesenter på Røros vil bidra til å oppfylle både SVs og regjeringens mål om å fordele statlige arbeidsplasser jevnt over hele landet. Han peker på at Røros allerede har solide fagmiljøer innenfor samisk språk, kultur og formidling, og at et slikt senter vil tilføre noe nytt til regionen. Det finnes flere potensielle lokaliteter på Røros som kan huse senteret og dets aktiviteter.

– Økt kunnskap om samer og deres historie kan bidra til å motvirke og forhåpentligvis fjerne hets og diskriminering. Dette er en stor utfordring som vi må takle, og et nasjonalt kompetansesenter på Røros kan spille en viktig rolle i denne sammenhengen, påpeker Elgaaen.

Stor Cadillac utstilling i Bergmannsgata

av

I helgen er det Cadillac Weekend på Røros, med tilreisende fra hele Norge. Det er mye på programmet denne helgen, blant annet utstilling i Bergmannsgata i Røros sentrum.

– Vi har hatt Cadillac-treff på Røros i 6 år på rad, og stortrives her. Det var et forslag om å flytte treffet til Oppdal, men det ble fort nedstemt, særlig av fruene, sier leder i Cadillac Norge Terje Falstad.

Føler seg godt mottatt på Røros, både av lokalbefolkningen, Politi og Røros kommune.

– Vi blir tatt veldig godt i mot på Røros, ikke bare av den lokale klubben, men også av andre i lokalbefolkningen, Politiet og Røros kommune, som er veldig flinke til å legge ting til rette for at vi skal få en fin samling på Røros, sier Terje.

Terje har selv en Cadillac 1960 modell. Skiltetnummeret er T-2909, som er Terje sin fødselsdag.

– Jeg og kona er begge født i 1960, så vi kjøpte denne bilen sammen i 50-års gave til oss selv, så vi har blitt veldig glad i denne bilen, sier han.

Lørdag formiddag stilte de ut bilene sine i Bergmannsgata. 25 biler var påmeldt denne helgen, men i tillegg var det flere dagsturister som kom og deltok på lørdag. Her kan du se bilder av noen av dem:

Alle foto: Eirik Dalseg