Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Nye ledighetstall for mars

av

Ved utgangen av mars er 4 408 registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på arbeidsmarkedstiltak i Trøndelag. Dette er 457 færre enn samme tid i fjor og utgjør 1,8 prosent av arbeidsstyrken i fylket.  Selv om antall utlyste stillinger har gått noe ned, er etterspørselen etter arbeidskraft fortsatt høy, skriver NAV Trøndelag i en pressemelding.

I Røros kommune er det registrert 38 personer som helt ledige ved utgangen av mars, noe som tilsvarer 1,3% av arbeidsstyrken. Det er en endring på 12% sammenlignet med i fjor. Samtidig var det 71 ledige stillinger, noe som er en nedgang på 31% sammenlignet med samme periode i fjor.

Nytt hovedstyre i Røros IL

av

Onsdag 29. mars ble det gjennomført årsmøte i Røros IL. På grunn av at regnskapet enda ikke er godkjent ble det kun gjennomført valg.

Valgkomiteens leder Øystein Kojedal orienterte om arbeidet med å finne kandidater til hovedstyre og de ulike utvalgene.

– Det har vært utfordrende å finne personer som kan fylle alle rollene, så vi har prioritert å få rekruttert personer til styre i hovedlaget, sa valgkomiteens leder fra talerstolen.

Årsberetning og regnskap vil bli behandlet på et ekstraordinært årsmøte innen utgangen av april. Det vil også jobbes aktivt med å finne personer som kan ta på seg ubesatte roller frem mot ekstraordinært årsmøte.

Det nye hovedstyre:
Leder: Kjetil Reinskou
Nestleder: Vegar Harborg
Styremedlem: Endre Sandbakken
Styremedlem: Anette Trønnes
Styremedlem: Ståle Berre
Varamedlem: Christian Stai Lien
Varamedlem: Stein Petter Haugen

Det nye styre ble vedtatt med akklamasjon.

Røros Venstre om boplikt

av

Leserinnlegg fra Røros Venstre.

Da er høringsfristen ute. Det viser seg at bopliktspørsmålet har engasjert mange. Nå er tida inne for å flagge politisk standpunkt. Det foreligger en rekke uttalelser fulle av gode argumenter og poenger. Konklusjonene i uttalelsene er sprikende og de politiske partier vil nok trekke forskjellige slutninger ut fra dette. I dag har kommunen vår vedtak om upersonlig boplikt i Røros, Glåmos, og Brekken sentrum. Vi har ikke boplikt ved arv.

Vi mener der er lite å hente når det gjelder kunnskap om boplikt eller opphør av boplikt andre steder i landet. Røros er unik som verdensarvdestinasjon og det vi beslutter må vi finne ut av og stå for sjøl.

Venstre ønsker at fastboende skal prege gatebildet; enten som huseier eller, som leietaker med fast adresse i sentrum. Vi er kritiske til at en rekke sentrums- eiendommer uten fastboende brukes til korttidsutleie i konkurranse med hotellene. Airbnb bidrar til å ødelegge markedet for langtidsleie. Det skaper hverken godt naboskap eller godt bomiljø. Samtidig er vi opptatt av ikke å gripe unødvendig inn i innbyggernes liv og planlegging av generasjonsskifter. Vi ønsker ikke å kvitte oss med gode Rørosambassadører! Det er svært usikkert hvordan boplikt ved arv vil slå ut. Det er fare for at et vedtak i den retning vil redusere verdiene for dagens eiere i alle områder der vedtaket skal gjelde. Det ønsker ikke Venstre.

Oppheving av boplikt i Røros sentrum er vi også imot. Et slikt vedtak vil trolig gi en hyggelig verdiøkning for huseierne, men faren for at utenbygds kapital vil ta over sentrum, mener vi er overhengende. Det vil i så fall fremme en utvikling der Røros sentrum blir dominert av feriehus. Boligprisene vil trolig bli for høye til at unge innbyggere finner mulighet til å kjøpe. Flere sentrale fritidsboliger vil medføre at byen vår framstår som «død» i lange perioder der eierne ikke finner tid og anledning til å være på «hytta». Visby på Gotland er et offer for slik politikk. De fleste sentrale eiendommer der brukes nå som fritidsboliger.

Venstre finner ikke grunn til å endre dagens vedtatte lovverk fordi kommunen ikke har håndhevet dette. Den begrunnelsen godtar ikke vi. Vi ønsker ikke å påføre folk plager og bekymringer uten en skikkelig grunn.

Konklusjon: Røros kommune må i første omgang handheve dagens regelverk på en skikkelig måte. Kortidsutleie vil da forsvinne. Et slikt vedtak vil ikke medføre verditap for dagens eiere og ingen kan protestere på at vedtatt lovverk faktisk praktiseres. Lengre fram i tid bør praksis evalueres.

Retten til småviltjakt er truet

av

Retten til småviltjakt for Røros kommunes innbyggere i Røros Østre og Røros Vestre Statsallmenning er truet, skriver Per Arne Gjelsvik i et åpent brev til ordføreren.

Åpent brev til ordfører Isak Busch fra Per Arne Gjelsvik:

Historikk:
Røros kommunes innbyggerne har en eksklusiv rett til vederlagsfri jakt og fiske i Røros østre og Røros vestre statsallmenning. Denne retten er stadfestet etter en lang og konfliktfylt prosess i rettsvesenet. Med bakgrunn i Rørosloven av 1901 og dom i herredsretten av 1999 ble det signert avtale mellom Røros kommune og Statskog datert 220502 (gjeldende fra 010103). I denne avtalen er det nedtegnet prinsipper som ligger til grunn for forvaltningen av småviltjakt i Røros Østre og Røros Vestre statsallmenning.

Viktige momenter i denne avtalen er at Røros kommune eller den som kommunen evt. bemyndiger, skal ha anledning til å uttale seg før Statskog treffer avgjørelser angående salg-, antall- og priser av jaktkort, om utleie av jaktterreng og om bruk av hund. Kommunen har også uttalerett angående inndeling av områder i jaktfelt og jaktperioder og fordeling av jegere på feltene i de aktuelle periodene. Det samme gjelder lokale tidsbegrensinger og eventuelt andre innskrenkninger i jaktutøvelse. I det siste har samhandlinga mellom Statskog sentralt og Røros kommune blitt krevende og Statskog oppfattes av meg som mer egenrådig. Respekten for inngått avtale er avtagende når det meste dreier seg om å øke egen inntjening.

Aktuelt:
Samarbeidsrådet i Røros kommune der jeg sitter som representant for Røros Fjellstyre (I Samarbeidsrådet er Røros kommune, Statskog, Røros Jeger og fisk samt Røros Fjellstyre representert) har 020323 blitt orientert om at Statskog vil åpne nye områder for utenbygds jegere og samtidig øke antall jaktkort til utenbygds jegere i betydelig grad fra høsten 2023. De ønsker å selge i alt 250 jaktkort til utenbygds jegere. Inkludert her er det nå også sesongkort. I 2022 ble det først solgt 40 ukeskort til utenbygds jegere i hver av de 2 første jaktukene. Fra 0110 solgte Statskog ytterligere 100 dagskort til utenbygds jegere fordelt på hele oktober. Dette skjedde uten varsel til Samarbeidsrådet. I 2022 ble det solgt jaktkort til utenbygds jegere i terrengene Femundsmarka, Fjølburøsta og Stenfjellet. I tillegg ønsker Statskog nå å benytte følgende områder til utenbygds jegere fra 2023: Skaret, Tamneshøgda, Bersfjellet og Møllmannsdalen. Når det gjelder Møllmannsdalen har småvilt her vært fredet i en årrekke etter initiativ fra Røros Jeger og Fisk fordi de og øvrige medlemmer i Samarbeidsrådet mener småviltjakt her er problematisk og lite forenelig med annet friluftsliv. Statskog er nå uenig i denne vurderinga.

Vurdering: Statskog ønsker å gi så mange som mulig rett til jakt og deres vurdering er at terrengene våre tåler økt jaktrykk basert på rapportering sist høst. Høsten 2022 var imidlertid ansett som en prøveperiode og det foreligger derfor ikke pålitelige tall. Det er utvilsomt skutt vesentlige flere fugler enn det som er rapportert og jeg mener det er feil å basere vårens kortsalg utfra tall fra en prøvesesong. Det må forventes vesentlig økning i jakttrykket i kommunen med det opplegget Statskog har presentert. Utenbygds jegere betaler større beløp for å jakte, de kommer hit utelukkende med jakt for øyet og de vil ha valuta for investeringen. Rørosingene vil oppleve ikke å få tilgang til terreng fordi disse er opptatt av utenbygds jegere når jaktkort skal aktiveres og terreng vil bli stengt tidligere fordi fellingsmålet blir raskere nådd. Videre vil den økte ferdselen jaktaktiviteten medfører forstyrre reindrifta og storviltjakta som samtidig foregår i de samme områdene. Det er ikke ønskelig.

Det kan synes som om Statskog sentralt ikke lenger respekterer den unike jaktretten som innbyggerne i Røros kommune har, og måten saken er presentert er ikke tillitvekkende. Våre lovfestede rettigheter er nå satt i spill.  Økt ferdsel og flere jegere vil etter mitt syn være med på å undergrave den avtalte retten Rørosallmuen har til småviltjakt. Det er stor fare for at lokale jegere blir fortrengte og at fuglebestanden overbelastes.

Konklusjon:
Retten til jakt i de aktuelle statsallmenningene er svært viktig for mange av kommunens innbyggere, noen har til og med valgt Røros som bosted pga. jaktmulighetene. Denne saken må nå handteres av kommunens øverste politiske ledelse. Tilhørighet til Ap. er trolig ingen ulempe når Statskog skal konfronteres; deres agenda har nok en politisk forankring i den retning. Formelt er det ordfører som må møte Statskog og ivareta våre interesser, evt. med juridisk støtte. Vi i Samarbeidsrådet vil gjerne bidra når det er ønskelig. Målet må være at det våren 2023 kun selges 40 x2 ukeskort til utenbygds jegere etter søknad, og at det ikke legges ut ytterligere jaktkort til høsten. 

Røros 05.03.23 Per Arne Gjelsvik

Appell for Ukraina

av

Under ettårsmarkeringen av Russlands fullskalainvasjon av Ukraina på Røros Videregående skole på fredag, holdt ordfører Isak V. Busch en appell. Appellen kan leses her.

24 februar 2022 er en dag som forandret veden. Dagen vil for alltid forbindes med Russlands folkerettsstridige og feige fullskala invasjon av nabolandet Ukraina. Men vi må også huske forhistorien. Krim-annekteringen og konfliktene i Donbass har tatt tusenvis av menneskeliv også før 24 februar 2022.

Selv om Russland lenge hadde vært svært aggressive i sin retorikk kom det som et sjokk på mange når invasjonen startet. Jeg husker godt hvordan vi i Norge fulgte nyhetene time for time gjennom de første dagene og egentlig ikke kunne tro det vi så.

Men det var også en annen historie som begynte 24 februar 2022. Og det er historien om et modig land og et modig folk som bestemte seg for å kjempe mot overfallsmennene. De fleste trodde Russland ville være overlegen på slagmarken. Mange undervurderte Ukrainas motstandskraft og vilje til å stå opp mot fienden.

Ukraina har vist, gjennom sin frihetskamp, at det nytter å kjempe. Ukrainas frihetskamp er alle frie nasjoners kamp mot totalitære regimer, og jeg er glad for at Norge støtter det Ukrainske folk med våpen, penger og utstyr i kampen for frihet. Norge vil øke hjelpen i tiden fremover og  det ble for kort tid siden kjent at den norske regjerningen nå vil øke hjelpen med 75 milliarder.  

Dere som er her har måttet flykte fra hjemmene deres, og jeg vet at dere mye heller ville hatt det livet dere hadde i Ukraina, enn å være her. Men jeg håper likevel Norge og Røros kan gi dere den tryggheten dere trenger fremover. Jeg har også forståelse for at det er mye som er vanskelig med å komme til et nytt land og forsøke å etablere seg. Jeg vil at dere skal vite at Røros kommune gjør det vi kan for at dere skal ha det best mulig mens dere er her, men noen ganger kan det ta tid å få alt på plass. Sammen må vi få det beste ut av en vanskelig situasjon.

Ukraina har venner i hele den frie verden. Russland er nesten venneløs. Det betyr noe.  Vi får nesten daglig nyheter om at frie lands ledere har besøkt Ukraina. Disse besøkene er med på å bekrefte at vesten vil stå ved sine lovnader om hjelp til det ukrainske folket i kampen mot fienden. Den økonomiske og militære støtten fra Ukrainas venner i verden øker fra dag til dag. Og kommer til å være der, så lenge Ukraina trenger det.

Jeg tror på rettferdighet. Det siste året har Russland gjort seg skyldig i alvorlige krigsforbrytelser, og de vil måtte stå til rette for sine handlinger. Krigen kommer en dag til å ta slutt, og Ukraina kommer til å seire. Når den dagen kommer at Ukrainere som nå er spredd over hele verden kan vende hjem, vil vi være der med dere. Vi skal hjelpe dere med å gjenreise hjemmene deres, og vi skal stille opp for våre ukrainske venner. Jeg tror noe av det viktigste dere kan gjøre mens dere venter på å få kunne reise tilbake til Ukraina er å bruke tiden her på å få utdanning, venner og forsøke å lære språket. På den måten vil båndene mellom Ukraina og Norge bli enda sterkere.

Vi skal aldri glemme det som skjedde 24 februar 2022. Og vi skal aldri glemme de som har ofret alt i frihetskampen. 

Slava Ukraini!

Inviterer til nyrestaurert filmopplevelse og inderlige konsertopplevelser

av

På selveste Valentinsdagen kan du opplev James Camerons Titanic i remastret versjon. Den tidløse kjærlighetshistorien, med Kate Winslet og Leonardo DiCaprio i hovedrollene, har 25-årsjubileum, og blir lansert på det store lerretet i 3D kun på utvalgte kinoer. Røros kino er en av dem, melder Storstuggu i en pressemelding.

Titanic vant i sin tid 11 Oscar-statuetter, inkludert beste film, beste regi, beste foto, beste klipp, beste scenografi, beste kostymedesign, beste originalmusikk, beste originalsang, beste lyd, beste lydeffekter og beste visuelle effekter.

– Filmen ble den mest innbringende filmen i historien da den ble lansert i 1997, og er i dag den tredje mest innbringende filmen noensinne, 25 år senere, forteller kinosjef Jo Hage.

Flere valentinstips
Kulturhusleder Anne Linn V. Schärer har også flere tips om man vil invitere med seg noen ut denne uka.

Lørdag får vi besøk av Hilde Louise Asbjørnsen med pianist Anders Aarum. Denne konserten er omtalt som kanskje noe av det aller inderligste hun har gjort, og det passer vel godt som en valentinsgave. Eller om noen glemte morsdagen i går, ler Anne Linn.

På konserten presenteres nye, nedstrippede tolkninger fra Hilde Louises katalog bestående av hennes egne og andres låter, fra jazz- og kabaret-scenen.

– Hilde Louise Asbjørnsen er blitt beskrevet som en miks av Marilyn Monroe og Billie Holiday, så dette blir en lun konsert i Gropa med både humor og melankoli, avslutter hun.

Helsetjenestens eget verktøy: Kronikk fra ledelsen i Helseplattformen

av

I den opphetede debatten om Helseplattformen er det flere nyanser og fakta som går tapt. Teknologien som innføres vil hjelpe oss å oppfylle visjonen om en bedre, mer sammenhengende helsetjeneste for innbyggerne i Midt-Norge.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger. Tekst: Styreleder i Helseplattformen, Helge Magne Garåsen og administrerende direktør ved Helseplattformen, Torbjørg Vanvik.

Helseplattformen er kanskje helsetjenestens største endringsprosjekt noensinne. Et teknologisk kvantesprang, vanskelig nok å gjennomføre under normale forhold. Det er gjennomført under og etter en pandemi og i en vanskelig driftssituasjon i hele helsetjenesten. Innsatsen til de ansatte som står i denne omstillingen er formidabel. 

Helseplattformen er et verktøy, eid av helsetjenesten selv. Det er både navnet på et IT-system, et stort endringsprosjekt for hele helsetjenesten i regionen, og et offentlig eid selskap som skal være leverandør av felles journalløsning for hele Midt-Norge.
Selskapet har i oppdrag å bidra til å utvikle løsningen basert på teknologien som er kjøpt inn fra amerikanske Epic, og til innføring og opplæring, i samarbeid med ledelsen i sykehus og kommune. Helseplattformen AS har nå 24 eiere: Helse Midt-Norge som eier alle sykehusene, og 23 kommuner.  

Sju kommuner med Trondheim i spissen er i drift og melder om solide fremskritt. Systemet er i bruk ved alle sykehuslaboratoriene i regionen. 100.000 innbyggere har tatt i bruk portalen HelsaMi, der oppdatert informasjon kan deles mellom behandler og pasient. 

Innføringen ved St.Olavs hospital har vært krevende. Det fører til utsettelse av videre innføring i helseforetakene. Styre og eiere erkjenner at det trengs mer tid. De ansatte fortjener respekt for en tøff omstilling. Forbedringene som nå gjøres kommer de neste sykehusene til gode.

Kontrakten med Epic ble inngått etter en anskaffelsesprosess der helsepersonell fra hele regionen stilte kravene. Systemet er driftssikkert og brukes i 2700 sykehus og virksomheter verden over, mange av dem ledende innen helsetjenester. Unikt for den norske versjonen er spesialutviklet programvare for kommunal helsetjeneste. Unikt for prosjektet er arbeidet med å knytte alle som tilbyr offentlig helsetjeneste sammen i én felles løsning. 

Betydelig teknologisk og helsefaglig kompetanse er samlet i Helseplattformen, men det er ikke verken selskapet eller Epic som ensidig bestemmer hvordan den nye plattformen skal være. Systemet kan settes opp (konfigureres) på ulike måter. Nesten 500 fageksperter fra sykehus og kommuner, fastleger inkludert, har deltatt i en faglig beslutningsstruktur, en nyskapende samhandlingsarena organisert av Helseplattformen. Når noen beslutninger om oppsett har vist seg å fungere dårlig i praksis, bygges det om. Helseplattformens ansatte bygger om og retter, mens sykehuset påpeker behovene og stiller med fageksperter som kan prøve ut og godkjenne. Her er det god dialog og god fremdrift. 

Flere fastleger er involvert i å forbedre løsningen. God nok brukervennlighet er avgjørende i en travel fastlegehverdag. Utrulling for fastlegene er på pause til de selv er fornøyd med kvaliteten.

Det er ikke lett å være første brukere av et system og en arbeidsform ingen i Norge har erfaring med fra før. Det oppleves tungvint og fremmed av noen, og tar tid å mestre. Systemet skal hjelpe oss å oppfylle nye lovkrav, og behovet for gjenbruk av data for bedre styring, forskning og forbedring krever mer strukturert dokumentasjon. Legemiddelsamstemming er blant de nasjonale kravene som fører til ekstra «klikk» for legene. Det er et viktig tiltak for å styrke pasientsikkerheten.

Tallene på «feil i systemet» som verserer i media er tallet på henvendelser til supportsenteret i Helseplattformen. Det er en blanding av ønsker om brukerstøtte fra 20.000 brukere, forslag til endringer, og reelle feil. Feilene skyldes alt fra samarbeidende systemer til løsningen selv. Alle feil vi er kjent med pr nå, er løst eller løsbare. St.Olavs hospital har utarbeidet en liste over feil som må rettes og ønsker om endringer. Disse punktene er nå sortert i 7 områder som arbeides spesielt med framover: feilretting, endringer som gjør løsningen mer brukervennlig, opplæring og nye prosedyrer.

Problemene med e-meldinger har skapt en uheldig situasjon for alle parter. E-meldinger kan være epikriser, røntgensvar og henvisninger, og det rammer store deler av sykehuset når informasjon ikke kommer frem. St.Olav, Hemit og Helseplattformen har etter omfattende feilsøking og retting sikret at St.Olav nå utveksler data også med systemer som ikke er oppgradert til gjeldende nasjonal standard. Meldingstrafikken overvåkes som før. 

Vanskene ved St.Olav og endret innføringsplan har fått mye oppmerksomhet, mens de store målene som er nådd ikke får samme interesse. Samtidig er flere kommunestyrer, på tross av negativ medieomtale, trygge nok på målet til å ta sin beslutning og gå inn i samarbeidet. De har store forventninger til ny samhandlingsløsning. Kommunene som bruker løsningen melder om bedre oversikt på flere områder. Hjemmetjenesten bruker mindre tid til dokumentasjon og leting etter opplysninger, og bedre tilgang til opplysninger fra sykehuset gir mer helhetlig forståelse for pasienten.

Helseplattformen er en unik og ambisiøs samhandlingsreform mellom sykehus og kommunal helsetjeneste.  Mens vi står i denne helt nødvendige omstillingen er det viktig å ikke miste visjonen av syne. Teknologien som innføres skal ruste oss for fremtiden og gi en mer sammenhengende helsetjeneste – til beste for pasienten. 

Helge Magne Garåsen
Styreleder i Helseplattformen

Torbjørg Vanvik
Adm.dir, Helseplattformen AS

Vinneren av F650 i Femundløpet

av

Birgitte Næss vinner F650 i Femundløpet søndag morgen. Næss kom først over målstreken på Malmplassen like etter 9 i dag tidlig, etter å ha måttet bryte tidlig i løpet i fjor. Med denne seieren blir Næss den tredje kvinnelige klassevinneren i Femundløpet i år, sammen med Nina Wivesoll Vollen og Eline Andrea Andersen, som vant henholdsvis 450 og juniorklassen.

På den lengste distansen i åpen klasse har det ikke vært en kvinnelig vinner siden Sigrid Ekran vant både i 2010 og 2011, og ble verdensmester i 2011. Næss kom i mål med sine åtte hunder i spannet

Det er fortsatt kamp om andreplassen mellom Thomas Wærner og Hanna Lyrek. Hun er i ferd med å ta igjen Thomas Wærner opp det siste fjellet. Kun 800 meter mellom dem nå, skrier Femundløpet i en oppdatering på sine nettsider

Nåværende rekkefølge:

  1. Birgitte Næss (Har kommet i mål)
  2. Thomas Wærner
  3. Hanna Lyrek
  4. Niklas Rogne

Oppfølging av sykefravær ved kommunens sykehjem

av

Per Arne Gjelsvik (V) stiller spørsmål til ordføreren på kommunestyret 02.02.2023

Røros kommune har bestilt en undersøkelse av arbeidsmiljøet og arbeidsgiverpolitikken på sine sykehjem på grunn av høyt sykefravær. Sykefraværet har vært mellom 14-15% i første og andre tertial i 2022, og forventes å være enda høyere i tredje tertial.

Kontrollutvalget i Røros kommune har bestilt forvaltningsrevisjon med tanke på arbeidsgiverpolitikk og arbeidsmiljø på grunn av høyt sykefravær ved kommunens to sykehjem. Arbeidet som revisor skal utføre er estimert til 350 timer.

Årsaken til dette fraværet er ukjent, selv om flere undersøkelser og tiltak har blitt gjort tidligere. Sykefraværet ved institusjonene har vært høgt i en årrekke, spesielt ved Gjøsvika sykehjem. På bakgrunn av interpellasjon fra Venstre, ble KS i mai 2020 engasjert av Røros kommune med tanke på å kartlegge årsaker til sykefraværet der. Målet var at sykefraværet skulle reduseres. Kommunestyret er ikke kjent med resultatet av dette tiltaket. Også tidligere har Røros kommune kostet flere utredninger og tiltak med tanke på reduksjon av sykefraværet ved Gjøsvika sykehjem.

Pleie- og omsorgstjenesten i Røros er underfinansiert og underbemannet i forhold til vår demografi. Det ble våren 2022 oppgitt å være 10 ledige sykepleierstillinger og 5 ledige helsefagarbeiderstillinger i kommunen, de fleste i pleie- og omsorgstjenesten. I motsetning til i skolen finnes det ikke noen tydelig norm for hva som er ønsket eller akseptabel bemanning.

Det er stort nasjonalt fokus på mangelfulle tjenester innen pleie- og omsorgstjenestene. Det er kritisk viktig at pasienter og ansatte har det bra i vår kommune. Kommunen håper at resultatene av undersøkelsen vil hjelpe til å identifisere og løse problemene som fører til høyt sykefravær, og sikre at pasienter og ansatte får den omsorgen de trenger.

Spørsmål:
1: Har KS avsluttet sitt arbeid i Gjøsvika? Hva er i så fall konklusjonen, hva er oppnådd og hva
har arbeidet kostet?
2: Fra hvilken budsjettpost skal revisorrekninga betales nå i 2023?
3: Har revisor fått mandat til å se på tilgrunnleggende forhold som lønn, grunnbemanning og
ikke minst ledelse i det arbeidet som nå skal utføres?

Boplikt: Forskjell på Risør og Røros

av

-Hveem bringer mange interessante argumenter til torgs om boplikt, men han bommer på målet ved at han ikke kjenner lokale forhold, skriver Per Morten Hoff i dette debattinnlegget. 

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger, og er et svar på et intervju med Dag Jørgen Hveem, advokat og førsteamanuensis ved Institutt for rettsvitenskap og styring ved UIA og Handelshøyskolen BI. Debattinnlegget er skrevet av Per Morten Hoff.

Boplikt: Forskjell på Risør og Røros
Om Risør er sammenligningsgrunnlaget så blir det helt feil. Risør er en svært idyllisk og attraktiv sommerdestinasjon, hvor folk med mye penger er villige til å betale nærmest astronomiske summer for en attraktiv beliggenhet. I Risør er det fullt trykk om sommeren, og dødt ellers. For de var det svært nødvendig å innføre boplikt for at store deler av bebyggelsen i sentrum og langs sjøen, ikke skulle ende som fritidsboliger. 

Personlig er jeg for boplikt, men ikke boplikt ved arv. Det er et svært inngripende tiltak. Det er vakkert i Feragen, eller ved Valset, men det er neppe noen som vil bla opp 10-40 millioner kroner for et gammelt hus der, slik tilfellet er i Risør. 

Røros blir ikke attraktivt for unge mennesker ved å bruke tvang og Hveem er også inne på dette. Innlåsing virker svært lite lokkende på unge personer. Et annet viktig forhold er at Røros er et verdensarvsted. Det er sterke begrensninger på hva man kan gjøre av modernisering av hus i Røros sentrum. 

Boplikt må håndheves. Det har ikke Røros kommune gjort. Derfor har det også sklidd ut. I saksgrunnlaget skriver Røros kommune: «Boplikt ved arv forenkler oppfølgingen og håndhevelse av boplikten og det spares ressurser, som kan benyttes til andre oppgaver.» Dette er ansvarsfraskrivelse fra kommunen. De har unnlatt å gjøre jobben sin, og roper på en ordning som skjerper forskriften, og fritar kommunen for en jobb, de burde ha gjort. 

Bivirkningen er at boligeierne i kommunen risikerer en betydelig økonomisk smell. Kommunen prøver å stjele pengene våre i fullt dagslys, fordi de ikke evner, eller orker å følge opp en forskrift de selv har laget – dagens boplikt. Kommunen virker livredd for å påta seg en oppgave som helt klart ligger til kommunen. De har rett og slett gjort alt de kan for å fjerne en vurdering av dagens boplikt, og heller dytte en tung byrde over på innbyggerne.

Hvor vanskelig er det å følge opp boplikten? En rekke kommuner har greid det. De har tilgang til folkeregisteret, eiendomsregisteret, samt at alle eiendomsoverdragelser er offentlige. Kommunen er ansvarlig for henting og tømming av søppel. Er det tom søppelkasse mange måneder på rad, er det kanskje grunn for å sjekke om boligen brukes som fritidsbolig.

Det er verdt å merke seg at stadig flere kommuner fjerner boplikten. Den har ikke fungert etter hensikten. En større offentlig undersøkelse konkluderte med at det blir færre bebodde helårsboliger i kommuner med boplikt, enn i kommuner uten. Undersøkelsen tok for seg samtlige kommuner som hadde innført boplikt (Aanesland, Holm, Labugt ved Norges Landbrukshøgskole.)

Hensikten med forskriften som gjorde det mulig for kommunene å innføre boplikt var å hindre at bolighus, ble feriehus. Det ligger ikke under forskriften å bruke boplikt til å drive sosial utjamning. Hveem snakker om at boplikt ved arv, kan gjøre det attraktivt for yngre boligsøkere, fordi boligprisene vil synke.  På Røros stemmer dette dårlig overens med virkeligheten. Skal du kjøpe en gammel bolig, kreves det betydelig med kapital for å oppgradere boligen til den standarden yngre mennesker ønsker seg. Med skyhøye strømpriser er det heller ikke noen lottogevinst å kjøpe en trekkfull bolig fra 1700-tallet. Røros er ikke Risør. Innføres boplikt ved arv, vil boliger bli tvunget ut i markedet for salg. Det vil ramme alle boligeiere på Røros ved at verdien på boligene vil synke drastisk. Men det har også en annen effekt. Leiemarkedet vil bli vesentlig trangere. Tvang er ikke veien å gå for å gjøre Røros til et attraktivt bosted. Med håndheving av dagens ordning er det fullt mulig å opprettholde et levende sentrum med lys i glasa.