På tirsdag har Destinasjon Røros et ekstraordinært årsmøte hvor planen er at selskapet avvikles og erstattes med samvirkeforetaket Visit Røros og Østerdalen.
Destinasjonsselskapet vil fornye seg og jobbe tettere med hele regionen, noe som den nasjonale reiselivsstrategien legger opp til. Det er også en internasjonal trend at destinasjonsselskaper tenker større og bredere. Etter en lang omstillingsprosess skal det nå stiftes et nytt selskap på Bergstadens Hotel på tirsdag.
Styreleder i Destinasjon Røros, Hans Wintervold, gleder seg til å endelig komme i land.
– Det er kjempespennende å være med å skape noe nytt som jeg har veldig tru på, også har det vært mye jobb, så det blir veldig godt å prøve å få landet det her, sier Wintervold.
Reiselivsleder Tove Martens understreker den nye strategiens potensial til å favne bredere, og sier at med det nye samvirkeforetaket vil gi reiselivet flere bein å stå på. Det å fortsette som før ville blitt som å løpe litt fortere med tyngre vekt, forklarer Martens.
– Vi har kommet fram til en ny forretningsmodell, samvirkeforetak, og da blir det en tydeligere forventningsavklaring med medlemmene våre. Den nasjonale reiselivsplanen peker på en del ting som vi har tatt med oss inn i dette arbeidet, forklarer Martens, og fortsetter: – Blant annet at reiselivet ikke er en egen gren som driver med noe helt for seg selv.
Videre forklarer Martens at dette innebærer å knytte seg tettere opp mot bedrifter og aktører som ikke har direkte med reiseliv å gjøre men som tjener godt på at det kommer folk til regionen.
Helga 12. – 13. november holder Christer T. Tronsmed malerkurs på Brekken skole.
Christer T. Tronsmed er en kunstner som maler i den figurative tradisjonen. Tronsmed jobber hovedsakelig med olje og akvarell samt grafiske teknikker som litografi og tresnitt. Mye av produksjonen er sentrert rundt motiver fra Røros, men den tidligere Nerdrum-eleven jobber også i andre sjangere.
Kurset er åpent for hvem som helst, og man trenger ikke å ha noen erfaring med maling eller tegning for å delta.
Christer forteller at det er et kurs som tar for seg det mest grunnleggende.
– Tanken er at det er en innføring til hvordan man skal tenke for å lage bilder. Poenget er å få en forståelse for grunnleggende prinsippene som ligger bak, sier Tronsmed, og fortsetter:
– Man kan sammenligne det med vektløfting. Når du tar et introduksjonskurs i vektløfting så starter du ikke nødvendigvis med tunge vekter, men du starter med å forstå hvordan man skal løfte, hvordan man bruker utstyret og hvordan man skal tenke, forklarer Christer.
Kursforløp:
Dag 1
– Den første dagen får deltakerne innføring i prinsipper for tegning, valører og gråskalaen, lysets betydning og skyggene som skaper liv i et bilde, sier Christer, og forklarer at på den første dagen brukes blyant og papir for å danne grunnlaget for dag to, hvor de skal ta for seg maling.
Dag 2
– Dagen starter med en gjennomgang av gårsdagen før paletten plukkes fram. Denne dagen fordyper vi oss i kunnskapen rundt maleri og går fra blyant til å bruke maling, forklarer Tronsmed, – Vi maler i svart-hvitt, fordi da lærer man de grunnleggende prinsippene raskere.
De to treningssenterene på Røros hadde samlet sett driftsinntekter på seks millioner kroner i 2021. Begge går i pluss, men storebror er størst også på overskudd.
Aktiviteten treningssenter as endte i fjor på driftsinntekter på 4,3 millioner kroner, en oppgang på 800.000 kroner. Dermed er bedriften tilbake på 2019-nivå omsetningsmessig. Overskuddet endte på 257.000 kroner og pløyes inn i egenkapitalen, som nå har rundet 900.000 kroner.
Rørosgym as er lillebror og ferskest i gamet, og ender på driftsinntekter på 1,6 millioner kroner i 2021. Også Rørosgym øker fra året før, men er ennå ikke tilbake på 2019-nivå, da driftsinntektene bikket over 1,8 millioner. Etter et solid minus i 2020 leverer Røros gym igjen overskudd i 2021, med 54.000 kroner.
Med krigen i Ukraina som bakteppe, får beskyttelse av kulturarv og kulturminnevern et nytt alvor. På Riksantikvarens høstmøte på Røros var nettopp Kulturminner i krig og konflikt tema.
Byantikvar Magnus Borgos synes det er forstemmende at vi nå opplever at kulturminner blir brukt som både mål og middel i krigføring i Europa.
– Vi får jo oppdateringer fra Ukraina, og det er ganske skremmende å se at kulturarv blir brukt som redskap i krig, og særlig nå med de siste bombingene så virker det som om det er ment for å ramme kulturinstitusjoner og utdanningsinstitusjoner, blant annet knyttet til kulturarv, forklarer Magnus.
Borgos understreker at krigen gir kulturminnevern og beskyttelse av kulturarv et nytt alvor, og at det føles ekstra presserende når det nå foregår rett utenfor landegrensene.
– Vi er vant til at det foregår i midtøsten, blant annet med fremveksten av IS og med det som foregikk der, men nå er det faktisk i Europa at vi opplever det samme for første gang siden 2. verdenskrig, sier Borgos.
Et virkemiddel for fred
Under Riksantikvarens høstmøte ble det satt opp en panelsamtale som handlet om Kulturminner i krig og konflikt. Der fikk vi blant annet høre filosof og sekretær i Etisk råd for forsvarssektoren, Norunn Kosberg, forklare hvor viktig kulturminnevern kan være i krigstider.
– Skade på kulturminner og kulturarv ødelegger folk og det ødelegger historien. Det rammer folk med ydmykelse, og er et mye større tap enn det bare det fysiske tapet. Kulturminner er en essensiell del av identiteten og historien til folk, og det sier noe om hvem det er, sa Kosberg under panelsamtalen, hvor hun også forklarte hvordan kulturminnevern kan bidra til fred.
– å bevare kulturminner kan være helt avgjørende ved gjenoppbygging etter en krig, så på en måte kan man si at å beskytte kulturminner er et virkemiddel for fred, forklte Norunn.
Fagmøbler Røros fortsetter den positive veksten og leverer et solid plussresultat i 2021. Skeidar Røros opplever en motsatt trend.
Fagmøbler Røros hadde sitt beste år de fem siste årene i 2021 og endte med driftsinntekter på 11,3 millioner kroner. Det er en økning på 1,3 millioner kroner og en vekst på over ti prosent fra 2020 til 2021.
Det vises også på bunnlinja, og årsresultatet for Fagmøbler endte på solide 1,4 millioner kroner i 2021. Den solide veksten i egenkapitalen de siste årene fortsetter altså, og nå er bedriften oppført med en egenkapital på nesten 5,8 millioner kroner.
Skeidar Røros opplever en engativ trend, men tilbakegangen fra 2020 til 2021 er mindre enn året før. Inntektene endte på 7,6 millioner kroner, mot 7,8 millioner kroner året før. Resultatet forverres, fra minus 96.000 i 2020 til minus 604.000 kroner i 2021. Egenkapital er etter fjoråret negativ, med minus 1,5 millioner kroner.
I høst har Proletarteateret i Hommelvik øvd og spilt musikalen om An-Magritt, av Henning Sommero og Edvard Normann Rønning, basert på Johan Falkbergets fortelling.
Tekst og foto: Finn O. Fosmo
I to av de største rollene finner vi Axel Barø Aasen og Jo Bjørner Haugom, begge kjent fra utallige teater- og revyoppsetninger på Røros.
De har også begge et nært forhold til gruvesamfunnet og Falkbergets diktning, og har spilt i flere oppsetninger sammen.
I rollen som konsknikten Johannes treffer vi Axel Barø Aasen. Han nedstammer fra Hans Olsen Aasen (1557-1673), som omtales som den som fant malmen på Røros.
– Dette har nok preget familien vår. Jeg kjenner på en slags stolthet over det, men aller mest har det nok preget min far som har måtte holde gården etter Hans Olsen Aasen i stand, forteller Axel.
Teaterinteressen fikk han i meget ung alder.
– Interessen for teater kom tidlig, og jeg spilte nok ut mine fantasier mer enn andre unger. Så mor og far har nok hatt en mistanke ganske tidlig ser jeg for meg, sier han.
Spilt i Elden siden han var syv – Målet mitt var å bli fotballspiller og jeg gikk på toppidrett på Nord-Østerdal VGS på Tynset. Så var det en sommer jeg merket at jeg gledet meg mer til øving i Elden etter fotballtreninga. Så da tenkte jeg at det var like greit å se på fotball og da fikk jeg ta en øl i tillegg, ler han.
– Så da bestemte jeg meg for å bli skuespiller og da skadet det ikke at Elden ble halvproff, og skuespillerne som var hyra inn sa at jeg hadde noe der å gjøre. De mente jeg hadde et visst talent og kunne ha en framtid i yrket.
– Det var artig å få jobbe med de profesjonelle regissørene og skuespillerne. De behandlet meg ikke som et barn eller amatør, noe som ga mersmak, sier Axel.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Jo Bjørner Og Axel. Foto: Finn O. Fosmo
Film og teater På Axel Barø Aasen sin CV kan vi lese at han har jobbet mye med film også. Særlig kortfilm.
– Ja det har blitt mest film etter at jeg ble ferdig med utdanninga. Mye kortfilm, og flere av dem har gjort det ganske bra og vunnet diverse priser, forteller Axel.
Han har også vært å se på flere scener i Kristiansand dyrepark de siste årene.
– Å spille for barn er jo en glede. Det er et takknemlig publikum. Jeg har vært heldig å få spille takknemlige roller med tanke på at det har vært populære figurer, særlig oppe på ku-toppen.
– Da jeg begynte der fikk jeg en veldig påminnelse om hvorfor jeg ble skuespiller. Det er stjerner i øynene på ungene som får ta bilder og snakke med karakterene etter showet, sier Axel.
Tilbake i Trøndelag Axel synes det er godt å være tilbake i Trøndelag for en periode, med opphold i Bruket kulturhus i Hommelvik.
– Her har jeg blitt tatt godt imot, sier han.
Der er han altså å finne i rollen som Johannes, konstknekten som forelsker seg i lasskjøreren An-Magritt og som gir henne håp om et bedre liv.
– I rollen som Johannes kjenner jeg litt på hvordan vennene mine som har flyttet til Røros har hatt det. Det er ikke bare enkelt å komme som ny i et miljø som nok oppleves som ganske lukket.
– Og så synes jeg det er stas å få gjøre denne historia fra 1600 tallet, i og med at forfedrene mine var på Røros i den tida da Hans Olsen Aasen fant malmen. Det er interessant og gir en liten vekker om hvordan premissene for et liv var på den tida, sier han.
En mytisk og mystisk Kølføgd Sentral i scenebildet under musikalen An-Magritt møter vi Kølfogden Hedström, gestaltet av Jo Bjørner Haugom. Han er minst like aktiv skuespiller som de som har det som levevei.
– Jeg driver med teater hele tida. Non-stop, det er nesten aldri pause, forteller Jo bjørner.
– Jeg er ikke utdannet skuespiller, men spiller teater hele tida. Primært i Rørosregionen, men av og til dukker tilbudene opp andre steder og jeg var så heldig å få være med Turneteateret og mange profesjonelle på turne i Trøndelag i et halvår fra januar til mai.
Nå er han å se på scenen i musikalen An-Magritt i Hommelvik, som kølfogd Hedström.
– Hedström er en viktig del av fortellingen og kan omtales som katalysatoren som driver handlingen fremover. Hedström er jo den eneste som på en måte er på An-Magritt sin side. Han støtter henne i måten hun lever og er på.
– Det er ikke bestandig han når helt frem til henne, men han gir aldri opp.
Har alltid likt å opptre Jo Bjørner Haugom kan ikke huske annet enn at han har likt å opptre. Ja helt siden han kunne gå.
– Jeg begynte veldig tidlig å synge og opptre med sang. Det gikk mye i gamle gjeterviser, sier Jo Bjørner.
Ganske fort ble han en slags maskot som hang i hælene på felespilleren Anar Gjelten som hadde ei gruppe han kalte «Rallarkvartetten». Der var han blant annet ned i gruva og sang «Gruvklokka» og gamle gjeterviser.
Lang fartstid i Elden – Før Elden var det et svært aktivt revymiljø på Røros, og det var der, i Bergstaden Teaterlag det startet for min del. Så kom Elden, noe som den gangen var annethvert år, og det tok vel ikke helt av før rundt 2005. Da begynte produksjonen å vokse seg større og større. Til slutt var vi oppe i ca 1200 publikummere på tribunene hver kveld. Jeg har vært med helt fra starten, fra vi var glade amatører til den profesjonelle produksjonen det nå har blitt, forteller han.
– Det har vært en interessant reise, legger han til.
Jo Bjørner Haugom sier han stortrives med å stå på en scene og at interessen for teateret vokser og bare blir større og større med årene.
– Det er noe med teateret som en kollektiv kunstart som det heter. Du er liksom avhengig av mange ledd og det er jo en veldig sosial ting. Du treffer forskjellige folk og du får være med folk i alle aldre. Det å jobbe sammen mot et ferdig resultat, sier han.
– Det er helheten i en oppsetning som fascinerer meg. Jeg kan like godt henge med en teknikker som med en skuespiller eller musiker.
Falkberget, Kølfogd og An-Magritt Historien om An-Magritt foregår i 1600-tallets gruvesamfunn på Røros og omegn og handler kort fortalt om bygdedyret som var høyst levende også for 600 år siden.
– Jeg tror Falkberget tok litt utgangspunkt i seg sjøl når han skrev dette. Han var født og oppvokst på Ratvollen, midt mellom Røros og Ålen med kort veg til begge stedene. Jeg har prøvd å finne ut noe om hvor for eksempel An-Magritt bodde på Kjempeplassen og hvor den lå, men er ikke sikker, sier Jo Bjørner.
I historien fra Falkbergets roman skjer det mye på godt og vondt. Særlig vondt.
– An-Magritt levde kanskje ikke så lykkelig i alle sine dager, men hun lykkes med å få frihet. Det er det fortsatt mange som søker i verden og det er her Falkbergets diktning fortsatt er dagsaktuell etter min mening, sier han.
An-Magritt spilles i Bruket kulturhus i Hommelvik i perioden 5. – 17.november.
Ida Marie Devle (27) har jobbet som dyrepleier på Røros Dyreklinikk siden 2018. Nå tar hun over som daglig leder etter Stig S. Ostgard.
Ida Marie har en bachelor i dyrepleie fra Nord universitet i Bodø. Så langt har hun jobbet som dyrepleier, og dyrepleie er noe hun vil fortsette med også nå etter hun går over i stillingen som daglig leder.
Devle er utdannet dyrepleier, og på Røros Dyreklinikk har hun jobbet som dyrepleier siden 2018.
– Det blir veldig spennende, og det er veldig artig at de har lyst til å satse på meg selv om jeg ikke har noe ledererfaring fra før, sier Devle.
Ida Marie er opprinnelig fra Klæbu, men har alltid hatt hytte på Glåmos og et nært forhold til Røros.
– Det er her jeg har lyst til å bo og jobbe, sier Devle, som innrømmer at det nok blir rørosing av henne etter hvert, – Jeg fant ut at det var Røros som var plassen.
– Hva liker du best med å jobbe på en dyreklinikk?
– Motivasjonsfaktoren er dyrevelferd, og det å få lov til å hjelpe dyr, også må du både være glad i dyr og glad i å prate med folk, forklarer Devle.
Ida Marie setter pris på å jobbe på en mindre klinikk, fremfor å jobbe med en større kundegruppe.
-Det som er så bra med små steder, er at du blir så godt kjent med kundegruppa at du får et forhold til dem, og det passer meg bedre enn på en stor klinikk, sier Ida Marie.
Barne- ungdoms- og familiedirektoratet lyser nå ut tilskuddsmidler for inkludering av barn og unge.
Målet med tilskuddsordningen er å legge til rette for at alle barn og unge skal ha mulighet til mestring og samfunnsdeltakelse. Tilskuddsordningen skal bidra til utvikling av åpne møteplasser, deltakelse på ferie- og fritidsaktiviteter og fullføring av utdanningsløp.
Målgruppe
Målgruppen for tiltakene det kan søkes midler til er barn og unge i alderen fra 0 til og med 24 år som av ulike grunner står i fare for å havne i utenforskap.
Hva mener vi med utenforskap?
Utenforskap handler om å stå utenfor ulike arenaer eller fellesskap i samfunnet. Risikofaktorer for utenforskap kan være:
Å vokse opp i familier med lavinntekt
Manglende sosialt nettverk
Manglende tilknytning til skole/arbeid
Manglende deltakelse i fritidsaktiviteter
Hva kan det søkes tilskudd til?
Både frivillige foreninger, kommuner og private aktører kan søke tilskuddsordningen. Det kan for eksempel søkes støtte til:
Kultur-, fritids- og ferieaktivitet
Jobbtilbud og veiledning
Utstyrssentral
Lokal fritidskasse
Kultur- og aktivitetskort
Aktivitetsguide
Los/ungdomslos
Koordinering av lokalt arbeid for inkludering av målgruppen
Etter nyheten om at Rørosbarn legger ned butikken i Storgata viser det offentlige regnskapet at bedriften leverte blodrøde tall i 2021, tross 8,1 millioner i driftsinntekter.
Rørosbarn leverer med andre ord driftsinntekter i en størrelsesorden som ligger over snittet i sentrumsgatene, med sine mange små butikker.
Driftsinntektene til tross, årsresultatet er altså på minus 929.000 kroner, og med en egenkapital før fjoråret på 454.000 kroner har Rørosbarn en negativ egenkapital ned seg inn i 2022.
Med en varekostnad på 4,6 millioner kroner er altså ikke driftsinntektene på 8,1 millioner kroner i 2021 tilstrekkelig til å drive i pluss, og er vel en av grunnene til at bedriften velger å avvikle den fysiske butikken og satse på nettbutikk.
E-sport, spill og lav terskel er stikkord når KlubbLAN arrangeres i Storstuggu Søndag 6. november.
KlubbLAN har i samarbeid med Ungdommens Hus, UKM og Storstuggu startet opp «KlubbLAN: Spill for alle».
En gang i måneden kan man både teste spill og lære om spill på Storstuggu.
KlubbLAN har satt sammen et program med spill både i kinosalen, Peisstuggu og Gropa. Spill blir valgt ut fordi de har tilknytning til e-sport og blir konkurrert i, men samtidig har såpass lav terskel med tanke på vanskelighetsgrad at de er enkle å lære seg og spille.
Ønsket er at alle kan ha det gøy med å spille, men samtidig er det mulig å øve seg for å bli bedre.
Det blir også et litt retro hjørne med brettspill.
Alle barn under 12 år må ha med en foresatt, og det brukes ulike rom til ulike spill for å overholde aldersgrensen. Dette er også en god mulighet for foreldre til å bli kjent med spill barna spiller.
