Toger videre i nytt selskap

Da Rørosnytt så dagens lys i 2014, dukket det opp tre unge menn, som ønsket å lage en serie til det nye nettstedet. Serien het 100 gode grunner til å bo på Røros. De tre unge karene var Isak V. Busch, Christian Elgaaen og Simen Lockert Rohde.

Nå sitter Isak V Busch på Stortinget, Christian Elgaaen er varaordfører i Røros kommune. Simen Lockert Rohde kastet seg på toget, og flyttet fra Røros. Først ble han ansatt i SJ Norge, så skiftet han til en konkurrent i samme bransje.

I helga var han tilbake på Røros for å se bror Åsmund Lockert Rohde og de andre skuespillerne utfolde seg i Nissen Som mistet trua på seg selv. Dermed blir det et gjensyn med Simen Lockert Rohde her på Rørosnytt.

Simen Lockert Rohde som er kommersiell direktør i togselskapet Go-Ahead intervjuet av Tore Østby.

Vinn englespill fra Husfliden

Annonsørinnhold

I dag er den premiegivende Rørosnytt-Bamsen inne på Husfliden i Bergmannsgata. Et eller annet sted inne i butikken sitter Rørosnytt-Bamsen og venter på å bli fotografert. Blant de som sender bildet til Rørosnytt, trekkes det i dag ut en vinner av en premie verd 500,- kroner

For å delta i denne konkurransen må du ta et bilde på Rørosnytt-Bamsen i butikken, og sende det på SMS 403 81 210, eller melding på Facebook, deling på Rørosnytts Facebookside eller på mail tove@rorosnytt.no. Frist for å sende bilde av Rørosnytt-Bamsen hos Husfliden Røros er 10. desember klokken 20.00.

Brit Elin Svenning inviterer alle med i kampen om englespillet.

Slik ser Rørosnytt-Bamsen ut.

Finn Rørosnyttbamsen hos Amneus

Annonsørinnhold

I dag er den premiegivende Rørosnytt-Bamsen hos Amneus i Kjerkgata. Ett eller annet sted inne i butikken sitter Rørosnytt-Bamsen og venter på å bli fotografert. Blant de som sender bildet til Rørosnytt, trekkes det i dag ut en vinner av en premie verd 500,- kroner

For å delta i denne konkurransen må du ta et bilde på Rørosnytt-Bamsen i butikken, og sende det på SMS 403 81 210, eller melding på Facebook, deling på Rørosnytts Facebookside eller på mail tove@rorosnytt.no. Frist for å sende bilde av Rørosnytt-Bamsen hos Amneus i Kjerkgata, er 10. desember klokken 20.00.

Knut Strømmevold inviterer alle inn for å finne Rørosnytt-Bamsen på Amneus.

Slik ser Rørosnytt-Bamsen ut.

Rørende og populært bakgårdsteater

I årevis har Karianna Sommerro og Åsmund Lockert Rohde i SommerRohde trukket fulle bakgårder med sitt teater og Nissen som mistet trua på seg selv. Stykket har utviklet seg fra forestilling til forestilling, og fra år til år. Årets utgave er den åttende i rekken. Årets forestilling er både rørende og morsomt, og Publikum gir skuespillerne entusiastisk respons. (Artikkelen fortsetter under TV-vinduet)

Hvert år har unge talenter en av hovedrollene, og i dagens premiereforstilling var Eira Sverja Rustad fra Tynset som skinte. Hun veksler om å ha rollen sin liten nissevenn med Aslak Tøndel Malum. 

Nissen som mistet trua på seg sjøl er en historie med et alvor i bunnen med en fjøsnisse som har mistet trua på seg sjøl fordi ingen andre tror på han. Han er ensom der han sitter i fjøset sitt. Han har en venn, som er halmbukker Lysglimt. Men han har et håp om at både menneskene på gården og nissene skal komme tilbake slik at han skal få trua på seg sjøl, men det håpet blir mindre og mindre. Plutselig dukker nissejenta opp og da skjer det ting.

Alle som benker seg i Rasmusgården får med seg en skikkelig god julefølelse inn i adventstid. Bakgårdsteateret med SommerRohde er etablert som en institusjon i julemarkedet på Røros

I tillegg til de fire skuespillerne på scenen er det med fire musikere. Årets musikere er Einar Fuglerud, Lars Anda Berg, Lasse Ehn og Ingrid Gausemel Remøy. De har vært med tre og fire ganger tidligere. 

På mandag etter julemarkedet skal det være to skoleforestillinger i Rasmusgården  for Røros, Glåmos og Brekken skoler gjennom Den Kulturelle Skolesekken. 

Juletradisjoner på julemarkedet

Under julemarkedet er det mye som skjer hos Rørosmuseet. Det er aktiviteter både inne på museet og ute i Kurantgården. Det er en tradisjon at museet åpner opp i Kurantgården under julemarkedet. Der er det bålkos der folk kan komme og varme seg. En kjent klassiker vises på skjerm. Det er også aktiviteter for barn som lassokasting og lafting. I tillegg er det salg av varm mat og drikke fra boden til Rørosmuseet. Kubjella UB er også på plass i Kurantgården med sin bod. Inne på museet er det tradisjonelt juleverksted der barn kan lage julepynt.

Rørosmuseet tar juletradisjoner ut i julemarkedet. I går var det og på søndag blir det tradisjonelle juleleker og gang rundt juletreet. I dag er det mulighet til å bli med å gå julebukk.

De siste årene har Rørosmuseet gitt ungdomsbedrifter mulighet til å stå i Kurantgården og selge sine varer, slik som Kubjelle UB gjør i år.

Kubjelle UB holder til i Kurantgården under julemarkedet. Kristian, Danylo, Oleksandr, Illia, Polina, Vladislav, Viktoria, Tuva, Ida, Casper. Foto: Tove Østby

For ordens skyld artikkelforfatter Tove Østby jobber noen ganger som omviser hos Rørosmuseet.

Åpner ny butikk i dag

Linnea Andrae åpner ny butikk i Kjerkgata i dag. Hun briljerer med sin sjokoladekunster, og kommer nok til å tiltrekke seg mange med sans for godsaker. Butikken heter Røros Chocolate. Åpning under Julemarkedet kan nok bidra til at butikken får en veldig god start.

Røros Chocklate har som målsetning å levere varer som er en fryd både for øyet og munnen. Linnea Andrae er veldig spent på mottakelsen.

Skadeverk på hotellrom

Ved totiden i natt ble det begått skadeverk på et hotellrom i Røros. Politiet rykket ut til stedet og tok kontroll på situasjonen. Det endte med at politiet pågrep en mann i 20-årene, som anmeldes for skadeverket. Det er ikke meldt om personskade i forbindelse med denne hendelsen.

Ordførerens appell for Unicare Røros

av Sadmira Buljbasic (AP)

Vi står her i dag fordi vi er opptatt av å bevare noe verdifullt og for å anerkjenne den fantastiske jobben som gjøres. Unicare er ikke bare et tilbud eller en institusjon – men et sted som har gitt mennesker håp, mestring og muligheten til å få «det gamle livet sitt» tilbake etter å ha gått gjennom sjukdom. Rehabiliteringstilbudet på Unicare Røros har i mange år vært et av de viktigste og beste tilbudene i landet og vært ledende innen sitt fagfelt. Nå står dørene i fare for å lukkes for godt. Det er en tragedie!

For bak hvert tall og hver budsjettside finnes mennesker. Mennesker som i det her tilfellet trenger rehabilitering for å komme tilbake i jobb, tilbake til hverdagen, tilbake til familiene sine. Mennesker som har funnet varme, trygghet og faglig støtte nettopp her på Røros. Midt i et lokalsamfunn som vet hva inkludering betyr.

Helse Midt kan legg ned tilbudet for å spare penger. Men med på kjøpet får de da svekket folkehelse, livskvalitet og menneskers mulighet til å leve verdige liv.
Et spesialisert og velfungerende tilbud forsvinner – et tilbud som ikke uten videre kan erstattes. Kompetanse tar tid å bygge opp! Fordi det også er knytta til folk! Folk som har røtter i lokalsamfunnet vårt her på Røros – og dem vil vi heller ikke miste!

Vi har kompetanse, ressursene og senteret her på Røros!  Når helseforetaket vender blikket bort, rammes de som trenger den her omsorgen og hjelpen aller mest.

Vi kan ikke finne oss i og godta at lønnsomhet går foran helsefaglig forsvarlighet. Vi kan ikke godta at fagmiljø bygges ned og at kompetanse forsvinner. Og vi kan ikke godta at lokalsamfunn mister arbeidsplasser og viktige funksjoner som har vært bærebjelker i mange år.

No står vi her samlet for å kreve handling, og at de ansvarlige tar sitt helhetlige ansvar på alvor! Vi vil at de ser verdien i rehabilitering- ikke som en kostnad, men som en nødvendighet og investering i mennesker. Og da skal de vite at det her tilbudet gjør en forskjell! 

La oss vise at vi ikke gir oss. At vi står opp for det som betyr noe; Helsa vår, tryggheten, og den handa vi skal rekke ut til de som har opplevd sjukdom.

Pasientene, fagfolkene og samfunnet trenger Unicare Røros! 

Stig-Arvid Leinum (R) sin appell

Kjære alle sammen

I dag står vi her fordi et sterkt fagmiljø på Røros står i fare.
Kreftrehabiliteringa som i årevis har gitt håp og livskvalitet til pasienter over hele Midt-Norge, blir nå rasert – ikke fordi behovet er borte, men fordi et anbudssystem har pekt en annen vei.

De som jobber her har bygd opp kompetanse, trygghet og menneskelig varme.
Nå står de igjen med usikkerhet – ikke på grunn av faglig svikt, men fordi Helse Midt-Norge styrer etter markedslogikk i stedet for helsefornuft.

Dette viser hvor galt det går når vi lar New Public Management og foretaksmodellen styre velferden.
Når helse blir et marked, blir pasienten en kostnad og ansatte en utgiftspost.
Vi mister ikke bare tilbud – vi mister trygghet, kontinuitet og lokalkunnskap.

Derfor sier vi i Rødt: Foretaksmodellen må skrotes.
Sykehus og rehabilitering er ikke markeder – det er fellesskapets ansvar.
Vi vil ha åpen, demokratisk styring av helsetjenestene, med en langtidsplan for velferden som sikrer bemanning, forutsigbar finansiering og likeverdige tjenester – i Røros så vel som i Romsdal og resten av landet.

Foretaksmodellen har gjort helsevesenet mer byråkratisk, ikke bedre.
Der vi før hadde 16 direktører, har vi nå over 50 – alle med millionlønn, mens de som faktisk holder helsevesenet i gang, må betale for kaffen.
Det sier alt om hvem systemet prioriterer.

Og som om det ikke var nok: mens byråkratiet vokser, tvinges sykehusene til å ta opp lån fra staten selv – som en lånehai mot sine egne.
På få år har gjelda doblet seg fra 28 til over 60 milliarder, og rentene spiser hundrevis av millioner hvert år.
Det er penger som skulle gått til pasienter, ikke til renter.

Alt for å late som at markedsstyring fungerer.
Men det gjør det ikke – i noe så grunnleggende som helsevesenet vårt.

Så la oss si det høyt, her fra Røros: Helse er ikke butikk!

Vi må stanse anbudspolitikken og bygge et helsevesen styrt av tillit og demokratiske verdier.
Vi krever et helsevesen der fagfolk får styre fag, der velferden eies av fellesskapet, og der pasientene får trygghet framfor prislapper.
Vi har ressursene, kunnskapen og menneskene – det eneste vi mangler er politisk vilje til å sette tillit og fellesskapet først.

Det er slik vi bygger et samfunn med ekte solidaritet.