Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Fra toll til bank

av

Veronika Lundemo Ler ble kjent som en svært lovende håndballspiller, og hun ble innkalt på landslagssamlinger i ung alder. Senere har hun stoppet smuglere ved grensen. 

Nå har hun forlatt tolletaten og startet som kunderådgiver i Sparebank 1 SMN Røros. Hun er godt i gang med nye oppgaver på det nye laget.

Veronika Lundemo Ler intervjuet av Tore Østby

Sparebank 1 SMN er Midt-Norges ledende finanskonsern og har privatpersoner og bedrifter som kunder. Finanskonsernet driver bank, regnskapsbyrå og eiendomsmegling. Hovedkontoret ligger i Trondheim, og konsernet har omtrent 1740 ansatte. Banken har eksistert i 202 år. Sparebank 1 åpnet kontor på Røros høsten 2001.

Kraftbyrden kan flyttes til byene

av

Av Oda Therese Gipling, Daglig leder i Norsk Fjernvarme 

Potensialet for å frigjøre kraft i sentrale strøk er enorm og det vi trenger først er mer kapasitet i nette. Fjernvarmen kan doble produksjonen til å avlastet kraftnettet med 15 TWh i følge bransjen selv. Fordelen er at denne energisatsingen kan gjøres i ferdig rasert natur og dermed skåne urørt natur.

De neste fire årene må regjering og Stortinget bruke tid og ressurser på å flytte energien vi bruker på oppvarming, bort fra kraftnettet og ned i bakken til fjernvarmenettet. Balanse mellom kraftbruk og fjernvarmebruk utlignes best i byene. Ikke distriktene. 

Konfliktfrie energiløsninger som fjernvarme som allerede er godt etablert i over 70 byer og tettsteder, som vi vet leverer og som kan frigjøre et sprengt kraftnett er den eneste energisatsingen som ville høstet 100 prosent flertall på stortinget denne perioden. Det er akkurat her regjeringen kunne startet. Dessverre viser regjeringen det motsatte av en fjernvarmesatsing i forslag til statsbudsjett. Her straffes fjernvarmebransjen hardt økonomisk.

Hvorfor regjeringen ikke ønsker å benytte fjernvarmen eller sikre bransjen, er et åpent spørsmål for både Stortinget og riksrevisjonen å gripe fatt i. Norge klarer seg ikke uten de 8 TWhene fornybar energi som fjernvarmen leverer.     

En halv milliard i inntektstap for fjernvarmebransjen i 2026

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 innebærer et inntektstap på om lag en halv milliard kroner for fjernvarmebransjen neste år. Dette kommer på toppen av krevende rammevilkår og en avgift på avfallsforbrenningsanlegg på om lag 800 millioner kroner i 2026.

Kuttet i el-avgiften som regjeringen foreslår, vil – dersom det ikke kompenseres – føre til tap av fjernvarme over hele landet. Bransjen har lenge etterlyst konkurransedyktige rammevilkår for å sikre drift og utvikling. Nå ber vi om at bransjen får kompensasjon for å sikre fjernvarmens rolle i å avlaste kraftnettet og levere samfunnskritisk energi til norske husholdninger og bedrifter.

Regjeringen har null energipolitiske ambisjoner der de kunne fått til mest, raskest.  

Fjernvarmen er den eneste energisatsingen som er bestevenn med samtlige politiske partier. Energiminister Aasland kunne dermed gjort store grep innen fjernvarmesatsingen og høstet stor applaus fra både opposisjon og samarbeidspartier på dette energifeltet. 

Likevel styrer regjeringen mot å legge ned fjernvarmesatsingen, fremfor å bygge den opp.

En ny rapport fra Enova viser hvordan Norge kan frigjøre  21 TWh ved at større bygninger i sentrale strøk tar i bruk fjernvarme til oppvarming. Det Norge bruker mest strøm på vinterstid er oppvarming av bygningsmassen. Her utgjør fjernvarmen en viktig del av beredskapen ved at fjernvarme i bakken tar ned risikoen på de kaldeste dagene. Likevel er fjernvarmen så godt som uutnyttet i Norge. Og slik vil det fortsette om dagens regjering ikke tar grep eller blir overkjørt at et sterkt storting.

Et dystert bilde med forslag til statsbudsjett
Forslag til statsbudsjett for 2026 gir et dystert bilde av både manglende energikunnskap og satsing inn mot neste stortingsperiode. I et intervju med E24 den 5. september var energiministeren tydelig på at regjeringen ville ta grep for å hjelpe fjernvarmebransjen for å kompensere de 500 millionene som fjernvarme bransjen blir tynget med i statsbudsjettet opp mot kutt i el-avgiften. Fjernvarmeprisene er lovregulert til å ligge under strømprisen og bransjen har derfor ikke økonomiske muskler til å følge el-avgiftskuttet på egenhånd. Løftet til Aasland ser nå ut til å være nok en glemt lovnad i statsbudsjett for 2026 og vil koste bransjen nærmere en halv milliard. Det vil få fatale følger om dette ikke kompenseres. Og dette haster.

Fjernvarme er en god løsning
Så lenge Norge skal redusere avhengigheten av olje og gass, må vi lene oss på strøm og fjernvarme. Vi må balansere energibruken bedre ved å flytte mer av oppvarmingen fra kraftnettet til fjernvarmenettet. Med regjeringens stadige justeringer av kraftprisene uten å inkludere fjernvarme, risikerer vi å miste en av bærebjelkene i det norske energisystemet. I en tid hvor det vi trenger først er mer kapasitet i kraftnettet, så tynger vi det unødvendig med å redusere fjernvarmebruken, framfor å øke den. Eller doble den som bransjen selv peker på. 

Situasjonen er spesielt alvorlig i Nord-Norge (NO4), der regjeringen selv ønsker økt verdiskaping. Fjernvarmebransjen kan ikke kompensere kundene sine tilsvarende fire milliarder kroner – om lag 500 millioner for vår del av markedet. Nå må regjeringen klare å se energisystemet som en helhet. Fjernvarmeprisen er regulert etter strømprisen – da kan man ikke endre det ene uten å justere det andre. 

Skal det skje noe med energisatsingen denne stortingsperioden, så kan ikke regjeringen starte med å legge ned fjernvarmebruken i alle Norges byer og tettsteder.

Søker om penger til renovering

av

Glåmos kirke har 100-årsjubileum neste år, og det er planlagt maling utvendig, restaurering av vinduer, maling av kirkebenker, sliping av gulv, restaurering av altertavle, stemming av hovedorgelet og oppgradering av varmesystemet i kirken. Nå har Riksantikvaren mottatte søknad om å ta en del av regninga gjennom Kirkebevaringsfondet.

Totalkostnaden for prosjektet er på 443 126,- kroner. Det er ikke spesifisert noe søknadsbeløpet. Kirkebevaringsfondet har en ramme på Det har kommet inn 374 søknader. Om Glåmos kirke får noe av potten, og eventuelt hvor mye, kommer an på prioriteringene som gjøres i tildelingen.

Regjeringen har satt av 10 milliarder kroner til Kirkebevaringsfondet. Etter planen skal fondet få årlege midler på inntil 500 millioner kroner etter en gradvis opptrapping. I 2025 ble det satt av 300 millioner kroner til fondet, og i 2024 ble det satt av 100 millioner.  I forslaget til statsbudsjettet ligger det inne 400 millioner kroner for 2026.    

Glåmos menighetsråd har også satt i gang en spleis til oppussing av Glåmos kirke. Det er planlagt maling utvendig, restaurering av vinduer, maling av kirkebenker, sliping av gulv, restaurering av altertavle, stemming av hovedorgelet og oppgradering av varmesystemet i kirken.

Glåmos kirke sto ferdig i 1926. 20 år tidligere var det etablert en «hjelpekirkegård» på stedet de da kalte Jensvold. Jensvold ble navnet på bygda 16. januar 1877, da NSB åpnet Jensvold stasjon. Derfor ble kirken kalt Jensvoll kirke en periode. Jensvoll kirke ble bygd av tømmer gitt av Røros kobberverk. Både Hiortstiftelen og Kjerstine Langen ga kirkeklokker til kirken, og orgelet og alterbildet fra 1884 kom fra Trondheim Fengselskirke. 

Jensenorgelet ferdig montert

Vil skjerpe kontroll knyttet til boplikt

av

Rødt Vil ha sterkere kontroll på om boplikt overholdes i Røros sentrum. Partiet vil også ha en oversikt over smutthullene som finnes, og hvordan de kan tettes. Partiets kommunestyrerepresentant Stig Arvid Leinum har fremmet en Interpellasjon til ordføreren, som tas opp til behandling i kommunestyremøtet 27. november.

Kommunestyret vedtok i april 2024 å videreføre gjeldende boplikt, samtidig som håndhevingen skulle skjerpes. I offentlig ordskifte har virksomhetsleder Dag Øyen pekt på at dagens ordning har begrenset effekt, er ressurskrevende å følge opp, og forholdsvis lett å omgå. Samtidig er Røros en presskommune med sterk konkurranse om sentrumsnære helårboliger. Når boplikt ikke etterleves i praksis, svekkes bosetting, tjenestegrunnlaget og kommunens skatteinntekter.

Rødt mener vi må gjøre «det enkle først»: etablere faste, enkle kontrollrutiner, og avklare om/hvor forskriftstekst eller praksis skaper smutthull – slik at kommunestyret kan stramme inn der det er rettslig handlingsrom.

Spørsmål:

1 – Status siden april 2024:

a) Hvor mange saker er undersøkt for mulig brudd på boplikt?

b) Hvor mange er avklart som i orden, hvor mange er fulgt opp videre, og hvilke utfall

har sakene fått (pålegg, retting, oversendelse til Statsforvalteren mv.)?

2 – Kontrollrutiner ved eierskifte:

Hvilke faste rutiner har kommunen for å kryssjekke tinglyste eierskifter (Grunnboken) mot Folkeregisteret? Hvor raskt etter tinglysing gjøres kontroll, og hvilke frister gis for å dokumentere oppfylt boplikt?

3 – Ressursbehov og etterslep:

Hvor stort er etterslepet (anslått antall potensielle avvik som bør gjennomgås)?

Hvilken ressursinnsats anslås nødvendig for å håndtere etterslepet og deretter holde jevn drift (årsverk/timeverk)?

4 – Smutthull og omgåelser:

Hvilke konkrete omgåelsesmetoder ser administrasjonen i Røros som de største utfordringene imot ønsket effekt av eksisterende boplikt? (f.eks. langvarig «oppussing», mikroleie av deler av bolig, kortvarig «papirbosetting», selskapseide boliger mv.)?

5 – Forskrift og praksis:

Utenom arvefritaket som ble behandlet april – 24. På hvilke punkter mener administrasjonen at lokal forskrift/forvaltningspraksis eventuelt er for svakt presisert til å gi ønsket effekt? Hvilke presiseringer/innstramminger anbefales for å avskjære typiske omgåelser (ref spørsmål 4), innenfor gjeldende hjemmel?

6 – Åpen statistikk:

Kan administrasjonen fra og med 1. kvartal 2026 publisere en kvartalsvis, åpen oversikt med nøkkeltall: antall kontrollerte eiendommer, antall avvik funnet, tiltak/utfall og saksbehandlingstid?

Forslag til vedtak:

For å sikre framdrift foreslår Rødt at kommunestyret fatter følgende vedtak:

1. Kommunedirektøren bes legge fram en plan for håndheving av boplikt innen 2. kvartal 2026, der faste kontrollpunkter, frist for dokumentasjon og oppfyllelse blir ivaretatt. I tillegg til estimert ressursbehov for å ta etterslepet.

Videre forslag dersom svar på spørsmål åpner for disse.

2. Kommunedirektøren bes utrede og foreslå nødvendige presiseringer/innstramminger i lokal forskrift og forvaltningspraksis for å hindre omgåelser (oppussing uten framdrift, mikroleie m.m.), herunder tidsavgrensede dispensasjoner med framdriftsplan og mulkt ved manglende etterlevelse

3. Fra og med 2. kvartal 2026 innføres kvartalsvis, offentlig rapportering med nøkkeltall for håndhevingen av boplikt.

4. Kommunedirektøren bes utrede i hvilken grad benyttes korttidsutleie (Airbnb mv.) til å undergrave helårsbruk, hvilke lokale virkemidler kan kommunen bruke (registreringsplikt, rapportering, kvoter/avgrensninger der det er hjemmel), og hva krever eventuelt statlig avklaring?

Ny Interpellasjon om snøscooterløypa

av

I kommunestyremøtet 27. november fremmer Sten Petter Haugen (Uavhengig) en ny interpellasjon om snøscooterløype i Røros. Nå vil han ha saken på sakskartet, og han vil at initiativtakerne til Vinterled AS skal orientere om sine planer for de folkevalgte.

Norge er et fantastisk land med utrolige muligheter og tilbud. Vakker natur, vakre byer og tattsteder, vakre fjorder og fjell. Et land der mulighetene er mange og varierte. Røros er en liten del av dette fantastiske landet. Røros er en rikholdig kommune med mange muligheter rett utenfor vår egen stuedør. Dessverre er ikke Røros og naturen i Røros tilrettelagt for alle mennesker. Da spesielt på vinteren kan naturen i Røros vær trøblete for mange mennesker.

Røros er et eldorado for oss funksjonsfriske med skiløyper rett utenfor stuedøra. Hvor vi kan spenne på oss skiene og ta oss en søndagstur. Gjerne med et bål, kaffe, niste og nyte naturen. 

Dessverre kan ikke ha på seg skia å gå seg en søndagstur. Det er noen mennesker som ikke av ulike årsaker ikke kan ta seg på skia å nyte naturen av egen maskin. Disse har også behov for å få naturopplevelser som vi funksjonsfriske tar for gitt.

Derfor kunne jeg tenkt meg en rekreasjonsløype for scooter.

Jeg har etter at jeg var i Rørosnytt fått ekstremt mange henvendelser fra folk, næringsliv og foreninger som er positive til en rekreasjonsløype for scooter. Noen av de tilbakemeldinger som har gjort stort inntrykk er at om det her blir realitet kan jeg ta med min bestefar på tur med bålkaffe eller at nå kan jeg ta med mitt barn på tur og gi barnet mitt en naturopplevelse. Det har også vært feiret blant ungdommen på videregående. Dette er noe ungdommen vil ha. Og er det ikke nettopp for kommende generasjoner vi skal skape politikk og legge til rette for?

Slike tilbakemeldinger gir sterkt inntrykk og et signal på at noe mangler her oppe på fjellet. Naturen er rett og slett ikke tilrettelagt for alle. 

Næringslivet og turismen melder tilbake at om dette blir en realitet vil de kunne ansette flere mennesker. Dette vil gi indirektekte skattekroner tilbake til en slunken kommunekasse. Penger vi så sårt trenger.

Så virker det nesten som at noen tror at om vi får en rekreasjonsløype for scooter i kommunen så vil det bli frislipp over alt i kommunen. Jeg vil minne de som er i mot at en scooterløype beslaglegger kun en bitte liten del av kommunen i perioder når det er snø. Så lenge det ikke er snø så er det heller ikke en scooterløype i kommunen. Så enkelt er det.

Jeg har et spørsmål til ordfører:      .

1 Ser ordfører de positive ringvirkningene ved en scooterløype og hvilke tanker gjør ordføreren seg om å forsøke og få etablert et tilbud til de som ønsker seg en tur på snøscooter i fremtiden?

2 Ser ordføreren inntektspotensial for frivillige lag og organisasjoner med tanke på aktivitet lang løypa eller de små lokalmatprodusentene som kan selge sine produkter på kaffe langs løypa.

Forslag til vedtak

Ordfører tar kontakt med selskapet Vinterled AS og inviterer de til kommunestyret for en orientering om prosjektet sitt i starten av 2026. Kommunestyret får en sak til behandling med konsekvensanalyse og Mulighetsstudie til behandling i løpet av året 2027.

Ladet opp på Grand Canaria til konsert på Ungdommens Hus

av

Lørdag 22. november blir det rock på Ungdommens Hus Røros. Det er Trondheimsbandene Edge og Centrum som kommer på besøk. Konserten er gratis for alle under 18 år. Dette er den siste konserten på Ungdommens hus før jul.

Morten Diesel Dahl og Billy McBarbie i Edge har ladet opp på Grand Canaria til konserten på Røros.

– Vi spiller jo det vi kaller for fortrock, og da må vi være i form. Så da er vi på Grand Canaria og går turer og spiller på instrumentene våre her, Morten Diesel Dahl i Edge.

Badet Edge startet da medlemmene i bandet var 18 – 20 år gamle i 1977/78. Morten Diesel Dahl ble med i 1979. Da skulle Edge være med på ei plate som ble spilt inn i Trondheim, som het «7000 riff». Åge Aleksandersen var produsent. Det var samlet 8 – 10 band fra Trondheim som var med å spilte på platen. Edge bidro med to låter. Den ene låten het «Fortrock». Etter 1979 tok bandet en pause på 40 år. De kom sammen igjen i 2019. En liten trigger for å gjenoppstå var at det skulle lages en film som het «Trondheimsreisen» som skulle på kino. Filmen inneholdt gamle videoopptak av folk og hendelser i Trondheim i tidligere dager. Filmprodusenten hadde valgt låten «Fortrock» som et soundtrack til filmen. Det ga Edge en liten trigger for å komme sammen igjen. Bandet var i studio og spilte inn fem nye låter som ble utgitt på en EP som kom i 2019. Siden den gang er det blitt flere konserter og de har jobbet hardt i studio med album som ble sluppet 14. november i år. Konserten på Røros blir kort tid etter plateslippet.

– Nå er vi virkelig i gang med nytt album og mange låter i bagasjen, sier Morten Diesel Dahl i Edge. Albumet har fått tittelen «Omkamp».

– Vi føler at det blir en liten omkamp. Første omgangen hadde vi i 1979. Dette er liksom andre omgangen. Derfor er det bilde av noen gamle fotballsko på coveret, som skal hentyde at vi er i en omkamp. At vi i godt voksen alder tar en ny runde med Edge, sier Morten Diesel Dahl.

Omkamp blir debutalbumet til Edge. Bandet har gitt ut musikk tidligere, men da i form av singel og EP.

– Dette er faktisk debutalbumet, ja, sier Diesel Dahl. Han legger til at å lage et album tar som regel tid, men med dem så har det tatt rundt 45 år.

Morten Diesel Dahl gleder seg til at de som voksne rockere skal spille sammen med den yngre garden i bandet Centrum. Det gleder de seg virkelig til. På lørdagens konsert skal Edge oppsummere hele karrieren fra den første låten Fortrock. Dersom folk ønsker å sjekke ut musikken til Edge før konserten, så finnes den på flere strømmingstjenester med musikk fra 1979 og 2025.

– Jeg vil oppfordre folk til å høre på musikken før de kommer på konsert. Og håper å se mange både gamle og unge musikkelskere på Ungdommens Hus den 22. november, sier Morten Diesel Dahl.

Gålavolden Gård vinner landbrukspris

av

Matprodusenten fra Røros er årets vinner av bedriftsutviklingsprisen for Trøndelag.
Galåvolden Gård drives i dag av 9. og 10. generasjon Galåen. I mer enn 20 år har
vinneren tilbudt lokalmat med særpreg. Vinneren har vært en synlig aktør på regionale,
nasjonale og internasjonale matarrangement. Produktene fra Galåvolden Gård er
tilgjengelig i dagligvare- og spesialbutikker over hele landet, og brukes i restauranter og
andre proffkjøkken.

Juryleder og regiondirektør i Innovasjon Norge, Vigdis Harsvik, er imponert over
prisvinnerens arbeid:

– Galåvolden Gård har en sterk posisjon i det norske lokalmatmiljøet. Bedriften har
arbeidet målrettet og langsiktig, er både tradisjonell og moderne, og har siden
starten vært svært utviklingsorientert. Vi kan ikke få fullrost årets vinner nok, sier
Harsvik.
Prisvinneren selv forteller at det har vært en reise med eventyrlig utvikling de siste årene:

– Vi er stolte og takknemlige over å bli tildelt Bygdeutviklingsprisen for Trøndelag iSiden vi startet med lokalt eggsalg i 1976 og foredling i 2002, har gården
vært gjennom en eventyrlig utvikling, sier daglig leder Rune Krogh.

Prisvinneren forteller at de håper at utviklingen kan fortsette også i fremtiden:

Den samla virksomheten tilknyttet gården omfatter nå 2 enkeltpersonforetak med eggproduksjon, Galåen Samdrift DA med mjølk og kjøttproduksjon og Galåvolden Gård AS med foredling og salg av produkter. Samla omsetter virksomhetene for omtrent 40 mill og sysselsetter 19 årsverk. Det er vi godt fornøyde med, men innrømmer at vi fortsatt har planer for ytterligere utvikling.

    Lokalmat med særpreg
    I tillegg til egen råvare, benytter vinneren råvarer og biprodukt fra andre lokale
    matprodusenter i sin stadige produktutvikling. Utover utviklingen av nye, moderne
    produkt, har vinneren også dykket langt ned i Norges mathistorie. I samarbeid med TINE
    er det gjort et omfattende arbeid for å gjenskape Rausjødalsosten. Rausjødalsosten er
    en håndverksost som bygger på en oppskrift fra 1856. Osten er en hyllest til Norges
    første samvirkemeieri, Rausjødalen Setermeieri, – som regnes som TINEs opprinnelse.


    Vinneren har et tosifret antall produkt som har oppnådd merket Spesialitet. De fleste
    kan finne en favoritt fra Galåvolden Gård, det være seg innen kategorien ost, is eller
    dessert.

    Bedriftsutviklingsprisen i landbruket

    Innovasjon Norge deler hvert år ut bedriftsutviklingsprisen i landbruket på oppdrag fra
    Landbruks- og matdepartementet. Det er en bedrifts- og næringsutviklingspris for de
    som har etablert en vellykket bedrift eller næring med basis i bygdenes og landbrukets
    ressurser. Hvert år blir det kåret en vinner i hvert fylke som får 50 000 kroner. De
    fylkesvise vinnerne kjemper deretter om den nasjonale prisen på 250 000 kroner.

    To nye statsborgere

    av

    I går fikk Røros to nye statsborgere. Ingrid Kerstin Ulrich og Jenny Badana Mendoza ble i går statsborgere i Røros under en seremonien som ble holdt i Olavshallen og ledet av statsforvalter Frank Jenssen.

    Ingrid Kerstin Ulrich og Jenny Badana Mendoza er to av 311 nye statsborgere i Trøndelag. Aldri før har det vært så mange under en statsborgerseremoni i Trondheim. De nye statsborgerne kommer fra 65 land, og er i dag bosatt i 16 kommuner i sørdelen av fylket vårt.

    Tale

    Statsforvalter Frank Jenssen åpnet seremonien og ønsket gjestene med familie og venner velkommen. Hovedtaler var Heidi Anett Øvergård Beistad. Pianist Daniel Aalberg bidro med kunstnerisk innslag.

    Nasjonalsangen «Ja, vi elsker» ble sunget etter at troskapsløftet høytidelig ble avgitt.

    16 ordførere var også invitert for å ønske de nye statsborgerne velkommen, og alle ble også fotografert etter seremonien. Etter fotoseansen fikk gjestene kaffe,saft og kafer i 2.etasje i Olavshallen.

    Steinkjer skal ha tilsvarende seremoni for nye statsborgere i nordelen av fylket  7. desember i festsalen i Steinkjer samfunnshus.

    Minneord om Knut Brandstorp

    av

    Skrevet av Oddvar Siksjø

    Fredag ettermiddag gikk Knut Brandstorp ut av tiden etter et kort opphold på sykehjemmet, nær 94 år gammel. Vemodig, men ikke uventet.

    Jeg ble kjent med Knut for vel 25 år siden, da vi begge var en del av styret i Røros kunstlag. Knut hadde da et par år tidligere flyttet til Røros i lag med kona Kirsten. De bygde seg hus i Hjulmakerveien. Dessverre døde Kirsten like etter at de flyttet inn.

    Knut vokste opp på Lørenskog, faren Ola var redaktør i Arbeiderbladet. Faren ble tatt til fange og torturert av tyskerne. Knut og moren måtte rømme til Sverige, der han tilbragte krigsårene.

    Etter endt utdannelse, blant annet ved Statens kunst og håndtverksskole, begynte Knut å jobbe i Aschehoug forlag, der han ble i en årrekke. Blant forfatterne han møtte der, var en av hans favoritter -Johan Falkberget. Knut var en flink skribent, og ga ut flere bøker, noen av dem etter at han kom til Røros.

    Knut så alltid muligheter og han ville til en hver tid fremover. I 2006 fikk han ideen om å lage et kunstgalleri i Tufta, i andre etasje i bygget der Frivilligsentralen nettopp hadde flyttet inn. Knut ville ha Anne og meg med på laget. Etter å ha avklart med kommune og huseier startet vi arbeidet med å rydde, snekre og male.

    Til påske var galleri OK (Oddvar og Knut) innflyttingsklart. Et litt uortodokst galleri vil nok mange mene, det var trangt og det var lite luft mellom bildene. Knuts skulpturer sto på gulvet. Var været medgjørlig tok vi med malerier ut og satte dem på staffelier, eller vi hengte dem opp på veggen. Skulpturer ble også med ut, plassert på bakken eller på planken foran vinduet. Galleriet hadde fast åpningstid på lørdager, ellers hadde vi åpent i høytider, julemarked og under martnan. Vi fikk også henge opp bilder nede i Frivilligsentralen, der Reidun Roland var leder de to første årene, senere var Berit Sevatdal leder. Begge hadde stor tålmodighet med oss.

    På lørdager brukte flere faste gjester å stikke innom for å prate og diskutere politikk, der Knut var midtpunktet. Noen av de faste var Ragnar Kokkvoll, Bjørn Olsen og Hans Wendelbo. Arbeiderbevegelsen og Arbeiderpartiet sto Knut nært, og i følge ham selv har han stått på valglister siden etterkrigstiden. Dessverre sviktet hørselen til Knut de siste årene, noe som gjorde det verre å delta i diskusjoner.

    I hele 17 år drev vi galleriet i Tufta. Et stort antall personer besøkte oss opp gjennom årene, flere tettskrevne gjestebøker er beviser på det. Noe kunst solgte vi og.

    En av Knuts største interesser var kampen mot analfabetismen. Han jobbet en periode for SOS barnebyer, senere begynte innsatsen på frivillig basis. Det var i det lille vestafrikanske landet Gambia Knut valgte å gjøre sin innsats. Hele 36 ganger dro han av gårde med midler han hadde samlet inn, det meste fra lokalbefolkningen på Røros. Siste Gambia-tur gjennomførte han i fjor, da var han nær 93 år gammel. Nå er et langt og aktivt liv over. Hvil i fred Knut

    80.000,- kroner til barnefestival

    av

    I sitt møte i morgen fordeler Hovedutvalg for kultur i Trøndelag Fylkeskommune festivaltilskudd for 2026, og gir tilsagn på støtte for 2027 og 2028. Fylkesdirektøren innstiller på å gi 80.000,- kroner i tilskudd til Røros Barnefestival.

    Røros Barnefestival er en musikk og kulturfestival for barn i regi av Røros konserter. Festivalen har blitt arrangert årlig siden 2023, og som arrangeres for fjerde gang 17-18. april 2026.

    Festivalens formål er å fremme kulturopplevelser av høy kunstnerisk kvalitet for barn og unge lage en trygg og inkluderende arena med lav terskel for deltagelse uansett bakgrunn, sosiale og økonomiske forutsetninger.

    Festivalen har høy oppslutning lokalt, men også mye tilreisende publikum fra hele Midt-Norge.

    Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

    Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.