Kan man le seg klokere? Bli med forfatter og satiriker Tommy Sørbø bak kulissene i humorens verden. Fra Nytt på nytt til historiske dypdykk – en kveld med skarp satire, lun humor og dypere refleksjon.
Forfatter, satiriker og kunsthistoriker Tommy Sørbø turnerer nå landet med sitt kritikerroste edutainmentshow «Jeg ler, altså er jeg!». Torsdag 12. mars gjester han Røros bibliotek med en humoristisk enmannsforestilling om latterens vesen og uvesen, i en verden der mediene doper oss ned med latter, men hvor vi samtidig trenger den mer enn noensinne. Sørbø forteller blant annet om sine erfaringer og opplevelser med å få folk til å le, men også om hvor komisk det kan bli når humoren ikke virker. Sørbø sveiper blant annet innom temaer som:
● Hva er latter, og hvorfor ler vi?
● Hvorfor er tabuer, hemmeligheter og forbud en forutsetning for humor?
● Tåler norske komikere å bli gjort narr av?
● Hvorfor måtte to programledere på Dagsrevyen gå ut å dementere at de hadde ledd av noe Tommy Sørbø sa om kunst på Dagsrevyen?
● Kunsten å tulle med nyhetsbildet – som tekstforfatter og gjest i Nytt på nytt.
Om Tommy Sørbø:
Tommy Sørbø (f. 1953) har laget tekster for mange profilerte norske komikere og bidratt i flere humor- og satireprogram i NRK. Han har skrevet både komedier og bøker med satirisk preg og markert seg som en underholdende kulturformidler.
Tommy Sørbø sier at han fremdeles har et ørlite håp om at det er mulig å få folk til å le og bli kloke på samme tid.
Dette er et arrangementssamarbeid mellom Folkeakademiet Røros og Røros bibliotek. Arrangementet finner sted på Røros bibliotek 12. mars.
BUA Røros og Os låner ut gratis sport og fritidsutstyr til kommunenes innbyggere, hyttebeboere og turister. Dette har blitt en kjempesuksess, og nå gjør et tilskudd fra stiftelsen Ren Røros UNG at det kan kjøpes inn mer utstyr. I fjor fikk BUA Røros og Os 7.500,- kroner. I år har beløpet økt til 40.000,- kroner. Det er frivilligsentralene i Røros og Os, som drifter BUA. Daglig leder ved Røros Frivilligsentral Marianne Magga er både glad og takknemlig.
Marianne Magga intervjuet av Tore Østby
BUA Røros og Os holder til i Lorentz Lossiusgata nede ved elven rett ved barnevernskontorene på Røros. Dette er et samarbeid mellom to nabokommuner, og fra Os kommunes side er det Inger Lise Christoffersen som har ansvaret. Hun ønsker seg større engasjement fra innbyggere og hyttebeboere i Os.
BUA er en del av BUA-nettverket, som er en nasjonal ideell organisasjon som jobber for at barn og unge skal få mulighet til å prøve flere og mer varierte aktiviteter. Hovedsatsinga på Røros er barn og unge, men de har også masse utstyr som passer for voksne.
I sitt møte tirsdag skal utvalg for helse og omsorg behandle fremtidens eldreomsorg. Oppdraget til utvalget er å finne ut hvordan penger og hender skal strekke til. Andelen av befolkningen som trenge omsorgstjenester er ventet å øke kraftig som følge av eldrebølgen, og det at gjennomsnittlig levealder øker. Det er en omsorgskrise i emning. Kommunene har ansvaret, og dette er lokalpolitikernes vanskeligste sak nå.
Den kanskje viktigste bærebjelken i eldreomsorgen fremover er innbyggernes evne til å ta vare på egen helse og at de vil hjelpe til der det trengs. Det ser ut til at vi står foran en omveltning på området. Utvalgets anbefalinger vil bli lagt fram for kommunestyret, som fatter alle overordnede vedtak knyttet til dette.
Styreleder for Vinterfestspill i Bergstaden Bjørn Nessjø sier tilskuddet fra stiftelsen Ren Røros ung betyr mye for vinterfestspill i Bergstaden. Festspillene har satt i gang tiltak, som skal øke interessen for klassisk musikk blant de yngste. Stiftelsen Ren Røros Ung gir 40.000,- kroner til konserter for og med barn og unge under Vinterfestspill i Bergstaden 2026. Tilskuddet gjør at Vinterfestspill kan gjøre mer for de unge.
– Styret er positiv til at Vinterfestspill i Bergstaden legger til rette for at barn og unge får ta del både som publikum og til å medvirke på en kulturarena for klassisk musikk. Søknaden treffer Stiftelsens retningslinjer i punkt 2a: «Fellestiltak og innkjøp som har stor betydning for fritidsaktiviteter for barn og unge i vår region.» Styret i Stiftelsen Ren Røros Ung innvilger 40.000,- til Vinterfestspill i Bergstaden, øremerket StorveisUnderveis og MiniViB, heter det i begrunnelsen for tilskuddet fra styret i Ren Røros ung.
Vinterfestspill i Bergstaden er en årlig kammermusikkfestival i hjertet av verdensarven Røros bergstad og Circumferensen. Her møter fremragende nasjonale og internasjonale musikere et entusiastisk publikum.
Når Bergstadens Ziir med sitt spektakulære kirkerom åpner seg, slår synet av tusenvis av tulipaner imot deg.
De intime konsertopplevelsene og den glødende formidlergleden kjennes på kroppen. Kontrastene i et variert program innbyr til lek. Konsertpausene brukes til kortreiste matopplevelser og gode menneskemøter.
Torsdag, fredag og lørdag i martnasuken var natteravnene ute å gikk. Hver kveld var det to vakter. Den første fra klokken 20.00 – 22.30, og den andre fra klokken 22.30 – 01.00. På den første vakten torsdag kveld var det seks personer som gikk natteravn. På slutten av vakten var det en hendelse der de fikk ambulansehjelp.
– Der hadde vi nok klart å ordne opp, men vi var så heldig at ambulansen var der og fikk hjelp av dem. Det var de som ville ta med personen til legevakten, sier Oddny P. Solbakk, som var sjef for natteravnene på denne vakten. Hun legger til at det var veldig fint at det var såpass mange natteravner denne kvelden. Hun ønsker masse flere folk til å være med å gå natteravn på Røros.
Når det er så mange som seks natteravner har de mulighet til å dele gruppen i to slik at de kan gå på to områder samtidig.
– Hadde vi ikke gjort det nå så er det ikke sikkert at vi hadde fått med oss den hendelsen som skjedde. Og hvordan det hadde blitt med den personen som lå der i den iskalde snøen, det tør jeg ikke å tenke på. Men ellers har det vært ganske rolig. Men akkurat denne hendelsen satte oss et lite støkk, sa Oddny P. Solbakk da torsdags kveldens første vakt var ferdig.
På denne vakten var natteravnene heldigvis seks stykker, men de pleier ikke å være så mange. De pleier å være tre personer. I martnan er det mye som skjer rundt omkring. Elva er også skummel.
Natteravnene er innom skolegårdene på Røros skole. Foto: Tove Østby
Natteravnene startet fra BUA klokken 20. De gikk ned Bergmannsgata, om Kjerkgata, inn mot skolen, over Øra, til Bowlingen. Da det var seks personer på vakt gikk noen tilbake under brua og noen gikk gangveien. Natteravenen var innom Bergstadens Hotell, deretter gikk de forbi banken og rundt omkring i sentrum. I martnan er de også innom Teltet for å sjekke og vise at de er til stede slik at folk vet at de er der.
Natteravnene tar turen innom utestedene og vaktene slipper dem inn.
– Vi går forbi alle køer og rett inn for å passe på og sjekke at det er ok da. At de som er der er de som skal være der. Og vi får oss litt varme, sier Oddny P. Solbakk.
Om sommeren går natteravnene også til Doktortjønna og Løkjsetra.
Oddny P. Solbakk forteller at de har en veldig god tone/samarbeid med både politiet og vaktene på utestedene.
Hjertebarn
Det er sosialt å være natteravn. Oddny P. Solbakk har gått natteravn siden 2015 og synes det er kjempesosialt og fantastisk. Hun treffer nye folk. På torsdag møtte hun tre nye som hun aldri har snakket med før. Det er en fin måte å bli kjent med mange nye personer på.. Natteravn er Oddny sitt hjertebarn.
– Jeg synes det er så viktig å vise ungdommen og Røros at vi er her for dem og at vi er tilgjengelig for å gi ungdommen en trygg plass. Så jeg ønsker fortsatt at dersom vi får med alle sammen i 7., 8., 9. og 10. trinn til å gå ei vakt hver, så kan vi gå hver helg, sier Oddny P. Solbakk.
Anette Myran har vært natteravn tidligere og har startet igjen nå. Hun synes det er viktig at natteravnene vises, spesielt med rundene de går for ungdommen som er ute å ferdes på kveldstid, og skulle det skje noen ting så vises de godt og ryktet går når natteravnene er ute.
– Det er veldig viktig å være der for ungdommen, dersom de skulle havne i en situasjon som de ikke klarer å håndtere selv, så får de hjelp, sier Anette Myran.
Christina N Borgos var natteravn for første gang på torsdag. Hun synes at kvelden var interessant. Det var et samhold blant de som gikk. Det var godt å se at ungdommene satte pris på natteravnene, at det var så mange som passet på dem.
– Det var trivelig, sier Kristina N. Borgos.
Hun valgte å bli natteravn etter en oppfordring på et foreldremøte til 7. trinn. Det var tre foreldre fra 7. trinn som var med å gå natteravn på den første vakten på torsdag. I tillegg kom det ei fra 7. trinn på andre vakt på torsdag, og ei som gikk på lørdag kveld.
– Så 7. trinn er godt representert som natteravn under martnan i år, og det er vi veldig glade for, sier Christina N. Borgos, som kommer til å gå natteravn senere også.
Menn på laget
Det ønskes flere karer som natteravn. På den første vakten torsdag var det fem kvinner og en mann. Det er ofte kvinner som går natteravn. Kristian Hansen var mannen som var med. Han har gått natteravn tidligere, og ønsker at flere karer skal bli med å gå natteravn.
– I kveld var det en del som skjedde, så det er virkelig godt behov for dette tilbudet på Røros også, Kristian Hansen.
Allerede på fredag var det flere menn som var med å gikk natteravn. På fredagens førstevakt var det Oddny P. Solbakk og fire karer og på siste vakta hadde hun med seg tre karer og ei kvinne.
Smultring
Natteravnene er kjent for å ha med drops når de er ute og går. Under Rørosmartnan har de med smultringer, det er kjempegodt og noe som alle liker. Natteravnene får smultringene fra Smultringhuset midt i Bergmannsgata. Det er smultringer som ikke er blitt solgt i løpet av dagen, og som hentes etter klokken 17.
– Vi har gitt ut noen i kveld til noen som var litt triste, noen som var veldig glad, og noen som trengte den for å bli mett. Det er kjempefint, sier Marte Nilsgård Øiseth.
Når natteravnene kommer bort til ungdommene blir de glade.
– Både eldre og unge blir glade når de ser oss. De kan for eksempel si: Så fint at noen passer på meg. De setter stor pris på at vi er ute å går. Vi er der for alle, men i hovedsak de under 18, sier Oddny P. Solbakk, som gjerne vil ha med flere på natteravnlaget.
– Målet er ut å gå for å gjøre Bergstaden til et trygt og godt sted å være, sier Oddny P. Solbakk.
Det er for tiden ikke mulig å anskaffe vaksinen Shingrix mot helvetesild i Norge. På grunn av stor etterspørsel, klarer ikke produsenten å lage nok vaksiner. Svært mange personer har tatt kontakt med legesenteret og helsestasjonen i Røros for å bestille vaksinen uten å få noen Dato for når de får vaksinen.
Vaksinen forventes å komme til Norge igjen på slutten av mars, så den som ønsker vaksine må vente til siste del av mars med å ta kontakt med legesenteret/helsestasjonen for bestilling av helvetesildvaksine.
– De som kommer til å prioriteres for å få vaksinen, er personer i risikogruppene og de som venter på dose to. Det er fastlege eller spesialisthelsetjenesten som vurderer om personer er i risikogruppen. Disse gruppene bes å ta kontakt med fastlege for å få resept på vaksinen. Vaksinen settes på Røros helsestasjon. For den øvrige befolkningen som ønsker vaksinen, ber vi om at man venter med å bestille seg time for vaksinering ved helsestasjonen til etter påske. For personer som har fått første dose av vaksinen, er det ingen risiko at det går mer enn to måneder (som er anbefalt intervall), før man får andre dose. For personer som ikke tilhører risikogruppene, kan det godt gå inntil ett år før man får dose to, sier kommuneoverlege Marius Kaland og avdelingsleder helsestasjonen, Bjørg Todalshaug.
Det ble en liten vinterolympiade – i vår egen fjellregion.
«Femundløpsregionen» har summet av liv, bjeff, spenning og ekte vintermagi. Til tross for minusgrader ned til under 30 spek har folk strømmet til langveisfra for å oppleve Femundløpet – som deltakere, heiagjeng og publikum med varmputer i votter og sko – og sammen har de skapt en folkefest som viser hva regionen vår får til når vi drar i samme retning.
Det ble en hektisk og fartsfylt uke med konkurranser i flere distanser, fra 12 kilometer i årets nyvinning Femundløpet Challenge til den lengste klassen på 650 kilometer. Spennet er stort – både i alder, ambisjoner og erfaring – men fellesskapet rundt løypene er det samme.
Hundene og kjørerne stjeler ofte rampelyset, og det med god grunn. Det er de som fyller løypene med fart, spenning og sterke øyeblikk. Samtidig vet vi at bak hvert eneste spann som legger ut fra startstreken, står et omfattende apparat av mennesker h som gjør det hele mulig. Uten denne innsatsen – intet Femundløp. Og ikke å forglemme tid og ressurser utøverne legger ned over tid for å stille på startstreken.
Bak kulissene finner vi kjørernes egne støttespillere og et bredt lag av dedikerte bidragsytere: handlere som sørger for flyt på sjekkpunktene, sjåfører som frakter utstyr og mannskap, veterinærer som ivaretar hundenes helse, og kommuner, partnere og sponsorer som legger til rette for gjennomføringen. I tillegg kommer funksjonærer, løypekjørere og trafikkvakter – og ikke minst en imponerende hær av frivillige som tar på seg små og store oppgaver på Røros, langs løypa og ute på sjekkpunktene.
Omfanget er betydelig. Det kreves et helt maskineri av kompetanse, samarbeid og gjennomføringsevne for å skape den folkefesten som hvert år samler regionen rundt start og mål. Tallene sier sitt:
• Et unikt regionalt mediatrøkk på Liverace.no med nærmere 2,5 millioner sidevisninger og rundt 300 000 unike følgere • Økende antall samarbeidspartnere • 157 deltakere og deres handlerteam • 1188 hunder – pluss reserver – dette er de ekte heltene • 891 frivillige • 19 internasjonale løpsveterinører • 12 land representert • Yngste deltaker 8 år – eldste 74 år • 5 konkurranseklasser • Over 12 000 merkestikker langs løypene
Kort sagt: en liten vinterolympiade – midt i vår egen fjellregion.
Hver februar forvandles området vårt til et internasjonalt møtested. Lokale skoleklasser står side om side med tilreisende fra både Norge og resten av verden – samlet rundt opplevelsen av Femundløpet. De vet at vinteren her kan by på alt fra gnistrende sol og nesten påskestemning til bitende kulde og krevende forhold. Nettopp det er en del av identiteten.
I år har naturkreftene vært på vår side. Rikelig med snø, mange solfylte dager og temperaturer som har gitt faste og raske løyper, har skapt gode rammer for både deltakere og publikum – enten man fulgte dramaet i gatene på Røros eller ute langs løypa.
En stor og varm takk går til alle som har bidratt – små og store, frivillige og profesjonelle – og som har fylt uka med liv, engasjement og idrettsglede.
Gratulerer med en strålende gjennomføring. Vi gleder oss allerede til neste gang startskuddet går, kulda biter – og hele regionen igjen samles rundt vinterens vakreste eventyr: Femundløpet 2027.
Helt til slutt – mange takk til alle dere som har bidratt over år med å løfte Femundløpet til en robust og samlende merkevare – som har befestet seg som verdens største sledehundeløp med de beste utøverne som setter dyrehelse og hundene først før de tellende resultatlistene.
Torsdag 12. februar ble årets UKM arrangert på Ungdommens Hus Røros. Nå er det klart hvem som skal representere Røros kommune på UKM Regionfestival Trøndelag – Ørland 17. – 19. april:
Scene:
Kjerstin Johanna Haanæs Häggblom – gitar og sang
Isak Sandkjernan – gitar (selvkomponert låt)
Synne Reiten – sang
Erica Gullerud – sang
Kaisa Olivia Berger – sang
Black Blizzard – band (Hermann August Moan Hansen – trommer, Thorvald Moan Hansen – gitar, Ole-Tobias Engan Testad – bass og Synne Reiten – sang)
Kristine Tronsmo Gjemse – sang og piano, Milka Oja Nieminen Hage – sang og Eivind Kulseth Hermansen – trommer
Like etter midnatt natt til i dag meldte en vekter på Vertshuset Røros om en person som de mistenker for å selge narkotika. En politipatrulje kontrollerte vedkommende, og en mann i 20 – årene anmeldes for besittelse av narkotika. Patruljen tar beslag i noe som de mistenker er ulovlig stoff.
Det ble satt i gang leting etter to 17 år gamle gutter som er på tur i nordre deler av Femunden da de ikke svarte på mobiltelefon. De savnede ble funnet av besetningen på et SAR Queen redningshelikopter. Helikopteret landet ved 17.åringene, som viste seg å ha det helt fint. Det hadde gått tom for strøm på mobiltelefonene. Helikopteret forslot stedet og aksjonen ble avsluttet.
