Nyheter

Leserinnlegg fra Guri Heggem (Sp), Fylkestingsrepresentant, 1.vara kommunestyret Røros:

Røros kommune står nå midt i en krevende debatt om skolestruktur, der Glåmos skole igjen trues av nedleggelse. Dette skjer til tross for tidligere vedtak om fredning og en barnehage med venteliste. Spørsmålet er: Hva taper vi egentlig når vi legger ned en grendeskole?

Forskning fra Sørensen et al. (2021) gir oss klare svar. I en omfattende studie fra Danmark, der åtte grendeskoler ble lagt ned samtidig, fant forskerne at dette førte til en langsiktig befolkningsnedgang på 7,6 prosentpoeng i de berørte bygdene. Effekten ble først statistisk signifikant seks år etter nedleggelsen, og fortsatte deretter i negativ retning. Dette viser at konsekvensene ikke er umiddelbare – de er langsiktige og dyptgripende.

I tillegg peker forskningen på at skolenedleggelser fører til svekkelse av sosial kapital og utflytting av unge familier. Som Sørensen skriver:

«The village school plays a multidimensional role in a rural community. It is not only an educational establishment, but also a focal point for community life.»

Dette er ikke bare teori – det er virkeligheten i Glåmos. Elevtallet har falt, men barnehagen er full og prognosene viser at elevtallet vil stige igjen til nesten 30 elever innen 2030. Hvorfor skal da skolen legges ned midt i et skoleår?

Økonomisk sett finnes det heller ingen bevis for at nedleggelse er lønnsomt. Sørensen et al. konkluderer med at:

«There is little evidence of an appreciable effect of primary school closures on local population decline.» – og at kostnadene ved nedleggelse ofte overstiger gevinstene, særlig når man regner inn økte skysskostnader, tap av tilskudd og svekket lokalsamfunn.

Oppsummert og kort forklart: å beholde en grendeskole i stedet for å legge den ned vil 

• motvirke fraflytting og befolkningsnedgang, som forskning viser er en reell og langsiktig konsekvens.
• Styrke lokalsamfunnets sosiale kapital, og er en viktig møteplass for hele bygda.
• Være strategisk og økonomisk lønnsomt på lang sikt, særlig når man ser på helheten – ikke bare kortsiktige budsjettposter.

Dette er forskning gjort i Danmark, og mange vil kanskje rynke på nesen og si at dette ikke er overførbart. En oppsummering av flere forskningsprosjekter på akkurat samme tema er gjennomført på NTNU og viser akkurat det samme. Legger du ned en grendeskole vil samfunnet forvitre på sikt. I en situasjon der svært få kommuner kan budsjettere med befolkningsvekst må vi slik jeg ser det gjøre alt vi kan for å beholde de som allerede bor i kommunen. Da kreves det langsiktig tenking og forutsigbarhet, ikke bare et kortsiktig mål for å få neste års budsjett til å gå i balanse. Å legge ned Glåmos skole er ikke bare et økonomisk spørsmål – det er et spørsmål om framtidstro, livskraft og rettferdig distriktspolitikk. Røros kommune har muligheten til å gå foran og vise at levende bygder er verdt å investere i.

Guri Heggem (Sp)

Fylkestingsrepresentant 

1.vara kommunestyret Røros

Leserinnlegg fra Stein Petter Haugen, uavhengig kommunestyrerepresentant Røros:

Kommunestyrerepresentant for Ap på Røros Oskar Tørres Lindstad har et innlegg i Arbeidets Rett den 17.10.25 et innlegg om skolestørrelse og at alle barn fortjener en venn. Det er vell ingen som har hevdet at ikke alle barn fortjener å ha en venn? Hvis det er noen som har hevdet noe annet, mener jeg Lindstad bør dokumentere dette. Og si at alle barn fortjener å ha en venn, er etter mitt syn å servere selvfølgeligheter.

Så angriper han skolestørrelser og mener det er enklere å få seg en venn om det er flere på skolen og det er lettere jo flere det er i klassen. Det er en påstand som ikke helt medfører riktighet. For noen barn kan nok dette stemme, men det er like mange forskjellige barn som det er skolebarn i Røros kommune. For mange barn kan det å passe inn i et større skolemiljø, mens for andre har de godt av å gå på en mindre skole med færre barn å bli kjent med. 

Kampen mot utenforskap og ensomhet skal vi bekjempe, men dette tror jeg kan løses best ved å se hver enkelt elev for det den eleven er og inkludere de. Det er nok enklere ved en skole med færre elever enn ved en stor skole. 

Jeg synes vi skal lytte til hva spesialpedagog Oda Marie Høie Minge uttaler i Smålands tidende den 25 Januar 25.

“ Jeg tror det kan bli lettere å bli inkludert i skolens læringsmiljø hvis det er færre elever i klassen. Dette kan bidra både til sosialt, faglig og personlig inkludering i læringsmiljøet på skolen”

Videre skriver hun

“Det å kjenne på en opplevelse av et inkluderende læringsmiljø er også i stor grad knyttet til hvor aktivt man deltar i fellesskapet. Dette kan være lettere å kjenne på ved en mindre skole og i et mindre fellesskap. På store skoler og i miljøer der det er mange elever og ansatte er det lettere å forsvinne i mengden og å kunne oppleve ensomhet.”

Hun skriver også

“En skole med færre elever bidrar til trygghet i læringsmiljøet de første årene på skolen. Dette er med på bygge eleven gradvis mer robust med tanke på elevstørrelsen i klassen. Det blir en naturlig økning av antall elever i klassen, når elevene begynner på ungdomsskolen og videregående. Elevens sosiale ferdigheter kan øke, fordi man får mer erfaring med å omgås flere enn bare jevnaldrende i friminuttene. Dermed får man en større vennekrets som er aldersblandet.”

Så Oskar i stedet for å bruke din energi på å legge ned Glåmos skole kan du heller bli med å bruke din energi på hvordan vi skal bevare, utvikle og sikre god drift på alle våre 3 fantastiske skoler i kommunen. Og sette Glåmos skole opp mot Røros skole tjener ingen. Hverken Røros, Glåmos eller Brekken.

Stein Petter Haugen, uavhengig kommunestyrerepresentant Røros