Unicare tar Helse Midt-Norge til retten

Unicare ber Trøndelag tingrett om å forby Helse Midt-Norge RHF å inngå kontrakter i den omstridte anbudskonkurransen for behandlingstilbud innen spesialisert rehabilitering.

På vegne av selskapet sendte Advokatfirmaet Thommessen fredag en begjæring om midlertidig forføyning. Hvis retten tar begjæringen til følge, vil HMN ikke kunne inngå kontrakter før saken er endelig prøvet i rettssystemet.

– Vi hadde håpet i det lengste at vi skulle unngå å komme hit. Men på tross av alle alvorlige feil og mangler som er avdekket i gjennomføringen av konkurransen, har Helse Midt-Norge hardnakket avvist å avlyse konkurransen. Derfor ser vi ingen annen vei enn å prøve saken i rettssystemet, sier administrerende direktør Knut Øversjøen i Unicare

Han mener alvorligheten i saken understrekes av at også Stortinget i februar påla regjeringen å foreta avlysning, et pålegg regjeringen den gangen valgte ikke å følge.

– Det er beklagelig, aller mest for pasientene som får et redusert og dårligere tilbud dersom konkurransen gjennomføres. Deretter for det offentlige som bruker sine budsjetter på en lite effektiv måte. Og til slutt for ansatte ved velfungerende rehabiliteringsinstitusjoner i Midt-Norge som nå risikerer at arbeidsplassene deres forsvinner, sier Øversjøen.

I begjæringen peker Unicare på flere alvorlige feil som er begått i anskaffelsesprosessen.

HMN har brutt loven ved ikke å gjøre leverandørene kjent med hvilke forhold de ville vektlegge. Tilbyderne fikk aldri vite at HMN ville vektlegge pris 70 prosent og kvalitet kun 30 prosent. Tvert imot ga HMN konsekvent inntrykk av at kvalitet var avgjørende, fremgår det av begjæringen. Dette viste seg å ikke stemme.

Unicare mener også at HMN ikke gjennomførte reelle forhandlinger med tilbyderne. I stedet fikk de en knapp og misvisende veiledning om forholdet mellom pris, kvalitet og lengden på behandlingen. Tilbyderne spurte gjentatte ganger om avklaring, men fikk aldri dette fra HMN.

Ifølge begjæringen har også evalueringen vært vilkårlig. På flere leveranseområder fikk Unicare beste vurdering, men ble likevel ikke valgt som leverandør. I disse tilfellene har HMN vist til «lokalitet» som avgjørende betydning, uten at dette er begrunnet i konkurransegrunnlaget.

– Prosessen har ikke bare vært uforutsigbar og uprofesjonell. Den har også vært gjennomført i strid med lov- og regelverk. Det virker som om Helse Midt-Norge i prosessen til nå har nektet å ta dette innover seg, sier advokat Wenche Sædal hos Thommessen, som fører saken for Unicare.

HMN har allerede utsatt kontraktsinngåelse flere ganger siden de fattet beslutning om den omstridte tildelingen i november i fjor, og den foreløpig siste karensfristen går ut ved midnatt til tirsdag kommende uke. Da kunne HMN i teorien startet signering av kontrakter.

Unicare ber derfor tingretten stoppe kontraktinngåelser inntil saken er avgjort i retten. Det primære standpunktet for Unicare er at HMN har rett og plikt til å avlyse den pågående konkurransen. Subsidiært anfører Unicare at HMN plikter å omgjøre tildelingsbeslutningen og gjenåpne forhandlingene.

– Konkurranse er sunt, og man må tåle å tape noen ganger, så sant lover og regler er fullt. Det har ikke skjedd i denne saken. Ved å smøre tilbudet tynt utover bidrar Helse Midt-Norge til å bygge ned sterke fagmiljøer og redusere kvaliteten på tjenestene. Måten det er gjort på, er ikke lovlig. Konsekvensen er at pasienter i regionen får et dårligere tilbud enn de behøver, og et tilbud som ikke harmonerer med det man har i andre helseregioner. Dette er i strid med prinsippet om et likeverdig behandlingstilbud, sier Øversjøen.

Inviterer til familiedag i Lars-Persa-Gården

Pressemelding:

I samarbeid med Rørosbanken inviterer Røros Barnefestival og Røros Konserter til åpen bakgård lørdag 18.juli med moro for hele familien.

Sommer i Bakgården
Gjennom hele juli har publikum muligheten til å oppleve kjente norske artister som Valkyrien Allstars, Anders Jektvik og Trygve Skaug i ett av Røros fineste og eldste gårdsrom, Lars-Persa-Gården.

Konsertserien starter fredag 10.juli under nattåpent med gratiskonserter og pubkveld før Øystein Greni fra rockebandet Bigbang gjør solokonsert dagen etter.

De minste er heller ikke glemt, nå inviterer arrangøren til åpen bakgård og familiedag lørdag 18.juli som er helt gratis for publikum.

Konserter og ansiktsmaling
Bandet Mandarinsaft fra Trondheim har fått flere spellemannsnominasjoner i kategorien barnemusikk, og har spilt på festivaler, kulturhus, skoler og bibliotek over hele landet og er kjent for sine friske barnemusikk med fantasifulle tekster.

RørosBarnefestival. Foto: Ina Stenvig

Det blir også musikkmoro med Ane Linn Haagaas hvor hun inviterer barn og voksne med i enkle og morsomme og fantasifulle aktiviteter som setter leke- og musikkmusklene i sving. Ane Linn jobber som musikkterapaut i Røros og Holtålen og har rollen som Maren under sommerens oppsetning av Elden. 

Det blir også ansiktsmaling til barna, kiosksalg og Rørosbanken spanderer kaffe på de voksne.

Skape aktivitet for alle

– I sommer blir det mange konserter for de voksne, så vi er veldig glade for at Rørosbanken ønsket å bidra til en familiedag hvor det både er gratis inngang og vi kan by på konserter for de minste også» sier Wenche Sundt Bendixvold-Ryjord som er programsjef både for Røros Barnefestival og Røros Konserter.

Arrangementet er også støttet av NEAS, Røros Kommune og Trøndelag Fylkeskommune. 

Supertalent leder ultraløp

Det svenske supertalentet Alfons Enell kom først til vendepunktet ved Røros Hotell i ultraløpet “Tänndalen 100 miles”. Han kom til mat og drikkestasjonen ved hotellet liker før klokken 09.30. Alfons Anell er 21 år gammel, og han har allerede etablert seg i toppen i langløping og markert seg med gode resultater i orientering.

Klokken 05.00 i dag gikk starten for løpet “Tänndalen 100 miles”. Et 161 kilometer langt ultraløp som går gjennom svensk og norsk fjellmiljø. Løpet starter ved Ski Lodge i Tänndalen, det fortsetter til Røros og går deretter tilbake over grensen til Sverige og rundt Funäsdalssjøen via Funäsdalen før de passerer målstreken ved Ski Lodge i Tänndalen. Deltakerne kan maks være ute i løypen i 30 timer.

Kim Nyrønning, Ida Amalie Døhl og Frode Rasmussen ved Røros Hotell er klare til å servere løperne når de kommer til Røros. Foto: Tove Østby

Røros Hotell er vertskap for ultraløpet på Røros. Utenfor hotellet har de en mat og drikkestasjon der de serverer blant annet vannmelon, søtt og salt, suppe, Cola og sportsdrikk, som skal gi løperne ny energi til de skal tilbake til Sverige.

På vei til Røros er løperne innom mat og drikkestasjonen i Skottgården i Brekken. Der skal løperne innom også på tilbaketuren.

Løpet er både en fysisk utfordring gjennom storslått fjellandskap og et eksempel på hvordan idrett, besøksnæring og lokalt engasjement kan forenes over landegrensene.

Premiereløpet

60 løpere er påmeldt til premiereløpet. Det er løpere fra seks ulike land: Sverige, Norge, Finnland, Danmark, Tyskland og Sveits. Arrangørene ser et stort potensial for løpet til å vokse de kommende årene, og etablere seg som et løp i Norden.

Med start og mål ved Ski Lodge i Funäsdalen binder arrangementet sammen lokale aktører, bedrifter og bidrar til samhold på begge sider av grensen. Langs løypa engasjeres flere viktige stasjoner og samarbeidspartnere som Tänndalens Bygdegård, Funäsdalen Berg & Hotell, Røros Hotell og Skottgården i Brekken. 

To land

Løpet går gjennom to land midt i årets lyseste periode og byr deltakerne på en fin mulighet til å oppleve fjellandskap, midtnattslys og kulturhistoriske miljø både i Härjedalen og Trøndelag. 

For stedene som løpet er innom, innebærer det også besøkende, destinasjonsutvikling og nye muligheter for å samarbeide i fremtiden innen turisme, idrett og næringsliv. 

Man blir en del av historien

Det er ikke så ofte eiendomsmegler hos Nylander & Partners Røros, Yama Meskinyar selger to nabohus samtidig. Det jobber han med i Bergmannsgata for tiden. Det er Bergmannsgata 24 og 26 som skal selges. 

– Det er ikke veldig ofte at jeg selger to nabogårder så tett i tett samtidig. Og enda sjeldnere er det at det er samme selger og eier på begge eiendommene. Litt fare for at jeg bruker litt klisjeord her nå, men det er en unik mulighet for den rette personen, sier Yama Meskinyar. Han legger til at selger Ann-Eliz Helld har vært kjempeflink med begge eiendommene og hatt forskjellige aktiviteter der. Hun har utnyttet potensialet veldig fint. 

Yama Meskinyar tror det finnes en der ute som ser mulighetene til gårdene i Bergmannsgata. Det er ingenting som er forhåndsbestemt, man kan fortsatt kjøpe bare den ene gården. Men har man muligheten og midlene til å kjøpe begge er det en sjelden mulighet. 

Den sjeldne muligheten ligger i den historiske Bergmannsgata. 

– Alle eiendommene er egentlig veldig spesielle i området her. Når man kjøper en eiendom i Bergmannsgata så er det ikke bare et hus eller et lokale du kjøper, men du kjøper faktisk en bit historie. Du blir jo med på det spleiselaget og du blir en del av historien. Jeg synes det er litt kult jeg da, sier Meskinyar. 

Verneområdet

Det er mange eiendommer som er solgt i området selv om man har de restriksjonene man har i forhold til verneområdet. De fleste ser mulighetene med det. Det er et fint område å bo i. For eksempel Bergmannsgata 26 har to leiligheter. Da kan man bo i den ene og leie ut den andre. Som de fleste gårdene i Røros sentrum er det en bakgård med stabbur. 

– Man kan faktisk bo ganske billig hvis man vil da, og sentralt, sier Yama Meskinyar. Han legger til at dersom man er typen som ikke reiser mye og ikke trenger bil så er det der man skal bo, for der trengs det ikke bil. 

Når folk kommer for å se på et hus fra 1600-tallet er de spørrende, nysgjerrige og noen er litt usikre i forbindelse med at det er vernet. Hva kan de gjøre? Hva kan de ikke gjøre? Eiendomsmeglerens oppgave blir å opplyse så godt han kan om det. Dersom det er spørsmål som han ikke kan svare på eller merker at eventuell kjøper fortsatt er litt usikker, anbefales det å ta en prat med kommunen og byantikvar osv. 

– Mange føler seg kanskje litt usikker i forhold til at det er en vernesone. Hva betyr det? Man kan skrive veldig mye om det i en salgsoppgave, men det er helt umulig å formidle alt av reglementet i en liten salgsoppgave. Man må sette seg litt mer inn i det. Jeg frykter litt, det er ikke sikkert det stemmer, at kanskje mange er litt mer redde for det enn de burde være. Det er god hjelp å få. Det er egentlig ikke så mye mer vanskelig å bo i en slik bolig kontra en fra 2000, så lenge man har en grei dialog med de rette vedkommende. Vi vet jo alle at kommunen og byantikvaren og generelt Rørosmiljøet er veldig opptatt av at sentrumsområdet skal være bebodd. Da liker jeg å tro at også velviljen fra de rette instansene også er der når man skal spørre og vil gjøre ting så tror jeg nok at de strekker seg langt da for at folk skal ville bo her. Man må sette seg inn i litt mer reglement enn det man kanskje ville gjort for en enebolig fra 2000-tallet i Gjøsvika, sier Meskinyar. 

Han anbefaler eventuelle huskjøpere å ta en telefon til byantikvaren allerede før man legger inn bud. 

– Har du tanker om at du kunne tenke deg å endre noe på fasaden eller på noen andre ting som da går under vernereglene så ville jeg tatt en sjekk allerede før jeg legger inn bud. Det er såpass viktig. Det er kjipt å sitte med et akseptert bud på en eiendom som du har tenkt å gjøre noen endringer på og så får du ikke lov til å gjøre det. Vi kan svare så godt vi kan på diverse spørsmål, men min anbefaling vil alltid være å sjekke direkte med de riktige innstansene selv. Det er noe med å den informasjonen direkte fra kilden. Så skal du gjøre noen endringer på et hus som du kikket på, dersom du har planer om det så anbefaler jeg at man tar kontakt med byantikvar, kommune osv før man har lagt inn det budet, sier Yama Meskinyar. 

Standard

Man har også dette med standard. I vernesonen er noen eiendommer mer pusset opp enn andre i forhold til etterisolering og andre tekniske ting. Teknisk sett har man kommet dit at alt er løsbart. Det bør ikke være noe hinder at man er redd for å fryse for å bo i gata. Den tiden er langt forbi. Man er kommet såpass langt frem der teknologisk sett at håndverkerne klarer å løse de aller fleste utfordringene som kanskje var for 20 – 30 år siden.  

Har man et Husbankshus fra 1970-tallet er vindu, tak og drenering bestandig et tema som går igjen på visninger. Det er slike ting som folk på generelt grunnlag er opptatt av, men det blir et spesielt viktig tema når man er innenfor en vernesone. 

– Men der også. Jeg tror nok at kanskje mange ikke vet at det finnes løsninger også der. Det med vindu er ikke noe problem lenger altså. Det finnes massevis av eksempler opp og ned i sentrum her hvor man har har løst det problemet. Hvor man har moderne vinduer, for eksempel på innsiden av de gamle. Jeg vil påstå at det er en foreldet problematikk, sier Yama Meskinyar. 

Meskinyar merker at de som kommer på visninger i sentrum er kanskje over gjennomsnittet opptatt av historie. 

– Det er kanskje litt naturlig. Det er derfor du er på visning. Det trenger ikke være primært at du drar på visning fordi du er så vannvittig opptatt av historie. Noen gjør selvfølgelig det også, men majoriteten som kommer på visning i området her er nok det at de synes det er bare kult. Man føler at man blir en del av historien. At du bor i historien, sier Yama Meskinyar. 

Styrkeprøve gjennom Røros

De tre unge syklistene Ola Nærum, Kasper Susæg og Andreas Guastavsen (15-17 år) var blant mange som ble skuffet da Sykkelrittet «Den store styrkeprøven» ble avlyst i år. De tre dvelte ikke lenge ved skuffelsen, og en ny plan tok form. De bestemte seg for å sykle Trondheim – Oslo likevel, og langs en rute som tok dem innom Røros. De valgte fylkesvei 30 i stedet for E6, og de delte rittet opp i tre etapper. Vi møte de tre da første etappe var unnagjort, og de tre mellomlandet på Røros hotell. 

Kasper Susæg, Ola Nærum og Andreas Guastavsen intervjuet av Tore Østby

Sommerkonkurranse! Hvor er Rørosnytt-Bamsen?

Bli med å finne ut hvor Rørosnytt-Bamsen har vært på besøk. Ser du på bildet hvor bamsen er kan du sende ditt svar på e-post: tove@rorosnytt.no eller sms til 40 38 12 10 innen tirsdag 30. juni kl 23.00. 

Det trekkes en vinner som får grytekluter fra Lille Røros. 

Lykke til!

Ukens premie: Grytekluter fra Lille Røros

En butikk for skattejakt

Torsdag åpnet Bruktbutikken Røros Redd Barna. Den aller første ideen ble sådd i slutten av januar i år. Lokallaget Redd Barna Røros ble stiftet i slutten av april. De hadde ingen tanker for Redd Barna i første omgang, men startet med å ta en tur til Tynset for der er det en bruktbutikk de hadde hørt om som er veldig fin. 

– Når vi var der og så på den og når vi kjørte hjem så fant vi ut at det kanskje ikke er så dumt å ha en organisasjon i ryggen. Så vi fant ut at vi ringer Redd Barna vi også og spør, og det var en veldig artig telefon å ta for de lo nesten da jeg spurte og sa hva vi var ute etter. Butikken på Tynset har gått veldig bra. Den har bidratt med  store summer til Redd Barna de siste par årene ihvertfall. De har drevet i mange, mange år, sier leder for Redd Barna Røros, Borghild Krog. 

Bruktbutikk

Redd Barna har syslet med tanken om at kanskje bruktbutikk er noe å satse på som inntektskilde til deres arbeid. De var med umiddelbart da spørsmålet om bruktbutikk på Røros kom. Dermed var det veldig enkelt for Redd Barna Røros. 

Alle varene som er i bruktbutikken er varer som de har tatt imot. Det er donasjoner. Før butikken ble åpnet fikk de inn veldig mye fint. 

– Alle som kommer med varer gir uttrykk for at de føler det er veldig ok når de samtidig vet at de bidrar til Redd Barna sitt arbeid. Vi får, vi har ingen utgifter på varer. Vi selger for en billig penge. Her er det ikke dyrt. Vi har noen skatter som er priset litt opp, men vi har masse priser på 10, 20, 30,40, 50, 60 kroner og oppover, sier Borghild Krog. 

Foto: Tove Østby

Det er meningen at man skal kunne komme til butikken og finne noen skatter innimellom. Det kan være noe som er ekstra verdifullt som også er priset veldig lavt innimellom. 

– Vi har bygd opp butikken vår på en slik måte at den er litt som en skattejakt-butikk. Vi har ikke alle drikkeglass på en plass. Vi har blandet litt innimellom slik at det skal bli spennende for folk å finne noen ting. Butikken på Tynset er fire ganger så stor tenker jeg. De har et helt annet utvalg, blant annet store møbler som vi ikke har plass til og kan ha. Det vil si at nå har Redd Barna en stor butikk på Tynset og en liten en på Røros, sier Krog. 

Dugnad

Alt overskudd fra butikken går direkte til Redd Barna. Alle som er med å jobbe i butikken jobber på dugnad. 

– Vi har holdt på i noen uker nå og vi tenkte ikke på å begynne å skrive noen timer. Det hadde jo vært artig å ha oversikt over hvor mange timer som er lagt ned, for vi har vært opptil 7 og 8 damer i butikken hver dag. Vi har jobbet ihvertfall helstilling helt siden 1. mai når vi tok over lokalet her. Og vi har jobbet fulle dager, fra tidlig morgen til sein kveld. Folk vi møter på gata spør om å få bli med. Det kunne de tenkt seg, Borghild Krog. 

Utenom de seks som står i bresjen for prosjektet er de 35 damer som har lyst til å være med. De frivillige er delt inn i fem grupper som får ansvaret femte hver uke med en gruppeleder som tar ansvaret for at det er nok folk i butikken. Krog tror det blir en grei løsning. Det blir mindre å gjøre for de som leder prosjektet også nå når butikken er åpnet og kommet i gang. 

Borghild Krog er overrasket over hvor mange frivillige som har meldt seg på kort tid. Det er like før sommeren starter for fullt og mange skal kanskje reise bort, men når noen reiser bort er det andre som stiller opp. 

Startkapital

På åpningsdagen hadde butikken besøk av banksjef i Sparebank 1 Midt-Norge, Eivind Langseth, som hadde med en sjekk på 60 000 kroner. Miljøfondet i FIAS ga også 60 000 kroner til butikken på åpningsdagen. I tillegg er det flere som har gitt startkapital til bruktbutikken. 

Banksjef i Sparebank 1 SMN, Eivind Langseth hadde med sjekk på åpningsdagen. Foto: Tove Østby

– Vi var heldig. Vi fikk en god startkapital. Det har hjulpet slik at vi kunne skaffe litt butikkinteriør slik at vi fikk til en fin butikk. Det tror jeg blir lagt merke til. Borghild Krog. Hun legger til at det ikke hadde blitt noe av dette prosjektet uten gaver og varer som har kommet inn. 

– Hjertelig tusen takk til alle som har bidratt enten med jobbing eller med startkapital eller med lokale eller det meste. Og alle som vil være med å jobbe. Hjertelig tusen takk til alle som stiller, sier Borghild Krog.

Anja med NM-sølv og landslagsplass

Pressemelding fra Røros SK:

I helgen ble det arrangert NM i styrkeløft i Askim hvor Anja Wiggen Skancke fra Røros SK deltok. Hun er fortsatt juniorutøver, men stilte i åpen klasse -76kg. Styrkeløft deles inn i to hovedgrupper, hvorav den ene er såkalt utstyrsfri mens den andre er med utstyr i form av spesielle støttedrakter, knebind osv. Helgens mesterskap var i sistnevnte kategori. Anja har gått over til å konkurrere med utstyr og har ila. vinteren og våren løftet over A-kravet på et par stevner og med det ble hun nylig tatt ut på juniorlandslaget!

På konkurransedag, lørdag, åpnet Anja med 215kg i knebøy og økte deretter til 227,5kg i andre løft. Hun har slitt litt med å få godkjent dybde i bøy med de tyngste vektene, men på lørdag ble det et lett og godkjent sisteløft på hele 235kg. Ny personlig rekord med 10kg.

I benkpress åpnet hun med 100kg, før det dessverre ble litt stang ut med to bomløft på 107,5kg. 

Åpningsløft i markløft ble 170kg, før det ble 180kg i andreløft. Hun avsluttet dagen med 187,5kg i sitt tredje og siste løft. Der ble det også personlig rekord med 2,5kg. Sammenlagt 522,5kg og tangering av personlig rekord. Det resulterte i en solid andreplass og sølvmedalje i klasse -76kg. I tillegg tok hun sølvmedalje i knebøy (uavhengig av vektklasse). Vi gratulerer så mye med nok en sterk prestasjon og landslagsplass!

Klar for det stor hamskiftet

23. juni er siste skoledag på Røros. Skoleelevene går ut i sommerferie, og for Vy buss betyr det pause i skolekjøringen. Det betyr ikke at bussene blir stående stille hele sommeren. Samtidig som skolene tar ferie, er det høysesong for turkjøring.

Hvor mye turkjøring det blir, avhenger av aktiviteten i samfunnet. Nå er det stor aktivitet på mange fronter, og teamleder for Vy i Støren og på Røros,Tommy Holden, tror på en bra tursesong. Det har vært en del turkjøring også før skoleferien starter.

Tommy Holden intervjuet av Tore Østby

Trenger flere besøksvenner med hund

Røros Røde Kors Hjelpekorps trenger flere besøksvenner med hund. En av medlemmene i hjelpekorpset har hund og ønsket å starte opp som besøkshund. Dette har blitt vellykket og nå ønsker hjelpekorpset flere besøksvenner med hund. 

Hør intervju med Korpsleder for Røros Røde Kors Hjelpekorps, Torgeir Bergquist

Krav

For å bli besøksvenn med hund i Røde Kors kreves det litt utdannelse. Det stilles store krav til hunden og det stilles store krav til hundeeieren. Det er en del man må igjennom for både å lære og forstå den rollen man har som besøkshund. 

Besøkshunden som er i Røros Røde Kors Hjelpekorps besøker Øverhagaen Bo- Helse og Velferdssenter. Det startet med besøk en gang i uken. På faste dager var hundeeieren og hunden på besøk på sykehjemmet. Besøksvennen med hund var inne hos beboere og i stuen. Noen ønsket besøk og noen ønsket ikke besøk. 

Torgeir Bergquist som er korpsleder for Røros Røde Kors Hjelpekorps forteller at besøksvennen er veldig flink, og følger godt med på hunden for den kan bli mentalt sliten. Hunden kan trenge pause innimellom. Det gikk veldig fint og etter en evaluering har sykehjemmet økt til to dager i uken med besøksvenn med hund. 

Informasjonsmøte

Røros Røde Kors Hjelpekorps trenger flere besøksvenner med hund. Det skal være et informasjonsmøte tirsdag 23. juni klokken 17 i Røde Kurshuset i Stamphusveien. 

– Alle som er interessert i å vite mer om det er hjertelig velkommen. Da informerer vi litt om hva det er og hva det går ut på. Trenger ikke å ha med hund. Det er kun informasjon til hundeeiere da. Så alle som kunne tenkt seg å prøve det eller vil vite mer om det er hjertelig velkommen på det informasjonsmøtet, sier Torgeir Bergquist . 

Hunder som er besøksvenn må ha en personlighet som gjør at de er rolige, tåler og liker å hilse på folk og være rolig rundt folk. Det er forskjellige som koser med dem og stryker på dem. Det blir mange inntrykk der hunden er. Det er krav til hundeeierne at de kjenner hunden sin, og det å kunne vurdere om de skal gå inn på dette rommet eller ikke. Hundeeier må gjøre vurderingen og finne balanse på hva som er greit og hva som ikke er greit. 

Hun som er besøksvenn med hund i dag får veldig mye ros. 

– Det er veldig hyggelig for oss, sier Torgeir Bergquist.