Skottgården i Brekken er en av samarbeidspartnerene til “Tânndalen 100 miles”, som blir arrangert for første gang 26. – 27. juni i år. Skottgården skal være en stasjon der folk kan få påfyll av væske og mat. Det blir også mulighet til å benytte toalett. Skottgården kommer også til å ha åpent slik at folk som følger løpere kan få kjøpt seg en kaffekopp med litt til.
Hør intervju med Oda Mari Breivold Skott:
Eier og driver av Skottgården, Oda Mari Breivold Skott forteller at de på løpsdagen skal servere noe varmt som grønnsakssuppe eller en gulasj, slik at løperne kjapt kan få i seg næring på veien.
To besøk
Løperne kommer innom Skottgården to ganger, både på vei til Røros og på vei tilbake til Sverige.
– Jeg er litt spent på tidsintervallet der, men jeg tror nok at det vil være litt løpere her, kanskje jamt hele dagen nesten. Det går sikkert bra for de fleste i starten og så vil det kanskje være større spredning på turen tilbake, sier Oda Mari Breivold Skott.
Hun synes det er veldig artig at løpet blir arrangert. Hun synes også det er veldig fint at arrangøren har spurt flere i Brekken om de ville være med som samarbeidspartnere. Skottgården ble valgt fordi det var lettest med tanke på servering.
Løperne må løpe nedom Skottgården om de skal ha påfyll av næring eller ikke.
– Når de kommer hit første gang, har de løpt fra Hamra i Tänndalen. Når de kommer trenger de kanskje litt påfyll før de skal løpe helt til Røros. Det tror jeg de fleste vi ha, sier Oda Mari Breivold Skott.
Pause
Det er mulighet for løperne å ta en lengre stopp hos Skottgården dersom de ønsker en pause. Det er opptil hver enkelt løper hvor mye pause de trenger.
– Dersom de har lyst så kan de sette seg og spise et godt måltid og faktisk få litt påfyll og restitusjon før de løper videre, sier Breivold Skott.
Hun håper det blir fint vær på løpsdagen. Hun håper også at lokalbefolkningen i Brekken kommer innom og heier, slik at det blir en trivelig dag for både løpere og tilskuere.
40 representanter fra kommuner, redningsetater, Sivilforsvaret, fylkeskommune, regioner, Länsstyrelsen og Statsforvalteren møttes på Røros da Gränsräddningsrådet samlet norske og svenske beredskapsaktører til årets møte.
Klimaendringene påvirker samfunnssikkerheten på begge sider av grensen. Under årets møte i Gränsräddningsrådet fikk deltakerne innblikk i flere hendelser som har satt beredskapen på prøve de siste årene.
Ulike rutiner
Røros kommune delte erfaringer fra håndteringen av uværet Amy, mens representanter fra Verdal fortalte om storbrannen der to brannkonstabler mistet livet under slokkingsarbeidet.
Björn Wickholm fra lansstyrelsen i Jämtland overtar klubba fra Dag Otto Skar
Foto: Siri Gelein Statsforvalteren i Trøndelag.
Deltakerne fikk også en oppdatering om kvikkleireskredet ved Nesvatnet i Levanger. Skredet delte i praksis Norge i to, og jernbaneforbindelsen er fortsatt ikke gjenåpnet. Dette står i kontrast til situasjonen i Sverige, der ekstrem nedbør og en såkalt 100-årsflom førte til rundt 40 stengte veier og avbrudd på jernbanen i Västernorrland. Til tross for de omfattende skadene ble både veier og jernbanestrekninger gjenåpnet i løpet av en måned.
– Det er interessant å se at Sverige og Norge jobber på ulike måter i oppryddings- og gjenoppbyggingsfasen. Vi er nok mer sektororienterte i Norge enn i Sverige, enn så lenge, sier fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar.
Neste møte i Gränsräddningsrådet arrangeres av Länsstyrelsen i Jämtlands län 8. og 9.juni i 2027.
Gränsräddningsrådet i Midt-Skandinavia er et samarbeidsforum mellom Statsforvalteren i Trøndelag og Länsstyrelsen i Jämtlands län. Gjennom erfaringsutveksling, felles øvelser, kompetanseheving og samarbeid om ressursbruk skal rådet styrke samfunnssikkerhet, beredskap og redningstjeneste på tvers av grensen mellom Norge og Sverige.
Rådet ble opprettet i 1993 og møtes årlig, i tillegg til at det gjennomføres felles øvelser gjennom året.
Knut Nordhagen er frivilligkoordinator for Elden. 200 personer har allerede meldt seg, men det er fortsatt plass til flere frivillige under årets spel. Nordhagen sier det er en flott opplevelse å være frivillig under Elden. Han trekke fram det gode samholdet, og omtaler alle som er med som en stor Eldenfamilie.
Det er mange forskjellige oppgaver for de frivillige, og Nordhagen mener alle kan finne en jobb de passer til. Nå ønsker han seg blant annet flere, som kan bidra på hår og sminke samt salg. Ønsker du å bli del av Eldenfamilien kan du trykke på denne lenken: Eldenfrivillig
For første gang på sju år kommer Cirkus Arnardo på besøk til Røros. De besøker Øra Stadion med i alt tre forestillinger fredag 19. og lørdag 20. juni. Sirkus Arnardo gleder seg stort til gjensynet med Røros.
Årets nye forestilling er den 77. i rekken, siden starten i 1949. I følge Sirkus Arnardo byr årets forestilling på spektakulære artister, som for eksempel den grasiøse luftakrobaten Chiara Boldini som opptrer med en flyvende lysekrone utsmykket med 3000 glitrende krystallprismer. Chiara demonstrerer en imponerende styrke og mykhet inni, rundt og oppå den to meter høye lysekronen som svinger og danser gjennom luften høyt oppunder teltkuppelen.
– Vi er dessuten først ute med å ha showballett og live-sang på programmet. Nytt er det også at tegnspråk er integrert i deler av forestillingen, takket være et viktig og historisk samarbeid med tegnspråkteateret Eureka i Trondheim, sier cirkusdirektør Are Arnardo.
Velkommen til vår magi
– I 2026vil fokuset være å gi oppmøtte tilskuere, både store og små, magiske opplevelser som forblir i minnet året – og livet – ut, sier Are Arnardo, direktør for Cirkus Arnardo – som faktisk er landets eneste storcirkus på turné.
Cirkus Arnardo ble grunnlagt av den legendariske Cirkuskongen Arne Arnardo i 1949, drevet av en visjon om å skape et cirkus i verdensklasse her i Norge. Denne drømmen lever videre i 2026 med både 3. og 4. generasjon Arnardo i manesjen, og årets show byr på store doser magisk Arnardo-atmosfære når ekte klovner, vakre dyr og fenomenale artister entrer teltet for å underholde og spre glede.
Nå er det cirkusdirektør Are Arnardo (55), som sammen med sin familie viderefører arven etter far og bestefar.
Det hele begynte altså i 1949 med bestefar Arne Arnardo, og navnet lød som en basun utover landet. Deretter kom far Arild, som ble en nestor for cirkusfolk verden over.
Nylig ble Cirkus Arnardo kåret til årets bedrift i hjemkommunen Lillesand.
Cirkusdirektør Are Arnardo hadde tidligere i år det ærefulle oppdraget av å sitte i juryen under den internasjonale cirkusfestivalen i Monte Carlo. Prinsesse Stéphanie av Monaco er president for festivalen.
Cirkus Arnardo er også første og eneste norske cirkus som har mottatt det prestisjetunge europeiske kvalitetssertifikatet «Big Top Label», som er cirkusverdenens svar på Michelin.
Cirkusdirektør Are Arnardo. Foto: Fridgeir Walderhaug.
I dag sto Røros Idrettslag opp for alles krav på å være del av samfunnet. Etter at prideflagget ble fjernet 4. juni har den ene av tre flaggstenger på Øra stått naken. Nå et er nytt, og større prideflagg på plass. Seansen på Øra i dag ble ledet av Prosjekt, Medlem, politiattest, inkludering og arrangement ansvarlig i Røros IL, Freyja Siv Berger. Under TV-vinduet kan du se hennes sterke tale for dagen.
TV-innslag fra heisingen av nytt prideflagg på Øra.
Dette er en viktig markering!
Noen har revet ned Pride-flagget vårt, og Røros Idrettslag kan ikke akseptere at noen har tatt vekk et flagg som, for flere enn vi enda vet om, er et viktig symbol for trygghet og aksept!
Mennesker velger ikke selv hvem de blir forelsket i og alle individer er frie på innsiden. Men selv om vi ikke kan velge våre egne følelser, så kan vi alltid velge hvem vi vil være for andre!
Røros Idrettslag ønsker å være et trygt sted for alle! Vi jobber aktivt med å være en inkluderende organisasjon i lokalsamfunnet, og vi skal derfor stå opp mot urett og si fra når noe ikke er greit.
Jeg personlig vil velge å være et menneske som er trygg for andre; jeg velger å aktivt jobbe med meg selv for å være et så godt forbilde jeg kan – som ansvarlig for inkludering i Røros Idrettslag vil jeg alltid ta denne oppgaven på høyeste alvor både hjemme og på jobb.
Jeg er stolt mamma til 5 mennesker og ønsker at mine barn skal lære at kjærlighet kun trenger å være trygg og føles godt! Hverken mer eller mindre enn det. ALL kjærlighet er god kjærlighet, for om den ikke er god så er den heller ikke kjærlighet!
Jeg er en heterofil cis-kvinne og vil nok selv aldri kunne forstå fullt ut hvilke opplevelser av utfordringer og bekymringer andre mennesker kan ha. Men som alle andre, er jeg født helt uten bruksanvisning – jeg har definitivt vært feilplassert til tider og kan kanskje vurderes å være en smule «feilmontert» på visse personlighetstrekk! Jeg har måttet lære livet mens jeg lever, og jeg vet av egen erfaring hvor utrolig vanskelig det kan være å sitte for lenge på den sosiale innbytterbenken eller bli stående fast på sidelinja og kanskje ikke få være den som blir invitert.
Heldigvis får jeg i min jobb mulighet til å være den som inviterer! Pride-flagget her på Øra representerer en åpen og urokkelig invitasjon til alle de som kanskje ikke enda vet at de er velkomne – dere skal vite at her skal det være både trygt og trivelig å komme og ta del i fellesskapet. Det er viktig at majoriteten tar ansvar for at minoriteten har det bra!
Vi er ingen av oss programforpliktet til å elske noen, ei heller må vi like hverandre hele tiden. Uenigheter og ulikheter er viktige for å skape perspektiv og nyanser, slik at vi vet at vi har tenkt nøye nok på noe før vi bestemmer oss helt sikkert for hva vi egentlig synes, sånn helt på ekte på innsiden – vi trenger det for å lære!
Men selv om vi kanskje ikke alltid klarer å bli enige om alt, så håper jeg at vi i det minste kan enes om å vise hverandre respekt og la hverandre være i fred. Alle fortjener å få oppleve frihet til å både være og bli en person man trives best med selv! Meningen med livet er ikke å diskutere andres valg, tanker, følelser eller kjærlighet – det er viktigere å sørge for at den kjærligheten man har og gir, gir nok trygghet og glede for en selv og de rundt seg til at man er trygg og trives i livet og den man er.
Det er nok plass til alle regnbuens farger her på jorda, og lufta er for alle! Så la oss gi hverandre lov til å puste! Hit kan du komme akkurat som du er, på både innsiden og utsiden – i Røros Idrettslag skal du være trygg!
Husk dette; det er ingen som «kommer ut», de har vært her hele tiden! Det du kaller «å komme ut» er i realiteten et menneske som velger å invitere deg inn – sørg for at du fortjener den invitasjonen!
Andres kjønn, legning eller livsvalg er ikke smittsomt – men dårlig holdninger og ræva oppførsel er det! Andre smittebærere er heldigvis også gode holdninger, medmenneskelighet, åpenhet og raushet – derfor er det så viktig å heise et flagg som viser hvilke verdier vi står for!
Ingrid Viksmo er festivalkunstneren under årets Røros Folk Festival. Utstillingen “Å tegne med tråd” ble åpnet torsdag 28. mai hos Kunst & Kaos. Utstillingen Å tegne med tråd inneholder en serie arbeider med broderier, strikking og hekling. Kunstneren jobber med rytmer, klanger og bevegelser, lys og mørke.
– Jeg drar med meg gamle tradisjoner inn i arbeidene mine. Det er veldig, veldig tidkrevende ting. Det er tusenvis av sting i hvert arbeid, sier kunstner Ingrid Viksmo.
Hun er veldig tålmodig på dette området, men usikker på om hun er det på alle andre områder.
– Men det er en veldig viktig del av meg. Det er jo noe av det beste jeg kan holde på med, sier Ingrid Viksmo.
Kunstner
Hun gikk ut fra Kunsthøyskolen i 1994. Etter det har hun jobbet litt hver dag.
– Jeg har det alltid i bakhodet, sier Viksmo.
Ideene kommer mens hun jobber. Ingrid har flere ideer enn hun har tid til, for dette er kunst som tar lang tid å lage. Når hun driver med et arbeid så vet hun hva hun skal gjøre på neste. Ingrid vet ikke hvor lang tid hun bruker på et kunstverk. Hun begynner på et, så må hun legge det bort, så begynner hun på et nytt som blir lagt bort, så blir noen gamle tatt frem igjen. På den måten jobber hun samtidig med flere kunstverk. Hun har aldri tatt tiden på hvor lenge hun bruker på et kunstverk. Det må bare ta den tiden det tar.
For mange år tilbake var Ingrid Viksmo festivalkunstner under Vinterfestspillene. Nå gleder hun seg til å være festivalkunstner under Røros Folk Festival. Torsdags kveld 11. juni skal det være kunstnersamtale mellom Ingrid Viksmo og Anne Linn Vingelsgaard Schärer hos Kunst & Kaos. Hun gleder seg til den. Det har hun aldri hatt før.
Overveldende åpning
Kunstneren synes utstillingsåpningen var helt overveldende.
– Jeg satt her og tenkte: tenk om det ….ja man vet jo aldri. Og plutselig var lokalet helt fullt av folk. Damene på Kunst & Kaos har virkelig gjort en fabelaktig innsats for å få dette til å bli så fint. De skjønte akkurat hva jeg ville. Det har gått så glatt, sier Ingrid Viksmo.
Hjemgården
Hun bor på hjemgården på Tolga. Det er et valg hun gjorde for åtte år siden. Da hadde barna kommet til sine egne liv og hun hadde muligheten til å flytte hjem igjen. Det er hun veldig, veldig glad for. Ingrid er hjelpepleier og jobber på sykehjemmet. For å ha flere bein å stå på tok hun hjelpepleierutdanning etter kunstutdanningen.
– Jeg fikk jobb på sykehjemmet på Tolga, og da bare pakket jeg sammen og flyttet. Det har jeg ikke angret på noen gang, sier Viksmo.
I utstillingen Å tegne med tråd er det et teppe av grytekluter. Det har inspirasjon fra Ingrid sin oldemor. Hennes oldemor var utdannet på kvinnelig industriskole i Oslo. Hun jobbet på gården, og sydde dresser for folk.
– Hun har jeg funnet igjen mye etter på gården som symaskiner og vevstoler. Ho var nok veldig aktiv på det området, sier Ingrid Viksmo.
Både besteforeldre og moren til Ingrid har holdt på med tråd. Også sønnene til Ingrid lærte tidlig å sy.
Det er mange små sting som er blitt til vakker kunst. Foto: Tove Østby
I går arrangerte Røros Skytterlag, i likhet med mange flere andre skytterlag Skytingens dag. Røros Skytterlag hadde sitt arrangement på banen i Hådalen. Skytingens dag er en dag som Det Frivillige Skyttervesen har litt blest rundt. Skytterlagene rundt om i Norge rekrutterer til sitt lag.
Hør intervju med ungdomsleder i Røros Skytterlag, Linda Løkken.
– Vi ønsker at de kommer og blir med på laget vårt. Det er mye spennende med å være ny skytter. Det er en fin konsentrasjon, og greit å ha et tilbud til dem som ikke liker fotball eller håndball eller andre typer idretter, sier Linda Løkken som er ungdomsleder i Røros Skytterlag.
Hun synes det er kjempespennende å være med i Røros Skytterlag. Linda Løkken ble med fordi hun har en sønn som har vært med noen år.
– Veldig greit å bidra med det man kan bidra med, sier Løkken.
Innendørs bane
Røros Skytterlag ble startet i 1880. Laget har egen bane i Hådalen, der Skytingens dag ble arrangert. Om vinteren trener de innendørs på Glåmos på 15 meter. Røros Skytterlag har et ønske om å få til en innendørsbane i Hådalen. De jobber med å få den på plass. Det er Hådalen som er hjemmebanen til Røros Skytterlag.
Laget hadde rekrutteringsdag i går. Laget har flere hundre medlemmer, men ikke alle er aktive. Noen er aktive på jeger. Noen skyter på felt og noen på bane.
Lagidrett
Skyting er en lagidrett, selv om man konkurrerer med seg selv i tillegg.
– Det er veldig greit å være et lag når man drar felles på stevner, og få en skikkelig lagfølelse da, sier Linda Løkken.
Året i skytterlaget starter med innendørsskyting på bane. Det pleier å være på tirsdager for ungdomsskytterne. I vinter har det vært veldig godt oppmøte. Laget har prøvd å få de unge skytterne med ut nå når de har gått over til utendørs på 100 meter.
– Vi håper at vi får med oss flere på litt stevner rundt omkring. Den store happeningen er de to landsskytterstevnene både innendørs og utendørs. Det er jo veldig greit å dra dit som et lag også, at man føler litt lagfølelse slik som de aller største skytterlagene i Norge, sier Linda Løkken.
Det er ikke bare på Skytingens dag man kan bli medlem i Røros Skytterlag. Til de som vurderer om de skal bli medlemmer sier Linda Løkken at det er bare å hive seg rundt, ta kontakt eller møte opp tirsdager ute i Hådalen. De trener tirsdager klokken 18 og kommer til å gjøre det utover sommeren. Det er ikke sikkert det er noe for alle, men de som kommer kan få prøve å sjå om det er noe de vil fortsette med. Det er satt aldersgrense 10 år for å bli med. Det har litt med konsentrasjon og sikkerhet.
Profilering
Røros Skytterlag har fokus på profilering for tiden. Medlemmene har ytterjakker som er profilert med skytterlaget. Nå har de inngått avtale med Frost Røros om at de skal ha hettejakker, gensere, T-skjorter og caps fra Frost.
– Da håper jeg at vi får profilert oss så vi får flere medlemmer til laget vårt, sier Linda Løkken.
Innovasjon Norge har tildelt Røros og Østerdalen Merket for Bærekraftig reisemål. Samtidig nås en milepæl med reisemål nummer 50 i den nasjonale merkeordningen.
– Dette er en merkedag for Røros og Østerdalen – og en milepæl for norsk reiseliv. At vi nå har 50 merkede reisemål, viser at bærekraftsarbeidet har fått et tydelig fotfeste i norsk reiseliv. Det er viktig, sier Aase Marthe J. Horrigmo, direktør for reiseliv i Innovasjon Norge.
Totalt er 64 reisemål – som omfatter 163 kommuner – med i ordningen. 50 reisemål har nå oppnådd merket og ytterligere 14 er i gang med arbeidet.
Røros – en pilot
Røros var ett av fire pilotreisemål da ordningen ble etablert i 2013. Den gang gjaldt det én kommune – i dag omfatter reisemålet seks kommuner: Røros, Alvdal, Os, Tolga, Tynset og Åmot.
Merket for Bærekraftig reisemåler et styringsverktøy for reisemål som vil utvikle reiselivet i en mer bærekraftig retning. Ordningen stiller krav til systematisk arbeid for å redusere negative konsekvenser og styrke positive ringvirkninger av reiselivet.
– At vi når denne milepælen med et reisemål som har vært med siden starten, og som samtidig er verdensarvsted, er ekstra meningsfullt, sier Horrigmo.
Dette ansvaret har preget utviklingsarbeidet i regionen, som over flere år har jobbet målrettet for å utvikle et mer bærekraftig reiseliv, med utgangspunkt i natur, kulturarv og lokalsamfunn.
Et arbeid som forplikter
Arbeidet har også bidratt til tettere samarbeid mellom næringsliv, kommuner og lokale aktører.
– At hele regionen nå er merket, på tvers av fylker og kommuner, betyr mye for den videre utviklingen av reiselivet. Det gir et felles løft for reiselivet i Røros og Østerdalen og styrker grunnlaget for lokal verdiskaping, sier Tove Martens, reiselivssjef i Visit Røros og Østerdalen.
Bak merkingen ligger tydelige krav til utvikling over tid.
Merkeordningen stiller krav til kontinuerlig forbedring innen miljø, natur, kultur, sosiale forhold og økonomi. Reisemålene må dokumentere langsiktig og systematisk arbeid, samt bredt samarbeid og lokal forankring.
– Merket betyr ikke at et reisemål er bærekraftig, men at det har forpliktet seg til å jobbe målrettet og langsiktig med bærekraft, sier Horrigmo.
Innovasjon Norge understreker at arbeidet ikke stopper når et reisemål oppnår merket første gang. Reisemålene må dokumentere fremgang hvert tredje år for å beholde merket.
Fakta om Merket for Bærekraftig reisemål
Et utviklingsverktøy for bærekraftig reisemålsutvikling, utviklet av Innovasjon Norge i samarbeid med reiselivsnæringen, offentlig sektor og kunnskapsmiljøer i Norge
Etablert i 2013
50 reisemål er merket, 14 er i prosess
163 kommuner er involvert
Krever dokumentert, langsiktig og systematisk arbeid med økt bærekraft
Omfatter miljø, natur, kultur, sosiale forhold og økonomi
Forutsetter tett samarbeid mellom næringsliv, offentlig sektor, frivillighet og lokalsamfunn
Bygger på internasjonale standarder, godkjent (recognized) som nasjonal standard av Global Sustainable Tourism Council (GSTC)
Bidrar til datagrunnlag for rapportering på FNs bærekraftsmål
Merket må fornyes hvert tredje år gjennom ny dokumentasjon av resultater og forbedringer
Når vi snakker om kulturminner i Norge, tenker mange først på stavkirker, gamle gårdstun og fredede bygninger. Men kulturarven vår finnes også på hjul, belter og skinner. Veteranbiler, traktorer, motorsykler, busser og anleggsmaskiner forteller historier om arbeid, teknologi, fritid og hverdagsliv. De rullende og bevegelige kulturminnene er en viktig del av Norges historie som vi må ta vare på.
For hva sier egentlig en gammel traktor? Den forteller om moderniseringen av landbruket. En veteranbuss forteller om hvordan folk reiste og hvordan distriktene ble knyttet sammen. En fiskebåt forteller om kystkultur, arbeidsliv og familier som levde av havet. Et veterantog eller et gammelt lastebilchassis forteller om industriutvikling og samfunnsbygging. Disse kulturminnene gjør historien konkret. De kan sees, høres og oppleves i bevegelse.
Det er nettopp dette som gjør de bevegelige kulturminnene så verdifulle. De er ikke bare gjenstander som står stille bak et tau på et museum. De lever gjennom bruk, vedlikehold og formidling. Når en veteranbil starter motoren på et bygdetun, eller en gammel traktor deltar på en markdag, vekkes historien til live for både barn og voksne.
For rullende kulturminner handler vern virkelig om aktiv bruk. En motor som aldri startes, forfaller raskt. Kunnskapen om vedlikehold, reparasjon og bruk holdes også levende gjennom aktivitet. Derfor er det viktig at kulturminnene ikke bare bevares, men brukes, vises fram og oppleves. Vern gjennom aktiv bruk gjør kulturarven levende og relevant.
Samtidig er det krevende å ta vare på slike kulturminner. Restaurering og vedlikehold krever tid, kunnskap og penger. Reservedeler må skaffes, spesialkompetanse må brukes, og mange eiere gjør en enorm frivillig innsats for å holde kulturarven i gang. Derfor er støtteordninger avgjørende.
Her spiller Kulturminnefondet en viktig rolle. Fondet gir støtte til private eiere og frivillige som ønsker å ta vare på kulturminner, også de rullende og bevegelige. Mange tror kanskje at det er komplisert å søke, eller at terskelen er høy. Erfaringen viser det motsatte. Kulturminnefondet har lagt vekt på å gjøre søknadsprosessen enkel og tilgjengelig. Søknadsskjemaet er oversiktlig, og det er ikke nødvendig å være ekspertfor å komme i gang. Det viktigste er å beskrive kulturminnet, tiltaket man ønsker å gjennomføre, og hvorfor det er viktig å bevare det.
I tillegg er terskelen lav for å ta kontakt med fondets fagfolk. Vi gir gjerne råd og veiledning underveis, og mange opplever nettopp dialogen som en stor styrke. Målet er ikke å gjøre prosessen vanskelig, men å hjelpe gode prosjekter fram.
Det betyr mye, særlig for frivillige miljøer og privatpersoner som ofte sitter på unik kompetanse og et sterkt engasjement, men som kanskje ikke har erfaring med offentlige støtteordninger. Når folk opplever at det er mulig å få hjelp, råd og støtte, blir flere kulturminner tatt vare på.
Rullende og bevegelige kulturminner er mer enn hobby. De er teknologihistorie, håndverkstradisjoner og levende fortellinger om Norge. De skaper møteplasser, engasjement og lokal stolthet. Ikke minst bidrar de til å overføre kunnskap mellom generasjoner.
Derfor er det viktig at vi både verdsetter innsatsen som legges ned av eiere og frivillige, og gjør det enkelt å få støtte til å bevare kulturarven. Når terskelen er lav for å søke hjelp, blir det også lettere å holde historien i gang.
Marianne Meløy er en av de sterke kvinnene som har fått plass på Wall of feminism i Olavshallen i Trondheim. Hun har en enorm CV innen teater. Nå er hun aktuell på Trøndelag Teater i stykket Blodråpetall, som er nominert til Heddaprisen. Hun er også aktuell som jordmor for presentasjonen av matopplevelser som skal serveres i restaurant Slagg under Elden.
Både opplegg og meny er fortsatt i utvikling, men fredag kveld ble både maten og presentasjonen prøvd ut på en gruppe inviterte gjester. Det ble en fortreffelig opplevelse. Marianne Meløy får mye ut av sine servitører og underholdere. Hun har flere ess i ermet, blant annet enkefru Hiort.
Marianne Meløy intervjuet av Tore Østby
Kokken som lager maten som serveres i restaurant Slagg, har et helt spesielt forhold til de historiske begivenhetene musikkteateret bygger på. Han er født og oppvokst i Haldalen, og da hans forfedre bodde der, kom svenske soldater til gården, og tok over alt.
Faste Grøt intervjuet av Tore Østby
Elden viderefører arbeidet med å bli bedre på lokal mat, drikke, handtverk og opplevelser. I forrige uke ble nye planer for spelplassen presentert. En del av disse planene er utvidet restaurantdrift.
Det er sjette året for restaurant Slagg. Etter stor etterspørsel og utsolgte hus i fjor, er kapasiteten økt fra 60 stk til 90 spisegjester hver kveld det er forestilling.
