I morgen, mandag 15. juni var det planlagt at Røros skulle få besøk av et helt spesielt luftfartshistorisk kulturminne. Da Noorduyn Norseman Mk IV LN-TSN skulle lande på Røros lufthavn.
Morgendagens flygning må utsettes da flyet må bytte ELT-batteri. Dette er påkrevet og turen til Røros utsettes til senere, skriver direktør for Kulturminnefondet Pia Wigtil i en e-post til Rørosnytt.
Flyet ble bygget i Canada i 1944 under andre verdenskrig og kom til Norge våren 1945, der det fikk den militære registreringen R-AF. Flyet var blant de første norske flyene som kom til Fornebu etter frigjøringen i mai 1945, og fikk en viktig rolle i de første etterkrigsårene.
Røros kommunes miljøpris skal gå til noen som med sin innsats for klimaet og miljøet i vår kommune fremstår som et godt eksempel for andre. Med innsats for miljøet menes tiltak som kan gjøre vårt miljø bedre gjennom for eksempel bevaring og tilbakeføring av biologisk mangfold og verdifull natur. I år har formannskapet vedtatt at prisen går til Ljøsnavollen v/Ingrid Melien, som anerkjennelse av en langvarig og helhetlig innsats for å ta vare på kulturlandskap, biologisk mangfold og levende setertradisjoner gjennom aktiv og bærekraftig bruk.
Et forbilde for levende kulturlandskap og inkluderende møteplasser i fjellet
Prismottaker beskrives som et unikt og levende eksempel på hvordan aktiv bruk over tid kan ivareta natur, kultur og tradisjon. Gjennom seterdrift med beitedyr, slått og skjøtsel bidrar Ljøsnavollen til å opprettholde et rikt kulturlandskap og biologisk mangfold i fjellområdet. Setra Ljøsnavollen ble ryddet allerede i 1689 av Tørres Eriksen Skredder fra Bentgården i Feragen, og har siden vært i kontinuerlig drift. I dag føres arbeidet videre av Ingrid Melien og hennes familie, som holder en flere hundre år gammel setertradisjon levende.
Ljøsnåvollen har også gjennom lang tid hatt en viktig funksjon som møteplass for mennesker i fjellet. Siden vandrerutene i Femundsmarka ble merket i 1949, har setra hatt en ubrutt tradisjon med å ta imot turister og fjellfolk. Helt fra barndommen på 1950-tallet har Ingrid Melien ønsket gjester velkommen og bidratt til å skape et åpent og inkluderende tun for fiskere, jegere og vandrere. Denne gjestfriheten lever videre i dag, med overnatting og servering av tradisjonsmat laget fra bunnen av.
Drifta bygger på økologiske og stedstilpassede løsninger, langt fra moderne infrastruktur. Ved hjelp av solcellestrøm, vedfyring og lokale ressurser drives setra med et lavt miljøavtrykk. Samtidig holdes kunnskapen om tradisjonell matproduksjon og seterliv levende og relevant for nye generasjoner.
Ljøsnavollen v/Ingrid Melien har gjennom lang tid gjort et betydelig arbeid for å ivareta kulturlandskap, biologisk mangfold og levende setertradisjoner gjennom bærekraftig og aktiv bruk. Innsatsen og gjestfriheten har hatt stor betydning for bevaringen av seterlandskapet. Røros kommune gratulerer med en velfortjent miljøpris!
I sommer skal Anne Lise Hansen Aspaas og Anne Hellen Westum ha sommerkafé i Thomasgaarden. Kafedriverne har tro på at sommeren blir veldig bra. De håper at det kommer mye folk. Det kan være en utfordring at Thomasgaarden har vært stengt et par år, men de håper at folk begynner å gå på Thomasgaarden igjen.
Thomasgaarden er medlem i Røros Handelsstand, og andre medlemmer er flinke til å anbefale Thomasgaarden. Det er Anne Lise Hansen Aspaas og Anne Hellen Westum veldig takknemlig for.
Åpningsdag
Sommerens første åpningsdag var lørdag 6. juni. En del rørosinger tok turen innom, og det var utdrikkingslag på loftet.
– Vi begynte forsiktig, men da går det bare en vei og det er oppover, sier Anne Hellen Westum.
Meny
Kafédamene har en tradisjonell meny i sommer med Røroshakk og rømmegrøt. Dette er retter som det går veldig mye av. Rømmegrøten er populær og bestilles fra Rørosmeieriet. På menyen er det også nystekte vaffler og masse kaker. Kanskje blir det også vaffler med rømmegrøt. For tiden er det populært med vaffler og grøt på Vestlandet. Kjøkkenet på Thomasgaarden er ikke så stort, så Thomasgaarden blir aldri en ala cart restaurant.
Anne Lise Hansen Aspaas og Anne Hellen Westum har god erfaring med å være kaféverter på Thomasgaarden om sommeren.
– Det føles nesten som at man er litt hjemme når man er på jobb. At man nesten får besøk hjemme. Og så har vi ikke noe stress greier, for det er en ro i huset så når folk kommer inn senker de skuldrene, sier Anne Lise Hansen Aspaas.
De to kafévertene synes det er gørr trivelig å jobbe på Thomasgaarden. Et fint sted å jobbe før man blir pensjonist.
– Vi elsker jo å være her og det å ha tid til å snakke med gjestene, kanskje ta en kaffe med dem, sier Anne Lise Hansen Aspaas.
Dyrevennlig
For noen år tilbake bestemte Anne Lise Hansen Aspaas og Anne Hellen Westum at Thomasgaarden skulle være dyrevennlig. Folk må gjerne ha hund inne, men de som sitter i kafeen allerede blir spurt om det er allergier. Det blir selvsagt tatt hensyn til det. Bakgården er åpen for hund hele tiden. Og det er bestandig gratis godis til hundene på peishyllen. Det er også drikke til hundene. Mange som er ute å går tur med hunden sin setter pris på at de slipper å sette igjen hunden ute mens de tar en kaffekopp på Thomasgaarden.
– Vi er vannvittig glad i hunder. Så det er bare et pluss hos oss, sier Anne Lise Aspaas Hansen.
Andre dyr er også velkommen på Thomasgaarden. En gang hadde de besøk av hønene til naboen. I bakgården er det et ekorn som legger seg i vinduet på stabburet.
Fontene
Det er lange kafétradisjoner i Thomagaarden. Anne Hellen Westum minnes at da hun var ung var det fontene i det ene rommet som det er kafé i dag. Det var også et selvspillende orgel. Og det var mulighet til å kjøpe Thomasgaard-vaffelen. Det var utedo. Kjøkkenet var omtrent der som toalettet er nå.
– Det var innmari kunstnerisk her. Det har det vært hele veien, Anne Hellen Westum.
I andre etasjen er det utstilling av Ela og Henry sine produkter. Det er også en del nede i første etasje. Andre etasjen tilhører også kafeen. Der er det plass til 20 – 25 personer.
Anne Hellen Westum hadde ikke i tankene da hun var ung at hun skulle jobbe i Thomasgården en dag.
– Dette var en litt fremmed verden. Alt det Ela laget var ikke vanlig for meg som var vant til strikket sokker og kofter. Hun laget jo slike vannvittige kunstneriske ting. Bare det at det sto en fontene her med en spring som det rant vann ut av, som det ikke kom vann inn. Det var et litt mystisk sted. Jeg bodde på Os og måtte ta motorvogna. Og det var jo en lang reise. Så vi var ikke her så ofte. Det er litt enklere nå da, sier Anne Hellen Westum.
Thomasgaarden kafe har sitteplasser til 75 personer. I tillegg er det mulighet til å sitte ute i bakgården.
Myk start
Thomasgaarden sin sommerkafé åpnet sist lørdag. Det blir en myk start i juni før de skal ha åpent hver dag i juli og første halvdel av august. Fra midten av august og utover blir det åpent fra onsdager og ut uken.
Anne Lise Hansen Aspaas og Anne Hellen Westum leier Thomasgaarden i sesonger. Når de ikke er der er det fullt mulig å leie lokalene og ha med seg ting selv eller snakke med Anne Lise Hansen Aspaas og Anne Hellen Westum, så kan de stille opp på servering eller levering av mat, for de har også catering.
Anne Lise og Anne Hellen skal ha åpent ut september, så åpner de ikke igjen før i desember. Men dersom noen er interessert i julebord i november så tar de gjerne imot det.
– Det er ikke noe stress å ringe og bestille hele året, sier Anne Lise Hansen Aspaas.
Utsikt
Anne Lise og Anne Hellen tror det blir veldig morsomt å drive sommerkafé i Thomsgaarden i sommer også. De gleder seg veldig.
– Og så får vi krysse fingrene og håpe at det blir litt bra vær, sier Anne Lise Hansen Aspaas. Anne Hellen Westum legger til at det som er fordelen med å drive sommerkafé på Røros, er at dersom det er litt dårlig vær vil folk inn. Da kommer de på kafé. Kafédriverne ønsker seg en god sommer, men også litt regn slik at folk kommer inn.
Når det er fint vær vil folk gjerne sitte i bakgården.
– Det er Røros vakreste utsikt fra bakgården. Vi er naboen til kirken, sier Anne Hellen Westum.
Visdomsord
I gamle dager kunne man gå på utedo og lese gamle aviser og filmplakater på veggene. På toalettet i Thomasgaarden er det visdomsord på veggen. Anne Lise og Anne Hellen vil ikke røpe hva visdomsordene sier.
Dersom folk lurer på om det er åpent på Thomasgaarden så er det åpent når det norske flagget henger oppe utenfor.
Anne Hellen Westum og Anne Lise Hansen Aspaas sammen med hunden Bella i bakgården til Thomasgaarden. Foto: Tove Østby
Onsdag 10. juni klokken 12 gjennomføres en nasjonal varslingsprøve over hele landet. Både nødvarsel på mobiltelefoner og tyfonene hos Sivilforsvarets varslingsanlegg skal testes.
Alle nyere mobiltelefoner som er koblet til 4G- eller 5G-nett i Norge vil motta testmeldingen. Samtidig vil tyfonene gi signalet «Viktig melding – søk informasjon».
Formålet med testen er å kontrollere at varslingssystemene fungerer som de skal, og å gjøre befolkningen kjent med hvordan et nødvarsel oppleves.
Mobiltelefoner vil vibrere og spille av et høyt lydsignal, selv om telefonen er satt på lydløs. Testen er kun en øvelse, og det er ikke nødvendig å foreta seg noe når varselet kommer.
Skottgården i Brekken er en av samarbeidspartnerene til “Tânndalen 100 miles”, som blir arrangert for første gang 26. – 27. juni i år. Skottgården skal være en stasjon der folk kan få påfyll av væske og mat. Det blir også mulighet til å benytte toalett. Skottgården kommer også til å ha åpent slik at folk som følger løpere kan få kjøpt seg en kaffekopp med litt til.
Hør intervju med Oda Mari Breivold Skott:
Eier og driver av Skottgården, Oda Mari Breivold Skott forteller at de på løpsdagen skal servere noe varmt som grønnsakssuppe eller en gulasj, slik at løperne kjapt kan få i seg næring på veien.
To besøk
Løperne kommer innom Skottgården to ganger, både på vei til Røros og på vei tilbake til Sverige.
– Jeg er litt spent på tidsintervallet der, men jeg tror nok at det vil være litt løpere her, kanskje jamt hele dagen nesten. Det går sikkert bra for de fleste i starten og så vil det kanskje være større spredning på turen tilbake, sier Oda Mari Breivold Skott.
Hun synes det er veldig artig at løpet blir arrangert. Hun synes også det er veldig fint at arrangøren har spurt flere i Brekken om de ville være med som samarbeidspartnere. Skottgården ble valgt fordi det var lettest med tanke på servering.
Løperne må løpe nedom Skottgården om de skal ha påfyll av næring eller ikke.
– Når de kommer hit første gang, har de løpt fra Hamra i Tänndalen. Når de kommer trenger de kanskje litt påfyll før de skal løpe helt til Røros. Det tror jeg de fleste vi ha, sier Oda Mari Breivold Skott.
Pause
Det er mulighet for løperne å ta en lengre stopp hos Skottgården dersom de ønsker en pause. Det er opptil hver enkelt løper hvor mye pause de trenger.
– Dersom de har lyst så kan de sette seg og spise et godt måltid og faktisk få litt påfyll og restitusjon før de løper videre, sier Breivold Skott.
Hun håper det blir fint vær på løpsdagen. Hun håper også at lokalbefolkningen i Brekken kommer innom og heier, slik at det blir en trivelig dag for både løpere og tilskuere.
40 representanter fra kommuner, redningsetater, Sivilforsvaret, fylkeskommune, regioner, Länsstyrelsen og Statsforvalteren møttes på Røros da Gränsräddningsrådet samlet norske og svenske beredskapsaktører til årets møte.
Klimaendringene påvirker samfunnssikkerheten på begge sider av grensen. Under årets møte i Gränsräddningsrådet fikk deltakerne innblikk i flere hendelser som har satt beredskapen på prøve de siste årene.
Ulike rutiner
Røros kommune delte erfaringer fra håndteringen av uværet Amy, mens representanter fra Verdal fortalte om storbrannen der to brannkonstabler mistet livet under slokkingsarbeidet.
Björn Wickholm fra lansstyrelsen i Jämtland overtar klubba fra Dag Otto Skar
Foto: Siri Gelein Statsforvalteren i Trøndelag.
Deltakerne fikk også en oppdatering om kvikkleireskredet ved Nesvatnet i Levanger. Skredet delte i praksis Norge i to, og jernbaneforbindelsen er fortsatt ikke gjenåpnet. Dette står i kontrast til situasjonen i Sverige, der ekstrem nedbør og en såkalt 100-årsflom førte til rundt 40 stengte veier og avbrudd på jernbanen i Västernorrland. Til tross for de omfattende skadene ble både veier og jernbanestrekninger gjenåpnet i løpet av en måned.
– Det er interessant å se at Sverige og Norge jobber på ulike måter i oppryddings- og gjenoppbyggingsfasen. Vi er nok mer sektororienterte i Norge enn i Sverige, enn så lenge, sier fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar.
Neste møte i Gränsräddningsrådet arrangeres av Länsstyrelsen i Jämtlands län 8. og 9.juni i 2027.
Gränsräddningsrådet i Midt-Skandinavia er et samarbeidsforum mellom Statsforvalteren i Trøndelag og Länsstyrelsen i Jämtlands län. Gjennom erfaringsutveksling, felles øvelser, kompetanseheving og samarbeid om ressursbruk skal rådet styrke samfunnssikkerhet, beredskap og redningstjeneste på tvers av grensen mellom Norge og Sverige.
Rådet ble opprettet i 1993 og møtes årlig, i tillegg til at det gjennomføres felles øvelser gjennom året.
Knut Nordhagen er frivilligkoordinator for Elden. 200 personer har allerede meldt seg, men det er fortsatt plass til flere frivillige under årets spel. Nordhagen sier det er en flott opplevelse å være frivillig under Elden. Han trekke fram det gode samholdet, og omtaler alle som er med som en stor Eldenfamilie.
Det er mange forskjellige oppgaver for de frivillige, og Nordhagen mener alle kan finne en jobb de passer til. Nå ønsker han seg blant annet flere, som kan bidra på hår og sminke samt salg. Ønsker du å bli del av Eldenfamilien kan du trykke på denne lenken: Eldenfrivillig
For første gang på sju år kommer Cirkus Arnardo på besøk til Røros. De besøker Øra Stadion med i alt tre forestillinger fredag 19. og lørdag 20. juni. Sirkus Arnardo gleder seg stort til gjensynet med Røros.
Årets nye forestilling er den 77. i rekken, siden starten i 1949. I følge Sirkus Arnardo byr årets forestilling på spektakulære artister, som for eksempel den grasiøse luftakrobaten Chiara Boldini som opptrer med en flyvende lysekrone utsmykket med 3000 glitrende krystallprismer. Chiara demonstrerer en imponerende styrke og mykhet inni, rundt og oppå den to meter høye lysekronen som svinger og danser gjennom luften høyt oppunder teltkuppelen.
– Vi er dessuten først ute med å ha showballett og live-sang på programmet. Nytt er det også at tegnspråk er integrert i deler av forestillingen, takket være et viktig og historisk samarbeid med tegnspråkteateret Eureka i Trondheim, sier cirkusdirektør Are Arnardo.
Velkommen til vår magi
– I 2026vil fokuset være å gi oppmøtte tilskuere, både store og små, magiske opplevelser som forblir i minnet året – og livet – ut, sier Are Arnardo, direktør for Cirkus Arnardo – som faktisk er landets eneste storcirkus på turné.
Cirkus Arnardo ble grunnlagt av den legendariske Cirkuskongen Arne Arnardo i 1949, drevet av en visjon om å skape et cirkus i verdensklasse her i Norge. Denne drømmen lever videre i 2026 med både 3. og 4. generasjon Arnardo i manesjen, og årets show byr på store doser magisk Arnardo-atmosfære når ekte klovner, vakre dyr og fenomenale artister entrer teltet for å underholde og spre glede.
Nå er det cirkusdirektør Are Arnardo (55), som sammen med sin familie viderefører arven etter far og bestefar.
Det hele begynte altså i 1949 med bestefar Arne Arnardo, og navnet lød som en basun utover landet. Deretter kom far Arild, som ble en nestor for cirkusfolk verden over.
Nylig ble Cirkus Arnardo kåret til årets bedrift i hjemkommunen Lillesand.
Cirkusdirektør Are Arnardo hadde tidligere i år det ærefulle oppdraget av å sitte i juryen under den internasjonale cirkusfestivalen i Monte Carlo. Prinsesse Stéphanie av Monaco er president for festivalen.
Cirkus Arnardo er også første og eneste norske cirkus som har mottatt det prestisjetunge europeiske kvalitetssertifikatet «Big Top Label», som er cirkusverdenens svar på Michelin.
Cirkusdirektør Are Arnardo. Foto: Fridgeir Walderhaug.
I dag sto Røros Idrettslag opp for alles krav på å være del av samfunnet. Etter at prideflagget ble fjernet 4. juni har den ene av tre flaggstenger på Øra stått naken. Nå et er nytt, og større prideflagg på plass. Seansen på Øra i dag ble ledet av Prosjekt, Medlem, politiattest, inkludering og arrangement ansvarlig i Røros IL, Freyja Siv Berger. Under TV-vinduet kan du se hennes sterke tale for dagen.
TV-innslag fra heisingen av nytt prideflagg på Øra.
Dette er en viktig markering!
Noen har revet ned Pride-flagget vårt, og Røros Idrettslag kan ikke akseptere at noen har tatt vekk et flagg som, for flere enn vi enda vet om, er et viktig symbol for trygghet og aksept!
Mennesker velger ikke selv hvem de blir forelsket i og alle individer er frie på innsiden. Men selv om vi ikke kan velge våre egne følelser, så kan vi alltid velge hvem vi vil være for andre!
Røros Idrettslag ønsker å være et trygt sted for alle! Vi jobber aktivt med å være en inkluderende organisasjon i lokalsamfunnet, og vi skal derfor stå opp mot urett og si fra når noe ikke er greit.
Jeg personlig vil velge å være et menneske som er trygg for andre; jeg velger å aktivt jobbe med meg selv for å være et så godt forbilde jeg kan – som ansvarlig for inkludering i Røros Idrettslag vil jeg alltid ta denne oppgaven på høyeste alvor både hjemme og på jobb.
Jeg er stolt mamma til 5 mennesker og ønsker at mine barn skal lære at kjærlighet kun trenger å være trygg og føles godt! Hverken mer eller mindre enn det. ALL kjærlighet er god kjærlighet, for om den ikke er god så er den heller ikke kjærlighet!
Jeg er en heterofil cis-kvinne og vil nok selv aldri kunne forstå fullt ut hvilke opplevelser av utfordringer og bekymringer andre mennesker kan ha. Men som alle andre, er jeg født helt uten bruksanvisning – jeg har definitivt vært feilplassert til tider og kan kanskje vurderes å være en smule «feilmontert» på visse personlighetstrekk! Jeg har måttet lære livet mens jeg lever, og jeg vet av egen erfaring hvor utrolig vanskelig det kan være å sitte for lenge på den sosiale innbytterbenken eller bli stående fast på sidelinja og kanskje ikke få være den som blir invitert.
Heldigvis får jeg i min jobb mulighet til å være den som inviterer! Pride-flagget her på Øra representerer en åpen og urokkelig invitasjon til alle de som kanskje ikke enda vet at de er velkomne – dere skal vite at her skal det være både trygt og trivelig å komme og ta del i fellesskapet. Det er viktig at majoriteten tar ansvar for at minoriteten har det bra!
Vi er ingen av oss programforpliktet til å elske noen, ei heller må vi like hverandre hele tiden. Uenigheter og ulikheter er viktige for å skape perspektiv og nyanser, slik at vi vet at vi har tenkt nøye nok på noe før vi bestemmer oss helt sikkert for hva vi egentlig synes, sånn helt på ekte på innsiden – vi trenger det for å lære!
Men selv om vi kanskje ikke alltid klarer å bli enige om alt, så håper jeg at vi i det minste kan enes om å vise hverandre respekt og la hverandre være i fred. Alle fortjener å få oppleve frihet til å både være og bli en person man trives best med selv! Meningen med livet er ikke å diskutere andres valg, tanker, følelser eller kjærlighet – det er viktigere å sørge for at den kjærligheten man har og gir, gir nok trygghet og glede for en selv og de rundt seg til at man er trygg og trives i livet og den man er.
Det er nok plass til alle regnbuens farger her på jorda, og lufta er for alle! Så la oss gi hverandre lov til å puste! Hit kan du komme akkurat som du er, på både innsiden og utsiden – i Røros Idrettslag skal du være trygg!
Husk dette; det er ingen som «kommer ut», de har vært her hele tiden! Det du kaller «å komme ut» er i realiteten et menneske som velger å invitere deg inn – sørg for at du fortjener den invitasjonen!
Andres kjønn, legning eller livsvalg er ikke smittsomt – men dårlig holdninger og ræva oppførsel er det! Andre smittebærere er heldigvis også gode holdninger, medmenneskelighet, åpenhet og raushet – derfor er det så viktig å heise et flagg som viser hvilke verdier vi står for!
Ingrid Viksmo er festivalkunstneren under årets Røros Folk Festival. Utstillingen “Å tegne med tråd” ble åpnet torsdag 28. mai hos Kunst & Kaos. Utstillingen Å tegne med tråd inneholder en serie arbeider med broderier, strikking og hekling. Kunstneren jobber med rytmer, klanger og bevegelser, lys og mørke.
– Jeg drar med meg gamle tradisjoner inn i arbeidene mine. Det er veldig, veldig tidkrevende ting. Det er tusenvis av sting i hvert arbeid, sier kunstner Ingrid Viksmo.
Hun er veldig tålmodig på dette området, men usikker på om hun er det på alle andre områder.
– Men det er en veldig viktig del av meg. Det er jo noe av det beste jeg kan holde på med, sier Ingrid Viksmo.
Kunstner
Hun gikk ut fra Kunsthøyskolen i 1994. Etter det har hun jobbet litt hver dag.
– Jeg har det alltid i bakhodet, sier Viksmo.
Ideene kommer mens hun jobber. Ingrid har flere ideer enn hun har tid til, for dette er kunst som tar lang tid å lage. Når hun driver med et arbeid så vet hun hva hun skal gjøre på neste. Ingrid vet ikke hvor lang tid hun bruker på et kunstverk. Hun begynner på et, så må hun legge det bort, så begynner hun på et nytt som blir lagt bort, så blir noen gamle tatt frem igjen. På den måten jobber hun samtidig med flere kunstverk. Hun har aldri tatt tiden på hvor lenge hun bruker på et kunstverk. Det må bare ta den tiden det tar.
For mange år tilbake var Ingrid Viksmo festivalkunstner under Vinterfestspillene. Nå gleder hun seg til å være festivalkunstner under Røros Folk Festival. Torsdags kveld 11. juni skal det være kunstnersamtale mellom Ingrid Viksmo og Anne Linn Vingelsgaard Schärer hos Kunst & Kaos. Hun gleder seg til den. Det har hun aldri hatt før.
Overveldende åpning
Kunstneren synes utstillingsåpningen var helt overveldende.
– Jeg satt her og tenkte: tenk om det ….ja man vet jo aldri. Og plutselig var lokalet helt fullt av folk. Damene på Kunst & Kaos har virkelig gjort en fabelaktig innsats for å få dette til å bli så fint. De skjønte akkurat hva jeg ville. Det har gått så glatt, sier Ingrid Viksmo.
Hjemgården
Hun bor på hjemgården på Tolga. Det er et valg hun gjorde for åtte år siden. Da hadde barna kommet til sine egne liv og hun hadde muligheten til å flytte hjem igjen. Det er hun veldig, veldig glad for. Ingrid er hjelpepleier og jobber på sykehjemmet. For å ha flere bein å stå på tok hun hjelpepleierutdanning etter kunstutdanningen.
– Jeg fikk jobb på sykehjemmet på Tolga, og da bare pakket jeg sammen og flyttet. Det har jeg ikke angret på noen gang, sier Viksmo.
I utstillingen Å tegne med tråd er det et teppe av grytekluter. Det har inspirasjon fra Ingrid sin oldemor. Hennes oldemor var utdannet på kvinnelig industriskole i Oslo. Hun jobbet på gården, og sydde dresser for folk.
– Hun har jeg funnet igjen mye etter på gården som symaskiner og vevstoler. Ho var nok veldig aktiv på det området, sier Ingrid Viksmo.
Både besteforeldre og moren til Ingrid har holdt på med tråd. Også sønnene til Ingrid lærte tidlig å sy.
Det er mange små sting som er blitt til vakker kunst. Foto: Tove Østby
