Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Tamrein på lastebil – et lite stykke norsk reindrift anno 2025

av

Kronikk av Statsforvalter Frank Jenssen og John Haakon Stensli, fungerende direktør for reindriftsavdelingen:

Den siste uka har dyretransport gått i skytteltrafikk fra Hyddmoen og Haugavollen i Brekken. 700 reinsdyr er fraktet bort fra beiteområdene og tilbake til sommerbeite. Noen dyr skal tilbake til Selbu, andre nord for Aursunden/Haugavollen, noen til Elgå og noen helt tilbake til Sverige. Dette er svært kostnadskrevende, men ett av mange tiltak for å hindre at reinsdyrene havner på innmark eller utenfor distriktsgrensa, for eksempel i Tufsingdalen. 

Beitetidene i Femund reinbeitedistrikt er fastsatt ved lov og forskrift.  I området øst for Feragen og vassdraget til Fæmund er beitetiden 1 sept. – 30.april. Vest for dette er beitetiden 15.november – 30.april. Det er altså “lov” å ha reinen sør for Vauldalsgjerdet mellom Brekken og svenskegrensa fra 1.september, men det øker også risikoen for at reinen fortsetter videre ned til blant annet Tufsingdalen og inn på innmarka der.

Grensene for mange av reinbeitedistriktene følger i liten grad reinens naturlige beitemønstre. Når vinteren begynner å melde sin ankomst, setter reinflokkene kursen bort fra sommerbeitene og mot vinterbeiteområdene. Hvis dette skjer for tidlig – typisk i oktober før det har kommet særlig med snø, går de gjerne «på ville veier» – det vil si utenfor reinbeitedistrikt og på dyrkamark som ikke er inngjerdet. Dette kan gi grobunn for konflikt mellom bønder og reineiere. Når rein krysser grenser som ikke er naturlige grenser i terrenget, ender det ofte i uavklarte situasjoner og ekstraarbeid som krever mange ressurser. 

Reindriftsnæringen setter i verk en rekke forebyggende tiltak for å hindre at reinen havner på ville veier. 

  • Det er satt opp mange kilometer med gjerde på de mest utsatte stedene der rein ønsker å krysse. 
  • Lange sperregjerder må ha åpninger, slik at man kommer seg til boliger, hytter, dyrkamark, skog og friluftsområder. Der det er mulig, må disse åpningene ha grinder eller bommer som hindrer reinen å passere. Ofte blir disse dessverre stående åpne, og reinen smetter gjennom. Der det ikke er mulig å stenge med grind eller bom, monteres lyd-installasjoner, med lyder av bjørn eller hunder som får rein til å ta en annen vei. Der heller ikke dette er mulig, må reineierne ha turnus for å holde vakt.
  • Det kjøres trailerlaster med hundrevis av rein tilbake til sommerbeite for å hindre for tidlig tilgang til vinterbeite. 
  • Slakting starter mens reinen fortsatt er på sommerbeite, for å hindre at en for stor flokk havner på vinterbeite. Dette for å hindre overbelastning av vinterbeitene, og for å redusere mengden rein på innmark.
  • ATV, terrengsykler, snøscooter, gjeterhunder og droner brukes for å styre flokkene dit man vil ha dem. Når det blir snø og scooterføre, blir denne jobben mye enklere enn på barmark.

Når reinen først havner der den ikke skal være, bruker reindrifta veldig mye tid på blant annet å jage den bort fra dyrka mark som ikke har sperregjerder for rein, det vil si gjerder som er litt høyere enn vanlige sperregjerder. Dessverre har denne jaginga gjerne svært kortvarig effekt. Ofte tar det kort tid før reinen er tilbake på uinngjerdet innmark.

Staten bidrar med midler til konfliktdempende tiltak, som f.eks. inngjerding av dyrka mark. Dette er midler som kommer fra både reindriftsavtalen og jordbruksavtalen, og forutsetter enighet mellom begge parter. Inntil 90 % av gjerdekostnadene dekkes.  Mange steder lar det seg ikke gjøre å holde reinen unna innmark ved hjelp av gjeting. På disse stedene vil et innmarksgjerde i praksis være den eneste effektive løsningen. Dette vil også redusere behovet for barmarkskjøring i forbindelse med gjetingen. Omfattende kjøring fører gjerne til terrengskader. Statsforvalteren er derfor av den oppfatning at i enkelte områder bør mer av dyrkamarka gjerdes inn for å hindre potensiell skade på innmark. 

Gode snøforhold er avgjørende for å holde kontrollen på reinen når den er på vinterbeite. Mindre snø og mye mildvær har skapt store utfordringer de siste årene.  Økt hytteutbygging og andre inngrep bidrar også til vanskeligere driftsforhold for reindriftsnæringa. Det blir vanskeligere for reinen å finne beitero, og den setter raskere kursen mot vinterbeitene. Antall lastebiler med rein som kjøres nordover til sommerbeitene igjen har derfor økt i takt med hytteutbyggingen. Dette gjelder spesielt for Saanti sijte.

Bøtelegg! – hevder noen. Ja, pålegg om utdriving og eventuell tvangsmulkt er en mulighet  Statsforvalteren har, og også bruker. Slike virkemidler er mest aktuelle der det synes å mangle tilstrekkelig vilje til å holde reinen unna ulovlige beiteområder. Pålegg har imidlertid liten effekt der det ikke er manglende vilje, men heller manglende muligheter til å holde reinen der den skal være. I slike tilfeller vil ikke pålegg og tvangsmulkt føre til færre rein på områder uten beiterett. Det er da bedre å sette i verk forebyggende tiltak som kan bidra til å hindre at problemet oppstår, som beskrevet over. Målet er å hindre at rein forviller seg til «forbudte» områder. Når den først har kommet dit, er det vanskelig å flytte den til et sted den kan kontrolleres, og dermed hindres i å vende tilbake dagen etter. Når det har kommet så mye snø at det går greit å kjøre snøscooter, er problemet stort sett over. Da er det fullt mulig å holde kontroll på reinen, noe vi da forventer at reindrifta gjør.

Fakta

  • I Norge er nærmere 3 300 personer tilknyttet den samiske reindriften, med rundt 215 000 dyr. 
  • Det samiske reinbeiteområdet strekker seg fra Engerdal i Innlandet i sør til det nordligste av Norge. Det sørsamiske området er sør for Saltfjellet i Nordland
  • Ca. 1/3 av det totale slaktevolumet av rein i Norge, som er på ca. 1.700 tonn, produseres sør for Nordlands-grensa. Da er ikke-samisk reindrift i områdene rundt Jotunheimen inkludert.
  • Flytting mellom årstidsbeiter – fra sommer- til vinterbeite og omvendt – er en helt sentral del av driftsformen i de fleste reinbeitedistriktene.
  • Et reindriftsår regnes fra 1.april til 31. mars, og ved reindriftsårets slutt skal det være maksimalt 9000 dyr til sammen i de to sijtene Gåebrien og Saanti.
  • Statsforvalteren i Trøndelag er reindriftsmyndighet for all reindrift i Norge sør for nordlandsgrensa.

Organisert droneøvelse ved Brekken flyplass

av

Pressemelding fra Green Flyway:

I løpet av helgen 7.–9. november vil det foregå organisert droneaktivitet i området rundt Brekken flyplass. Øvelsen er en del av Green Flyway-prosjektet, og gjennomføres i samarbeid mellom Midt-Norge 110-sentral, Norsk Folkehjelp og Røde Kors.

Formålet med øvelsen er å trene på luftromskoordinering – hvordan flere aktører innen redningstjenesten trygt og effektivt kan operere droner samtidig i et felles luftrom. Dette er viktig kompetanse for fremtidens redningsberedskap, særlig i krevende terreng og under vanskelige værforhold.

– Vi ønsker å legge til rette for at redningstjenestene i Norge og Norden kan bruke droner som et trygt og effektivt verktøy i innsats. Det krever samspill og koordinering mellom flere aktører i lufta. Vi ønsker å legge til rette for dette og er glad for at de ønsker å benytte vår region til denne type trening, sier prosjektleder Endre Sandbakken i Green Flyway.

Øvelsen er meldt til luftfartsmyndighetene, og det er utstedt NOTAM (melding til luftfarten) for området. Dronene vil operere både på dagtid og etter mørkets frembrudd. Det kan derfor være synlige lys i luften i området sør og sørvest for Brekken flyplass.

Dette er en planlagt og kontrollert aktivitet – det er ikke nødvendig å varsle politiet ved observasjoner.

Alle operasjoner utføres i henhold til gjeldende regelverk, og hver organisasjon flyr innenfor sine tillatelser og sikkerhetsprosedyrer.

Om Green Flyway

Green Flyway er et Interreg prosjekt som blant annet har som mål å etablere en internasjonal testarena for elektriske fly, droner og autonome luftfartøy – mellom Røros og Östersund. Prosjektet skal bidra til utvikling av bærekraftig luftfart, styrket beredskap og effektiv tjenesteleveranse, både i by og distrikt.

Byttedagen er blitt en tradisjon

av

Førstkommende søndag, 9. november arrangerer Skigruppa i Røros IL sin tradisjonelle Byttedag i samarbeid med Rørosbanken i Gymsalen i Verket Røros. Samtidig er det NEAS sin Sprudledag i turnhallen i Verket.

Byttedagen er et årlig arrangement i regi av Skigruppa i Røros IL. Alle kan levere brukt sportsutstyr og vintertøy, som selges eller gis bort. Man bestemmer selv hva tingene skal koste, og man får betalt via Vipps.

Byttedagen startet i det små med kun skiutstyr gjennom Skigruppa, men er etter hvert blitt en byttedag for hele idrettslaget. De siste årene har de hatt med alt av skiutstyr, i tillegg har det også blant annet vært med håndballsko, fotballsko, vintersko, uteklær akebrett og sparker.

– Vi tar imot det som kommer som er aktivitetsrellatert, sier leder i Skigruppa i Røros IL, Eivind Langseth.

Det er ønske om at det kommer inn mye utstyr og ting, for arrangøren har kjøpere. Langseth forteller at det er veldig stor etterspørsel etter å komme og kjøpe. Det er bestandig kø og mye folk som vil handle. For at dette skal bli veldig bra trengs det mye utstyr inn. Han oppfordrer alle til å lete gjennom loftet, kjelleren, boden og garasjen og se om det står ski, se om det er klær der som kan brukes av andre, skisko som kanskje noen har vokst ut av og som bare blir stående ubrukt.

Tingene skal leveres inn på søndag fra klokken 13 – 15. Deretter blir det salg fra klokken 15 – 16. Det blir spennende å se hvordan det blir når salget åpner.

– Vi må gi litt instruksjoner før salget åpner om at dette er ikke krig det er salg av bruktutstyr. Folk løper rundt i starten for å se om det er noen godbiter. Men får vi inn nok utstyr blir det noe på alle som trenger litt, sier Langseth. Han legger til at de gleder seg veldig til byttedagen og oppfordrer folk til å se gjennom bodene.

Vintersesong

Skigruppa i Røros IL er godt i rute for en ny vinter. De har trent i hele høst og vært på samlinger. Det er bare snøen som mangler.

– Vi er litt bekymret for den. Jeg er inne på Yr ganske ofte, vi er ikke helt venner for tiden, men satser på at det kommer seg, sier Eivind Langseth.

Inviterer til naturfestival

av

BirdLife Røros og Naturvernforbundet i Røros og Holtålen inviterer til naturfestivalen «Naturen kaller» på Storstuggu 22. – og 23. November.

– Vårt mål med denne festivalen er å skape en arena der fascinasjon ,-glede og bekymring for
vår fantastiske natur kan formidles til hele familien, skriver arrangørene i en pressemelding.

Festivalen starter 22. november med en villmarkskveld med Arne Nævra i kinosalen. Der man kan oppleve naturbilder- filmer og beretninger om natur i kinoformat.

Søndag 23. november blir det program hele dagen med blant annet utstilling, bokbad, foredrag og flere aktiviteter spesielt rette mot barn.

– Alle er hjertelig velkomne og alle arrangement er gratis, står det i pressemeldingen.

Elvis hedres i Bergstadens Ziir

av

I morgen, fredag 7. November kommer kirketurneen Peace In The Valley Tour til Røros kirke. Det blir konsert med Paal Flaata og Bergstadkoret. I 2025 ville Elvis Presley ha fylt 90 år. Hans arv blir hedret med kirketurneen Peace In The Valley Tour. Konserten i Røros kirke er den eneste konserten i Trøndelag på turneen.

Med hele 36 kirker på programmet, i perioden 18. september til 23. november, blir Peace In The Valley Tour en musikalsk reise gjennom Elvis’ rike katalog, med særlig vekt på hans dyptfølte gospelinnspillinger. Bergstadkoret deltar kun på konserten i Bergstadens Ziir.

Elvis var ikke bare en rockelegende – han hadde en sterk tilknytning til gospelmusikken. Det var denne sjangeren som ga ham tre Grammy-priser, og som han selv stadig vendte tilbake til for trøst og inspirasjon. Publikum vil få oppleve klassiske gospelperler, men også andre udødelige tolkninger som Bridge Over Troubled Water og If I Can Dream.

Med Paal Flaata og et stjernelag av musikere får publikum en konsertopplevelse som kombinerer Elvis’ åndelige dybde med hans uovertrufne scenekarisma. Turnéen bygger videre på suksessen fra In Memory of Elvis Gospel-turneen i 2018 og 2019 med FAB 3, som fylte kirker over hele landet og rørte mer enn 60 000 publikummere.

Medvirkende

Paal Flaata
En av Norges mest markante stemmer, med en karriere som strekker seg over 25 år. Flaata ble først kjent som frontfigur i Midnight Choir, som satte spor både i Norge og internasjonalt, og som mottok Spellemannprisen for Amsterdam Stranded i 1998. Som soloartist har han gitt ut ti album, blant annet Wait By The Fire (2012), Love And Rain (2017) og New Green Grass Will Grow (2022).

Bergstadkoret – levende sangglede siden 1910
Bergstadkoret er et allsidig og engasjert blandakor med base i Røros, kjent for sitt brede repertoar og sterke musikalske formidling. Koret ble stiftet i 1910 og teller i dag 49 medlemmer i alderen 19 til 77 år. Under ledelse av dirigent Berit Konstad Graftås, som har vært korets musikalske leder siden 2004, synger Bergstadkoret med både hjerte og trøkk – og inviterer publikum med inn i musikken.

Bergstadkoret deltar på Peace In The Valley Tour i Røros kirke. Arkivfoto fra Vinterfestivalen 2020. Foto: Tove Østby

I TrønderRush på Radio Trøndelag i morgen fredag kan du høre mer om konserten.

“Sprudle” – ny barnedag med full fart og gratis moro

av

Søndag 9. november går startskuddet for Sprudle barnedag, et helt nytt arrangement for barn og familier i Rørosregionen. Arrangementet er et samarbeid mellom NEAS og Røros IL, og byr på en dag fylt med aktivitet, lek og læring – helt gratis og åpent for alle. Samtidig arrangerer Røros IL årets byttedag av sportsutstyr hvor brukt utstyr kan videreføres til andre. Byttedagen er i samarbeid med Rørosbanken.

Sprudle barnedag finner sted i turnhallen i Verket Røros fra kl. 13.00 til 16.00. Her blir det
boblefotball, hinderløyper, fotballdarts, spill og ansiktsmaling – og selvfølgelig masse
latter og moro for både store og små. For de som vil ta det litt roligere, blir det egne soner
med spill og kreative aktiviteter.

– Vi ønsker å skape et arrangement hvor sunn og morsom aktivitet står i sentrum,
sier Unn Nymoen i NEAS. Samarbeidet med lokalidretten har vært avgjørende. Da
de luftet ideen for Røros IL, fikk de umiddelbart ja. Nå gleder de seg til å skape et
energisk lyspunkt i høstmørket for små og store. Røros IL stiller med hinderløype og gleder seg til å bidra til fysisk aktivitet og mestring for barna.

Klare til å arrangere Sprudledag og Byttedag. Foto: Tove Østby

– Det skal bli artig å være med denne dagen. Vi tar med oss masse fin aktivitet som
barna kan boltre seg med. For å skape den ultimate dagen i Verket kjører vi byttedag samtidig med Sprudle. Da kan hele familien kose seg med barnedagen – og få byttet sportsutstyret i samme slengen. Å ha med NEAS på laget bidrar til at dette blir en knalldag i Verket, sier Freyja Siv Berger i Røros IL.

Et viktig mål med Sprudle er å inspirere barn og unge til å prøve nye aktiviteter – og
kanskje finne nye interesser eller idretter de ønsker å fortsette med.

Hvem vet – kanskje vi sår et frø til et framtidig fotball- eller turntalent? legger
Berger til. Selvsagt blir det også plass til litt ekstra kos. I tillegg til aktivitetene serveres det gratis popcorn og saft – og i anledning farsdagen byr NEAS på gratis farsdagskake til alle fedre
som tar turen innom.

Dette blir skikkelig stas. Vi ønsker å lage en dag som sprudler av glede, energi og
fellesskap – for hele familien, sier Nymoen.

Ta med masse energi og et stort smil – vi lover action, latter og gode øyeblikk for
hele familien. Kom som dere er – og dra hjem med gode minner og kanskje en
oppgradering av skiutstyret, er oppfordringen fra arrangørene.

13 er ikke noe ulykkestall

av

HalloVenn nr 13 på Røros beviste at 13 ikke er noe ulykkestall – ikke en gang den siste fredagskvelden i oktober, skriver leder for HalloVenn Røros, Sara Engåvoll i en e-post til Rørosnytt

Ved god hjelp av frivillige, både kjente og ukjente ble kvelden i Verket Røros en suksess for 220 unger og minst like mange voksne.

Støtte, hjelp og bidrag fra lokalsamfunnet er helt uvurderlig og vi er veldig takknemlige til alle, skriver Sara Engåvoll.

Samisk historie bør inkluderes i Røros verdensarv

av

Pressemelding fra Trøndelag Fylkeskommune:

En ny rapport viser at den samiske historien ikke er inkludert i dagens verdensarvstatus for Røros bergstad og Circumferensen.

Trøndelag fylkeskommune, Innlandet fylkeskommune og Sametinget har inngått et trepartssamarbeid om revisjon av Regional plan for Røros bergstad og Circumferensen. Planen erstatter den gamle planen fra 2010. Som en del av kunnskapsgrunnlaget har de bedt om en internasjonal ekspertgjennomgang av verdensarvinnskrivingen i 2010.

Rapporten er tydelig i sine konklusjoner: Den samiske historien ble ikke inkludert i innskrivingen i 2010, og dette er en mangel som bør rettes opp. Rapporten kommer med flere forslag til hvordan dette kan løses. Rapporten peker også på flere andre endringer som bør gjennomføres for å få en bedre forvaltning av verdensarvverdiene.

Rapporten er utarbeidet av forsker og verdensarvekspert Sarah Court, som har mange års erfaring med rådgivning til verdensarvsteder, og som også har arbeidet mye for ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property) med verdensarvsaker.

–Det har vært viktig for oss å få vurdert i hvilken grad den samiske historien faktisk er representert i verdensarvstatusen. Anerkjennelse av urfolk og nasjonale minoriteters historie er helt sentralt, og rapporten gir oss et nødvendig grunnlag for å ta dette videre, sier fylkesantikvar Anne Bjørg Svestad i Trøndelag fylkeskommune.

Noen funn fra rapporten

Om samisk historie:

  • Samisk historie er ikke en del av dagens innskriving i verdensarven
  • Innskrivingen fra 2010 berørte heller ikke konsekvensene etableringa av kobberverket hadde for samene
  • Dersom området hadde blitt skrevet inn i dag, ville den samiske historien blitt behandlet som en del av den helhetlige kobberverkshistorien.

Om områdets størrelse og særpreg:

  • Essensielle deler av den helhetlige historien til Røros kobberverk mangler innenfor verdensarvområdet.
  • Verdensarvområdet og buffersonen (Circumferensen) dekker et stort område sett i UNESCO-sammenheng, noe som gir utfordringer for forvaltning.
  • Verdensarvområdet inneholder områder uten verdensarvverdier (flyplass, industriområder)
  • Essensielle deler av historien til Røros kobberverk ligger i buffersonen

Innlandet fylkeskommune mener rapporten gir viktig innsikt som må tas med videre i planarbeidet.

– Funnene viser at verdensarven, slik den er beskrevet i dag, ikke speiler hele historien. Det er svært viktig at den nye planen tar høyde for både lokale og samiske perspektiver, og gir et helhetlig bilde av kobberverkets betydning for regionen, sier seksjonssjef Torill Skillingsaas Nygård i Innlandet fylkeskommune.

Rapporten anbefaler flere tiltak, både regionalt og lokalt for å styrke verdensarvens helhet og representativitet, og er et viktig kunnskapsgrunnlag for hvordan verdensarven skal utvikles videre.

Viktig for anerkjennelse og inkludering

Sametinget håper rapportens funn vil bidra til økt anerkjennelse av samisk historie og kultur.

– Rapporten viser tydelig at tidligere prosesser har oversett vår historie og våre perspektiver. Sametinget ser fram til det videre arbeidet, og vi forventer at samiske interesser blir ivaretatt i den nye planen. Dette representerer en viktig mulighet til å få vår historie og våre bidrag til regionens utvikling anerkjent og inkludert, sier seksjonssjef i Sametinget, Elin Rose Myrvoll.

Dialog blir viktig

– Rapporten er viktig for videre utarbeidelse av ny regional plan for Røros bergstad og Circumferensen.  Vi ønsker en god dialog med lokalsamfunnene i arbeidet. Ingen beslutninger vil bli tatt uten medvirkning og medbestemmelse. Den regionale planen skal ut på høring i to omganger, første gang til våren 2026, sier Svestad.

Trøndelag fylkeskommune, Innlandet fylkeskommune og Sametinget vil nå starte dialog med samiske miljøer og kommunene innenfor Circumferensen, for å vurdere hvordan arbeidet med verdensarven skal håndteres videre.

Unge Eldenskuespillere i Nissen som mistet trua på seg sjøl

av

I helgen hadde SommerRohde øvingshelg i Rasmusgården til årets forestillinger av “Nissen som mistet trua på seg sjøl”. Det ble jobbet med regi, pugging av tekst og melodier. SommerRohde hadde med seg to nye skuespillere som skal spille barnerollene i forestillingen. De unge skuespillerne er Eira Sverja Rustad og Aslak Tøndel Malum. Aslak er fra Røros og Eira er fra Tynset. 

– Vi er veldig, veldig glade for at de er med oss i år, sier Karianna Sommerro i SommerRohde. 

Eira og Aslak skal spille Ask og Eria i forestillingen. De spiller barnet på gården som har trua på nissen. Men er den eneste personen i familien som tror på nissen. 

Det er scenevante unge skuespillere som SommerRohde har med seg i år. Både Eira og Aslak har spilt i Elden. Eira har vært med i Elden i en gang, og Aslak har vært med to ganger. 

Alvor

Nissen som mistet trua på seg sjøl er en historie med et alvor i bunnen med en fjøsnisse som har mistet trua på seg sjøl fordi ingen andre tror på han. Han er ensom der han sitter i fjøset sitt. Han har en venn, som er en halmbukk. Men han har et håp om at både menneskene på gården og nissene skal komme tilbake slik at han skal få trua på seg sjøl, men det håpet blir mindre og mindre. Plutselig dukker nissejenta opp og da skjer det ting. Ask og Eira kommer også inn i handlingen etter hvert. 

Ensomhet er et alvorlig tema. 

– Vi trenger som mennesker å bli sett og være sammen med andre. Det er på en måte den dypere delen av forestillingen, sier Åsmund Lockert Rohde i SommerRohde. 

Musikere

I tillegg til de fire skuespillerne på scenen er det med fire musikere. Årets musikere er Einar Fuglerud, Lars Anda Berg, Lasse Ehn og Ingrid Gausemel Remøy. De har vært med tre og fire ganger tidligere. 

Årets forestilling er den 8. I rekken. Det går mot 10-årsjubileum i 2027. SommerRohde har lyst til å jobbe seg frem til 10-årsjubileet og finne på noen sprell i forbindelse med jubileet. Men hva det konkret blir, er ennå ikke bestemt. Men de har begynt å legge litt planer. Samarbeidsavtalen med Ren Røros gjør at det er mulighet for SommerRohde å tenke så langsiktig. 

Forestillinger

Under årets julemarked blir det seks forestillinger i løpet av lørdag og søndag. På mandag etter julemarkedet skal det være to skoleforestillinger i Rasmusgården  for Røros, Glåmos og Brekken skoler gjennom Den Kulturelle Skolesekken. 

– Det blir også veldig stas å få skolene på besøk, sier Åsmund Lockert Rohde i SommerRohde. 

Bil på taket etter utforkjøring

av

Like før klokken 22 rykket nødetatene ut etter melding om en trafikkulykke i Havsjøveien. En bil kjørte av veien og havnet liggende på taket. Det var to personer i bilen da ulykken skjedde. Begge to som var i bilen var oppegående etter ulykken, og de ble kjørt til legevakta for sjekk. Det er ikke meldt om alvorlig personskade. Hendelsesforløpet er ikke kjent.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.