Charlotte og Kari hjelper føttene

Kari Ryttervoll og Charlotte Moen samarbeider om klinikken Røros fotterapi. De to har hvert sitt AS, men driver klinikken sammen. Det var Kari som startet som fotterapeut først. Det var ikke fotterapaut på Røros. Det ble en liten omstilling i banken der hun jobbet. Da kom ideen om å søke skole og starte med fotterapistudiet. Dette skjedde samtidig som Røros kommune søkte etter fotterapaut i forbindelse med nybygget Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter. Hun fikk en avtale med dem. 

– Det var mye som klaffet samtidig. Jeg har vært veldig heldig. Og blitt veldig godt mottatt, sier Kari Ryttervoll. 

Hun startet med studiene i 2021. Kari Ryttervoll tok skolen privat og fikk beviset på autorisasjon i 2023. Hun startet sin klinikk i bygget til Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter. Nå er hovedklinikken i lokalene til Unicare Røros samtidig som de er på Øverhagen og behandler beboerne på Øverhagaen og i Gjøsvika sykehjem. Det er et godt samarbeid med dem som er på avdelingene for å få det til å fungere. 

Besøk

En dag fikk Kari Ryttervoll  besøk av Charlotte Moen som spurte om det var lurt å satse på fotterapistudiet. Hun var nysgjerrig på hvordan det var å jobbe som fotterapeut. Og om det var mulighet for å samarbeide. Kari trengte folk, så da var det for Charlotte bare å kjøre på med studier. Når de ble to kom behovet for mer plass. Det var vanskelig å få til på Øverhagaen. De tok kontakt med Unicare og er i dag veldig fornøyd med lokalene de er i der. 

Hos Kari Ryttervoll har Charlotte Moen hatt praksis og læringskurve mens hun har tatt utdannelse. 

Fotterapaut

En fotterapeut er helsepersonell som har fokus på føtter og hvorfor føtter har vondter og hva de kan gjøre med det. Det er både huden, skjellet, sener og fokus på sko. 

– Noen gang så ber vi jo faktisk kundene våre om å ha litt fokus på å lære seg å gå. For det har også ganske mye med skjelettet ditt å gjøre. Og klart vi behandler torner, soppnegler og  hardhud, sier Kari Ryttervoll. 

Det er også mye selvpleie med kremmer og fotbad. Fotterapeutene henviser  videre til lege i tilfeller der de ikke kan gjøre noe i forhold til sår. 

– Føttene er kjempeviktig. De er grunnmuren på kroppen. Vi bruker å sammenligne det med at vi vil ikke ha pusset opp huset med ny kjøkkeninnredning hvis grunnmuren er 20 centimeter skjev. Da begynner vi med grunnmuren. Og mange plager som er på føttene gjenspeiler seg på kne, hofter og rygg. Det har ikke vært noe mye fokus på føtter, for vi putter dem inn i sokker og sko, og så glemmer vi dem. Så er de ferdige der. De får bare passe på at de er der til vi går og legger oss, sier Ryttervoll. Hun legger til at det er kjempeviktig å ta vare på føttene. Vi blir jo eldre og eldre, og vi vil jo ha en god hverdag. Det er like viktig med føttene som stram magemusklatur. 

Tabu

Folk blir flinkere og flinkere til å ta vare på føttene sine. 

– Det har nok vært et ganske tabu. Vi snakker jo ikke om føtter. De putter vi inn i sokkene. Og det er mange som sier til oss, Herregud, du skal ikke jobbe med føtter. Men det er kjempeviktig. Og de blir flinkere, og det er mye mer fokus på det. Vi er jo ikke født med sko. Vi er jo født for å gå og barføtt. Da bruker vi jo muskulaturen. Men vestlig i verden putter vi sko på veldig fort. Og det kommer det mye plage av, sier Kari Ryttervoll. 

Skomoter

Skomoter fører til at fotterapautene har mye jobb. Mange av oss følger skomotene. Den verste skomoten er smale sko med hæl.

– Men joggesko, som har vært nå  i mange, mange år, er god nummer to. Den er jo laget for å springe i. Og den har jo mye mer damping enn vi trenger. Og så går den jo oppi front. Så da får vi trykket på framfoten. Og så er den jo smal foran. Jeg har vært med på det selv. Vi har alle vært der, sier Kari Ryttervoll. Hun legger til at det finnes gode joggesko også. Men høyhælsko med spissfront, det finnes ikke noe positivt i. 

Kari ønsker den gode gammeldagse spasserskoen tilbake. For den har mer funksjonalitet som er rettet på foten. Hun tror fotterapuatene hadde fått mye å gjøre dersom tresko-moten hadde kommet tilbake. Skoen har ikke hælkappe og det er som å gå på en trefjøl. 

Samarbeid

Charlotte Moen er glad for å jobbe sammen med Kari Ryttervoll. 

– Ja, jeg har vært veldig heldig med å få Kari. Hun har vært veldig snill og tilrettelagt mye for meg. Hun kan jo så mye, så det er veldig godt å ha noen å lene seg på. Slippe å stå i det, alene i hvert fall, og starte en egen bedrift, sier Charlotte Moen. 

De to fotterapeutene samarbeider, men har hvert sitt  AS. 

– Men vi blir jo kollegaer som samarbeider, og det er jo ensomt å drive bedrift selv, sier Moen. 

Charlotte sin bedrift heter Moen fotterapaut AS, og Kari sin heter Kari Ryttervoll fotterapi AS. Klinikken heter Røros fotterapi og er godt etablert i lokalene til Unicare Røros. Noen kunder ønsker at klinikken hadde vært i gata. Men det er uaktuelt å flytte dit for Kari og Charlotte. 

– Vi er veldig glade for alle som er i gata, for vi vil ha et levende gatemiljø på Røros, men for oss har det vært veldig viktig at det er enkelt å komme hit for alle uansett funksjonalitet. Vi har jo en del med rullestol, rullatorer, har vanskelig med å gå og da er det lettere å komme hit enn å måtte komme inn i gata. Så det har vært viktig for oss, Kari Ryttervoll. 

Det er personer i alle aldre som kommer til Røros fotterapi. Det er personer som sliter med muskulatur, skjellett og smerter i føttene og hudproblematikk.

Fremtiden

Røros fotterapi er i oppstarten. Planen fremover er å få på plasss en nettbooking slik at det blir enklere for folk å bestille time. Mange av dem som tar kontakt nå ringer eller sender sms. Det er også andre ting de vil videreutvikle seg på. Det blir kanskje litt mer sko, såler, og kurs i diabetesfoten slik at de står sterkere faglig der. 

I klinikken har Kari og Charlotte to rom. Det ene rommet ser ut som et kjøkken, men det er et steriliseringsrom. Der er det uren sone og ren sone. Det er veldig viktig med riktige hygienekrav når man jobber med kunder som de gjør. 

I en sone skyller de av alt utstyr som er brukt og tar ultralydbad. Rommet har også en steriliseringsmaskin hvor alt utstyret blir sterilisert. 

– Her skal du være sikker på at du blir tatt godt vare på i hvert fall, sier Charlotte Moen.

Mimring på jubileumsdagen

Onsdag 22. april feiret Visit Røros og Østerdalen sitt 100-årsjubileum. 22. april 1926 var stiftelsesdatoen til Røros Turistforening, og med det er Visit Røros og Østerdalen et av de eldste reiselivsselskapene i Norge. På en 100-årsdag er det tid for å mimre litt. Tre av dem som brukte dagen til å mimre var Lillian Sandnes, Odd Sletten og May Lisebeth Hamland. Dagen ble feiret i Reiselivets hus der turistinformasjonen har holdt til i mange år. 

Kontor

Odd Sletten har jobbet hos turistinformasjonen tidligere. Han holdt også tale på 100-årsmarkeringen. Odd Sletten jobbet hos turistinformasjonen fra 1994 – 1998. Først jobbet han på plan og prosjektavdelingen, deretter var han markedssjef i noen år. Den gang var navnet Røros Reiselivslag. 

Under intervjuet med Rørosnytt sto Odd Sletten omtrent i det gamle kontoret sitt, som i dag ser helt annerledes ut. 

– Det har skjedd mye på veldig mange områder i Røros i løpet av de 30 årene som har gått, sier Odd Sletten. 

Han synes man har fått veldig mye bedre grep på å løfte verdiene og ikke minst få tak på verdensarv. Odd Sletten jobber i dag som verdensarvkoordinator for Røros bergstad og Cirkumferensen, og følger ekstra mye med på verdensarven. 

– Men jeg tror nok man har sett liksom hvor tette koblinger det er mellom verdensarvverdiene og utviklingen av reiselivet. Og også forsåvidt opp mot martnan, som da jobber med den immaterielle delen av kulturarven, sier Odd Sletten. 

Martnasgeneralen

Lillian Sandnes startet hos Destinasjon Røros 17. januar i 2000. Da var hun yngst. I dag er hun eldst på huset. Hun minnes at det var rått og brutalt å starte i jobben. Hun ble hivd inn i martnasarbeidet med martnan 2000. Hennes første oppgave var å starte med martnasprogrammet. En måned før martnan skulle arrangeres. 

– Det var mye kontinuitet allerede da, men det har skjedd veldig mye. Jeg har vært med på opp- og nedturer i løpet av de 26 årene. Hiver meg på det Odd sa at det har skjedd mye og vi har løftet oss sammen. Det er vel det som jeg synes er artig, at du klarer å koordinere og så at vi løfter og jobber sammen. Samhandling er et stikkord for meg, sier Lillian Sandnes. 

Samarbeid

Både Rørosmuseet og verdensarvkoordinatoren er gode samarbeidspartnere med Visit Røros og Østerdalen. May Lisbeth Hamland er avdelingsleder og planleggingskoordinator hos Rørosmuseet. Gardinene som de fikk laget mens hun jobbet på Turistkontoret henger fortsatt oppe i huset. Hun jobbet der fra 1991 – 2000. 

– Jeg jobber mye med det samme som jeg gjorde på Turistkontoret. Turistkontoret hadde en litt annen rolle da enn det har nå. Det var før man kunne søke opp alt på sosiale medier. Da var det ordentlig informasjonsoppgaver vi gjorde. Og vi hadde ansvar for turistkontor på stasjonen på Tolga, togstasjonen på Os og om sommeren var det åpent turistkontor på Eafossen. Her var det åpent hele året. Vi hadde ansvaret for alle omvisninger og guider. Den jobben har vi nå på Rørosmuseet. Så ja, litt av det samme. Som Lillian sier; vi er jo en samarbeidspartner med alle egentlig i forhold til reiselivet, sier May Lisbeth Hamland. 

Det er tydelig at det henger sammen på Røros. Odd Sletten har vært direktør for Rørosmuseet i ca ni år før han ble verdensarvkoordinator. 

100 år 

– Det er overraskende at de startet et reiselivslag allerede for 100 år siden. Det sier noe om vyene de hadde for denne karrige plassen. Dem var fremoverlent den gangen også som vi håper vi fortsatt er. I hvertfall så er det det vi jobber for. Se fremover og legge til rette. For reiselivsnæringen på Røros er egentlig ei stor næring, sier Lillian Sandnes. 

I sin jubileumstale refererte Odd Sletten til Fjell-Ljom fra 1957 som skrev at reiselivsselskapet allerede da hadde 115 medlemmer. Avisa siterer fra stiftelsen i 1926 og da snakker man om at Røros ikke har noe reiseliv, men kan få. 

– Jeg tror det med vyer og ambisjoner er helt sikkert det man har mest av i 26. Og så har det jo vist seg at de ambisjonene de slo til etter hvert. Det skjedde mye både utover på 1900-tallet og nå i de senere årene, sier Sletten. 

Odd Sletten forteller at det var ikke mange turister på Røros i starten til Turistforeningen. Ut ifra avisene kan man lese at det ikke var stor turisttrafikk på Røros på 1920-tallet. Det er dårlige tider og man leter veldig etter nye næringer. Det er nødsarbeid og det er virkelig en vanskelig periode på Røros. Det er nok mer en ståpåvilje til å få til noe nytt og prøve å finne nye veier å gå, enn at det er et stort behov for en organisasjon for å ivareta den eksisterende turismen, for den er nok ikke her på det tidspunktet. 

Det sies at Henrik Grønn som var redaktør i Dovre var initiativtaker til Røros Turistforening. Det hadde også vært en turistforening på slutten av 1800-tallet som hadde blitt nedlagt. Det som skjedde i 1926 omtales som en restart. 

Ambisjoner

Odd Sletten kan ikke tenke seg at de så for seg hva dette skulle bli på sikt. 

– Man hadde ambisjoner og det hadde faktisk også Riksantikvaren. Vi ser at når Riksantikvaren jobber videre på Røros så snakker de også om turismen og reiselivet som noe av det Røros bør kunne satse på, sier Odd Sletten. 

Marnasgeneral Lillian Sandnes er glad for reiselivet. 

– Martnan er også en stor del av reiselivet på Røros, og den samhandlingen vi har ellers i året den er gull verdt. Så at vi løfter martnan sammen og. Der også satser vi på kulturarven som verdi, det er jo det vi har vært tydelig på hele veien. At vi kom oss på statsbudsjettet for to år siden er aldeles utrolig og et resultat av det tenker jeg er i samhandling med Røros kommune. Så her er det bare å brette opp ermene og se fremover for vi må følge med i tiden, både Røros som reiselivsdestinasjon og martnan spesielt å. Vi er en del av verdensbilde. Stolt historie, spennende fremtid, sier Sandnes.

Glad for at lokalmiljøet bidrar til russetiden

Tidligere år har russetiden på Røros startet like før 1. mai. Slik er det ikke i år. Årets russ ved Røros videregående skole har sin russedåp 13. mai, etter siste skriftlige eksamen. Det blir russefeiring frem til 5. juni. Etterpå skal russen ha muntlig eksamen. 

Russen opplever god støtte fra lokalsamfunnet. Politikontakten er veldig samarbeidsvillig. 

– Det er nydelig i forhold til tillatelser. Det er fint at det er et tett samarbeid der. I tillegg så merker vi jo at lokalbankene er villige og ivrige til å støtte oss. Det er åpenbart at hele samfunnet egentlig vil at vi skal ha det bra i russetiden, sier russepresident Ask Sødal. 

Det merkes fra flere fronter at lokalsamfunnet støtter opp om russen. Også fra Trøndelag fylkeskommune som har gitt midler til «En god russetid for alle». 

På talefot

Samarbeidet med politiet innebærer blant annet å gi dem informasjon om russebilene.

– Det er fint å være på vennlig talefot dersom noe går skeis. Så kan man snakke uten å være på halsen til hverandre. Det er bare en stor fordel generelt. Vi stiller spørsmål dersom vi trenger det. Og så får vi vite om lydklager gjennom dem, som vi regner med kommer, sier Sødal. Han legger til at det kommer lydklager omtrent hvert år. Det hører nesten med, men klagene skal selvsagt respekteres. 

Bankene

De lokale bankene på Røros legger opp til at russen kan ha en inkluderende russetid ved å gi russen økonomisk støtte. 

– Vi hadde helt oppriktig ikke hatt sjanse til å få satt opp telt på leirplassen dersom det ikke var for støtten fra bankene. De legger opp til at vi har den felles møteplassen, og det har vi utnyttet veldig godt med å ha en kalender hvor vi har spesifikke arrangementer i teltet. Jeg er usikker på om det har blitt gjort før, men jeg tror ikke det. Så alle vet spesifikke tidspunkt for forskjellige arrangementer i teltet. Og igjen. Teltet kunne ikke blitt satt opp uten støtten, sier russepresidenten. Han legger til at de er fullstendig avhengig av støtte fra bankene. Vi bøyer oss helt i støvet for det. Det er veldig fint å se at vi ikke må trygle. Det er bare å gå innom og spørre, så er de veldig samarbeidsvillige. 

Arrangementene i teltet er spesifikke temafester på forskjellige datoer. Russepresidenten merker at folk planlegger litt mer rundt teltet i år. Tidligere har det kanskje vært mer planlegging rundt bilene, og hatt teltet som et sted å falle tilbake på. Nå er det kanskje litt mer motsatt på grunn av hvordan det er lagt opp. 

Kommunene

De tre kommunene Os, Røros og Holtålen støtter også russetiden økonomisk. 

– Kommunene er selvsagt tradisjonen tro med å gi oss midler til russetiden. Pengene har også gått til teltet hovedsakelig. Men kommunene har ikke kunnet gi akkurat like mye som før på grunn av økonomiske utfordringer i kommunene. Men til tross for det, så har vi fortsatt fått støtte. Det gjør det egentlig bare enda bedre, sier Ask Sødal. 

Russepresidenten gleder seg til russetiden. Alt er i rute. Han har god hjelp fra medrussen, og fint samarbeid med alle. At russen får støtte fra kommunene gir dem mer respekt for kommunen. 

– Jeg kan ikke snakke for alle, men det er ikke sikkert alle hadde opptrådt like lydig og respektabelt, hvis det ikke var for at folk åpenbart er vennlige overfor russen, for det meste. Det er alltid de som er imot uansett, men at kommunen er for, gjør at vi trår litt mer varsomt og er mer respekfull, sier Ask Sødal. Han legger til at det er veldig fint å se den felles respekten. Det gjør den litt mindre rebelliøs, som russetiden kanskje kan være noen steder i Norge. Russetiden blir en litt mer samarbeidsting.

Ny situasjon i kommunestyret

Arbeiderpartiet og SV beholder flertallet, men nå er de to partiene nede i en stemmes overvekt i forhold til resten. Det er endret fra 15 mot 12 til 14 mot 13. Jon Anders Kokkvoll har meldt seg ut av Arbeiderpartiet få måneder etter at han stilte som kandidat til å ta over for Isak V. Busch, som ble valgt inn på Stortinget.

– Jeg føler ikke at vi styrer Røros kommune med nok forutsigbarhet, spesielt når det gjelder arealbruk og plansaker, sier Jon Anders Kokkvoll til Arbeidet Rett i dag. Kokkvoll skal ha vurdert å gå ut av Arbeiderpartiet allerede før valget i 2023. I noen saker har Jon Anders Kokkvoll gått mot Arbeiderpartiet i avstemming og konkrete saker.

Tidligere i perioden gikk Stein Petter Haugen ut av Senterpartiet på grunn av misnøye med det partiet fikk til i regjering.

Dermed har både posisjonen og opposisjonen mistet en representant. Stein Petter Haugen og Jon Anders Kokkvoll fortsetter som uavhengige representanter i kommunestyret ut perioden.

Nå skal Røros få besøksstrategi

I kveld starter arbeidet med å utvikle en helhetlig besøksstrategi for Røros kommune i Utvalg for kultur og samfunnsutvikling. Dette er eneste sak på dagsorden. Komiteen skal komme med et forslag, som legges fram for kommunestyret. De siste årene har flere av Norges største destinasjoner utviklet en besøksstrategi, nå kommer Røros etter.

Kummunedirektøren fremmer saken uten innstilling. De tre utvalgene i Røros kommune består av kommunerepresentanter, som ikke sitter i Formannskapet. Utvalgenes funksjon er å utrede saker for kommunestyret og på oppdrag fra kommunestyret.

Rammene for en helhetlig besøksstrategi for Røros kommune er definert på samme måte som lignende besøksstrategier for andre destinasjoner.

– Planen har et mål om å sikre en bærekraftig og styrt, bærekraftig utvikling av reiselivet, som ivaretar verdensarvverdiene knyttet til Røros bergstad og Circumferensen, samtidig som den bidrar til lokal verdiskaping og gode opplevelser for både innbyggere og besøkende. Strategien skal gi tydelige mål for besøksutviklingen, bidra til bedre sesongmessig og geografisk fordeling av besøkende, og sikre bred involvering av relevante aktører og lokalsamfunn, skriver kommiunedirektøren i saksforberedelsen til møtet.

Kravet om en besøksplan kommer også fra sentralt hold. Innskrivningen på UNESCO sin verdensarvliste, forplikter kommunen til å forvalte området med et langsiktig og helhetlig perspektiv. Lofoten, som også er innskrevet på UNESCOs verdensarvliste, kartlegger slitasjen turismen medfører.

Reiseliv en av de viktigste næringene i kommunen, med et økende antall besøkende. Turismen bidrar til økt lokal verdiskaping. Både Femundløpet og Rørosmartnan/Julemarked Røros har fått verdiskaping kartlagt.

Økt turisme gir økt slitasje på natur- og kulturmiljø, press på veier og parkering, og det fører med seg interessekonflikter mellom brukergrupper. Det er store sesongsvingninger med en god del sesongarbeid

Besøksstrategien skal sikre bærekraftig utvikling i tråd med nasjonale mål, ivaretar verdensarvverdier og samiske interesser. En slik plan skal også gi økt forutsigbarhet for både næringsliv og forvaltning.

Komiteen har et omfattende arbeid foran seg, og det er ikke klarlagt enda når planen kommer opp i kommunestyret.

Ønsker tett dialog om Fosen-reinens beiteområder

Femundløpet AS var om tett dialog og ønsker å samarbeide i forbindelse med at rein fra Fosen flyttes til regionen. Flyttingen av rein kommer som et plaster på såret til reindriftssamer som ble skadeildene på grunn av utbygging av vindmøller på Fosen.

Rein på beite. Foto: Tore Østby

Femundløpet AS ønsker å bidra konstruktivt i prosessen og ber om at konsekvensutredningen i tilstrekkelig grad tar hensyn til de betydelige verdiene som idretten, friluftslivet og reiselivet representerer i regionen.

Det er i overkant av 2000 rein tilhørende Fosen Njaarke sijte som skal flyttes fra Fosen, slik at de får vinterbeiteområder i områdene ved Håmmålsfjelle-Sålekinna i Os og Tolga kommuner. Dermed kommer de også inn i området der traseen for Femundløpet går. Regjeringen vil bruke om lag 100 millionar kroner på å flytte Fosen-reinen til Østerdalen Nå er flytteplanene ute på høring.

Foto: Tove Østby

Femundløpet har langsiktige avtaler med grunneiere/grunneierlag om bruk av det aktuelle utredningsområdet til løpets gjennomføring som løpstrase. Områdene benyttes også aktivt av hundekjørere som har bosatt seg i regionen, og er essensielle for trening, rekruttering og videre utvikling av sporten.

Femundløpet AS mener det er en reell risiko for at etablering av sperregjerder i området kan få betydelige konsekvenser for både gjennomføringen av Femundløpet og for treningsaktiviteten til hundekjørere i regionen.

Ifølge Femundløpet AS er den kontinuerlige bruken av området for hundekjøring er avgjørende for å opprettholde og styrke regionens posisjon som et senter for denne idretten.

Særlig er Femundløpet AS opptatt av konsekvensene for etablerte løypetraseer og vil at aktiv bruk av området blir grundig vurdert. Om konklusjonen blir at det finnes nye løypetraseer vil Femundløpet ha et ord med i laget.

– Vi stiller oss til disposisjon for videre dialog og samarbeid for å sikre at alle hensyn blir ivaretatt på en best mulig måte, heter det i Femundløpet AS sin høringsuttalelse.

Elever gjør innsats for andre

Torsdag hadde en gruppe elever fra Røros ungdomsskole uteskole siste del av skoledagen. Elevene som har valgfaget «Innsats for andre» raket i Nilsenhjørneparken til 17. mai. Oda Rønning Midtaune jobber som adjunkt med opprykk hos Røros ungdomsskole og har hatt faget «Innsats for andre» i to år. Et fag hun trives veldig godt med å ha. 

Det var Røros Frivilligsentral som ga ungdomsskolen oppdraget med å rake i parken. Oda Rønning Midtaune forteller at de har mer og mer samarbeid med frivilligsentralen. De hadde også en felles julekonsert på Øverhagaen før jul, som var vellykket. 

– Et kjempespennende fag å ha som lærer. Og elevene er stort sett engasjert, sier Oda Rønning Midtaune. 

Valgfag

Ungdomsskolen har forskjellige valgfag blant annet innsats for andre, teknologi og design, friluftsliv og idrett. 

Elevene som har valgt innsats for andre har gjort mye spennende. Det første året arrangerte de språkkaféer for nye elever fra Ukraina slik at de fikk lære om norsk tradisjon og kultur. De hadde også spill der de fikk øve seg på enkel norsk, som var veldig inkluderende.

De har hatt et løp for en tidligere kollega som gikk bort i kreft. I hennes minne samlet de inn 20 000 kroner til Kreftforeningen, på Doktortjønna i fjor. I år har de arrangert Cuba-kafe i flere runder der de har samlet inn penger til fattige barn på Cuba. De har også vært utplassert i barnehager, blant annet Hengfonna barnehage. Elevene har også fått velge sine egne arbeidsplasser der de har vært utplassert. 

– Tenker å ha mer samarbeid opp imot Frivilligsentralen i de årene som kommer, sier Oda Rønning Midtaune. 

Aktivitetsdag

Om et par uker skal innsats for andre arrangere aktivitetsdag på Øra for alle trinnene på skolen for å bidra til inkludering, samhold og mer aktivitet. 

Elevene har valgt innsats for andre-faget selv, og de er motivert for å gjøre en innsats for andre. Det opplever Oda Rønning Midtaune helt klart. 

– De har veldig godt av å lære det tidlig å gjøre en innsats for andre, sier hun. 

Det er ti elever som har valgfaget innsats for andre dette skoleåret. Det varierer fra år til år hvor mange som har valgfaget. Det er elever fra 8. og 9. trinn som er med på innsats for andre. 

– Det er fint slik at elevene blir kjent med hverandre på tvers av tinn, sier Oda Rønning Midtaune. Hun legger til at hun synes det er veldig god lærdom for elevene å løfte blikket først og fremst lokalt for å se hvordan vi kan gjøre en innsats for andre, men også nasjonalt og globalt. Elevene har også vært en del innom Frelsesarmeen på veien. Vært med å servere lunsj der på torsdager. Elevene blir kjent med forskjellige samfunnslag. Også globalt at de løfter blikket og ser hvordan de kan være med og gjøre en innsats for andre. Det å gjøre en forskjell for andre kan gi en veldig god selvfølelse. Innsats for andre tar gjerne imot oppdrag. 

Elevene fikk en fin avslutning på skoledagen, etter at de var ferdig med rakingen i parken fikk de servert pizza og brus av Rørosbanken.

Det ble fint i Nilsenhjørneparken etter at elevene og lærer Oda hadde vært der. Foto: Tove Østby

Rørosjoikens mor tildeles kulturpris

På samenes nasjonaldag sjette februar urfremførte 70 skolebarn Rossen dajven vuelie (Joik fra Rørosområdet) av Marja Mortenson på Nilsenhjørnet i -30. Senere ble den fremført under åpningsseremonien for Rørosmartnan 2026. Nå er det klart at opphavskvinnen til denne joiken, Marja Mortenson, mottar Sandbecks kulturpris, Regnbågåbrua i juni.

Koordinator i sørsamisk forvaltningsområde Ida Marie Bransfjell, joiker Marja Mortensson og avdelingsleder for Røros kulturskole Nils Graftås. Foto: Tove Østby

Marja Mortensson (født 1995) er en av de viktigste formidlerne av den sørsamiske og umesamiske joiketradisjonen. Hun er reindriftssame i Svahken Sïjte, og bor i Elgå. Hun har sterk tilknytning til Røros, og hun at hatt mange opptredener på Staa.

Sandbecks kulturpris, Regnbågåbrua deles ut under Sanbeckdagene på Rena, som skal foregå fra 2. – 7. juni. Finalen under arrangementet blir prisvinnerkonsert med Marja Mortensson søndag 7. juni

På jakt etter jegere

Røros kommune er på jakt etter nye jegere til det kommunale skadefellingslaget. Skadefellingslaget har i oppdrag å utføre fellingsforsøk når det er gitt tillatelse til skadefelling på fredet rovvilt.

Røros kommune er med i et interkommunalt samarbeid for skadefelling av fredet rovvilt. Samarbeidet ledes av Holtålen kommune, og øvrige medlemskommuner er Oppdal, Midtre Gauldal, Rennebu, Melhus, Trondheim, Selbu og Tydal. Hver av kommunene har sitt eget skadefellingslag, men ved behov bistår man de andre kommunene.

Det er som regel beitenæringa selv som oppdager skader på beitedyr forvoldt av rovvilt, og melder ifra til Statsforvalteren eller skadefellingslederen. Dersom kommunen får innvilget skadefellingstillatelse blir skadefellingslaget satt i gang. Normalt sett varer en skadefellingstillatelse i en uke, men det kan vare lengre dersom det dukker opp flere skader på beitedyr.

Klima- og Miljødepartementet anmoder kommuner om å inkludere medlemmer fra reindriften i kommunale og interkommunale fellingslag, forutsatt relevant kompetanse.

Røros kommune ser nå etter tre nye medlemmer til skadefellingslaget, der minst et medlem bør komme fra reindrifta.

Høring om barnehageregler

Røros kommune sender forslag til nye vedtekter for de kommunale barnehagene på høring. Vedtektene beskriver viktige forhold for barn og foreldre i de kommunale barnehagene, blant annet opptak, oppholdstid, foreldrebetaling, åpningstid, ferie, samarbeidsutvalg og andre praktiske bestemmelser. Høringsfristen er 26. mai. De nye vedtektene ska etter planen tre i kraft 15. august.

Formålet med revideringen er å gjøre vedtektene tydeligere, mer oppdaterte og enklere å bruke for foreldre, ansatte og administrasjon. Forslaget er forankret i barnehageloven, forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage og rammeplan for barnehagen.

Forslaget innebærer i hovedsak en opprydding og tydeliggjøring av gjeldende vedtekter. Noen endringer har også praktisk betydning.

Blant de viktigste endringene er:

  • tydeligere bestemmelser om barnehageopptak, opptakskriterier, tildeling av plass, venteliste og klage
  • presisering av at retten til barnehageplass gjelder plass i kommunen, men ikke gir krav på plass i en bestemt barnehage
  • tydeligere beskrivelse av det samiske barnehagetilbudet
  • presisering av 50 % og 100 % barnehageplass
  • tydeligere regler for foreldrebetaling, kostpenger og redusert foreldrebetaling
  • endringer i bestemmelsene om permisjon fra barnehageplass
  • tydeligere regler om åpningstid og perioder barnehagene er stengt
  • mer utfyllende beskrivelse av foreldreråd, FAU og samarbeidsutvalg

Det er laget et eget vedlegg som viser hva som er nytt eller endret sammenlignet med gjeldende vedtekter.