Batteri og brannfare

Den store snakkisen på Røros for tiden, er industribatteriet, som Ren Røros vil sette opp i Stamphusveien. Ifølge Ren Røros handler dette om strømsikkerhet.

– Hovedoppgaven til batteriet blir å levere tjenester inn i kraftmarkedet og det såkalte reservemarkedet. Kort forklart omfatter reservemarkedet markeder der Statnett kjøper kapasitet som kan bidra til å stabilisere kraftnettet ved ubalanser og frekvensendringer. Et batteri kan reagere svært raskt, og kan levere og ta imot strøm i løpet av sekunder dersom nettet trenger det, skriver Ren Røros i en uttalelse om saken.

For mange dreier dette seg om noe annet. Konspirasjonsteoriene har meldt sin ankomst, og et buska som går igjen, er at det nå settes opp noe som mest sannsynlig vil føre til at byen brenner ned. Rørosnytt har fått flere henvendelse om hvorfor vi ikke skriver om den store brannfaren batteriet vil utgjøre. Grunnen til at vi ikke har krevet om det, er at skrekk scenariene som er ute ikke har rot i virkeligheten.

Når det er skrevet, skal det tilføyes at enhver ny bygning, og enhver ny installasjon påvirker det helhetsbildet Røros brannvesen forholder seg til. Det er lett å forstå at det er bekymring rundt brannsikkerheten, og at det stilles spørsmål om hvorfor batteriet ikke plasseres lengre fra bebyggelsen. 10-15 meter er en vanlig norm for avstand til nærliggende objekter ved større, utendørs battericontainere som denne.  Der batterihuset settes opp, er avstanden til øvrig bebyggelse lengre enn det.

Det finnes erfaringer fra en brann i store batterier i Norge, det kan være verdt å se nærmere på. Det er svært uvanlig at store batterier brenner. Det viser s tatistikk fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Det finnes et eksempel på brann i et stort batteri i Norge.

I oktober 2025 var det brann i en stor battericontainer ved nye Drammen sykehus. Det er verdt å merke seg at brannen ikke spredte seg til nærliggende bygg. En annen battericonainer som sto like ved, tok heller ikke fyr. Det var mye røyk, og ventilasjonsanlegget ved sykehuset ble stengt ned, for å ikke trekke røyken inn. Denne røyken kan være giftig, men det er ikke meldt om noen personskader knyttet til batteribrannen i Drammen.

Batteriet som skal monteres på Røros er ikke helt likt med det som tok fyr i Drammen. Det som etter planen skal monteres i stamphusveien er bygd på litium-titanoksid (LTO)-teknologi, som er mindre antennelig og avgir færre farlige gasser enn tradisjonelle litium-ion-batterier.

Selv om det ikke er stor risiko for batteribrann, er det viktig å ha god beredskap. Bedrifter i området må få grundig informasjon, og brannvesenet må være forberedt. Røros har Norges beste brannvesen, og alle forutsetninger for å løse det på en god måte. 

Det eksisterer både forestillinger og vrangforestillinger om brann i batterier. En myte som dieselbilentusiastene har spredd er at brann i batterier er umulig å slukke. Det er ikke riktig. Brann i slike batterier slukkes med vann. Fordi temperaturen blir høy, trengs det store mengder vann. Det som kan utløse brann i slike batterier, er nettopp høy temperatur. Vann er effektivt både til å slukke flammer og til å kjøle ned batteribranner. Store mengder vann er løsningen.

Plasseringen i Stamphusveien l gir brannvesenet tilgang på vann fra elva, i tillegg til det som hentes fra hydranter og det som brannvesenet bringer med seg. Det er vann som er slukkemiddelet ved batteribrann.

Det viktigste sikkerhetstiltaket et system for å detektere (Oppdage) brannfare før det begynner å brenne. Det er temperatur som er avgjørende for brannfaren først og fremst. Grenseverdiene for trygg og utrygg temperatur er kjent. God temperaturovervåkning er essensielt.

Det er et stykke tid fram til batteriet kan tas i bruk. Riving av huset som står der det nye batterihuset huset skal settes opp, er ikke i gang enda. Det er tid til å informere, og tid til å etablere sikkerhetstiltak og tid til å bygge opp beredskap.

Det er både spenning og usikkerhet knyttet til nye løsninger. Da Kuråsfossen ble satt i produksjon for 130 år siden, gikk vakter langs linja med korte mellomrom for å passe på. Det var nok en del bekymringer da også.

Når en byggesak går raskt, betyr det ikke at noen har fått særbehandling

Av Benjamin Hicks, seniorrådgiver, Røros kommune

Jeg forstår godt at folk stiller spørsmål når en byggesak behandles raskt. Byggesaker griper inn i hverdagen til folk, i eiendomsretten, i næringsutvikling og i tilliten til kommunen. Derfor er det også viktig at vi forklarer hvordan saksbehandlingen faktisk foregår.

De siste dagene har det kommet reaksjoner på at byggesaken for batteribygget i Stamphusveien ble behandlet raskt. Noen har spurt om dette er en «Røros-rekord». Andre har antydet at det hjelper å være kommunen selv, eller et selskap kommunen har eierinteresser i. Slike påstander må tas på alvor, nettopp fordi de handler om tillit.

La meg derfor være helt tydelig: Byggesaker i Røros kommune behandles etter plan- og bygningsloven, byggesaksforskriften og de samme prinsippene for alle. Det er ikke navnet på søkeren som avgjør behandlingstiden. Det er innholdet i søknaden.

En god byggesøknad kan behandles raskt. En mangelfull byggesøknad tar tid. Slik er det enten søkeren er en privatperson, en gårdbruker, en lokal bedrift, et ansvarlig foretak, et kommunalt eid selskap eller kommunen selv.

Dette er heller ikke nytt i Røros.

Allerede i 2020 skrev Rørosnytt om en byggesak som ble behandlet på 23 minutter. Den saken var en del av kommunens arbeid med byggesaksbehandling over disk. Den gangen ble det sett på som et positivt servicetiltak: Dersom saken var tilstrekkelig avklart, dokumentert og i samsvar med regelverket, skulle kommunen kunne gi rask avklaring.

I perioden fra 2019 til 2024 arbeidet vi med nettopp dette som pilotprosjekt. Røros kommune hadde utvidet åpningstid til klokka 17.00 på tirsdager for å gjøre tilbudet mer tilgjengelig. Vi oppsøkte også arbeidsplasser og behandlet søknader der når forholdene lå til rette for det. Målet var ikke å gi noen fordeler. Målet var å gjøre byggesaksbehandlingen mer tilgjengelig, mer forutsigbar og mer effektiv for alle.

Forutsetningen var den samme da som nå: Søknaden måtte være komplett, dokumentert og mulig å behandle.

Det er verdt å dvele litt ved ordet «komplett». En komplett søknad er ikke bare et skjema med vedlegg. En virkelig god søknad gjør det mulig for kommunen å kontrollere saken raskt og forsvarlig. Den viser hva som skal bygges, hvor det skal bygges, hvem som har ansvar, hvordan tiltaket forholder seg til plan, avstandskrav, tekniske krav, nabovarsling og eventuelle andre relevante forhold.

Når dette er avklart på forhånd, går saksbehandlingen raskere. Ikke fordi kommunen hopper over noe, men fordi kommunen slipper å bruke tid på å etterspørre, avklare og rette opp mangler.

Derfor er forhåndskonferanser og god dialog før innsending så viktige. En forhåndskonferanse er ikke en snarvei utenom regelverket. Det er en del av systemet. Den brukes for å avklare rammer, krav og dokumentasjonsbehov før søknaden sendes inn. Når søker og ansvarlig foretak har gjort et godt forarbeid, kan selve behandlingen etterpå bli både rask og ryddig.

Det er også viktig å skille mellom ulike deler av debatten om batteriprosjektet. Folk kan ha meninger om prosjektet, eierskap, økonomi, anskaffelser, brannsikkerhet, plassering eller politiske prioriteringer. Det er legitimt. Men byggesaksbehandlingen har et annet mandat.

Vår oppgave er å behandle søknaden etter plan- og bygningsloven og det regelverket som gjelder for byggesaken.

Det betyr ikke at sikkerhet er uviktig. Tvert imot. Men byggesaksbehandlingen må holde seg til de kravene, ansvarsforholdene og dokumentasjonene som følger av regelverket. Ansvarlige foretak har sine ansvarsområder. Tiltakshaver har sine. Kommunen har sine. Det er nettopp derfor dokumentasjon, ansvarsretter og avklaringer er så sentrale i en byggesak.

Jeg vil også si noe om sammenligningen med «vanlige folk». Jeg skjønner godt at den dukker opp. Mange har opplevd at egne byggesaker tar tid. Men årsaken er som regel ikke at noen andre får fordeler. Årsaken er ofte at saker er ulike.

Noen saker krever dispensasjon. Noen har nabomerknader. Noen mangler tegninger, situasjonsplan, gjennomføringsplan, ansvarsretter eller nødvendige avklaringer. Noen er i strid med reguleringsplan. Noen må sendes til andre myndigheter. Noen reiser prinsipielle spørsmål. Andre saker er godt forberedt, i tråd med plan og regelverk, og kan behandles raskt.

Det er ikke forskjellsbehandling å behandle ulike saker ulikt når sakene faktisk er ulike. Forskjellsbehandling ville vært å la hvem søkeren er, avgjøre utfallet eller tempoet. Det gjør vi ikke.

Rask saksbehandling er ikke et problem i seg selv. Det er tvert imot noe vi bør ønske oss mer av, når den skjer på riktig grunnlag. En kommune skal ikke bruke lengre tid enn nødvendig. Innbyggere og næringsliv skal kunne forvente effektiv behandling når søknaden er god nok og saken er avklart.

Samtidig skal ingen være i tvil om at rask behandling ikke betyr lettvint behandling. Det betyr ikke at krav er satt til side. Det betyr ikke at noen har gått foran i køen. Det betyr at saken, slik den forelå, kunne behandles.

Min oppfordring til alle som skal søke om byggetillatelse er derfor enkel: Ta kontakt tidlig. Bruk forhåndskonferanse når saken tilsier det. Sørg for gode tegninger, riktig nabovarsling, tydelige ansvarsforhold og dokumentasjon som gjør saken lett å kontrollere. Da øker sjansen for rask behandling betydelig.

Og til dem som er bekymret for forskjellsbehandling: Den bekymringen tar jeg på alvor. Tillit til byggesaksbehandlingen er avgjørende. Nettopp derfor må vi være åpne om hvordan vi jobber. Rask behandling skal ikke være forbeholdt noen få. Det skal være mulig for alle som leverer gode, avklarte og behandlingsklare søknader.

Det har vært retningen i Røros kommune i mange år. Det bør det fortsatt være.

Bil stjålet på Glåmos

Klokken 16.26 i dag ble en personbil stjålet på Glåmos. Flere politipatruljer rykket ut til området, og politiet fikk etablert en kontrollpost på fylkesvei 30 vest for Glåmos. Politiet la ut stopsticks for å stoppe kjøretøyet. Etter at bilen hadde kjørt gjennom kontrollposten, stakk to personer fra stedet. Nå søker politiet etter to gjerningsmenn på Rognes.

Årets festivalkunstner under Røros Folk Festival

Ingrid Viksmo er årets festivalkunstner under Røros Folk Festival. Med tusenvis av små sting skaper hun flater med rytme, klang og bevegelse.

Ingrid Viksmo fra Tolga arbeider med trådbaserte komposisjoner. Hun syr med bomullstråd på linstoff, og stingene sys direkte og intuitivt i stoffet. Ingrid undersøker begrep som uro og intensitet, harmoni og stillhet.

De tynne trådene gir mulighet å utvikle en poetisk rikdom i ørsmå nyanser. Utstillingsåpning er torsdag 28. mai. Utstillingen vises I galleriet Kunst & Kaos 28. Mai – 13. Juni

Foto: Håkon Viksmo Li

Det blir konsert og kunstnersamtale mellom kunstner Ingrid Viksmo og Anne Linn Vingelsggaars Schärer under Røros Folk Festival torsdag 11. juni.

Rift om å få stille ut på Røros
Responsen var overveldende da Kunst & Kaos i fjor inviterte profesjonelle kunstnere fra hele landet til å søke utstillingsplass på Røros. Totalt mottok de 126 søknader. Det er det mange nye kunstnerne som vil være med å prege Røros framover.

Søknadene til Open Call blir nå til et tett utstillingsprogram på Røros de neste to årene. Aller først ut er Ingrid Viksmo.

Foto: Håkon Viksmo Li

Kartlegger vipa

I foreningen BirdLife Røros er det høy kompetanse på fugl. For lederen av foreningen er det viktig at den blir brukt på best mulig måte og bidrar med kunnskap. Hvert år har de et kartleggingsprosjekt enten artsspesifikt der en art blir kartlagt, eller de tar for seg et geografisk område. 

De har jobbet med forskjellige ting, og har prøvd å ha et prosjekt hvert år. I vår og sommer er det vipa på Røros som kartlegges. Det er en art som leder for BirdLife Røros, Martin Røsand tror de fleste klarer å kjenne igjen og veldig mange har et forhold til. Vipa har et ganske karakteristisk utseende med toppen på hodet og lyden som for mange er lyden av vår. 

BirdLife Røros vil  veldig gjerne høre om observasjoner, de kan sendes til Martin Røsand. 

 Sliter

Men vipa er en av de artene som sliter mest i norsk natur. Den er kristisk truet og er på norsk rødliste for arter. Vipa har hatt en bestandsnedgang på ca 90 % de siste 20 årene. 

Samtidig er det mange steder i landet gjort kartlegginger og fulgt opp med tiltak som viser at det går an å gjøre ting for å bidra, det er det BirdLife Røros ønsker på Røros. 

Kulturlandskap

Vipa har en forkjærlighet for kulturlandskapet, den er ofte nære folk, derfor er den lett å kartlegge. Tiltakene handler om å kunne ta vare på den i kulturlandskapet, og gå i dialog med jordbruket. Det kan settes bur over reirene for å beskytte mot predatorer. Det kan sette lokk over reirene når gjødsel skal spres for å beskytte dem. 

– Dette er tiltak som har vist  ganske stor suksess andre steder i landet, sier Martin Røsand. 

Mens foreningen  jobber med kartleggingsprosjektet følger de med på hvor vipa er utover våren. Vipa er tidlig ute og den første vipa ble sett på Røros i midten av mars. Mange av vipene som ble sett i vår er trekkfugler som skal videre. Men i mai begynner vipa å spille og da er det territoriehevding og mulig hekking på gang. Da følger foreningen med og finner igjen reiret.  BirdLife Røros kan da gå i dialog med grunneiere og innsetting av tiltak. 

Røsand anslår at 10 – 20 vipepar hekker i Røros kommune. Intensjonen og håpet til kartleggingsprosjektet er at det skal bli flere viper på Røros fremover. 

Gjetbergsfloan

BirdLife Røros har hatt kartleggingsprosjekt tidligere også. I fjor ble området Gjetbergsfloan kartlagt. Det er et stort myrareal som ligger mellom Håsjøen og Gjetberget. 

– Det er et slik vanskelig tilgjengelig areal som er veldig spennende for oss fugleintresserte, men som vi så at det var lite kunnskaper om fra før. Så da jobbet vi spesifikt og var ute i felt flere og gjorde manuelle kartlegginger. Vi brukte også lydopptakere som sto ute hele våren og sommeren, som vi fikk gått igjennom nå i vinter og laget en liten rapport på. Vi har avdekket en god del ny informasjon. Det er veldig spennende å jobbe med slike områder som det er lite kunnskap om fra før, sier Martin Røsand. 

Horndykkere

I 2024 var det horndykkerne som ble kartlagt. Den første horndykkeren på Røros ble observert rundt årtusenskiftet. Etter det har den etablert seg. I distriktet vårt er det blitt en ganske stor bestandsøkning av arten samtidig som den går ned i resten av landet. 

– Det er et interessant fenomen, men samtidig så tenker jeg at det gir oss ganske stort ansvar for den arten. Når vi har en relativt stor andel av hele bestanden i landet. Den kartleggingen vi gjorde der har vi overlevert til Norsk Institutt For Naturforskning som reviderer rødlisten. Så det er et eksempel på hvordan vi kan anvende vår kunnskap til virkelig å bety noe, sier Martin Røsand. 

BAMA tilbakekaller epler

BAMA tilbakekaller røde Royal Gala-epler på grunn av for høye nivåer av plantevernmiddelet propargite. Det går fram av en pressemelding fra Mattilsynet. Tilbakekallingen gjelder røde Royal Gala-epler i løsvekt.

Varen er distribuert til NorgesGruppens butikker i hele Norge, bortsett fra Bergen og omegn, herunder Kiwi, Joker, Meny, Spar, Eurospar og Nærbutikken. Eplene kan også finnes i Bunnpris sine butikker.

Bama informerer om at varene er fjernet fra butikkene. Forbrukere som kan ha kjøpt epler fra det aktuelle partiet, bør ikke spise disse, men kaste dem.

Det er gjort funn av plantevernmiddelet propargite over grenseverdi i produktet, og helsefare kan derfor ikke utelukkes.

Gleder seg til tursesongen

I andre etasje i bygget som tidligere var Gauldal Billag møtes bussjåførene til planlegging, mat, og hvile mellom slagene. En stor andel av busstrafikken på Røros er knyttet til skoleskyss. Nå nærmer det seg skoleslutt for sommeren, og det betyr et hamskifte for VY. Flere busser skifter fra å være skolebuss til å bli turbuss om kort tid.

Tommy Holden er teamleder for Vy i Støren og på Røros. Han har kontor på Støren de fleste dagene, men tirsdager er han på Røros. Holden setter opp alle planer og fordeler kjøring på sjåførene. Noen ganger kjører han selv også. Hvor mye turkjøring det blir, avhenger av aktiviteten i samfunnet. Nå er det stor aktivitet på mange fronter, og Holden tror på en bra tursesong.

Tommy Holden intervjuet av Tore Østby

Fra 1964 var det Gauldal Billag som sørget for skyss til skolebarn, turistgrupper og reisende i Rørosområdet. I 2010 begynte det å komme endringer. TrønderBilene AS tok over aksjene i Gauldal Billag AS. Året etter kom fusjonen mellom Gauldal Billag og Østerdal Buss AS og sammen ble de to selskapene Gauldal-Østerdal Buss. Snøballen fortsette i likhet med busshjulene å rulle. I 2014 gikk Gauldal-Østerdal Buss inn i Trønderbilene AS. Nettbuss som senere skiftet navn til Vy Buss, har driftet skole- og lokalrutene i Røros og Holtålen siden høsten 2013.

Fra høsten 2021 overtok Vy også rutene mellom Røros og Trondheim etter Boreal som da hadde kjørt til Trondheim i 8 år.

Per Matti Svendsen var den første teamlederen for Røros og Støren. Tommy Holden tok over sjefsstolen da Per Matti Svendsen gikk av med pensjon. Svendsen kjører fortsatt buss i Rørosområdet innimellom.

For mange er Tommy Holden mest kjent som pianist og trekkspiller i bandet Dakota. Han var også medlem i Sie Gubba fra 1998 til 2000. Nå er bandbussen for lengst byttet ut med skolebusser, rutebusser og turbusser.

MC-natteravnene kommer #ilag

I ettermiddag er det russedåp på plattingen. Med fridag i morgen er det ventet at mange vil ta en tur ut på livet. I kveld er det «en dåp til». Bergstaden og omegn MC trår for første gang til som natteravner.

Dette skjer etter et initiativ fra Marianne Magga på Frivilligsentralen. inspirert av MC-natteravner andre steder i landet tok hun kontakt Med Magne Kolstad. Han loddet interessen blant sine klubbvenner, og resultatet er at Bergstaden og omegn MC stiller mannsterkt til tjeneste. I organisasjonen Natteravn Trygg er det en del MC-ravner. Blant annet i Bergen, Stavanger området. MC-natteravnene er frivillige motorsykkelister, som kjører rundt for å skape trygghet.

Her kommer natteravnene inn i gatene:

Frode Hermo, Milla B Lian, Per Tronsaune og Tore Hermo er klar for natteravninnsats. Video: Marianne Magga.

– Jeg kontaktet Magne Kolstad i Bergstaden og omegn MC. Spørsmålet var om noen av dem kunne tenke seg å være frivillige MC-natteravner onsdag 13. Jeg ble jublende glad, da de sa ja til å stille opp, sier Marianne Magga.

Striden om nattparkert fly er ikke over

I dag tidlig ble det kjent at et stortingsfleretall bestående av alle partiene på Stortinget bortsett fra Regjeringspartiet Arbeiderpartiet kommer til å kreve nattparkert fly på Røros. Varaordfører Christian Elgaaen er overbevist om at nattparkering blir vedtatt. Med Striden om helseanbud friskt i minne, er han ikke like sikker på at Regjeringen vil gjennomføre det kommende stortingsvedtaket.

Hektisk første uke som konsernsjef

Hilmar Fredriksen er på plass som ny konsernsjef for Ren Røros. Han forteller at det har vært en hektisk uke, og mye å ta tak i. Han forteller også om en bedrift med mange flinke folk, som står på og gjør jobben sin, selv om det er litt turbulent for tiden.  Tirsdag 19. mai er det generalforsamling i Ren Røros, og det kan jo bli en opplevelse for den nye konsernsjefen.

Hilmar Fredriksen intervjuet av Tore Østby

Hilmar Fredriksen kommer til Ren Røros fra stillingen som teknologileder i Tensio og han har lang fartstid fra energibransjen i ulike lederroller. Fredriksen er født i 1969, er fra Senja og utdannet fra NTNU i Trondheim – (Energi og miljø) og NHH (MBA økonomistyring og ledelse). Han har hatt en rekke stillinger innenfor kraftbransjen innenfor teknologi, strategi og ledelse – sist som CTO (teknologileder) i Tensio.