Femundløpet AS var om tett dialog og ønsker å samarbeide i forbindelse med at rein fra Fosen flyttes til regionen. Flyttingen av rein kommer som et plaster på såret til reindriftssamer som ble skadeildene på grunn av utbygging av vindmøller på Fosen.
Rein på beite.
Foto: Tore Østby
Femundløpet AS ønsker å bidra konstruktivt i prosessen og ber om at konsekvensutredningen i tilstrekkelig grad tar hensyn til de betydelige verdiene som idretten, friluftslivet og reiselivet representerer i regionen.
Det er i overkant av 2000 rein tilhørende Fosen Njaarke sijte som skal flyttes fra Fosen, slik at de får vinterbeiteområder i områdene ved Håmmålsfjelle-Sålekinna i Os og Tolga kommuner. Dermed kommer de også inn i området der traseen for Femundløpet går. Regjeringen vil bruke om lag 100 millionar kroner på å flytte Fosen-reinen til Østerdalen Nå er flytteplanene ute på høring.
Foto: Tove Østby
Femundløpet har langsiktige avtaler med grunneiere/grunneierlag om bruk av det aktuelle utredningsområdet til løpets gjennomføring som løpstrase. Områdene benyttes også aktivt av hundekjørere som har bosatt seg i regionen, og er essensielle for trening, rekruttering og videre utvikling av sporten.
Femundløpet AS mener det er en reell risiko for at etablering av sperregjerder i området kan få betydelige konsekvenser for både gjennomføringen av Femundløpet og for treningsaktiviteten til hundekjørere i regionen.
Ifølge Femundløpet AS er den kontinuerlige bruken av området for hundekjøring er avgjørende for å opprettholde og styrke regionens posisjon som et senter for denne idretten.
Særlig er Femundløpet AS opptatt av konsekvensene for etablerte løypetraseer og vil at aktiv bruk av området blir grundig vurdert. Om konklusjonen blir at det finnes nye løypetraseer vil Femundløpet ha et ord med i laget.
– Vi stiller oss til disposisjon for videre dialog og samarbeid for å sikre at alle hensyn blir ivaretatt på en best mulig måte, heter det i Femundløpet AS sin høringsuttalelse.
Torsdag hadde en gruppe elever fra Røros ungdomsskole uteskole siste del av skoledagen. Elevene som har valgfaget «Innsats for andre» raket i Nilsenhjørneparken til 17. mai. Oda Rønning Midtaune jobber som adjunkt med opprykk hos Røros ungdomsskole og har hatt faget «Innsats for andre» i to år. Et fag hun trives veldig godt med å ha.
Det var Røros Frivilligsentral som ga ungdomsskolen oppdraget med å rake i parken. Oda Rønning Midtaune forteller at de har mer og mer samarbeid med frivilligsentralen. De hadde også en felles julekonsert på Øverhagaen før jul, som var vellykket.
– Et kjempespennende fag å ha som lærer. Og elevene er stort sett engasjert, sier Oda Rønning Midtaune.
Valgfag
Ungdomsskolen har forskjellige valgfag blant annet innsats for andre, teknologi og design, friluftsliv og idrett.
Elevene som har valgt innsats for andre har gjort mye spennende. Det første året arrangerte de språkkaféer for nye elever fra Ukraina slik at de fikk lære om norsk tradisjon og kultur. De hadde også spill der de fikk øve seg på enkel norsk, som var veldig inkluderende.
De har hatt et løp for en tidligere kollega som gikk bort i kreft. I hennes minne samlet de inn 20 000 kroner til Kreftforeningen, på Doktortjønna i fjor. I år har de arrangert Cuba-kafe i flere runder der de har samlet inn penger til fattige barn på Cuba. De har også vært utplassert i barnehager, blant annet Hengfonna barnehage. Elevene har også fått velge sine egne arbeidsplasser der de har vært utplassert.
– Tenker å ha mer samarbeid opp imot Frivilligsentralen i de årene som kommer, sier Oda Rønning Midtaune.
Aktivitetsdag
Om et par uker skal innsats for andre arrangere aktivitetsdag på Øra for alle trinnene på skolen for å bidra til inkludering, samhold og mer aktivitet.
Elevene har valgt innsats for andre-faget selv, og de er motivert for å gjøre en innsats for andre. Det opplever Oda Rønning Midtaune helt klart.
– De har veldig godt av å lære det tidlig å gjøre en innsats for andre, sier hun.
Det er ti elever som har valgfaget innsats for andre dette skoleåret. Det varierer fra år til år hvor mange som har valgfaget. Det er elever fra 8. og 9. trinn som er med på innsats for andre.
– Det er fint slik at elevene blir kjent med hverandre på tvers av tinn, sier Oda Rønning Midtaune. Hun legger til at hun synes det er veldig god lærdom for elevene å løfte blikket først og fremst lokalt for å se hvordan vi kan gjøre en innsats for andre, men også nasjonalt og globalt. Elevene har også vært en del innom Frelsesarmeen på veien. Vært med å servere lunsj der på torsdager. Elevene blir kjent med forskjellige samfunnslag. Også globalt at de løfter blikket og ser hvordan de kan være med og gjøre en innsats for andre. Det å gjøre en forskjell for andre kan gi en veldig god selvfølelse. Innsats for andre tar gjerne imot oppdrag.
Elevene fikk en fin avslutning på skoledagen, etter at de var ferdig med rakingen i parken fikk de servert pizza og brus av Rørosbanken.
Det ble fint i Nilsenhjørneparken etter at elevene og lærer Oda hadde vært der. Foto: Tove Østby
På samenes nasjonaldag sjette februar urfremførte 70 skolebarn Rossen dajven vuelie (Joik fra Rørosområdet) av Marja Mortenson på Nilsenhjørnet i -30. Senere ble den fremført under åpningsseremonien for Rørosmartnan 2026. Nå er det klart at opphavskvinnen til denne joiken, Marja Mortenson, mottar Sandbecks kulturpris, Regnbågåbrua i juni.
Koordinator i sørsamisk forvaltningsområde Ida Marie Bransfjell, joiker Marja Mortensson og avdelingsleder for Røros kulturskole Nils Graftås. Foto: Tove Østby
Marja Mortensson (født 1995) er en av de viktigste formidlerne av den sørsamiske og umesamiske joiketradisjonen. Hun er reindriftssame i Svahken Sïjte, og bor i Elgå. Hun har sterk tilknytning til Røros, og hun at hatt mange opptredener på Staa.
Sandbecks kulturpris, Regnbågåbrua deles ut under Sanbeckdagene på Rena, som skal foregå fra 2. – 7. juni. Finalen under arrangementet blir prisvinnerkonsert med Marja Mortensson søndag 7. juni
Røros kommune er på jakt etter nye jegere til det kommunale skadefellingslaget. Skadefellingslaget har i oppdrag å utføre fellingsforsøk når det er gitt tillatelse til skadefelling på fredet rovvilt.
Røros kommune er med i et interkommunalt samarbeid for skadefelling av fredet rovvilt. Samarbeidet ledes av Holtålen kommune, og øvrige medlemskommuner er Oppdal, Midtre Gauldal, Rennebu, Melhus, Trondheim, Selbu og Tydal. Hver av kommunene har sitt eget skadefellingslag, men ved behov bistår man de andre kommunene.
Det er som regel beitenæringa selv som oppdager skader på beitedyr forvoldt av rovvilt, og melder ifra til Statsforvalteren eller skadefellingslederen. Dersom kommunen får innvilget skadefellingstillatelse blir skadefellingslaget satt i gang. Normalt sett varer en skadefellingstillatelse i en uke, men det kan vare lengre dersom det dukker opp flere skader på beitedyr.
Klima- og Miljødepartementet anmoder kommuner om å inkludere medlemmer fra reindriften i kommunale og interkommunale fellingslag, forutsatt relevant kompetanse.
Røros kommune ser nå etter tre nye medlemmer til skadefellingslaget, der minst et medlem bør komme fra reindrifta.
Røros kommune sender forslag til nye vedtekter for de kommunale barnehagene på høring. Vedtektene beskriver viktige forhold for barn og foreldre i de kommunale barnehagene, blant annet opptak, oppholdstid, foreldrebetaling, åpningstid, ferie, samarbeidsutvalg og andre praktiske bestemmelser. Høringsfristen er 26. mai. De nye vedtektene ska etter planen tre i kraft 15. august.
Formålet med revideringen er å gjøre vedtektene tydeligere, mer oppdaterte og enklere å bruke for foreldre, ansatte og administrasjon. Forslaget er forankret i barnehageloven, forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage og rammeplan for barnehagen.
Forslaget innebærer i hovedsak en opprydding og tydeliggjøring av gjeldende vedtekter. Noen endringer har også praktisk betydning.
Blant de viktigste endringene er:
tydeligere bestemmelser om barnehageopptak, opptakskriterier, tildeling av plass, venteliste og klage
presisering av at retten til barnehageplass gjelder plass i kommunen, men ikke gir krav på plass i en bestemt barnehage
tydeligere beskrivelse av det samiske barnehagetilbudet
presisering av 50 % og 100 % barnehageplass
tydeligere regler for foreldrebetaling, kostpenger og redusert foreldrebetaling
endringer i bestemmelsene om permisjon fra barnehageplass
tydeligere regler om åpningstid og perioder barnehagene er stengt
mer utfyllende beskrivelse av foreldreråd, FAU og samarbeidsutvalg
Det er laget et eget vedlegg som viser hva som er nytt eller endret sammenlignet med gjeldende vedtekter.
Lars Haltbrekken (SV) har sendt skriftlig spørsmål til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård om utlysningsteksten før ny anbudsrunde på flyruta mellom Røros og Oslo.
– I det nye anbudet for flyruta Røros-Oslo er kravet til nattparkering av fly på Røros fjernet. Dette kravet er avgjørende for regulariteten til tilbudet. Det er problem med morgentåke på Røros som gjør at fly ikke kan lande, men de kan ta av. Med nattparkert fly på Røros, vil morgenavgangen til Oslo kunne gå. Næringslivet i regionen og andre reisende er helt avhengig av å stole på at flyet går. Vil statsråden endre kravene i anbudet, i tråd med mange innspill fra regionens kommuner og næringsliv? skriver Haltbrekken i sitt spørsmål.
Svar fra samferdselsminister Jon-Ivar Nygård foreligger ikke enda. Mye tyder på en ny runde om anbud i Stortinget etter hvert.
Det har kommet sterke reaksjoner på at kravet om nattparkering på Røros er fjernet fra utlysningsteksten.
I kveld feiret Sanitetskvinnene Røros (tidligere Røros Sanitetsforening) sitt 125-årsjubileum i Skottgården i Brekken. Jubileet ble feiret på dagen. Foreningen så dagens lys 24. april 1901 og Jubileet ble feiret på jubileumsdagen. Det finnes ikke mange foreninger som har betydd så mye for Røros, og for landet som sanitetsforeningene. Jublileet ble feiret med flotte taler, lokalmat på bordet og fortjent heder til fire kvinner som ble utnevnt til æresmedlemmer.
Utdeling av æresmedlemskap
Generalsekretær i Sanitetskvinnene Kari Helene Partapuoli deltok i jubileumsfeiringen på Skottgården i kveld. Hun kom til Brekken direkte fra politisk kamp i stortingskorridorene om hormonbehandling på blå resept.
Kari Helene Partapuoli om stortingskamp
I 2022 ble Sanitetskvinnene Røros tildelt Frivillighetsprisen for sin innsats for Rørossamfunnet gjennom mange år. Ordfører Christian Elgaaen var kommunens representant i kveld. Etter møtet ble han forsøkt vervet av generalsekretæren, som allerede var i godt humør på grunn av framgangen i Stortinget tidligere på dagen.
Ordførerverving på Skottgården
Sanitetskvinnene Røros har en stolt historie. De siste årene har foreningen mistet oppslutning, men nå har det snudd. Medlemstallet er økende og engasjementet stort. Leder i sanitetskvinnene på Røros nå er Heidi Bukkvoll. Kvelden i kveld ble en god kveld for henne, og fylkeslederen i Sanitetskvinnene Trøndelag Heidi Folvik.
To ganger Heidi
Norske Kvinners Sanitetsforening ble født før Norge skilte lag med Sverige. I tiden var kvinnenes plass i hjemmet, og veldig få var ute i arbeid. Dette var kanskje litt annerledes på Røros. Riktignok var det menn som arbeidet i gruva, og som utførte alle oppgavene knyttet til gruvedrifta. Gruvesamfunnet var slik laget at familiene måtte drive et lite gårdsbruk i tillegg til gruvearbeidet for å brødfø seg. Det var kvinnene som gjorde gårdsarbeidet.
Sanitetsforeningen på Røros kom tidlig. Norske Kvinners Sanitetsforening ble stiftet i 1896, av Fredrikke Marie Qvam sammen med Randi Blehr og Gina Krog. Allerede i 1901 ble foreningen på Røros etablert. Både på Røros og ellers i landet førte etableringen av sanitetsforeninger etter hvert med seg store omveltninger i samfunnet.
Saniteten ble en drivkraft i samfunnet, og dro i gang helsetjenester og bygde sykehus. Foreningen ble en politisk arena, som var med å legge grunnlaget for at kvinnene fikk stemmerett i 1913. Byggingen av helsetjenester og etablering av ordninger for de fattige inspirerte til utviklingen av velferdssamfunnet.
Navnet saniteten kommer fra det latinske navnet sanitas, som betyr sunnhet. Det ligner også på det engelsk ordet sanity, som betyr fornuft/ tilregnelighet. Det er ganske passende for en organisasjon som kanskje har gjort mer enn noen annen organisasjon for sunn fornuft.
På Røros etablerte sanitetskvinnene Røros pleiehjem for tuberkuløse i 1905. Foreningen var svært sentral i oppbyggingen av Røros sykehus, og skaffet mye av pengene som skulle til for å få på plass et tidsriktig sykehus.
Foreningen er i vekst, og inviterer nå også menn til å bli medlemmer. I morgen er starten på de neste 125 årene.
Ragnar Kokkvoll har nettopp gitt ut boka «Spanskesyken i Røros og Ålen». Kokkvoll har gjenfunnet og fortalt hvordan spanskesyken var i vårt distrikt. Boka er tenkt som en lærdom fra to dødelige pandemier.
Spanskesyken
Spanskesyken som herjet fra 1918 til 1920 var den dødeligste pandemien siden svartedauden på 1300-tallet. 50 millioner mennesker mistet livet på grunn av det som da var et ukjent virus. Spanskesyken krevde nærmere 15.000 norske liv, og i Røros og Ålen døde rundt 40 innbyggere. De fleste var unge kvinner og menn, ofte med ektefeller og barn. Boka forteller hvem de var, og om familiene som måtte finne veien videre.
Pandemien ble møtt med svært få tiltak, ingen vaksiner, ingen antibiotika mot lungebetennelse som var den viktigste dødsårsaken. Sykdommen måtte brenne ut av seg selv.
Mange trodde fortsatt på den eldgamle teorien om at vær og vind brakte smittsomme «dunster» rundt i verden og skapte pandemier.
Driften ved gruvene gikk som normalt, og på brakkene ble mange syke. 11 bergverksarbeidere døde. Gravide kvinner løp en ekstra risiko. Fire gravide eller fødende kvinner døde. Tre av ofrene var av sørsamisk eller kvensk opphav.
I Røros legedistrikt var spanskesyken spesielt dødelig i oktober og november 1918. I oktober døde 18 personer og i november døde 8 personer.
Covid-19
13. januar 2020 hold Ragnar Kokkvoll foredrag på Rørosmuseet om spanskesyken. Lite viste han da om at Norge skulle bli nedstengt på grunn av en ny pandemi om et par måneder.
Covid 19-pandemien fra 2020 til 2022 førte til nedstengning og omfattende vaksinering. Dermed unngikk vi den katastrofen som våre forfedre opplevde. Kommuneoverlege Marius Kaaland har skrevet et kapittel om dette i boka til Kokkvoll.
– Jeg har fått stor hjelp av mange som har bidratt med fortellinger og fotografier fra sine familier. Jeg har funnet 37 ofre i vårt distrikt som alle er nevnt. Boka inneholder ni fortellinger om de som gikk bort, og om hvordan de etterlatte fant veien videre i et samfunn uten annet sikkerhetsnett enn familie og naboer, sier Ragnar Kokkvoll. Han legger til at boka er ment både som en dokumentasjon av spanskesyken og som en lærdom fra to dødelige pandemier.
Første boka
Professor Svenn-Erik Mamelund har lest og korrigert manuskriptet, Han nevner i forordet at dette er den første boken som er skrevet på norsk om spanskesyken i et lokalsamfunn. Han skriver også at boken fortjener særlig honnør for rike beskrivelser av enkeltskjebner og familiehistorier som også settes i sammenheng med den siste forskningen på feltet om viruset, om risikofaktorer for alvorlig sykdom og sosiale og økonomiske konsekvenser. Manelund er professor i pandemiforskning på Oslo Met.
– Nils Kåre Nesvold har vært til uvurderlig hjelp som redaktør av boka, sier Ragnar Kokkvoll.
Omslaget til boken er utformet over et grafisk trykk av Chrix Dahl fra 1942. I boka kan man også lese om Den rørosiske Svartedauden i 1839, om russersyken i årene 1889 – 1892 og om tuberkulosen.
Det blir tog, apeller og hedring av monumenter på første mai i år også. LO, AP og SV går sammen om arrangementet, som gjennomføres en time tidligere i år enn i fjor. I årets 1. maikomite sitter Christian Elgåen, Christer Tronsmed, Astrid Reistad og Elin Louise Silderen Tamnes. Rammen rundt første mai i år er blant annet streik for forskuttering av sykelønn og kamp mot svekkelse av flyruta til Røros.
1. mai-komiteen intervjuet av Tore Østby
Som vanlig er det fokus på det som skjer ute i verden under 1. maifeiringen på Røros. Vi lever i en urolig tid, og det er mye å ta av. Første maikomiteen har valgt å ha fokus på en gjenganger, som dessverre er ekstra aktuell i år.
Mariann Buås – Hansen har store planer for Bergmannsgata 24. I dag leier hun huset, men ønsker en dag å kunne kjøpe det. Bergmannsgata 24 er et hus med mange rom. Fra loftet er det utsikt over hustakene i Kjerkgata, bort på Aasgjerdet og oppover til kirken.
– Vi får nordlyset her, og dette rommet med tre vinduer mot nord passer veldig bra til maleatelier. Så den som har lyst til å leie seg plass her kan få fast plass dersom de ønsker det eller de kan komme hit på kurs og lære seg å male et kort eller et maleri, sier Mariann Buås – Hansen.
Kreativt
Planen er at Bergmannsgata 24 skal bli et kreativt hus. Huset er fra 1600-tallet. Første gangen det står om huset i Rørosboka står det om et skifte på 1600-tallet, forteller Buås – Hansen. Loftet har gammel rosa farge. Det er planlagt å beholde fargen og la loftet være som det er.
Ned fra loftet er det en god gammeldags stutt og bratt trapp. Trappen er en del av historien til huset.
Når man har kommet ned den bratte loftstrappen kommer man til avdelingen for avslapping. I det ene rommet er det en skuvseng som skal plasseres slik at man kan ligge i skuvsenga med mange puter og se ut på folket som går forbi i Bergmannsgata. Eller man kan lese en god bok eller ta en liten timeout.
– Vi har tenkt på en måte at dette skal være et kreativt sted og et fint sted for folk å være. Vi har ikke så mange stoler så det er ikke plass til så mange. Tror ikke vi kan kalle det for en kafe, men vi har lyst til å lage et treffsted for folk som er litt alene, føler seg ensomme. Jeg har selv vært syk og tenker at det er godt å være sammen med andre, snakke med andre og finne på noe sammen. Kreativt enten maling på loftet eller lage kranser. Vi skal være sammen og bruke hjernen til noe kreativt. Det har jeg trua på, det er det god helse i. Og så slipper man å sitte hjemme, være ensom og deprimert. Jeg tror det forebygger alderssykdommer, sier Mariann Buås – Hansen.
I avdelingen for avslapping skal det være mobilfritt. Der blir man nødt til å snakke med den som sitter på andre siden av bordet. Det er også tenkt å få til et tilbud der man kan komme å lage middag sammen og spise middag sammen. Lokalet kan også leies til møterom. Det skal være et sted der man kan være sammen.
– Har du en syforenings gjeng som har lyst til å bake lefse sammen så kan man komme hit på kjøkkenet og bake lefse. Vi har lyst til at det skal utvikles for det som de som kommer har lyst til å holde på med, sier Mariann Buås – Hansen.
Sømverksted
Når man går ned trappen til første etasjen kommer man dit Mariann har sømverkstedet sitt. Der syr hun forskjellige ting på oppdrag fra kunder eller hun syr ting for salg.
Mariann Buås – Hansen har fått inn en ny og ubrukt brudekjole for salg. Når man skal prøve brudekjole vil man gjerne være i et prøverom, så Mariann har laget prøverom. Hun har en pent brukt avdeling med klær for salg.
– Det er synd at så mange klær går i søpla. De kan leve livet litt lengre. Pent brukte ting, sier Buås – Hansen.
Mariann har tilbudt Gabi som står utenfor Frelsesarmeen å selge hennes ting når hun ikke er på Røros. Søster til Mariann strikker mye. Noe av det hun har strikket selger Mariann for henne.
Mariann Buås – Hansen har sømutdanning. Det er faget hennes og den første systuen startet hun i 1987.
– Jeg klarer ikke å legge ifra meg søm da. Jeg har sydd på mål i alle år, interiørvarer som gardiner, madrasstrekk, putevar og slike ting. Men nå har jeg lyst til å utvide litt. Jeg syr ut og inn bunader og tar på meg det. Jeg har tenkt å ha kurs i søm av festdrakt for eksempel. Har du lyst til å lære deg å sy ei toalettmappe så kan du det. Her er det flere symaskiner. Jeg har en monstermaskin som jeg kaller den. En Pfaff industrimaskin som tar tøffe stoff som skinn og møbelstoffer. Jeg har tenkt å sy opp stakker som skal selges under martnan. Gabi har sagt at hun kan tenke seg å strikke store sjal til meg slik at jeg kan selge dem sammen med stakkene, sier Mariann Buåas – Hansen.
Det er litt historisk at det igjen skulle bli syaktivitet i Bergmannsgata 24. Det finnes et sort-hvit bilde av huset der det står M. Engzelius & Søn´s Syetablissement på. Mariann sin farmor het Solveig. Mariann ønsker at det kan bli et skilt på huset der det står Solveigs etterfølger sømverksted. Det var farmor Solveig som lærte Mariann å sy.
Kaffebar
Bergmannsgata 24 har også en kjeller med muligheter. Kjelleren er godkjent som kaffebar og utenfor på fortauet er det mulighet for uteservering fra trappen og til neste hus.
– Dersom vi er heldige og får kjøpt huset nå. Så kan det bli uteservering her igjen, sier Mariann Buås – Hansen.
Mariann ønsker å kjøpe huset slik at det kan lages et fellesskap. Jo flere de er, jo rimeligere blir det per person.
– Dersom det er noen som ser verdien av å investere i et slik kreativt og sosialt fellesskap, som på en måte skal hindre langtidssykdommer. Så ser jeg for meg at vi kan lage et kjempefint hus her. Et humant hus der vi tar vare på hverandre. Snakker med hverandre. Er kreative og lærer noe nytt istedenfor å sitte hjemme og være syk, sier Mariann Buås – Hansen.
Det skal bli både humant og kreativt i Bergmannsgata 24.
– Jeg håper det. Jeg tenker at det ene er like viktig som det andre. Når man har vært syk selv og kjenner på en måte hva man blir syk av, at man forstår det. Så blir det jo veldig viktig det å være sosial og være sammen med andre og oppleve noe morsomt og ha litt latter og litt glede. Vi må ta tilbake de gamle verdiene vi har. Ikke alle sammen som springer på fjellet og finner rekreasjon i fjellet, for det kan være mange ensomme som ikke har kapasitet til å komme seg ut på tur. Og da tenker jeg at da er det kanskje viktig å komme seg en tur oppi gata. Å komme hit og være med på å være kreativ sammen med andre. Det er en del av det, men vi kan også møtes her og ta en kopp kaffe og går en tur sammen. Her blir det til etter som hvem som kommer. Det kommer an på hvilke ønsker folk har. Hva har vi lyst til å holde på med. Jeg sier bare velkommen til alle som har lyst til det. Og dersom det er noen som har lyst til å bli med på investeringene i huset, er de hjertelig velkommen til det, sier Mariann – Buås Hansen. Hun er på plass i Bergmannsgata 24 etter lunsjtid. Når det ligger to sitteunderlag ute på tenkebenken utenfor huset, er Mariann på plass.
Under kan du høre intervju med Mariann Buås – Hansen og bli med inn i Bergmannsgata 24.
