Hyggelig å være med å skape sommerminner

Stian Tranung har vært med i Elden siden 2007. Han ble spurt i 2006 av Unni Ryen, som er hans mors kusine, om han hadde lyst til å være med på dette. Da ble han med i førsteåret til Marit Moum Aune, da alt ble snudd opp mot Sleggehaugan. Etter det har Stian Tranung vært med hvert år siden. 

Hør intervju med regiassistent Stian Tranung.

Han synes det var en interessant opplevelse å være med første året. Stian var 16 år gammel, skulle bli 17.  

– Det var virkelig en opplevelse å få komme hit til et etablert univers. Så flott å være med og lage et stort teater, og være med masse hyggelige nye folk, som man da har vært med siden den gangen. Man har jo kjent en del av dette nå i over 20 år, sier Stian Tranung. 

Sommer etter sommer

Det er mange som deltar på Elden sommer etter sommer, og så er det noen som er med et par år, så forsvinner og så kommer de tilbake igjen i andre roller. 

– Det er stadig gamle fjes og nye fjes, så det er alltid like hyggelig. Det er jo derfor man kommer tilbake. Det er jo det å møte gamle kjente, men også få lov til å være med og skape disse sommerminnene for de som er helt nye, lage en trygg plattform hvor det er koselig og hyggelig, og de skal få de samme gode minnene som jeg hadde da jeg var med de første par årene. Ja, alle skal være velkomne. Alle skal bli tatt imot med like mye respekt og glede som hvem som helst ellers, sier Stian Tranung. 

Han legger til at de har et prinsipp. De skal snakke med alle, de skal se dem i øynene. De skal ta dem imot, og alle skal få lov til å prøve seg på forskjellige oppgaver. Det er ikke alle som skal ri, for eksempel, men alle skal få lov til å prøve seg på drill. Alle skal få lov til å prøve seg på pols, og hvis det er rom, så får du lov til å gjøre det på scenen også. Så det er veldig gøy å se folk.

Alene på Slegghaugan

Stian Tranung startet i 2007 så da skulle det egentlig vært 20-årsjubileum til neste år, men covid-19 spilte litt inn, så det ikke ble det. Men i 2020, da det egentlig skulle vært premiere, var Stian på Slegghaugan. 

– Ja, det stemmer det. Hadde ordnet meg fri fra dagjobben. Hadde jo satt av sommeren til å øve på Elden. Og fikk da heldigvis jobbe på Rørosmuseet, som jeg har gjort en del år. Men på premiere-dagen strener jeg da ut på Sleggaugen her, og sender en liten videosnutt til alle Elden-folk, og spør hvor de er, det er jo premiere i dag.  Det var kun jeg og tre turister, de fikk være publikummet, sier Tranung. 

Det var veldig vemodig å være på Slegghaugan den dagen da det egentlig skulle ha vært premiere. Elden er virkelig sommerens høydepunkt for Stian. Det er det som er sommer. Det er ikke sommer før det lukter svett ullundertøy og slagg.  Så det var en veldig rar opplevelse å ikke møte det samme folket. Ikke tråkke rundt på Sleggaugan. ikke løpe rundt med tregevær og drille og fryse ihjel.  

Elden-familien

Det er folka og samholdet med den såkalte Elden-familien som gjør det så artig for Stian å delta i Elden.Det å kunne se små barn starte som Rørosunger og trommegutter, at de vokser opp og se mestringsfølelsen de får av å kunne bli soldat. Kanskje kunne bli Kristine eller Ellen og stige i gradene, og se mestringsfølelsen de får.

–  Så i hvert fall for min del, da så er det å se all den gleden som er på plassen og at jeg får lov til å være med og skape det da, sier Stian Tranung. 

Regiassistent

I sommer er han regiassistent, og så gjør han litt ting bak fasaden, litt grafisk design og produktutvikling. Stian synes det er fint med Elden at det er i konstant utvikling og at det kunstneriske teamet får lov til å ta de valgene de har. Elden har hatt alt fra veldig lite scenografi med fire-fem store klosser til Per Ottar Haga som hadde en halv skog på scenen, med massiv scenografielementer. Nå har Elden scenemodulen som kan minne om en skanse i Rørosrødt. 

– Det å kunne få konsentrert ting her på de store Slegghaugan er nok fint for mange, men det er veldig fint å ha Slegghaugan i bakgrunnen der og Bergstaden ziir, og når sola går ned og midtsommermusikken kommer på. Det blir jo ikke noe mer Elden enn det. Og får man litt grann regn så det blir en fin forestilling. Litt grann kaldt for publikum, men det finnes mye fint regntøy og ulltepper, sier Stian Tranung. 

Stian sin jobb i sommer som regiassistent er å hjelpe regissør Tomas Glans med alt han trenger, om det er å gi småregi til aktører, komme med forslag, dobbeltsjekke at replikker stemmer, hjelpe til å se på tekst, ha oversikt over inn- og utganger, hjelpe til som historisk konsulent, se på logistikk, egentlig alt som han trenger, og hvis han ikke trenger hjelp går Stian og hjelper noen andre.

Det er sikkert noen personer som han kan hjelpe for Elden-familien er stor. Det er rundt 350-400 frivillige på hele apparatet. Det er da inkludert vakthold, salg, velferd og aktører på scenene, musikere, kostymegrupper og  sminkerekvisitt. Det er et stort apparat for å få Elden på plass. 

– For min del så er det det å kunne hjelpe til der det er behov. Hvis det er en pause så kan jeg finne på å gå og skru opp noen skilt for eksempel, slik at det skal bli lettere for publikum å vite hvor de har lov til å gå, ikke har lov til å gå, hvor toalettene er og så videre, sier Stian Tranung. 

Tegning

Stian Tranung er illustratør, scenograf og grafisk designer. Det blir tid til å tegne under Elden også. Det blir en tegning om dagen.

– Nå har jeg jo siden i fjor fått med en liten datter på ni måneder, så det tar jo å spise litt av tida. Men fordelen er at hun står jo tidlig opp om morgenen så det blir lite søvn, men da rekker man litt tegning sammen med et barn på ni måneder som krabber på gulvet, sier Stian Tranung. 

Han har tegnet mye Elden. Stian er utdannet illustratør og grafisk designer fra kunsthøyskolen i Oslo. Han har tegnet hele livet, og det samme gjelder på Spelplassen

 – Så for meg er det en litt sånn mental øvelse for min egen del. Og får lov til å roe ned etter en lang dag på Spelplassen, og kunne sette meg ned og tegne en liten skisse fra dagen som har gått. Prinsippet heter da bakom elden, som er da de tingene som folk ikke får sett. Alt det fine i Eldenfamilien med unger som leker, folk som spiser matpakke og folk som har halvveis på seg riktige kostymer. Og ja, disse fine øyeblikkene. Det er unger som står og gleder seg til at de skal ut på gulvet. Så det blir en tegning hver dag. Jeg finner ut hva dagens motiv skal bli, så det blir lagt ut i morra tidlig på min Instagram da, sier Tranung. 

Han forsøker å fange øyeblikket. Det er egentlig et lite privat prosjekt for hans egen del, men tegningene brukes litt i programmet som selges til publikum. I 2024 da Elden hadde 30-årsjubileum var det en tegneutstilling på Rørosmuseet med 30 motiver fra Eldenfamilien. 

Krus

Elden startet i fjor med å lage nye krus i Eldenserien, som er motivkrus med karakterer fra stykket. Det var Per Åke Lind som var fjorårets motiv, i år har de gått for Maren-rollen.

–  Og da er det jo slik at det er jo min tolkning av disse rollene her, så det er nok en del som klør seg i hodet og lurer på hvorfor ser ikke dette ut som Ane Linn eller hvorfor ser ikke dette ut som Unni Ryen. Men dette er jo da min tolkning av disse karakterene. Så det er et kjempepositivt prosjekt hvor jeg får lov til også å tegne litt  og så har vi tett samarbeid med Potteriet som da produserer disse krusene, sier Stian Tranung. 

Han har fått sett på noen fra årets serie og er veldig fornøyd med dem.

Sommer i Lars-Persa Gården

I sommer er det full fart i Lars-Persa Gården. Røros Konserter har en konsertserie som heter “Sommer i bakgården”. Det blir intimkonserter i den gamle gården midt i Røros sentrum. Lars- Persa Gården er fra 1600-tallet. Der har Røros Konserter en utendørsscene og konserter med ulike artister gjennom juli måned. 

Hør intervju med daglig leder i Røros Konserter, Thomas Ryjord.

Den første konserten ble arrangert under Nattåpent forrige fredag. I kveld spiller Trygve Skaug solokonsert i Lars-Persa Gården. I morgen, 17. juli blir det countrykveld med Bettan & Dag Erik Oksvold. Den siste helgen blir det konserter med Anders Jektvik, Valkyrien Allstars, og Bare Egil Band som avslutter sesongen lørdag 25. juli. 

Familiedag

Det er mange konserter for voksne, men Røros Konserter har ikke glemt barna. 

– Det er viktig å ordne kultur for folk i alle aldre synes vi. Vi driver også Røros barnefestival, så vi er ekstra opptatt av å lage konserter for de minste. Lørdag 18. juli har vi familiedag i bakgården på dagtid, fri inngang. Da blir det konserter. Det blir ansiktsmaling, salg av popcorn og vafler og hele familien kan komme og kose seg og være sammen med oss, sier daglig leder i Røros Konserter, Thomas Ryjord. 

Konsertarrangør

Det er fint å være konsertarrangør i Lars-Persa Gården. De får mye gratis i stemning og omgivelser. 

– Vi trenger ikke å pynte noe. Røros er jo ferdig pyntet. Artistene synes det er stas å spille. Det er veldig fin utsikt fra scenen med gamle hus og kirka i bakgrunnen. Vi får også tilbakemeldinger fra publikum at det blir litt ekstra stas når det er så fint. Samtidig så er vi midt i vernesonen, så det er mye tilpasninger vi må gjøre for å tilpasse oss. Det er freda bygg over alt og det er alt fra hvordan vi setter opp scena og hvordan vi bygger infrastrukturen, og samtidig er vi også opptatt av at vi skal ikke være til bry for naboer og omgivelser, det skal være et positivt bidrag i det som skjer. For eksempel har vi konsertene relativt tidlig på kveldene, slik at det blir rolig til natten for i gata som bor her eller er her på ferie, sier Thomas Ryjord. 

Det er trangt inn til gården så de kan ikke rygge inn hengere og trailere når scenen skal bygges. Alt må bæres inn fra parkeringsplassen. De fleste scener som kan leies er for store til å få inn i gården. Etter litt rearsch kom Røros Konserter over en liten paviljongscene som står på lager i Trondheim, som blant annet Olavsfest bruker i kirkehagen ved Domkirken. Den scenen er liten nok og passer inn i omgivelsene. 

Det er plass til 250 publikummere i Lars-Persa Gården. I løpet av juli skal opptil 2000 mennesker innom

Lars-Persa Gården. Foto: Tove Østby

Gode tall før stenging

Flypassasjerene sto for en solid sluttspurt før Røros Lufthavn ble stengt for asfaltering. I juni var det 1722 reisende på flyruta mellom Røros og Oslo. Det er en oppgang på 23% målt mot 2025, til tross for sommerstengning fra 29. juni.

I første halvår 2026 var det 9960 reisende, og det er en økning på 11% i forhold til første halvår i fjor. I år har flyregulariteten vært tett oppunder 100%. Nattparkert fly har som ventet gitt gode resultater på det området.

Nå pågår det asfaltering på lufthavna, osom åpner med «ny» rullebane 16. august.

Veidekke har satt store ressurser inn i asfalteringen. Foto: Tore Østby

Arbeidsulykke ved slakteriet

Politi og helse har rykket ut til arbeidsulykke på Røros. Pasienten blir tilsett av helsepersonell i påvente av luftambulansen. Ulykken har skjedd i forbindelse med slakting på et slakteri. En okse har gått til angrep på en mann i 50 – årene. Luftambulanse ble sendt til stedet og en pasient er på vei til Trondheim for behandling av skader.

Utrolig respons

Fredag kveld hadde Bakemesterskapvinner Ida Gløtheim Rambraut en utrolig kveld i 2. etasje på Domus Kjøpesenter. Det var kø utenfor Kalsa Gårdsbakeri sitt utsalg fra dørene åpnet klokken 16, til varene var utsolgt litt etter klokken 21. 

Hør intervju med Ida Gløtheim Rambraut og Tove Iren Gløtheim Ryttervoll.

– For en respons. Det hadde jeg aldri sett for meg. Jeg er tom for ord, sa Ida Gløtheim Rambraut da den siste bollen var solgt fredag kveld. Hun legger til at første gangen hun kom opp og så køen var helt utrolig. 

Ida Gløtheim Rambraut og moren Tove Iren Gløtheim Ryttervoll hadde forberedt seg med bakevarer til kvelden i god tid. Tove bakte to ferske porsjoner med lemse, og trodde at det skulle holde. Hun tror de kunne solgt ti ganger så mye dersom de hadde hatt. Tove skal på Trøndersk Marfestival og må lemse til hun skal dit også. 

– Jeg trodde ikke at det ble etterspørsel etter lemse på det nivået i hele tatt, sier Tove Iren Gløtheim Ryttervoll, som også hadde god hjelp av Magnar Ryttervoll under Nattåpent. 

Kladdkaker

På Nattåpent solgte Kalsa Gårdsbakeri kladdkaker, boller og lemse. Det var to varianter av kladdkakene. 

– Har prøvd dem ut i Stavanger også fra før, så jeg merket at de to var favorittene. Tenkte at da må jeg ta med dem til Røros også, sier Ida Gløtheim Rambraut. 

I løpet av Nattåpent ble det solgt tre store porsjoner med lemse og enorme mengder av det som Ida hadde bakt. De ble tidlig utsolgt for alle varer, og stengte litt etter klokken 21. 

– Vi var så heldige at vi fikk låne kjøkkenet på Domus, at de la til rette. Ellers hadde det ikke gått i hele tatt. Stor takk til Domus som ville ha oss her, sier Tove Iren Gløtheim Ryttervoll. 

Det var tilfeldig at Kalsa Gårdsbakeri hadde utsalg på Domus Kjøpesenter under Nattåpent. Ida skal ha en Take over på Kalsa Gårdsbakeri 25. og 26. juli. 

– Jeg tenkte jo Nattåpent, at det hadde vært artig å bare stått her og prøve å selge. Jeg fikk litt smaken på det da jeg var i Stavanger. Så jeg bare kontaktet mamma og lurte på om vi skulle stå sammen. Det var ikke mange uker siden vi fant ut det, så det var veldig tilfeldig, sier Ida. 

I løpet av noen timer under Nattåpent solgte de til sammen over 1000 enheter. 

Bakemesterskapet

Ida Gløtheim Rambraut ble tidligere i år vinner av Bakemesterskapet på NRK. 

– Det var fantastisk. Det er en stund siden. Det var i fjor i mai, så jeg liksom ser litt tilbake på det og kommer på at det var mye stress, mye kaos. Men det var veldig artig, sier Ida Gløtheim Rambraut. 

Det gule forklet fra Bakemesterskapet brukte Ida under Nattåpent. 

Kalsa Gårdsbakeri

25. og 26. juli tar Ida over bakeriet til moren med ting som hun har lyst til å ha som for eksempel iskaffe. Ida har planene klare for hva moren skal gjøre de to dagene, da blir det oppvasken. 

– Det passer vel best også det tenker jeg så får ho bare bruke kreativiteten sin. Det tror jeg er bra fordeling, sier Tove Iren Gløtheim Ryttervoll. 

Utsolgt. Ida Gløtheim Rambraut, Tove Iren Gløtheim Ryttervoll og Magnar Ryttervoll. Foto: Tove Østby
Det var lang kø hele ettermiddagen og kvelden utenfor Kalsa Gårdsbakeri sitt utsalg i 2. etasjen hos Domus Kjøpesenter. Foto: Tove Østby

Nattåpent i bilder

Til tross for skitende vær med både sol, regn og torden ble det et flott Nattåpent på Røros i år også. Nattåpent er Røros Handelsstand sitt tradisjonelle sommerarrangement. Årets Nattåpent hadde et innholdsrikt program fra formiddag til sen kveld. Her er noen bilder fra Nattåpent 2026:

Publikum fikk møte ungdommer fra Ungdommens Hus og Kulturskolen.
Foto: Tove Østby
Ingulf Galåen fra Galåvolden Gård med isvognen utenfor Finnegården. Foto: Tove Østby
Røros Amcarklubb og Bergstaden og omegn MC hadde oppstilling av kjøretøy på Nilsenhjørnet. Foto: Tove Østby
Ida Gløtheim Rambraut og Magnar Ryttervold hadde en travel kveld i 2. etasjen på Domus Kjøpesenter. Foto: Tove Østby
Gos stemning i Kjerkgata. Foto: Tove Østby
Brannbamsen Bjørnis var populær hos barna da han besøkte Domus Kjøpesenter. Foto: Tove Østby
Det var lang kø hele ettermiddagen og kvelden utenfor Kalsa Gårdsbakeri sitt utsalg i 2. etasjen hos Domus Kjøpesenter. Foto: Tove Østby
Peder Hiort Mathus med utvidet uteservering. God stemning med Don’t Panic på scenen. Foto: Tove Østby
Kenwood på scena i Bergmannsgata. Foto: Tove Østby
Frode Haarstad i Lars-Persagården. Foto: Tove Østby
Anna Lundquist Langen i Peder Angels Minnefond i Bergmannsgata. Foto: Tove Østby
Bandet TuVeia i Kjerkgata. Foto: Tove Østby
Take Five spilte i Kaffestuggugården. Foto: Tove Østby
Rødt, hvitt og blått i Kjerkgata. Foto: Tove Østby
Nattåpent 2026. Foto: Tove Østby
på Plattingen var det aktiviteter med Røros Volleyballgruppe. Foto: Tove Østby
Femundløpet og Norges Veteranforbund hadde stand i Kjerkgata. Foto: Tove Østby

Her legges ny rullebane

Arbeidet med å gi Røros lufthavn nytt dekke er i gang. Dette er presisjonsarbeid, og Veidekke har satt inn store ressurser. I dag er det optimalt vær for asfaltlegging.

Røros lufthavn er stengt fra 29. juni til 14. august på grunn av omfattende oppgradering av rullebanen. Det vil ikke være flytrafikk i perioden, og flyplassen åpner for normal drift igjen 15. august. Avinor beklager ulempene dette medfører for reisende.

Bonusen i andre enden av dette prosjektet er en optimalisert rullebane, som gir tryggere landingsforhold og enklere brøyting.

Mange biler er i sving, men det er også et stort område som skal asfalteres. Foto: Tore Østby

Sommerkonkurranse: Vinner

Rørosnytt-Bamsen har vært på besøk utenfor hos Rørosmeieriet. Mange har sendt oss riktig svar. Vinneren ble Even Løvseth Sandnes. Gratulerer! Vinneren blir kontaktet.

Ukens premie fra Lille Røros er to poser med drops.

Sommerferie på Spelplassen

Øvingene til årets Elden startet på Spelplassen i helga. Ei som har en viktig rolle på Spelplassen i sommer er Mona Lise Riis som er produksjonsassistent. Hun har mange forskjellige oppgaver som skal gjøres som å være sekretær på møter, delta på møter, planlegging. vaske toalett og gjøre innkjøp. 

Hør intervju med produksjonsassistent Mona Lise Riis. Hun er blitt spurt om hva en produksjonsassistent gjør.

– Man blir litt potet egentlig. Mange forskjellige oppgaver. Jeg visste ikke helt hva jeg sa ja til når jeg takket ja til dette. Jeg vet egentlig fortsatt ikke hva jeg har takket ja til, sier Mona Lise Riis. 

Hun er assistent til produksjonslederen Monika Goodwine og assistenten til Jo Inge Nes som er daglig leder for Elden. 

Hjelper alle

– Jeg blir jo litt hjelper til alle som trenger det egentlig. Vi har ulike grupper her som har ansvaret for de ulike tingene, så jeg hjelper dem som trenger det der også. Så langt har det vært kjempeartig i hvertfall. Så jeg stortrives her. Det gjør jeg, sier Mona Lise Riis. 

Hun startet i rollen som produksjonsassistent i januar. Det har vært mye planlegging og papirarbeid. Blant annet HMS-dokumenter og  produksjonsplanen må gås igjennom. 

10. juni begynte arbeidet med å sette ting opp på Spelplassen. Da kom buer, telt og utstyret som skal settes opp til årets forestilling. Nå er øvingene på scenen startet, så da må scenen bygges ferdig når det ikke øves. Det blir på tidlig morgen eller sen kveld. Skuespillerne har tre timers pause på ettermiddagen da kan det også jobbes med scenen. I tillegg er det blant annet telt, strøm og vann som skal settes opp. 

Lange dager

Det kan bli lange dager på produksjonsassistenten. Hun er på spelplassen fra tidlig morgen til sent på kvelden. Det blir 12 – 14 timers dager. 

– Jeg synes det er kjempeartig. Det gjør meg ingenting. Men jeg blir lite hjemme i sommer. Men det er greit. Ferien blir jo her, men det også er helt greit. Ferie er liksom noe annet enn det man gjør til vanlig og det er absolutt dette, sier Riis. 

Til daglig jobber hun på Røros sykehus som helsesekretær. Det er noe helt annet enn det som foregår på Spelplassen. 

Mona Lise trives godt i rollen som produksjonsassistent og ønsker å være det neste år også dersom det er ønske om at hun skal være det. 

– Det er mye jobb, men kjempeartig. Elden er veldig sosialt. Møter mange forskjellige folk og trivelige folk, Mona Lise Riis. 

Frivillige

Elden har over 300 frivillige. Mona Lise er veldig glad for alle som stiller opp. Elden er helt avhengig av det. 

– Vi sier tusen takk for det, sier Riis. 

De som har sang og taleroller startet øvingene i helgen. Det er rundt 25 personer. På førstkommende lørdag kommer resten av de som skal på scenen. Da blir det øving fra morgen til kveld. Mona Lise skal være der og hjelpe til med det som det trengs hjelp til. Hun legger til at de har en teknisk gruppe som bistår med praktiske ting som må ordnes. Det er en egen matansvarlig som ordner med mat til aktørene og de frivillige. 

– Det blir lange dager, men veldig, veldig kjekt å være med på dette altså, sier Mona Lise Riis. 

I fjor var mannen til Mona Lise teknisk leder og barna var der på sommerjobb sammen med ham. 

– Jeg fant ut at dersom jeg skulle se dem så måtte jeg være med også. Da ble jeg med på teknisk gruppe i fjor og så ble jeg spurt nå i høst om jeg ville være produksjonsassistent. Det sa jeg ja til, sier Mona Lise Riis. 

Årets Elden mangler fortsatt noen frivillige. Det begynner å fylles opp, men det mangler fortsatt noen på salg til å stå i kiosken og selge drikke og mat. 

– Dersom noen har lyst til å melde seg der, så er det fint, sier Riis. Man kan melde seg som frivillig på Elden sine nettsider. Det mangler også en frivillig rytter og en hest. 

Kronikk: Vi må endre samtalen om fart

Av Rita Helen Aarvold – Prosjektleder for Statens vegvesens nasjonale fartskampanje:

De fleste av oss mener at det er galt å kjøre for fort. Likevel hender det at vi kjører over fartsgrensen. Hvordan henger det sammen?

Gjennom mitt arbeid med trafikksikkerhet møter jeg ofte mennesker som er opptatt av trygg ferdsel, tar ansvar i trafikken og ønsker å gjøre det rette. De fleste vet at fart øker risikoen for ulykker. De fleste vet at det ikke er lov å kjøre over fartsgrensen.
Likevel skjer det.

Jeg tror forklaringen er enklere enn mange tror: Vi kaller det ikke å kjøre for fort når vi gjør det selv. «For fort» er de andre. Det er de andre som råkjører. Som mister førerkortet. Som havner på avisforsidene. Det er de andre – de som kjører 120 i en 80-sone.

Vi selv? Vi ligger bare litt over. Vi følger flyten. Vi har kontroll. Vi skal bare rekke ferga, møtet eller barnehagen.

På denne måten har vi skapt et skille mellom «ordentlig fartskjøring» og de små overskridelsene vi oppfatter som normale.

Men trafikksikkerheten skiller ikke mellom disse forklaringene. Den påvirkes av fart.

Fart påvirker hvor langt bilen beveger seg før vi rekker å reagere. Fart påvirker bremselengden. Fart påvirker kreftene som utløses dersom noe går galt.

Og trafikken er full av situasjoner ingen av oss kontrollerer. Et barn som plutselig kommer løpende ut i veien. En bil som bråbremser foran oss. Et glatt parti i skyggen. Da er marginene avgjørende.

Men dette handler ikke bare om risiko. Den handler også om normer.

Vi mennesker er sosiale vesener. Vi påvirkes av det vi tror andre gjør. Hvis vi tror at de fleste kjører litt over fartsgrensen, blir det lettere å gjøre det samme selv. Hvis vi tror at alle forventer at vi skal «holde flyten», øker presset til å følge etter.

Problemet er at slike forestillinger ikke alltid stemmer med virkeligheten.

Statens vegvesens fartsmålinger viser at stadig flere overholder fartsgrensene. Flertallet av norske bilførere kjører faktisk lovlig.

Det er en viktig påminnelse.

For når vi sier at «alle kjører jo litt for fort», så bidrar vi til å normalisere en atferd som i realiteten er mindre utbredt enn mange tror. Vi gjør regelbruddet til normen. Og normer er sterke. De påvirker hvordan vi tenker, hva vi aksepterer og hvilke valg vi tar.

Derfor mener jeg at vi må endre samtalen om fart.

Ikke fordi folk flest er uansvarlige. Tvert imot. De fleste ønsker å være trygge sjåfører. De fleste ønsker ikke å sette andre i fare. De ønsker at alle skal komme fram uten alvorlige ulykker.

Men vi må slutte å snakke som om fart bare handler om råkjørere. Vi må slutte å tro at «alle andre» kjører for fort. I stedet må vi løfte fram det som allerede er på vei til å bli normalen: At gode sjåfører holder fartsgrensen, tar ansvar og skaper trygghet rundt seg.

For når flere ser at dette er det vanlige, blir det også lettere å gjøre det selv. Det er slik normer virker. Og det er slik varig endring skapes.