Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Håper noen kjøper fra hjertet

av

Etter 22 år i Regnbuegården la Bjørg Sigrunn Glesnes i vinter gården ut for salg. Den historiske gården i Ole Guldals gate har foreløpig ikke fått nye eiere. Bjørg Sigrunn Glesnes flyttet til Røros i 2004. Det var tilfeldigheter som gjorde at hun flyttet til gården som etterhvert skulle få navnet Regnbuegården. 

Hør intervju med Bjørg Sigrunn Glesnes.

Det var Bjørg Sigrunn som ga gården navnet Regnbuegården. Hun drev Regnbue Aromaterapi og følte at Regnbuegården var et fint navn, som hun fikk godkjent hos Røros kommune. 

Dans

Det var dansen som førte Bjørg Sigrunn til Røros. Rørosmartnan gjorde at hun var på Røros et par år. Hun er også glad i å gå på ski. Det ene året i martnan gikk hun noen skiturer i fjellet her, og trivdes med de snille fjellene. 

Bjørg Sigrunn bodde på Jeløya. Hun har også bodd 27 år i Enebakk. Hun solgte huset sitt og flyttet til en leilighet etter en bilulykke. Der bodde hun i sju år. 

– Jeg ville et annet sted. Jeg visste jeg skulle et annet sted. Og så ville jeg ha en hytte på Røros, sier Bjørg Sigrunn Glesnes. 

Hun fikk tips om en gård hun kunne by på. Det var boplikt på gården. Da måtte hun flytte til Røros. 

– Da så jeg på husene her og forelsket meg tvert, sier Glesnes. 

Det ble budrunder, og en halv million over prisantydning fikk hun gården. Hun lurte på hvor lenge hun skulle klare å ha gården. Men hun hadde leid rom i martnan og tenkte at hun fikk leie ut rom hun også. Det begynte hun med i hovedhuset. Hun leide ut rom med herregårdsfrokost. 

Fjøset så hun på som en livsoppgave å få restaurert. Hun satte i gang med søknader. Hun har også gjort mye på fjøset selv. Det måtte hun fordi det ble mye dyrere enn hva hun hadde tenkt. Hun måtte trå til. Bjørg Sigrunn har gravd grøfter. Hun har hvelvet steiner ned i møkkjelleren, trillet dem ut igjen og kjørt dem bort med henger. Det har vært mye arbeid. 

Fjøset var helt falleferdig. Det var skjevt og det hadde bølgeblikk tak. Og det rant inn vann. Hun søkte Uthusprosjektet om støtte, som hun fikk. I brevet fra kommunen sto det at det sannsynligvis hadde vært torvtak. Det ville hun også ha, og søkte om å få torvtak. Hun fikk nytt torvtak gjennom Uthusprosjektet. Da fjøset var ferdig restaurert var det blitt et sted der hun kunne ha overnattingsgjester.

– Det er det fineste fjøset på Røros sier jeg, sier Glesnes. 

I fjøset er også Røros minste brudesuitte med stjernehimmel både utvendig og innvendig.  Der går folk inn hver sin dør og møtes i sengen. 

– Det synes gjestene mine er veldig stas. Dette har de ikke opplevd så mye før. Det er sjelden, sier Bjørg Sigrunn. 

I Regnbuegården er det et sjarmerende hovedhus der det blant annet er en koselig stue med peis. Bjørg Sigrunn trives godt med å bo der og ha bodd der. Regnbuegården er fra ca 1750. Tømmerkassen er flyttet dit. 

Bakgården. Foto: Tove Østby

Da Bjørg Sigrunn kom til gården var det mye fuktighet og vann i bakgården. To steder gikk takrennene rett ut i bakgården. Når det var mye regnvær, fløt det vann i hele bakgården. Hun gravde ned takrennene under bakken og la dem i rør. Hun har spadd opp og gjort det som hun måtte gjøre for å få en plen. 

Energien

Det var energien i gården som gjorde at Bjørg Sigrunn Glesnes forelsket seg i gården. 

– Jeg sto utenfor og bare så på huset, fordi jeg ble vist det. Og tenkte hva er det med dette huset? Og jeg sto utenfor og kjente den gode energien. Det var nesten så jeg ble dratt fra gaten og inn i gården her, sier Glesnes. 

Nå er det gått 22 år og tid for andre ting. Da hun bestemte seg for å selge gården var det tøft, men alt til sin tid. 

– Jeg blir eldre. Må trappe ned jobbingen. Jeg vil bli kvitt gjelden. Og jeg vil bare ha meg selv å tenke på. Rusle i naturen som jeg er så glad i. Padler fortsatt kajakk, vil fortsette med det. Jeg vil fortsette å gå i Femundsmarka. Jeg vil ikke ha ansvar, sier Bjørg Sigrunn Glesnes. 

Regnbuegården. Foto: Tove Østby

I helgen skal hun igjen ha visning på Regnbuegården. Nå er Bjørg Sigrunn spent på om det er noen som får den samme opplevelsen som hun hadde første gangen hun så gården.

– Å jeg skulle ønske det kom noen som kjente den gode energien her, og kjøpte fra hjertet slik som jeg har gjort. Da vil de trives her, sier Glesnes. 

Historien

Skomaker Jensen Krogen som var født i 1750 eide gården tilbake i tid. Hyttearbeider Adam Krog overtok huset etter faren, og det gikk videre til sønnen Jens Adamsen Krog, som var skomaker. Jens ble født i 1806. Han var gift med Elen Katrine Nilsdatter som var født i 1812. Deres datter Marit Jensdatter som ble født i 1842 arvet gården. Hun var gift med banevokter Bersvend Svendsen. 

Den neste eieren av gården var pedellen Gea Gullikstad. Hun bodde der med sine to barn. I 1969 gikk huset over til datteren Inger. I 1973 ble huset solgt til Carl Huswalcker i Oslo. 

Før hadde gården setra Kolbentvollen i Erlia og tre hager i Østerhagan. De ble etter hvert frasolgt. Gårdsdriften ble lagt ned i 1947. 

Historisk kilde: Rørosboka bind 4.

Bjørg Sigrunn Glesnes har bodd i Regnbuegården siden 2004. Foto: Tove Østby

Stensaas Reinsdyrslakteri vinner av Bærekraftprisen 2026

av

Johanne Stensaas kan synge og danse i regnet etter å ha mottatt ny prestisjetung pris i dag. Bærekraftprisen deles ut under Trøndersk Matfestival og hedrer mat- og drikkeprodusenter i Midt-Norge som kombinerer lokal verdiskaping, lønnsom drift og bærekraft på en forbilledlig måte.

– Stensaas Reinsdyrslakteri viser hvordan bærekraft kan omsettes i praktisk handling, lønnsom drift og arbeidsplasser i lokalsamfunnet. De skaper verdier av lokale ressurser, tar vare på tradisjoner og tenker langsiktig. De er en ledestjerne i den fantastiske matregionen vi har her i Midt-Norge, sier konsernsjef Jan-Frode Janson i SpareBank 1 SMN.

Bærekraftprisen er etablert av SpareBank 1 SMN i samarbeid med Trøndersk Matfestival. Målet er å inspirere lokale produsenter til å integrere bærekraft og sirkulær tankegang i hele verdikjeden, fra produksjon til sluttkunde.

Utnytter ressursene til det fulle

Stensaas Reinsdyrslakteri har en solid økonomi og med en imponerende vekst i senere år. Bedriften omsatte i 2025 for 128,8 millioner kroner, en økning på 25 prosent fra året før. Årsresultatet endte på 7,3 millioner kroner.

Juryen trekker særlig fram hvordan bedriften har gjort sirkulærøkonomiske prinsipper til en integrert del av virksomheten. Målet er at minst mulig skal gå til spille, og de siste årene har selskapet redusert sitt årlige avfall med om lag 400 tonn. Samtidig arbeider de målrettet for å redusere utslipp og forbedre energibruken ved anlegget.

Virksomheten benytter i stor grad lokale råvarer som reinsdyr, elg, hjort, fugl, fjellfisk og multer, og prioriterer lokale innsatsvarer der det er mulig.

– Å drive bærekraftig er mer enn økonomisk lønnsomhet. Det handler også om beredskap, arbeidsplasser, kompetanse og levende lokalsamfunn. Stensaas Reinsdyrslakteri leverer på alle disse områdene. De viser at det er mulig å kombinere tradisjon, innovasjon og lønnsomhet på en imponerende måte, sier Janson.

Viktig for lokalsamfunn og beredskap

Juryen legger også vekt på bedriftens betydning for lokalsamfunnet og regionen. Med 32 årsverk i 2025, stabile medarbeidere, lærlingeplasser og sommerjobber bidrar selskapet til kompetansebygging og sysselsetting.

Bedriften har tett samarbeid med både reindriftsnæringen og jegere, og spiller en viktig rolle i verdikjeden for lokale råvarer. I tillegg framheves selskapets beredskapsarbeid, blant annet gjennom lagring og håndtering av matressurser som kan være viktige i ekstraordinære situasjoner.

–Stensaas Reinsdyrslakteri tar vare på råvarene, tradisjonene og menneskene rundt seg, samtidig som de utvikler virksomheten og skaper verdier lokalt. Gjennom mange år har de vist hvordan bærekraft kan være en naturlig del av hverdagen, og de er et inspirerende eksempel for hele den midt-norske matnæringen, sier Brit Melting, daglig leder i Oi! Trøndersk Mat og Drikke.

Stensaas Reinsdyrslakteri viderefører dessuten viktig håndverkskompetanse innen slakting, nedskjæring og foredling, og deler kunnskap gjennom kurs og opplæring.

Om Bærekraftprisen

Bærekraftprisen deles ut av SpareBank 1 SMN i samarbeid med Trøndersk Matfestival. Prisen skal løfte fram mat- og drikkeprodusenter i Midt-Norge som lykkes med å kombinere bærekraftig drift, lokal verdiskaping og sunn økonomi. 

Årets tre finalister var Stensaas Reinsdyrslakteri, Inderøy Mosteri og Jentene på Tunet. Ved vurderingen har juryen lagt vekt på økonomisk soliditet, lokal ressursbruk, sirkulærøkonomi, beredskap, kompetanseutvikling og bidrag til samfunnsutvikling. 

Som vinner av Bærekraftprisen 2026 mottar Stensaas Reinsdyrslakteri bistand til bærekraftsrapportering og klimaregnskap fra SpareBank 1 SMN Regnskapshuset. Premien har en verdi på over 100 000 kroner.

Juryen har bestått av bærekraftsjef Jan-Eilert Nilsen, banksjef landbruk Anja Gotvasli og Hans Tronstad fra SpareBank 1 SMN samt daglig leder Brit Melting i Oi! Trøndersk Mat og Drikke.

Skyter for gull i USA

av

Monicha Nergaard tok sølv i EM i 3D bueskyting i oktober. Nå reiser hun til VM i Yankton i Sør-Dakota, USA, og målet er å bli verdensmester. Hun har klart VM-kravet fem ganger, og hun har tatt store steg i sin idrett de sist årene. Bueskyting er en stor internasjonal idrett, og EM- bragden ble feiret med mottakelse på Røros Lufthavn.

– Det at vi har innbyggere og idrettsutøvere fra vår kommune som presterer på et så høyt nivå det er bare helt fantastisk. Monihca her er med på å sette både Røros, HEG, Galåen og Glåmos på kartet, det er jeg utorlig glad for. Jeg tror vi må tenke litt på hvor høy og stor prestasjon dette er, sa varaordfører Christian Elgaaen da. 

Den nybakte europamesteren mangler sponsorer, og det er etablert en spleis for å finansiere deltakelsen i VM. Monicha startet med bueskyting i voksen alder, og det startet med morsrollen i praksis.

Monicha Nergaard intervjuet av Tore Østby
Monicha Nergaard ble gratulert med EM-sølv av leder for HEG IL bueskyttergruppe. Linda Cathrine Herud. Foto: Tove Østby

Følgende personer er tatt ut til å representere Norge under VM i Yankton i perioden 22 september – 3 oktober 2026.

 Felt       22. – 27. september

Lars Marius Sørlie      Barebow           Kongsvinger Bueskyttere

Sigmund Aarhaug       Recurve             Sørumsand Bueskyttere

3D         28. september – 3. oktober

Lars Marius Sørlie       Barebow           Kongsvinger Bueskyttere

Marius Rogstad            Compound     Sverresborg Bueskyttere

Kristina Ingvaldsen    Barebow           Fana Bueskyttere

Monicha Nergaard     Tradisjonell     H.E.G Bueskyttere

Morten Sigvartsen      Langbue           Sørumsand Bueskyttere

Stian Harbitz                  Tradisjonell     Sørumsand Bueskyttere

Monicha Nergaard Foto: Tore Østby

Frivillige fortjener pris

av

Det er utrolig mange i Røros kommune som i løpet av et år legger ned en frivillig innsats. På Foreningsportalen til Røros kommune er det registrert 122 foreninger. Det er blant annet innen senioraktivitet, kultur, idrett, bygdelag, velforeninger, ungdomslag, helse og humanitær. Dette rommer aktiviteter som dans, ski, trim, mosjon, foredrag, humanitært arbeid, musikk, brettspill og jakt og fiske.

Frivillighet Norge har i dag sendt ut en pressemelding om nominasjon til nasjonale frivillighetspriser. Flere fra Røros, Glåmos og Brekken fortjener å bli nominert til priser. Pressemeldingen kan leses under.

Frivillige skaper aktivitet, fellesskap og inkludering i lokalsamfunn over hele landet. Nå åpner nominasjonen til de nasjonale frivillighetsprisene. Kanskje finnes årets frivillige i din kommune?

– Frivilligheten er noe av det viktigste som knytter oss sammen i lokalsamfunnene våre. Over hele landet finnes det mennesker som bruker tid og krefter på å skape aktivitet, inkludering og fellesskap for andre. Med frivillighetsprisene ønsker vi å gi disse ildsjelene og initiativene den anerkjennelsen de fortjener, sier generalsekretær Stian Slotterøy Johnsen i Frivillighet Norge.

Nå har nominasjonene for 2026 åpnet. 

Hvem kan nomineres?

Det er mulig å nominere kandidater til følgende priser:

Frivillighetsprisen deles ut til en person, lokal forening eller gruppe som har gjort en ekstraordinær frivillig innsats. Alle kan nominere kandidater til Frivillighetsprisen.

Årets nykommer i frivilligheten går til en person som har blitt frivillig i løpet av det siste året, gjort en viktig innsats og inspirert andre til engasjement. Kandidater må nomineres av organisasjonen de er frivillige i.

Årets frivillighetskommune tildeles en kommune eller fylkeskommune som gjennom god frivillighetspolitikk styrker frivillige organisasjoner og lokalsamfunnet. Det er kommunen selv som sender inn nominasjonen.

Helseprisen, som deles ut av Stiftelsen Dam, går til et helseprosjekt i regi av en frivillig organisasjon. Alle kan nominere kandidater til Helseprisen.

Oppfordrer til lokale nominasjoner

Frivillighet Norge håper at engasjerte innbyggere, organisasjoner og kommuner over hele landet benytter muligheten til å løfte fram personer, prosjekter og initiativer som gjør en forskjell i sitt nærmiljø.

– Vi vet at det finnes sterke kandidater i alle deler av landet. Enten det er en enkeltperson, en forening, et prosjekt eller en kommune som gjør en ekstra innsats, håper vi at de som kjenner til arbeidet deres tar seg tid til å sende inn en nominasjon, sier Slotterøy Johnsen.

Slik nominerer du

Fullstendige kriterier og informasjon om hvordan man nominerer kandidater til de ulike prisene finnes på frivillighetensdag.no/prisene

Nominasjonsfristen er 31. august 2026 for Frivillighetsprisen, Årets nykommer i frivilligheten og Årets frivillighetskommune.

For Helseprisen er fristen 30. september.

Prisutdeling på Frivillighetens dag

Vinnerne kåres i forbindelse med Frivillighetens dag, FNs internasjonale dag for frivillighet. I år skjer prisutdelingen den 2. desember på Sentralen i Oslo.

Frivillighet Norge arrangerer Frivillighetens dag i samarbeid med Kultur- og likestillingsdepartementet, KS, Frivillig.no og Stiftelsen Dam.

Tidligere vinnere

Gjennom årene har prisene løftet fram et bredt spekter av frivillige initiativer.

Frivillighetsprisen i 2025 gikk til Leif Munkelien fra Metalheads Against Bullying, som ble hedret for sitt arbeid mot mobbing og for inkludering. Frivillighetsprisen har blitt delt ut årlig siden 1995 og er den nasjonale prisen for frivillig innsats i Norge.

Årets nykommer i frivilligheten gikk i 2025 til Hamid Moradi fra Springbrett for Ungdom i Bergen, som ble løftet fram for sitt engasjement for inkludering og sitt arbeid med å inspirere andre unge til å bli frivillige.

Prisen Årets frivillighetskommune ble i 2025 tildelt Ringerike kommune for sitt målrettede arbeid med frivillighetspolitikk og utviklingen av Frivillighetens hus som møteplass for frivilligheten.

Helseprisen gikk i 2025 til prosjektet «Doavisa på turné» fra Sanitetskvinnene, som gir ungdom lett tilgjengelig informasjon om kropp, psykisk helse og andre temaer som kan være vanskelige å snakke om.

Sanitetskvinnene Røros serverer middag til hjemmeboende over 70 år. Paula Blomli, Annlaug Wesselvold, Åse Bakksæter, Anne – Berit Floor, Lillian Arlie, Eva Brynhildsvold, Anne Britt Forodden og Mette Kvithyll Whist. Foto: Tove Østby

Luksus å være innom sminkebua

av

En av skuespillerne i Elden som er innom sminkebua hver kveld er Linnea P. Røisgård. Hun spiller Ellen også i årets Elden. Hun synes det er skikkelig stas å bli sminket. 

Rørosnytt møtte Linnea P. Røisgård i sminkebua før generalprøven.

– Jeg er ikke god på å flette hår og slikt, så det er godt å få noen som er gode på det til å gjøre det for meg. Så det er luksus. Ikke vant til det, sier Linnea P. Røisgård. 

Dette er en luksus som hun har kveld mens Elden spilles. Hun kommer inn i sminkebua klokken 19 og blir stelt og dullet med. Sminkøren gjør hårflettingen før Linnea sminker seg selv før hun kommer tilbake til sminkebua og får det godkjent av sminkørene. 

Under forestillingen skal håret hennes være flettet halvt opp, resten skal henge løst. Det blir flettet ganske stramt slik at hun ikke får masse hår i munnen når hun synger. Hun har også sløyfe i håret, en midtsommer sveis. 

Til forestillingen tar Linnea P. Røisgård på litt maskara,  litt rush og litt på leppene så er hun klar for scenen. Da er hun Ellen. 

– Det skal være så naturlig som over hodet mulig. Og at vi synes på scenen, sier Linnea P. Røisgård. 

Ellen

Hun synes det er kjempestas å spille Ellen i Elden. 

– Det er en utfordring også da, men det er veldig gøy å spille svensk. Så da har jeg fått god hjelp i år, særlig med motspiller som er svensk. Så man får prøve å være så autentisk som over hodet mulig. Det er veldig gøy og veldig fine sanger. Det er for det meste sang, men starter jo stykket sammen og går gjennom ganske mange følelser på en gang. Så det er en fin utfordring å få leke med, sier Linnea P. Røisgård. 

Hun var med i Elden første gang i fjor og spilte Ellen da også så rollen satt litt i ryggmargen til årets Elden. Det er litt justeringer. Det var leseprøve i slutten av mai. Linnea P. Røisgård begynte noen uker før leseprøven og så over at det satt det hun hadde øvd på. 

Sminkørene i sminkebua gjør skuespillerne klare for Elden-scenen. Margit Wintervold, Vivian Dahl og Linn-Kristin Bukkvoll. Foto: Tove Østby

Motorsyklist skadet i ulykke

av

En motorsyklist er skadet i en trafikkulykke ved Circle K på Fylkesvei 30. Alvorlighetsgrad på personskade er ikke kjent. Den skadde er i ferd med å bli lastet ombord på en ambulanse. Hendelsesforløpet er uklart.

Redningsaksjonen foregår inne på området til Circle K og er ikke til hinder for trafikken på fylkesvei 30.

Oppdatering: klokken 13.55: Pasienten er kjørt til Tynset Sykehus. Hendelsen fremstår som et vikeplikts brudd av et annet kjøretøy. Politiet jobber videre med undersøkelser for å komme i kontakt med fører av dette kjøretøyet.

Ny oppdatering: Politiet har funnet videoovervåkning som viste ulykken, og videre funnet riktig bil og fører. Politiet tar et avhør av fører av bilen, en mann i 70-årene.

Kveldsåpent i kveld

av

I kveld arrangerer Røros Handelsstands Forening sitt andre sommer-arrangement for året. I kveld er det Kveldsåpent og serveringssteder, butikker og gallerier har åpent til langt på kveld, de fleste til klokken 22.00.

Den Lille Kremmeren står i Nilsenhjørnetparken. I sentrum blir det stand med Peder Angels Minnefond, Røros Røde Kors og Veteranforbundet. I kveld spiller Sugar & Smoke på plattingen i Kjerkgata.

Hele dagen er det kvitteringslotteri med trekning på plattingen kl. 21.30. Alle som i løpet av dagen handler i en virksomhet som er medlem i Røros Handelsstands Forening, kan skrive navn og telefonnummer på kvitteringen sin og legge den i en av fem kasser for å bli med i trekningen. Kistene står hos Røros Sport, Frost Dame, Villmarka, Domus Kjøpesenter og på plattingen i Kjerkgata.

Støttehunder gir kos, trøst og glede

av

I sommer har Elden innført Emotional Support Dog for aktørene i Elden. Det er støttehunder som er på Spelplassen for kos, trøst og glede. Hundene er både voksne og hvalper av rasen Silky terrier, som også er allergivennlig. 

Hør intervju med initiativtaker, Linn-Kristin Bukkvoll.

– De fleste tåler dem. Og de er i små størrelser, type maks fem kilo. Det er heller ingen som på en måte er redd dem, sier initiativtaker Linn-Kristin Bukkvoll. 

Det er stor interesse for hundene og mange som ønsker å snakke og kose med dem. 

– Vi må innimellom si at nå må de få en pause. Det er såpass populært. Men når noen har kommet fra en øving, en scene ett eller annet og er lei seg, det har gått galt, eller at man får panikkanfall, angstanfall ett eller annet så har vi fått satt dem ned og i stedet for at vi bruker det kvarteret, 20 minuttene på å puste og telle til 10, angstgrep ikke sant, og holde rundt dem og slikt så har vi heller her har du en hvalp eller en hund. Så har det liksom ordnet seg. Vi har på en måte aldri hatt så lite å gjøre i forhold til det å trøste og jobbe med anfall, sier Bukkvoll. 

Magisk

Hun tror det nesten er litt magisk å få hunden på fanget. Den forventer ingenting av personen. Hundene dømmer ikke. De er bare glade for å få litt kos, og de er alltid lykkelige. De har ingen bekymringer selv. 

Linn-Kristin Bukkvoll har  med sine egne hunder. Det er en voksen hund på ni år og to hvalper på 12 uker. Det er hundene Ninja, Råa og Petra som er med. Hundene har vært på Spelplassen i øvings- og spillperioden til Elden. 

– Det har vært suksess. Det var flere som var litt skeptiske og litt redde for om folk ville klage på det, man vet jo aldri. Men så langt har vi ikke hørt en eneste klage på det. Det har gått bra. Det har ikke vært noe uhell eller noen som har stukket av. Ingenting. Så dette blir nok gjentatt, sier Linn-Kristin Bukkvoll. 

Ideen om Emotional Support Dog kom av at hun fikk dårlig samvittighet av at hundene hennes sto hjemme mens hun var på Spelplassen. Og at hun hadde valper. 

– Jeg tenkte at jeg tar dem med hit en dag og så ble det mer, mer og mer. Så fant vi ut at dette fungerer jo, så da innførte vi bare at da er de på jobb rett og slett. Hvalpene blir jo sosialisert så det synger etter. De er ikke redde for lyder, smell, pang, ingenting, sier Linn-Kristin Bukkvoll. 

Sjarmerte publikum i senk

av

I dag var det premiere på årets Mini-Elden på hovedscenen på Spelplassen. Før forestillingen startet var det spente barn som gledet seg til å vise frem en forestilling som de har øvd på i tre dager. I bare to dager har de hatt sceneprøver. Det er Tanja Hellan Gårdner som er regissør for årets Mini-Elden. 

Det kan være litt småskummelt å stå fremfor så mange publikummere, men skuespillerne i Mini-Elden både sjarmerte og imponerte publikum. Underveis i forestillingen fikk de unge skuespillerne både applaus og latter fra publikum i amfiet. For noen, som ikke har vært med på Stor-Elden, kunne det være første gang de opptrådte på en scene. 

Mini-Elden er en god rekruttering til Elden. I morgen, onsdag har Mini-Elden årets siste forestilling. Før og etter forestillingen ble det solgt kaffe og kake. Pengene som kommer inn på forestillingene går til Peder Angels minnefond. 

Mini-Elden er en oppsetning der barna får lov til å spille de store rollene. Forestillingen blir tilrettelagt ut ifra årets regissør, slik at barna kan få lov til å gjøre det på samme måte som de ser at de store skuespillerne gjør på kvelden. Mini-Elden er en minioppsetning av hele forestillingen. 

Foto: Tove Østby

Vernissasje i Fondahuset: Da Sigrid viste meg puppen

av

I går kveld åpnet Noradagene i Fondahuset med Vernissasje på utstillingen med Noah Alvebergs verker, og kostymer fra Den norske Opera og Ballet. Det ble en innholdsrik åpning, med musikk ved Bendik Smedåsgjelten Qvam, og tale ved kunstneren Noah Alveberg som innledet med å si at han hadde ingenting å si. Budskapet var at noe formidles best med bilder. Trine Skei Grande sto for den offisielle åpningen på genialt vis. Som overskriften sier var dette også kvelden der Sigrid M. Jansen viste meg puppen, men det skal jeg komme tilbake til litt lengre ned i saken. Det viktigste får komme først.

Noradagene ble arrangert for andre gang, i huset med mest Norahistorie av alle hus på Røros. Fondahuset kalles Fondahuset fordi fimstjernen Jane Fonda bodde der under innspillingen av filmen Et Dukkehjem. Hun spilte nemlig Nora i det som er ansett som teaterhistoriens mest kjente stykke, i hvert fall sett med norske øyne. Tidligere kulturminister Trine Skei Grande hold åpningstalen. (Artikkelen fortsetter under TV-vinduet)

Noradagene ble arrangert for andregang, i huset med mest Norahistorie av alle hus på Røros. Fondahuset kalle Fondahuset fordi fimstjernen Jan Fonda bodde der under innspillingen av filmen Et Dukkehjem. Hun spilte nemlig Nora i det som anskue er teaterhistoriens mest kjente stykke, i hvert fall sett ned norske øyne. Tidligere kulturminister Trine Skei Grande hold åpningstalen. (Artikkelen fortsetter under TV-vinduet)

Trine Skei Grande intervjuet av Tore Østbby

Under åpningsarrangementet sto Bendik Smedåsgjelten Qvam for musikken, på forskjellige instrumenter. Instrumentmakeren, med verksted i Djupsjølia, får det til å høres enkelt ut å spille vakker musikk på bukkehorn. Under åpningen spilte han blandt annet melodier av Egil Storbekken. Fremføringene vill gjort den gamle norsktoppmesteren stolt med sine bukkehorntoner.

Bendik Smedåsgjelten Qvam intervjuet av Tore Østby

Hovedkunstneren i Fondahuset under årets Noradager er Noah Alveberg. Hans kunst beveger seg i grenselandet mellom menneske, natur og noe mer tidløst og mystisk. Gjennom maleri, tegning og materialbaserte arbeider utforsker han hvordan vi henger sammen med landskapet, kroppen og kreftene i verden. Det er heftige bilder som er utstilt i Fondahuset nå.

Noah Alveberg intervjuet av Tore Østby

Noahs mor, Kjersti Alveberg, var en av Norges mest markante koreografer og scenekunstnere, kjent for et sterkt visuelt og poetisk uttrykk. Hun arbeidet tett med Den Norske Opera & Ballett gjennom flere tiår og skapte flere store produksjoner for Nasjonalballetten, blant annet den legendariske Volven (1989), inspirert av norrøn mytologi, og Reise på drømt hav (2001). I fondahuset er kostymer fra Den Norske Opera & Ballett.

I Noah Alvebergs bilder er det mye innhold, man kanskje ikke ser med en gang. Nå er det på tide å dele øyeblikket da Sigrid viste meg puppen.

Takk til Sigrid M. Jansen, som ledet meg til puppen i treet. Foto: Tore Østby

Utstillingen står til og med 8. august.