Ingen er fri før alle er fri

Apell av Charlotte Elisabeth Hicks Prestjord

I dag står vi samlet på arbeidernes internasjonale kampdag.
En dag for solidaritet.
En dag for rettferdighet.

En dag hvor vi løfter blikket
ikke bare for oss selv,
men for mennesker over hele verden.

Vi må fortsatt snakke om Gaza.

Israels forsettlige angrep på Gazastripen har ført til et sammenbrudd uten sidestykke.
Mer enn 700 palestinere har blitt DREPT siden en såkalt våpenhvile trådte i kraft 10. oktober 2025.

Det finnes ingen sikkerhet
Ingen beskyttelse 
Ingen fred

La oss være tydelige.
Det pågår et FOLKEMORD!

Millioner av palestinere fratas sine mest grunnleggende rettigheter:
retten til liv,
retten til helse,
retten til utdanning,
retten til verdighet,
retten til frihet.

Kvinner føder uten tilgang til sykehus. 
Foreldre har ikke mat eller rent vann til barna sine. 
Mødre har ikke melk til sine nyfødte. 
Dette er ikke tilfeldig. Dette er beregnet for å ødelegge liv og muligheten til å skape liv.

Skoler og universiteter ligger i ruiner.
Arbeidsplasser er bombet bort.
Hus, hjem, oliventrær og gårdsdyr settes i brann. 

Familier lever uten trygg tilgang til mat, medisiner og hjelp.

En hel befolkning holdes fanget
i umenneskelige forhold.

Dette er ikke tilfeldige hendelser.

Dette er et mønster.

Et mønster av vold, kollektiv avstraffelse
handlinger som bryter med folkeretten
og grunnleggende menneskerettigheter.
Tvangsforflytning
 Apartheid.

Samtidig presser nye lover frem ytterligere menneskerettighetsbrudd.
Amnesty har advart mot utvidelse av dødstraffloven og andre tiltak som muliggjør ULOVLIGE DRAP på palestinere, og forverre et system der palestinske liv allerede blir behandlet som om de er uten verdi.

Kamerater

Denne krisen er langt fra over.

Mennesker dør av sult.

Av sykdommer som kunne og skulle vært behandlet.

Barn vokser opp uten skole,
uten trygghet,
uten framtidshåp. 

Familier drives på flukt
igjen og igjen.

Og det stopper ikke der.

Barn blir ikke bare drept i krig
de blir også tatt. KIDNAPPET av IDF

Små barn blir arrestert.
Ført bort fra familiene sine.
Satt i fengsel. Torturert.

Barn.

Barn som burde vært på skole.
Barn som burde vært trygge.
Barn som burde ha en hel kropp.
Barn som burde hatt sin mor og far.

I stedet møter de soldater.
Våpen.
Celler.
IDF

Aldri har det vært så mange lemlestet barn. Så mange barn som må ha bein amputert. AMPUTERT UTEN BEDØVELSE.

Dette er ikke sikkerhet.

Dette er overgrep.

Og midt i alt dette

er det én ting vi ikke har råd til:

Stillhet.

Passivitet.

Stillhet gjør det mulig for uretten å fortsette.

Stillhet gjør oss medskyldig.

Derfor må vi bruke 1. mai.

Ikke bare til å markere våre egne rettigheter

men til å stå skulder ved skulder
med det palestinske folket.

Solidaritet er ikke bare ord.

Det er noe vi gjør.

Når vi går i tog i dag, må budskapet være tydelig:

STOPP DRAPENE -NÅ!

Stopp overgrepene mot palestinske barn, kvinner og menn!

Stopp undertrykkelsen!

Vi krever en slutt på drapene. Ikke bare tomme ord men reell beskyttelse.
Vi krever ubegrenset humanitær hjelp. Vi krever en slutt på ulovlig bosetting og annektering av land.

Og vi krever ansvarlighet, fordi ingen – og ingen makt-  skal stå over internasjonal lov.

Det er krav om menneskeverd.

Det er krav om rettferdighet.

Det er krav om liv.

Historien vil spørre oss hva vi sa. Hva vi gjorde.
Så si det tydelig!

Stopp folkemordet!
Stopp apartheid!
Stopp den ulovlige okkupasjonen av palestinsk land.

Solidaritet med Palestina
i dag,
og hver dag som kommer.

For ingen er fri
før alle er fri.

Gratulerer med dagen og

FRITT PALESTINA

Et privilegium å bo i Norge

Henning Nordbrekken Tørres (17) sin apell på Nilsenhjørnet 1. mai

Kjære alle sammen

Jeg har vokst opp som en del av en generasjon som har hatt det trygt og godt. På en dag som i dag skal vi kunne si det: Det er godt å bo i Norge. Faktisk er det et privilegium de færreste i verden får oppleve.

Men nettopp derfor er 1. mai så viktig. For dette er dagen vi minner oss selv på at tryggheten vår ikke er noe vi kan ta for gitt.

Historien har vist oss at det er samholdet mellom bønder og arbeidere som har bygd landet vårt. Det er dette fellesskapet som har kjempet frem rettigheter, veltet urettferdighet og lagt grunnlaget for et samfunn med likhet, trygghet og velferd til alle.

Mye har forandret seg gjennom generasjonene. Men én ting har ikke forandret seg: Behovet for mat. Behovet for trygghet. Trygg mat og rent vann er helt grunnleggende for vår eksistens. Likevel er det lett å ta som en selvfølge.

I dag sulter nesten én milliard mennesker i verden, ifølge FN. I solidaritet med dem må vi ta ansvar for egen matproduksjon her hjemme.

Vi er et av verdens rikeste land – men samtidig et av de landene som produserer minst mat til egen befolkning. Det er ikke rett. Sånn kan det ikke være.

Vi må ta bedre vare på ressursene våre. Vi må styrke matproduksjonen. Og vi må sørge for at også framtidas generasjoner kan leve trygge liv – med mat på bordet og arbeid å gå til.

Jeg drømmer om et samfunn der ungdom slipper til. Der vi tar ansvar. Ikke bare for oss selv, men for fellesskapet. Et samfunn der vi står sammen, på tvers av yrker og bakgrunn.

Der industriarbeidere og gårdbrukere står skulder ved skulder i kampen for trygghet, rettferdighet og fellesskap For den er ikke over, den må vinnes, igjen og igjen.

Gratulerer med dagen!

Stig-Arvid Leinum sin 1. mai-appell

Kamerater!

Krig i Ukraina. Krig i Iran. Massedrap og humanitær katastrofe i Gaza. Økende forskjeller. Høye priser. Løpske prisstigninger på livsnødvendige varer; mat, strøm, drivstoff. Renter som spiser av lønna…

Hva er svarene vi dessverre så ofte får i møte med alle disse utfordringene? Stram inn. Vær tålmodige. Ta regninga.

Er det rart flere og flere ser mørkt på fremtiden? Økonomiske utfordringer blir stadig en årsak til dårligere folkehelse.

Derfor er fagbevegelsen viktigere enn på lenge. Når makta samler seg på toppen, må motmakta bygges nedenfra. Når profittjag går foran mennesker, må vi organisere oss. Eksemplene på disse kan nevnes i fleng. Anbudsordninger innen helse, privatisering av nasjonal infrastruktur som jernbane, en dagligvarehandel som i praksis er et monopol. Hva har denne privatiseringa og markedstankegangen gitt oss? Jevnt over dårlige tilbud, nedbygging av velferdsstaten, og strammere økonomi for lønnsmottakere.

Det er ikke arbeidsfolk som har skapt disse krisene – og det må blir slutt på at det er vi arbeidsfolk som skal betale for dem.

Se bare på den pågående streiken i hotell- og restaurantbransjen. Tusenvis av ansatte har gått ut i kamp for ei lønn å leve av, for at kjøpekrafta skal styrkes, og for trygghet når sykdom rammer. Fellesforbundet har pekt på at dette er blant de lavest lønte i Norge – folk som vasker rom, lager maten, serverer gjestene og holder hjulene i gang. Likevel forventes det at de skal stå stille mens prisene løper fra dem. Nå sier de: Nok er nok!

Det er dette fagforeningskamp handler om. Ikke bare kroner og øre, men verdighet. Respekt. Makt over eget liv.

Og vi vet at kamp virker. For ingenting av det vi har fått, er gitt av velvilje. Åttetimersdagen ble ikke servert på et sølvfat. Ferieloven ble ikke gitt i gave. Stemmeretten for kvinner oppsto ikke av seg selv. Sykelønn, pensjon og faste jobber… Disse rettighetene ble vunnet gjennom organisering, kampvilje og solidaritet.

Derfor trenger vi også politiske partier som står skulder ved skulder med arbeidsfolk – ikke med markedskreftene. Rødt har brukt plassen sin på Stortinget til nettopp det.

Rødt har vært pådrivere for forbud mot innleie fra bemanningsbransjen på byggeplasser – et viktig slag mot sosial dumping og løsarbeidersamfunnet. De har fått gjennomslag for sterkere fullmakter til Arbeidstilsynet, slik at useriøse arbeidsgivere kan møtes med bøter som faktisk svir. De har presset fram tiltak mot grov utnytting i arbeidslivet. Og de har løftet fram sliterne i pensjonsdebatten – folk i tunge yrker som ikke kan stå til de er 72.

Økt Husbankens lånerammer. Det høres teknisk ut – men betyr i praksis flere rimelige boliger, bedre mulighet for førstegangskjøpere og sterkere satsing på ikke-kommersielle boligløsninger. I ei tid der boligmarkedet presser folk ut, er dette konkret fordelingspolitikk.

Hva betyr dette i praksis?

Det betyr tryggere jobber. Færre useriøse aktører. Mer makt til de seriøse bedriftene og de organiserte ansatte. Det betyr at arbeidsfolk slipper å konkurrere mot bemanningsselskaper som presser lønn og vilkår nedover. Det betyr at flere kan gå av med verdighet etter et langt arbeidsliv. Det betyr at fellesskapet tar tilbake kontroll.

Og det viser én ting: Når fagbevegelsen mobiliserer, og når folk velger representanter som faktisk lytter, da kan makt flyttes.

Men ingenting kommer av seg selv. Høyresida står klar med privatisering, svekking av arbeidsmiljøloven, sykelønnsordningen og mer midlertidighet. Kapitalen organiserer seg hver dag. Derfor må vi gjøre det samme.

Vi må verve flere medlemmer. Velge flere tillitsvalgte. Ta kampen på arbeidsplassen. Kreve hele, faste stillinger. Kreve lønn å leve av. Kreve at de som skaper verdiene også skal få sin rettmessige del.

Vi kan ikke leve et liv der markedsliberalismen skal diktere og styre alt. Selvsagt skal vi gi av vår tid, vår kraft til å bidra i arbeid og for fellesskapet. Skape verdier, hjelpe medmennesker, kjenne på det å være til nytte for andre. Men vi vil ha friheten til å ta egne valg. Ha tid til venner og familie. Ha tid til å leve!

For samfunnet bygges ikke kun i styrerommene og direktørkontor. Det bygges av renholderen, elektrikeren, bussjåføren, læreren, kokken og helsefagarbeideren.

Kamerater: Historia viser at når arbeidsfolk reiser seg, da rister makta. La oss aldri glemme at solidaritet, felleskap og samhold fortsatt er våre sterkeste våpen til frihet, fremtidshåp og et verdig liv!

Gratulerer med dagen!!

Landet trygt

Et legefly som har fløyet i ring over Røros de siste minuttene har landet trygt på Røros lufthavn. Flyet fløy lavt over flyplassen flere ganger og avbrøt landingen og steg igjen i stedet for å lande.

Det er vanlig at fly som har problemer med å lande av en eller annen grunn flyr i ring en periode. Det var mange som så flyet og var bekymret. Det viste seg at det var det ingen grunn til. Rørosnytt har fått bekreftet at dette var øvelsesflyging. Nå har flyet tanket opp. Planen er å fortsette med mer øvelsesflyging på samme måte.

Skjermfoto fra flightradar.

Mange hoder i budsjettarbeidet

I dag ble dialogkonferanse 1 gjennomført på Storstuggu. Det er startskuddet for prosessen som skal lede fram til nytt kommunebudsjett og ny økonomiplan. Det var bred deltakelse, og mange som kom med innspill til det videre arbeidet. I møtet deltok kommuneledelsen, kommunestyret, tillitsvalgte i kommunen og representanter fra de kommunale rådene i Røros. Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås var i godt humør, og villig til å bli forstyrret midt i møtet.

Kjersti Forbord Jensås intervjuet av Tore Østby

Prosessen preges av at Røros fortsatt er på ROBEK-lista. det er likevel tegn til bedring. Budsjettet for 2027 blir det første budsjettet som ikke inneholder penger til skoledrift i Glåmos. Samtidig øker kostnadene til skoleskyss, og et småskoletilskudd over statsbudsjettet faller bort.

I dag var det dialog omkring mulige prioriteringer som i neste omgang skal behandles i kommunestyrets møte i slutten av juni. Disse prioriteringene skal gi føringer for kommunedirektøren i den videre prosessen med budsjett og handlings- og økonomiplan fram mot politisk behandling før jul.

Før budsjett og økonomiplan kommer opp i kommunestyret skal det gjennomføres en dialogkonferanse 2 i oktober. Der skal det være oppsummering og presentasjoner, som leder opp til Kommunedirektørens forslag til budsjett og økonomiplan.

Endret innstilling fra valgkomiteen

Valgkomiteen for generalforsamlingen i Ren Røros har endret sin innstilling. Avtroppende interim konsernsjef Anne Strømmen Lycke er byttet ut med Ottar Tollan, som rykker opp fra varaplass.

I forbindelse med endringen har Valgkomiteen sendt ut denne uttalelsen:

Valgkomiteen understreker at arbeidet i komiteen er gjort med mål om å sikre en best mulig sammensetning av styret, med riktig kompetanse og god representasjon i en krevende og omskiftelig tid.

Men på bakgrunn av ulike henvendelser til komiteen og den siste tids uro rundt selskapet har valgkomiteen vurdert vår innstilling på nytt.

Anne Strømmen Lycke har gjort en stor innsats for selskapet både som styremedlem og konstituert konsernsjef. I samråd med henne er en kommet fram til at det beste for selskapet nå er at hun ikke går tilbake til styret for en ny periode. Valgkomiteen fremmer derfor en endret innstilling til generalforsamlingen.

Valgkomiteen håper samtidig at konsernet kan nyttiggjøre seg Anne Strømmen Lycke sin spisskompetanse på andre måter enn som ordinært styremedlem.

Ny innstilling fra valgkomiteen til Generalforsamling i
Ren Røros AS 19.05.2026.

Valgkomiteen har bestått av Ingulf Galåen leder, Hans Vintervold, Siri Gellein, Jan Kurås
og Bjørg H Skjerdingstad. Komiteen har hatt møter med administrasjonen, styreleder,
Røros kommune og A-aksjonærene. Samtlige øvrige styremedlemmer er intervjuet på
telefon. Dessuten er styrets egenevaluering gjennomgått.


Komiteen fremmer følgende innstilling:
Styremedlemmer:
Lars Stenvold Wiik gjenvalg for 2 år
Bente Malmo ny for 2 år
Ottar Tollan ny som fast for 2 år
Styremedlemmene Guri Heggem, Thor Lien og Vegard Aune er ikke på valg.


Styreleder: Lars Stenvold Wiik gjenvalg for 1 år
Nestleder: Vegard Aune gjenvalg for 1 år
Varemedlemmer:

Første varamedlem: Aina Midthjell Reppe ny som 1. varamedlem for 1 år

Andre varamedlem: Idun Østgård ny for 1 år

Tredje varamedlem: Magnus Guldal gjenvalg for 1 år

Komiteen anbefaler at det etableres en praksis med at 1. varamedlem innkalles fast til
styremøtene.
Siri Gellein er på valg i valgkomiteen som medlem for B-aksjonærene.
Etter innstilling fra kommunestyret foreslåes Sadmira Buljubasic valgt som medlem av
valgkomiteen for 3 år.
Jan Kurås og Bjørg Helene Skjerdingstad er på valg i valgkomiteen som medlemmer for
A-aksjonærene.
For å komme på tur med bestemmelsen i vedtektene foreslåes et medlem valgt for 2 år
og et medlem for 3 år. Etter drøftinger med representanter for A-aksjonærene foreslåes
følgende valgt:
Bjørg Hele Skjerdingstad gjenvalg for 3 år
Henrik Grønn ny for 2 år
Ingulf Galåen foreslåes gjenvalgt som leder i valgkomiteen for 1år.

Ordførerallianse for nattparkert fly

Ordfører Sadmira Buljubasic vil ha med seg ordførerne i nabokommunene på et skriv til departementet med krav om nattparkert fly på Røros. En ny anbudsrunde er i gang, og utlysningsteksten i anbudskonkurransen vekker bekymring i et stort område.

Nattparkert fly er avgjørende for regulariteten på flyruta. Det er ofte tåke på flyplassen fra morgenen, som letter etter noen timer. Tåken er ikke til hinder for å ta av, men skaper problemer ved landing. I perioder uten nattparkert fly på Røros har veldig mange avganger blitt innstilt.

Buljubasic er glad for at Avinor oppgraderer Røros Lufthavn for 100 millioner kroner, og det gir fin inspirasjon til kampen for nattparkert fly.

Langpendler til Næringshagen

Torleik Svelle begynte som rådgiver i Næringshagen første mars. Han jobbet med politikk på Stortinget og i Regjering før kjærligheten dro ham til Rendalen. Han flytter inn i eget hus sammen med kjæresten i dag. Dermed langpendler han mellom Rendalen og Røros.

30 år gamle Torleik Svelle har rukket å skaffe seg bred politisk erfaring. Fra 2019 – 2022 var han leder i Senterungdommen. Da ble han hentet inn som rådgiver for daværende justisminister Emilie Enger Mehl. Etter at Senterpartiet gikk ut av regjering har han jobbet med media og kommiunikasjon på Stortinget.

Torleik Svelle sier han kom fort inn og ble tatt veldig godt imot i Næringshagen, og gleder seg til å engasjere seg for næringslivet i Rørosregionen. Han beskriver perioden som politisk rådgiver for justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl som svært lærerik og hektisk.

Torleik Svelle intervjuet av Tore Østby

Akkurat nå er næringslivet i Rørosregionen svært opptattav det som skjer på Røros Lufthavn. Flyplassen oppgraderes for 100 millioner kroner samtidig som utlysningsteksten i anbudsrunden som starter nå, ikke har noe krav om nattparkert fly. Slik Torleik Svelle ser det, er flyruta kritisk viktig for næringslivet i Rørosregionen.

Torleik Svelle intervjuet av Tore Østby

Politikerne inn i budsjettarbeidet

I dag møtes politiker og kommuneledelsen til Dialogkonferanse 1 2026. Røros kommune har i de senere år utviklet arbeidet med budsjett og handlings- og økonomiplanarbeidet til en helhetlig prosess med oppstart på våren. Dette er også nedfelt i det politiske årshjulet vedtatt av kommunestyret. Prosessen starter med gjennomføring av dialogkonferanse 1 hvor kommunestyret, administrasjonen, tillitsvalgte og rådsledere samles. Budsjettarbeidet har begrenset handlingsrom siden Røros kommune er på Robek-lista.

Konferansen skal gi innblikk i de store linjene i et framtidsperspektiv, som beskriver både utfordringer og muligheter og der ulike temaer og områder løftes fram. Konferansen inneholder normalt også gruppearbeid og dialog omkring mulige prioriteringer som i neste omgang behandles i kommunestyrets møte i slutten av juni. Disse prioriteringene skal gi føringer for kommunedirektøren i den videre prosessen med budsjett og handlings- og økonomiplan fram mot politisk behandling før jul.

Før budsjett og økonomiplan kommer opp i kommunestyret sakl det gjennomføres en dialogkonferanse 2 i oktober. Dialogkonferanse 2. Der skal det være oppsummering og presentasjoner, som leder opp til Kommunedirektørens forslag til budsjett og økonomiplan. Budsjettet for 2027 blir det første kommunebudsjettet, som ikke har med skoledrift i Glåmos.

– Vi skal få til noe som er bra for Røros

I kveld startet arbeidet med å utvikle en helhetlig besøksstrategi for Røros kommune i Utvalg for kultur og samfunnsutvikling. Møtets ordfører var tidligere ordfører i Røros Erling Svend Busch. Besøksstrategien var eneste sak på dagsorden. Etter en kort debatt, som handlet mest om rammene for planen, ble Per Arne Gjelsvik valgt som saksordfører.

Komiteen skal til slutt komme med et forslag, som legges fram for kommunestyret. I kveld bestilte utvalget et bredt beslutningsgrunnlag fra administrasjonen. Rammene for en helhetlig besøksstrategi for Røros kommune er definert på samme måte som lignende besøksstrategier for andre destinasjoner.

Saksordfører Per Arne Gjelsvik håper på en fin prosess i utvalget, og han har tro på at de til slutt skal komme opp med forslag til en besøksstrategi som er bra for Røros.

De siste årene har flere av Norges største destinasjoner utviklet en besøksstrategi, nå kommer Røros etter. Kravet om en besøksplan kommer også fra sentralt hold. Innskrivningen på UNESCO sin verdensarvliste, forplikter kommunen til å forvalte området med et langsiktig og helhetlig perspektiv. Lofoten, som også er innskrevet på UNESCOs verdensarvliste, kartlegger slitasjen turismen medfører.