Offisiell åpning etter 17 dager

I dag var det offisiell åpning for DATs overtakelse av flyruta mellom Røros og Oslo. Det danske flyselskapet tok over første april, og har fått en god start med mange passasjerer. Mannskapet på flyet satte pris på markeringen, og oppmerksomheten fra media. Kaptein og førstestyrmann fra Litauen og kabin Stuart fra Danmark, bor på Røros nå, siden flyet er parkert på Røros Lufthavn om natta. Røros er dermed base for DAT sine flyvninger mellom Røros og Oslo.

Gjennom årene har det vært flere forskjellige flyselskaper som har fløyet på ruta mellom Røros og Oslo. Widerøe har de fleste og lengste kapitlene i sagaen. Avinors sjef på lufthavna gleder seg til Dets andre kapittel, som er i gang nå.

Styrker virksomheten

Nylig fullførte Johan Kjellmark AS byggingen av nytt bibliotek i Røros sentrum. Nå bygges en ny stor sentrumsbarnehage. Johan Kjellmark har bygd det meste av nye hus, som har kommet på Røros i nyere tid. 

Firmaet har navn etter sin grunnlegger, men nå endres navnet, og bedriften omorganiseres forteller daglig leder Trond Schølberg.

Trond Schjølberg intervjuet av Tore Østby.

Byggenæringen opplever tøffe tider, med nesten full stopp i bygging av fritidsboliger, reduksjon i byggingen av nye boliger, og mer forsiktig utbygging av offentlige bygg. Byggenæringen er fastlandsnorges største næring, og også svært viktig i mange trønderske kommuner. 

I Røros kommune er Johan Kjellmark AS en av de aller største arbeidsgiverne, med 110 ansatte. Så langt er den store byggentreprenøren på Røros på trygg grunn.

Trond Schjølberg intervjuet av Tore Østby.

Lys i tunnelen for næringslivet

I går kveld var det full sal på Bergstadens Hotell under Næringskveld med blant andre sjefsøkonom i Eika Gruppen Jan L. Andreassen. De som satt i salen har ventet lenge på signaler om bedring. Det var musikk i næringslivsledernes ører, når Andreassen varslet tidenes oppgangstider.

Det er tegn til en ny giv i næringslivet, og det gjelder også Næringsforum i Fjellregionen. Leder Erling Aas-Eng er glad for engasjementet og viljen til dra lasset sammen.

Erling Aas-Eng intervjuet av Tore Østby

Sjefsøkonom i Eika Gruppen Jan L. Andreassen vurderer mulighetene for næringslivet som meget gode. Andreassen mener krisen vi har vært igjennom langt på vei er en innbilt krise. Sjefsøkonomen i Eika Gruppen mener renteøkning og andre tiltak har vært unødig, og svært belastende for mange.

Jordbærpikenes superreserve på plass

Jordbærpikene har hatt en tøff start på Røros. Den tradisjonsrike Domuskafeen ble lagt ned, og jordbærpikene har fått føle på hvordan det er å hoppe etter Wirkola.

Nå har Jordbærpikene satt sin superreserve Siv Heidi Rabben på saken. Hun har lang erfaring fra kjeden, og satser nå på å vinne kafegjestene tilbake. Hun tror erfaringen fra flere andre steder vil komme godt med.

Omsetningsrekord for Extra Røros

Kasseapparatene fikk kjørt seg onsdag før påske ved Extra Røros. Da butikksjef Andreas Strauman stengte for kvelden kunne han konstatere ny omsetningsrekord på 670.653 kroner.

– Det var et bra trøkk i butikken helt fra palmehelgen og frem til onsdag, og det er artig at vi klarte å sette ny omsetningsrekord. Den forrige rekorden vår var fra tilsvarende onsdag rett før påske i 2022, sier Andreas Strauman.  

Nå venter det kakefeiring etter påske på de ansatte.

– Ingenting er morsommere enn å ha butikkene fulle av trivelige kunder. Da står man på litt ekstra, og det har de ansatte virkelig gjort. Vi har bestilt en velfortjent gratulasjonskake til Andreas og de andre ved Extra Røros, sier Bjørn Vik-Mo, viseadministrerende direktør i Coop Midt-Norge. 

Overtar flyruta i morgen

I kveld kom et fly fra Lakselv på Røros Flyplass. Flyselskapet Danish Air Transport (DAT) er i ferd med å gjøre seg kjent med Røros Lufthavn, og fra i morgen skal selskapet drifte flyruten mellom Røros og Gardermoen. Flyet som landet i kveld er et ATR 42, og det er et tomotors turbopropfly. Flyet har 48 passasjerseter, og bruker om lag 50 minutter på flyvningen mellom Røros og Gardermoen.

Widerøe har gjort sin siste flyvning på ruten i denne omgang, etter å ha tapt anbudskonkurransen om ruten fra 1. april 2024. Anbudskonkurransen ble vunnet av DAT, som dermed gjør comeback på ruten. DAT fløy mellom Røros og Oslo fra 2009 til 2012 gjennom sitt datterselskap DOT. DAT har sin første ruteflyvning i denne omgang i morgen klokken 12.30. 

Flyet som landet på Røros flyplass i kveld, har allerede tatt av igjen, og er på vei til København. Hovedkontoret til selskapet ligger lengre vest i Danmark, i Vomdrup, som er en liten by vest for Kolding. DAT flyr til destinasjoner i Danmark, Norge, Italia og Tyskland.

Flyet produseres av den fransk-italienske flyfabrikken Aerei da Trasporto Regionale, og det er der forkortelsen ATR kommer fra. Flyprodusenten ble etablert i 1981, og har vokst seg til en betydelig flyprodusent for kommersiell luftfart. Fabrikken har også levert fly til militære formål.

Satser tungt på lettbrus

Røros bryggeri lanserer en rekke nye produkter etter påske. Blant produktene er perlende drikk uten tilsatt sukker. For første gang kommer bryggeriet med en perlende drikk uten tilsatt sukker. Sukkerfri brus har en veldig stor andel av brusmarkedet. Nå får Pepsi Max og Cola Zero en lokal konkurrent.

Rob Veldhuis intervjuet av Tore Østby.

Da Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk ble etablert i 2009, var det øl som var det første satsingsområdet. Fabrikken ble etablert på gammel brustradisjon. Fram til 1980 var Røros Mineralvannfabrikk i drift. Nå styrkes satsinga på perlende drikke uten alkohol. De nye produktene settes i produksjon, mens lagrene er tomme. Påsken er stor for bryggeriets produkter.

God start i ny jobb

Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk AS har fått ny sjef. Rom Veldhuis er på plass, og inne i sin første påske som bryggerisjef. Den nye bryggerisjefen har fått en god start. Under pandemien kom bryggeriet inn på et nytt marked i dagligvarehandelen. Der går salget bedre og bedre, og nå er det fart i reiselivsbransjen igjen. Påsken er en høytid også for lokalbrygget øl og perlende drikker.

Rob Veldhuis og Per Grindstad intervjuet av Tore Østby.

Røros Mineralvannfabrikk ble etablert på 1900-tallet med Oliver Langen – «Brus-Oliver» – som bestyrer. Senere kjøpte han fabrikken og moderniserte, og på full kapasitet kunne de etter hvert produsere hele 400 flasker per dag. Senere overtok og utviklet sønnen «Brus-Ole» og hans svigersønn «Brus-Erik» driften.

Tidlig på 1980-tallet ble det pause, men i 2009 våknet selskapet til liv da rørosinger med kjærlighet til mat, drikke og lokalområdet startet Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk AS. Blant eierne er etterkommere etter Brus-Oliver. I dag produseres både øl og mineralvann, og en 100 år gammel familietradisjon føres videre oppe på fjellet.

Dagens drivere har reist Europa rundt og lært ølbrygging av de beste. Oppskriftene er nye, men basert på flere hundre år gamle øltradisjoner og bruk av lokale råvarer fra Rørostraktene.

Økonomisk stjernesmell

Kommuneøkonomien i Røros kommune fikk en skikkelig smell i 2023. Et merforbruk på 52 millioner kroner, er det politikere og administrasjon tar med seg inn i planleggingen av videre drift. Dette er det største merforbruket Røros kommune har hatt på ett år noen gang.

Økonomien var likevel vanskeligere for noen år siden, da det var store overskridelser flere år på rad. Nå kommer smellen etter flere år med kommuneregnskap i pluss.

Årets smell er på mange måter en varslet katastrofe. I årsrapport etter årsrapport er økonomien i kommunen beskrevet som svak og sårbar. God skatteinngang, forskjellige overføringer fra staten, og gevinst i forhold til pensjon har reddet økonomien flere år på rad. Økonomisjef Roger Mikkelsen er bekymret for utviklingen.

– Det store merforbruket i 2023 skyldes blant annet store finanskostnader og at det har vært stang ut i forhold tilskudd utenfra. Vi fikk en smell i kostnadene til pensjon, der vi hadde et håp om at det skulle gå andre veien. Vi har større kostnader enn budsjett for flere av tjenestene, og vi ser at det er store økonomiske utfordringer i driften av kommunen og dens tjenester fremover. Vi går inn i en real fimbulvinter i norsk kommuneøkonomi, sier økonomisjef Roger Mikkelsen til Rørosnytt.

Fimbulvinter brukes ofte for å beskrive en vanskelig vinter med mye uvær. Opprinnelsen til uttrykket er å finne i norrøn mytologi. Fimbulvinter er den harde vinteren forut for ragnarok, som som gjør ende på alt levende etter tre års mannefall. Norske kommuner sliter om dagen, men de er er trolig ikke på vei mot sin undergang. Når det gjelder Røros kommune, er det også lyspunkter.

En av årsakene til at kommuneøkonomien er svært vanskelig nå, er de store investeringene som er gjennomført. De store nybyggene gir store utslag. Det er to årsaker til det: Bak disse bygningene ligger det store investeringer. Når en kommune gjør investeringer, gir det ikke store inntekter, slik investeringer i privat næringsliv skal gjøre. Rent praktisk deles de store investeringene på flere årsbudsjetter fremover. Dermed ligger det store kostnader knyttet til hver investering hvert år fremover, og 2023 er det året som har hatt den store kostnaden knyttet til investeringer så langt.

I tillegg til det, er det tatt opp rentebærende lån, som gir større utgifter, og effekten forsterkes av høyere rentenivå. I 2023 hadde vi høyere rente enn tidligere år, og det er ventet å fortsette slik noen år. 

Det er også slik at anleggstiden har positiv effekt for kommunen. Byggevirksomheten genererer aktivitet og skatteinntekter. Denne inntektsstrømmen blir borte når byggingen er over. 

Det er en fordel for kommunen at byggene innen skole, helse og tekniske tjenester er på plass, og at behovet for investeringer fremover er mindre. Hadde dette ikke vært løst i en periode med positiv økonomi, ville det vært vanskelig eller umulig å gjøre det nå.

Regnskapet for Røros kommune er ferdig fra økonomiavdelingens side, men ikke revidert enda. Det er ikke ventet at revisjonen vil finne feil som endrer bildet vesentlig. Arbeidet med årsberetningen er i gang, og når revisjonen har sett på dette, vil regnskap og årsberetning bli politisk behandlet. 

De store overskridelsene i regnskapet for 2023 river bort politikernes politiske handlingsrom i årene som kommer. Verre enn det, er at det synes uunngåelig at noen av innbyggernes tjenester rammes. En annen konsekvens er at en jobb i Røros kommune ikke lenger er så trygg som den var tidligere.

Foreslår uavhengig granskning av Fosen-saken

Stortingsrepresentant Hilde Danielsen (SV) foreslår sammen med partileder Kirsti Bergstø en uavhenging granskning av Fosensaken. De to vil ha med seg Stortinget i å be presidentskapet utarbeide mandat for en uavhengig granskning av Fosen-saken og oppnevne medlemmer til utvalget som skal gjennomføre den uavhengige granskningen. Den uavhengige granskningsrapporten skal, når den er ferdig, legges fram for Stortinget.

11. oktober 2021 slo en enstemmig Høyesterett fast at vedtaket om å gi konsesjon til Storheia og Roan vindkraftverk var et brudd på reindriftssamenes menneskeretter. Det var et brudd på konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. Granskningen er ment å omfatte det som skjedde før utbygging startet, under utbyggingen, i rettsprosessen etterpå, og hvordan dommen i høyesterett ble håndtert av myndighetene.

Store deler av statsapparatet har vært involvert i det som har skjedd. Dette gjelder både Stortinget og flere regjeringer. Forslagsstillerne vil at en gransking skal utføres av noen som er uavhengige av de prosessene som er gjennomført, og som ikke har vært delaktige i vedtakene. I tillegg bør de som skal gjennomføre granskningen, stilles fritt til å vurdere også andre sider ved saken.

Grunnen til at forslagsstillerne mener det er nødvendig med en slik granskning, er at man må lære av saken for å unngå at en havner i en slik situasjon igjen. Derfor blir en viktig oppgave for de som skal gjennomføre den uavhengige granskningen, å fremme forslag til tiltak som kan forbedre prosessene og sikre at man ikke havner i en slik situasjon igjen.

De første internasjonale advarslene om et mulig brudd på menneskerettene

Allerede i desember 2018 kom de første internasjonale varslene om at vindkraftverket på Storheia kunne være et brudd på menneskerettighetene. Da var vindkraftverket ikke ferdig bygget ennå. Reindrifta og Sametinget hadde tidligere påpekt disse menneskerettighetsbruddene.

I oktober 2018 klaget Sør-Fosen Sijte vindkraftutbyggingen på Storheia inn for FNs rasediskrimineringskomité (CERD). I brev av 10. desember 2018 fra FNs Høykommissær for menneskerettigheter, anmodet komiteen, som overvåker FNs konvensjon mot rasediskriminering (ICERD), den norske stat om å stanse byggingen av vindkraftverket på Storheia mens komiteen behandlet klagen fra reindriften.

Daværende olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg ble stilt et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken, om når statsråden ville følge anbefalingen fra FNs rasediskrimineringskomite om midlertidig stans i arbeidet med kraftutbyggingen på Storheia.