Næringsliv

Først med nyheter om næringslivet på Røros

+ Kaffestuggu holder det gående

av

Det blir ikke stengt på Kaffestuggu med de smittevernreglene som gjelder nå, og det er middagsservering hver dag. Det er åpen restaurant fram til 18.00 og kjøkkenet stenger en halvtime før. Kaffestuggu leverer også på takeaway fram til 17.30 hver dag.

Rolf Hamland ser frem til normale dager etter pandemien. Foto: Tove Østby

Kaffestuggu stenger alle dager på kveldstid. Det er satt i gang oppussing og maling på kaffestuggu nå. Det er ansatte som står for malejobben, og det gjør det mindre nødvendig med permittering. Alle ansatte har mottatt permitteringsvarsel, og hva som skjer videre avhenger myndighetenes smitteverntiltak.

– Håper dette går fort over, og at vi kommer i normalt gjenge igjen. Nå er det forståelig nok lite folk her. Det medfører i hvert fall at de som kommer er enda tryggere mot smitte, sier Rolf Hamland ved Kaffestuggu.

+ Permitterer de ansatte

av

De fleste ansatte ved Bergstadens Hotell permitteres, og driverne flytter inn på hotellet, for å holde hotellet åpent. Dette skjer som følge av Regjeringens tiltak for å begrense spredningen av Covid 19. Det har kommet mange avbestillinger og folk sitter på gjerdet når det gjelder reiser utover våren.

Kenneth Ericson. Foto: Tore Østby

Peder Hiort vil holde åpent fredager og lørdager, og tilbyr også hele menyen som Takeaway, for de som ønsker det. Skanckebua og puben stenger inntil videre.

– Håper folk er flinke i noen uker nå, og overholder smittevernrådene, slik at smitten går ned. Da kan samfunnet normaliseres igjen raskere. Så fort det kommer endringer, vil også vi gjøre endringer. Så snart det er mulig å innhente ansatte, så vil vi gjøre det, sier Hotelldirektør Kenneth Ericson til Rørosnytt.

+ Departementet forsvarer wet-lease

av

Samferdselsdepartementet forsvarer wet-lease på FOT-ruten Røros – Oslo under pandemien. Norsk Flygerforbund stilte i et brev spørsmål ved om flyruta operert i henhold til kravene i konsesjonsavtalen. Wet-lease vi si at man leier inn et annet selskap som stiller med fly, mannskap, drivstoff og alle sertifikatene som trengs. Selskapet utfører så oppdraget til en avtalt pris. I sitt svar bekrefter Samferdselsdepartementet at de hadde gitt tillatelse til bruk av wet-lease på FOT-ruten Røros – Oslo.

– Det er korrekt at Samferdselsdepartementet gav aksept for bruk av wet-lease på flyruten
Røros – Oslo i perioden august til november. Dette ble begrunnet med at flyruten da kunne
opereres i kobling med den kommersielle flyruten Ørland – Oslo, og dermed bidra til
opprettholdelse av denne ruten, som er viktig for Forsvaret. Samtidig bidro kostnadsdelingen
mellom de to rutene til å redusere merkompensasjonsbehovet for FOT-ruten Røros – Oslo.
Operatøren besluttet i november å avslutte koblingen mellom de to rutene, som følge av det
lave trafikkgrunnlaget på den kommersielle ruten. Det var da heller ikke grunnlag for å
opprettholde bruken av wet-lease. Forholdet som omtales i brevet har dermed opphørt, skriver Samferdselsdepartementet i sitt svar til Norsk Flygerforbund

Aksepten fra departementet var ikke avgrenset i tid, men departementet forbeholdt seg
retten til å trekke aksepten på kort varsel. Avtalen Air Leap har med Samferdselsdepartementet muliggjør bruk av wet-lease iunntakstilfeller. Departementet vurderte Koronasituasjonen å være et slikt unntakstilfelle. Departementet skriver i sitt svarbrev, at dette ikke var et problem hverken for flysikkerheten eller de ansattes arbeidsvilkår.

– Flysikkerhetsmessig anses det ikke som problematisk at en operatør benytter wet-lease. De siste årene har vi sett at regelverket har åpnet for stadig mer wet-lease, og at sikkerhetsreglene har blitt tilpasset for å klargjøre tilsynssamarbeidet mellom utleiende og innleiende flyselskaps tilsynsmyndighet. Departementet tar i tillegg sikte på å innhente en kartlegging av diverse arbeidsrettslige problemstillinger, og én av de aktuelle spørsmålene er hvilken frihet vi har til å stille krav til lønns- og arbeidsvilkår når wet-lease benyttes, skriver departementet i sitt svarbrev.

+ Statlig tilskudd til nærbutikkene

av

Butikkene i Glåmos og Brekken får statsstøtte gjennom Merkur-programmet i 2. halvår 2020. Coop Marked Brekken har fått 193.000 kr i investeringsstøtte til utvikling av butikken, og Coop Marked Glåmos har fått 297.000 kr i investeringsstøtte til utvikling av butikken.

Merkur er Kommunal- og moderniseringsdepartementet sitt program for utvikling av distriktsbutikker. Merkur arbeider for at folk i distrikta skal ha en nærbutikk av god kvalitet, med godt utvalg av dagligvarer og mange tilleggstjenester. Kjøpmenn får tilbud om rådgiving og kompetanseheving, i tillegg til støtte til viktige investeringer.

Nærbutikken er viktig for at folk skal bu og trives på bygda. Uten tilgang på en nærliggende dagligvarebutikk er det vanskelig å få folk til å bosette seg utenfor byer og tettsteder. Butikken er også en viktig møteplass i lokalsamfunnet. Distriktssenteret, som forvalter Merkur-programmet, er opptatt av å styrke dialogen mellom butikk og kommune.

Vår erfaring er at lokalbutikken både kan bidra til god samfunnsutvikling og styrke kommunens servicetilbud. Mange kommuner samarbeider aktivt med nærbutikkene sine, ved at butikken fungerer som kommunalt servicepunkt, heter det i en uttalelse fra Distriktssenteret, som forvalter tilskuddsordningen.

Brekken Samvirkelag Foto: Tore Østby
Coop Glåmos. Foto: Tore Østby

+ Bergstaden Trelast blir Bygger’n Røros

av

Den godt etablerte rørosbedriften blir nytt medlem i Bygger’n-kjeden fra 1. januar 2021. Daglig leder Tore Sundt sier at de tror det er en fordel at det er et trøndersk konsern som de skal samarbeide med.

– Vi er veldig spente og positive til det nye samarbeidet. Bygger’n har et spennende konsept vi mener vi passer inn i, og at de satser på lokalsamfunn og ønsker å ta vare på vår merkevare og våre tradisjoner har vært viktig for oss i denne prosessen. At det ble et trøndersk konsern som E.A. Smith vi skal samarbeide med, tror vi også er en fordel for oss, sier daglig leder Tore Sundt.

Bergstaden trelast ble etablert i 1994, og har siden levert byggevarer både til hus og hytter i Rørosregionen. De samarbeider med byggmestere og tømrere i Røros, Holtålen og Os kommune. Byggevarefirmaet skiller seg ut blant Bygger’n-butikkene blant annet gjennom et bredt sortiment av Husquarna-produkter, noe kundene skal være trygge på at de fortsetter med.

Kommer til å trø til mot proffkunder

– Bygger’n skal hjelpe oss å bli gode i proffmarkedet med flere digitale tjenester, som Bygger’ns Tekniske Tjenester, elementer og konstruksjonspakker, sier en ivrig Tore Sundt.

Fra januar vil arbeidet med omprofilering starte, men kundene vil fortsatt møte de samme kjente og hyggelige fjesene i lokalene.

– Med sine seks ansatte, og omsetning på om lag 24 millioner kroner, vil de bli en spennende butikk å satse på. De jobber allerede veldig godt i Rørosmarkedet i dag, men både forbrukere og proffer vil merke at Bygger’n har kommet til Røros, sier regionsjef i Bygger’n, Henrik Borthen.  

– Alle ansatte er positive til endringene som kommer, sier Sundt, som spesielt ser frem til å få på plass en gjennomkjøringsgate på lageret, slik at kunder enkelt kan plukke og hente varene sine.

Bærekraftige lokalsamfunn

Gjennom åpningen av Bygger’n Røros vil kjeden styrke sin markedsposisjon i fjellregionen. 

– I Bygger’n bidrar vi til å skape bærekraftige lokalsamfunn, så vi skal aktivt engasjere oss i lokalsamfunnet, og vise oss som en attraktiv samarbeidspartner for lokale bedrifter gjennom økt digitalisering og effektiv logistikk, sier kjededirektør Øyvind Eidem i Bygger’n.

+ En godt bevart hemmelighet

av

Ordforrådet et menneske behersker og vil kunne bruke daglig, blir gjerne anslått til 5000–6000 ord. I oppveksten har vi mange år på å lære oss de ordene vi trenger, og allerede som femåringer forstår vi cirka 10 000 ord.

For Irene Tamnes og Kjell Engan handler det om å gi arbeidsinnvandrere et størst mulig aktivt ordforråd i norsk på 150 timer undervisning.

– Jeg har møtt folk som lurer på hva vi gjør. Det er en godt bevart hemmelighet at vi driver med dette på Røros. Når jeg sier at det her er arbeidsinnvandrere og at vi skal prøve å lære dem norsk. Da møter jeg en helt annen godvilje og forståelse for virksomheten, sier Irene Tamnes som begynte som kursholder i norsk språk for arbeidsinnvandrere i vår.

Tamnes jobber i Rørosbedriften Skolert AS sammen med blant andre Kjell Engan. Begge har lang fartstid bak seg som lærere og i andre roller på Røros videregående skole. Gjennom Kompetanse Pluss kursene for arbeidsinnvandrerne gir de dem grunnleggende kompetanse i norsk språk. 

Selv om det å undervise arbeidsinnvandrere kan sammenlignes med jobben som lærer på videregående skole, møter de en del nye utfordringer. Forskjellen på å undervise i det private og det offentlige er merkbar sier Engan.

– Jobben vi gjør i dag ligner det vi drev på med tidligere. Men jeg føler at lærerjobben, instruktørjobben her er mer fleksibel. Den er ikke så låst til en fagplan som undervisningen i den videregående skolen, sier han. 

Engan og Tamnes er avhengig av å bryte ned den komplekse oppgaven som det å lære bort et helt fremmed språk på 150 timer er. De begynner å bygge opp et ordforråd hos den enkelte kursdeltaker som de kan bruke i hverdagen sin. For Engan er det motivasjon i å gi kursdeltakerne ny kunnskap i hver time med undervisning. 

– Hvis man slår seg til ro med å se slik på oppgaven, da syns jeg det blir veldig spennende. Da tenker jeg at jeg har som mål å lære dem 10 nye ord for hver undervisningstime og det blir 1500 ord etter kurset er ferdig. Hvis de er med og lærer seg de ti ordene hver time så skal de ha nytte av kurset, sier han. 

For både Engan og Tamnes handler det om å hjelpe andre. Og den gode følelsen man får som lærer når det lyser opp en lyspære over hodet til elevene, er fremdeles tilstede. 

– For to uker siden så kom en av elevene mine inn i klasserommet og så sa hun noe på norsk uten at hun tenkte over at hun gjorde det. Da ble reaksjonen min: Oi du snakker norsk! Så bra! Forteller Tamnes. 

– De skal ikke opp til eksamen så de kommer så langt som de kommer i løpet av 150 timer. Men jeg kjenner jo at jeg har ambisjoner om å dra dem så langt som mulig, legger til Tamnes til. 

+ Mer stolt og rørt enn brudeparet

av

Han er pappa, prest og pianist Harald Hauge. Mest pappa presiserer han veldig tydelig, med å forlate kirkemøtet etter fire år. Det gjør han etter å ha vunnet igjennom på den saken som skapte engasjementet som førte til plass på kirkemøtet. Gjennomslaget la også grunnlaget for et historisk bryllup i Bergstadens Ziir.

Dette var tema for et intervju som ble gjort i direktesending på Radio Trøndelag.

+ Tar et nytt steg

av

Røros Bryggeri vasser i bestillinger, og har opplevd et gjennombrudd det siste året. Det skjer i det året der det så helt svart ut, da det ble satt inn tiltak mot pandemien 12. mars. I dagene som kom etterpå kom det ikke en eneste bestilling fra hotell, restauranter eller festivaler, før Bårdshaug gjestegård bestilte ett brett med pils 6. juni.

– Noe måtte gjøres. Vi kjørte motkonjunkturpolitikk og leide inn en selger til. Dagligvaremarkedet var satsingsområde. Det er 500 dagligvarebutikker i Trøndelag og alle fikk besøk fra oss. og det ga suksess, sier daglig leder Robert Holm til Rørosnytts julemagasin.

Røros bryggeri og Mineralvannfabrikk ilgger inne på Asko, som er Norgesgruppen sitt lager i det som kalles frivillig utvalg. Det samme gjelder HOS Coop Midt-Norge. Hos Rema i midt-Norge er det åpnet for enkelte produkter. Da nøden var størst, var det Kjetil Kvarteig i Coop som var nærmest.

– Coop Midt-Norge med Kjetil Kvarteig som lokalmatmatansvalig i spissen åpnet dørene til alle Coop-butikkene i Midt-Norge for Summer of pils, som ble lansert i juni. I tillegg ble det lansert to nye drikker i juli; Fjellbreeze med rabarbra og Fjellbreeze med tyttebær. Vi mottar mange henvendelser fra folk i hele Norge som spør om hvor de kan få kjøpt Fjellbreeze og våre øvrige produkter. Det har i år blitt solgt betraktelig mer av våre alkoholfrie drikker enn året før, sier Robert Holm.

Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk hadde 68,7% omsetningsvekst til og med oktober i år i sammenlignet med samme periode i fjor. De styrer mot 20 millioner i omsetning i 2020 mot 12 millioner i 2019. I likhet med mange andre bedrifter møtte de en kraftig motbakke i mars, men det er som kjent i motbakker det går oppover. Nå er bedriften klar til å ta et nytt steg.

Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk ser optimistisk på fremtiden og satser friskt videre. Nå handler det om å stabilisere både marked og produksjon. Økt etterspørsel krever økt produksjon, og det krever investeringer.

– Vi har blitt et viktig bryggeri, og klarer dessverre ikke til tider å produsere nok for å dekke etterspørselen. Det er sjarmerende det i og for seg, men det er ikke sjarmerende mer enn i 14 dager. Det er viktig å levere. Vi solgte 150.000 bokser i oktober. Om vi skal henge med i dette markedet og vokse videre, må vi øke produksjonskapasiteten. Det står i hvertfall ikke på de ansatte. De har et stort hjerte for produktene de skaper og for kundene. De gjør en helt fabelaktig jobb, og har vårt motto «Brygga Rakrygga» fremst i pannebrasken hver dag, sier Robert Holm.

Det er en del usikkerhet knyttet til utviklingen fremover. En del av bildet, er at 47 % av befolkningen i Trøndelag bor mindre enn 2.5 timer fra Sverige. Grensehandelen er stor, og pandemitiden har snudd dette på hodet. 

– Hva skjer den dagen grensa åpner? Den store forskjellen i avgiftspolitikk er dramatisk. For å bruke fotballterminologi, vi starter denne kampen med fem mål i mot. Her må det gjøres noe, sier Robert Holm.

Fem risikonivåer innføres

av

Pressemelding fra Fylkesmannen i Trøndelag

Regjeringen innfører nytt system for å risikovurdere smittesituasjonen under covid-19. Slik skal smitteverntiltak treffe bedre lokalt og sikre at Norge kommer seg gjennom vinteren uten for høy smitte i samfunnet. Denne uka orienterte Fylkesmannen kommunedirektørene om det nye systemet.

– Kommunene kan innføre tiltak med utgangspunkt i egen risikovurdering og risikovurderingen fra FHI og Helsedirektoratet. Det sikrer at tiltakene blir forholdsmessige og kommunene kan velge tiltak som passer risikonivået i egen kommune og nabokommunene, sier Marit Dybdal Kverkild smittevernansvarlig hos Fylkesmannen i Trøndelag.

Det er kommunene, sammen med Fylkesmannen i Trøndelag, som skal gjøre risikovurderingen basert blant annet på informasjon fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Femnivå-modellen legger opp til at kommunene samordner tiltakene innenfor egen bo- og arbeidsregion. Det skal gi større forutsigbarhet for befolkningen og næringslivet.

Tirsdag 22. desember ble det sendt ut en orientering til alle kommunene i Trøndelag om ordningen.

Hva innebærer femnivå-modellen?

Smittesporing har vært bærende nasjonale tiltak. Nå innføres et verktøy til – å dele Norge inn i ulike risikonivåer.  Modellen bruker skalaen 1 – 5, der 1 betyr at det er få ingen eller på påviste smittede. Nivå 5 betyr at det er ukontrollert spredning i samfunnet, og fare for at sykehusenes kapasitet overskrides.

Folkehelseinstituttet har utarbeidet  tiltakspakker knyttet til fem ulike risikonivå som er beskrevet i Håndbok for oppdaging, vurdering og håndtering av covid-19 utbrudd i kommunen. Målet med femnivå-modellen er at smittespredningen til enhver tid er under kontroll. Det skal sikre lav smitte i samfunnet og at helse- og omsorgstjenestene ikke overbelastes. Dessuten skal de mest inngripende tiltakene innføres der de trengs, slik at virksomheter og befolkningen i andre deler av landet kan fortsette aktivitetene der de bo.

+ I rute med pakkene

av

I desember i år har Posten Røros håndtert flere pakker enn noen gang tidligere. Enda flere enn tidligere har valgt å sende julegavene med posten, i stedet for å utsette seg selv og andre for smittefare ved å kjøre rundt med julegaver. Dette kommer i tillegg til stor vekst i netthandelen. Posten har også fått merke at flere aktører på Røros har satset på nett og sender mye varer.

– Det har vært et snodig år med 40% økning i pakkemengden. Det er i desember det har tatt helt av, og spesielt etter Black Friday var det mye, sier Stig Kokkvoll.

Røros har fire brevruter og en avisrute. Stig Kokkvoll har ansvaret for tre tidligere postomdelingsdistrikt i Røros Støren og Oppdal. Han leder et lag med 20 medarbeidere.

Mange pakker klare for henting i pakkehylla på postkontoret i Rema Røros. Foto: Tore Østby

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.