Næringsliv

Først med nyheter om næringslivet på Røros

Toyota Yaris er Årets Bil 2021

av

Pressemelding fra Toyota Slettum Bil

Toyota Yaris gikk til topps i bilbransjens prestisjetunge kåring Årets Bil 2021 i Europa. – En fantastisk gledelig nyhet, jubler Henrik Raaden Slettum ved Toyota Slettum Bil.

Det er 59 biljournalister fra hele Europa som sammen kårer vinneren av Årets Bil, blant alle de nye bilmodellene som er lansert det siste året. Når alle poengene var talt opp var det Toyota Yaris som ble Årets Bil 2021 i Europa, i kamp med flere elbilmodeller som for mange var favoritter til å vinne. 

Juryen var imponert over den nye hybridløsningen som var utslagsgivende: -Yaris er den beste allrounderen I denne konkurransen. Hybrid er måten å redusere CO2-utslippene på for kunder som ikke har mulighet til å lade bilen der de bor. Yaris fikk også ros for innpakning og design, sikkerhet og kjøreegenskaper i den nye modellen. 

– Dette er den viktigste kåringen i bransjen, og det er til å få gåsehud av at vi gikk til topps for andre gang med Toyota Yaris. Det er en bil som svært mange nordmenn har gode kjøreopplevelser i hver eneste dag. Den nye modellen har tatt store steg, men samtidig var konkurransen i finalen knallhard og vi turte ikke håpe på seier. Selv om biljournalister har stemt frem bilen, er det alle våre Yaris-kunder vi skal takke for at modellen har blitt en så stor suksess her hjemme, sier Slettum, daglig leder ved Toyota Slettum Bil. 

Årets Bil-kåringen fant første gang sted i 1964 og det er tredje gang Toyota går til topps med en av sine modeller. Årets finalister var Citroën C4, Fiat 500, Land Rover Defender, Skoda Octavia, Volkswagen ID.3, Cupra Formentor og vinneren Toyota Yaris.

I 2020 var Toyota Yaris den nest mest solgte Toyota-modellen i Norge med 2517 solgte biler.

Fakta om Årets Bil

  • Internasjonal kåring etablert i 1964
  • Juryen som stemmer frem vinneren består av 59 biljournalister fra 22 europeiske land
  • Norsk jurymedlem er Fred Magne Skillebæk, redaktør for elbil24.no i Aller-gruppen
  • Viktige kriterier er blant annet design, komfort, sikkerhet, kjøreegenskaper, pris og miljøegenskaper. Teknisk innovasjon og verdi for pengene er særlig viktige faktorer. 
  • Rangering og poeng i 2021: 1. Toyota Yaris (266), 2. Fiat New 500 (240), 3. Cupra Formentor (239), 4. Volkswagen ID. 3 (224), 5. Skoda Octavia (199), 6. Land Rover Defender (164), 7. Citroen C4 (143)
  • Toyota vant kåringen i 2000 (Toyota Yaris), 2005 (Toyota Prius) og 2021 (Toyota Yaris)

Kilde: caroftheyear.org

+ Glad for støtte til FOT-rutene

av

KS Trøndelag ønsker å sikre fortsatt statlig finansiering av lokale flyruter gjennom FOT-ruteordningen. Forkortelsen FOT står for Forpliktelse til Offentlig Tjenesteyting. Det betyr i praksis at staten går inn med tilskudd etter en anbudsrunde, der flyselskapet som krever minst statlig støtte får tilslaget, om de oppfyller kravene som er satt i anbudsteksten. Røros – Oslo er en av flyrutene som får tilskudd gjennom denne ordningen.

Støtten til FOT-rutene ble enstemmig vedtatt i det høyeste organet for KS på fylkesnivå, Fylkesmøtet. Fylkesmøtet består av politiske representanter fra kommunene og fylkeskommunen. Varaordfører Christian Elgaaen (SV), som deltok på møtet, er glad for støtten fra de andre kommunene.

Air Leap på vei inn mot landing på Røros. Foto: Tore Østby

– Jeg er veldig glad for at KS har flyruter på agendaen. Ruta Røros-Oslo er veldig viktig for oss. Det er helt nødvendig at Fylkeskommunen får nok penger fra Staten for å videreføre og utvikle disse tilbudene. Det må ikke bli slik at fylkeskommunen i verste fall må kutte i tilbudet på grunn av økonomi. Jeg poengterte også i mitt innlegg i fylkesmøtet at vi må jobbe godt framover for å få et best mulig anbudsgrunnlag i neste periode for vår flyrute, sier Christian Elgaaen til Rørosnytt.

Pandemien har ført til en enorm tilbakegang i antall flypassasjerer, og ruta Røros – Oslo er blant rutene som har hatt størst nedgang. Det er stor usikkerhet rundt når og i hvor stor grad flypassasjerene vender tilbake etter pandemien. Samtidig gjøres et skifte i hvem som får ansvaret for FOT-rutene fra Staten til Fylkeskommunen. Forholdet mellom bevilgninger til riksveier og fylkesveier, kan gi bange anelser om hva det vil føre til. KS er forståelig nok, opptatt av at Fylkeskommunen får store nok overføringer til å håndtere dette.

Her er uttalelsen om saken, som ble enstemmig vedtatt i Fylkesmøtet:

«Staten må bidra til å sikre FOT-rutetilbudet»

De fleste flyruter i Norge drives kommersielt, men for å sikre et godt flytilbud over hele landet har staten hittil kjøpt flyruter der det ikke er grunnlag for kommersiell drift, såkalte FOT-ruter. Nå er ansvaret for dette innkjøpet overført fra staten til fylkeskommunene som en følge av regionreformen.

Fylkeskommunene har fra før ansvar for innkjøp og drift av regionale buss- og båt-tilbud i fylkene. Innkjøp av regionale flytilbud passer godt inn i samme oppdragsportefølje og kan på sikt bidra til en mer helhetlig utvikling av et sammenhengende regionalt kollektivtilbud.

Pandemien har ført til radikale endringer i reisemønsteret vårt med påfølgende sterk reduksjon i rutetilbudet. Dette gjelder også for FOT-rutetilbudet i hele landet. Situasjonen er alvorlig for flybransjen slik det ser ut i dag, og det vil ta tid før denne bransjen kan forvente en økning i aktivitet, omsetning og økonomisk resultat. Det vil ta lang tid, kanskje opp mot flere år, før en kan forvente at markedet er tilbake til en normalsituasjon. FOT-rutene er allerede i dag et minimumstilbud og det er avgjørende at tilbudet ikke bygges ytterligere ned, både for eksisterende anbud og nye anbud som skal etableres. Status i dag er at Trøndelag, Nordland og Troms & Finnmark allerede er i gang med prosessen med utforming av nye anbud som skal være gjeldende fra 2022. Det forventes derfor at:

– Staten må stille opp med en økonomisk garanti tilsvarende ordningen for buss og båtrutene. Garantien bør gis så lenge pandemien påvirker markedet negativt, slik at rutetilbudet sikres både for eksisterende og nye ruteanbud.

– Staten må på sikt sikre at fylkeskommunene får tilstrekkelige rammer for innkjøp, slik at dagens nasjonale FOT-rutetilbud opprettholdes når markedet er tilbake til en tilnærmet normalsituasjon. Prinsippet om at ressursene må følge oppgavene legges til grunn for kravet. 

+ Støtter avlyste kulturaktiviteter

av

Siden pandemien har Rørosbanken fortsatt å støtte kulturaktiviteter, selv om det i mange tilfeller ikke har vært noen aktivitet. Om Vinterfestspill i Bergstaden lar seg gjennomføre for lokalbefolkningen, slik det er planlagt nå eller ikke, påvirker ikke støtten fra banken. Banksjef Even Kokkvoll sier det er en linje banken har til hensikt å opprettholde, så sant økonomien tillater det.

+ Suksess med arbeidsklær

av

Frank Norvik har kommet hjem til egen virksomhet, etter å ha overlatt roret til Robert Holm i Røros bryggeri. Nå er han daglig leder i Frost, og mot trenden i kleshandelen forøvrig, er firmaet i vekst. Arbeidsklær har kommet inn der Mia og Mads solgte barneklær tidligere. Nå kler Frost opp næringslivet på Røros.

+ Feil i høyspentnettet funnet

av

Røros Everk nett har fått feil i området Kuråsfossen – Rugeldalen – Galåen. Mannskaper fra Røros E-verk er ute for å lokalisere feilen. De vil gjerne ha beskjed dersom du har sett eller hørt noe som kan være feil i høyspenningsnettet.

Klokken 18.40 melder Røros E-verk at feilen i høyspenningsnettet er funnet. Det betyr at alle strømkunder bortsett fra et område rundt Galåen Samfunnshus og Galåen Barnehage nå skal ha fått strømmen tilbake.

+ Åpnet butikken i Bergmannsgata

av

Røros Barn åpnet i dag den fysiske butikken i Bergmannsgata et par måneder etter nettbutikken åpnet. Syvbarnsmor og blogger Nina Maaø-Ruden er glad for at de endelig har har kommet til åpningsdagen.

– Det betyr veldig mye for oss  at vi har åpnet butikken. Man kjenner nok på en lettelse innad over at man endelig har fått åpnet dørene og får sett litt folk, forteller hun.

Nina Maaø- Ruden intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære

Butikken har foretatt en såkalt myk lansering der jungeltelegrafen og forsiktig kommunikasjon i egne kanaler er det som kommuniserer åpningen. Maaø-Ruden forteller at de gjør det på den måten fordi de ikke vil samle for mange mennesker i butikken samtidig.

– Vi gjør det på denne måten på grunn av smittevernhensyn. Vi hadde ikke lyst til å starte festen for covid her på Røros, sier hun. 

Butikken selger varer rettet mot småbarnsfamilier. Det som er spesielt er at Nina og mannen Jan Anders tester varene selv og tar inn de produktene som de liker selv inn i sortimentet. 

– Vi er i samme situasjon som småbarnsforeldre selv og kan produktene veldig godt på grunn av det. Vi har testet og tatt inn de produktene som vi liker og kan anbefale, forteller hun videre.

Butikken vil få flere varer utover våren og sommeren og utvider sortimentet gradvis. 

– Det vi har handlet inn nå kommer i butikken utover sensommeren og høsten. Da vil vi få inn flere merker og større utvalg, sier Maaø-Ruden.

Tidenes resultat for et norsk samvirkelag

av

Pressemelding fra Coop Midt-Norge

Aldri før har et norsk samvirkelag hatt et bedre årsresultat enn Coop Midt-Norge i 2020. Hele 534,6 millioner kroner i resultat før skatt er det beste noensinne.

-Stolt over de ansatte

Butikkansatte er en av flere yrkesgrupper som har stått i frontlinjen gjennom pandemi-året 2020.

-Det er ingen tvil om at dette ble et svært annerledes og krevende år. Jeg vil virkelig hedre våre ansatte som har stått i frontlinjen under pandemien. De har gjennomført omfattende smittevernstiltak og sørget for at folk kan føle seg trygge i butikkene. Jeg er skikkelig stolt over den innsatsen de har lagt ned, sier Torbjørn Skei, administrerende direktør i Coop Midt-Norge.

-Jeg vil også berømme kundene, som er flinke til å følge smittevernstiltakene og vise hensyn til hverandre og de ansatte, sier Skei.

Rekordlønnsomhet

-Vi er meget godt fornøyde med det rekordsterke årsresultatet. Vi har svært god drift, samtidig som at vi fikk et år med høy avkastning på finanskapitalen, sier Torbjørn Skei. 

-I tillegg til at vi har et årsresultat før skatt på 534,6 millioner kroner, har vi også utbetalt rekordstore 254 millioner kroner i kjøpeutbytte og medlemsfordeler til medlemmene våre, sier Skei. 

Økte med 2,1 milliarder

Coop Midt-Norge sin omsetning ble 8,4 milliarder kroner i 2020, en økning på hele 2,1 milliarder kroner eller 32,5% høyere enn i 2019. 

-Den store veksten skyldes i all hovedsak to faktorer. At vi fusjonerte inn Coop Helgeland, samt en kraftig omsetningsøkning relatert til Covid-19 pandemien spesielt innenfor dagligvarer og byggevarer. Vi har også oppgradert en rekke butikker, samt etablert et par helt nye, sier Torbjørn Skei, administrerende direktør i Coop Midt-Norge, sier Skei.

Pandemien har ført til mindre grensehandel og utenlandsreiser, færre kantine- og restaurantmåltider og mer hjemmetid. For Coop Midt-Norge merkes det at folk har brukt mer penger i dagligvarebutikkene, til sports- og fritidsutstyr og på å pusse opp hus og hytter.

Fokus på nye butikker

Markedsområdet til Coop Midt-Norge strekker seg fra Rana i nord til Røros i sør. Coop er den dominerende dagligvareaktøren både i Trøndelag med 46% markedsandel og i Nordland med 45,1%. Til tross for dette er fokuset på etablering av nye butikker.

– Selv om vi har en sterk markedsposisjon, er det fortsatt rom for vekst. Dette gjelder både innenfor dagligvarer og byggevarehus. Vi har planer om åpne en rekke nye dagligvarebutikker, de aller fleste innenfor Extra-konseptet. Extra ble vekstvinneren i dagligvarebransjen i fjor også, vi ser at kundene gjerne vil ha denne kombinasjonen av lave priser og stort utvalg, sier Torbjørn Skei. 

-Innenfor byggevarer til privatmarkedet er Obs Bygg vekstvinneren. Her åpnet vi nye Obs Bygg Leangen på 10.000 kvadratmeter i år, og Obs Bygg Stjørdal på 6.000 kvadratmeter i fjor. Vi har store forventninger til disse butikkene, sier Skei. 

Finansielt sterke

Samvirkelaget med hovedkontor på Lade i Trondheim har en egenkapital på 4,4 milliarder kroner, som ble kraftig styrket med 518 millioner kroner i 2020.

-Vi har finansielle muskler til å vokse videre, være aktive i priskonkurransen og gi våre medlemmer nye butikker i årene som kommer, sier Torbjørn Skei. 

Betalte ut 254 millioner til medlemmene

Når det blir omsetningsrekord, øker kjøpeutbyttet til medlemmene. Medeierne i Coop Midt-Norge fikk utbetalt 254 millioner kroner i kjøpeutbytte og medlemsfordeler for 2020, en økning på 55 millioner kroner sammenlignet med 2019. Etter at Coop Helgeland kom inn fra mars 2020, teller samvirkelaget 248.000 medlemmer og eiere.

-Coop er den norske dagligvarekjeden som er annerledes. Vi tror på deling med våre 248.000 medlemmer her i Midt-Norge. Og alle kan bli med. Det er derfor ekstra hyggelig å jobbe i Coop når overskuddet deles og medlemmene får uttelling for 2% kjøpeutbytte. De er våre beste kunder, og hver og en har bidratt til at vi i år igjen kan betale ut et rekordstort kjøpeutbytte, sier Skei.

+ Nye forslag til plassering av tilbygg

av

Bygger´n Røros svarer opp spørsmål fra kommunen i saken med tilbygg til eksisterende butikk og kommer med nye forslag til plassering.

Kommunen etterspurte i et brev til Bygger´n Røros i november en plan for omlegging VA-rør, alternative plasseringer for tilbygget og avbøtende tiltak dersom tilbygget går ut over byggegrensa mot Håelva. 

Bygger´n Røros har nå svart opp kommunen sin forespørsel og kommet med alternative plasseringer av tilbygget som til nå har vært oppe til behandling 5 ganger i planutvalgsmøter i kommunen.

Saken ble utsatt i planutvalgsmøtet i januar fordi det hadde blitt kommunisert fra Bygger´n Røros at man jobbet med et nytt kompromissforslag og planutvalgets medlemmer måtte få tid til å sette seg inn i dette. 

Årsaken til at saken kom til ny behandling i planutvalget var det faktum at Fylkesmannen (Nå Statsforvalteren) opphevet kommunens vedtak av 16.04.2020 som gav dispensajon fra byggegrensen og måtte derfor behandles av utvalget for plansaker på nytt. 

Nye plasseringer

I kompromissforslaget til Bygger´n Røros er det lagt til to nye alternative plasseringer for tilbygget. Disse inneholder slik Bygger´n Røros flere ulemper enn det originale forslaget i forlengelse av eksisterende butikk.

Alternativ to.

Problemet med alternativ to slik Bygger´n Røros ser det er at det må etableres en ny parkeringsløsning for kunder som vil gå over byggegrensen mot Håelva. Det vurderes også som at en utvidelse i front av butikken vil fremstå som en mindre god  estetisk og bygningsteknisk løsning.

Alternativ tre.

Alternativ tre vil også bryte byggegrensen mot Håelva og er i tillegg en mindre god estetisk og praktisk løsning slik Bygger´n Røros ser det siden man må flytte på lagerplass for materialer som i dag ligger der tilbygget er tenkt plassert.

Alternativ en.

Det originale forslaget er fremdeles det som foretrekkes av Bygger´n Røros. Dette vurderes totalt sett å være den beste løsningen for utvidelse av butikkdelen og er det som de ønsker vurdert i søknaden.

De påpeker også i brevet til kommunen at Vianor AS som ligger 125 meter unna Bygger´n Røros har 15 meters byggegrense mot Håelva og at det ikke finnes en skjellig grunn til at de to byggene skal forskjellsbehandles.

Saken kommer sannsynligvis opp til behandling i planutvalgsmøtet i april.

+ Over 60 millioner i overskudd

av

Rørosbanken hadde et nytt godt driftsår i 2020, og kom ut med et overskudd på 60,8 millioner kroner etter tap og skatt. Overskuddet før tap og skatt i 2020 var 84,9. I 2019 var overskuddet etter tap og skatt på 66,4 millioner kroner, og i 2018 var det 46,7 millioner kroner. Rørosbanken leverer solide overskudd år etter år.

I 2020 bidro Rørosbanken med nesten 5 millioner kroner i gaver til lag og foreninger, faste sponsoravtaler og støtte til arrangement. Og styret i banken foreslår å sette av mer næringsstøtte fra fjorårets solide resultat på 60,8 millioner.

– God og sunn drift med et betydelig overskudd gjør av vi kan bidra med kapital inn i lokalsamfunnet. For eksempel gikk 1 million til Stiftelsen Rørosbankens Næringsfond, og deres styre har i 2020 bidratt med betydelig støtte til lokale bedrifter som har tapt på nedstengingen av samfunnet, sier banksjef Even Kokkvoll i forbindelse med framleggingen av resultatet for 2020. 

– Næringsfondet bidro med 2.321.000 i tilskudd til lokale bedrifte, samt 1.174.000 er gitt i ren koronastøtte og 600.000 har gått til to nyetableringer i gata. Dette er i samsvar med den nye ordningen banken innflørte for å stimulere til økt aktivitet i Bergstadens bykjerne, sier Kokkvoll. 

Han forventer at også 2021 vil preges av pandemien, og styret i banken har foreslått  å disponere 1,8 mill. kroner til gaver, herav 1,5 mill. kroner til Stiftelsen RørosBankens Næringsfond. 

+ Tester drone mellom Trondheim og Røros

av

I samarbeid med selskapet Aviant tester nå Jan Gunnar Skogås leder for Røros sykehus og Fremtidens Operasjonsrom ved St Olavs hospital en autonom drone mellom Røros og Trondheim.

– Det var for to år siden at man fikk ideen om å bruke drone for å frakte utstyr ut til sykehus i distriktene. Dette gjør at man blir tettere tilknyttet hovedavdelingen i vårt tilfelle da St Olavs hospital i Trondheim sier Jan Gunnar Skogås leder for Røros sykehus og Fremtidens Operasjonsrom til Rørosnytt. 

Selskapet Aviant som Røros sykehus samarbeider med er startet av 3 tidligere MIT-studenter (med bakgrunn fra FFI, SINTEF, Lockheed Martin i USA) som nå går siste året på master ved NTNU.

– Vi har nå fløyet første tur fra Røros til Trondheim (120 km autonomt). Dette markerer den lengste autonome flyturen med droner utført over land i Norge, sier Lars Erik Fagernes CEO for Aviant AS til Rørosnytt. 

Flyturen ble gjennomført i forrige uke. Dronen flyr opp til 150 meter over bakken i en ikke rett linje mellom Trondheim og Røros. Etter den første turen hadde den igjen 40 % av batterikapasiteten. 

Jan Gunnar Skogås intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.
Ruta som dronen flyr mellom Trondheim og Røros. Illustrasjon: Skjermbilde fra Google Earth.

Daglig transport

Fra sykehuset på Røros så går det daglige transporter av prøver og annet medisinsk utstyr med enten offentlig transport eller private tilbydere til Trondheim. Tanken er at etter hvert kan droner brukes til å frakte blodprøver og annet medisinsk materiell mellom sykehus ute i distriktene og modersykehuset i Trondheim. 

– Det vi tenker på i forhold til Røros sykehus er at det kunne være aktuelt å bruke drone som transportmiddel for å sende for eksempel blodprøver, biologisk prøvemateriale, medisinsk forbruksmateriell eller kirurgiske instrumenter, sier Skogås.

Skogås er leder for Fremtidens Operasjonsrom som er en arena for forskning- og utvikling ved St Olavs hospital i Trondheim. FOR er et samarbeid mellom St. Olavs hospital HF, Universitetssykehuset i Trondheim og NTNU, Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet i Trondheim.

Effektiviserer logistikken

– Droner vil effektivisere logistikken for analyse av medisinske prøver. Dette er spesielt relevant i dag under COVID pandemien der NRK rapporterer at en tredjedel av kommuner ikke koronatester i helger på grunn av manglende logistikk. Dronen er også elektrisk som vil bytte ut dagens transport med bensinbil, sier Fagernes. 

Etter at den første turen med drone nå er gjennomført så skal man gjennomføre mange flere tester før man kan begynne å teste frakt av faktisk medisinsk materiell. Skogås håper at man kan starte med dette til sommeren. 

Video av testflyving med dronen. Foto: Aviant AS.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.