Rørosmeieriet har mottatt blomster og gratulasjoner fra mange hold i forbindelse med 20-årsjubileet. Eventyret som startet i 2001 etter at Tine Meierier la ned fabrikken på Røros er inne i et meget godt jubileumsår. Nøkkelen til suksessen har vært samarbeidet med økobønder. Nå har styret vedtatt å øke betalingen til økobønder i Rørostraktene.
Næringsliv
Først med nyheter om næringslivet på Røros
Veldig rart å bli pensjonist (+)
Geir Jostein Wagnild fra Singsås har i 42 år vært Statskogs mann på barikadene som eiendomskonsulent. Statskog forvalter enorme eiendommer i Trøndelag, og Wagnild satt med ansvaret blant annet for Statskogs eiendommer i Røros kommune. Geir Wagnhild sier det er en merkelig følelse å ikke lengre ha ansvaret. Han nyter likevel pensjonstilværelsen, og er takknemlig for tiden i Statskog.
I stormen
Geir Wagnhild beskriver jobben i Statskog som et lykkelig eventyr. Det betyr ikke at det har vært fritt for strid. En årelang konflikt mellom hytteeiere i Langegga og Røros IL om bruk av en vei på statskogs grunn, gikk helt til lagmannsretten i 2018.
Hytteeierne hadde bygslet hyttetomter på Statskogs eiendom, og veien langs egga er adkomstvei til hyttene. Vinterstid ble det anlagt skiløype langs egga. Noen av hytteeierne mente de hadde veirett hele året, og brøytet bort skiløypa. Statskog reagerte med å sperre veien fysisk med en stor sten. Nå ligger stenen som et slags monument over Wagnhilds virke i Statskog.
Lagmannsretten konkluderte til slutt med at ingen av de sju hytteeiendommene har rett til å brøyte vegene i Langegga, eller til å bruke vegene til motorisert ferdsel når bakken er snødekt. Nå er det skiløyper på Langegga igjen vinterstid.
Statskog har enorme eiendommer i Norge, og har 110 ansatte fordelt på 18 kontorer i fire regioner. Det er Sør-Norge, Midt-Norge, Nordland og Troms, og hovedkontoret ligger i Namsos. Statskog rår over 20% av fastlands-Norge. I Statskogs områder ligger 130 åpne buer og koier som står klare og til fri bruk. I tillegg har Statskog nærmere 90 utleiehytter.
Isola Holding AS har inngått avtale om salg av eiendommen i Osloveien 38 på Røros
Pressemelding Isola Holding AS og Gjøsvika AS:
Isola Holding AS har inngått avtale om salg av Osloveien 38 til Gjøsvika AS. Salget gjelder hele eiendommen inklusive bygg og omkringliggende tomt. Overtakelse av eiendommen blir 1. september 2021.
Isola har eid eiendommen siden ferdigstillelse i 2008. Bakgrunnen for salget er ønske om frigjøring av likviditet for å øke finansiell handlefrihet og muliggjøre investeringer og videre industriell utvikling i alle deler av Isola-konsernet.
Isola Holding AS eier også vindus – og dørprodusenten Røros Dører og Vinduer AS. Selskapets produksjonsaktivitet foregår i Osloveien 38 på Røros og vil ikke bli berørt av ovennevnte transaksjon. Selskapet har inngått en langsiktig leieavtale med ny eier av bygget (Gjøsvika AS) med opsjon om forlengelse.
Isola er svært fornøyd med løsningen og at vi har funnet en lokal aktør som kjøper av bygget. Videre utvikling av eiendommen krever lokal tilstedeværelse. Røros Dører og Vinduer er også tilfreds med at vi har funnet en lokal aktør som er opptatt av et langsiktig forhold til leietaker og en god dialog om fremtidig utvikling av lokalene for industriformål.
Gjøsvika AS, som eies 50/50% av Røros Vekst AS og Compenso Eiendom AS, med Henrik Raaden Slettum som styreleder ønsker med dette kjøpet å sikre lokalt eierskap på eiendommen og samtidig være en bidragsyter for å sikre utviklingen av fabrikken og de 77 arbeidsplassene som ligger på Røros.
Kjøpet av eiendommen vil også gi en større mulighet til å forskjønne og utvikle området ifht tilstøtende eiendom på den gamle Fias-tomten.
Gjøsvika AS ser frem til et godt samarbeid med Røros Dører og Vinduer AS i årene som kommer.
20 år med matproduksjon i takt med naturen – feirer med problemløserkonferanse på Røros
Pressemelding fra Rørosmeieriet:
Det er nå 20 år siden TINE la ned meieriet på Røros og fire lokale gründere og økobønder våget å satse på økologisk melkeproduksjon fra regionen. Til tross for at mange var skeptiske, kan Rørosmeieriet vise til en eventyrlig suksess, og er i dag Norges ledende heløkologiske meieri.
– Vi ønsker ikke å bare se tilbake på de 20 årene som har vært. Vi ønsker å se fremover mot de neste 20 årene. Hva må vi gjøre i dag for å lykkes med klimaendringer og bærekraftsmål i 2041?, spør meieribestyrer på Rørosmeieriet, Trond Vilhelm Lund.
Til tross for at han er stolt over reisen til Rørosmeieriet, mener han det er viktigere å se fremover enn bakover.
– Skal vi nå klimamål, bærekraftsmål og biodiversitetsmål har vi ingen andre valg enn å produsere maten vår på en annen måte enn det vi gjør i dag. Vi ønsker derfor å bruke anledningen til vår 20 årsfeiring til å diskutere de store spørsmålene om hvordan vi skal produsere maten vår i fremtiden, sier Lund.
– En viktig pådriver
For å svare på spørsmålene om hvordan vi skal produsere mat i fremtiden, har Rørosmeieriet sammen med Landbrukets Økoløft, invitert alle som vil til en problemløserkonferanse på Røros Hotell den 24. august.
Landbrukets Økoløft er hele landbrukets felles innsats for å øke norsk økologisk produksjon, omsetning og forbruk, møte etterspørselen etter norske økologiske produkter og bidra til utvikling av spydspissrollen til økologisk landbruk.
– Rørosmeieriet er en viktig pådriver i utviklingen av mer bærekraftige metoder i landbruket, for eksempel ved at de premierer melkeprodusenter som har høyere grasandel og redusert kraftfôrbruk. Vi trenger flere økologiske melkebønder for å kunne dekke opp etterspørselen etter økologiske meierivarer, og for å sikre at økningen ikke blir dekket opp av import. Vi ser fram til en spennende konferanse med fokus på framtidas løsninger på Røros, sier Marte Guttulsrød, prosjektleder for Landbrukets Økoløft.
Skal stille de store og ubehagelige spørsmålene
Aktører fra hele verdikjeden for mat er invitert til Røros den 24. august, fra produsenter og aktører fra dagligvarebransjen og serveringsbransjen, til politikere og flere av Norges største miljøorganisasjoner.
– Alle må være med hvis vi skal komme opp med gode løsninger. Jeg håper vi kan se tilbake på denne dagen som starten på en ny begynnelse, sier Lund, og legger til:
– På konferansen skal vi tørre å stille de store og ubehagelige spørsmålene, og forhåpentligvis vil vi også komme opp med noen gode svar, avslutter han.
Tok med biene på markedet (+)
Vegard Mømb er blant de sørligste representantene i Rørosmat. Gården hans i Øvre Rendal ligger så vidt innenfor Circumferensen. Han har drevet med honningproduksjon siden 2004, og kom med i Rørosmat i 2015. De tre siste dagene har han deltatt under Trøndersk matfestival – et sted nær deg Røros, med markedets søteste innslag.
Varm mat varmer de handlende (+)
Magne Haugom har servert mange porsjoner med Souvas og reinsdyrsplølser under Trøndersk matfestival et sted nær deg Røros. Reinsdyrsburgerne ble utsolgt allerede på torsdag. Eva Nordfjell er godt fornøyd med responsen på en historisk plass, som er ny som markedsplass.
Rørosrein drives av en sørsamisk familie som til daglig har sittt virke som reindriftsutøvere i Rørosområdet. Slag ordet er en smak av evigheten, og familien ønsker å dele litt av denne spesielle tradisjonen med de som kommer på besøk til gården på Hagaen.
Tørket kjøtt er en markedsfavoritt (+)
Trøndersk Matfestival – Et sted nær deg Røros pågår på tredje dagen. Arrangementsformen med desentraliserte arrangement har tvunget seg fra på grunn av pandemibegrensninger. Det har vært nødvendig å tenke nytt, og dermed har Malmplassen blitt markedsplass for loklamat.
Under pandemien har det kommet et oppsving for mange produkter, og en vinner er tørket kjøtt i mange varianter. I dag arrangerer Stensåsen Reinsdyrslakteri pølsemakerkurs på hjemmebane, mens salget ruller videre på Malmplassen. I går ledet Magne Strickert salget av tørket kjøtt, som gikk unna også da himmelen åpnet seg ei lita stund.
Stensaas Reinsdyrslakteri ligger mellom Røros og Brekken og drives i dag av tredje generasjon Stensaas. Det som nå er en solid familiebedrift startet så smått med en reinhandel i ny og ne rundt 1890. Siden da og frem til i dag har Stensaasen utviklet seg til å bli et av landets største og mest moderne reinsdyrslakteri.
Ole Solvang er fra 1.august ansatt som ny daglig leder i FIAS
Pressemelding fra FIAS
Ole Solvang ble ansatt som driftssjef i FIAS 1.april 2019, og fikk fra starten nok å gjøre med innføring av ny renovasjonsordning. Han er opprinnelig fra Alvdal, men etter at han flyttet tilbake til Fjellregionen er han bosatt på Tynset. Som driftssjef har han vært fungerende daglig leder siden Jan Otto Saur sluttet 1.juni.
Ole ser på FIAS som en viktig miljøaktør i Fjellregionen, og vil fortsette å arbeide for å gjøre Fjellregionen avfallsfri. Målet er minst mulig forsøpling og mest mulig gjenvinning av avfall. Han vil også ha fokus på å legge til rette for at ansatte skal oppleve trivsel og arbeidsglede i hverdagen.
Iver Waldahl Lillegjære er ansatt som ny journalist på Røroskontoret til Nea Radio
Pressemelding fra Nea Radio
Han kommer fra Rørosnytt der han har jobbet som journalist de siste to årene.
– Vi gleder oss til å jobbe sammen med Iver, han har en bred mediefaglig erfaring og kompetanse som vi mener vil passe godt sammen med resten av teamet i Nea Radio, sier redaksjonssjef på Røros for Nea Radio, Anita Sivertsgård.
Lillegjære begynte i jobben den første august og har nå vært en uke på jobb.
– Jeg syns det er fantastisk å få jobbe sammen med den sterke redaksjonen som allerede er i Nea Radio og ser frem til å jobbe under redaktør Karin Jegtvik og daglig leder Stian Elverum, sier han.
Tidligere har Lillegjære jobbet som medieansvarlig i Femundløpet og har en lang erfaring fra skoleverket som medielærer.
– Nedslagsfeltet til Nea Radio er selve hjertet i Trøndelag og det er med stolthet jeg nå får muligheten til å formidle nyheter og andre saker som er viktig til lytterne, avslutter Lillegjære.
Røros vurderes for vindkraftsatsing (+)
Vindkraftselskapet Kitemill er innvilget nesten 35 millioner kroner i tilskudd fra EUs fond for grønne prosjekter. Kitemill vil produsere strøm med et stort fly til en turbin på bakken. Oppdriften brukes til strømproduksjon ved at flyet trekker opp en vinsj festet i bakkestasjonen. Røros er i følge Teknisk ukeblad et av stedene som vurderes for et kraftverk av denne typen.
– Etter hvert blir det viktig å samle testingen på ett geografisk område. Vi vet ikke hvor det blir ennå, men vi samarbeider med Green Flyways, så Røros- eller Østersund-området er aktuelt, sier Hårklau, daglig leder i Kitemill til Teknisk ukeblad.
Green Flyways er allereder etableret som en testarena for autonome luftfartøy, fly og droner i luftrommet mellom Røros og Østersund.
Kitemill er i gang med utprøving av strømproduksjon med fly ved Lista. Den nye modellen (KM2), som de vil satse kommersielt med skal ha dobbelt så stort vingespenn som de som testes ut på Lista (KM1), og fem ganger høyere nominell effekt. Storskalaversjonen skal i følge Teknisk ukeblad, etter planen være klar for testing i slutten av 2022.
Kitemills planer vekker begeistring også på regjeringshold.
Også klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn er glad for tildelingen.
– Det er gledelig at Kitemill har kommet gjennom dette trange nåløyet – dette er en veldig spennende teknologi! Norge var blant mindretallet av land som ble tildelt støtte i denne runden. Dette er et resultat av våre fremragende teknologimiljøer med store muligheter innenfor klimateknologi, skriver Rotevatn i en e-post til Teknisk ukeblad..