Meieribestyrer Trond Vilheim Lund er stolt over å være mottaker av Røros kommunes miljøpris for 2021.
– Det å bli profet i eget land er vanskeligst, så når nærmiljøet vårt og vår egen kommune ønsker å hedre oss med en slik pris så blir jeg stolt, sier Lund til Rørosnytt.
Trond Vilhelm Lund intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære
Rørosmeieriet ble etablert på Røros i 2001 etter at Tine la ned produksjonen sin på Røros. Sammen med lokalsamfunnet har de lykkes med å bli en hjørnesteinsbedrift basert på foredling av norsk økologisk mjølk, og har vokst fra fire ansatte til 40 ansatte. Rørosmeieriets sjel er tuftet på de rike meieritradisjonene i regionen som stammer tilbake til 1856.
– Rørosmeieriet er en bedrift i kommunen som bidrar til å finne løsningene for framtida. De påvirker, utfordrer og utvikler markedet i positiv retning, og vi er takknemlig for at de fortsetter å sette kursen til glede for så mange, sa ordfører Isak Busch i pressemeldingen som annonserte vinneren.
Miljøprisen er består av et diplom og en gavesjekk på 15 000 kroner. I miljøprisens statuetter står det at prisen kan tildeles enkeltpersoner, organisasjoner, bedrifter eller andre for tiltak som fremmer, følger opp eller kompletterer Røros kommunes miljøpolitikk. Pristildelingen bør reflektere god miljøeffekt, holdningsskapende virkning og/eller langvarig engasjement gjerne også utover kommunegrensen.
Prisen deles ut av ordføreren i forbindelse med Rørosmeieriets 20- årsmarkering i august.
I dagens planutvalgsmøte var det den siste gangen kommuneplanens arealdel 2019-2029 var oppe til behandling før kommunestyremøtet i mai hvor det blir endelig vedtak.
Det har tatt ni planutvalgsmøter, tre kommunestyremøter og en rekke formelle brev og e-poster for å komme så langt.
– Planen gir en klar linje for hvordan rørossamfunnet skal utvikles og gir forutsigbarhet for samfunnsaktører og innbyggere. Den skal bli et godt grunnlag for politikerne til å ta beslutninger, sa kommunedirektør Kjersti Jensås i innledningen til behandlingen i planutvalgsmøtet.
Innregulert i planforslaget er tomter til 59 boenheter spredt rundt i kommunen.
Lang historikk
Det ble varslet oppstart av planarbeidet som følge av vedtak i kommunestyret den 26.6.2014 i saksnummer 44/14. Samtidig ble planprogram for arbeidet med revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel lagt ut på høring og offentlig ettersyn. Planprogrammet ble fastsatt i utvalg for plansaker den 17.12.2014 i sak 73/14.
Planen var på 1. gangs høring og offentlig ettersyn fra 31.3.2019 – 24.5.2019. Det ble da fremmet i alt 11 innsigelser til planarbeidet og det kom inn 63 innspill i alt.
Saken ble fremmet for 2. gangs behandling 22.10.2020 med følgende vedtak:
Endret forslag til kommuneplanens arealdel 2019-2029 for Røros kommune sendes på begrenset høring og offentlig ettersyn, jf. Pbl. § 11-14.
Det høres kun på følgende endringer som er gjort i planen: a. De endringer som er gjort for å løse opp i innsigelser som er fremkommet. b. Nytt formål: LNFR spredt bolig i Brekken. c. Molo og båtplasser tilhørende Kuråsen fiskesameie legges inn med arealformål småbåtanlegg.
Det åpnes ikke for nye forslag om endret arealbruk, og kun innspill/merknader til høringspunktene vil bli vurdert.
Vern av dyrkamark
Det er fremmet en innsigelse til planarbeidet fra Statsforvalteren. Øvrige innspill er faglige råd.
– Fylkesmannen fremmer med hjemmel i jordlova § 9 og nasjonale føringer for jordvernet innsigelse til planforslaget inntil det for LNFR spredt boligområdene er tatt inn bestemmelse som sikrer at bygning og anlegg ikke lokaliseres på dyrket mark og ikke kan gi drifts- eller miljømessige ulemper. Det må gjennom bestemmelsene sikres at dette også blir med blant punktene det skal legges vekt på ved søknad om dispensasjon, het innsigelsen fra Statsforvalteren i Trøndelag.
Denne insigelsen ble løst opp ved at man tar inn bestemmelsen i områder regulert som LNF spredt bolig. LNF spredt bolig inneholder stort sett vanlige boligtomter og få gårdsbruk. Dermed ble begge partene i saken fornøyd.
– Ved at vi at inn denne bestemmelsen i områder som er regulert til LNF spredt bolig så er det greit for Statsforvalteren. Det vil heller ikke hindre noen i å sette opp et nytt fjøs når det er knyttet opp mot denne typen områder. Det er en veldig god løsning og jeg skjønner ikke at vi ikke har kommet på denne før, sa kommuneplanlegger Ingunn Holøymoen i saksbehandlingen i dag.
Innstilling:
I medhold av plan- og bygningslovens § 11-15 vedtar Røros kommunestyre kommuneplanens arealdel 2019-2029 slik det fremgår av plankart, planbestemmelser, planbeskrivelse og konsekvensutredning.
Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Endelig politisk behandling kommer i kommunestyremøtet senere i måneden.,
Frisør hos Glød Frisør Røros, Malin Stenstad Hummelvoll er under utdanning til å bli negledesigner. I vår har hun tatt kurs i støping av negler. I lokalene til Glød er det etablert neglesalong med egen inngang fra Skanckegården.
Rørosnytt har vært på besøk hos Malin i salongen.
https://vimeo.com/545372462
Malin forteller at hun tilbyr støping på form og tipp med gele. I tilbudet er det også gelelakk. Under utdanningen er det fire kursdager og en eksamen. Siste kursdag var på mandag denne uken. På de to siste kursdagene har hun hatt med seg en modell som hun har støpt på neglene til. Etter eksamen i august er Malin ferdig utdannet negledesigner.
Malin ser lyst på fremtiden som negledesigner på Røros.
– Det tror jeg blir veldig bra. Jeg tror at å få tilbud om å få støpt negler på Røros er litt savnet. Jeg tror ikke at det er noen oppå her som gjør det. Mange drar til Trondheim eller andre steder for å få gjort det. Tror mange synes det er godt da å kunne få gjort det her, slippe å reise så langt, sier hun.
Malin har hatt interesse for negler lenge. Hun synes det er artig å ordne neglene sine selv. Det er artig med forskjellige farger, mønster og form. Hun føler seg finere når hun er ordentlig stelt på neglene, og har fin farge, føler seg litt mer hel på en måte. Som negledesigner kan hun hjelpe folk til å få sterkere negler. Folk som har negler som lett knekker kan endelig få litt lengde på dem. Malin synes det er fascinerende å se hva man kan gjøre med farge og form.
– Det var veldig artig når jeg fikk muligheten da til å ta kurs gjennom salongen her. Det er artig å kunne ha flere bein å stå på som frisør også, at man kan variere arbeidsdagen litt, sier Malin. Hun har jobbet som frisør hos Glød i snart ti år.
I en periode har Malin tatt imot gelelakk-kunder og lett manikyrkunder. Nå har hun også begynt å ta inn kunder for å støpe negler. Det tror hun mange gleder seg til, hun har fått en del henvendelser allerede.
I Skanckegården har Glød laget en egen inngang til neglesalongen. Foto: Tove Østby
I dag blir det vafler på alle de videregående skolene i Rørosregioenen. I går var det tjukkmjølkas dag, og i anledning det blir det tjukkmjølkvafler på elever og lærere. I helga ble det også lansert en ny sang av Tu veia, Tjukkmjølksvaffel å sprengklare jur, der teksten handler om nettopp det å lage og steke tjukkmjølksvafler. Tjukkmjølksvaffel å sprengklare jur kan høres på Spotify.
https://vimeo.com/544285107
Hilde Myren intervjuet av Tore Østby
Tjukkmjølk fra Røros var det første produktet i Norge som fikk beskytte betegnelse «Lokal tradisjon». Beskyttet Betegnelse garanterer at produktet er laget etter lokal tradisjon og har særpreg fra Rørostraktene, og gjør at Rørosmeieriet som produsent har et ansvar for å forvalte den kulturarven som tjukkmjølka representerer.
En undersøkelse fra Mediacom i 2014 viser at Tjukkmjølk er det produktet flest i Røros-traktene oppgir at de forbinder med tradisjonsmat. Nærmere 1000 personer får Tjukkmjølksvafler på Røros vg skole, Nord-Østerdal vg skole på Tynset og Storsteigen vg skole på Alvdal mandag i dag.
Rørosmeieriet gjør seg bemerket med bærekraftig matproduksjon. Deler av ledelsen i Trøndelag AUF, anført av leder Emilie Græsli, har vært til Røros på bedriftsbesøk. De fikk dermed oppleve en litt tilpasset versjon av det som er et nytt satsingsområde for Rørosmeieriet i sommer. Fra 21. junitilbyr meieriet omvisninger langs Melkeveien for publikum.
AUFs omvisning før omvisningsstart ble en ristende opplevelse.
Flokk er nominert til en svært prestisjetung pris, som deles ut av SIVA. Om de går helt til topps avhenger av en jury og av publikumsstemmer. Fabrikksjef på Røros, Ottar Tollan håper Rørosingene går inn på https://siva.no/siva-prisen/avstemning/ og gir sin stemme til Flokk.
Håg startet arbeidet tidlig på nittitallet, med satsing på miljø. En målsetning i nesten 30 år har vært å sette minst mulig miljøavtrykk i produksjonen. Dette er innarbeidet i hele konsernet.
Norske forbrukere har blitt dyktigere på gjenvinning de siste årene, men analyser fra Grønt punkt Norge, viser at 50.000 tonn plast fortsatt blir borte årlig. Det er plast, som i stedet for å bli til nye produkter fører til stor skade i naturen.
– Det er forferdelig at så mye av dette flotte råstoffet, for det er det vi ser det som, forsvinner i naturen. Det forurenser i naturen, og er alt for bra til å kastes. Det er viktig at våre produkter kan bli nye produkter når de en gang kastes, sier Ottar Tollan.
– Vi er veldig stolt over å være nominert, og å ha kommet til finalen. Det er en stor anerkjennelse for den jobben Flokk har gjort i Norge over lang tid. Flokk har utviklet seg til å bli et internasjonalt selskap, som selger sine produkter i over 80 land. Det er en ære å ha blitt nominert til SIVA-prisen, og å ha kommet til finalen. Å vinne prisen vil være stort, og jeg håper alle som støtter oss vil gå inn på SIVA sine sider og stemme på Flokk, sier Ottar Tollan.
Pressemelding Flokk er nominert til årets SIVA-pris i temaet «Norskprodusert», og er en av fem finalister. Prisen skal gå til den virksomheten som har betydelig andel produksjon i Norge, og som utmerker seg innen bærekraftig produkt/produksjon, redusert klimaavtrykk, hjemflyttet produksjon, partner-samarbeid eller innovasjonsprosjekter.
Vi er stolte over at vi er nominert og at vi har kommet til finalen. Våre internasjonalt anerkjente HÅG-stoler, som er blant Flokks mestselgende produkter designes i Oslo og produseres på Røros. Over 80% av produksjonen herfra eksporteres ut av Norge.
Dette får vi til ved hjelp av en høyteknologisk fabrikk og et stort antall leverandører fra Skandinavia. Produktene våre utvikles alltid med Flokks 5-III prinsipper for bærekraftig design, som fokuserer på lav vekt, få komponenter, riktig materialvalg, lang levetid og design som muliggjør demontering.
Gjennom disse prinsippene ønsker vi å oppnå lavest mulig karbonutslipp og energibruk, så liten bruk av ressurser som mulig og å unngå negative helseeffekter i produksjon og bruk av produktene våre. Flokk er markedsleder innen design, utvikling og produksjon av kontormøbler i Europa.
Vi er den stolte eier av merkevarene HÅG, Offecct, Giroflex, RH, Profim, 9to5 Seating, BMA, RBM, og Malmstolen. Et strukturert fokus på miljø gjennom flere tiår har gjort oss til en ledende produsent av bærekraftige møbler, og alle våre produkter utvikles med fokus på minst mulig belastning på miljøet allerede fra første skisse.
Vårt hovedkontor er i Oslo, med våre hovedproduksjonsenheter på Røros (Norge), i Nässjö (Sverige), i Turek (Polen) og i Hawthorne (USA). Vi har egne salgskontorer i 15 land, og våre produkter selges i over 80 land verden over. Vinneren kåres ved hjelp av en åpen avstemming på SIVAs nettsider og gjennom en fagjury. Avstemningen foregår mellom 26. april og 4. mai.
Avdelingsleder for Røros sykehus St. Olavs hospital Jan Gunnar Skogås forteller at han stadig har henvendelser fra resten av landet på hvordan man har organisert driften på sykehuset Røros.
Det at man flytter spesialistene ut fra modersykehuset i Trondheim og putter de inn på sykehuset i Røros er noe som sparer pasientene for mye reising og blir lagt merke til sier han.
– Vi velger heller å flytte spesialisten ut og inn til oss i stedet for å flytte en stor mengde pasienter gjennom året inn til de her store sykehusene i byene, sier Skogås.
https://vimeo.com/540605336
Jan Gunnar Skogås intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære
Hele modellen blir lagt merke til og Skogås sier at han får stadig vekk henvendelser om hvordan man drifter sykehuset og hvordan strukturen er organisert.
– Jeg har jevnlig henvendelser fra rundt omkring i norges land som lurer litt på det her. De ser til Rørosmodellen som enkelte velger å kalle det, sier han.
I kommunestyremøtet i kveld innstilte man medlemmer til valgkomiteene til REN Røros, Røros Kultur- og Konferansesenter, Røros Parkering, Optimus AS og Verket Røros AS.Det ble også innstilt styremedlemmer til Optimus AS.
Kommunen er eier i forskjellig grad av alle disse selskapene og skal innstille medlemmer til styre eller valgkomite for dem. I eierpolitikken har Røros kommune som mål at alle selskaper som kommunen er eier eller deleier i skal ha vedtektsfestet valgkomite.
Røros kommune innstiller ett nytt medlem til valgkomiteen i Ren Røros AS til valg på ordinær generalforsamling våren 2021:
Ingulf Galåen (3 års tjenestetid, på valg i 2024)
Røros kommune innstiller følgende medlemmer til valgkomiteen for medlemmer til styret i Røros kultur- og Konferansesenter AS:
Stein Petter Haugen (1 års tjenestetid: på valg i 2022)
Atle Auran (2 års tjenestetid: på valg 2023)
Eva Nordfjell (3 års tjenestetid: på valg 2024)
Røros kommune innstiller følgende medlemmer til valgkomiteen i Røros Parkering AS:
Kjell Morten Hansen (velges for 1 år for å sikre rullering i valgkomiteen, på valg 2022)
Atle Fæmundshytten (velges for 2 år, på valg 2023)
May Irene Løseth (velges for 2 år, på valg 2023)
Kenneth Sandvik (velges for 1 år for å sikre rullering i valgkomiteen, på valg 2022)
Som medlemmer til styret i Optimus AS innstilles:
Ingrid Bendixvold
Per Erik Sandnes
Som medlemmer til valgkomiteen i Optimus AS innstilles:
Elin Tamnes (1 års tjenestetid for å sikre god rullering, på valg 2022)
Kjell Morten Hansen (2 års tjenestetid, på valg 2023)
Guri Heggem (2 års tjenestetid, på valg 2023)
Røros kommune innstiller følgende medlemmer til valgkomite for Verket Røros AS:
I formannskapet i dag ble det nei på søknaden om deling av driftsenheten med matrikkelenheter gbnr.132/189 (Billehaugen), 132/190 (Baalivolden) og ½ ideell andel av 132/368 (Mølnarvollen) beliggende i Hitterdalen.
Formålet med fradelingen er at Mølnarvollen skal komme på Elfrid Foss` eierhånd i tråd med tingrettens dom, herunder at eiendommen skal få en bruksstruktur som gjør det mulig å utnytte arealressursene til landbruksformål samt muliggjøre bosetting.
Elfrid Foss er født i 1927, og mener tatt alderen i betraktning, at det ikke vil være aktuelt å påbegynne noen form for drift på Mølnarvollen. Planen er derfor at hennes barnebarn, Einar Kristian Foss, skal overta eiendommen og bosette seg der. Han har et ønske om å drive gården og har lagt planer for aktiv landbruksdrift. I den forbindelse vises det til en driftsplan (datert 13.01.2020) som vurderer potensialet og tjenligheten for drift av eiendommen.
Ikke realistiske planer
Planene som søker hadde for den fradelte enheten virket ikke realistisk ut fra vurderingene til landbrukssjef i kommunen Berit Bugten Østbyhaug.
– Planen for bruket etter fradelingen er veldig teoretisk. Tilliten er veldig svekket til at dette er en realistisk plan som lar seg gjennomføre. Det er ikke landbruksfaglig grunnlag for å kunne drive etter fradelingen slik vi ser det, sa Østbyhaug.
Innstillingen til saken fikk støtte fra de fleste av poltikerne i formannskapet i dag.
– Så lenge det ikke foreligger realisme i planene så har jeg ikke noe problem å støtte innstillingen. Jeg ser jo at husene kan ikke tas i bruk slik de foreligger nå. Deling av slike eiendommer bør ikke skje, sa Guri Heggem (Sp).
Hvis fradlingen ble gjennomført ville begge eiendommene komme under odelsgrensen og da ville man kunne få to fritidseiendommer i stedet for et aktivt bruk. Siden det ikke er pålagt boplikt ved overdragelse av eiendom i nær slekt. Dette aspektet veide tungt for formannskapet.
– Jeg har stor sympati med alle synspunkt som er fremmet i formannskapet her i dag. Man risikerer å slakte et bruk og kan ende opp med to fritidseiendommer i kommunen i stedet, sa ordfører Isak Busch
Figur 1: Nibios gårdskart for hele driftsenheten med markslag som viser brukets matrikkelenheter med arealgrunnlag og markslag for dyrkamark og produktiv skog. Gult og oransje viser dyrkamark. Grønt viser produktiv skog. Rød skravur viser dyrkbar mark.
Innstilling: Med hjemmel i jordloven §§ 1 og 12 avslår Røros kommune søknad som gjelder deling av driftsenhet, der ½ ideell andel av gbnr. 132/368 (Mølnarvollen) søkes fradelt fradriftsenheten med driftssenter GID 132/189.
Begrunnelse ligger i hensynet til vern av arealressursene og muligheter for landbruksdrift nå og i fremtiden. Omsøkt fradeling vil ikke medføre en drifts- og miljømessig gunstig løsning og vil ytterligere svekke dagens bruk/tilstand og bosettingshensynet i området.
Sameiepartene oppfordres til å rydde opp i eierforholdet med hensyn til vern av brukets arealressurser og den eier- og bruksstruktur som er mest gagnlig for forvaltning av fast eiendom.
Innstillingen ble vedtatt mot en stemme som tilhørte Rob Veldhuis (H). Han mener at kommunen bør være positiv til slike initiativ.
– Bosetting og utvikling i slike type områder er viktig. Kommunens omdømme er viktig også. Er vi en ja eller nei kommune. Man bør være positiv til noen som vil gjøre noe, sa Veldhuis.
