Først med nyheter om næringslivet på Røros
Etter seks år på Domussenteret er Elon i gang med en stor fornying av butikken. Butikken ble større, da det etablert en ny belysningsavdeling. Bortsett fra det er innredningen den samme som under åpningen for seks år siden. Elon holder stengt onsdag 19. mai, og torsdag 20. mai åpner den «nye» butikken.
Butikksjef Per Brende gleder seg til nyåpning.
Røros kommune og Rørosmeieret inviterer HKH prinsesse Ingrid Alexandra til Røros i forbindelse med Rørosmeieriets 20-års jubileum og bærekraftkonferansen “I takt med naturen i 20 år”, som skjer i august.
– Røros kommune og Rørosmeieriet har lagt merke til Prinsessens bærekraft- og miljøengasjement og vi tror derfor at et besøk på Røros kan være av interesse, sier ordfører Isak Busch og meieribestyrer Trond Vilhelm Lund i invitasjonen som er sendt til til Det kongelige Slott via Statsforvalteren i Trøndelag.
I invitasjonen blir prinsessen invitert med på besøk til en av melkeprodusentene pluss at hun skal få en omvisning på meieriet og holde et innlegg om bærekraftig matproduksjon.
Hennes Kongelige Høyhet Prinsesse Ingrid Alexandra ble født på Rikshospitalet i Oslo 21. januar 2004. Prinsessen er nummer to i arverekken, etter sin far Kronprins Haakon.
Rørosmeieriet som nylig vant Røros kommunes miljøpris, er en av bedriftene i kommunen som er lengst frem i det å tenke bærekraft.
– Det hadde vært en stor ære om prinsessen kunne deltatt en av disse dagene. Vi tilpasser programmet etter hvilken av dagene som prinsessen er tilgjengelig, avslutter invitørene brevet.
I dag møtes Utvalg for kultur og samfunnsutvikling for behandle andre og siste utkast til en prosjektplan for Kommunen som tilrettelegger for arbeidsplasser. Sluttrapporten skal legges frem for kommunestyret den 27. mai.
Arbeidet har 2 delmål: 1. Identifisere ulike områder som Røros kommune bør jobbe med for å nå målet om at 3.500 personer skal ha arbeidsplassen sin i Røros kommune innen utgangen av 2028. Om mulig: Prioritere de identifiserte innsatsområdene. 2. Gi konkrete innspill til tiltak til kommunens samhandling med andre aktører i Rørossamfunnet som kan initiere og bidra til å øke antall arbeidsplasser.
Utvalget vurderer at Røros ikke har en sterk nok utviklingskultur i dag, men at vi har gode forutsetninger for å komme dit. Kommunen må ha en pådriverrolle for dette, men kan ikke lykkes alene. I rapporten slik den ligger før møtet i dag, heter det at de lokalsamfunnene som lykkes best med å oppnå vekst i bosetting og arbeidsplasser, preges av en sterk utviklingskultur på tvers av kommune, bedrifter og andre aktører.
Det er lang avstand mellom tilbud og krav i årets landbruksoppgjør. Bondeorganisasjonene kommer med krasse karakteristikker som skambud og raseringpolitikk.
Ordfører Isak V. Busch har kommet med klar støtte til landbruksorganisasjonene i oppgjøret. Han har også funnet et lyspunkt. En pott er foreslått økt, og det er tilskudd til bevaring av beite i verdensarvområdet.
Dette er en ordning som ble innført for noen år siden, men som ikke har vært åpen for de som driver matproduksjon med beitedyr på Røros, før nå. Denne ordninga treffer de som har rein, kyr, sauer og andre husdyr på utmarksbeite
Under pandemien har bedrifter fra Røros mottatt mer enn seks millioner kroner fra Staten gjennom kompensasjonsordningen, Lønnstilskudd og Lånegarantiordningen. 76 % av dette har gått til det som defineres som små og mellomstore bedrifter. Det vil si bedrifter som har 1 – 49 ansatte.
Små og mellomstore Rørosbedrifter har mottatt nokså mye støtte, og det er en hovedårsak til at det ikke har kommet flere konkurser i en vanskelig pandemitid. Her er oversikten over tilskuddene til bedrifter på Røros i tall:
– Vi i Venstre heier på de små og store jobbskaperne, fordi verdier tross alt må skapes før de kan deles. Det er viktig for Venstre at vi støtter opp under bedrifter som står i en vanskelig situasjon og krise som følge av koronapandemien. Vi må ta vare på arbeidsplassene til krisen er over, sier næringsminister Iselin Nybø til Rørosnytt
Det er de stor bedriftene, som er mest i iøynefallende, og det er også de som har fått de største pengesummene i kompensasjonsordningene. Små og mellomstorebedrifter utgjør også en veldig stor del av verdiskapingen i Norge, og de har også fått betydelige overføringer.
– De små og mellomstore bedriftene er viktige med titusenvis av ansatte i hele landet. Situasjonen nå viser hvor sårbart det er når aktiviteten synker og handelen med våre naboland går ned. Dette er også et varsku om hvor galt det kan bli hvis de rødgrønne vinner valget og tar Norge ut av EØS-avtalen. For Venstre er det viktig at det ikke skapes tvil om norske bedrifter også i fremtiden har muligheten til å eksportere varer til det europeiske markedet, sier Iselin Nybø.
Næringsministeren benytter også anledningen til å komme med et lite spark til deler av opposisjonen. Det gjelder de som er kritisk til, eller motstander av EØS-avtalen.
– Senterpartiet, SV og Rødt truer titusenvis av arbeidsplasser gjennom sin EØS-motstand. Så lenge Norge ikke er medlem av EU er EØS-avtalen livsviktig for norsk næringsliv, og Venstre vil jobbe for å opprettholde og styrke avtalen, sier Nybø.
Rørosbygdenes bondelag troppet opp hjemme hos ordfører Isak V. Busch med frokost i dag.
Dette er del av en landsomfattende markering, etter at det ble brudd i forhandlingene om landbruksoppgjøret. Ordføreren satte stor pris på besøket, og kvitterte med full støtte til bøndenes sak.
Aksjonistene tok smittevernhensyn, og det ble ingen massemarkering. Bondelagets utvalgte var kasserer Marit Valseth Evavold og leder Arne Jørgen Melien.
Bøndene aksepterer ikke statens tilbud i årets landbruksoppgjør, og ville til landbruksminister Olaug Bollestads store skuffelse ikke møte til forhandlinger.
– Jeg kjenner på en utrolig skuffelse. Jordbruket har takket nei til å gå inn døra for å se mulighetene som ligger. Staten la fram et tilbud som skulle legge til rette for at jordbruket kunne ha en inntektsutvikling, sier Bollestad til NRK.
Bøndene har bedt Staten om 2,1 milliarder kroner i økte bevilgninger. Tilbudet fra Staten var under halvparten, nærmere bestemt 962 millioner kroner. Nå er det Stortinget som avgjør saken.
Meieribestyrer Trond Vilheim Lund er stolt over å være mottaker av Røros kommunes miljøpris for 2021.
– Det å bli profet i eget land er vanskeligst, så når nærmiljøet vårt og vår egen kommune ønsker å hedre oss med en slik pris så blir jeg stolt, sier Lund til Rørosnytt.
Rørosmeieriet ble etablert på Røros i 2001 etter at Tine la ned produksjonen sin på Røros. Sammen med lokalsamfunnet har de lykkes med å bli en hjørnesteinsbedrift basert på foredling av norsk økologisk mjølk, og har vokst fra fire ansatte til 40 ansatte. Rørosmeieriets sjel er tuftet på de rike meieritradisjonene i regionen som stammer tilbake til 1856.
Vunnet flere priser
Meieriet har vunnet flere miljøpriser og har tidligere blitt kåret til den fjerde beste bedriften på bærekraft i verden.
– Rørosmeieriet er en bedrift i kommunen som bidrar til å finne løsningene for framtida. De påvirker, utfordrer og utvikler markedet i positiv retning, og vi er takknemlig for at de fortsetter å sette kursen til glede for så mange, sa ordfører Isak Busch i pressemeldingen som annonserte vinneren.
Miljøprisen er består av et diplom og en gavesjekk på 15 000 kroner. I miljøprisens statuetter står det at prisen kan tildeles enkeltpersoner, organisasjoner, bedrifter eller andre for tiltak som fremmer, følger opp eller kompletterer Røros kommunes miljøpolitikk. Pristildelingen bør reflektere god miljøeffekt, holdningsskapende virkning og/eller langvarig engasjement gjerne også utover kommunegrensen.
Prisen deles ut av ordføreren i forbindelse med Rørosmeieriets 20- årsmarkering i august.
I dagens planutvalgsmøte var det den siste gangen kommuneplanens arealdel 2019-2029 var oppe til behandling før kommunestyremøtet i mai hvor det blir endelig vedtak.
Det har tatt ni planutvalgsmøter, tre kommunestyremøter og en rekke formelle brev og e-poster for å komme så langt.
– Planen gir en klar linje for hvordan rørossamfunnet skal utvikles og gir forutsigbarhet for samfunnsaktører og innbyggere. Den skal bli et godt grunnlag for politikerne til å ta beslutninger, sa kommunedirektør Kjersti Jensås i innledningen til behandlingen i planutvalgsmøtet.
Innregulert i planforslaget er tomter til 59 boenheter spredt rundt i kommunen.
Lang historikk
Det ble varslet oppstart av planarbeidet som følge av vedtak i kommunestyret den
26.6.2014 i saksnummer 44/14. Samtidig ble planprogram for arbeidet med revisjon av
kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel lagt ut på høring og offentlig
ettersyn. Planprogrammet ble fastsatt i utvalg for plansaker den 17.12.2014 i sak 73/14.
Planen var på 1. gangs høring og offentlig ettersyn fra 31.3.2019 – 24.5.2019. Det ble da
fremmet i alt 11 innsigelser til planarbeidet og det kom inn 63 innspill i alt.
Saken ble fremmet for 2. gangs behandling 22.10.2020 med følgende vedtak:
Endret forslag til kommuneplanens arealdel 2019-2029 for Røros kommune
sendes på begrenset høring og offentlig ettersyn, jf. Pbl. § 11-14.
Vern av dyrkamark
Det er fremmet en innsigelse til planarbeidet fra Statsforvalteren. Øvrige innspill er faglige
råd.
– Fylkesmannen fremmer med hjemmel i jordlova § 9 og nasjonale føringer for jordvernet innsigelse til planforslaget inntil det for LNFR spredt boligområdene er tatt inn bestemmelse som sikrer at bygning og anlegg ikke lokaliseres på dyrket mark og ikke kan gi drifts- eller miljømessige ulemper. Det må gjennom bestemmelsene sikres at dette også blir med blant punktene det skal legges vekt på ved søknad om dispensasjon, het innsigelsen fra Statsforvalteren i Trøndelag.
Denne insigelsen ble løst opp ved at man tar inn bestemmelsen i områder regulert som LNF spredt bolig. LNF spredt bolig inneholder stort sett vanlige boligtomter og få gårdsbruk. Dermed ble begge partene i saken fornøyd.
– Ved at vi at inn denne bestemmelsen i områder som er regulert til LNF spredt bolig så er det greit for Statsforvalteren. Det vil heller ikke hindre noen i å sette opp et nytt fjøs når det er knyttet opp mot denne typen områder. Det er en veldig god løsning og jeg skjønner ikke at vi ikke har kommet på denne før, sa kommuneplanlegger Ingunn Holøymoen i saksbehandlingen i dag.
Innstilling:
I medhold av plan- og bygningslovens § 11-15 vedtar Røros kommunestyre kommuneplanens arealdel 2019-2029 slik det fremgår av plankart, planbestemmelser, planbeskrivelse og konsekvensutredning.
Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Endelig politisk behandling kommer i kommunestyremøtet senere i måneden.,
Frisør hos Glød Frisør Røros, Malin Stenstad Hummelvoll er under utdanning til å bli negledesigner. I vår har hun tatt kurs i støping av negler. I lokalene til Glød er det etablert neglesalong med egen inngang fra Skanckegården.
Rørosnytt har vært på besøk hos Malin i salongen.
Malin forteller at hun tilbyr støping på form og tipp med gele. I tilbudet er det også gelelakk. Under utdanningen er det fire kursdager og en eksamen. Siste kursdag var på mandag denne uken. På de to siste kursdagene har hun hatt med seg en modell som hun har støpt på neglene til. Etter eksamen i august er Malin ferdig utdannet negledesigner.
Malin ser lyst på fremtiden som negledesigner på Røros.
– Det tror jeg blir veldig bra. Jeg tror at å få tilbud om å få støpt negler på Røros er litt savnet. Jeg tror ikke at det er noen oppå her som gjør det. Mange drar til Trondheim eller andre steder for å få gjort det. Tror mange synes det er godt da å kunne få gjort det her, slippe å reise så langt, sier hun.
Malin har hatt interesse for negler lenge. Hun synes det er artig å ordne neglene sine selv. Det er artig med forskjellige farger, mønster og form. Hun føler seg finere når hun er ordentlig stelt på neglene, og har fin farge, føler seg litt mer hel på en måte. Som negledesigner kan hun hjelpe folk til å få sterkere negler. Folk som har negler som lett knekker kan endelig få litt lengde på dem. Malin synes det er fascinerende å se hva man kan gjøre med farge og form.
– Det var veldig artig når jeg fikk muligheten da til å ta kurs gjennom salongen her. Det er artig å kunne ha flere bein å stå på som frisør også, at man kan variere arbeidsdagen litt, sier Malin. Hun har jobbet som frisør hos Glød i snart ti år.
I en periode har Malin tatt imot gelelakk-kunder og lett manikyrkunder. Nå har hun også begynt å ta inn kunder for å støpe negler. Det tror hun mange gleder seg til, hun har fått en del henvendelser allerede.
I dag blir det vafler på alle de videregående skolene i Rørosregioenen. I går var det tjukkmjølkas dag, og i anledning det blir det tjukkmjølkvafler på elever og lærere. I helga ble det også lansert en ny sang av Tu veia, Tjukkmjølksvaffel å sprengklare jur, der teksten handler om nettopp det å lage og steke tjukkmjølksvafler. Tjukkmjølksvaffel å sprengklare jur kan høres på Spotify.
Tjukkmjølk fra Røros var det første produktet i Norge som fikk beskytte betegnelse «Lokal tradisjon». Beskyttet Betegnelse garanterer at produktet er laget etter lokal tradisjon og har særpreg fra Rørostraktene, og gjør at Rørosmeieriet som produsent har et ansvar for å forvalte den kulturarven som tjukkmjølka representerer.
En undersøkelse fra Mediacom i 2014 viser at Tjukkmjølk er det produktet flest i Røros-traktene oppgir at de forbinder med tradisjonsmat. Nærmere 1000 personer får Tjukkmjølksvafler på Røros vg skole, Nord-Østerdal vg skole på Tynset og Storsteigen vg skole på Alvdal mandag i dag.