Næringsliv

Bilder tatt av droner og analysert ved hjelp av kunstig intelligens kan gjøre fremtidens telling av rein både billigere og mer effektiv. Et prosjekt gjennomført i samarbeid mellom NINA, NTNU og Norsk villreinsenter gir oppløftende resultater. Innsamlingen av data er gjort i samarbeid med Riast Hylling tamreinbesetning på Røros.

Kalvetellinger og vintertellinger av villrein gjennomføres i dag primært ved bruk av helikopter, der observerte flokker blir fotografert. Strukturtellingene gjennomføres av personell til fots og flokkene blir filmet med video. Bilde- og videomaterialet må deretter gjennomgås manuelt. Totalt sett er dette både dyrt og tidkrevende. I tillegg viser erfaringene at det i enkelte år og områder er umulig å innhente gode nok grunnlagsdata med dagens metoder.

Bedre og mer effektiv overvåking

Den raske utviklingen i droneteknologien åpner for stadig nye muligheter og bruksområder. Dette er bakgrunnen for en ny pilotstudie i regi av forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) og NTNU.

– Vi vil undersøke om droner og kunstig intelligens (KI) kan bidra til å effektivisere tellingen av rein. Droner brukes i økende grad til kartlegging og overvåking av miljø og naturressurser. Samtidig skjer utviklingen innen både droneteknologien og KI i raskt tempo. Lykkes vi kan bruken av droner på sikt representere et realistisk alternativ eller tilskudd til dagens tellemetodikk, forteller seniorforsker Vebjørn Veiberg i NINA.

Automatisk analyse av bilder

Prosjektet har to overordnede mål. Det ene er å utforske dagens muligheter og begrensninger knyttet til bruk av droner til effektiv dekning av arealene når rein skal fotograferes. Det andre er bruk av KI, maskinlæring, til å utvikle effektive prosedyrer for automatisert analyse av bildemateriale innsamlet med droner. Forskerne vil også undersøke om datamodellene klarer å skille mellom ulike aldersklasser på en tilfredsstillende måte.

– Vi har samlet inn et omfattende bildemateriale som i første omgang skal tilsvare dagens kalvetellinger. Alle bildene må gjennomgås manuelt for å markere reinsdyra og skille mellom kalver og andre dyr. Dette materialet brukes deretter til å trene datamodellen til å kunne gjøre den samme jobben. Foreløpige resultater virker svært lovende. I løpet av året vil vi få svar på hvor godt metodikken fungerer, og hva som er de viktigste utfordringene fremover, sier Veiberg.

Aktuelt for tamrein

Også tamreinforvaltningen ønsker bedre verktøy for telling av rein. Reindriften er underlagt offentlig forvaltning gjennom tilskuddsordninger og krav om bestandsregulering. Å innhente grunnlagsdata for fastsettelse av antall flokker og flokkstørrelser har vist seg svært utfordrende og kostbart.

Teller rein i 24 villreinområder

Ulike typer tellinger bidrar med viktige data i bestandsovervåkingen av villrein. Etter innføringen av kvalitetsnormen for villrein i 2020, er det forventet at alle landets 24 villreinområder skal gjennomføre kalvetellinger og strukturtellinger. Informasjon fra disse tellingene representerer en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for vurderingen av villreinbestandenes tilstand og levevilkår.

Kalvetellinger gjennomføres tidlig på sommeren og skal gi et estimat på årets kalveproduksjon. Strukturtellingene gjennomføres på høsten i forbindelse med brunsten. Disse tellingene gir informasjon om kjønns- og aldersfordelingen i bestandene etter jakta.

I tillegg gjennomfører enkelte villreinområder såkalte vintertellinger eller minimumstellinger. Formålet med disse tellingene er å få et overslag over den samlede størrelsen på vinterbestanden.

Rein har sentrale roller i naturen

Både vill- og tamreinen har sentrale roller i økosystemene de er en del av. For å unngå uønskede økologiske effekter som følge av manglende bestandskontroll er objektive, effektive og gode overvåkingsmetoder sterkt ønskelig. Reinen er også en betydningsfull art i lokal og nasjonal arealforvaltning.

NEAS kjøper Ren Røros Aksess, som i dag er et heleid selskap av Ren Røros AS.
Selskapet er dominerende innen bredbånd i Røros-regionen. Til sammen har
selskapet rundt fem tusen kunder.

Ren Røros Aksess var tidligere en del av Ren Røros Digital, men ble tidligere i år skilt
ut som eget selskap. Daglig leder Håvar Tenfjord sier han er svært fornøyd med at de
nå blir del av et sterkt regionalt selskap med stor kompetanse på området. De to
selskapene har også samarbeidet i nærmere 20 år.

– Jeg er svært fornøyd med denne løsningen. Jeg er trygg på at det blir et godt
samarbeid med våre kompetente medarbeidere og et sterkt miljø i NEAS. Våre
kunder får fortsatt et topp tilbud, og vi fortsetter ekspansjonen.
Aksess har nylig startet arbeidet med fiber i nye områder på Røros. Når dette er
gjennomført vil det være investert rundt 100 millioner kroner.

Energisk satsing
Konsernsjef Kristian Holm er glad for at Aksess har fått nye eiere, og at det blir tett
samarbeid med NEAS framover. Samtidig legger han vekt på at de inntektene som
kommer fra salget skal brukes aktivt, først og fremst innenfor kjernevirksomheten som
fornybar energi, energieffektivisering og styrking av nettet. Han sier at dette samlet
kan være investeringer over tid i størrelsesorden 600 til 800 millioner kroner.

– Vi skal se på muligheten som ligger til utbygging av Kuråsfossen, og vi har også
andre mulige prosjekt for utbygging av vannkraft. Vi arbeider også med muligheter for
å bygge ut solenergi.

Holm sier at det også er aktuelt å styrke strømnettet nærmere til Trøndelag, og utvikle
IT-virksomheten videre.

– Vi får nå inn den nødvendige kapitalen til videre investeringer, slik flere har etterlyst.
Samtidig opprettholdes kompetansearbeidsplassene i regionen. Jeg kjenner NEAS
godt, og det er en god samarbeidspartner.

Styrker posisjonen
– Oppkjøpet av Ren Røros Aksess er et ledd i vår langsiktige strategi om å styrke vår
posisjon i telekommarkedet. Investeringen er en tydelig indikasjon på at vi er opptatt
av å videreutvikle vår rolle som solid aktør i bransjen. Vi tilrettelegger for solid og
fremtidsrettet infrastruktur og telekomtjenester i by og bygd.
Det sier administrerende direktør Knut Hansen i konsernet.

Rørosmeieriet ønsker å lage et norsk alternativt til den tradisjonelle risgrøten, og det har ført dem helt i finalen i Menys Matskattstipend og konkurrerer om 600.000,- stipendkroner. I dag er det få leverandører av ferdig risgrøt i Norge og det finnes ingen variant basert utelukkende på norsk råvare. Sentralt i arbeidet blir å teste økologisk råvare som kan erstatte ris.  

I finalen konkurrerer Rørosmeieriets risgrøt med skav av lavvorøkt reinstek, langtidsholdbar salatmiks i ukespose, alkoholfrie cocktails og en sorteringsmaskin som redder norsk matkorn og bidrar til flere brød bakt på norsk mel. Seks lokalmatprodusenter er i finalen i MENYs Matskattstipend.   
 
Av MENYs over 450 lokalmatprodusenter står nå seks finalister igjen: Tomatprodusent Hanasand Gartneri, Rørosmeieriet, reinkjøttprodusent Finnmark Rein, salatprodusent Onna, håndverksdestilleriet Gardsbrenneriet og melprodusent Holli Mølle. Alle har nyskapende utviklingsideer som både bidrar til bedre ressursutnyttelse og til å få frem nye norske matvarer som kan erstatte import. 
 
– MENY ønsker å tilby flest mulig kvalitetsvarer basert på godt håndverk og norske råvarer, noe lokalmatprodusentene bidrar til. For å stimulere dem til vekst, ressursutnyttelse og produktutvikling, er ett av tiltakene våre å dele ut et årlig stipend, sier MENY-sjef Vegard Kjuus.  

Han er imponert over hvor innovative og offensive lokalmatprodusentene er, til tross for at mange av dem er små familiebedrifter med knappe ressurser.  
– De viderefører norsk matkultur, men er også flinke til å sikre maksimal råvareutnyttelse og finne «produkthull» i markedet der vi mangler norske alternativer, sier Kjuus.  

Regjeringens nye mål på 25 milliarder 
MENY ønsker å bidra til regjeringens nye mål om 25 milliarder kroner i omsetning på lokalmat innen 2035, opp fra ca. 12 milliarder kroner i dag. 
– For å nå målet, må vi få flere forbrukere til å oppdage de fantastiske produktene, men vi må også hjelpe produsentene med å øke sin produksjon og utvikle nye produkter, sier Kjuus. 
 
MENY har delt ut stipendet hvert år siden 2015. I fjor vant Juviksild kr 300 000 med sin ambisjon om å få silda tilbake på middagsbordet, mens Jerseymeieriet og Klokk & Co begge fikk kr. 150 000 for å utvikle henholdsvis nye produkter av A2A2-melk og en sunnere brus basert på norske og naturlige råvarer.  
 
Vinner offentliggjøres i september 
Landbruks- og matministeren har i alle år sittet i juryen. I tillegg består juryen av eksterne fagfolk og matentusiaster, som kokker og matpolitiske premissgivere. Årets vinnere offentliggjøres under Matstreif i Oslo i september.  

MENY har satset på lokalmat siden 2011 og har mer enn 5000 matskatter i sortiment  
fra 450 produsenter. Med en omsetning på kr. 1,462 milliarder i 2023 er MENY  største aktør på lokalmat i Norge. 

Han er imponert over hvor innovative og offensive lokalmatprodusentene er, til tross for at mange av dem er små familiebedrifter med knappe ressurser.  
– De viderefører norsk matkultur, men er også flinke til å sikre maksimal råvareutnyttelse og finne «produkthull» i markedet der vi mangler norske alternativer, sier Kjuus.  

Regjeringens nye mål på 25 milliarder 
MENY ønsker å bidra til regjeringens nye mål om 25 milliarder kroner i omsetning på lokalmat innen 2035, opp fra ca. 12 milliarder kroner i dag. 
– For å nå målet, må vi få flere forbrukere til å oppdage de fantastiske produktene, men vi må også hjelpe produsentene med å øke sin produksjon og utvikle nye produkter, sier Kjuus. 
 
MENY har delt ut stipendet hvert år siden 2015. I fjor vant Juviksild kr 300 000 med sin ambisjon om å få silda tilbake på middagsbordet, mens Jerseymeieriet og Klokk & Co begge fikk kr. 150 000 for å utvikle henholdsvis nye produkter av A2A2-melk og en sunnere brus basert på norske og naturlige råvarer.  
 
Vinner offentliggjøres i september 
Landbruks- og matministeren har i alle år sittet i juryen. I tillegg består juryen av eksterne fagfolk og matentusiaster, som kokker og matpolitiske premissgivere. Årets vinnere offentliggjøres under Matstreif i Oslo i september.  

MENY har satset på lokalmat siden 2011 og har mer enn 5000 matskatter i sortiment  
fra 450 produsenter. Med en omsetning på kr. 1,462 milliarder i 2023 er MENY  
største aktør på lokalmat i Norge.