Næringsliv

Først med nyheter om næringslivet på Røros

Mimring på jubileumsdagen

av

Onsdag 22. april feiret Visit Røros og Østerdalen sitt 100-årsjubileum. 22. april 1926 var stiftelsesdatoen til Røros Turistforening, og med det er Visit Røros og Østerdalen et av de eldste reiselivsselskapene i Norge. På en 100-årsdag er det tid for å mimre litt. Tre av dem som brukte dagen til å mimre var Lillian Sandnes, Odd Sletten og May Lisebeth Hamland. Dagen ble feiret i Reiselivets hus der turistinformasjonen har holdt til i mange år. 

Kontor

Odd Sletten har jobbet hos turistinformasjonen tidligere. Han holdt også tale på 100-årsmarkeringen. Odd Sletten jobbet hos turistinformasjonen fra 1994 – 1998. Først jobbet han på plan og prosjektavdelingen, deretter var han markedssjef i noen år. Den gang var navnet Røros Reiselivslag. 

Under intervjuet med Rørosnytt sto Odd Sletten omtrent i det gamle kontoret sitt, som i dag ser helt annerledes ut. 

– Det har skjedd mye på veldig mange områder i Røros i løpet av de 30 årene som har gått, sier Odd Sletten. 

Han synes man har fått veldig mye bedre grep på å løfte verdiene og ikke minst få tak på verdensarv. Odd Sletten jobber i dag som verdensarvkoordinator for Røros bergstad og Cirkumferensen, og følger ekstra mye med på verdensarven. 

– Men jeg tror nok man har sett liksom hvor tette koblinger det er mellom verdensarvverdiene og utviklingen av reiselivet. Og også forsåvidt opp mot martnan, som da jobber med den immaterielle delen av kulturarven, sier Odd Sletten. 

Martnasgeneralen

Lillian Sandnes startet hos Destinasjon Røros 17. januar i 2000. Da var hun yngst. I dag er hun eldst på huset. Hun minnes at det var rått og brutalt å starte i jobben. Hun ble hivd inn i martnasarbeidet med martnan 2000. Hennes første oppgave var å starte med martnasprogrammet. En måned før martnan skulle arrangeres. 

– Det var mye kontinuitet allerede da, men det har skjedd veldig mye. Jeg har vært med på opp- og nedturer i løpet av de 26 årene. Hiver meg på det Odd sa at det har skjedd mye og vi har løftet oss sammen. Det er vel det som jeg synes er artig, at du klarer å koordinere og så at vi løfter og jobber sammen. Samhandling er et stikkord for meg, sier Lillian Sandnes. 

Samarbeid

Både Rørosmuseet og verdensarvkoordinatoren er gode samarbeidspartnere med Visit Røros og Østerdalen. May Lisbeth Hamland er avdelingsleder og planleggingskoordinator hos Rørosmuseet. Gardinene som de fikk laget mens hun jobbet på Turistkontoret henger fortsatt oppe i huset. Hun jobbet der fra 1991 – 2000. 

– Jeg jobber mye med det samme som jeg gjorde på Turistkontoret. Turistkontoret hadde en litt annen rolle da enn det har nå. Det var før man kunne søke opp alt på sosiale medier. Da var det ordentlig informasjonsoppgaver vi gjorde. Og vi hadde ansvar for turistkontor på stasjonen på Tolga, togstasjonen på Os og om sommeren var det åpent turistkontor på Eafossen. Her var det åpent hele året. Vi hadde ansvaret for alle omvisninger og guider. Den jobben har vi nå på Rørosmuseet. Så ja, litt av det samme. Som Lillian sier; vi er jo en samarbeidspartner med alle egentlig i forhold til reiselivet, sier May Lisbeth Hamland. 

Det er tydelig at det henger sammen på Røros. Odd Sletten har vært direktør for Rørosmuseet i ca ni år før han ble verdensarvkoordinator. 

100 år 

– Det er overraskende at de startet et reiselivslag allerede for 100 år siden. Det sier noe om vyene de hadde for denne karrige plassen. Dem var fremoverlent den gangen også som vi håper vi fortsatt er. I hvertfall så er det det vi jobber for. Se fremover og legge til rette. For reiselivsnæringen på Røros er egentlig ei stor næring, sier Lillian Sandnes. 

I sin jubileumstale refererte Odd Sletten til Fjell-Ljom fra 1957 som skrev at reiselivsselskapet allerede da hadde 115 medlemmer. Avisa siterer fra stiftelsen i 1926 og da snakker man om at Røros ikke har noe reiseliv, men kan få. 

– Jeg tror det med vyer og ambisjoner er helt sikkert det man har mest av i 26. Og så har det jo vist seg at de ambisjonene de slo til etter hvert. Det skjedde mye både utover på 1900-tallet og nå i de senere årene, sier Sletten. 

Odd Sletten forteller at det var ikke mange turister på Røros i starten til Turistforeningen. Ut ifra avisene kan man lese at det ikke var stor turisttrafikk på Røros på 1920-tallet. Det er dårlige tider og man leter veldig etter nye næringer. Det er nødsarbeid og det er virkelig en vanskelig periode på Røros. Det er nok mer en ståpåvilje til å få til noe nytt og prøve å finne nye veier å gå, enn at det er et stort behov for en organisasjon for å ivareta den eksisterende turismen, for den er nok ikke her på det tidspunktet. 

Det sies at Henrik Grønn som var redaktør i Dovre var initiativtaker til Røros Turistforening. Det hadde også vært en turistforening på slutten av 1800-tallet som hadde blitt nedlagt. Det som skjedde i 1926 omtales som en restart. 

Ambisjoner

Odd Sletten kan ikke tenke seg at de så for seg hva dette skulle bli på sikt. 

– Man hadde ambisjoner og det hadde faktisk også Riksantikvaren. Vi ser at når Riksantikvaren jobber videre på Røros så snakker de også om turismen og reiselivet som noe av det Røros bør kunne satse på, sier Odd Sletten. 

Marnasgeneral Lillian Sandnes er glad for reiselivet. 

– Martnan er også en stor del av reiselivet på Røros, og den samhandlingen vi har ellers i året den er gull verdt. Så at vi løfter martnan sammen og. Der også satser vi på kulturarven som verdi, det er jo det vi har vært tydelig på hele veien. At vi kom oss på statsbudsjettet for to år siden er aldeles utrolig og et resultat av det tenker jeg er i samhandling med Røros kommune. Så her er det bare å brette opp ermene og se fremover for vi må følge med i tiden, både Røros som reiselivsdestinasjon og martnan spesielt å. Vi er en del av verdensbilde. Stolt historie, spennende fremtid, sier Sandnes.

Ønsker tett dialog om Fosen-reinens beiteområder

av

Femundløpet AS var om tett dialog og ønsker å samarbeide i forbindelse med at rein fra Fosen flyttes til regionen. Flyttingen av rein kommer som et plaster på såret til reindriftssamer som ble skadeildene på grunn av utbygging av vindmøller på Fosen.

Rein på beite. Foto: Tore Østby

Femundløpet AS ønsker å bidra konstruktivt i prosessen og ber om at konsekvensutredningen i tilstrekkelig grad tar hensyn til de betydelige verdiene som idretten, friluftslivet og reiselivet representerer i regionen.

Det er i overkant av 2000 rein tilhørende Fosen Njaarke sijte som skal flyttes fra Fosen, slik at de får vinterbeiteområder i områdene ved Håmmålsfjelle-Sålekinna i Os og Tolga kommuner. Dermed kommer de også inn i området der traseen for Femundløpet går. Regjeringen vil bruke om lag 100 millionar kroner på å flytte Fosen-reinen til Østerdalen Nå er flytteplanene ute på høring.

Foto: Tove Østby

Femundløpet har langsiktige avtaler med grunneiere/grunneierlag om bruk av det aktuelle utredningsområdet til løpets gjennomføring som løpstrase. Områdene benyttes også aktivt av hundekjørere som har bosatt seg i regionen, og er essensielle for trening, rekruttering og videre utvikling av sporten.

Femundløpet AS mener det er en reell risiko for at etablering av sperregjerder i området kan få betydelige konsekvenser for både gjennomføringen av Femundløpet og for treningsaktiviteten til hundekjørere i regionen.

Ifølge Femundløpet AS er den kontinuerlige bruken av området for hundekjøring er avgjørende for å opprettholde og styrke regionens posisjon som et senter for denne idretten.

Særlig er Femundløpet AS opptatt av konsekvensene for etablerte løypetraseer og vil at aktiv bruk av området blir grundig vurdert. Om konklusjonen blir at det finnes nye løypetraseer vil Femundløpet ha et ord med i laget.

– Vi stiller oss til disposisjon for videre dialog og samarbeid for å sikre at alle hensyn blir ivaretatt på en best mulig måte, heter det i Femundløpet AS sin høringsuttalelse.

Elever gjør innsats for andre

av

Torsdag hadde en gruppe elever fra Røros ungdomsskole uteskole siste del av skoledagen. Elevene som har valgfaget «Innsats for andre» raket i Nilsenhjørneparken til 17. mai. Oda Rønning Midtaune jobber som adjunkt med opprykk hos Røros ungdomsskole og har hatt faget «Innsats for andre» i to år. Et fag hun trives veldig godt med å ha. 

Det var Røros Frivilligsentral som ga ungdomsskolen oppdraget med å rake i parken. Oda Rønning Midtaune forteller at de har mer og mer samarbeid med frivilligsentralen. De hadde også en felles julekonsert på Øverhagaen før jul, som var vellykket. 

– Et kjempespennende fag å ha som lærer. Og elevene er stort sett engasjert, sier Oda Rønning Midtaune. 

Valgfag

Ungdomsskolen har forskjellige valgfag blant annet innsats for andre, teknologi og design, friluftsliv og idrett. 

Elevene som har valgt innsats for andre har gjort mye spennende. Det første året arrangerte de språkkaféer for nye elever fra Ukraina slik at de fikk lære om norsk tradisjon og kultur. De hadde også spill der de fikk øve seg på enkel norsk, som var veldig inkluderende.

De har hatt et løp for en tidligere kollega som gikk bort i kreft. I hennes minne samlet de inn 20 000 kroner til Kreftforeningen, på Doktortjønna i fjor. I år har de arrangert Cuba-kafe i flere runder der de har samlet inn penger til fattige barn på Cuba. De har også vært utplassert i barnehager, blant annet Hengfonna barnehage. Elevene har også fått velge sine egne arbeidsplasser der de har vært utplassert. 

– Tenker å ha mer samarbeid opp imot Frivilligsentralen i de årene som kommer, sier Oda Rønning Midtaune. 

Aktivitetsdag

Om et par uker skal innsats for andre arrangere aktivitetsdag på Øra for alle trinnene på skolen for å bidra til inkludering, samhold og mer aktivitet. 

Elevene har valgt innsats for andre-faget selv, og de er motivert for å gjøre en innsats for andre. Det opplever Oda Rønning Midtaune helt klart. 

– De har veldig godt av å lære det tidlig å gjøre en innsats for andre, sier hun. 

Det er ti elever som har valgfaget innsats for andre dette skoleåret. Det varierer fra år til år hvor mange som har valgfaget. Det er elever fra 8. og 9. trinn som er med på innsats for andre. 

– Det er fint slik at elevene blir kjent med hverandre på tvers av tinn, sier Oda Rønning Midtaune. Hun legger til at hun synes det er veldig god lærdom for elevene å løfte blikket først og fremst lokalt for å se hvordan vi kan gjøre en innsats for andre, men også nasjonalt og globalt. Elevene har også vært en del innom Frelsesarmeen på veien. Vært med å servere lunsj der på torsdager. Elevene blir kjent med forskjellige samfunnslag. Også globalt at de løfter blikket og ser hvordan de kan være med og gjøre en innsats for andre. Det å gjøre en forskjell for andre kan gi en veldig god selvfølelse. Innsats for andre tar gjerne imot oppdrag. 

Elevene fikk en fin avslutning på skoledagen, etter at de var ferdig med rakingen i parken fikk de servert pizza og brus av Rørosbanken.

Det ble fint i Nilsenhjørneparken etter at elevene og lærer Oda hadde vært der. Foto: Tove Østby

Spør ministeren om flyanbud

av

Lars Haltbrekken (SV) har sendt skriftlig spørsmål til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård om utlysningsteksten før ny anbudsrunde på flyruta mellom Røros og Oslo.

– I det nye anbudet for flyruta Røros-Oslo er kravet til nattparkering av fly på Røros fjernet. Dette kravet er avgjørende for regulariteten til tilbudet. Det er problem med morgentåke på Røros som gjør at fly ikke kan lande, men de kan ta av. Med nattparkert fly på Røros, vil morgenavgangen til Oslo kunne gå. Næringslivet i regionen og andre reisende er helt avhengig av å stole på at flyet går. Vil statsråden endre kravene i anbudet, i tråd med mange innspill fra regionens kommuner og næringsliv? skriver Haltbrekken i sitt spørsmål.

Svar fra samferdselsminister Jon-Ivar Nygård foreligger ikke enda. Mye tyder på en ny runde om anbud i Stortinget etter hvert.

Det har kommet sterke reaksjoner på at kravet om nattparkering på Røros er fjernet fra utlysningsteksten.

Utlysningstekst i fly-anbud sjokkerer

av

I dag er utlysningsteksten til den nye anbudsrunden på flyruta mellom Røros og Oslo gjort kjent, og den sjokkerer mange. Kravet om nattparkert fly er tatt ut. Nattparkering på Røros, og første avgang fra Røros til Oslo er avgjørende for regulariteten, og dermed også påliteligheten.

Grunnen til at dette er så viktig, er når det er mest tåke. På Røros er det som regel om morgen tåka ligger som et teppe over flyplassen. Det er fullt mulig å ta av i tåke, men veldig krevende å lande. Går det første flyet om morgen fra Oslo til Røros, vil det statistisk føre til mange flere innstilte fly.

Nytt anbud for flyruta Røros-Oslo er utlyst, med ny anbudsperiode som vil gjelde fra 1. november 2027. Varaordfører Christian Elgaaen er sjokkert over at kravet om nattparkert fly på Røros fjernet fra utlysningsteksten. (Artikkelen fortsetter under TV-vinduet)

Christian Elgaaen intervjuet av Tore Østby

Regjeringas grep med å fjerne kravet om nattparkert fly på Røros er totalt uforståelig. Utfordringer med morgentåke fører til at fly ofte kan lette, men ikke lande på Røros lufthavn. Vi vet så inderlig godt at nattparkert fly på Røros er helt avgjørende for å sikre regularitet og tillit til at morgenflyet til Oslo faktisk går. Næringslivet og andre reisende må kunne stole på dette. Jeg stiller virkelig spørsmål ved om Samferdselsdepartementet har lært noe som helst av situasjonen vi hadde for få år siden, med mange innstilte flyavganger og mye negativt rundt flyruta. Nå har tilbudet fungert godt de siste par årene, med meget høy regularitet. Det er rett og slett uholdbart at kravet om nattparkering er fjernet fra anbudsutlysningen. Dette vil vi selvfølgelig forfølge videre, sier Christian Elgaaen til Rørosnytt.

Feiret 100-årsdag med åpent hus

av

I anledning sitt 100-årsjubileum inviterte Visit Røros og Østerdalen til åpent hus på Røros Turistkontor i dag. 22. april 1926 var stiftelsesdatoen til Røros Turistforening, og med det er Visit Røros og Østerdalen et av de eldste reiselivsselskapene i Norge.

Det ble servert kaffe, brus og kake. Det var taler ved reiselivssjef Tove R. Martens, og verdensarvkoordinator for Røros bergstad og Cirkumferensen Odd Sletten. Arnfinn Strømmevold sto for det musikalske innslaget.

Naturen

Reiselivssjef Tove R: Martens sin familie startet å feriere på Glåmos i 1916. De kom fra Trondheim.

– Det var nok allerede flere som kom denne veien for å bruke naturen og komme seg ut av byene. Og jeg tror jernbanen hadde veldig mye å si, sier Tove R. Martens.

100 år

Det har vært en 100 år lang reise for Røros Turistforening og frem til Visit Røros og Østerdalen i dag. Det har vært en spennende reise med mange endringer og mye utvikling i reiselivet, men det folk ønsker seg er det samme i dag som den gang. De ønsker seg naturen og den friske luften. De internasjonale gjestene kommer hit for det.

Ranja Thørn og Margit Wintervold. Foto: Tove Østby

– I mellomtiden har vi blitt Unesco verdensarvsted. Det er blitt et veldig rikholdig kulturliv her oppe. Og man har utviklet flere organiserte produkter og opplevelser for gjestene. Så det har skjedd mange slike ting. Og på selskapssiden så har det også skjedd ting. Det selskapet som ble stiftet i 1926 har ikke nødvendigvis samme organisasjonsnummer som oss i dag, men det er det samme selskapet, så det har skjedd mange endinger, sier Martens.

Fremtiden

Reiselivssjefen ser positivt på fremtiden. Forrige uke var Ranja Thørn og Tove R. Martens i Lofoten på Norwegian Travel Workshop 2026. De ser at det er en stor interesse for regionen til Visit Røros og Østerdalen. Folk ønsker det de har å tilby med god plass, den friske luften og at det ikke er overbefolket hverken av de som bor her eller av turister.

– Men vi har en jobb å gjøre. Vi må alle jobbe sammen for å sette reiselivet enda mer på kartet og samarbeid på tvers av kommunegrenser og fylkesgrenser er helt avgjørende, og at aktører samarbeider om sine produkter også for at det skal bli mer rikholdig for gjesten, sier Tove R. Martens.

Under kan du høre intervju med reiselivssjef Tove R. Martens på 100-årsdagen.

Arnfinn Strømmevold sang på jubileumsmarkeringen. Foto: Tove Østby
Verdensarvkoordinator for Røros bergstad og Cirkumferensen, Odd Sletten holdt tale. Foto: Tove Østby

Samarbeid på tvers av landet

av

Røros Lufthavn har inngått ett samarbeid med flyselskapet DAT og Stord Lufthavn om flyreiser mellom Røros og Stord via Oslo lufthavn, Gardermoen. Dette er et tiltak som skal knytte vår Rørosregionen nærmere til Fjord-Norge. 

– Vi er svært tilfredse med å kunne tilby en effektiv måte å reise på, for trafikk mellom våre regioner. Kampanjen kan skape nye muligheter for både næringsliv og fritidsreisende, og viser verdien av dialog og samarbeid mellom flyselskap og lufthavner, heter det i en felles pressemelding fra samarbeidspartnerne. 

Begge lufthavnsjefene har tro på at flere vil ta turen i begge retninger. Lufthavnsjef Røros lufthavn, Gudbrand Rognes, forklarer det noe overraskende samarbeidet slik:

Stord og Sunnhordland er attraktive reisemål på grunn av kombinasjonen av kyst, fjord og fjell, med varierte naturopplevelser på kort avstand. Regionen byr på levende lokalsamfunn, sterk kystkultur og gode muligheter for friluftsliv som vandring, kajakk og båt, sier lufthavnsjef på Stord Jan Morten Myklebust.

Høyteknologisk høyborg i verdensarven

av

Øverst på Øverhagaen, der veien til hardt prøvede Unicare Røros går ligger en fabrikk som heter Norbit. I lokalene finnes Europas raskeste produksjonslinje for kretskort, og fabrikken produserte en halv milliard slike i fjor.

Fabrikkens hypermoderne indre står i sterk kontrast til byggenes fasade og farge, som samsvarer med takene til de små bygningene i Småsetran, og fargen er gårdsbrun. Nå er enda et tilbygg i samme stil ferdig bygd, og de nye fabrikklokalene er klare til å taes i bruk. Som i tidligere runder er også nybygget satt opp i samråd og samarbeid med byantikvaren.

Daglig leder i Norbit Per Jørgen Weisethaunet sier han trives trives godt med å arbeide innenfor verdensarvens rammer. Nå vil han gjerne ha med seg politikerne og kommuneledelsen på tur til Selbu slik at de kan hente inpirasjon fra Selbu kommunes engasjement i næringslivet.

Per Jørgen Weisethaunet intervjuet av Tore Østby
Per Jørgen Weisethaunet gledet seg til å flytte produksjonen inn i den nye fabrikkhallen i 2020.
Foto: Tore Østby
Nå er enda et påbyggbygg i bruk.
Nå er enda et påbygg i ferd med å bli ferdigstilt.
Foto: Tore Østby

Slutter i Ren Røros

av

Ren Røros har sendt ut en pressemelding om at nettsjef Lars Hofstad har fratrådt sin stilling.

– Vi erkjenner at det har vært en periode med uro rundt selskapet; ulike konsernsjefer og andre endringer. Vi er gjennom disse endringene nå, og det kommer ingen endringer i konsernstrukturen. Vi er stolte av Viermie og de andre selskapene i konsernet. Vi registrerer at det går rykter om at Viermie er til salgs – det er ikke riktig, heter det i pressemeldingen.

Ren Røros varsler at selskapet skal fortsette arbeidet for å sikre Røros nok strøm og en god forsyning, utvikle selskapene videre og være et interessant selskap å arbeide i som skaper verdier og arbeidsplasser lokalt.

Et sterkt lag opprettholder fritidsfondet i 2026

av

Fritidsfondet har utviklet seg til en godt etablert og mye benyttet ordning i kommunen. Også i 2026 kan barn og unge som har behov for det søke om å få dekket kontingent og deltakeravgift i fritidsaktiviteter. Ren Røros og Rørosbanken er med på laget sammen med Røros kommune for å styrke fritidsfondet.

– Det er viktig for oss i Ren Røros å være en aktiv støttespiller i lokalsamfunnet, sier Olav Vehusheia. – Vi synes det er veldig fint å kunne støtte aktiviteter for barn og unge. Vi ønsker ikke at deltagelse i fritidsaktiviteter skal være avhengig av foreldrenes økonomi. Fritidsfondet gjør det mulig for barn fra familier som har en anstrengt økonomi å delta i organisert fritidsaktivitet på lik linje med andre barn og unge.

Rørosbanken sier seg enig i dette. – Vi støtter fritidsfondet fordi økonomisk inkludering av barn og unge i fritidsaktiviteter er avgjørende for å skape gode oppvekstvilkår og robust trivsel.

Videre forklarer Tone Hammer at det også er et ansvar banken har som lokal sparebank. – Banken er hovedsakelig eid av samfunnet på Røros, og med det følger et ansvar for å bidra til at dette samfunnet blir et bedre sted å være. I en tid der vi vet at én av fem unge står i fare for å falle utenfor fellesskapet som idretten eller andre fritidsaktiviteter gir – på grunn av økonomi, enten det gjelder kontingenter eller utstyr – er det viktig for banken å kunne bidra og ta et slikt samfunnsansvar i praksis.

– Det vi mener er spesielt fint med fritidsfondet, er at det er bygget en struktur for rettferdig og anonym fordeling som holdes utenfor selve laget eller klubben. Et sted hvor midler kan gis i det stille ved behov, uten at andre trenger å kjenne til det.

Hammer håper vi en dag kommer dit at vi ikke trenger å ta stilling til problematikken rundt enkeltpersoners økonomiske evne til deltakelse. At det kan bygges bærekraftige strukturer rundt deltakelse i fritidsaktiviteter som tar for seg total kostnad og fordelingen av denne på en annen måte enn i dag. – Vi vet jo hvor mye utenforskap i dag koster det norske samfunnet. Men, inntil vi har andre løsninger på plass er det godt å vite at Røros har et fritidsfond hvor en slik omfordeling av midler kan finne sted.

Ordfører Sadmira Buljubasic støtter opp om at dette er et tilbud som virkelig betyr noe. – Ordningen bidrar til at ingen faller utenfor, siden fritidsfondet sørger for at alle barn og unge kan delta i aktivitetene de ønsker uten at økonomi setter grenser. Med dette skaper vi et inkluderende og lett tilgjengelig tilbud for alle.

Hva dekker fritidsfondet, og hvordan søker du?

Fritidsfondet i Røros kommune dekker medlemskontingent og deltakeravgift for én fritidsaktivitet per halvår per barn. Dette inkluderer både idrettsaktiviteter og kulturaktiviteter. Alle barn og unge opp til og med 18 år som er bosatt i kommunen kan søke. Støtte gis så lenge det er midler tilgjengelig.