Hard debatt om hyttefelt i Djupsjølia

Kommunestyret sa i kveld med 15 mot 12 stemmer nei til utbygging av nye hytter i Mattislia hytteområde i Djupsjølia. Det skjedde etter en intens debatt der motstridende konklusjon preget debatten. Det var også motstridende syn innad i Arbeiderpartiet.

Kjell Magnus Krog (H) og Mona Slettum (H) gikk inn for å støtte utbygging av hytteområdet i Mattislia. De la vekt på forutsigbarhet for utbyggere, og at området står som utbyggingsområde for hytter i arealplanen for området.

Hilde Danielsen (SV) reagerte sterkt på at konsultasjonsplikten til Sametinget ikke var overholdt. Hun gjorde klart at hun ville stemme nei til et nytt hyttefelt i Mattislia.

– Det er summen av all utbygging som truer reindrifta, sa Hilde Danielsen i kommunestyret.

Stein Petter Haugen(Uavhengig) argumentert også sterk mot å tillate ny hyttebygging. Han mener det er på tide å si nei til flere hyttefelt, og sa at kommende slekter ikke vil takke oss for at vi bygde ned naturområder med hytter. Per Arne Gjelsvik (V) sa i kommunestyret at utbygging her vil være skadelig for flere naturtyper, elgtrekking, fuglehekking og reindrifta.

Kristoffer Tamnes (Sp) støttet i likhet med Høyre utbygging av hytter i Mattislia, og han la vekt på at utbyggingen ville gitt positive ringvirkninger for Røros kommune. Han reagerte på at det blir sagt nei ved sluttbehandlingen, etter at utbygger har brukt mye penger på prosjektet.

Røros kommune mottok forslag til reguleringsplan for Mattislia hytteområde. Planforslaget er utarbeidet av Feste Nordøst AS på vegne av grunneier, Inge Aspaas. Saken ble lagt ut på offentlig høring og ettersyn den 13.09.2024, sak 24/647-14. Planen har ligget på offentlig høring frem til 04.11.2024.

Saken har mottatt totalt 13 innspill, hvorav åtte kommer fra private aktører, naboer og foreninger. Innspillene dreier seg i hovedsak om høyde og utnyttelse. Området er i kommuneplanens arealdel, vedtatt i 2021, avsatt til fritidsbebyggelse.

Planforslaget er i tråd med overordnede planer, og legger til rette for utvidelse av et eksisterende område for fritidsbebyggelse. Dette er 2. gangs behandling, der utvalg for plansaker skal gjøre sin innstilling til kommunestyrets sluttvedtak. Kommunedirektøren mener at planforslaget samsvarer med kommunens overordnede planer, og anbefaler at planforslaget vedtas. Hun fikk støtte fra flertallet i Planutvalget, men den anbefalingen fulgte flertallet av politikerne i kommunestyret ikke.

Nominert til to viktige bransjepriser

I flere årtier har de gjort norsk ull om til designgull. Nå er Røros Tweed nominert til to viktige bransjepriser. 

På torsdag denne uken samles bransjen til den årlige Designindustrikonferansen i Oslo. Her skal det avgjøres hvem som har gjort seg fortjent til prisene Årets produkt, Årets eksportbedrift, Årets merkevarebygger og Klassikerprisen. 

Årets merkevarebygger – nominert: Røros Tweed

81-åringen Røros Tweed har i årevis vært en sterk forkjemper for norsk ull. Den tradisjonstunge produsenten har også lagt ned en stor innsats for å klassifisere norsk ull. Nå er de nominert til prisen Årets merkevarebygger.

I dag er Røros Tweed mest kjent for ullpleddene de lager i samarbeid med prisvinnende designere som Kristine Five Melvær, Hallgeir Homstvedt, Anderssen & Voll og Ingunn Birkeland. Her til lands har tweedpleddene fra Røros fått en nesten unik posisjon takket være suverent håndverk, attraktivt design og sterk historiefortelling. Røros Tweed gjør det også sterkt på eksportsiden.

Røros Tweed har spilt en viktig rolle i utviklingen av norsk ull gjennom flere tiår. Foto: Røros Tweed

Årets produkt – nominert: «Juli» av Røros Tweed

Den Anderssen & Voll-designede ullpleddserien «Juli» ble lansert i fjor høst, og ble raskt en bestselger hos Røros Tweed. Nå er serien nominert til prisen Årets produkt.

Serien kommer i lette og sommerlige farger, og henter inspirasjon fra broderiteknikken. Som alle andre Røros Tweed-pledd er Juli laget i Norge, med norsk ull.

Den ene halvdelen av Anderssen & Voll, Espen Voll, kommer for øvrig fra Trondheim. Han er også kjent som en av initiativtakerne bak det sagnomsuste designkollektivet Norway Says.

Sterk vekst – men ikke i Norge

– Den norske design- og ferdigvareindustrien lever og leverer! Gjennom å satse på høy kvalitet og god design, skaper bransjen geniale produkter og sterke merkevarer. Vi har 85 prosent eksportvekst siste 10 år, sier Egil Sundet i Norsk Industri Designindustrien, som deler ut de fire prisene.

Likevel er bransjesjefen bekymret over utviklingen. Han forteller at produksjonen i Norge står på stedet hvil, mens en del bedrifter i stedet investerer i fabrikker i Baltikum og Polen. 

– Dette skyldes at rammevilkårene for investeringer og formueskatt er dårligere i Norge. Vi må få denne veksten hjem, slik at Norge får flere bein å stå på i tiden fremover, sier Sundet.

Mer robust sammen

Rørosbanken har gitt Geir Åge Rognes i oppgave å fremme samarbeid og samhandling i næringslivet på Røros. 16 bedrifter er samlet i et prosjekt der de blant annet utfordres på å finne mer å samarbeide om, og å utveksle suksessoppskrifter. Dette er gjort for å skape en arena der samarbeid kan blomstre.

Robert Holm sier denne satsingen er en del av det å oppfylle Rørosbankens hyperaktive samfunnsansvar.

Geir Åge Rognes og Robert Holm intervjuet av Tore Østby.

Underjordiske kanaler varmer Verket

Den nye varmesentralen i Verket har åtte ganger så stor kapasitet, som nødvendig på en halvkjølig vårdag. Etter å ha kjørt varmesentralen en periode kan Rune Bendiksvold, som drifter varmesentralen til daglig, glede seg over oppsiktsvekkende god effekt.

Varmesentralen i Verket tar ikke varme fra grunnfjellet, men fra grunnvannet. Grunnvannet under Verket går i kanaler der vannet er i bevegelse, og holder en gunstig temperatur hele året. Det var geologer som oppdaget de helt spesielt gunstige grunnforholdene i forarbeidet til prosjektet.

Skal representere Norge i EM

Brekken-jenta Emma Johanne Torpet skal representere Norge i EuroSkills 2025 i Danmark i september. EuroSkills er Europas største yrkeskonkurranse for unge fagfolk – også kalt EM i yrkesfag. Emma Johanne skal konkurrere i Servitørklassen. Til daglig er hun lærling hos restauranten To Rom og Kjøkken i Trondheim.

Emma Johanne Torpet forteller at hun fikk vite om EM-deltakelsen i slutten av mars. Da var hun i Oslo og konkurrerte i WorldSkills. Det var tre kokker og tre servitører som konkurrerte. Det var en kokk og en servitør som gikk videre til EM. Emma Johanne er servitøren.

Veien til EM har inneholdt mye konkurranser. Hun har konkurrert siden oktober i fjor. Først var hun med på Trondheimscupen og vant der. I februar var det NM. Der ble det en 2. plass. Så vant hun altså konkurransen i Oslo. I september blir det EM.

– Jeg har ikke akkurat hatt så mye annet å gjøre enn konkurranser og jobb i det siste, sier Emma Johanne Torpet.

EM

Hun har ikke fått alle detaljene enda om hva hun skal gjøre i EM. Men det blir en tre dagers konkurranse med ulike tema hver dag. Det skal blant annet være en cafe tealounch en dag. Det er mange forskjellige oppgaver hun må sette seg inn i. Hun vet at hun skal lage en spesial grønn smoothie. Hun har aldri laget grønn smoothie, så det blir spennende. En egen signatur kaffedrink. Hun må kunne alle de klassiske drinkene. Det skal være allacarte. Da skal gjestene hennes velge selv hva de vil ha. Hun skal også flambere. Får velge selv hva hun skal flambere. Om det er kreps, plomme eller rabarbra.

Emma Johanne har allerede begynt litt med forberedelsene til EM. Hun har en trener fra Oslo som heter Ann Mari, og hun får hjelp av Alexander fra To Rom og Kjøkken.

– Jeg var ikke helt forberedt på å vinne siden jeg er lærling. De andre jeg konkurrerte med er jo faglærte og en har somlier. De har litt mer kunnskap enn meg, men siden jeg har vært med i mange konkurranser i det siste så var det lettere for meg å bare hoppe inn i en konkurranse til, sier Emma Johanne Torpet.

Emma Johanne har gått restaurant og matfag på Strinda videregående skole i to år. Hun gikk først matfag før hun gikk over til kokk og servitør. Så fikk hun lærlingplass hos To Rom og kjøkken i Trondheim. Hun har vært lærling i 1,5 år, og har et halvt år igjen. Hun blir faglært før hun drar til EM.

Restauranten

Emma Johanne forteller at To Rom og Kjøkken er en veldig fin lærebedrift. De har sju lærlinger. Det er et fint miljø mellom lærlingene og de treffes også på fritiden.

– Det er fint når man kommer til en ny plass å ha flere å være sammen med, sier Emma Johanne Torpet.

Det er mange ulike oppgaver i restauranten. Det er alacarte i første etasje og store selskap i andre etasjen. I tillegg er det også mye catering. Det gir lærlingene et stort spekter de kan lære om. Det er mye vin, og en god del øl. Det er mye om faget som Emma Johanne synes er gøy å holde på med.

Servitør

Det er ikke servitøryrket som har vært Emma Johanne sitt mål hele tiden. Hun tenkte ikke på å bli servitør da hun var yngre. Hun begynte på restaurant og matfag på Strinda på grunn av sin onkel som bodde nærme og hadde gått på samme linjen på samme sted selv.

– Så det var en fin måte å bare komme meg litt ut i verden. Det var jo det jeg ville. Litt mer utforsking og bare se litt mer enn bare min lille bygd. Jeg hadde egentlig et ønske om å bli konditor. Gikk ganske dårlig på første modul. Så da prøvde jeg meg på noe annet da. Jeg er veldig glad for der jeg endte opp til slutt, sier Torpet.

Nå tror Emma Johanne at servitøryrket er fremtiden. Hun trives godt. Elsker å jobbe med folk.

– Man har alltid gode og dårlige dager, men det er jo i alle yrker og alle jobber. Men foreløpig så er det hovedsakelig bare bra dager, sier Emma Johanne.

Hun starter på jobb kl 17 på ettermiddagen og jobber kvelden. Hovedsakelig jobber hun i første etasjen. Der serverer hun 3-5 og 7-retter og alacarte. Det er også servering av vin, øl og drinker. Emma Johanne elsker å jobber i baren. Det serveres også mye alkoholfritt. Hun har tre fire bord samtidig. Emma Johanne synes det er fin ballanse med å ha tre-fire bord samtidig og servere.

Service

Service er en stor del av servitøryrket. Man må få gjesten til å trives. Servitøren er den som kommer til bordet med maten, viser smilet, snakker og forklarer maten.

Det er i september Emma Johanne skal til Herning i Danmark på EM. Hun drar 6. september for å ha litt ekstra tid til å trene. Konkurransedagene er 9. – 13. september. Hun har ikke vært i Danmark tidligere, så hun gleder seg til å besøke landet.

Emma Johanne har påsken og sommeren til å forberede seg til EM. Det blir mye trening fremover. Hun skal flere turer til Oslo for å trene med treneren sin der. Første turen er om en liten måned. Da blir det samling med hele landslaget. For å bli litt bedre kjent med alle yrkene som er med fra Norge og få flere detaljer som hun trenger til mesterskapet. Det blir også mye egen trening. I tillegg blir det mye studering. Det er ikke en teoridel i EM, men når man har en fysisk oppgave må man snakke om det man gjør. Man må for eksempel vite kokkebegrep, hvilken sprit man bruker i flamberingen, hva den er laget av, hvor den kommer fra og ulike detaljer om selve tingene. Man må vite teorien bak alt man gjør.

Emma Johanne sine planer etter EM er å fortsette å jobbe hos To Rom og Kjøkken. Hun har også planer om mer utdanning. Kanskje øl-kelner eller sprit-kelner.

Selvforsynt med varme

I Verket Røros er det store arealer, som krever mye oppvarming. Høye strømpriser bød på utfordringer også for Verket, men nå har Verket Røros blitt selvforsynt gjennom jordvarme.

Det er etablert fire brønner for uthenting av varme fra grunnvann. Anlegget produserer nok varme til Verket som står i dag, og til et planlagt svømmeanlegg i området. 

Roar Aksdal gikk inn som daglig leder for Verket på et tidspunkt der økonomien var skakkjørt. Nå går Verket godt økonomisk, og økonomien styrkes ytterligere av den nybygde varmesentralen.

Sprenging på lørdag

Røros E-verk varsler at det skal foregår teknisk sprenging i område Dalsveien Pinsti i morgen lørdag 05.04.2025 i mellom klokken 09:00 og 12:00. Smellene kommer til å høres i sentrum og nærliggende strøk.
– Vi beklager ulempen dette måtte medføre på en fin lørdag, skriver Røros E-verk Nett i en mail til Rørosnytt.

– Alle burde unne seg en spa-opplevelse

Den nye spaavdelingen på Bergstadens hotell har bidratt til å løfte hotellet til en ny liga. Massasjeterapeut Filip Reznicek driver en spa-avdeling på over 300 kvadratmeter med basseng, boblebad, badstue, kuldekulp, steam badstue og massasjebehandlinger. På massasjebenken masserer han ut låsninger og stivhet fra muskulaturen. Filip Reznicek mener alle burde unne seg en slik behandling en gang i blant.

Massasjeterapeut Filip Reznicek viser fram massasje. Den heldige på benken er Ingeborg Elise Kjønsberg.

I spa-avdelingen er det egne åpningstider for barn. Det er 16 års aldergrense i spa-avdelingen utenom disse tidene. De som tar spa skal få nyte opplevelsen i rolige omgivelser. Folk kan komme alene eller i par. Sammen med sin kollega Wen Huimei gir Filip Reznicek parmassasje.

Sammen med sin kollega Wen Huimei gir Filip Reznicek parmassasje.

– Parmassasje er en avslappende behandling som er laget for at to personer kan nyte samtidig i samme rom. Du og din partner kan velge hvilke områder av kroppen dere ønsker å fokusere på, noe som gir en personlig opplevelse. Denne beroligende behandlingen fremmer avslapning og forbindelse, samtidig som den retter seg mot områder med spenning for en virkelig forfriskende opplevelse, sier Filip Reznicek.

Filip Reznicek understreker at Fjellrosa Spa ikke bare er til for hotellets gjester. Lokalbefolkningen og besøkende til Røros som bor andre steder er også velkommen. 

– Jeg håper lokalbefolkningen oppdager tilbudet og bruker det. Mange vil få et bedre liv, om de gir seg selv en spa-opplevelse innimellom. Kom innom og nyt våre spafasiliteter! Du er velkommen alle dager, sier Filip Reznicek

– Varme steiner gir en god opplevelse av velvære, og bidrar til å myke opp kroppen, sier Filip Reznicek.
Filip Reznicek tilbyr lyd healing som en del av behandlingen for de som ønsker det. Foto: Tore Østby.
Filip Reznicek tilbyr spaopplevelser i lekre omgivelsen på Bergstadens Hotel. Foto: Tore Østby
For de som liker kaldere vann, er det også en kuldekulp, strategisk plassert ved badstuene. Foto: Tore Østby

Ren Røros Aksess blir til NEAS

Ren Røros Aksess bytter merkenavn til NEAS. Ved å profilere selskapene under samme navn, blir NEAS en sterk regional aktør med styrket kompetanse for å sikre kundene nye og bedre tjenester. Den lokale satsingen med base i Røros skal videreutvikles, og sikrer lokale arbeidsplasser inn i fremtiden.

Ren Røros Aksess ble solgt til NEAS i fjor, og har siden da vært en del av selskapene i  NEAS. Selskapsnavnet Ren Røros Aksess ble beholdt frem til i dag. Nå knyttes det enda tettere bånd med NEAS, og går over til felles merkenavn og profil. 

Jan Arve Korsfur intervjuet av Tore Østby

Selskapet har vært gjennom en prosess med å utnytte kompetansen, og skape synergier mellom selskapene i NEAS. I følge daglig leder Jan Arve Korsfyr er resultatet er et styrket NEAS, hvor selskapene i grupperingen er bedre rustet til å møte fremtiden.

– Situasjonen i markedet er færre, men desto større konkurrenter. Dette tar vi innover oss – og er på ballen. Derfor kobler vi regionen sammen med moderne infrastruktur, og tett samarbeid. Gjennom sterk vekst strekker vi oss nå fra Nordmøres fjorder, til fjellregionen i Oppdal og Røros. Nå er tiden inne for å samle oss som en lokal og slagkraftig leverandør med samme merkenavn. Vi har gode erfaringer med at NEAS-navnet har god appell i markedet, sier Jan Arve Korsfur, leder for NEAS Energi Telekom.

Korsfyr legger vekt på at de som førerer arbeidet videre er de samme – bare i ny drakt
Korsfur understreker at lokal tilstedeværelse og nærhet til kundene vil videreføres.

– Selv om selskapene samles under samme navn og drakt, skal vi fremdeles operere fra de tre lokasjonene Kristiansund, Oppdal og Røros – akkurat som før.   Kundene fortsatt møte de samme menneskene, og få den gode servicen de er vant med. Ren Røros Aksess har i alle år hatt et utmerket servicetilbud.  Dette skal vi selvsagt videreføre. Målsettingen vår er at de du kjenner godt fra før, blir bare enda bedre i NEAS-fellesskapet, sier Korsfur.

Bedre tjenester og lokal verdiskapning i Rørosregionen
Den nye profilen lanseres i morgen 27. mars, hvor det vil bli en gradvis utrulling av den nye og friske profilen. Også daglig leder i Ren Røros Aksess Håvar Tenfjord ser frem til fornyelsen.

– Vi i Ren Røros Aksess er stolte av å kunne styrke båndene med selskapene i NEAS. Dette gir oss muligheten til å levere enda bedre, og mer helhetlige tjenester for kundene våre i Rørosregionen. Samtidig bevarer vi det lokale engasjementet vårt, og forblir en trygg og attraktiv arbeidsgiver. Og ikke minst blir det enklere å være kunde hos oss når vi samler oss under samme merkenavn, sier Håvar Tenfjord, daglig leder i Ren Røros Aksess.

Håvar Tenfjord sier det å ha kommet på et større lag, gjør hverdagen mer interessant.

Håvar Tenfjord intervjuet av Tore Østby

Årets økobønder

Solveig og Kjell Anders Sandkjernan, som har drevet økologisk siden 1986, hedres med prisen som Årets Økobonde.

– Ekteparet har vært foregangsfigurer for økologisk landbruk i snart 40 år, og de har vært opptatt av å drive på en måte som belaster klima og miljø minst mulig helt siden de tok over gården i 1984, sier Anstein Lyngstad, som er underdirektør i landbruksavdelingen hos Statsforvalteren i Trøndelag.

Hjemme på familiebruket på Vintervollen i Glåmos i Røros kommune driver Sandkjernan med økologisk melk- og kjøttproduksjon. For å belaste økosystemet så lite som mulig, unngår de bruk av kjemiske plantevernmidler og kunstgjødsel, og de bruker lett maskinelt utstyr for å redusere jordpakking. Det er mange år siden ekteparet satte bort plogen, og det har gitt dem varig eng. Det gir stabile avlinger, og dyrene får et smakfullt fôr som er rikt på urter.

Og det er ikke bare i jorda ekteparet tenker grønt. Både taket og den ene veggen på fjøset er dekket av solcellepanel, og strømmen de produserer brukes blant annet til tørt høy på låven, melking, nedkjøling av melk på tanken og oppvarming av vaskevann. I tillegg til solcelleanlegget, har gården et eget gårdsvarmeanlegg der de fyrer med eget trevirke. Det gir blant annet temperert vann til kyrne så dyrene slipper å bruke energi på å varme opp vannet.

Paret la om fra båsfjøs til løsdriftsfjøs allerede i 1997. Beitene er rett utenfor fjøsdøra, og dyrene går inn og ut som de ønsker. Siste investering på gården er melkerobot, som ble installert i fjor høst.

Kjell Anders Sandkjernan har i alle år vært en aktiv bidragsyter i utviklingen av verdikjeden basert på lokale råvarer fra landbruket i Røros-regionen.  Han var sentral ved etableringen av Rørosmeieriet i 2001; et meieri som i dag er et fyrtårn for økologiske melkeprodukter.

Prisen for Årets Økobonde har blitt delt ut siden 2017, og kriteriene for prisen er følgende:

  • Har god agronomisk drift som bidrar til økt biologisk mangfold og bærekraftig ressursutnyttelse.
  • Er utforskende og nytenkende, ved bruk av nye produksjonsmetoder.
  • Er utforskende og nytenkende ved markedsføring og salg.
  • Profilerer økologisk landbruk på en god måte.

Juryen er satt sammen av representanter for Trøndelag Bondelag, Nord-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag, Sør-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Landbruksrådgiving, Trøndelag fylkeskommune, 2 representanter fra kommunene i Trøndelag (pt: Lierne og Melhus) og Statsforvalteren i Trøndelag.