Næringsliv

Først med nyheter om næringslivet på Røros

Ingen flyplass – ingen fabrikk

av

Fabrikksjef i Flokk Ottar Tollan er oppgitt over Civitas utspill om at en rekke flyplasser bør legges ned. Civita er en aktiv samfunnsdebattant som arbeider for å få oppslutning om liberale verdier. Civita er eid av bedrifter. Den største eieren er Ferd, som har bygd opp sin formue på salg av tobakk.

I begynnelsen av måneden kom Civita med en rapport, som foreslår nedlegging av Røros Lufthavn og 6–8 distriktsflyplasser. I følge Civita vil staten spare nær en milliard kroner årlig på en slik nedleggelse.

De fleste politiske partier har tatt avstand fra rapporten, som misvisende og mangelfull. Fabrikksjef ved Flokks fabrikk på Røros, Ottar Tollan er lite imponert over Civitarapporten. Tollan sier det ikke ville vært noen Flokk-fabrikk på Røros uten flyplassen.

Ottar Tollan intervjuet av Tore Østby

Næringsforum aksjonerte på Flokk

av

I dag gjennomførte Næringsforum i Fjellregion en telefonaksjon til inntekt for årets TV-aksjon. Daglig leder og styremedlemmer satt i showrommet på Flokk og ringte rundt til bedriftene. Årets TV-aksjon går til Atlas-alliansen og skal åpne dører for funksjonshemmede som lever i krig og fattigdom.

Ringeaksjonen i dag ble ledet av leder i Næringsforum i Fjellregionen Erling Aas-Eng. I TV-innslaget under møter du også fylkesoordinator for NRKs TV-aksjon i Trøndelag Stig Rønne, fungerende ordfører Christian Elgaaen og styremedlem i Næringsforum i Fjellregionen Kjetil Kvarteig.

Næringsforum i Fjellregionen er en interesseorganisasjon for næringslivet i Fjellregionen. Forumet jobber med å forbedre regionens rammevilkår gjennom å være et felles næringspolitisk talerør overfor myndigheter og eksterne næringsorganisasjoner. Næringsforum i Fjellregionen er høringsinstans i saker som berører næringslivets interesser og rammevilkår, driver med lobbyvirksomhet og har mediekontakt. 

Foreningen dekker kommunene fra Folldal til Røros, og teller i dag rundt 80 medlemsbedrifter.

Har tenketanken tenkt seg om eller er tanken tom?

av

Leserinnlegg av Kristoffer Tamnes og Guri Heggem

Civita lanserte nylig en rekke notater som hevder at dagens lufthavnstruktur er «dyr og ineffektive », og foreslår nedleggelser for å spare staten 750 millioner kroner årlig. Det høres kanskje fristende ut for dem som ser Norge fra et Excel-ark i Oslo, men for oss som bor og jobber i distriktene, er dette en blindvei.

Flyplassene er ikke luksus – de er livsnødvendige. Kortbanenettet og småflyplassene er avgjørende for bosetting, næringsliv og beredskap i hele landet. Senterpartiet har helt rett når de sier at flytilbudet er en del av samfunnskontrakten: Skal vi ha et levende Norge, må vi ha infrastruktur som binder landet sammen – også når veiene er stengt og avstandene lange.

I Dagsnytt 18 understreket Erling Sande at Civitas forslag ignorerer realitetene i distriktene. Det handler ikke bare om passasjertall, men om beredskap, helse og næringsliv. Når ambulanseflyet må lande raskt, eller når næringslivet skal ut i verden, er småflyplassene kritiske. Nedleggelse vil ikke gi «effektivitet» – det vil gi fraflytting og svekket beredskap.

Civita snakker om «rasjonalisering» og «kostnadskutt», men glemmer at Norge er et langstrakt land med krevende geografi. Vi kan ikke sammenligne oss med Danmark eller Tyskland. Flyplassene er ikke bare transportknutepunkt – de er likestilling i praksis: De gir folk i distriktene samme mulighet til å delta i arbeidsliv, utdanning og kultur som folk i storbyene.

Ja, vi må tenke grønt. Men løsningen er ikke å legge ned flyplasser – det er å satse på null- og lavutslippsfly, slik Senterpartiet foreslår. Norge kan bli en testarena for elektriske fly, og småflyplassene er nøkkelen til den omstillingen.

Civitas regnestykke er kortsiktig. Det ser bare på kroner og øre, ikke på verdien av levende lokalsamfunn, trygg beredskap og verdien av å knytte landet sammen. Vi skal ikke spare oss til fant, men investere i et Norge der hele landet har muligheter.

Kristoffer Tamnes, Røros Senterparti

Guri Heggem, Fylkestingsrepresentant Trøndelag Senterparti

Den nye sjefen på Ren Røros

av

Anne Strømmen Lykke er Interim konsernleder Ren Røros. Hun ble utnevnt i jobben etter at Kristian Holm og styret i Ren Røros ble enige om at de ikke var enige nok til å fortsette samarbeidet. Hun har vært medlem i styret for Ren Røros i 18 måneder. Hun har bred erfaring fra energibransjen.

Anne Strømmen Lykke intervjuet av Tore Østby

Myttji lys å myttji varme

av

Etter langvarig utbedringsarbeid får alle strømabonnentene i Røros strømmen tilbake. Klokken 13.30 søndag 5.10.25 sendte Viermie utmeldingen nettselskapet har lengtet etter å sende ut i timesvis:

– Høyspentnettet er reparert, og alle kunder i Røros skal nå ha fått tilbake strømmen. Takk til våre mannskaper som har stått på under beredskapen i ekstremværet, og til innbyggerne for tålmodighet og forståelse. Vi forventer å være tilbake i en normalsituasjon fra klokken 15 i dag. Ring driftsvakt Viermie 958 07 950 for å varsle om trær som ligger over strømledninger eller om strømutfall som ikke er reparert, sier Lars Hofstad, driftsvakt Viermie

Ber folk holde seg unna nedfall

av

Meteorologene har gått ut med varsel om at kraftig vind er på vei mot Røros. Det kan føre til skader, og strømnettet er utsatt. Om det skulle falle ting over strømnettet, eller strøminstallasjoner skulle falle ned, kan det bli mørkt i lampene i perioder. Nettsjef i Viermie Lars Hofstad har en klar oppfordring til de som måtte bli vitne til at slikt skjer. Det er å holde seg unna.

Lars Hofstad intervjuet av Tore Østby

Viermie samarbeider med Omexom om boligtilsyn

av

Viermie vil også i 2025 gjennomføre boligtilsyn i samarbeid med Omexom Elsikkerhet. I løpet av året skal Omexom utføre rundt 350 boligtilsyn i nettselskapet Viermies område Røros og nord i Os kommune.

Omexom varsler selv tilsynene, og boligeiere og brukere vil derfor motta «varsel om tilsyn» direkte fra dem, ikke fra Viermie (tidligere Røros E-verk Nett).

– Som nettkunde hos Viermie kan du være trygg på at aktørene vi leier inn er nøye vurdert både når det gjelder kompetanse og egnethet, sier Terje Roar Brænd, leder i Det lokale eltilsyn (DLE) Viermie AS.

Boligtilsyn er en viktig del av arbeidet med elsikkerhet. Gjennom kontrollene bidrar de til å forebygge brann og ulykker, og til å sikre trygg bruk av elektriske anlegg i hjemmene våre.

Nye Rørosbanken åpnet

av

Etter en periode med oppussing er Rørosbanken åpnet i ny drakt. «Nye Rørosbanken» ble åpnet med en åpningsfestival med stolt historie, kunst og samfunnsutvikling som tema.

Under åpningen i dag ble både bankens historie og husets historie løftet fram. Den legendariske Røroskafeen gjenoppsto, med karbonadesmørbrød og sjokoladekake med tropisk aroma på menyen, slik kafeen hadde da den var et av de viktigste samlingspunktene på Røros.

Kafevert i dag, var Robert Holm, og det er også litt historisk.

Robert Holm intervjuet av Tore Østby

Leder HR og organisasjon Trine Lise Ekker har ledet arbeidet, og resultatet er en bank som er bedre organisert, ser bedre ut, og har god ventilasjon i alle rom. Banksjef Tone Hammer er meget fornøyd med resultatet.

Tone Hammer intervjuet av Tore Østby

Rørosbankens kantine er et rom med sterke mattradisjoner. Historien startet med Paul Odin Nielsen som opprettet bakeri på dette stedet. Den gamle bakeren har gitt navn til Nilsenhjørnet. Kafehistorien startet i 1917, da Arbeiderkafeen flyttet inn. Det falt i tid sammen med den russiske revolusjon, og Arbeiderkafeen var en kafe i tidsånden.

Kafeen endret navn i 1935 til Røroskafeen. Den nye kafeen åpna 30. mai 1935. Kafeen var i drift til gården ble revet i 1971.

Roar Dille og Ragnar Løkken har skrevet bok om Røroskafeen, og og i dag var de til stede da kafeen «gjenoppsto».

Ragnar Løkken og Roar Dille intervjuet av Tore Østby

Kafevert Robert Holm hadde mange nåværende og tidligere medarbeidere i sving i kafeen. De som var vertskap var tildelt startnummer.

Arvid Helge Feragen intervjuet av Tore Østby

Banksjefen selv var også utstyrt med startnummer.

Tone Hammer intervjuet av Tore Østby.

Snakket med ungdommene om rettigheter i arbeidslivet

av

En av dem som hadde stand i Verket Røros under karrieredagen var Fellesforbundet. På stand sto Ådne Lillebudal Sandnes som er organiasjonsarbeider i Fellesforbundet avdeling 12. og Nadja-Helena Rachløw som er organiasjonsarbeider for Norsk Nærings- Og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN). De to hadde en bra dag på stand. De snakket med mange ungdommer om arbeidslivet og hvorfor det er viktig å være organisert.

Ådne har inntrykk av at det er enten eller om hvor mye ungdommen vet om å være organisert. Noen ungdommer vet veldig mye mens for andre er det noe som de har hatt om på skolen. I går fikk ungdommene mulighet til å høre litt mer om temaet.

På sin stand i Verket Røros hadde Ådne og Nadja-Helena drops, Frosta chips, Kvikk-Lunsj og quiz. Ungdommene som kom innom standen stilte spørsmål innenfor arbeidslivet.

Nadja-Helena Rachløw som er organiasjonsarbeider for Norsk Nærings- Og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Forbundet jobber med organisering i henhold til bransjer som produserer norsk mat.

Standen til Fellesforbundet ble et møtepunkt mellom Fellesforbundet og ungdommene. Mange ungdommer var interessert, spesielt når Ådne og Nadja-Helena snakket om rettigheter i arbeidslivet. Ungdommene spurte blant annet om hvordan de synes det er å være i jobben i Fellesforbundet. Det var et spørsmål som Ådne og Nadja-Helena Rachløw ble kjempeglad for.

– Jeg synes det er så bra å jobbe mot rettferdig arbeidsliv. For det vil vi jo alle ha. Det trenger ikke å være noe galt på arbeidsplassen din, men det kan hende du vil ha det litt ekstra bra. Også på privatlivet ditt og på jobb. Og det handler litt om alt, sier Nadja-Helena Rachløw.

Bedrifter møtte ungdommen

av

Rundt 50 lokale og regionale bedrifter deltok på karrieredagen i Verket Røros i ettermiddag. Bedriftene presanterte sine yrker på stand i Verket. Det var Nav Røros, Os og Holtålen – Fagopplæring i Fjellregionen og Røros videregående skole arrangerte dagen. Rundt 400 elever deltok. Det var elever fra trinn 9. og 10. trinn i Røros, Os og Holtålen samt elever ved Røros videregående skole.

Arrangørene har gledet seg til karrieredagen lenge. Rektor ved Røros videregående skole, Martin Løvø forteller at dagen gikk fint. Mange yrker deltok, blitt presantert og vært i kommunikasjon med elevene. I tillegg var det også flere foredrag. Løvø håper at dette var en dag som elevene fikk noe ut av. Det så slik ut.

– Det handler litt om å bli kjent med yrker som kan være aktuelle, og kanskje lukte på noen yrker som dem ikke har tenkt på før også. Åpne opp noen perspektiver og sette i gang noen prosesser i forhold til det store spørsmålet: Hva skal du bli år du blir stor? Det kan være veldig varierende hvor de er i den prosessen. Så det er veldig greit å ha med blant annet 9. klassinger da. Det er et fint perspektiv synes jeg, som vi ønsker elevene nå får med seg videre her, sier Martin Løvø.

Rådet til elevene fra rådgiver ved Røros videregående skole, Aina Engan Døhl, før karrieredagen var å møte opp og utnytte messa på en god måte. Egentlig hele dagen. Lærerne ved skolen har hjulpet elevene på forhånd slik at de skulle få et utbytte av dagen. Blant annet har lærerne laget spørsmål som elevene kunne stille til bedriftene.

Aina tror at det er mange elever i kveld som har fått nye tanker om hva de skal jobbe med i fremtiden. Tanker de kanskje ikke har hatt tidligere. Hun tror også at karrieredagen er med på å hjelpe til at ungdommene kommer tilbake til regionen når de er ferdig med sin utdannelse om 5 – 10 år. At ungdommene får treffe de som jobber i bedrifter i lokalsamfunnet vårt gjør at det skapes et møtepunkt. Kanskje får ungdommene en sommerjobb eller ekstrajobb en plass. Relasjoner gjør det også tryggere å komme tilbake en dag.

En av bedriftene som deltok på karrieredagen var Optimus. Foto: Tove Østby

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.