Kor skal vi reis? Til Norge

Besøksbidrag vil bidra til å gjøre Norge bedre både for besøkende og fastboende. 

Av: Næringsminister Cecilie Myrseth

For ikke mange dager siden tok jeg årets første flyreise fra Tromsø. Her hører du summing på fransk i det du går ut av huset, her står de besøkende i kø gjennom nabolaget for å komme seg opp på fjellet, og her er hotellprisene tidvis høyere enn på Manhattan. 

De mange besøkende i Tromsø er resultat av hardt arbeid over tid fra alle som jobber i reiselivsnæringen, fra politikere og lokalsamfunn som bidratt til at reiselivet nå er Norges femte største eksportnæring. Som reiselivsminister gjør det meg både stolt og entusiastisk, for regjeringen vil satse mer på og styrke denne næringen. 

Men da må vi også sammen ta tak i de utfordringene vi har. Vi ser hvordan det kan være i Lofoten, et av de mest populære reisemålene vi har. Her finner vi vakre lokalsamfunn med en infrastruktur tilpasset hverdagen, ikke de dagene og ukene med mest besøk. Resultatet er at lokalbefolkningen ser kreative parkeringer i nabolaget, søppel som flyter, eller det som verre er – de som ga opp å finne et toalett og brukte nærmeste hage.

Sånn skal vi ikke ha det. Vi vet jo ut fra våre egne ferier hvor viktig det er at ting fungerer, at man kommer seg frem, at det er godt merket – kort sagt, at reiseopplevelsen står i stil med forventningene. Og ikke minst må lokalbefolkningen få leve sine liv. 

Kommuner og deler av næringen har derfor lenge bedt om en løsning som gjør at de besøkende i større grad bidrar til fellesgodene. Og derfor har regjeringen foreslått en ordning for besøksbidrag. 

Vårt forslag er at hver kommune frivillig kan velge å innføre en avgift på maks fem prosent av overnattingen, uansett om det er på hoteller, camping eller AirBnB, som skal være øremerket til bruk på reiselivsrelaterte fellesgoder. En slik ordning vil gjøre det mulig for kommunene å betale for flere av fellesskapsgodene, noe som kommer både turister og lokalbefolkningen til gode. 

NHO og hotellene har vært kritiske til forslaget. De mener at et besøksbidrag vil reversere utviklingen i reiselivet. Det er sterke påstander som jeg er helt uenig i. Mange av oss er vant til å legge igjen noen kroner i lokal avgift når vi betaler for hotellet eller AirBnB-leiligheten når vi er på ferie i Europa, uten at det stopper oss fra å ville dra tilbake. 

Så er det noen som spør: Hva med cruiseturistene, hva med bobilene? 

Det finnes muligheter i dagens lovverk til regulere for eksempel overnatting med bobiler. Og vi har allerede sagt at neste fase er å se på hvordan vi kan utforme et besøksbidrag fra cruisevirksomhet. Samtidig ønsker vi nå å få på plass en løsning som raskt utvider kommunenes verktøykasse, og som vi raskt kan se resultater av. Fordi det haster. 

Nå skal jeg gå igjennom de nærmere 400 høringssvarene på forslaget. De leses grundig, før vi legger frem det endelige forslaget. Målet er å sikre at Norge også i framtiden er et reisemål i verdensklasse!  

Seks millioner i kjøpeutbytte

Coop deler ut seks millioner kroner i kjøpeutbytte til Coop-medlemmer i Røros. Utbyttet kommer fra alle butikker og bensinstasjoner i Coop-systemet, som er benyttet av medlemmer bosatt i Røros. På Røros er det Coop Brekken, Coop Glåmos, Coop Extra i Gjøsvika, Coop-butikkene på Domus, og Drivstoff på Esso som gir utbytte.

Et fjorår med stor omsetning gir et rekordstort kjøpeutbytte til medlemmene i Coop Midt-Norge. Nå utbetales det totalt 342 millioner kroner i kjøpeutbytte og medlemsfordeler for 2024. 

Landsdelens største handelsaktør er eid av sine 285.000 medlemmer. Basert på handelen til det enkelte medlemmet, utbetales det kjøpeutbytte og medlemsfordeler i januar påfølgende år. 

Torbjørn Skei, administrerende direktør i Coop Midt-Norge
Foto: Coop Midt-Norge

Stolt over rekordutbytte

– Vi er stolte over å kunne utbetale et rekordstort kjøpeutbytte på 342 millioner kroner til medlemmene våre. Formålet vårt er å skape medlemsnytte, og medlemmene som eiere er også våre beste kunder, sier Torbjørn Skei, administrerende direktør i Coop Midt-Norge. 

I løpet av de siste ti årene har Coop Midt-Norge utbetalt hele 2.277 millioner kroner i kjøpeutbytte og medlemsfordeler til medlemmene sine. Kjøpeutbyttet overføres til den enkeltes medlemskonto. 

– Vår visjon er at det skal lønne seg å velge Coop Midt-Norge, og det er besluttet å videreføre det høye kjøpeutbyttenivået på 3 prosent også for 2025. Delingsøkonomi er populært, og det er gledelig at stadig flere ser verdien av å være medlem hos oss. I fjor fikk vi 10.000 nye medlemmer, og de er stort sett i alderen 20-30 år. Vårt fokus har vært på å drive enda mer effektivt, og vi er fornøyde med det som tyder på å bli et godt årsresultat. Årsresultatet for 2024 blir klart i april, sier Skei. 

Coop Midt-Norge sine 131 butikker omsatte til sammen for 9,1 milliarder kroner i 2024. Dette er en vekst på 410 millioner kroner, eller 4,7 prosent mot året før.

Tilbake som VM-sjef

Vanessa Quinche var daglig leder for Femundløpet tidligere. Nå er hun tilbake på Røros som sjef for VM i hundesport.

Vanessa Quinche er engasjert som Norges Hundejørerforbund sin prosjektmedarbeider for VM 2025. Vanessa er fra Sveits, bor i Folldal og er en erfaren hundekjører. Hun ble f.eks. nr 6 i F200 i 2024. Å kjenne sporten fra innsiden er absolutt en fordel når man skal være med å legge til rette for hundekjørere fra hele verden. 

Det er en omfattende jobb å skulle organisere et så stort arrangement om VM i alle hundekjøringens grener, tett samarbeid med VM-komitéen og Femundløpet AS er derfor svært viktig. At Vanessa snakker flere språk vil gjøre det internasjonale samarbeidet lettere. 

Som bosatt i regionen har Vanessa et solid nettverk lokalt. Dette vil være av stor betydning for den jobben som skal gjøres. Kunnskap om næringsliv, frivillige organisasjoner og geografiske forhold gjør jobben lettere. 

Vanessa har jobbet flere år i Genève som event manager, men flyttet til Norge for å dyrke lidenskapen for hund og hundekjøring. Her i Norge har hun vært daglig leder for Femundløpet as fra 2010 – 2014, og har dermed både kunnskap om store idrettsarrangement og om hundekjøring. Vanessa bor i dag i Folldal med mannen sin og en flokk med Alaska Huskyer og noen enda raskere hunder.

Hun er som nevnt født i Sveits, og målet er at det VM skal gå som en klokke fra hjemlandet.

Vanessa Quinche intervjuet av Tore Østby.

Fikser TV-bilder fra VM i hundesport

Det lokale produksjonsselskapet Heliks med Eirik Bækken i spissen fikser TV-bilder fra VM i hundesport. Forhandlinger med NRK og TV2 har ikke ført fram, og dermed blir det ingen livesending fra løpene på nasjonal TV. Det kan likevel bli livebilder å se for et stort publikum. Produksjonsselskapet Heliks leverer livebilder og kveldsunderholdning, som som vil bli vist på Rørosnytt, og flere andre nettsider.

Eirik Bækken intervjuet av Tore Østby

VM i hundesport arrangeres på Røros 9. til 15. februar. Start for de to lengste løpene vil foregå i gatene, og ellers blir det start på Gjettjønna og Moan gård. Der blir det også målgang. Gjettjønna blir VM-arena. Heliks sørger også for bilder ute fra løypa, med blant annet høykvalitetskamera plassert på postkassestativ, og med droner med kamera.

Gjort butikken klar for Netflix-innspilling

Driver av Lille Røros i Kjerkgata, Ragnhild Bjerkan, har i løpet av julen gjort butikken klar for Netflix sin innspilling av Hjem til jul 3. I butikken har Ragnhild en stor plakat av Pippi Langstrømpe. I forhold til filmingen måtte Pippi-plakaten skjules. Nå er den skjult bak et maleri som Ragnhild har laget i julen.

På julaften startet Ragnhild med å male et maleri fra bakgården i gården sin, Waldahlsgården. Dette er det første maleriet hun har malt fra der. I utgangspunktet tenkte Ragnhild å få med kirken, men den kunne ikke være med på maleriet i forhold til filmingen. På kvelden andre juledag var hun ferdig med maleriet. Hun har også laget en ny julekrok i Pippi-området i butikken. Tredje juledag fikk hun besøk av to representanter fra Oslo film.

– Det virket som de var veldig fornøyd. Så det blir spennende, sier Ragnhild Bjerkan som synes det er spennende at det snart skal være filminnspilling i butikken hennes.

– Hvor mye som vises på filmen, det vet man ikke, for de klipper godt sikkert, men jeg synes det er stas at de vil inn, så jeg gjør nå så godt jeg kan,sier Ragnhild.

Hun har spurt hva som måtte gjøres for at ting skal være greit til innspillingen starter. Det skal gjøres noen små endringer, blant annet ta bort noen malerier med Røros kirke på.

Det passer veldig godt for Lille Røros å ha julen ut januar. Det kunne Ragnhild gjerne hatt hvert år. Ragnhild har kjøpt inn en del nye julevarer, for når Hjem til jul 3 skal spilles inn skal det være full jul. Da måtte butikken fylles opp etter et enormt salg av juleting før jul.

Ragnhild Bjerkan har vært intervjuet i TrønderRush på Radio Trøndelag.

Tilskudd til konfliktdempende tiltak

6. januar blir det åpnet for å søke om tilskudd til konfliktdempende tiltak i forbindelse med utmarksbeite. En ny forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak ble fastsatt 12. desember 2024. Forskriften gjelder fra og med 1. januar 2025, og fristen for å søke om penger er første februar. Statsforvalteren kan i enkelte tilfeller utsette fristen. Ta kontakt med Statsforvalteren i Trøndelag for opplysninger om dette.

Formålet med tilskuddsordningen er å sikre iverksettelse av effektive forebyggende tiltak for å begrense tap og skader som rovvilt kan forårsake på produksjonsdyr i landbruket, samt konfliktdempende tiltak for å begrense ulemper for lokalsamfunn og andre grupper. Landbruks-, dyrevelferds- og miljøvirkemidler skal samlet bidra til måloppnåelsen.

Tilskudd kan gis til foretak med produksjonsdyr i landbruket, til kommuner og lokalsamfunn. Lokale, regionale og landsdekkende organisasjoner og forskningsinstitusjoner kan også motta tilskudd. Tilskudd til tiltak etter § 7 nr. 3 kan kun gis til kommuner.

Som produksjonsdyr i landbruket regnes i denne forskrift bufe og tamrein. Bufe defineres som sau, geit, storfe og hest. Det kan også gis tilskudd til tiltak som er direkte tapsreduserende for produksjonsdyr i landbruket som bifolk/bikuber, gris, fjørfe og hjortevilt.

Det kan også gis tilskudd til enkeltpersoner for tiltak som har til hensikt å dempe konflikter forårsaket av rovvilt, se § 9 i forskriften.

Sørger for nytt lysanlegg

Kirka på Røros kalles ofte Bergstadens Ziir. Det betyr omtrent Bergstadens pryd eller stolthet. I oktober fikk både stoltheten og pryden en alvorlig knekk. Lyskasterne som lyser opp kirka utvendig sluttet å virke. Leder i Røros menighetsråd, Ruth Karin Engzelius sto med mørk kirke og tom kirkekasse. Kommunekassen flommer heller ikke over for tiden, og et nytt lysanlegg koster 250.000,- kroner.

Leder i Røros menighetsråd Ruth Karin Engzeliusnapp hos Ren Røros og konsernsjef Kristian Holm da hun fisket etter sponsor for det nye lysanlegget. 

Ruth Karin Engzelius og Kristian Holm intervjuet av Tore Østby

Hematt i Trondheim i 2025

I mars neste år kommer «Hematt» til Trondheim. Livestock, kommunene i Nord-Østerdalen og Røros og Klosser Innovasjon inviterer bedrifter og organisasjoner til treff på HAVET Arena lørdag 22. mars. I Oslo har det vært stor interesse for Hematt gjennom flere år, så til våren blir det Trondheimspublikumet som ønskes velkommen «Hematt».  

På Hematt vises bredden i regionens organisasjons- og næringsliv og skaper den gode følelsen av å komme hematt uansett hvor en kommer fra. Nå inviteres bedrifter til å bli med på Hematt for å vise seg fram for folk med og uten tilknytning til regionen.

Hematt er et arrangement med mål om å styrke Fjellregionens posisjon som en attraktiv bo- og jobbregion. 22. mars drar bedrifter og organisasjoner fra Fjellregionen til Trondheim for å bygge nettverk og vise fram mangfoldet i regionens organisasjons- og næringsliv.

To delt

Dagen er todelt. På dagtid treffes de for faglig påfyll på næringstreff, et lukket
arrangement for bedrifter og organisasjoner og påmeldte privatpersoner. På kveldstid
inviteres det til åpen fest for et bredt publikum der bedriftene i tillegg får mulighet til å
profilere seg ved å stå på stand. Her ønskes det fokus på det sosiale og uformelle der
bedrifter og kommuner mingler med publikum, og er med på festen.

– Erfaringsmessig blir det veldig god stemning. Det håper vi at det blir i Trondheim også med godt besøkt av både Rørosinger, Nord-Østerdøler og alle andre som har litt interesse for regionen, sier Siri Hafstad Eggset, festivalsjef i Livestock.

Trondheim

Arrangørene har i flere år snakket om at det hadde vært artig å prøve Trondheim. Det har vært målet. Det har tatt litt tid for arrangementet å sette seg i Oslo, det har det gjort nå. Det er også kommet tydelig ønske fra næringslivet i regionen på å prøve en runde i Trondheim fordi det er et annet studentmiljø der.

Arrangøren har gjort seg flere erfaringer i løpet av de årene Hematt har blitt arrangert. Det er veldig sunt for både kommuner og nærings- og organisasjonsliv i regionen å komme seg ut. Treffe hverandre utenfor regionen. Snakker med hverandre på en annen måte når man kommer seg litt ut. Det har også vært fint for de som enten har bånd til regionen eller har interesse for regionen å føle at de blir sett på kvelden når det åpnes opp til mingling, konsert og fest.

– Vi opplever at de setter pris på at man viser interesse for folk utenfor regionen. Det har vokst i popularitet så de siste par årene har det vært veldig godt besøkt, sier Siri.

Invitasjon

Nå inviteres bedrifter og organisasjoner til å bli med på Hematt 2025. Tidligere har det vært 40 – 50 påmeldte bedrifter og organisasjoner. Har man noen spørsmål kan Siri kontaktes.

– Det er bedre plass på HAVET i Trondheim enn i Vulkan Arena i Oslo. Det er bare å melde seg på. Vi skal nok finne plass, sier Siri.


Kritisk til foreslått besøksbidrag

Visit Røros og Østerdalen er positive til prinsippet om besøksbidrag, men sterkt imot forslaget i sin nåværende form. Forslaget rammer reiselivsnæringen ujevnt og har betydelige svakheter. Dette går fram i høringssvar fra Visit Røros og Østerdalen til «Høringsnotat om forslag til lov om besøksbidrag»

Visit Røros og Østerdalen, destinasjonsselskapet for Rørosregionen og Østerdalen, har sendt sitt høringssvar til regjeringens forslag om besøksbidrag. Vårt innspill er basert på en bred medvirkningsprosess med innspill fra våre partnere, kommuner, markedsråd og styre, som er samlet i dette dokumentet.

Selskapet representerer medeiere og medlemmer i kommunene Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Engerdal, Rendalen, Stor- Elvdal, samt Fünesdalen i Sverige. Reiselivet i vår region består i stor grad av små og mellomstore bedrifter som allerede står overfor betydelige økonomiske utfordringer. Forslaget om besøksbidrag vil ha stor negativ innvirkning på disse aktørene.

Vi er positive til prinsippet om besøksbidrag, men sterkt imot forslaget i sin nåværende form. Forslaget rammer reiselivsnæringen ujevnt og har betydelige svakheter:

  • Manglende helhetlig tilnærming: Forslaget rammer primært kommersielle overnattingssteder og privatutleie, men unnlater å inkludere betydelige deler av reiselivet som bidrar til slitasje og behov for tilrettelegging slik som dagsturister, bobilturisme, villcamping og cruiseturisme. Dette skaper en svært urettferdig byrdefordeling der våre overnattingsbedrifter, som allerede bidrar positivt til lokalsamfunnet i form av sysselsetting og verdiskaping, skal være inndriver på vegne av kommunen. Dette innebærer at overnattingsbedriftene må dekke kostnadene for drift og vedlikehold av fellesgoder som offentlige toaletter, rasteplasser og andre fasiliteter, selv om disse primært benyttes av besøkende som ikke er deres gjester
  • Uklare effekter på fellesgoder: En alvorlig bekymring er mangelen på konkretisering rundt hvordan midlene som samles inn gjennom besøksbidraget, vil bli brukt i praksis. I foreslått ordning stilles det ingen krav til kommunene på dette. Regioner med verdensarv, slik som vår, trenger oppfølging og tiltak for å håndtere utfordringer med økt besøk, men forslaget gir ingen løsninger for hvordan midler fra besøksbidraget skal brukes til slike formål.
  • Redusert konkurranseevne og belastning på lokalt næringsliv: I vår region (Rørosregionen og Østerdalen, kilde SSB) var 83 % av de tilreisende i 2023 nordmenn. I Rørosregionen alene utgjorde norske besøkende hele 92 %. Dette betyr at avgiften først og fremst vil ramme nordmenn, enten de er på ferie, yrkesreise eller besøker familie. En ytterligere avgift på overnatting gjør bedriftene mindre konkurransedyktige i forhold til pris. Dette svekker konkurranseevnen, spesielt i distriktene, hvor det allerede er utfordrende å opprettholde besøkstallene. Samtidig vil en slik avgift legge ytterligere press på lokale bedrifter med små marginer, noe som kan tippe balansen for mange

Førjulsgave til Ungdommens Hus

Ungdommens Hus Røros har fått en hyggelig førjulsgave fra Rørosbanken. På Næringskonferansen til banken fikk Ungdommens Hus 1000 kroner per foredrag. Dermed ble det 15 000 kroner til Ungdommens Hus. Pengene skal brukes på julebord til ungdommer fra 8. trinn og oppover. Julebordet skal være 18. desember i samarbeid med Ungdomsrådet i Røros kommune. På årets julebord blir det servert tapas og julemat fra Bakeriet på Røros. Julebordet er gratis for Ungdommens Hus sine medlemmer.

Ungdommens Hus hadde julebord i fjor også. Avdelingsleder ved Ungdommens Hus Røros, Ove Testad, forteller at det var en kjempefin kveld for ungdommen. Null stress, god mat, julemusikk, dempet lyssetting, bare god stemning.

– Det hadde vi lyst til å gjøre i år også. Det gikk jo en snakkis i fjor at det burde vi gjøre i år også, men det er noe med budsjett og penger som gjør at det ikke er det vi prioriterer først. Men så kom jo fantastiske Rørosbanken på banen og da ordnet det seg i år også. Så jeg håper at det blir en tradisjon at vi kan arrangere julebord med litt god mat og god stemning hvert år, sier Ove Testad.

Inkludering

– Vi tenker at Ungdommens Hus er kanskje den viktigste arenaen for mangfold blant ungdom på Røros. Det er viktig for oss å støtte opp under. Nå er inkludering et stort tema på Næringskonferansen så det henger naturlig sammen, sier Silje Rønning som er rådgiver for virksomhetsstøtte i Rørosbanken.

Silje synes det er bare hyggelig å gi ei slik førjulsgave.

– Det er kjempeviktig at Ungdommens Hus har et godt tilbud og det er i alles interesse at ungdommen trives og har en plass å møtes, sier Silje.

Rørosbanken har fokus på ungdom for tiden. Det tror Silje kommer til å komme tydeligere frem i 2025, at de har mye mer fokus på ungdommen. Det er ungdommen som er fremtiden, så det er viktig.

Positivt

En av ungdommene som skal på julebordet er leder for Ungdomsrådet på Røros, Jacob Dille. Han gleder seg til julebordet. Han synes det er et fint tiltak for å skape inkludering og vise at det er en plass å komme til og skape litt julestemning. Et bra tiltak.

Jacob var med på julebordet i fjor også. Han forteller at det var bra. Det føltes fint å komme i gang med et slikt prosjekt, og se ungdom i forskjellig alder være der. Det var absolutt positivt, så det ser han frem til å gjenta.

Dyrtid

Vi er inne i ei dyrtid, derfor er det kanskje ekstra viktig å arrangere et julebord for ungdommen i år.

– Det er jo ikke en selvfølge at alle får oppleve et slikt bedre måltid. Renta går opp, økonomien er svak rundt omkring, så det er ikke en selvfølge at alle barn får ribbe, pinnekjøtt og god mat og den opplevelsen. Jeg tror det er veldig viktig at vi har lavterskeltilbudet. At det er gratis for ungdom. Og at vi må få til det. Berger det julen for en så er det verdt alt. Det hadde vi ikke fått til uten de pengene vi fikk nå. Takk Rørosbanken, sier Haldor Bromstad som er barne- og ungdomsarbeider ved Ungdommens Hus Røros.

Plass til alle

På julebordet er det i utgangspunktet plass til 50 ungdommer, men blir de 55 eller flere så blir det plass til dem også.

Verket Røros låner bort stoler og bord gratis til julebordet. Vaktmesterne i kommunen henter bord og stoler. Det setter Ungdommens Hus stor pris på.

– Det er mye som skal på plass for å skape gode opplevelser. Vi sier takk til alle som har bidratt til at dette blir nok en realitet i år også, sier Ove. Han håper at julebordet blir en tradisjon.