Nye Rørosbanken åpnet

Etter en periode med oppussing er Rørosbanken åpnet i ny drakt. «Nye Rørosbanken» ble åpnet med en åpningsfestival med stolt historie, kunst og samfunnsutvikling som tema.

Under åpningen i dag ble både bankens historie og husets historie løftet fram. Den legendariske Røroskafeen gjenoppsto, med karbonadesmørbrød og sjokoladekake med tropisk aroma på menyen, slik kafeen hadde da den var et av de viktigste samlingspunktene på Røros.

Kafevert i dag, var Robert Holm, og det er også litt historisk.

Robert Holm intervjuet av Tore Østby

Leder HR og organisasjon Trine Lise Ekker har ledet arbeidet, og resultatet er en bank som er bedre organisert, ser bedre ut, og har god ventilasjon i alle rom. Banksjef Tone Hammer er meget fornøyd med resultatet.

Tone Hammer intervjuet av Tore Østby

Rørosbankens kantine er et rom med sterke mattradisjoner. Historien startet med Paul Odin Nielsen som opprettet bakeri på dette stedet. Den gamle bakeren har gitt navn til Nilsenhjørnet. Kafehistorien startet i 1917, da Arbeiderkafeen flyttet inn. Det falt i tid sammen med den russiske revolusjon, og Arbeiderkafeen var en kafe i tidsånden.

Kafeen endret navn i 1935 til Røroskafeen. Den nye kafeen åpna 30. mai 1935. Kafeen var i drift til gården ble revet i 1971.

Roar Dille og Ragnar Løkken har skrevet bok om Røroskafeen, og og i dag var de til stede da kafeen «gjenoppsto».

Ragnar Løkken og Roar Dille intervjuet av Tore Østby

Kafevert Robert Holm hadde mange nåværende og tidligere medarbeidere i sving i kafeen. De som var vertskap var tildelt startnummer.

Arvid Helge Feragen intervjuet av Tore Østby

Banksjefen selv var også utstyrt med startnummer.

Tone Hammer intervjuet av Tore Østby.

Snakket med ungdommene om rettigheter i arbeidslivet

En av dem som hadde stand i Verket Røros under karrieredagen var Fellesforbundet. På stand sto Ådne Lillebudal Sandnes som er organiasjonsarbeider i Fellesforbundet avdeling 12. og Nadja-Helena Rachløw som er organiasjonsarbeider for Norsk Nærings- Og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN). De to hadde en bra dag på stand. De snakket med mange ungdommer om arbeidslivet og hvorfor det er viktig å være organisert.

Ådne har inntrykk av at det er enten eller om hvor mye ungdommen vet om å være organisert. Noen ungdommer vet veldig mye mens for andre er det noe som de har hatt om på skolen. I går fikk ungdommene mulighet til å høre litt mer om temaet.

På sin stand i Verket Røros hadde Ådne og Nadja-Helena drops, Frosta chips, Kvikk-Lunsj og quiz. Ungdommene som kom innom standen stilte spørsmål innenfor arbeidslivet.

Nadja-Helena Rachløw som er organiasjonsarbeider for Norsk Nærings- Og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Forbundet jobber med organisering i henhold til bransjer som produserer norsk mat.

Standen til Fellesforbundet ble et møtepunkt mellom Fellesforbundet og ungdommene. Mange ungdommer var interessert, spesielt når Ådne og Nadja-Helena snakket om rettigheter i arbeidslivet. Ungdommene spurte blant annet om hvordan de synes det er å være i jobben i Fellesforbundet. Det var et spørsmål som Ådne og Nadja-Helena Rachløw ble kjempeglad for.

– Jeg synes det er så bra å jobbe mot rettferdig arbeidsliv. For det vil vi jo alle ha. Det trenger ikke å være noe galt på arbeidsplassen din, men det kan hende du vil ha det litt ekstra bra. Også på privatlivet ditt og på jobb. Og det handler litt om alt, sier Nadja-Helena Rachløw.

Bedrifter møtte ungdommen

Rundt 50 lokale og regionale bedrifter deltok på karrieredagen i Verket Røros i ettermiddag. Bedriftene presanterte sine yrker på stand i Verket. Det var Nav Røros, Os og Holtålen – Fagopplæring i Fjellregionen og Røros videregående skole arrangerte dagen. Rundt 400 elever deltok. Det var elever fra trinn 9. og 10. trinn i Røros, Os og Holtålen samt elever ved Røros videregående skole.

Arrangørene har gledet seg til karrieredagen lenge. Rektor ved Røros videregående skole, Martin Løvø forteller at dagen gikk fint. Mange yrker deltok, blitt presantert og vært i kommunikasjon med elevene. I tillegg var det også flere foredrag. Løvø håper at dette var en dag som elevene fikk noe ut av. Det så slik ut.

– Det handler litt om å bli kjent med yrker som kan være aktuelle, og kanskje lukte på noen yrker som dem ikke har tenkt på før også. Åpne opp noen perspektiver og sette i gang noen prosesser i forhold til det store spørsmålet: Hva skal du bli år du blir stor? Det kan være veldig varierende hvor de er i den prosessen. Så det er veldig greit å ha med blant annet 9. klassinger da. Det er et fint perspektiv synes jeg, som vi ønsker elevene nå får med seg videre her, sier Martin Løvø.

Rådet til elevene fra rådgiver ved Røros videregående skole, Aina Engan Døhl, før karrieredagen var å møte opp og utnytte messa på en god måte. Egentlig hele dagen. Lærerne ved skolen har hjulpet elevene på forhånd slik at de skulle få et utbytte av dagen. Blant annet har lærerne laget spørsmål som elevene kunne stille til bedriftene.

Aina tror at det er mange elever i kveld som har fått nye tanker om hva de skal jobbe med i fremtiden. Tanker de kanskje ikke har hatt tidligere. Hun tror også at karrieredagen er med på å hjelpe til at ungdommene kommer tilbake til regionen når de er ferdig med sin utdannelse om 5 – 10 år. At ungdommene får treffe de som jobber i bedrifter i lokalsamfunnet vårt gjør at det skapes et møtepunkt. Kanskje får ungdommene en sommerjobb eller ekstrajobb en plass. Relasjoner gjør det også tryggere å komme tilbake en dag.

En av bedriftene som deltok på karrieredagen var Optimus. Foto: Tove Østby

Ny kvige drept av tomgods

Elin og Nils Petter Aas på Påsken gård har opplevd det igjen. Ei kvige er død som følge av å ha fått i seg kvast. I de fleste tilfellene er det tomgods som har kommet med i foret i slåtten, og kjører hull i tarmen på dyret. Det fører til store blødninger, og ofte også til blodforgiftning. Et storfe som får i seg kvast kan ikke reddes.

Hvert år dør omlag 1.400 storfe som følge av at de har fått i seg kvast. Det mange av disse hendelsen har til felles, er at de ikke hadde skjedd dersom folk pantet alt tomgodset.

(Videoen inneholder bilder som kan virke støtende).

Elin og Nils Petter Aas intervjuet av Tore Østby

I lære for å bli sjef

I dag var Marte Knutsen Mikkelsen på plass i sin nye jobb i Husfliden Rørosdraktstuggu. Hun starter som lærling, med avtale om at hun blir daglig leder når læretiden er over.

Marte Knutsen Mikkelsen kommer fra Bakeriet Røros, og hun er kjent som en kakekunstner utenom det vanlige. Hun har hele livet vært ivrig på håndarbeid, og bærer sy-interessen i genene.

Marte Knutsen Mikkelsens bestemor Ester Saanum Mikkelsen ble tildelt Røros kommunes frivillighetspris i 2017. I en årrekke sydde hun kostymene til musikkteateret Elden. Ester Mikkelsen sydde også mange bunader.

Slutter som konsernsjef

Styret i Ren Røros og konsernsjef Kristian Holm har i fellesskap besluttet å avslutte
konsernsjefens arbeidsavtale. Beslutningen er et resultat av ulike syn på selskapets
videre strategiske retning.

Styret takker Kristian for hans innsats og engasjement gjennom 2,5 år som konsernsjef. Under hans ledelse har selskapet oppnådd viktige milepæler og styrket sin posisjon i
markedet.

– Vi har hatt gode og konstruktive samtaler, men vi har konkludert med at vi har ulikt syn
på hvordan vi skal jobbe for å utvikle selskapet videre sier styreleder Lars Stenvold Wik.

– Selskapet er i dag solid og klart for videre vekst. Sammen med de ansatte er jeg stolt av det vi har fått til sammen. Perioden med utstrakt pendling mellom Trondheim og
Røros har vært utfordrende, og jeg ser frem til en periode hvor jeg kan fokusere mer på
tid med familien. Ren Røros er en fantastisk god og spennende arbeidsplass, og jeg
ønsker selskapet alt godt i den videre utviklingen, sier Kristian Holm.

Partene er enige om at Kristian Holm fratrer stillingen som konsernsjef den 24/9-25.
Styret vil umiddelbart igangsette prosessen med å finne ny konsernsjef. Inntil videre vil
Anne Lycke gå ut av styret og tre inn som fungerende konsernsjef, og Ottar Tollan som i dag er vara går inn som fast medlem av konsernstyret.

Ja til rekreasjonsløype  for snøscooter

Leserinnlegg av Srein Petter Haugen

Rekreasjonsløype for snøscooter er en omstridt sak og vil alltid være det. Det er forståelig at dette er en omstridt sak.  Det er mange hensyn som skal veies opp mot hverandre. I en kommune som Røros kommune er hensyn som natur, reindrift og ro i naturen  noe skal veies opp mot næringsliv, bolyst og fremtidstro. Jeg har tro på at det er plass til alle selv om det evt kommer en rekreasjonsløype for snøscooter en gang i fremtiden.

Jeg er helt enig med de som mener at vi må ta vare på mer natur. Det er derfor jeg også har stemt mot flere hyttefelt i kommunen. Allikevel velger jeg å være for rekreasjonsløype for snøscooter. Dette fordi jeg mener et hyltefelt og en rekreasjonsløype for snøscooter ikke kan sammenlignes. Et hyttefelt står der hele året, mens en rekreasjonsløype kun står der når det er snø. Når snøen tiner forsvinner også rekreasjonsløypen for snøscooter.

For min del er det to hensyn som taler for en rekreasjonsløype for snøscooter.

Det første hensynet er hensynet til de som ikke kommer seg ut i naturen av egen maskin. Det kan være eldre som er dårlig til beins eller har andre plager at de ikke kan ta del i friluftslivet av egen maskin. Eller folk som har en funksjonsnedsettelse som gjør at de ikke kommer ut i naturen av egen maskin, men er avhengig av motorisert kjøretøy for å komme seg ut.

La meg ta et eksempel. En eldre person som har vært i skogen hele sitt yngre liv, men som nå som ikke klarer å komme seg ut på egen maskin pga alderdom. Med en scooterled kan f.eks et barn eller barnebarn ta med seg bestemor eller bestefar på en søndagstur. Der de kan koke en skvett bålkaffe eller kjøre til en kafe langs løypa og kjøpe seg en kopp kaffe, et kakestykke eller andre godsaker i en kafe drevet av et lag eller forening. Eller de kan ta en helg der de kan kjøre til et sted og overnatte i lavo med lokal mat og drikke. Tenk deg for en livskvalitet det vil være for den enkelte. Eller med sånn led vil også folk med nedsatt funksjonsevne kunne ta del i de samme godene. Da vil de kunne kjøpe et kort, leie en scooter og komme seg ut. Dette uten å måtte søke om tillatelse og vente i spenning på om de får ja eller nei.

Det andre argumentet mitt er at vi ser at næringslivet etterspør mer aktivitet. Turismen utvikler seg også. Dette gjør at vi må omstille oss og finne nye former for turisme. Her vil en scooterled være et kjærkomment supplement. Hotellene kan tilby pakker med scootersafari med overnatting, servering av lokal mat og drikke. Flere folk på hotellene betyr mer handel i gatene som igjen er positivt for handelen på Røros og bevaring av det sentrum vi er så stolte av. Vi vet at aktivitet avler akrivitet. Kort sagt, dette er positivt for næringslivet på  Røros.

Vi har også en flyplass der vi kan frakte grupper inn som da kan dra på scootersafari ut i naturen til et evt blånisseland der de får servering av blånisser med overnatting for så tilbake med fly neste dag. Dette vil bli en helt ny næring på Røros med de inntektene det medfører. 

På svenks side så generer scooteraktiviteten en omsetnig på over 1 mrd kroner. Hvis vi kunne fått noe av de pengene her hos oss på Røros så hadde et vært veldig bra for alle sammen.

Derfor håper jeg at jeg kan få med meg kommunestyret på Røros til å få en sak på bordet om rekreasjonsløype for snøscooter på Røros til politisk behandling. Det er gjort et formidabelt forarbeid av vinterled as. Da vil folk gjennom høringsinnspill kunne si hva de mener. Det vil være en demokratisk måte og avgjøre en slik sak på, fordi i en slik sak må folk få komme til uttrykk hva de mener. 

Etter at jeg gikk ut med utspillet med å børste støvet av scooterled planene så har det vært mye tilbakemelding. Jeg vil si 95% av tilbakemeldingene har vært veldig positive. Spesielt fra ungdommen. Og det er ungdommen og kommende generasjoner vi skal tenke langsiktig for.

Mvh 

Stein Petter Haugen

Uanhengig kommunestyrerepresentant Røros

Møte mellom fremtidige arbeidstakere og bedrifter

Det kan være vanskelig å bestemme seg for hva man skal bli når man blir stor. Det ønsker Nav Røros, Os og Holtålen – Fagopplæring i Fjellregionen og Røros videregående skole å hjelpe til med. Den 1. Oktober inviterer de til karrieredag. Rundt 400 elever kommer til å delta på denne dagen. Det er elever fra trinn 9. og 10. trinn i Røros, Os og Holtålen samt elever ved Røros videregående skole. Lokale og regionale bedrifter får muligheten til å presentere yrker og stille på stand i Verket Røros.

Rektor ved Røros videregående skole, Martin Løvø forteller at på karrieredagen skal de samle ungdommene i regionen. Elevene skal få høre om muligheter med yrker i fremtiden og treffe arbeidslivet og det som finnes av bransjer i regionen vår. De fremtidige arbeidsgiverne skal få treffe ungdommene og få en fin dag i lag.

Karrieredagen handler om at ungdommene og bedriftene ser mulighetene i regionen og kjenner til hverandre.

– Skolen er en kompetansebedrift som utdanner det som vi håper er fremtidens arbeidskraft og behovene som arbeidslivet har. Da er det viktig at vi kan få til fine treffpunkt, så dette er et slikt treffpunkt. En fin lang dag med det i fokus, sier Martin Løvø.

Karrieredagen blir lenger enn en vanlig skoledag. Det kjøres dobbeldag. I løpet av dagen blir det ulike typer aktiviteter. Det skal være to foredrag som er for både bedrifter og ungdommer. Det blir foredrag med Marco Elsafadi og Leif Eggen. Det handler om å få litt innputt og høre det samme. Både den yngre generasjon og litt eldre som man ofte er når man er etablert og driver egen bedrift. Det blir messe med stand for bedriftene i Verket Røros.

Påmeldingen til karrieredagen er kommet godt i gang. I underkant av 30 bedrifter har meldt seg på, men arrangørene ønsker flere. Det er gratis for bedriftene å delta.

– Vi ønsker hele regionsperspektivet og en bredde så her håper vi at bedriftene og lokalt og regionalt næringsliv ser muligheten, melder seg på og får et godt utbytta av å få et treffpunkt sammen med ungdommene våre som er på tur ut i arbeidslivet, sier Løvø.

Karrieredagen blir en vinn – vinn – situasjon. Martin tror dette blir bra både for fremtidige arbeidstakere og for bedriftene i regionen. Dersom man har en bedrift som man ønsker skal delta kan man ta kontakt med Røros videregående skole. På hjemmesiden er det mulighet til å melde seg på eller man kan ringe skolen.

– Vi har god plass og ønsker at du og din bedrift blir med, sier Martin Løvø.

Både Røros videregående skole og Verket Røros skal brukes til karrieredagen.

Lærlinger

Karrieredagen skal gi elevene mulighet til å utforske ulike yrkesretninger gjennom direkte kontakt med fagpersoner og bedrifter. Daglig leder i Fagopplæring i Fjellregionen, Per Erik Sandnes forteller at deres oppgave er i forhold til de bedriftene som har lærling, vil ha lærling eller har hatt lærling før med kontakt opp mot dem slik at de melder seg på og blir med. De bedriftene som har lærling i dag kan ta med seg lærlingen slik at han kan møte ungdommene og fortelle litt om hvordan det er å være lærling i bedriften.

I vår region er det ganske lett å få læreplass, men det mangler ungdommer.

– Vi skulle gjerne hatt flere ungdommer. Våre bedrifter får mulighet til å vise frem bredden i fagene sine for flere slik at vi kanskje kan få noen til å flytte hit, sier Per Erik Sandnes. Han legger til at bedriftene her er flinke og gode lærebedrifter som har veldig god bredde i fagene sine. Veldig mange bedrifter har mer enn det faget man tenker på som første fag når man ser bedriften. Det er ofte flere muligheter.

I år slites det mest med rekruttering i kommunale fag. Innenfor helse og barn- og ungdom er det ledige lærlingeplasser. Det er godt oppfylt på industrifag og byggfag.

Arbeidssøkere

Niske Wierda er markedskontakt og veileder i NAV Røros, Os og Holtålen, og hun synes dette er en viktig dag. 

– For oss er det veldig viktig for vi skal jobbe med ungdommer vi også. Det er ikke alle som har ordinere løp inn mot en jobb. Vi i NAV har også en god del kontakt med arbeidsgivere og kan benytte dette nettverket til denne dagen, sier Niske Wierda.

Karrieredagen er også en dag som arbeidssøkere kan møte opp på. Det kan være lærerikt og kanskje de møter sin fremtidige arbeidsgiver på messen i Verket Røros denne dagen.

– Vi ser at det er utfordring med rekruttering, også her i regionen. Det vil være en gylden mulighet for en arbeidsgiver å stå her og fortelle hva de mangler, og møter kanskje en ungdom som har lyst til å gjøre akkurat det, Niske Wierda. Hun legger til at hun tror det er veldig viktig å arrangere en karrieredag. Tanken er å gjøre dette annethvert år. Det er viktig å ha et samlingspunkt for arbeidsgivere, ungdommer og arbeidssøkere.

Rådgiver

For rådgiver ved Røros videregående skole, Aina Engan Døhl, er karrieredagen en dag midt i hennes arbeidsområde. Karrierveiledning av elever på egen skole er en stor del av jobben hennes. Hun viser frem hva som er mulighetene og prøver å veilede dem i den retningen som de er interessert i.

– Det er et hav av muligheter egentlig. Det er mange som er veldig veldig usikker og blir forvirret. Det er nesten for mange valg for mange. Det blir et veldig fint treffpunkt, sier Aina Engan Døhl. Hun skal jobbe mest med å presentere yrkene. Vise hvilken muligheter som finnes innenfor ulike yrker.

Aina håper at det blir knyttet noen kontakter denne dagen som kan bli tatt opp igjen om noen år når eleven er ferdig med sin utdannelse. Hun tror det er viktig å starte tidlig slik at alle elevene får begynne å tidlig og se hva som finnes.

Kanskje har en ungdom bestemt seg for å jobbe innen et yrke, men på karrieredagen oppdager man et nytt yrke som virker spennende. Dagen handler om at elevene skal utforske sine muligheter. Først må ungdommene bli kjent med seg selv, sine interesser og tørre å kjenne på det. Så må man vite hvilke muligheter som finnes dersom man ønsker å bo i fjellregionen. Et mål er at ungdommene skal komme tilbake en dag.

– Gjerne ut å lufte dere, men vi har plass til mange her, sier Aina.

Det blir ikke mindre behov for arbeidskraft fremover. På hvert karriereseminar Aina deltar på sammen med andre veiledere snakkes det om fremtidig behov. Elevtallet i løpet av 10 – 15 år går ned. Det oppleves allerede nå at det er litt kamp om fremtidig arbeidskraft.

Hyggeligste butikk 2024

Coop Marked Glåmos har for vane å gå til topps i butikkkonkurranser. Nå er de kåret til den butikken som har best service og kundemottakelse i Coop Midt-Norge i 2024. Butikksjef Ingunn Klemmetvoll Nilsgård dekorerer veggen med enda en diplom.

Ingunn Klemmetvoll Nilsgård intervjuet av Tore Østby

Kjemper om EM-gull

I dag går startskuddet for Yrkes-EM i Herning i Danmark. Det er Europas største mesterskap for yrkesfag. 600 unge fagarbeidere fra hele Europa samles for å kjempe om edelt metall, og Norge stiller med et lag på 17 utøvere som konkurrerer i 14 ulike fag.

En av dem er servitør Emma Johanne Torpet fra Brekken, som er servitør ved den velrennomerte restauranten To Rom og Kjøkken i Trondheim. Emma fikk fagbrevet sitt før sommeren, og hun beskriver hverdagen som servitør som både variert og spennende – med masse gjestekontakt og stadig nye utfordringer. Innehaver av To rom og kjøkken, Roar Hildonen har klokketro på sin servitør.

Emma Johanne Torpet forteller at hun fikk vite om EM-deltakelsen i slutten av mars. Da var hun i Oslo og konkurrerte i WorldSkills. Det var tre kokker og tre servitører som konkurrerte. Det var en kokk og en servitør som gikk videre til EM. Emma Johanne er servitøren.

Veien til EM har inneholdt mye konkurranser. Hun har konkurrert siden oktober i fjor. Først var hun med på Trondheimscupen og vant der. I februar var det NM. Der ble det en 2. plass. Så vant hun altså konkurransen i Oslo. Nå er hun i EM.

Sjefen hennes på To Rom og Kjøkken, Roar Hildonen, har stor tro på sin servitørstjerne fra Brekken.

Roar Hildonen intervjuet av Tore Østby
Servitør Emma Johanne Torpet. Foto: Tove Østby