Næringsliv

Først med nyheter om næringslivet på Røros

Et løft for Røros taxi

av

Røros Taxi har drevet pasienttransporten videre etter Helseekspressen og Kenneth Sandvik sier at kjøringen er et løft for bedriften.

– Vi begynte med pasienttransport rett etter jul og avtalen går videre per i dag. Det som er bekymringsverdig er at vi imidlertid ikke fått tydelige signaler fra Helse Midt-Norge hvor lenge vi kan få fortsette med helsebussen. Sånn sett så er helsebussen fortsatt i eksistens med det vi gjør, og ordningen fungerer jo veldig bra, sier Sandvik som er en av tre eiere av drosjesentralen på Røros.

Røros Taxi har kjørt mye pasienttransport på anbud tidligere, og Sandvik sier at den kjøringen de har nå egentlig lå inne i det anbudet de fikk i 2018.

– Grunnen til at det ble endring slik som jeg har forstått det er at Helse Midt Norge valgte å legge ned Helseekspressen i form av 50 seteren. Fordi det rett og slett ikke er befolkningsgrunnlag for den lenger. Her på Røros bor det greit med folk, men nedover Gauldalen er det tynt befolket. Det ble litt som å kjøre en 50 seters ambulanse, bussen var faktisk registrert som det. Da endringen ble gjort fikk vi oppdraget. Man kan godt kalle det for helsebuss, vi har ikke noe godt navn på det, sier Sandvik.

Ikke kapasitetsproblemer

Sandvik sier at de sjelden opplever kapasitetsproblemer med å kjøre en mindre buss.

– Vi har vært borte i en par tre ganger der det har vært for mye folk som skulle være med i forhold til plassen, men da har vi rekvirert taxi som har kjørt i tillegg. Slik er det aldri noe problem med folk som ikke får transport, sier han.

Minibussen kjører rundt og henter folk på Røros før de drar mot Trondheim, og den stopper ikke bare på St. Olav sier Sandvik.

– Vi kjører folk til andre spesialisthelsetjenester også, det er ikke slik at vi bare har et stoppested i byen, sier han.

Sandvik er godt fornøyd med å ha oppdrag som pasienttransport og skolekjøringen som ligger i bunnen for det de gjør.

– For Røros Taxi er det et godt tilskudd til driften å kjøre pasienttransport. Alt vi kan få av fast kjøring er gull verdt for oss. Det er med på å sørge for forankringen i det vi gjør og vi kan beholde arbeidsstokken. Vi kan få til mer forutsigbare og tryggere rammer for de ansatte. Til sammen utgjør pasienttransporten og skolekjøringen cirka 70 – 75 prosent av all aktiviteten  vår, sier han.

Stor arbeidsgiver

Sandvik sier at drosjesentralen på Røros har 13 faste ansatte og i tillegg seks – syv ekstrahjelper. Totalt utgjør aktiviteten 15 årsverk og har lokalt eierskap.

– Vi er tre løyvehavere som driver drosjesentralen i fellesskap. Stig Lien, Aksel Kristoffer Sundt og meg selv. Drosjesentralen er en stor arbeidsgiver i målestokken på Røros, og det tror jeg det er de færreste som vet. Man ser jo bilene som kjører rundt men det er ikke mange som er klar over hvor mange som faktisk jobber her, sier han.

Drosjesentralen har økt omsetningen de siste årene, men utfordringen er at de er anbudsstyrt og har en kort tidshorisont frem til 2021 sier Sandvik.

– Da er pasienttransporten og skolekjøringen ute på anbud igjen, og det er fundamentet vårt. Det er fylkeskommunen som lyser ut begge transportordningene på anbud, men ATB har det overordnete ansvaret for å legge ut anbudene og leie inn underleverandører. Vi håper at de som er valgt inn på fylkestinget fra Røros kan hjelpe til med å belyse viktigheten for næringslivet på Røros at denne aktiviteten fortsetter, sier han.

Øksekast og mangekamp

av

Røros hotell har lagd et nytt aktivitetsområde på nedsiden av hotellet for å utvide tilbudet til gjestene sine.

Med Lavvo som har plass til 40 mennesker og aktiviteter som øksekast, pil og bue og kjempepuslespill har hotellet større muligheter for å lage forskjellige arrangement.

– Vi kjøpte denne lavvoen som har kapasitet til cirka 40, og vi tenkte at da vi lager ordentlige rammer for den. Så vi har gruset opp og lagt til infrastruktur, strøm blant annet, slik at vi kan koble opp å ha diverse arrangement med enkle grep, sier Terje Lysholm direktør på Røros hotell.

Lysholm sier at aktivitetsområdet gir hotellet en større spennvidde i hva man kan tilby gjestene sine.

– Dette området er først og fremst for gjestene våre, men det er også åpent for lokale folk. Fordelen for oss er at vi skiller oss ut, vi kan tilby mer enn bare en hotellseng. Har du sittet i ro på kurs hele dagen kan det være greit å få frisk luft og variasjon i opplevelsene, sier han.

Aktiviteter og opplevelser i ferien er en trend som stadig øker. Aktivitetsferie har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 22 prosent siden 2012, ifølge ATTA (Adventure Travel Trade Association) og forventes å utgjøre halvparten av verdens reiseliv i 2020.

Renée Svendsen aktivitetsleder for Explore Røros instruerer gruppen fra Trondheim kommune i øksekasting. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Mangekamp er en av de populære aktivitetene man kan drive med, og når vi var på besøk drev en gruppe på 40 personer fra Trondheim kommune teambuilding med nettopp det.

– Vi har mye grupper som ønsker slike typer aktiviteter. I forrige uke hadde vi en lavvo her for 110 stykker. Da leier vi inn ekstra lavvoer for å få plass til alle sammen, sier Lysholm.

Renée Svendsen aktivitetsleder for Explore Røros som driver aktivitetene sier at de har hatt mange forskjellige grupper i sving allerede på området.

– Vi har hatt utdrikningslag, bursdager og familiegrupper her, vi kan skreddersy et opplegg. Det er veldig uformelle rammer, her kan du sitte på skinn og høre bålet knitre, mens kulda og stjernehimmelen er på utsiden. Det forsterker tilbudet i Røros, sier hun.

Nettbutikk styrker Frost

av

Netthandelen har ødelagt mye for butikkene de siste årene, men for Frost har nettbutikk etter hvert gitt hele virksomheten et løft. Det hele startet i 2016, med at Frost Røros ble aktiv på netthandelstedet miindo.no.

Nå selger Frost varer også når det ikke er kunder i butikken. Foto: Tore Østby

Snart ble det nødvendig å ansette folk for å følge opp, og nå leverer Frost mange pakker på posten hele tiden. Nå er der Tonje Tengesdal som har nettbutikken som en del av sin stilling. I fjor solgte Frost varer på netthandel for 1,2 millioner kroner. I år er netthandelen i fortsatt vekst.

Frost Herre. Foto: Tore Østby

– Det er mange fordeler for oss i å drive på denne måten. Det er et fint samspill mellom butikkene på Røros og nettbutikkene. Mange kommer i butikken for å kjøpe varer de har funnet på nettet. Vi kan ha større vareutvalg, fordi gjennomsalget er bedre. Noe fungerer godt på nett, mens andre varer går best i butikk, sier Anna Norvik til Rørosnytt.

Vant gulleple i Norsk eplefest

av

Ingulf Galåen, Galåvolden Gård og Rørosmat ble i dag tildelt Gulleplet på Norsk Eplefest i Gvarv. Begrunnelsen for prisutdelingen var det utrettelige arbeidet for lokalmat generelt, og for utviklingen av egen bedrift.

– Etableringen av Rørosmat i 1999 var starten på det som i dag er et eventyr i lokalmatsammenheng, med mange produsenter og en stor variasjon av produkter som etterspørres over hele landet, heter det i teksten på diplomet som fulgte prisen.

Norsk Eplefest ble etablert i 2006 for å profilere fruktproduksjonen og kunsten, samt bygge opp under stolthet og identitet fruktdistriktet. Markedsdagen Norsk Eplefest arrangeres i sentrum av Gvarv, som er selvutnevnt frukthovedstad i Norge.

Årets Gulleple tildeles personer, organisasjoner eller virksomheter som på en særlig måte har gjort en innsats for ett eller flere av følgende områder:

  • Formidling av verdier og muligheter i bærekraftige bygdesamfunn og levende natur.
  • Formidling av norsk mat og matkultur og sunt og godt kosthold basert på frukt og grønt.
  • Formidling av tradisjonsrik kunst og kultur, kunnskap, fruktbarhet og næringsutvikling basert på personlige og lokale ressurser.

Selve statuetten med Gulleplet som Årets Gulleplevinner mottar som synlig bevis, er laget av kunstneren Arnt Darrud.

Arrangørene av Norsk Eplefest hedrer Galåvolden gård med en logo laget av epler, montert på en vegg.

Viktig med gode høydepunkt

av

Røros handelstands leder Rikke Lolk Norvik sier det er viktig for handelstanden å gjennomføre gode arrangementer. Sist helg var det Barnas lørdag, og barnefamilier strømmet til gatene.

46 butikker og virksomheter i og rundt Røros sentrum er medlemmer i Røros Handelstand. Organisasjonen jobber for å fremme handelen på Røros, og har flere arrangementer i løpet av året.

Vedtok områdeplan for Røros sentrum

av

Kommunestyret vedtok i dag rådmannens innstilling til områdeplan for Røros sentrum.

Planen har vært oppe til behandling i kommunestyret to ganger tidligere, og har vært utformet over svært lang tid.

– Jeg er glad for at det sittende kommunestyret fikk være med å vedta planen siden de har jobbet med saken over så lang tid. Det er en av de store viktige planene for Røros kommune, sa rådmann Jensås.

Rådmannens innstilling

Røros kommunestyre vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-12 områdeplan for Røros sentrum pid 20130009, med de endringer som fremkommer av tabell 2 i
saksutredningen. Endring nummer 5 unntas rettsvirkning og sendes på begrenset høring til
Riksantikvaren.

Endring nummer fem går på løsningen for gående og syklende langs Falunveien, den reguleres som gang- og sykkelvei med 1,5 m trafikkdeler.

Representanten Jens Ivar Tronshart (Ap) roste planavdelingen for saklig og grunding behandling av innspillene som har kommet inn.

– Det gir planen stor legitimitet, sa Tronshart.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Åpner avdeling i Hattfjelldal

av

Stensaas Reinsdyrslakteri AS fra Røros har bygget opp og etablert en egen avdeling i Hattfjelldal i Nordland. Mandag 30. september er det offisiell åpning av det nye slakteanlegget og viltmottaket.

I 2018 besluttet Stensaas Reinsdyrslakteri AS å plassere sin innkjøpte slaktebuss på Finnmomyra i Hattfjelldal for å videreutvikle slaktebussen til å bli et stasjonært anlegg for slakting av reinsdyr. Her er det gjort et grundig grunnarbeid før slaktebussen ble stasjonert på tomten, samt at bedriften har bygget et nytt og flott trø-anlegg knyttet til slakteanlegget for å trygt kunne ta i mot reinsdyr til slakting og sørge for god dyrevelferd. I tillegg har de siden våren 2019 jobbet med utbygging av et viltmottak knyttet til slakteanlegget, og på åpningsdagen skal forhåpentligvis alt være klart til å ta i mot det første dyret.

Det kreves mye både i form av arbeidskraft og økonomi for å kunne etablere en egen avdelingen i Nordland, og hadde det ikke vært for Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Hattfjelldal Kommune så hadde vi ikke vært der vi er i dag. Alle disse har bidratt med vesentlig og god økonomisk støtte som har betydd utrolig mye for prosjektet. I tillegg har vi mange dyktige folk med på laget, både i form av slaktemannskap, håndverkere, rådgivere og andre bidragsytere som har vært gode lagkamerater og hjulpet oss med å realisere prosjektet. Vi har også fått god støtte fra reinnæringen og mange er positive til at vi nå har etablert oss som en trygg og stabil aktør i Nordland. Det gir oss motivasjon til å fortsette arbeidet, og håper dermed vi kan få et godt samarbeid med reinnæringen i Nordland også i tiden framover.

Stensaas Reinsdyrslakteri er en familiebedrift med en historie helt bak til 1890. Bedriften drives i dag av fjerde generasjon Stensaas og holder til i Røros kommune, i Trøndelag fylke. Slakteanlegget og viltmottaket i Hattfjelldal blir en egen avdeling i denne virksomheten. På Røros hvor hovedvirksomheten holder til har de eget slakteri og nedskjæringsanlegg, viltmottak, pølsemakeri, rakfiskproduksjon og et tradisjonelt røykeri. Bedriften har om lag 40 ansatte fordelt på 28 årsverk. I tillegg har de et stort antall sesongmedarbeidere i Nordland som stiller opp på slaktedager og annet arbeid på Finnmomyra.

Frir til kvinnefotballen i Røros

av

Coop og RBK gir støtte til kvinnefotballen, og håper på søknader fra Røroslagene.

– Vi håper dette kan være en sak for Rørosnytt ettersom dere har et godt miljøer for jente- og kvinnefotball på Røros, sier viseadministrerende direktør i Coop Midt-Norge SA.

Hvert år deles det ut penger fra Coop-RBK fondet til regional talentutvikling. I år er midlene øremerket til utvikling av kvinnefotballen, og lokale klubber oppfordres til å søke.

– Vi vet at det gjøres en fantastisk jobb i mange klubber med å utvikle jente- og kvinne-fotballen, og håper på mange søknader når vi skal dele ut årets midler, sier Torbjørn Skei, administrerende direktør i Coop Midt-Norge.

Da Coop Midt-Norge og RBK inngikk sin samarbeidsavtale i 2015, etablerte man samtidig et fond for regional talentutvikling. Fra salget av RBK-brød i Coop sine butikker settes det hvert år av et beløp som går inn i fondet. 

– For oss i Coop handler det alltid om å støtte både topp og bredde. Jeg vil anslå at vi støtter rundt 20.000 barn og unge i Trøndelag. I sommer fornyet vi vår avtale med Trondheims Ørn, og vi er blant de største sponsorene for Toppserien for kvinner, sier Skei.

Gode på utvikling

Daglig leder i Rosenborg Ballklub, Tove Moe Dyrhaug mener det er mange kandidater til å motta støtte fra Coop-RBK fondet i år.

– Vi ønsker å dele ut midler til klubber som har gjort en verdifull og god jobb i utvikling av dame- og jentelag, til spillerutvikling eller til utvikling av kvinnelige trenere og ledere. Det kan også være en kombinasjon av dette. Mer informasjon ligger ute på hjemmesiden til både RBK og Coop Midt-Norge. En kortfattet søknad kan sendes til cooprbkfond@rbk.no, sier Moe Dyrhaug.

– Vi i RBK er veldig opptatt av å støtte opp om det arbeidet som skjer ute i breddeklubbene, enten det er innenfor jente- eller guttefotballen. Samfunnsansvaret står sterkt i klubben, der har vi og Coop samme verdisyn. Vi skal gi noe tilbake til storsamfunnet. Vi er opptatt av å engasjere oss lokalt, sier Moe Dyrhaug.

Søknadsfrist 1. november

– Vi håper å høre fra alle som mener de har kandidater som har utmerket seg gjennom godt arbeid innenfor disse kriteriene, med begrunnelse om hvorfor Coop-RBK fondet skal støtte nettopp denne søknaden, sier Torbjørn Skei.

– Og fristen for å søke er 1. november. Selve utdelingen skjer selvsagt på Lerkendal, og da i pausen på årets siste seriekamp når RBK møter Ranheim 1. desember, sier Tove Moe Dyrhaug.

Ti år med bygdeutvikling gjennom gjenbruk

av

I dag var årets siste dag med loppemarked i Feragen. Ti år med bygdeutvikling gjennom gjenbruk har blitt en suksess.

Bakgrunnen til loppemarkedet er at menneskene i Feragen satte seg ned for ti år siden i et bygdamøte der de måtte finne ut hva de skulle gjøre for å opprettholde driften av samfunnshuset.

– Det var så å si tom kasse, vi hadde nesten ingen penger på kontoen vår, og for å drifte samfunnshuset har vi mellom 50 000 og 100 000 i faste utgifter hvert år. Spørsmålet på møtet ble: Hva gjør vi? Etter en god del idemyldring landet vi på loppemarked, sier Rolf J. Feragen som leder ildsjelene som står bak loppemarkedet.

Gjengen i Feragen bygdalag begynte i det små og brukte tre til fire år på å komme til den formen loppemarkedet har i dag.

– Vi har gjort det for en vane at vi skiller av avdelinger med forskjellig innhold, sorterer og stiller ut like mye varer som om det skulle vært i en butikk. Med de reolene vi har kjøpt inn i år har vi et veldig oversiktlig loppemarked. Logistikk er viktig for at det skal gå smidig for seg, når man har 250 biler som er her samtidig klokka 11:00 på åpningsdagen, blir det mye folk som skal inn og ut på samme tid. Vi har et sted mellom 1000 og 1200 mennesker innom oss hvert år, fordelt på to helger, sier Feragen.

Rolf J. Feragen holder styr på potetene og loppemarkedet i Feragen. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

I Feragen med Stensaasen, er det cirka 50 fastboende, og det er en hard kjerne på ti til femten personer som jobber mest med loppemarkedet. Den første loppehelga i året dobles innbyggertallet for da kommer folk hjem for å hjelpe til.

– Cirka seks måneder i året bruker vi på dette her, det er et årsverk i dugnadstimer. Resultatet av den innsatsen er at vi har penger til å drifte samfunnshuset året gjennom og har det åpent for andre lag og foreninger, og så investerer vi litt. Vi har jo blant annet bygd en hall for å kunne ta i mot lopper hele året, sier Feragen.

Rolf J. Feragen fremhever innsatsen til pensjonistene i bygda.

– De legger ned en utrolig innsats, de er her på dagtid og gjør en god del når vi andre er på jobb. Uten dem ville ikke loppemarkedet i Feragen eksistert, sier han.

To blide karer som selger brukte møbler. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Etter siste dagen med loppemarked bruker Feragen bygdalag en liten måned på å rydde ned og vaske huset og gjøre det klart til andre arrangement.

– Vi sorterer godt når vi er ferdig, og ser hva vi sitter igjen med. Vi prøver å få til en alternering med loppene og gir bort en del klær og andre ting til forskjellige trengende rundt i verden med forskjellige hjelpesendinger. Kopper og kar grovsorteres, noe kjøres til FIAS, noe til andre mottak, og noe tar vi vare på, sier Feragen.

Når det gjelder neste år så er de allerede i gang, det kommer stadig vekk inn nye lopper. Rolf J. Feragen sier at bygdalaget tar imot lopper hele året og logistikken for neste år er allerede på plass.

– Vi har en egen intern komite med ansvarsområder som er fordelt utover, og vi har et evalueringsmøte når vi er ferdig, før vi setter igang på nytt igjen, sier han.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.