Mellom 08.- 10. juni settes togtrafikken på pause for å utføre nødvendig vedlikehold av Rørosbanen, Meråkerbanen, Stavne-Leangenbanen og Nordlandsbanen. Trafikken på Dovrebanen mellom Trondheim og Oslo går som normalt. Da settes trafikken på Meråkerbanen, Stavne- Leangenbanen, Rørosbanen og Nordlandsbanen på pause slik at vi kan utføre vedlikehold langs strekningene.
Påvirker togtilbudet Når det pågår arbeid i sporet, kan ikke toget kjøre som vanlig. Derfor blir det buss-for-tog på flere strekninger denne helga. For detaljer om alternativ transport, se togselskapenes apper eller hjemmesider for mer informasjon.
Bane NOR oppfordrer passasjerene til å planlegge reisen sin i appene eller på nettsidene til togselskapene eller Entur. Bussen kan bruke andre stoppesteder enn det toget gjør. Avgangs- og ankomsttider kan være annerledes, og reisen kan ta lengre tid med buss og det tar tid å bytte mellom buss og tog. Det kjøres sommerruter på flere strekninger.
Bane NOR minner om at det er farlig og forbudt å ferdes i, eller i nærheten av jernbanespor og høgspenningsanlegg. Selv om den vanlige togtrafikken er innstilt, kan det komme arbeidstog når som helst.
Her er listen over steder det skal gjøres arbeid8.-10.juni:
Rørosbanen: Langs hele strekningenkjører vi pakkmaskin som stabiliserer underbygningen der sporet ligger. Røros stasjon ved Bergstaden hotell: Bane NOR jobber med planovergangen ved Bergstaden hotell. Planovergangen blir stengt i perioden, og trafikken blir omdirigert. Vi skal også bytte skinner og gjøre annet vedlikeholdsarbeid på banen i nærheten. Glåmos stasjon: Ny undergang skal bygges ved Grubben ved Glåmos stasjon. Dette arbeidet vil medføre støy, og berørte naboer blir varslet. Røros – Støren: Det vil foregå arbeider på store deler av strekningen i helga. Vi skal blant annet bytte stikkrenner for å unngå flom ved mye nedbør og legge inn flomløp på enkelte steder.
Per Erik Sandnes er valgt til ny styreleder i Optimus as. Sandnes har vært styremedlem i to år, og kjenner bedriften godt fra da han tidligere jobbet som avdelingsleder på teknisk avdeling.
Det nye styret i Optimus as består etter generalforsamlingen av styreleder Per Erik Sandnes, nestleder Torild Løvdal, Ingrid Bendixvold, Frank Norvik (sistnevnte ny i styret), i tillegg til en ansatterepresentant som ikke er valgt enda.
-Jeg ser frem til å bidra inn i bedriften videre som styreleder. Det skjer mye spennende ting fremover, sier Sandnes, og jeg gleder meg til å sette i gang sammen med både sittende og nye styremedlemmer, og de ansatte i bedriften.
I pressemeldingen fra Optimus as fremgår det også at bedriften endte på et negativt resultat på kr 396.965 i 2023. Mesteparten av dette skyldes høy reguleringspremie i KLP.
Ren Røros hadde i 2023 en omsetning på 282,5 millioner kroner. Driftsresultatet endte på 50,8 millioner kroner, og resultat før skatt ble 47,9 millioner kroner. Alle selskapene i konsernet hadde et positivt resultat.
Konsernsjef Kristian Holm sier at resultatet er preget av fortsatt høye strømpriser, men likevel langt unna prisnivået i 2022. For første gang på mange år har alle datterselskapene et resultat i pluss.
– Jeg er svært glad for at det er gjort en god jobb i hele konsernet, men jeg vil spesielt framheve El-service. De har i løpet av fjoråret kommet seg på rett side av streken, og utviklingen er positiv. Likevel er det fortsatt slik at det er Ren Røros Strøm som sikrer et solid resultat, sier konsernsjef Kristian Holm.
Ren Røros Strøm hadde i 2023 driftsinntekter på 122,4 millioner kroner og et driftsresultat på 38,3 millioner. 2023 var nok et år med relativt høye kraftpriser. Gjennomsnittlig nettopris i prisområde NO1 (Østlandet) ble 76,3 øre kilowattimen (kWh) – mot 194 øre i 2022. I 2023 ble det produsert 85,7 Gigawattimer (GWh) som er 1,4 prosent under normalproduksjonen på 87 GWh.
Helt fra starten har Ren Røros produsert og distribuert fornybar energi. Det er fortsatt fundamentet i vår virksomhet. Foto: Ren Røros.
Vi har de samme ambisjonene som grunnleggerne om å skape arbeidsplasser og vekst i regionen. Foto: Tom Gustavsen.
Overskudd
Ren Røros El-service fikk et positivt driftsresultat på 1,4 millioner kroner etter en omsetning på 33,6 millioner kroner. El-service hadde flere store installasjoner for boliger og fritidsboliger i 2023. Den største kontrakten var det nye respons- og beredskapssenteret til Røros kommune. Andre store oppgaver har vært bygg på Røros videregående skole, og biblioteket på Nilsenhjørnet.
Tett samarbeid. Cato Bye Spånberg Ren Røros El-service, Inger Lise Bekkos Dahl daglig leder Ren Røros El-service , Mona Østgårdstrøen fra Kjellmark og Thomas Bredesen fra Energima Fjellregionen har arbeidet tett sammen på det nye bioblioteket. I bakgrunnen skimtes det gamle biblioteket i Krog-bygget. Foto: Torgeir Anda/Ren Røros.
Solsatsing: Cato Bye Spånberg og Tobias Greni arbeider raskt og sikkert for å få sol på taket til en fornøyd kunde på Stjørdal. Foto: Ren Røros.
Mer fiber
Ren Røros Digital har i løpet av 2023 lagt fiber til flere områder i regionen som Brekken øst, Galåen og i Os kommune. Digital vant anbudskonkurranse om utbygging i nye områder med 500 husstander. Det er områdene Feragen, Aursunden nord og Hådalen. Der starter gravearbeidet før sommeren. Digital fikk et driftsresultat på 2,3 millioner kroner, med en omsetning på 75 millioner kroner. Det er svakere enn resultatet de siste årene.
Alle våre kunder i Røros sentrum har nå fått fiber. Foto: Tom Gustavsen.
Det er vekstmuligheter både lokalt og nasjonalt – ikke minst i områdene datalagring og informasjonssikkerhet. Foto: Tom Gustavsen.
Robotisering
For Ren Røros Intelligent Automation (RRIA) var 2023 et år der det ble lagt vekt på utvikling av nye tjenester, med betydelig kompetansebygging rundt kunstig intelligens. Investeringer i ny kompetanse i 2023 vil gi gode resultater allerede i 2024. Regnskapet for 2023 viser en omsetning på 13,4 millioner kroner, opp fra 11,9 millioner kroner året før. Selskapet leverte et nullresultat, mot et driftsresultat på 2,1 millioner kroner i 2022.
Studentene fra NTNU: Lars Ivar Skårset, Lukas Dalhaug, Magnus Vesterøy Bryne og Viktor Tingstad vil vite mer om robotisering (RPA). Vår fremste ekspert, Peter Lacken, ledet et tre dagers-kurs i Stålgården. Foto: Ren Røros.
Bransjen er stor, og behovet for å utveksle informasjon mellom ulike aktører er betydelig. Her illustrert gjennom tett samarbeid mellom Trude Reppe i Newsec Basale og Johan Royson i Ren Røros Intelligent Automation. Foto: Torgeir Anda/Ren Røros.
Solid
For Røros E-Verk Nett var 2023 var et stabilt driftsår. Den største risikoen i driften er fortsatt nettutfall sørfra; Dette selv etter ombygging til 132 kV og oppgradering av komponenter mellom Tynset og Røros. Den nye modellen for nettleie ble innført den 1. juli 2023. Dette er bestemt av nasjonale myndigheter. Formålet med endringen er å bruke strømmen smartere, og bruke strømnettet vi har mer effektivt. Nettselskapet er et av de mest effektive selskapene i landet. Nettselskapet hadde en omsetning på 60,4 millioner og et driftsresultat på 23,7 millioner kroner.
Nettvirksomheten har kabler, linjer og nettstasjoner i Røros kommune og et lite område i Os kommune. Foto: Ren Røros.
Nettsjef Lars Hofstad foran linjen som dobler kapasiteten sørfra. Her er linjen på grensen mellom Trøndelag og Innlandet, mellom Røros og Os. Foto: Ren Røros.
Verdiskaping
Konsernsjef Kristian Holm, som overtok som konsernsjef 1. mai 2023, sier at Ren Røros skal fortsette arbeidet med å bedre lønnsomheten i konsernet som helhet. Egenkapitalandelen i konsernet er 39,80 prosent, en styrking fra 29,61 prosent ved utgangen av 2022. Holm legger vekt på behovet for ny fornybar energi, og fortsatt utbygging av bredbånd. Han tror også det ligger store utviklingsmuligheter innenfor et tettere samarbeid med IT-delen av Digital og robotselskapet RRIA.
– Vår oppgave er å skape verdier som kan styrke Røros og fjellregionen som helhet. Vi må alltid se framover for å se på de mulighetene vi har for videre utvikling. Det er tatt mange gode grep de siste årene som har bidratt til det. Det arbeidet må vi fortsette med, sier Holm.
Giesie Plaassjesne/Sommer-Røros sørger for å gi barn og unge i Røros kommune spennende, mestringsfylte og gode opplevelser i sommerferien. I år har ordningen fått støtte fra Bufdir.
Giesie Plaassjesne/Sommer-Røros
For tredje året på rad jobber Røros kommune med en aktivitetsoversikt for barn og unge i sommerferien. Nytt av året er at oversikten har fått et navn både på samisk og norsk: Giesie Plaassjesne/Sommer-Røros. Målet med Giesie Plaassjesne/Sommer-Røros er å sørge for at barn og unge får spennende, mestringsfylte og gode opplevelser i sommerferien. Aktivitetene skal være gratis, eller ha svært lav egenandel. Aktivitetsoversikten finnes på Røros kommunes hjemmesider, og oppdateres fortløpende.
Tilskudd fra Bufdir
Noe annet som er nytt av året, er at kommunen har fått midler fra Bufdir til sommeraktivitetene.
– Dette er svært gledelig; jeg jublet høyt på kontoret da jeg leste svaret på søknaden, sier kulturkonsulent Caroline Oksdøl Søberg. – Ikke bare vil det gi oss større handlingsrom, men også muligheten til forutsigbarhet som kan sørge for at Giesie Plaassjesne/Sommer-Røros kan få bli etablert som noe fast og kjent for barna.
Forutsigbarheten ligger i at kommunen har fått innvilget treårig støtte fra Bufdir, hvor de får 80 000 kroner i året i tre år framover som skal gå til aktiviteter for barn og unge i sommerferien.
De unges stemme blir hørt i planleggingen
Alle elever i grunnskolen i kommunen har fått anledning til å sende innspill på hvilke aktiviteter de ønsker å drive med i sommer. Innspillene brukes inn i planleggingen av sommeraktivitetene.
– Det har kommet inn mange innspill allerede. Jeg ønsker meg svært gjerne flere også, for å danne meg et så godt bilde som mulig på hva dere som barn og unge ønsker å gjøre i sommer, sier Caroline. Hun opplyser om at spørreundersøkelsen fortsatt er åpen, og kan besvares via MinSkole-appen.
Avhengig av samarbeid med mange
For å kunne fylle opp sommeren med variert aktivitet, er man avhengig av samarbeid med mange. I de to foregående årene har flere lag og organisasjoner stilt opp med ulike aktiviteter gjennom sommeren, i tillegg til både kommunale og private aktører. I fjor kunne barn og unge blant annet være med på aktiviteter både innen idrett og friluftsliv, som for eksempel speiding og fisking, og kunstneriske aktiviteter som billedkunst og musikk.
– I fjor var hele 19 ulike aktører involvert i sommeraktivitetene, og innsatsen til hver og en settes umåtelig stor pris på. Spesielt frivillige lag og organisasjoner som stiller opp på fritida si, de fortjener en ekstra klapp på skuldra.
Caroline oppfordrer selvfølgelig til å stille med aktiviteter i år også, og minner om at det er en gylden mulighet til å få vist fram aktiviteten sin i rekrutteringsøyemed.
– Det som er gledelig, er at dette er et prosjekt som blir positivt mottatt. Allerede i vinter fikk jeg henvendelser fra noen som ønsket å stille med aktivitet i sommer!
Rørosrein og Røroskjøtt har sikret seg gullmedaljer i NM Kjøttprodukter. Begge bedriftene vant gullmedalje i NM med kåring 14. mai. Rørosrein tok gullmedalje med tørket reinsdyrkjøtt, og Røroskjøtt sikret seg gullmedalje for fenalår helt
NM kjøttprodukter arrangeres hvert år med kåring av Norges beste kjøttprodukter inndelt i ulike klasser. Det er et bredt dommerpanel satt sammen av Norges beste kokker og fagfolk i bransjen. I år ble det dømt over 600 produkter.
Gullmedaljen henger svært høgt og er en stor utmerkelse.
Rørosrein AS er en bedrift tuftet på sørsamiske tradisjoner med bakgrunn i den samiske reindrifta på Røros. Det er en familiebedrift drevet av reindriftsutøvere. Å ta vare på reinkjøttet har lange tradisjoner, bedriften produserer kjøttprodukter i samisk tradisjon, men også produkter med mer moderne produksjonsmetoder. Bedriften har vunnet mange priser og utmerkelser tidligere for sine produkter – nå også gull i NM
Produktet tørket kjøtt, er laget på tradisjonelt vis, tørrsalting og tørket i utetemperatur. Det er tørket på sen vinter – vår i den tørreste årstida slik tradisjon er. Tørket reinsdyrkjøtt er veldig næringsrikt, det inneholder mer proteiner og næringsstoffer enn annet tørket kjøtt samt vitamin B6 og vitamin B12. I tillegg inneholder det taurin, noe som tilsettes i den populære drikken «RedBull» for å øke yteevene og konsentrasjon.
Om produktet sier dommerene:
«Fantastisk flott tradisjonsprodukt. Godt balansert smak. Passe salt. God spisbarhet. Jevnt tørket. Mørt. Fin råvare. Ser flott ut. Dyp og fin farge. Jevn snittfarge.»
Lufthavnsjef ved Røros Lufthavn Gudbrand Rognes ber Rørosbedriftene delta i Raskplukkarn 2024 – ja til et triveligere lokalmiljø! Tradisjonen tro har medarbeiderne ved Avinors lufthavn på Røros gjort en liten ryddeaksjon for et triveligere lokalmiljø i dag. Hver vår når snøen forsvinner, dukker det opp mye avfall i vei- og jordekanter. Avinors folk har ryddet søppel langs innfartsveien til flyplassen og ved egen parkeringsplass.
– Orden og ryddighet er generelt viktig på og ved en flyplass. Ser det ryddigere ut, er sjansen også mindre for at søppel kastes i naturen. Vi oppfordrer bedrifter og organisasjoner til å gjøre en liten ryddeaksjon i sitt lokalmiljø! Husk at brusbokser skal i panteautomaten, ikke i kumagen. Pant den der den hører hjemme, sier Gudbrand Rognes til Rørosnytt.
Bygningskranen, som er i bruk ved nye Hengfonna barnehage, er nær ved å velte. Krana har mistet bakkekontakten på yttersiden, og lener seg kraftig inn mot bygningen. Så vidt Rørosnytt kunne se, var det ikke kontakt mellom krana og bygningen. Kjellmark bekrefter at dette er en utilsiktet hendelse. Årsaken til nestenvelten er ikke kjent, men det kan se ut til at krana at fundamentet for kranen ikke klarte å stå imot vektbelastningen langt ute på armen. Det er ikke skader på bygget som følge av dette, men skader på kranen.
Bygget koster 71 millioner kroner, og skal etter planen stå ferdig til nytt barnehageår 2024. Det er foreløpig ikke klart om nestenvelten fører til forsinkelser. Etter det Rørosnytt kjenner til, skulle kranen ha vært brukt i forbindelse med riving av stillaser i dag.
Ballasten eller sokkelen for kranen sviktet, slik at den mistet bakkekontakten på yttersiden. Foto: Tore Østby
Årevis har folk strømmet til Røros den tredje uka i februar. Rørosmartnan har blitt en del av den gamle Bergstadens identitet, og denne uka utgjør en stor del av omsetningen for mange i lokalt næringsliv. Siden arrangementet ble revitalisert av Atle Ødegaard og co på 70-tallet har folkefesten vært en selvfølge. Slik er det ikke lenger.
Rørosmartnan fikk seg en skikkelig knekk under og det første året etter pandemien. Da statsminister Jonas Gahr Støre varslet om en million fra staten til arrangementet på onsdag, falt en viktig brikke på plass i redningsaksjonen, som pågår i kulissene.
Martnasgeneral Lillian Sandnes viste det tydelig med sin reaksjon rett etter at statstilskuddet var varslet.
Lillian Sandnes intervjuet av Tore Østby
Den viktigste pilaren i Rørosmartnan er utstillerne. Uten alle de som kommer til Bergstaden for å selge sine varer fra boder i gatene og i martnashallen, er det historiske grunnlaget for arrangementet borte. Utstillerne er også inntektsgrunnlaget for arrangøren. Utstillerne kjøper seg plass, og betaler slik for hele gildet.
De siste årene har det vært et generasjonsskifte i bransjen. I mange tilfeller har det ikke kommet til noen ny generasjon utstillere, etter at de gamle traverne har gitt seg. Tendensen ble kraftig forsterket under pandemien. Matnasledelsen har sett farevarslene, og satt ned et redningsutvalg. Det er satt i verk tiltak, og tilskuddet fra staten var kanskje det mest usikre kortet i redningsplanen. Ordfører Isak V. Busch har vært spydspissen i arbeidet for å få gjennomslag i Regjeringen.
Isak V Busch intervjuet av Tore Østby
Statsmillionen løser ikke alle utfordringer for Rørosmartnan. Den er med å gi et grunnlag for den store jobben som må gjøres fremover. Bevilgningen har også betydning ut over det rent økonomiske. Bevilgningen er en anerkjennelse av Rørosmartnan som arrangement, og av de som har dette som sitt hovedfokus hver dag på jobb.
Holtålen kommune, Os kommune, Røros kommune, Rørosbanken, Sparebank 1 Midt-Norge og Røros Bud og Transport har inngått et spleiselag på et stort partytelt for Russen på Røros videregående skole. Partyteltet, som er plassert på sirkustomta, er flittig brukt, og et populært tiltak for de som feirer 13 års fullført skolegang.
Spleiselaget har kommet i stand, etter initiativ fra russen selv. Røros videregående skole stilte seg bak tiltaket, og fikk alle de tre kommunene, som har de fleste elevene på skolen, til å stille opp. Det var ordfører i Røros kommune, Isak V. Busch som inviterte bankene inn i spleiselaget. Markedssjef i Rørosbanken Robert Holm håper prosjektet blir et eksempel til etterfølgelse.
Runa Finborud blir ny direktør på Rørosmuseet. Finborud kommer fra stillingen som rådgiver i avdeling for samfunnsutvikling i Innlandet fylkeskommune.
– Jeg er veldig motivert for jobben og har stor respekt for fagkompetansen ved Rørosmuseet som er bygd opp gjennom mange år. Jeg gleder meg til å bli en del av laget ved Rørosmuseet og i MIST. Jeg ser også fram til et godt samarbeid med aktører nasjonalt, regionalt og lokalt, sier Runa Finborud.
Tidligere har Runa Finborud blant annet sittet som ordfører i Os kommune i åtte år. Hun har også ledet Verdensarvrådet for Røros bergstad og Circumferensen. Hun er i ferd med å ferdigstille en master i offentlig ledelse og styring ved Høgskolen i Innlandet, og er utdannet lærer fra før.
MiST/Rørosmuseet består i dag av nesten 30 ansatte fordelt på teknisk drift, formidling og verdensarv, kulturhistorisk avdeling og bygningsvernsenteret.
I den nye jobben vil hun jobbe med museets kjerneoppgaver, som er en god balanse mellom formidlingsansvaret, samlingsforvaltningen og behovet for forskning og kunnskapsutvikling. Runa Finborud vil jobbe godt med alle de faglige ressursene på museet, og med eksterne interessenter som departementer, Riksantikvaren, eierstiftelser, kommuner, verdensarvrådet og aktører i lokalsamfunnet. Hun vil også jobbe videre med utvikling av Malmplassen.
