Lokalmat

Søker om tilskudd til mobilisering mot European Region of Gastronomy (+)

av

European Region of Gastronomy søker om tilskudd fra Røros kommune. Trondheim og Trøndelag har fått status som EuropeanRegion of Gastronomy (ERG). Dette skjer på bakgrunn av mange års innsats fra både offentlige og private aktører for å bygge en sterk matregion. Statusen tildeles gjennom organisasjonen IGCAT (Institiute for Gastronomy, Culture, Art and Tourism), og gir tilgang til et europeisk nettverk, oppmerksomhet og samarbeid med andre gode matregioner. Dette gi regionen mulighet til å se bredt på hvag maten betyr for regionen i dag, hva som mangler og hvordan det kan legges til rette for at flere skal kunne oppdage regionens kvaliteter innenfor mat i fremtiden.

Interkommunalt politisk råd Trøndelag Sør (Røros, Holtålen, Midtre Gauldal, Rennebu, Melhus og Oppdal) har gjennom sittVerdiskapingsprogram for næringsutvikling etablert tett samarbeid med regionens næringshage og Næringsforeningen i Trondheimsregionen. Med støtte fra rådet har næringshagene arbeidet med prosjekter for regionen lokalmatmiljø.

Næringshagene fikk derfor oppdraget med å utarbeide en søknad for Trøndelag Sør- Interkommunalt politisk råd om et tilskudd fra fylkeskommunens regionale utviklingsmidler. Midlene skal brukes til et systematisk arbeid med regionens lokaltmatmiljø fram imot ERG 2022. Søknaden beskriver aktører i prosjektet, arbeidsoppgaver, aktivitetsplan, budsjett og finansieringsplan. Søknaden i sin helhet ligger vedlagt.

I søknaden beskrives prosjektet som følger:

«Prosjektet skal bidra til at aktørene innen mat og reiseliv i «Trøndelag Sør» og deres aktiviteter blir en del av innholdet som skaper verdi i og synliggjør Trøndelag som europeisk matdestinasjon. Gjennom å etablere et tydeligere samarbeid mellom miljøene og aktørene i «Trøndelag Sør» skal vi bidra til:
• Økt bruk av lokale (og trønderske) råvarer i matproduksjon
• Økt bruk av lokale produkter hos lokale (og trønderske) serveringssteder, arrangementer og aktiviteter
• Økt og tydeligere formidling knyttet til de 2 overnevnte punktene (fra jord til bord)
• At vi lærer av, utfordrer og utvikler hverandre
«Trøndelag Sør» og aktørene i de 6 kommunene har som ambisjon å være en ledestjerne i å benytte samhandling som strategi for å øke bruken av, tilgjengelig- og synliggjøring av lokal mat og drikke fra regionen. Vi ønsker at dette prosjektet skal bidra til at økt samarbeid mellom aktørene i regionen i et langsiktig perspektiv.»

Søknaden beskriver en kostnadsramme på kr 1.130.000 som dekker arbeid med arrangement/nettverksarbeid, markedsføring og innleie av prosjektleder.

Den første søknaden inneholdt et avvik i finansieringsplanen, og det ble derfor sendt inn en revidert søknad som ble behandlet av Trøndelag Fylkeskommune. Det er den reviderte søknaden som ligger til grunn for behandling av tilskudd fra Røros kommune. Søknaden ble imøtesett med et tilskudd på inntil kr 625.000 fra Trøndelag Fylkeskommune, dette utgjør 50% av prosjektets budsjett.

Finansieringsplanen beskriver at prosjektet finansieres av tilskudd fra Trøndelag fylkeskommune og tilskudd fra deltakerkommunene i Trøndelag Sør-Interkommunalt politisk råd med henholdsvis 50%. I søknaden presiseres det at en tar forbehold om at avgjørelse om deltakelse og økonomisk bidrag i prosjektet skal behandles av den enkelte deltakerkommunes kommunestyre/formannskap. I Røros kommune behandler formannskapet søknaden.

De 6 deltakerkommunenes bidrag i prosjektet er på til sammen kr 625.000 og er en blanding av egeninnsats tilsvarende en verdi på kr 245.000 (2021: kr 150.000, 2022: kr 95.000) og direkte tilskudd på til sammen kr 380.000 (2021: kr 180.000, 2022: kr 200.000). Bidraget søkes delt likt på alle de 6 deltakerkommunene slik at Røros kommune søkes om et direkte tilskudd på kr 63.333 fordelt på 2 år: kr 30.000 for 2021 og kr 33.333 for 2022. Røros sin andel av egeninnsats i 2021 og 2022 blir på til sammen kr 40.833. Egeninnsatsen vil kunne dekkes gjennom andre aktørers medvirkning i prosjektet, slik som arbeid utført av næringshager eller andre.

I saksvurderingen står det at Røros ønsker å være Norges lokalmathovedstad. Dette er et eget innsatsområde i «Temaplan for næring» for Røros kommune med følgende delmål:
«Røros kommune skal stimulere til økt matproduksjon og økt lokal foredling av råvarer fra regionen. Kommunen skal, i samarbeid med andre, tilrettelegge for samarbeid knyttet til distribusjon, markedsføring og salg av mat produsert i Røros-traktene».

Reiseliv og lokalmat henger tett sammen, og dette er to viktige næringer i Røros kommune som til sammen står for mange arbeidsplasser. Gjennom tittelen «European Region of Gastronomy 2022» gis Røros og regionen som helhet en mulighet til å bruke lokal mat og lokale mattradisjoner for å skape et mer komplett bilde av Trøndelag som reiselivsdestinasjon og videreutvikle regionen som leverandør av lokalmat på høyt nivå.

ERG 2022 gir Røros muligheten til å jobbe enda mer målrettet og systematisk sammen andre viktige aktører innenfor lokalmat i Trøndelag.

I Landbruksplanen for Røros kommune som ble vedtatt våren 2021, er det satt høye og tydelige mål om at bruken av lokalt produsert og videreforedlet mat skal økes. Mat som en del av reisedesinasjonen Røros er også et viktig element i dette. Under hovedtemaet «Verdiskaping og foredling» står det:

«Røroslandbruket skal fremme verdiskaping som forsterker Røros som merkevare, er bærekraftig og tar hensyn til de særegne kulturminneverdiene». En systematisk satsing på godt forarbeid og gjennomføring av ERG 2022 i samarbeid med andre aktører innen lokalmat, vil kunne være et viktig bidrag for å nå disse målene.

Røros kommune har et marginalt budsjett, og næringsfondet er tomt. Like fullt er satsning på og utvikling av viktige næringsveier avgjørende for en fortsatt god utvikling av Rørossamfunnet og regionen som Røros er en del av. Derfor vurderes det som riktig å benytte «Reserverte tilleggsbevillinger» for å kunne imøtekomme søknaden fra Interkommunalt politisk råd – Trøndelag Sør om Røros kommunes deltakelse i mobiliseringen mot ERG 2022.

Ansvar 1105 «Reserverte tilleggsbevillinger» har en budsjettramme for 2021 på kr 100.000. Hittil i 2021 er det foretatt følgende bevillinger:

– Oi! Trøndersk Matfestival – et sted nær deg kr 20 000,-
– 50-årsjubileum for Femundsmarka Nasjonalpark kr 20 000,-

– Røros kommunes Miljøpris 2021 kr 15 000,-
– TV-aksjonen 2021 kr 15 000,-
Saldo ansvar 1105 Reserverte tilleggsbevillinger kr 30 000,-

Ved en eventuell innvilgning av søknaden fra Interkommunalt politisk råd – Trøndelag Sør, vil hele handlingsrommet på ansvar 1105 for 2021 være brukt. Tilsvarende vil kr 33.333 kr av rammen for 2022 være disponert før årets begynnelse.

Innstillingen til Formannskapsmøtet torsdag 7. oktober er at Formannskapet i Røros kommune stiller seg positiv til prosjektet «Mobilisering mot European Region of Gastronomy 2022» og bevilger kr 30.000 i 2021 og kr 33.333 i 2022 i tillegg til Røros kommunes egeninnsats tilsvarende kr 40.833 i prosjektet. Dette er i henhold til søknad om regionale utviklingsmidler fra Trøndelag Fylkeskommune med tilhørende kostnads- og finansieringsplan. Tilskuddet finansieres av over ansvar 1105 «Reserverte tilleggsbevillinger».

Fikk Matskattstipend på Røros (+)

av

Klokken 10 over 10 fikk pølsemakeriet Metervare det største Matskattstipendet på 300 000 kroner. Stipend på 200 000 kroner gikk til drikkeprodusenten Balholm, og et Matskattstipend på 100 000 kroner gikk til Thorbjørnsrud Ysteri. Galåvolden Gård var også nominert til Matskattstipendet, men nådde ikke opp denne gangen.

Målet med prisen er å fremme norsk lokalmat og matkultur til glede både for kundene og for små og store engasjerte produsenter over hele landet. Matskattstipendet deles ut årlig og går til lokalmatprodusenter med unike kvalitetsprodukter, som med
stipendet vil kunne tilby nye produkter, øke produksjonen eller realisere innovasjonsprosjekter.

Stolt vertsskap for Meny (+)

av

Menys Matskatt-samling er en årlig begivenhet, og nå er samlinga for første gang på Røros. Dermed møter lokalmatprodusentene fra Røros både en av de store matvarekjedene i landet og svært mange andre lokalmatprodusenter på hjemmebane. Hilde Sorken i Rørosmat er glad for at Matskatt nå har kommet hjem til lokalmathovedstaden.

https://vimeo.com/612832999

Håper på mer mat fra Røros i butikkene (+)

av

Eivind Haalien, som er ansvarlig for lokalmat og spesialiteter i Norgesgruppen, håper å få enda mer mat produsert på Røros inn i Norgesgruppens butikker. Han sier Røros er Norges lokalmathovedstad, og at alle andre som driver med lokalmat, kommer hit for å lære.

Nå er 90 deltagere fra ulike deler av Lokalmat-Norge samlet til Menys årlige lokalmatsamling på Røros. Samlinga, som kalles Matskatt, er den største i sitt slag. Utdeling av Menys Matskattstipend i kveld blir et høydepunkt, og der er Galåvolden gård i finalen.

Menykjeden er den dagligvareaktøren som har størst utvalg av lokalmatprodukter. De har i dag et samarbeid med 450 lokalmatprodusenter, og tilbyr over 4000 lokalmatprodukter. Samlinga er viktig for produsentene, fordi de møter landets største innkjøper.

https://vimeo.com/612788011

Presenterte årets første rakfisk (+)

av

Rørosmeieriet og Stensaas Reinsdyrslakteri møtte i dag et stort lokalmatelskende publikum på Tolga, i det som noen omtaler som Norges beste lokalmatmarked. Det varer bare en dag, men handelen går strykende, og bæreposer med lokale delikatesser blir med folket hjem. Blant utstillerne i år var Stensaas Reinsdyrslakteri og Rørosmeieriet.

Stensaas Reinsdyrslakteri benyttet anledningen til å presentere årets første rakfisk. Arnstein Stensås hadde en travel dag med å skjære opp smaksprøver.

https://vimeo.com/602704727

Rørosdominans i Det Norske Måltid (+)

av

Hele sju produkter fra Rørosmat har gått til delfinalen i årets utgave av Det Norske Måltid. Galåvolden gård har størst grunn til å juble så langt, med tre produkter i delfinalen. Rørosmeieriet, Rørosbakern, Røroskjøtt og Hogna bryggeri er også i delfinalene.

Her er alle produktene fra Rørosmat, som er i finalen i det norske måltid:

  • Små Marengsbunner fra Røros – Galåvolden Gård, Trøndelag
  • RørosIs Fløteis med multer – Galåvolden Gard, Trøndelag 
  • RørosIs Tjukkmjølksis med jordbær – Galåvolden Gard, Trøndelag 
  • Økologisk Røros Yoghurt Blåbær – Rørosmeieriet, Trøndelag
  • Røros Knekks spelt og havsalt – Rørosbaker`n, Trøndelag 
  • Coppaskinke – Røroskjøtt, Innlandet
  • Tussmørke – Hognabrygg, Trøndelag

Det Norske måltid er en kåring av de beste mat- og drikkeproduktene i Norge. Kåringen har etablert seg som en av matbransjens viktigste og mest prestisjefylte prisutdelinger. Det norske måltid ble etablert i 2008, Rørosprodukter har håvet inn flere topplasseringer gjennom årene.

De gode plasseringene i konkurransen kan hatt stor betydning suksessen til lokalmatprodusentene i Rørosregionen. Fra 2020 er Det Norske Måltid et nasjonalt omdømmearrangement, på lik linje med Matstreif og IGW (Internationale Grüne Woche).
‍
Det Norske Måltid reiser årlig landet rundt for å gjennomføre konkurransens juryeringer sammen med bransjens dyktigste fagfolk. Finalen finner sted i Stavanger.

Delikatesse eller dødelig (+)

av

I år er det mye sopp i naturen rundt Røros. Det er sopp over alt, og det finnes mange typer. Noen av dem er regnet som delikatesser, og soppelskere er villig til å betale godt for å få tak i dem. Andre sopper er giftig, og en liten bit kan være nok til at det haster å skrive testamente.

Det er soppkjennernes verden, men det krever ikke så mye opplæring for å kunne høste noen sorter trygt. Trondheim sopp- og nyttevekstforening bidrar gjerne med opplæring og kontroll. I går hadde de soppkontroll med utstilling av sopp på Torgplassen på Røros.

Bjørg Ulsaker og Anne Marit Strøm intervjuet av Tore Østby

Mange som ikke trodde på oss (+)

av

Da ansatte og et knippe økobønder bestemte seg for å satse på meieridrift i egen regi, var det ikke alle som var overbevist om at dette ville vare lenge. Tine hadde vurdert fremtiden slik at de ville legge ned sin aktivitet på kobberberget. Arnt Langen var en av de ansatte som valgte å satse.

Når Rørosmeieriet har fylt 20 år, og er sterkere enn noen gang, tillater han seg å glede seg litt over all skadefryden det ikke ble noe av.

Her hver sommer i 78 år (+)

av

I 78 år har Ingrid Melien vært på Ljøsnåvollen seter. Første gang hun var på Ljøsnåvollen var hun bare tre måneder gammel. Etter det har hun vært på setra hver sommer. Mange har fått servert tradisjonsmat av vertinnen Ingrid.

Ljøsnåvollen er ei seter fra slutten av 1600-tallet. Fremdeles drives setra på den gamle måten med husdyr og budeie. De to siste somrene er det Karoline Grønvik som har vært budeie på setra. Om sommeren er det mulighet til å kjøpe seg tradisjonsmat hos Ingrid. Hun serverer spekemat, rømmegrøt, skjørost og rømme. Det er også mulighet for å overnatte på Ljøsnåvollen i enkle hytte uten innlagt vann eller strøm.

Den enkleste måten å komme til Ljøsnåvollen på er å sykle fra Feragen.

Ljøsnåvollen sommeren 2021. Foto: Tove Østby

Rørosmeieriet fikk i dag tildelt Røros kommunes miljøpris for 2021

av

Pressemelding fra Røros kommune:

Rørosmeieriet fikk idag Røros kommunes miljøpris for 2021. Prisen ble delt ut i forbindelse med meieriets 20-årsjubilieum som ble markert på Storstuggu.

Rørosmeieriet arrangerte idag, sammen med Landbrukets Økoløft en forbruker- og problemløserkonferanse med temaet klimakrise, tap av biologisk mangfold og pandemi. Det var i den forbindelse fungerende ordfører Christian Elgåen delte ut prisen.

Norges flotteste meieri

På Røros er vi så heldig å ha Norges flotteste meieri, sa fungerende ordfører Christian Elgåen under talen sin til Rørosmeieriet i dag. Rørosmeieriet bruker norske økologiske råvarer og foredler dem til smakfulle produkter som både store og små har glede av. De er tradisjonelle og nytenkende på samme tid, og produktene de lager er av svært høy kvalitet, fortsatte han. Røros kommunes klima- og miljøplan ønsker å bidra til at regionen, landet vårt og verden når FNs bærekraftsmål, og at vi løser både klima- og naturkrisa. Det er ikke er et valg om vi vil bli mer klimavennlige, men hvordan vi skal få det til.  Fungerende ordfører Christian Elgåen holder tale til Rørosmeieriet

Fungerende ordfører Christian Elgåen holder tale til Rørosmeieriet.

God miljøeffekt, holdningsskapende virkning og langvarig engasjement

I statuettene til Røros kommunes miljøpris står det at prisen kan tildeles enkeltpersoner, organisasjoner, bedrifter eller andre for tiltak som fremmer, følger opp eller kompletterer Røros kommunes miljøpolitikk. Pristildelingen bør reflektere god miljøeffekt, holdningsskapende virkning og/eller langvarig engasjement gjerne også utover kommunegrensen. Prisen tildeles av formannskapet, og består av et diplom og en gavesjekk på 15 000 kr.  Les mer begrunnelsen for årets tildeling her.

Rørosmeieriet er en bedrift i kommunen som bidrar til å finne løsningene for framtida.Meieriet påvirker, utfordrer og utvikler markedet i positiv retning, og jeg er takknemlig for det gode arbeidet dere gjør, avsluttet Elgåen. 

Vi gratulerer Rørosmeieriet med en velfortjent miljøpris og ønsker dere lykke til i årene som kommer!

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.