Galåvolden Gård er nominert til det som ofte omtales som Lokalmatens gjeveste pris; Matskattstipendet fra Meny. Produktet som bedriften er nominert for, har sitt utgangspunkt i et råstoff, som i mange år har gått rett i sluket.
Galåvolden Gård lager mange produkter basert på eggproduksjonen på gården. Det produseres kaker, eggelikør, is-krem og majones. Det er plommen i egget som har vært i fokus. Nå har eggehviten kommet til sin rett, i et nytt produkt: Marengs.
– Tanken om å utnytte også eggehviten har vært der en stund, sier Ingulf Galåen til Rørosnytt.
Siden 2015 har vi hvert år delt ut ett hovedstipend på kr. 500 000,- og flere mindre stipender til lokale produsenter som lager produkter av en helt unik kvalitet. Finalistene til Matskattstipendet velges ut blant produsenter som MENY-lauget, MENYs egne mateksperter, har reist land og strand rundt for å finne.
Tidligere vinnere
I 2015 vant kjøttprodusenten Prima Jæren fra Rogaland, for deres arbeid med å heve kvaliteten på norsk rødt kjøtt.
I 2019 vant Ask gård fra Buskerud, som har vist både mot og stor innovasjonsevne i utviklingen av sine økologiske, håndlagde spekepølser tuftet på god dyrevelferd.
I 2020 vant Ek Gårdskjøkken, som er i front når det gjelder både bærekraft og kvalitet.
Det var mye godt for smaksløkene i Nilsenparken i dag, da Bondens Marked var på besøk. Både lokale og tilreisende utstillere deltok på matmarkedet, som hadde et svært variert tilbud. Galåvolden Gård var på plass med blant annet sin nye storsuksess: Marengs.
Marengs fra Galåvolden Gård delte markedsplassen med blant annet reinsdyrkjøtt fra Rørosrein, oksekjøtt fra Tydalskjøtt og klippfisk fra Kristiansund.
Dette var tredje året Bondens Marked ble arrangert på Røros. Lokalmat-produsentene kunne nok ha ønsket seg bedre vær i dag.
Førstkommende lørdag, 19. juni blir Bondens Marked arrangert i Nilsenparken. Bondens Marked Røros er et matmarked der åtte aktører deltar. Utstillerne er både lokale og noen som har reist lenger for å delta. På markedet blir det varer som sjokolade og klippfisk. I tillegg deltar flere kjøttprodusenter.
Dette er tredje året Bondens Marked blir arrangert på Røros. Responsen tidligere år har vært veldig god.
-Det første året hadde vi litt ekstra opplegg for det var før koronatiden. Da hadde vi litt andre aktører med. Hadde ei scene med kokkekamp og forskjellig opplegg. Det ble det ikke i fjor, for da var koronaen der på plass, og det er den i år også, så i år også blir det et helt klassisk fint Bondens Marked med kvalitetsvarer på høyt nivå, sier leder for Røros Handelsstand, Rikke Lolk Norvik. Hun legger til at Røros Handelsstand er en samarbiedspartner med Bondens Marked, og som tar dem hjertelig imot.
I Lunsjradioen på Radio Trøndelag i dag mellom klokken 10.00 – 13.00 kan du høre intervju med Rikke Lolk Norvik om Bondens Marked på Røros.
I 2021 er det 300 år siden den tyske gruvearbeideren, Jacob Mogensen Catz begynte å rydde seg gård i Galåa. Han hadde funnet seg ei jente fra grenda, Anne Olsdatter Galaaen, og sammen ryddet de gården som i dag er Galåvolden Gård. I serveringslokalet på gården er det mye spennende dokumentasjon fra gårdshistorien.
Generasjoner
På Galåvolden Gård i dag bor 9., 10. og 11. generasjon. Lokalmatgründer Ingulf Galåen er 9. generasjon på gården. Sønnen Lars Jacob Galåen er 10. generasjon, og hans barn Linnea og Fredrik er 11. generasjon. Ingulf og kona Gunn Brønnum har siden starten på 2000-tallet bygd opp gårdsmatprodusenten Galåvolden Gård, som Lars Jacob sammen med samboer Anita Rennemo etter hvert skal ta over. Det har vært mye hardt arbeid og lange dager opp gjennom årene, men også utrolig mye erfaring, spennende lærdom og møter med fine folk. Å være en del av et slikt matmiljø er givende.
To generasjoner. Foto: Tom Gustavsen
Lars Jacob har tatt over gårdsdriften og dannet Galåen Samdrift med tre andre lokale bønder. Lars Jacob er daglig leder for samdriften, og sammen med arbeidet ved Galåvolden Gård blir dette mer som livsstil og ikke bare en jobb for de begge to. På Galåvolden Gård er Anita assisterende daglig leder for Ingulf, og hun skal etter hvert ta over denne oppgaven for fullt. Sammen skal Lars Jacob og Anita drive både gård og Galåvolden Gård videre inn i fremtiden.
– Ingulf er alltid høvdingen, og har enormt mye kunnskap og erfaring. Det var han og Gunn som startet dette eventyret, da Gunn kom til gården for vel 20 år siden. De begynte å utvikle lokalmatproduksjon. Hønene på gården har en lengre historie, sier Anita Rennemo.
Anita og Ingulf er ulike som personer, og gode på forskjellige ting. Ingulf skal fortsette å jobbe med en del oppgaver som han er god på. Anita gløder og brenner for andre oppgaver enn det Ingulf gjør. Slik sett utfyller de hverandre på en veldig god måte.
– Det trenger jeg. Dette er en så stor bedrift, med så mange baller i lufta og med mange produkter, sier Anita. Jeg har utrolig mye å lære. Hun legger til at bedriften stadig må utvikles videre, og de må få påvirke det slik som også hun og Lars Jacob brenner for.
– På gården er det slik, at er du her så jobber du. Du er tilgjengelig. Skjer det noe i fjøset, så er du der. Dersom det er en sykmelding, eller dersom det skjer noe som gjør at man må være flere på jobb, så må man dit. Av og til har jeg og Lars Jacob tatt med oss barna og gått i fjøset sammen. Vi hjelper hverandre, og gjør det til en familieaktivitet. Det handler om å få forankret det litt i barna også, slik at de blir vant med det, og liker det. På denne måten kan det bli en hyggelig aktivitet sier Anita.
Oppgaver
I forbindelse med gårdsmaten og lokalmatproduksjonen er det stadig oppgaver som skal gjøres, og stadig nye ting som folk spør om. Det er ulike sesonger, og pandemien har vært ei tid for å snu seg rundt, være litt tilgjengelige og tenke nytt.
Galåvolden gård. Foto: Thomas Mortveit
– Barna blir preget av at vi lever slik også. Derfor er det så viktig for meg i hvert fall, at vi gjør de ulike oppgavene sammen, og hjelper hverandre. Jeg kjenner at det er kulturen på gården også. At man tenker løsninger, og barnevakt er aldri vanskelig å be om. Lars Jacob kjører opp til fjøset og henter melk til ysting flere kvelder i uka. Skulle vi ikke rekke det av andre årsaker, er det Ingulf som hjelper oss. Rune er også med og henter melk. Det er veldig fleksibelt, og det liker alle ansatte. Det er gode ting å ha med seg, sier hun.
Man må tenke nytt. Anita tror at korona har skapt endringer for dem også, selv om de heldigvis har gjort mye riktig. Man kan ikke satse alt for eksempel på storhusholdning.
– Vi er glade for at vi har både dagligvare og storhusholdning. Vi har egentlig hatt jevn trøkk på gården hele sommeren. Folk ville ut av Røros. Det var mange kundemøter, omvisning, og fortelling av historien på gården. Det tror jeg blir fremtiden vår litt mer, at vi skaper noe som også kan foregå litt utenfor sentrum, sier Rennemo.
Produktutvikling
Anita og Lars Jacob er opptatt av bærekraftig tankegang. De er ikke for enhver pris opptatt av økologi, selv om de kjenner at mye av det er veldig bra. De er opptatt av det må være praktisk smart å gjøre det, gjennomførbart og nyttig på mange måter- se helheten i bærekraftig produksjon og drift. De er veldig opptatt av at det skal være bra for miljøet. Anita jobber mye for å unngå matsvinn, og derfor kom de med vaffel- og pannekakerører. Hun liker at det er en helhet i alt de tenker på. Da synes hun det er artig å gå på jobb.
– Jeg har nok mye kreativitet i meg, så jeg liker produktutvikling. Liker å tenke litt innovativt, og gløder for samarbeid og det å gjøre hverandre gode, sier Anita.
Det er store muligheter for produktutvikling på Galåvolden Gård. Det handler om å ta en ting av gangen. Innimellom er det mye som skal på plass på kort tid. I vinter har de jobbet med å lande nye produkter. Da kjenner Anita at det er veldig godt å ha Ingulf, som er stødig på hva som skal til. Han vet mange av de tingene som hun synes kan være vanskelig å lære. Hun er bare «lærer» og har ikke erfaring med å drive en slik bedrift. Men hun har et sterkt personlig engasjement og stor arbeidskapasitet.
– Jeg må gløde for det jeg gjør, dersom jeg får kundemøter. Våre ansatte blir lykkelige, og får brukt seg slik de ønsker, og får positive tilbakemeldinger. At det vi driver med er helhetlig og bærekraftig for samfunnet og fremtiden, gjør at jeg kjenner det gir mening, sier Anita.
Marengs
Ved Galåvolden Gård er det i dag ti årsverk. Bedriften har spennende planer inn i fremtiden, som vil være med på å skape flere arbeidsplasser. Til våren lanserer de marengs. Det er noe som Anita gløder veldig for. Det har vært matsvinn på eggehvite. Det er blitt kastet mye eggehvite etter hvert som produksjon av Røros-Is, Røros Majones og eggelikør har økt. Det finnes ikke noe bedre måte å få brukt opp dette på enn marengs. Det kommer tre ulike produkter på markedet; stor bunn, små marengsbunner og pikekyss. Kun ekte råvarer og ingen tilsetning. I Havsjøveien har Galåvolden Gård eggknekkemaskin og produksjonslokale for majones og rører, så det handler også om å utnytte anlegget der bedre.
Anita takker alle som følger Galåvolden Gård. De som kommer til gården og de som kommer med så mange koselige tilbakemeldinger. Folk som heier på dem, og de som handler produktene. Hun kan våkne opp en torsdag morgen, og ha fått ei melding om at vedkommende kjøper kun Galå-egg, heier på dem og ønsker de får en fin dag. Spesielt dette siste året, da mange forsto at små og store lokalmatbedrifter var sårbare. At folk orker det, setter hun veldig pris på. Hun setter pris på kundene og andre som sender dem gode meldinger, hyggelige kommentarer og følger Galåvolden Gård på sosiale media. Dette bidrar til at vi jobber på, gløder og trives med denne livsstilen.
Ost
Til sommeren blir en helt ny ost, Rausjødalsost lansert. Den er utviklet i lag med Rausjødalen Setermeieri og Tine med utgangspunkt i den originale oppskrifta fra 1856. Rausjødalen var landets første samvirkemeieri og regnes derfor som Tines opphavssted. Det var Arnt Langen som på 90 tallet ble kjent med den originale oppskrifta, og fikk den oversatt fra gotisk skrift. Han har bidratt aktivt i utviklinga av osten. Osten er en lagret fastost, og i den originale oppskrifta fra 1856 brukes det Safran. Osten lagres åpent og saltvaskes hver dag. For å gjøre den mest mulig lik originalen, blir den uten coting og voks. Osten skal lanseres på et arrangement i Rausjødalen til sommeren.
300 år
Galåvolden Gård har 300-årsjubileum i 2021. De første driverne av gården var Jacob Mogensen Catz og Anne Olsdatter Galaaen. De var veldig flinke, og ved skiftet etter de i 1780 var det en hingst, en kjøreokse, åtte kyr og seks sauer. De hadde krav rundt om i bygda, men igjen gjeld. På den tiden var det ganske uvanlig.
Det har gått litt opp og ned med gården. Generasjonene drev litt forskjellig. Det var tett koblet mot gruvedrifta der, som alle andre plasser på Røros. De måtte ha næring i tillegg til gården. På Galåvolden var jakt viktig. På slutten av 1800-tallet, 6. generasjon var Hans Ingulfsen som enkelte år skjøt 500 – 600 ryper.
I 1937 ble gården solgt ut av slekta på dødsboauksjon. Ingulf sin far, Hans, var 15 år gammel og ønsket å ta over gården etter sin bestemor, men resten av familien ønsket ikke det. Han hadde det høyeste budet på 6100 kroner, manglet 500 kroner, og eiendommen gikk til nestemann. Hans reiste så odelssak, og etter en lang og vanskelig sak fikk han i 1946 kjøpt gården tilbake til slekta selv om prisen da ble over det dobbelte.
Helga og Hans foran nytt silobygg i 1973. Foto: Privat
Gården er blitt fornyet veldig mye. Bygningene er blitt fornyet, dyrket marka er økt fra 50 til 250 dekar. I 1975 ble det bygd nytt kufjøs, som ble bygd til 35 melkekyr, som var stort på den tiden. I 1976 kom eggproduksjonen i gang. Da startet de med 850 høner i bur. Etter hvert gikk de over til aviarinnredning som de har nå. I dag er det 15000 høner på gården, fordelt på to eiere. Lars Jacob eier 7500 høner, og Ingulf eier 7500 høner. Det er ikke lov å eie flere høner enn det per eier.
Melkeproduksjonen ble i 2007 skilt ut fra resten av gården. Da startet fem lokale bønder samdriftsfjøset, i dag er de 4 bønder som samarbeider. For to år siden ble fjøset utbygd med 1000 kvadrat. I fjor ble det tatt ut 150 000 liter melk til foredling på gården.
Gårdsmaten startet i 2003. Gunn og Ingulf startet med en tanke om å foredle alle gårdens råvarer. De ønsket å bruke både egg, melk, storfekjøtt og hønsekjøtt. De fire råvarene brukes i dag også. De har blant annet is, ost, pølse, sjokolade, pannekakerøre, vaffelrøre og majones.
– Det er mye stolt historie her, og hardt arbeid. Jeg har ikke vokst opp på gård, og har ikke noe kunnskap om det heller, men jeg kan liksom få litt frysninger av å tenke at det er mye blod, svette og tårer bak 300 år, sier Anita.
Da gården ble solgt i 1937 ble også mye av løsøret solgt. Mange har senere gitt gjenstander som ble kjøpt på auksjonen tilbake til gården som gave. Serveringslokalet på gården er et lite gårdsmuseum, der har flere av gjenstandene fått sin plass. Ingulf har skrevet hvem gjenstanden har kommet fra og når. At folk har engasjert seg og gjort noe slikt det betyr veldig mye.
– Hver en liten ting som familien har fått tilbake, og som kan settes inn på serveringslokalet betyr veldig mye, sier Anita.
Påsken
Anita er heldig og har en stor kohort. Hun har tre store gutter, og Lars Jacob har to barn. I påsken i fjor da Norge var stengt ned, og i år så er de sammen. De har flotte uteområder, der de kan ha bål og arrangere familieskirenn. Anita sin tvillingsøster Anette bor i Djupsjølia med familien. Anita håper at de kan gjøre noe sammen i påska. Men de, som alle andre må forholde seg til reglene rundt pandemien.
Anita sine barn er store, så hun er veldig glad for å samles og være sammen, og gjøre noe godt sammen i påska. Hennes tre gutter har flyttet ut og har sine liv.
– Da betyr det ekstra mye når vi er sammen og kan være her, være ute og spise god mat og prate med hverandre, sier mor. Hele familien er glad i god mat og sitte sammen rundt måltidet, og vi bruker råvarer fra andre produsenter i Rørosmat-traktene også.
Det er ei fin skiløype fra Galåvolden og innover Galådalen. Det er utrolig godt å ha mulighet til å komme seg ut på ski i flotte oppkjørte løyper, og komme seg opp på høgda. Takk til de frivillige som legger til rette for oppkjørte løyper og løypenett i fjellet, dette skal virkelig utnyttes skisesongen ut.
I dag har Røros skole feiret 10-årsjubileet til Trøndersk Matmanifest, sammen med 55 andre ungdomsskoler i Trøndelag. Som første region i verden fikk Trøndelag et eget matmanifest i 2011. I dag feiret skolene Trøndelag, mattradisjoner og matproduksjon.
Elevene på 9.trinn ved Røros skole feiret med å dekket opp til et toretters måltid i Verket Røros. Måltidet som ble servert kl 10.30 besto av hovedrett og dessert.
– Her skal vi kose oss, sa avdelingsleder for ungdomstrinnet ved Røros skole, Bodil Moseng, før måltidet.
Et av fagene som 9.trinn har, er mat og helsefag. I dag koste elevene seg med god mat og drikke, sammen med lærere og inviterte gjester. En av de inviterte gjestene var varaordfører Christian Galaaen. I tillegg var representant fra Trøndersk Matmanifest tilstede.
– Her er det god plass, og alle smittevernregler er ivaretatt, sier Bodil.
Lokal mat
Det var lokal mat som ble servert. Skolen hadde fått bratwurst fra Røroskjøtt, som ble servert med mandelpotetstappe, flatbrød og grønnsaker. Til dessert ble det servert pannacotta med blåbær, som klassen selv hadde plukket i Mølmannsdalen. Skolen har fått flatbrød fra Rørosbakern, og tyttebær- og blåbærdrikk fra Røros Bryggeri. Rørosmeieriet har sponset med fløte og smør.
Bodil synes det er viktig å bevisstgjøre elevene på at vi bor i et matmekka, og hva som finnes av lokal matproduksjon på Røros. Og kanskje inspirere til at noen kan velge det som karrierevei siden. Rekruttere ungdommer inn i det som er en stor og viktig bransje på Røros.
Spennende og artig
Emilie og Sigurd er to av elevene i 9.trinn ved Røros skole. De forteller at de har vært med på å forberede mat til dagens feiring.
– Det er spennende og artig å gjøre noe annet enn vanlig skole, sier Emilie.
Guttene har satt frem bord og stoler, og jentene har pyntet bordene. Lars – Eric Granquist har vært med på prosjektet som kokk og inspirator. Han har også medvirket til menyen. Maten er blitt laget på skolekjøkkenet ved Røros Videregående skole.
Lærer på mat og helsefag, Bjørg Galåen synes det har vært veldig spennende å være med på dette prosjektet.
– Det er veldig bra med alle slike prosjekt, der man kan få med en kokk uten ifra. Det er lærerikt for både meg og elevene dette, sier Bjørg.
Lars – Eric setter også pris på å være med på prosjektet.
– Fantastisk ungdom. Artig å få sette fokus på lokale produsenter. Et godt initiativ. Hele matmanifestet synes jeg er en bra ting, sier Lars-Eric.
Bjørg tror at elevene synes det er ok å jobbe med lokalmat. Det er blitt snakket mye om hvilke matprodusenter det er i Rørosregionen, og at det er veldig mye lokalmat her. Mange elever viste om mange produsenter fra før.
Varaordfører Christian Elgaaen var en av gjestene. Avdelingsleder for ungdomstrinnet, Bodil Moseng ønsket velkommen. Foto: Tove Østby
Oi! Trøndersk Mat og Drikkefeirer 10 år med Trøndersk Matmanifest. Som første region i verden fikk Trøndelag et eget matmanifest i 2011. 10. februar skal ungdom på rundt 50 av fylkets ungdomsskoler i 30 kommuner feire matglede med å lage en to-retters lunsj av trønderske råvarer i verdensklasse.
Over 50 ungdomsskoler i Trøndelag skal lage en 2-retters lunsj av trønderske råvarer i faget Mat og Helse på 9. trinn. Over 30 av fylkets 38 kommuner er involvert. De får veiledning og hjelp fra elever og kokker fra restaurant- og matfag på videregående skole. 9.trinn ved Røros skole deltar med et storslått opplegg i Verket Røros.
-Vi er glade for å ha fått med oss så mange ungdommer fra hele fylket til å feire trøndersk matglede sammen med oss. Dette skaper kjennskap til vår matregion og bidrar til å styrke både identitet og stolthet. Vi skulle gjerne invitert til stor fest, men på grunn av korona kan vi ikke det. Vi har et godt samarbeid med restaurant- og matfag på ti av fylkets videregående skoler. De skal veilede og inspirere 9.klassinger til å lage en to-retters lunsj med trønderske råvarer. I tillegg er det ni ulike virksomheter som skal signere Trøndersk Matmanifest denne dagen. Nesten alle kommunene har tilsluttet seg det trønderske matmanifestet nå, sier prosjektleder Brit Melting i Oi! Trøndersk Mat og Drikke, som er selskapet som står bak Trøndersk Matmanifest.
-Matmanifestet har hatt en utrolig stor betydning. Før matmanifestet var det enkelte miljø som engasjerte seg for matregionen vår. Det var behov for å skape et tettere samarbeid mellom forvaltning og næring for å styrke arbeidet med å bygge Trøndelag som matregion. Det var årsaken til at Oi! Trøndersk Mat og Drikke ble etablert i 2005. Deretter kom matmanifestet. Dette arbeidet har ført til at vi har blitt en nasjonalt viktig matregion og nå har vi også fått internasjonal anerkjennelse med å få status som European Region of Gastronomy i 2022, sier landbruksdirektør Tore Bjørkli.
Trøndelag går foran som nasjonalt eksempel
Oi! Trøndersk Mat og Drikke (Oi!) drifter i dag to av de største mat- og drikkefestivalene i Europa. I tillegg har Oi! virksomhetsområder innen rekruttering, rådgivning og forskning og utvikling.
– Trøndersk Matmanifest er en bærebjelke for alle våre aktiviteter og prosjekter. Nå ser vi at vår virksomhet har skapt mønsterpraksis på flere områder, som blant annet Trøndersk Matmanifest. Det kan vi være stolte av. Flere fylker og landsdeler har nå etablert egne matmanifest inspirert av Trøndelag for å synliggjøre lokal mat og drikke, sier daglig leder Aslaug Rustad.
-Oi! Trøndersk Mat og Drikker er det som klarer å binde sammen alle de ulike aktørene i en felles merkevare, og som har økt matbevisstheten gjennom matmanifestet og forankra dette I bedrifter, institusjoner, myndighetsorganer og hos produsentene. Vi har blitt et lag. I Trøndelag har vi en felles oppfatning av at maten er viktig for oss og vi klarer å formidle den identiteten ut til de som gjester Trøndelag og til hverandre. Og dermed sikrer vi ikke bare store opplevelser med maten, men også at det er mulig å tjene penger på den. Fylkesordfører Tore O. Sandvik
Fakta om Oi! Trøndersk Mat og Drikke Oi! Trøndersk Mat og Drikke er et non-profitselskap med 102 eiere fordelt på 460 aksjer. Selskapet ble etablert i 2005, som også var det første året Trøndersk Matfestival ble gjennomført. De største eierne er Trøndelag fylkeskommune, deretter følger NTNU, Tine SA, Nortura SA, Trondheim kommune, Grilstad AS, Stiftelsen Sparebank 1 SMN Utvikling, Sør-Trøndelag landbruksselskap og Felleskjøpet Agri. I tillegg eies Oi! av mange små aksjonærer, som representerer lokale matprodusenter, serveringssted, hoteller, organisasjoner med tilknytning til trøndersk mat- og drikkeproduksjon.
Disse skal signere Trøndersk Matmanifest 10.februar 2021 Skaun kommune v/ordfører Gunn Iversen Stokke, Ole Vig vgs, Hitra kommune v/ ordfører Ole Haugen, Frøya kommune v/ ordfører Kristin Furunes Strømskag, Tydal kommune v/ ordfører Jens Arne Kvello, Midtre Gauldal kommune v/ ordfører Sivert Moen, Rindal kommune v/ ordfører Vibeke Langli og Visit Namdalen v/ Bente Snildal
Denne uken lanseres SMAK63 som er en unik digital plattform med utdanning og inspirasjon for måltidsturisme. Målet er at opplevelsesbedrifter skal bruke mer lokalprodusert mat både på menyen og i markedsføringen sin.
SMAK63 retter seg mot bedrifter som vil øke sin kunnskap innen produktutvikling av unike måltidsopplevelser med smak av den 63. breddegrad. Bak kunnskapssenteret står samarbeidsorganisasjoner i Interreg-prosjektet Mat og Drikke langs Nordens grønne belte i Trøndelag, Jämtland/Härjedalen og Västernorrland.
Stort behov for mer fokus på måltidsturisme
Stadig flere vil oppleve smaken av plassen de besøker, noe som har ført til at mat og drikke har blitt en av de viktigste delene av en turistopplevelser. Måltidsturisme er et av de områdene som vokser sterkest innen turistopplevelser. I Norge forventes måltidsturisme å fortsette å vokse med mellom sju og tolv prosent per år! Nå går de tre regionene Trøndelag, Jämtland/Härjedalen og Västernorrland sammen om en satsing for å øke konkurransekraften og skape attraktive smaksdestinasjoner gjennom samarbeid og kunnskapsutvikling innen måltidsturisme. Dette er gjort mulig gjennom et Interreg-prosjekt som skal øke samarbeidet mellom aktører i Sverige og Norge. En milepæl i arbeidet er lanseringen av SMAK63. Navnet spiller på at bedriftene ligger langs den 63. breddegrad, og har mye til felles med råvarer, historie og matkultur.
– Det er en enorm etterspørsel etter opplevelser med smak av stedet. Det kjennes fantastisk moro at vi nå kan lansere Sverige og Norges første kunnskapsnav og utdanninger for å skape måltidsopplevelser, sier Eva Jilkén, prosjektleder for SMAK63 fra Leader Höga Kusten. – Vi håper dette kommer til å gi bedriftene en økt kunnskap og lønnsomhet, og vi er stolte av å ha skapt et verkøty som gir stor merverdi for måltidsturisme i regionene, sier Jilkén.
Økt fokus på mat i opplevelsene
SMAK63 er utviklet sammen med bedrifter og eksperter på ulike temaer, og når ut til et stort nettverk av bedrifter innen måltidsturisme i regionen. En viktig partner i fremtidens arbeid er destinasjonsselskapene som skal markedsføre regionenes smaksopplevelser.
– Vi fikk mye positiv respons fra destinasjonsselskapene i regionene og kjenner stor interesse for å videreutvikle måltidsturisme og nettverket fra kyst til kyst, sier Malin Andersson, hovedprosjektleder i Mat og drikke langs Nordens Grønne Belte fra Torsta naturbruksskole i Östersund.
Digital utdanning
I perioden februar til april tilbys SMAK63 sine første digitale utdanningsprogram «Skape måltidsopplevelser» med workshops, inspirasjonsforelesninger, digital mingling og kaffepauser med lokale smaker. Det blir også coaching til den enkelte deltagerbedrift etter deres individuelle behov. Målsettingen er å spre inspirasjon om de lokale smakene og at deltakerne skal lære seg å utvikle minneverdige måltidsopplevelser med smak av sine egen region og samtidig øke inntjeningen.
– Nå ble jeg glad! Jeg hadde allerede satt «lære mer om lokal mat» på blokka mi, og dette ser ut som midt i blinken, sier Bjørn Fjeldvær i Visit Bjørn AS i Trondheim.
Alle bedrifter som vil skape måltidsopplevelser og lære seg om de unike smakene i Nordens grønne belte har tilgang til kunnskapsnavet og utdanningene. Deler av utdanningsserien i vinter er også åpen for alle interesserte. – Med SMAK63 har vi laget nye måter å dele erfaringer, innsikt og inspirasjon på. Vi vil skal lære av hverandre og sammen skape uforglemmelige måltidsopplevelser for gjestene våre, sier Gunn Bratberg, Matnavet på Mære, prosjektmedarbeider for SMAK63 Norge. På trøndersk side har prosjektleder vært Oi! Trøndersk Mat og Drikke, sammen med Matnavet på Mære, Rørosmat og Trøndelag Reiseliv.
Du finner plattformen på smak63.no
Mat og drikke langs Nordens Grønne Belte er et Interreg-prosjekt som skal bidra til økt lønnsomhet og sysselsetting for bedrifter i måltidsbransjen gjennom å øke kompetansen. Les mer om satsingen her: matochdryck-ngb.com
For å kunne gjennomføre «Trøndersk Matfestival – et sted nær deg» 5 . -7. august 2021, søker Oi! Trøndersk Matfestival om økonomisk støtte fra alle kommunene i Trøndelag.
Trøndersk Matfestival og Bryggerifestivalen ble i 2019 kåret til «One of the best food festivals in Europe», og festivalen hadde over 200.000 besøkende i løpet av de tre festivaldagene i Trondheim. I 2019 omsatte utstillerne for 14 MNOK. I 2020 gjorde koronasituasjonen at festivalen måtte tenke nytt rundt gjennomføringen, og «Trøndersk Matfestival – Et sted nær deg» ble løsningen. Denne ble også gjennomført på Røros.
For 2021 planlegges det med følgende: Trøndersk Matfestival og Bryggerifestivalen i Trondheim 29.-31.juli 2021. Under gjennomføringen i Trondheim inviterer produsenter og serveringssteder med lokal mat gjestene «hjem» til der maten og drikken produseres, til «Trøndersk Matfestival – et sted nær deg» 5.-7.aug 2021.
Grunnbeløp på kr 12.500 per kommune for å kunne delta på «Et sted nær deg» Gir tilgang til å bruke merkevaren Trøndersk Matfestival – Et sted nær deg 5. -7. august. Alle aktiviteter og arrangementer innenfor konseptet lokalmat og -drikke får tilgang til profilmateriell med Trøndersk Matfestival – Et sted nær deg. Oi! bistår med koordinering og kvalitetssikring av mat- og drikkeaktiviteter, i samarbeid med lokal koordinator (for Røros sitt vedkommende har dette vært Rørosmat). Gratis deltakelse for produsenten. Oi! krever ikke deltakeravgift. Oppføring og synlighet på egen regionside på matriketmidt.no, og mulighet til å synliggjøre aktiviteter i aktivitetskalender på matriketmidt.no.
Markedsføringspakke på kr 7.500,- synliggjør aktivitetene i egen kommune/region. Pressemeldinger om generell aktivitet og enkelthistorier. Digital annonsering i nettaviser. 1 helside printannonse i lokalavis, uka før festivalen, og synlighet i Trøndersk Matfestival sine kanaler gjennom innlegg og annonsering
I saksvurderingen står det at i 2019 ble «Trøndersk Matfestival – et sted nær deg» arrangert på Røros fredag den 31.7. og lørdag den 1.8. Rørosmat var koordinator for matprodusentene på dette arrangementet også – slik de tradisjonelt har vært det på Trøndersk Matfestival i Trondheim. 12 mat- produsenter deltok på Røros. For dette arbeidet mottok Rørosmat et tilskudd fra kommunens frigjorte «koronamidler» i næringsfondet på kr 40.000. Tilbakemeldingene fra produsentene var positive, og det ble uttrykt et ønske om å fortsette med denne festivalformen. Omsetning for den enkelte produsent varierte fra «akseptabel» til «veldig bra».
Det er så langt ikke avtalt en rollefordeling mellom Oi! Trøndersk Matfestival og Rørosmat som en eventuell koordinator for det lokale arrangementet i 2021, men i følge sakspapirene står Rørosmat klar. Dette vil kunne medføre en ny søknad til næringsfondet – under forutsetning av at næringsfondet har midler til fordeling.
Arrangementet i «Trøndersk Matfestival – et sted nær deg» vurderes som et godt konsept som er også passer godt inn i Røros. Tiltaket er godt innenfor områder som er beskrevet i kommunens nylig vedtatte landbruksplan og temaplan for næring, både lokalmat, reiseliv og utnyttelse av verdensarven som sted for arrangementer.
Kommunens næringsfond er tomt, og tilskuddet til Oi! Trøndersk Matfestival foreslås dekt av reserverte tilleggsbevillinger fra formannskapet.
Det innstilles om at Oi! Trøndersk Matfestival – et sted nær deg» tildeles til sammen kr 20.000 (kr 12.500 til grunnbeløp for Røros kommunes deltakelse på festivalen og kr 7.500 til markedsførings-pakken for arrangementet i 2021). Tilskuddet betinger at arrangementet på Røros gjennomføres i 2021, og tilskuddet er gyldig i 12 måneder etter tilsagnsdato. Deretter bortfaller tilsagnet om tilskudd. Det kan søkes om forlenget arbeidsfrist så lenge tilskuddet fortsatt er gyldig. Dersom arrangementet på Røros ikke kan finne sted på grunn av Covid-19- pandemien, kan det likevel søkes om å få utbetalt hele eller deler av tilskuddet med bakgrunn i at arrangementet er blitt forberedt og markedsført.
Saken blir behandlet i Formannskapet torsdag 28. januar 2021.
Rørosmeieriet AS har 20-årsjubileum i dag. Meieriet ble stiftet 5. januar i 2001 for å videreføre drift i anlegget til tidligere TINE Midt-Norge på Røros. Fra 1977 og frem til 2000 drev TINE meieriet på Røros. Etter at TINE la ned etablerte noen av de tidligere ansatte Rørosmeieriet AS. Et heløkologisk meieri ble etablert etter forhandlinger med TINE om å få ta over anlegget.
I dag har Rørosmeieriet mange produkter bl.a. Rørosrømme, skjørost fra Røros, tjukkmjølk og Rørossmør. Dette er produkter som blant annet blir solgt i meieributikken. Butikken åpnet igjen første desember i fjor, etter å ha vært stengt siden mars på grunn av koronapandemien. Fra januar tas det også imot grupper i opplevelsesmeieriet. Der kan folk lære om hele melkeveien, alt fra hva kua spiser til ferdig produkt.
Rørosmeieriets sjel er tuftet på de rike meieritradisjonene i regionen. Blant annet ble Rausjødalen setermeieri startet allerede i 1856, som Norges og Nord-Europas første meierisamvirke. Setermeieriet er godt bevart, og huser i dag et meierimuseum og en hyggelig seterkafé om sommeren.
I 1953 fikk Røros sitt første meieri i gata, rett ved dagens turistkontor. Dette meieriet produserte kun smør. I 1970 bygde Røros Meieri A/L lokalene i Sollihagan 2 på Røros, der Rørosmeieriet holder til i dag.
Meieribestyrer ved Røros Meieriet, Trond Vilhelm Lund. Foto: Tove Østby
Det lokale nasjonale meieriet vant prisen under årets utdeling av Matprisen som ble sendt nasjonalt på Matkanalen 7. desember.
Matprisen løfter fram og hedrer bønder, kokker og mennesker som bryr seg om bærekraftige måltider. Ole Martin Alfsen og Ann Kristin Wang var årets programledere.
– Dette var skikkelig gøy, så er det synd at vi ikke fikk feira med gode venner i matbransjen i Norge – men det tar vi igjen neste år, sier Meieribestyrer Trond Lund i Rørosmeieriet.
Den fysiske prisutdelingen ble filmet og fant sted på Rørosmeieriet tidligere i november iom. at den årlige festaftenen ble erstattet med tv-sending. Meieribestyreren trodde det skulle spilles inn nominasjonsfilm, da han ble overrasket med prisoverrekkelsen. En tydelig overrasket og rørt meieribestyrer tok imot prisen på vegne av Rørosmeieriet og alle ansatte.
– Å vinne Matprisen er en stor annerkjennelse, særlig på vei inn i 2021 som er et stort år for Rørosmeieriet. I januar blir det 20 år siden vi starta. Den gang var det fem entusiaster som så og trodde på verdier i økologi og lokale mattradisjoner, og bygde meieriet på disse. Det har gitt gjenklang hos forbrukerne – og så er vi veldig stolte av å levere til mange av landets beste restauranter, og Noma i København, sier Lund.
– På Rørosmeieriet har vi gjort store løft innen bærekraft, tiltak som er innovative på globalt nivå. Like viktig er imidlertid de mer hverdagslige gjøremålene der vi har som mål at alle de små endringene vi gjør skal bidra til litt mer bærekraft hver gang. Prisen er en anerkjennelse til alle våre ansatte som jobber med dette hver dag, sier meieribestyreren.
Juryen sier om Rørosmeieriet:
I juryens begrunnelse fremheves blant annet at «I en tid hvor økologi for ofte handler om import, har vinneren bidratt til at norske økologiske råvarer når markedet og blir foredlet til smakfulle produkter som både store og små har glede av. Det er tradisjonelt og det er nytenkende på samme tid.
Jurymedlem Stina Mehus trekker særlig frem det at Rørosmeieriet har klart å få til noe mer enn nisjeproduksjon som viktig.
-Rørosmeieriet har skapt smakfulle produkter av høy kvalitet og beholdt denne kvaliteten gjennom sin utvikling til en aktør av betydning. De har i dag en bedrift som påvirker markedet for økologiske varer i Norge i positiv retning ved å være en utfordrer og utvikler av markedet. Vi trenger mangfoldet som kommer med slike produsenter, sier Mehus.
Kort om Matprisen:
Matprisen, prisutdelingen for kokker, bønder og folk som jobber for bærekraftig matproduksjon, arrangeres i år for sjuende gang! Matprisen løfter fram og hedrer bønder, kokker og de som bryr seg om bærekraftige måltider. Tidligere har blant andre Maaemo, Heidi Bjerkan, Matsentralen Norge, Heinrich Jung og Restaurant Kontrast vunnet priser.
Matprisen arrangeres av Debio i samarbeid med Coop, Meny, Rema 1000, Millum, Tine, Økologisk Norge, Nores, Norges Bondelag, Økologisk.no.
Årets jury:
Juryleder Marte von Krogh, Andreas Viestad (forfatter og matskribent), Ingrid Kleiva Møller (fagrådgiver i Framtiden i våre hender), Elise Matilde Malik (daglig leder, stiftelsen Kore), Stina Mehus (økobonde på Eiketoppen) og Thomas Horne (forfatter og foredragsholder).
De nominerte til Årets Produsent Matprisen 2020 var: Finnegarden, Vestland – Rørosmeieriet, Trøndelag – Solhatt, Innlandet
Lundk lar til opptaket som endte med at rørosmeieriet ble tildelt prisen Årets produsent mMatprisen 2020Rørosmeieriet formidler sin visjon I takt med naturen til besøkende på omvisning
