Kultur

Årets Elden er avlyst. Dette skyldes pandemien covid-19 og restriksjonene som er innført for å stoppe smittespredning. Regjeringen forlenger forbudet for alle festivaler og arrangementer med over 500 deltakere til 1. september. 

Det betyr at om Elden skulle ha mulighet for å kjøre som tidligere år med inntil 1200 tilskuere på forestillingene, må det isåfall skje etter 1. september. Selv ikke da er det noen garanti for at dette lar seg gjennomføre. Et annet alternativ var å kjøre forestillinger med færre tilskuere til stede.

Billettsalget til årets forestilling er åpen, og det er mange som har kjøpt billetter til forestillingene allerede.

Her er meldingen som er lagt ut på Elden sine nettsider i dag:

Kjære publikum, aktør og frivillig, samarbeidspartnere og gode Elden-venner. Norske myndigheter har forlenga forbudet mot store arrangement fram til 1.september 2020 grunnet korona-pandemien. Det betyr at Elden 2020 ikke kan settes opp midt i verdensarven Røros i år. Det vedtok styret i stiftelsen mandag 27.april 2020.

Over 12 000 publikummere ser Elden hver sommer i månedsskiftet og vi er Norges nest største utendørsteater.

En god nyhet er at du likevel kan få se «kronen på verket» til Catrine Telle og hele hennes kunstneriske team. 2020 skulle egentlig vært tredje og siste året til Telles team , men nå forskyves årets produksjon til neste år. Gled deg!

Billettkjøpere vil bli kontaktet i løpet av de neste ukene. Mange har allerede henvendt seg med ønske om å bytte årets billett mot neste års forestilling eller noen vil donere den til Elden. Begge deler er fullt mulig og tusen takk for det!  Du kan også få refundert billetten dersom du ønsker det.

Elden er i aller høyeste grad folkefinansiert gjennom billettinntekter og gode samarbeidspartnere. Fylkeskommunen, Røros kommune, Rørosbanken og SMN avdeling Røros har varsla at de vil støtte Elden i 2020 på tross av en avlysing. Vi svært takknemlige for at de tar et så stort samfunnsansvar. Elden er viktig for hele regionen.

Vi kommer tilbake! Ta vare på hverandre – og minn hverandre på at det vil komme en dag med kultur og opplevelser igjen.

6. februar i 1910 var en merkedag for arbeiderbevegelsen på Røros. Etter initiativ fra Røros Arbeiderparti ble det stiftet et blandakor for arbeiderklassen. Koret fikk navnet Røros Arbeiderpartis sangkor. På kort tid hadde koret 30 sangere, og de var i gang med sangøvelser. I dag heter koret Bergstadkoret og fyller 110 år i 2020. 

Bergstadkoret har for tiden 45 – 50 sangere. De ønsker ikke å være mer enn 50 sangere, slik at de får plass i en buss når de skal på tur. Det er praktisk.

– Det viktigste er likevel at det skal være god balanse mellom stemmene, slik at koret klinger godt sammen. Det er dirigenten opptatt av, sier leder for Bergstadkoret, Bodil Moseng.

Sangere

Koret har et jevnt tilsig av sangere som ønsker å prøve seg. Noen prøver seg for ei kort stund og finner ut at dette er ikke for dem, mens andre kommer inn og blir. Koret har en stamme av folk som har vært med i ganske mange år. Det er viktig for koret med den stabiliteten, i tillegg er det berikende at det kommer nye inn.

– Liker du å synge, så er det et enkelt og godt utgangspunkt for å synge i kor. Vi har ikke opptaksprøver. Det er dirigenten som finner ut hvilken av stemmene bass, tenor, alt eller sopran vedkommende passer i. Ofte vet vedkommende det selv etter erfaringer fra andre kor, deltagelse i ulike oppsetninger og annet, sier Bodil.

Dirigent

Dirigent for Bergstadkoret er Berit Konstad Graftås. Hun har vært dirigent i mange år.

– Hun er en veldig kjær dirigent for oss. Vi er veldig glad i Berit! Hun er veldig, veldig dyktig og klarer å utvikle oss og strekke oss musikalsk. Hun utfordrer oss og leder oss gjerne ut av komfortsona. Veldig flink, sier Bodil. Bergstadkoret har et repertoar som spenner bredt og vidt. De synger det meste, fra salmer til drikkeviser.

Bodil startet i Bergstadkoret høsten 2008. Hun er en erfaren korsanger og har sunget i flere kor, med noen avbrekk blant annet under studier.

– For å synge i kor må man være glad i å synge. Det er artig å synge sammen, og finne de gode klangene. Du får virkelig godfølelsen når innøving av krevende stoff gir resultater og vi får skryt av dirigenten.  Det sosiale i koret er også viktig, i tillegg til det musikalske. Det som er veldig fint med kor, det er at vi er veldig ulike. Vi har ulik bakgrunn, ulik alder, ulik livssituasjon, ulike livssyn, mye er ulikt og så møtes vi fordi vi har den store felles interessen som er sangen. Det er det som knytter oss sammen. Det gjør at vi har det trivelig sammen, sier korlederen.

Korøving

Bergstadkoret har øving i Sangerhuset hver onsdagskveld. I tillegg hender det at koret har helgeseminar for å ha mer intensiv innøving av nytt stoff. Så lenge Bodil har vært med i koret har Sangerhuset vært øvingslokalet. Det er et hus med tradisjon og historie, men det er glissent. Det er klamt og varmt når det nærmer seg sommer, og kaldt og behov for tykke gensere høst og vinter. Men det har sin sjarm, og koret hører til i huset.

Arrangement

Publikum møter Bergstadkoret i flere sammenhenger i løpet av et år. Hvert år i månedsskiftet januar februar arrangerer koret Vinterfestival i Bergstaden. I vinter ble festivalen arrangert for 28. gang. Dette er koret sitt store arrangement. Da inviterer de kor fra fjern og nær til Bergstaden.

– Det er givende å treffe kor fra andre plasser. Vi setter pris på at de kommer til Røros, og vi gjør det vi kan for at de får ei trivelig helg. Korene gir veldig gode tilbakemeldinger både på Røros som arrangementssted, og på innholdet i festivalen. De skryter av Storstuggu og hotellet, og selve arrangementet. Det er Vinterfestivalen som er den store inntektskilden vår. Det er ei stor og viktig dugnadshelg for koret, sier Bodil.

Igjennom året ellers er koret med på smått og stort. Innimellom har de egne arrangement oppi Storstuggu. De årene Bodil har vært med har koret blant annet hatt «Ti og tu Staa» og «Hatteti hatt», som var morsomme kabareter. Koret har vært med på større arrangement og konserter i Røros kirke, som An-Magritt-oppsetningen i fjor høst som fylte kirka med 600 publikummere. Samtidig setter koret pris på de små, intime konsertene som de blant annet har på for eksempel sykehjemmene og TFF.

– Vi blir alltid varmt tatt imot, og trives veldig godt med å gjøre slike små opptredener også. Det er et takknemlig og engasjert publikum som tar imot oss på disse opptredenene, og beboerne synger gjerne med.

Koret har egne konserter både i kirken og Sangerhuset. De er også med på konserter sammen med andre kor, sist med Østenstad Sangeri i høst. Og under martnan i fjor hadde koret et samarbeid med Jan Magne Førde, Bergstaden brass, Singsås damekor og Haltdalen mannskor om «Afrikanske landskap». Det ble en konsert i Røros kirke og en i Singsås kirke. Fire ganger har de opptrådt sammen med Hanne Krogh og tre tenorer på julekonsertene de har hatt på Røros. Det har vært givende samarbeid. Bergstadkoret har også deltatt i NM i kor. Det var i Trondheim i oktober 2015.

– Det var en spennende, krevende og interessant opplevelse å ha med seg. Vi jobbet voldsomt i forkant, og fikk en plassering vi var fornøyd med, sier Bodil.

Kortur

Hvert tredje år reiser de på kortur til utlandet. Til høsten har koret planlagt en jubileumstur til Dublin i Irland. På korturene har koret mange store, fine konsertopplevelser både i katedraler og kirker, men også på samfunnshus, puber, åpne torg og der det går an å synge. Turene er sosiale og knytter korsangerne sammen. Det gir felles opplevelser som de kan se tilbake på. Koret reiser gjerne med reisebyrå som er profesjonelle på å arrangere korturer.

Bodil synes Bergstadkoret er et mangfoldig kor fordi de kan gjøre veldig mye. De synger mye forskjellig og deltar på mange ulike typer arrangement av smått og stort på ulike arenaer. Det synes lederen er fint. For sitt bidrag til kulturlivet på Røros, så mottok de Røros kommunes kulturpris i 2010. Det var stas.

– Man blir glad av å synge i kor. Forskning viser at ved å synge så utløses endorfiner og du blir i godt humør, det demper stress og er dermed helsefremmende, sier hun og legger til at Bergstadkoret er et trivelig kor å være leder for.

Historisk kilde Jubileumsheftet «Bergstadkoret 100 år 1910 – 2010».