NM i Rakfisk arrangeres for 15. gang

Førstkommende helg arrangeres NM i Rakfisk for 15. gang på Vauldalen Fjellhotell, som ligger ved svenskegrensa, øst for Røros.

Rakfisk er populær å spise på høst- og vinterstid over hele landet. Det er mange produsenter, og på Vauldalen Fjellhotell kårer en jury på seks den fisken de mener er Norges beste. Det konkurreres i to klasser: oppdrettsfisk og villfisk.

NM starter fredag 8. med tradisjonsrik kanefart til Volldalskoja. Smaksjobben for juryen starter lørdag formiddag, og under rakfiskgallaen om kvelden blir vinnerne presentert.

Rakfisken har særlig lange tradisjoner på Rørosvidda. Den ble ikke brukt bare som vintermat. Man spiste rakfisk også om sommeren. Alt på fisken ble brukt. Skinnet grillet man på glørne i ovnen og ble spist som snadder til grøten.

Astrosaur på Ungdommens Hus

Førstkommende torsdag, 7.november har bandet Astrosaur konsert på Ungdommens Hus Røros. Den instrumentale trioen fra Oslo ga ut debutalbumet ‘Fade In // Space Out’ til strålende kritikker i 2017. Astrosaur har siden bemerket seg som et hypnotisk liveband, enten på turné i Europa med Leprous i 2017 og Ihsahn i 2018 eller på festivaler som A Colossal Weekend, The Progressive Alliance eller Vivid A Post-Rock Festival. I 2019 signerte bandet med Pelagic Records (The Ocean, Cult of Luna, Mono) og slipper andrealbumet ‘Obscuroscope’ 27. september.

Bandmedlemmer:

Eirik Kråkenes

Steinar Glas

Jonatan Eikum

-Ungdommens Hus Røros ønsker alle musikkinteresserte aldre til nok en herlig konsertaften. Gratis for alle under 18 år og klubbkretsen, og en liten 100-lapp for voksen. Et fantastisk liveband som nå er på plateslippturne. Dette blir nok en konsert med wow-faktor. Det skal også sies at bassist i bandet, Steinar Glas, har spilt hos oss før, da som bassist i Einar Stray Orchestra sin konsert i 2017. Ta deg gjerne konsertturen innom oss og opplev et band i storform. Og arrangementer som gir gode kulturopplevelser, sier leder for Ungdommens Hus Røros, Ove Testad.

Fokuserer på psykisk helse

Røros og Holtålen Diabetesforening og Diabetesforbundet Nord-Østerdal inviterer til Temakveld om psykisk helse. Randi Abrahamsen som er en av landets fremste psykologispesialister tar utgangspunkt i utfordringer knyttet til å leve med diabetes en og to. Målgruppen er både de som er rammet av diabetes eller en annen kronisk sykdom, og de som er nærmest den som rammes.

Leder i Røros og Holtålen Diabetesforening Gunnar Berg

Gunnar Berg intervjuet av Tore Østby.

Gunnar Berg fikk frivillighetsprisen for sitt brede engasjement i 2018. Han er blant annet styreleder i Røros frivilligsentral, i tillegg til å være leder for Røros og Holtålen diabetesforening

Gleder seg til å jobbe sammen

Andre desember begynner Mari Snortheim som bibliotekar på Røros bibliotek. Mari jobber nå som biblioteksjef på Tolga bibliotek, men biblioteket på Røros er ikke ukjent for henne. Det var der hun hadde praksisen sin da hun tok sin bibliotekarutdannelsen. Mari kommer fra Glåmos, nå bor hun i Hitterdalen, der har hun bodd i tre år. Mari gleder seg til å begynne i ny jobb på Røros.

– Det er mye spennende som er i gang med å skje her nå, så jeg er veldig glad for at jeg har fått jobb her, sier Mari Snortheim.

Biblioteksjef ved Røros bibliotek, Ellen Vibeke Solli Nygjelten gleder seg veldig til Mari begynner. I en periode har Ellen Vibeke jobbet nesten for seg selv på biblioteket. Ellen Vibeke tror at Mari er riktig person å ha med på laget i forhold til tanker som biblioteksjefen har om forskjellige ting, det er også en viktig årsak til at hun gleder seg til den nye bibliotekaren begynner.

– Jeg er ingen autoritær sjef. Jeg liker å være lagspiller, og vi skal gå veien sammen. Vi skal gjøre forskjellige ting, men se litt de lange linjene, hvor vil vi hen og hvordan skal vi jobbe. Hva vi vil oppnå med det vi gjør, sier Ellen Vibeke.

På en liten plass må de også jobbe litt om hverandre for å få ting til å gå sammen. Det har Ellen Vibeke og Mari god tro på skal gå bra. Begge to gleder seg til nytt bibliotek kommer på plass.

– Befolkningen på Røros fortjener å ha et mye bedre bibliotek. Det er for dem vi er der. Så kulturkommunen Røros skal få et bibliotek å være stolt av, sier Ellen Vibeke.

For 8. året på rad er Røros kommune rangert øverst på Telemarksforsknings kulturindeks. Fra 2017 til 2018 har biblioteket rykket opp fra 54. plass til 19. plass. Tallene viser utlån, besøk, deltakere på arrangement og aktive voksne lånere. 

Ellen Vibeke og Mari har ikke jobbet sammen tidligere, men Ellen Vibeke hadde jobben som biblioteksjef ved Tolga bibliotek før Mari. Når stillingen som bibliotekar ved Røros bibliotek ble utlyst, tenkte Mari at den muligheten var for god til å ikke tas. Hun trives veldig godt på Tolga, og har fått utfolde seg der, være kreativ og jobbet med mye av det som hun synes er ok. I utgangspunktet var hun ikke ute etter ny jobb, men tanken har alltid vært at hun ønsket å havne på Røros bibliotek til slutt.

– Så da stillingen ble utlyst igjen, så måtte jeg søke og fikk muligheten, sier Mari.

Hun vet litt om biblioteket etter at hun var utplassert der. Da var det med annen biblioteksjef, så hun har ikke jobbet med Ellen Vibeke. De «omgås» mye i sosiale medier og mange felles bekjente, så Mari kjenner på det at de tenker litt det samme. Mari er opptatt av at biblioteket er en levende plass, en møteplass og synlig i lokalsamfunnet. Hun ønsker å formidle alt det gode som et bibliotek kan være. Mari tror at hun og Ellen Vibeke er et rett team.

Mari skal bl.a. jobbe mot barn, formidling, jobbe med kultur og lesing for barn. I tillegg skal hun jobbe med bokvalg, veiledning og utstillinger.

– Kanskje Mari har noen nye fine tanker. Jeg er veldig lydhør på det, sier biblioteksjefen.

Når man jobber i et bibliotek jobber man med bøker, men man jobber også med folk, det er kanskje det viktigste de gjør, for det er folk som er sentrum for de som jobber på biblioteket. Lånerne skal føle at det er godt og trygt å komme dit og føle at de får god hjelp. Det er målet.

Ellen Vibeke sitt hjerte brenner for barn, men selvsagt skal de voksne lånerne fortsatt tas vare på. Det har vært jobbet en del tettere med skolen. Skoleelevene på små og mellomtrinnet er på besøk på biblioteket som har tatt over en deler av skolebiblioteksfunksjonen. Det er viktig å jobbe med formidling, ikke bare komme å låne. Det har vært jobbet en del med bokprat som ikke er opplesing, men som trigger til lesing og er en spesiell metode. Det skal det jobbes enda mer systematisk med, det har blitt lite av det i høst når Ellen Vibeke nesten har vært for seg selv. Dersom man jobber med at barn skal bli glad i å lese så blir barn glad i å lese.

Biblioteket er mer blitt en arrangmeentsplass de siste årene. I bibliotekloven fra 2014 er det nedfelt at biblioteket skal være møteplass, det har det alltid vært. Men også med arrangement. Det er artig, arbeidskrevende og ressurskrevende for biblioteket. Men det er kjempe viktig at det skjer ting på biblioteket.

Røros bibliotek har fått midler fra Fritt ord, og det planlegges flere arrangement fremover. Det skal være bredt utvalg av arrangement. Biblioteket er for alle, og de skal også prøve å nå frem til de som ikke bruker biblioteket så mye.

Kortreiste lesetips er bokbloggen til bibliotekene i fjellregionen. De som er med er Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Rendalen og Alvdal. Hver torsdag kommer de med et nytt boktips. Det er satt opp en turnus, når de er så mange som anbefaler blir det bredt utvalget. Hver fredag kommer boktipset i Arbeidets Rett. Det komme mange gode boktips året rundt. Det er laget klistremerker som bøkene som har vært på bloggen blir merket med. I biblioteket er det ei egen hylle for bøker som er anbefalt på bokbloggen. Ofte er det venteliste på bøkene som det blir tipset om. Dette er et tilbud som bibliotekene har hatt i flere år.

Manns minne 3 – Kjerkgata opp til Plattingen

I denne programserien formidler Arnfinn Strømmevold og venner historier fra Røros. I dagens program er det historier fra nederst i Kjerkgata som fortelles. Gjest denne gang er Gunnar Ruglsjøen, som er født og oppvokst i gata.

Historisk bildedetektiv er Terje Forsberg, og Tore Østby står for kamera og redigering. Ide, regi og programledelse er ved Arnfinn Strømmevold. God fornøyelse!

Se også:

Røros rangeres øverst for åttende gang på Kulturindeksen

Røros kommune rangeres nok en gang øverst på Telemarksforsknings kulturindeks.

Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Indeksen er basert på registerdata fra en rekke offentlige etater, interesseorganisasjoner og foreninger. Målsetningen med Norsk kulturindeks er å beskrive det faktiske kulturtilbudet og den faktiske kulturbruken innenfor kommunen som geografisk område. Indeksen er utviklet av Telemarksforsking i samarbeid med norske kommuner og fylkeskommuner. 

Kulturindeksen består av målinger innen elleve kategorier: 

  • Kunstnere
  • Kulturarbeidere
  • Tildelinger
  • Museum
  • DKS
  • Kulturskole
  • Bibliotek
  • Kino
  • Frivillighet 
  • Scenekunst
  • Konserter

Bibliotek, frivillighet, museum, kunstnere og scenekunst opp

Tallene varierer fra år til år – men Røros kommune skiller seg ut ved å ha en generell høy skår innen de fleste kategoriene. Både bibliotek, frivillighet, museum, kunstnere og scenekunst har en høyere skår enn fjorårets indeks.

Vi syns det er ekstra hyggelig at biblioteket har rykket opp fra en 54. plass til en 19. plass fra 2017 til 2018. Tallene viser utlån, besøk, deltakere på arrangement og aktive voksne lånere, sier kultursjef, Morten Tøndel.

Frivillighet skårer også høyere enn forrige måling, tallene fra 2018 plasserer Røros kommune på en 16. plass totalt, mot 39. plass i 2017. Tallene i denne kategorien er basert på mva.-refusjonsordningen for frivillige organisasjoner, samt medlemstall for tre kulturaktiviteter med et stort samlet medlemstall i svært mange kommuner: Kor, korps og husflidslag. Historielag, kunstforeninger og deltakere på voksenopplæringskurs relatert til kultur er også inkludert her.

Trøndelag er sterk region – og naboen vår rykker også oppover!

Trøndelag er i år som tidligere år det fylket som rangeres øverst på indeksen. 

-Til slutt vil vi også få si at vi syns det er veldig gledelig å se at Tynset ligger som nummer 4 på den totale rangeringen, sier Tøndel.

Dobbel nominasjon til Folkelarm pris

Olav Luksengård Mjelva er dobbelt nominert til Folkelarm prisen 2019. Rydvall/Mjelva er nominert med «Vårvindar Friska» og Svar er nominert med «Reverie». De er nominert i kategorien for tradisjonelt samspill. De andre som er nominert i denne kategorien er: Raabygg med «Ein etter mor» og Ånon Egeland/Mats Edén/Mikael Marin med «Egeland/Edén/Marin Vol 1». Folkelarm 2019 blir arrangert 14 – 17. november.

Folkelarm ble for første gang arrangert i 2005, og har siden blitt en årlig begivenhet, sett bort fra 2012 da det var evalueringsår for Folkelarm.

Hovedmålet med Folkelarm er å markedsføre folkemusikkartister. Artister fra hele Norden kan søke om å spille på Folkelarm, og en jury plukker ut artistene etter et sett med kriterier bestemt av styringsgruppen til Folkelarm. Juryen ser blant annet etter kvaliteter som gjør at artistene er interessante for et internasjonalt marked.

Folkelarm har siden starten i 2005 delt ut Folkelarmprisen (Norwegian Folk Music Awards). Prisen deles ut til folkemusikkutgivelser fra det siste året. Kategoriene har variert fra år til år, og i 2019 er det fire kategorier: Solist, Tradisjonelt samspill, Åpen klasse og Dokumentasjon, i tillegg til Årets folkemusiker og FolkOrgs arrangørpris.

I tillegg til konsertene er Folkelarm en møteplass for norsk og utenlandsk musikkbransje. De siste årene har Folkelarm samlet internasjonale delegater fra mange land, og en stor mengde norske delegater. Folkelarm arrangerer seminar og workshops, samt egne arrangement tilrettelagt for bransjeaktørene.

Arrangementet eies og administreres av FolkOrg – organisasjon for folkemusikk og folkedans.

Storslått feiring av KES Lund

I går kveld ble jubileumskonserten for KES Lund gjennomført i Falkbergetsalen i Storstuggu.

Det er 120 år siden Karl Eugen Sundt Lund (1899-1981) ble født. Han var musiker, dirigent, komponist og arrangør på Røros og regionen i over 60 år. Han har 160 komposisjoner og 80 arrangementer bak seg. I forbindelse med markeringen av jubileet er flere av hans tidligere komposisjoner plukket frem og restaurert.

Røros janitsjarorkester, Tolga/Os janitjsarkorps, Bergstadkoret og Ingrid Nyhus akkompagnert av Jens Ivar Tronshart på piano viste frem bredden av den musikalske produksjonen til Karl Eugen Sundt Lund, ispedd anekdoter underveis fra spesielt inviterte gjester i dialog med konferansier Dag Aadne Sandbakken.

De fleste av de velkjente K.E.S. Lund høydepunktene ble fremført, blant annet Svoboda og Røros-sangen. I tillegg til andre musikalske høydepunktet signert Røros sin største komponist gjennom historien.

Røros janitsjarorkester under dirigent Sinre Hagens ledelse. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Jostein Løkken i dialog med Dag Aadne Sandbakken. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Bergstadkoret med dirigent Berit Konstad Graftås. Foto: Iver Waldahl Lillegjære.
Jens Ivar Tronshart på piano og Ingrid Nyhus på sang. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Tidligere kultursjef Tor Inge Mølmann. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Tolga og Os janitsjar med dirigent Leif Martin Kristoffersen. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Avslutningsvis stilte begge janitsjarorkesterene sammen og spilte Festpolonaise og Svoboda. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Vant stipend

Under KES Lund jubileumskonsert ble stipendet fra Bergljot og KES Lunds fond på 10 000 kroner delt ut av Nils Graftås. Vinneren var Helene Møller Moe som spiller klarinett i Røros janitsjarorkester.

– Det er en stor glede, særlig da på KES Lund sitt jubileumsarrangement, å få utdele prisen på 10 000 kroner til et nytt klarinettkjøp til Helene Møller Moe, sa kulturskolesjef Nils Graftås.

Graftås kunne fortelle at i år hadde de fått inn mange gode søknader til stipendet og at vinneren har vært en positiv kraft i musikklivet i mange år allerede, sin unge alder til tross.

– Denne gangen her fikk vi ganske mange søknader, det varierer fra år til år. Vi hadde en positiv og god jobb å gjøre ved å velge mellom mange gode, fine søknader. Vi har valgt å gi stipendet til en kandidat i år, og vedkommende er en positiv kraft har vært i mange år, både i musikklivet og  i kulturskolen. Vedkommende driver med mange forskjellige ting, og interesserer seg ikke bare for et instrument, men flere instrument. Vedkommende har også mye annet å sysle med, både innenfor foreningsliv og idrettsliv og mange andre hverdagssysler, så fritidsproblemer er det minste vedkommende har. Det står blant annet i søknaden at vedkommende ønsker å videreutvikle den musikkgleden hun har på sitt hovedinstrument. Det er også tanken at musikken skal bli en livslang hobby, sa Graftås om juryens begrunnelse for valget av vinner.

– Jeg må nesten bare si tusen takk, det her var veldig overraskende, sa en veldig glad Helene Møller Moe.

Bergljot og KES Lunds fond ble opprettet av Røros skolekorps forening på KES Lund´s 80 årsdag den andre februar 1979. TIl fordel for Røros skolekorps og musikklivet i Røros kommune. hensikten med fondet er å hedre innsatsen familien Lund har gjort for musikken i Rørosdistriktet.

Det deles ut 10 000 kroner ved hver utdeling, men det er ikke hvert år en slik utdeling skjer. Midlene skal brukes innen Røros kommune til oppmuntring og hjelp for unge musikere under 20 år som viser interesse for og har behov for undervisning, instrumentkjøp, stipend, deltagelse på kurs, musikkleir eller lignende.

Mesterens noteskatt

I kveld feirer Røros Janitsjarorkester Rørosmusikkens store ikon: K.E.S. Lund med en jubileumskonsert i Storstuggu. Har skal det blant annet fremføres flere musikkstykker, som er hentet fra den store noteskatten K.E.S. Lund har etterlatt seg.

For avdelingsleder ved Kulturskolen, Nils Graftås, er det høytid når han blar i K.E.S. Lunds håndskrevne noter.

K.E.S. Lund, som ble født i 1899, var den første som fikk Røros kommunes kulturpris. I tillegg til Rørossangen, har han etterlatt seg svært mange komposisjoner. I jubileumskonserten i Storstuggu fremføres både hans mest kjente komposisjoner, som Rørossangen og Svoboda og komposisjoner som gjenfødes nå fra håndskrevne noteark.