Elden er glade for å kunngjera at vi no har sikra oss den svenske skodespelaren Timothy Fogelberg til å spela «Kalle» i 2026-oppsetninga av Elden. Fogelberg er bredt utdanna i Sverige, og arbeider for tida på Göteborgsoperan med «Miss Saigon» Han kjem frå ei stor familie, og vaks opp i Höön i Skåne. Tross den store familien, er han den einaste som ikkje er tonedøv. Dette er hans egne ord, og vi på Elden er da glade for at det er nettopp han som skal ha rollen som den litt usikre Kalle, som blir kalt ut i «Den Stora Nordiska Kriget», langt fra sin kjærest som ventar deira første born.
Timothy seier sjølv at han ikkje har sett Elden, men har hørt mye om stykket. Så han gler seg til å komma til Røros i sommar. Han betrakter seg som eit friluftsmenneske, og håpar han og hans familie får fine turar i fjellet, og bading i elv og vatn.
Han spiller som nevnt i Miss Saigon for tida, og der har han rollen som Chris. «Rollen som Chris og Kalle er ikkje ulike», seier ha. «Men eg vil prøva å skapa ein karakter så godt eg kan».
Daglig leder i Elden, Jo Inge Nes, har store forventninger til den nye hovedrolleinnehaveren.
Femundløpets mange hundre frivillige har fått Trøndelag fylkeskommunes frivillighetspris. Prisen ble delt ut under åpningen av Femundløpet tirsdag 10. februar. I begrunnelsen heter det blant annet at de mange hundre frivillige skaper møteplasser, fellesskap og samarbeid på tvers av generasjoner, bygder og landegrenser.
Trøndelag fylkeskommunes frivillighetspris hedrer personer, grupper og organisasjoner som gjør en ekstraordinær frivillig innsats i fylket. Juryen – Hovedutvalg for kultur – har vurdert 28 nominasjoner fordelt på 15 kandidater før årets vinner ble valgt.
I år peker Femundløpets frivillige seg tydelig ut. Hvert år stiller mellom 600 og 700 personer opp som løypevakter, tidtakere, funksjonærer, riggere, mediepersonell, vertskap og i ulike beredskapsroller – ofte i streng kulde og til alle døgnets tider. Mange bidrar i ukevis med forarbeid, mens andre står på gjennom hele konkurransen.
– Stor verdi utover selve løpet
Leder av Hovedutvalg for kultur, Jan Grønningen, rettet en tydelig takk i talen sin under åpningsseremonien til Femundløpet:
– Dere er selve hjertet i Femundløpet og uten deres innsats ville Femundløpet i dagens omfang vært umulig å gjennomføre.
Han beskriver også bredden og betydningen av innsatsen:
– Innsatsen til dere frivillige har stor verdi langt utover selve løpet. Dere skaper møteplasser, fellesskap og samarbeid på tvers av generasjoner, bygder og landegrenser. Dere bidrar til å løfte fram kulturarv, friluftsliv og naturforståelse, og gir tilreisende en varm velkomst som kjennetegner den norske dugnadsånden på sitt beste.
Prisen består av et diplom og 25 000 kroner. Trøndelag fylkeskommunes frivillighetspris har blitt delt ut hvert år siden 2018 og den har som formål å motivere, synliggjøre og verdsette frivilligheten i fylket.
Trøndelag fylkeskommunes frivillighetspris
Prisen skal gis til en initiativrik person, lokal forening eller gruppe i Trøndelag, som har utmerket seg med frivillig innsats, engasjement og pågangsmot til beste for den enkelte og samfunnet.
Prisen skal synliggjøre frivillighetens egenverdi og samfunnsverdi gjennom å løfte fram gode eksempler på resultater av frivillig innsats.
Frivillighetens bredde og mangfold både med tanke på organisasjonsform, tematikk, alder og kultur skal over tid gjenspeiles i et tilsvarende mangfold blant prisens vinnere.
Prisen kan gis på grunnlag av en persons, lokal forening eller gruppes frivillige innsats over lengre tid eller i et tidsavgrenset prosjekt.
I fjor tok han over som daglig leder for Elden. Nå har Jo Inge Nes tatt skrittet helt ut, og blitt rørosning. Han fikk en veldig god start på sin tid som daglig leder for musikkteateret ved Slegghaugene. Fram til nå har han ukependlet til Røros fra Sunndalsøra. I helga tok han med seg flyttelasset, og endret sin status i folkeregisteret.
Jo Inge Nes er musiker og komponist. Han kom fra stillingen som produsent og daglig leder for «Lady Arbuthnott – Frua på Elverhøy», før han tok over som daglig leder for Elden. Nå har han lagt både «Frua» og «Øra» bak seg, og lar seg sluke av «Elden» som innbygger i Røros kommune.
I helga arrangerte Bergstadkoret sin tradisjonelle Vinterfestival. I over 30 år har koret arrangert festivalen, og mange kor har vært på besøk på Røros i årenes løp. I år var det færre kor som deltok på festivalen, det ga arrangør-koret mulighet for til å endre på programmet.
De åpnet festivalen med kirkekonsert fredagskvelden og avsluttet med pubkor lørdagskveld. Årets festival hadde tre arrangement som var åpne for publikum. Rundt 150 sangere fylte bergstaden med korsang i helgen.
Årets nyhet var pubkor i Storstuggu på lørdagskvelden.
– PubKor ble en morsom vri på festivalen! Folk sang med og kosa seg. Dirigentene hadde forberedt seg godt, og arrangert sanger spesielt til dette arrangementet! Det kom også en del utenfra, sier leder for Vinterfestivalen, Aud Wintervold.
Bergstadkoret er fornøyd med årets festival. Det var fint å åpne festivalen med kirkekonsert fredagskvelden. Sangerkafeen på lørdag var også en suksess som var godt besøkt til tross for lav temperatur.
– Det var morsomt å gjøre festivalen annerledes, sier Aud Wintervold.
I februar legger 85 hesteekvipasjer ut på tur for å holde en gammel tradisjon i hevd, på vei til Rørosmartnan med hest og slede. Men møtet mellom historiske hestekrefter og moderne trafikk kan skape livsfarlige situasjoner. Nå bes sjåfører som ferdes i Innlandet og Trøndelag de neste ukene om å være klar over at de kan treffe på lengre hestefølger langs veiene – og lære seg noen enkle huskeregler.
Når levende kulturhistorie møter trafikk
I dagene fremover mot åpningen av Rørosmartnan 17. februar vil trafikanter i Innlandet og Trøndelag kunne få oppleve et syn som tatt ut av historiebøkene. Åtte forskjellige lasskjørerlag starter i disse dager på den lange ferden mot Røros. Selv om de i størst mulig grad benytter de gamle ferdselsveiene og prøver å unngå sterkt trafikkerte veier, er det ingen vei utenom å dele veibanen med biler og trailere på enkelte strekninger.
Foto: Privat
– Vi tar trafikksikkerhet på høyeste alvor. Alle lagene har tilgang på følgebil med roterende lys, og vi har varsling over radio. Likevel opplever vi noen ganger farlige situasjoner. Det skumleste er ofte møter med tunge kjøretøy som holder for høy fart, og det er utfordrende å nå ut med informasjon til sjåførene, sier Sigurd Svendsen, leder i Forbonde- og Lasskjørerunionen (FLU).
Strenge krav til kusk og hest
Svendsen er tydelig på at det ligger grundige forberedelser bak turen.
– Det ligger hundrevis av timer med trening bak hesteekvipasjene som nå legger ut på veien. Lasskjørerlagene stiller strenge krav til kompetanse, og kuskene må dokumentere sine ferdigheter. Hestene er godt miljøtrente og vant til trafikk, understreker Svendsen.
– Men selv den best trente hest er fra naturens side et fluktdyr med sterke instinkter. Vi kan aldri trene bort hestens natur fullstendig, og derfor er vi avhengige av samspill med sjåførene vi møter langs veien, legger han til.
Dødsulykke minner om alvoret
Svendsen påpeker at frykten for ulykker er høyst reell. For noen år siden inntraff en tragisk ulykke i Sverige der et lasskjørerfølge på vei til et julemarked ble påkjørt. To personer og en hest omkom.
– Kunnskap om at vi er ute på veiene, og hvordan man som sjåfør skal opptre, er derfor livsviktig. Vi ønsker at alle skal komme trygt frem, sier Svendsen.
Nå går lasskjørerne sammen med prosjektet «Hest i Trafikken» for å be sjåførene om hjelp.
«Elg-regel» i ny opplæringsfilm
Prosjektet «Hest i Trafikken» (som Norsk Hestesenter, Norsk Hesteeierforbund, Trygg Trafikk og NAF står bak) har nylig lansert en ny 2-minutters informasjonsfilm som skal gjøre det enklere for sjåfører å vite hva de skal gjøre. Budskapet er kokt ned til en enkel huskeregel: «ser du hest, tenk elg».
– Mange sjåfører tenker på hesten mer som en sykkel enn som et levende dyr med instinkter, og det kan skape farlige situasjoner. Derfor sier vi: Gjør som du ville gjort om du møtte en elg. Du ville ikke sust forbi en elg i 80 km/t med en halvmeter klaring. Det bør du ikke gjøre med en hest heller, sier prosjektleder i Hest i Trafikken, Lene Aasbø.
De tre konkrete rådene i den nye kampanjen er:
• Tenk elg (Vær forberedt på at hesten kan gjøre uventede bevegelser, akkurat som
elgen).
• Senk farten (Maks 25 km/t ved passering).
• Hold avstand (Minst 2 meter).
Hvorfor «tenk elg»?
Aasbø forklarer at hester er fluktdyr som kan reagere lynraskt om de blir skremt – en hest som blir skremt kan hoppe flere meter til siden på et brøkdels sekund. Mange er heller ikke klar over at lyden av luftbremser på tunge kjøretøy kan skremme hesten. Siden hester har et sterkt flokkinstinkt, kan én skremt hest føre til at flere følger etter. Da blir det farlig!
Ber om tålmodighet
Lasskjørerne ber om litt ekstra tålmodighet fra medtrafikanter de neste ukene. – Vi vet at vi kan skape litt kø, men vi gjør alt vi kan for å slippe trafikken forbi der det er trygt. Hvis sjåførene kan gi oss plass og senke farten, kommer alle trygt frem – både hester, kusker og sjåfører. Vi har også et tett samarbeid med politiet ved spesielt krevende veikryssinger, og får bistand fra dem med blålys, sier Svendsen i FLU
Fakta om Forbonde og lasskjørerunionen (FLU):
Samler og bevarer den unike lasskjørertradisjonen – en levende del av Nordens kulturarv. Gjennom årlig vinterturer til Rørosmartnan, aktivt kulturarbeid og pågående forskning sørger FLU for at kunnskapen, historien og fellesskapet rundt tradisjonen ikke bare bevares, men også videreføres for framtiden.
Sigurd Svendsen og FLU ble i 2023 tildelt Riksantikvarens kulturminnepris for deres arbeid med å bevare lasskjørertradisjonen.
Lørdag 14.februar er det klart for en ny eventyrlig lørdag på Røros bibliotek. Denne gangen er det bibliotekets egen Mari Snortheim som leser boka «Kom, vi skal til barnehagen». Etterpå blir det skaperverksted hvor det skal klippes og limes og lages noe fint. Det er gratis inngang til Eventyrlig lørdag.
– Velkommen til en koselig lørdag på biblioteket med lesestund, kunstnerisk utfoldelse og stor sjanse for å treffe kjentfolk, eller bli kjent med noen nye mennesker, sier bibliotekar ved Røros bibliotek, Mari Snortheim.
I dag, 6. februar markeres Samenes nasjonaldag. Det er Aajege, Rørosmuseet og Røros kommune som inviterer til markering av Samenes nasjonaldag 2026 på Røros.
I minus 30 var det i formiddag markering ved Nilsenhjørnet med musikalsk innslag med Anna Kråik Åström. Elever ved Røros skole og Røros kulturskole hadde urfremføring av «Rossen dajven vuelie» av Marja Mortensson.
Elever fra Røros skole og Røros kulturskole urfremførte «Rossen dajven vuelie» av Marja Mortensson. Foto: Tore Østby
Røros kommune har inngått en avtale med komponist og joiker Marja Mortensson om bestilling og urfremføring av et nytt musikkverk med forankring i det rørossamiske området. Vueljen skal bidra til å styrke samisk kunst- og kulturliv i området.
Verket, «Rossen dajven vuelie», er en ny vuelie (joik) som løfter fram rørossamisk identitet, historie og kulturarv. Den utformes for bruk blant annet i kulturskole, barnehage og skole, og vil fremføres både som joik og i arrangementer for kulturskole, kor, korps, band og andre ensembler.
På markeringen var det også tale ved ordfører i Røros kommune Sadmira Buljubasic. Og tale for dagen ved Nicklas Danielsen. Saemiej laavlome – Versjon Ella Holm Bull. Konferansierer var Jåvva Danielsen og Martin Østby Nilsen.
Barnebokprosjektet Maanagærjah, som er et samarbeid mellom Trøndelag fylkesbibliotek og språksenteret Gïelem nastedh, gir ut 7 nye bøker på samisk i dag, 6. februar. Her finner man en god blanding av unge samiske forfattere, Astrid Lindgren og Maria Parr.
Det er Trøndelag fylkesbibliotek og språksenteret Gïelem nastedh på Snåsa som står bak utgivelsene som blir lansert på samenes nasjonaldag.
Gjennom det sørsamiske barnebokprosjektet Maanagærjah samarbeider de om å skape flere oversettelser av barnebøker til sørsamisk.
– Vi gir ut en god miks av bøker som bidrar til at samiske barn får et levende og variert lesetilbud. For hver bok vi oversetter får barna flere mulige historier å kjenne seg igjen i, og flere historier de kan vokse med. Det synes vi er givende å bidra til, sier prosjektleder for Maanagærjah, Morten Olsen Haugen i Trøndelag fylkeskommune.
Prisvinnende arbeid
Siden 2013 har prosjektet bidratt til 257 utgivelser. Dette er alt fra trykte bøker til lydbøker og videobøker. 75 prosent av utgivelsene er på sørsamisk, mens resten er på nord-, pite-, lule-, ume- og skoltesamisk.
Her finner vi alt fra Astrid Lindgrens klassikere og Donald Duck, til brannbamsen Bjørnis og Bukkene Bruse.
Oversettelsearbeidet har ført til at Trøndelag fylkesbibliotek ble kåret til «Årets bibliotek 2019» i Norge, og at den internasjonale bibliotekorganisasjonen IFLA har nominert oss til ALMA-prisen (Astrid Lindgren Memorial Award) tre ganger, for 2021, 2022 og 2023.
I 2025 ble det gitt ut 21 bøker, og målet for 2026 er å gi ut 15-20 bøker. Bøkene selges fra de sørsamiske museene Saemien Sijte (Snåsa, N) og Gaaltije (Östersund, S). Stadig flere bibliotek i Trøndelag tilbyr også bøker på samisk.
Nyhetene til 6. februar
Astrid Lindgren
Gearoehkommes Åabpa jih govhte vielie soptsesh er en samling med sju av Astrid Lindgrens fineste noveller fra 1950-åra. Dette er tekster som både fungerer som høytlesning for barn, og som fint lesestoff for voksne.
Flere av novellene handler om fattigdom og vemod i gamle dager, og er kjent fra bildebøker og filmer: Godnatt, herr luffare, Allrakäraste Syster, og Spelar min lind, sjunger min näktergal. De klassiske illustrasjonene til Ilon Wikland og Ingrid Vang Nyman er selvsagt med.
Sig-Britt Persson har oversatt novellene. Hun bor i Hosjöbottnarna i Jämtland.
Samiske stemmer
En serie med 4 hefter inneholder korte tekster av samiske forfattere. Det er noveller av Sofia Jannok, Simon Issát Marainen og Moa Backe Åstot, og essays av Kathrine Nedrejord. Røde tråder i historiene er samisk identitet og arven fra tidligere generasjoner.
Titlene er Goehpe-Aahka («Mögelgumman»), Mov vïelle, aajja jïh bovtse («Min bror, farfar och renen»),Onne rööpses trahpa («En liten röd droppe») og Maana aaj Saepmie («Jeg er også Sapmi»). Jannoks novelle har tidligere blitt utgitt i en liten bok på svensk, men ellers er det første gang disse historiene kommer som bøker. Oversettere er Åse Klemensson, Ejva-Krihke Jonassen og Lene Sparrok.
Flere bildebøker
Bildeboka Gosse tjuetsieji av Ezra Jack Keats forteller om Piere som våkner opp til den første dagen med snø. Det blir en fin dag full av lek. Denne amerikanske bildeboka «The snowy day» fra 1962 er en klassiker i barnelitteraturen. Gosse tjuetsieji er oversatt av Helen Blind Brandsfjell fra Røros. Den ble utgitt på nordsamisk i desember.
Stuorraviellja er den nordsamiske utgaven av Maria Parr og Åshild Irgens’ Storebror. Jeg-personen synes at kompisene hans er heldige; de har storebrødre som kan hjelpe dem og passe på dem. Selv har han bare ei irriterende lillesøster. Til slutt skjønner han at det er han som er storebroren. Boka er oversatt av Áile Javo fra Karasjok, og utgis i samarbeid med Samerådet. Denne boka er tidligere utgitt på sørsamisk og lulesamisk.
I løpet av de siste par årene har Bergstadkoret fått flere nye unge stemmer. To av dem er Geir Ivar Steigedal og Ida Sofie Bengtsson Skott. Geir Ivar Steigedal har vært med i koret siden “Alt vi lurer på”, som var en forestilling Bergstadkoret hadde høsten 2023. Han trives kjempebra i koret.
– Det er perfekt for meg egentlig. Det er fint nivå, ikke alt for nærme profft, men heller ikke alt for amatørmessig så det fungerer fint for meg, sier Geir Ivar Steigedal.
Det er stor overvekt av damer i Bergstadkoret. Geir Ivar ønsker flere mannstemmer hjertelig velkommen. Han forteller at de er en veldig stødig gjeng på bass og tenor. Det er greit å komme inn og begynne å lære seg å synge i kor for den som ikke har vært med før, og for den som har prøvd det før.
Ida Sofie Bengtsson Skott har vært med i Bergstadkoret siden januar 2022. Hun ble med tvert hun flyttet tilbake til Røros.
– Jeg er litt koravhengig så jeg flyttet fra et kor på Lillehammer og til Røros og koret her, sier Ida Sofie Bengtsson Skott.
Kjærester
Hun synes det er veldig trivelig og god stemning å være med i Bergstadkoret. Da Ida Sofie begynte var de to 88-modeller i koret, og de to var de yngste i koret. Hun synes det er trivelig at det har begynt flere yngre.
– Jeg fikk meg kjæreste i koret, Geir Ivar Steigedal, så det er veldig fint å være med i koret, sier Ida Sofie Bengtsson Skott.
Ida Sofie og Geir Ivar ble sammen på vei til julekonserten med Bergstadkoret i 2024.
Det var da koret hadde Elden-musikk at søt musikk oppsto mellom Ida Sofie og Geir Ivar. Geir Ivar hadde solo med den eneste låten fra Elden som han ikke kunne fra før. Det var en av de gamle Elden-sangene. Han måtte ha litt assistanse til å lære seg sangen. Ida Sofie kunne sangen. Hun tilbydde seg å hjelpe han med sangen. Siden har det vært de to.
Med tanke på alderen som var på flesteparten av de mannlige kormedlemmene da Ida Sofie startet i koret, hadde hun ikke trodd at hun skulle treffe kjæresten i koret. Det er flere par som har møttes i Bergstadkoret. Det synes Ida Sofie er trivelig. Og det er potensial for flere par dersom det kommer flere karer med i koret.
– Det er bare å komme dersom man ønsker seg en syngende dame, Ida Sofie.
Det var romantisk å treffes i koret for Ida Sofie og Geir Ivar. Gjennom koret har de en felles aktivitet en gang i uken med korøvelsen. Bergstadkoret øver i Sangerhuset hver onsdag kveld. Førstkommende helg arrangerer koret sin tradisjonelle Vinterfestival.
– Her er det fin takhøyde for alle. Uansett om man har litt fysiske eller psykiske problemer så er det veldig åpent og folk er veldig aksepterende.Veldig bra samhold, sier Ida Sofie Bengtsson Skott.
Dirigent for Bergstadkoret Berit Konstad Graftås er glad for at det er kommet mange nye unge stemmer inn i Bergstadkoret.
– Jeg synes det er veldig inspirerende. Det er et kor som er over 100 år, og dersom vi skal bestå fremover må det hele tiden rekrutteres. Det greier vi nå, da blir jeg så glad. Det er ny inspirasjon. Det er artig. Det er artig med det spennet som vi får til. Aldersspennet. Det er spesielt med kor, når du har fra 20 år og helt opp til nesten 80. Da har man en liten landsby samlet, som synger sammen. Og da glemmer alle sammen alt det de holder på med ellers. Det er veldig trivelig. Veldig rørende synes jeg, sier Berit Konstad Graftås.
17. februar starter den 171. Rørosmartnan. Før årets arrangement er det inngått samarbeidsavtale med Optimus. Det styrker arrangementsstaben. Under årets martna er det også en nyvinning. Det er Rørosmartnan ung.
Rørosmartnan Ung foregår i Verket fredag og lørdag. Vitensenteret på hjul kommer med vitenshow. NEAS i samarbeid med Ungdommens hus etablerer spillstasjoner og brettspill. På programmet står blant annet «Nerdy Darby» og «Skeive briller».
Det kommer 200 utstillere til Røros for å tilby sine produkter i tillegg til den lokale handelsstanden. Hotellrom og Airbnb fylles opp. Martnasgeneral Lillian Sandnes er optimist, og hun tror årets Martna blir en av de beste noensinne.
