Kronikk

Hva var rasistisk ved Selbu Utmarksråd sitt møte?

av

Leserinnlegg av Sara Kristine Bransfjell og Hanne Magga

Avisa Selbyggens oppsummerer grunneiermøtet i Selbu 6 juni som lite dramatisk, bortsett fra at en samisk grunneier ble forsøkt nektet å delta. Men Selbu Utmarksråd hadde opplevd hets, både før og etter møtet. 

Vi har til gode å se at det har forekommet hets fra samisk side. Vi antar at Selbu Utmarksråd reagerer så sterkt fordi ordet rasisme er blitt brukt av mange.

Til Nrk Sápmi uttalte de at «Selbu Utmarksråd tar sterk avstand fra alle rasistiske ytringer og vil ikke under noen omstendigheter assosieres med hets pga etnisitet». 
Det spiller i denne sammenheng liten rolle. De assosieres med rasistiske ytringer og hets pga etnisitet, fordi de gjennom dette møtet assosieres med EDL, som nettopp driver med rasistiske ytringer og hets pga etnisitet.

Hvorfor oppfatter hele det samiske samfunnet det som rasistisk at Selbu Utmarksråd inviterer ledelsen i EDL til å informere om samiskrelaterte temaer? 

Rasismen her ligger i at Utmarksrådet velger å invitere representanter for omstridte antisamiske ekstremister, til å dele sine konspirasjonsteorier og løgner om samer, Sametinget, reindrifta o.l. uten å stille spørsmål om hva slags tankegods EDL står for.

Når Utmarksrådet inviterer til et møte for å belyse juridiske og folkerettslige prosesser, vil folk flest ta som en selvfølge at de har invitert fagfolk på sitt felt med bred erfaring med å legge frem fakta og analysere kompliserte juridiske prosesser. Varaordføreren i Haltdalen var av politikerne som ukritisk takket for god og nyttig informasjon fra ekstremistene, til tross for at den ikke var sannferdig eller faktabasert. Det er skremmende. 

Styremedlem Stokke, en bankmann, ville aldri engasjert en sofasitter uten dokumentert kompetanse og ikke-faktabaserte meninger om bankens økonomistyring, lånegiving eller rentesatser, til å forelese for en forsamling som skal ta store økonomiske avgjørelser. 

Foredragsholder, som vi har på bånd, uttaler at det ikke finnes noen politikere i Norges land overhodet, ingen byråkrater, jurister eller høyesterettsdommere som forstår hva dette egentlig dreier seg om. Det gjør kun EDL. Ringer det noen bjeller? 

To folkevalgte politikere stilte kritiske spørsmål til arrangørene av møtet. Leder for Selbu Venstre ville vite om utmarksrådet hadde tatt seg bryet å undersøke hvem de faktisk hadde invitert.  Leder Mogård sa det ikke var problematisk og at hva EDL gjorde på sosiale medier ikke angikk dem. 

En samefiendtlig organisasjon som diskuterer raserenhet på nett er kanskje innafor? Eller at urfolk er stakkarslige og mistilpassede? Tru hvordan dette ville bli mottatt av andre urfolksgrupper? 

Vi minner om at det ikke er mange år siden Røros Skogeierlag argumenterte på lignende vis med at samene i regionen var for intelligente og samfunnsengasjerte til å være urfolk, og foreslo tvungen gentesting av blant annet Fjellheimfamilien. Les gjerne Sverre Fjellheim sin bok om Gåebrien Sijte. Å ta inn over seg den historien vil kanskje være en øyeåpner for mange, selv om historien er svært ubehagelig.

Hva var intensjonen med møtet? Et hint er kanskje at en samisk grunneier og reineier ble nektet inngang. Deler av denne hendelsen ble filmet av MDG politikeren. Forklaringen fra utmarksrådet i etterkant er at dette ikke var et dialogmøte med reindrifta, og forhåndspåmelding gjaldt. Ingen samiske grunneiere hadde fått invitasjon. 

Man ønsket altså et samefritt møte. Dette er dramatisk i samiske øyne. Utestengelse og forskjellsbehandling av mennesker pga etnisitet eller kulturell tilhørighet kalles rasisme. Under trusler om offentliggjøring av videoen fra MDG politikeren, slapp den samiske grunneieren inn, med munnkurv. Ingen andre ble nektet å snakke i spørsmålsrunden.

Vi finner det legitimt å spørre om det er slik at Selbu Utmarksråd har lett etter argumentasjon fra ekstremister fordi dette passer inn i den virkelighetsfortellingen de ønsker seg, og ønsker å diskreditere Sametinget og reindrifta for med hensikt å svekke en brysom næring. Det er rene klondikestemningen innenfor Vindkraft og gruvedrift, og når det kommer til næringsutvikling og mulighet til å tjene penger, så sitter ledelsen i Selbu Utmarksråd på en gullgruve i uutnyttede og unike fjellområder som de som noen få vil kunne tjene store penger på. Det er bare det at det også finnes andre rettighetshavere i de samme områdene, nemlig reindrifta.

Hadde utmarksrådet hatt et reelt ønske om saklig og kvalitetssikret informasjon, kunne de fint ha fått dit juridisk kompetanse innen feltet, spurt departementet, eller sågar invitert Sametinget til en konstruktiv samtale om konsultasjonsloven. Så virker ikke å være tilfelle. Isteden har de valgt en fremgangsmåte som øker mistenksomheten og hever konfliktnivået. 

Sara Kristine Bransfjell og Hanne Magga, tilknyttet Saanti Sijte og Gåebrien Sijte

Sametinget vil bestemme hvem som skal få mene noe offentlig om samepolitiske saker

av

Leserinnlegg av Jarl Hellesvik og Karl-Wilhelm Sirkka.

EDL var invitert av «Selbu utmarksråd og Roltdalen allmenningsstyre» til Selbu i Trøndelag den 6.6.19, for å orientere om sitt syn innen temaene «Er samene i Norge berettiget til å bli beskyttet av ILO konvensjon nr. 169?» og «Konsekvensene av lovfestet konsultasjonsplikt og mulige endringer av reindriftsloven». Det først, nevnte foredraget ble holdt av leder. Det andre foredraget ble holdt av nestleder.

I debatten etter foredragene uttalte Hellesvik at ledelsen i «NSR haret svakt utviklet demokratisk sinnelag» med å vise til at Sametingspresident Keskitalo har kritisert Stortinget for å ha vedtatt at «Prop.116L Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner)» skal sendes ut på allmenn høring. Sametinget er den eneste berørte part som har fått anledning til å komme med en høringsuttalelse til proposisjonen. (Med innlagt vetorett!) Dette skjedde før Stortingsbehandlingen.

På plenumsmøtet til Sametinget den 7.6.19, vedtok Sametinget under ledelse av NSR, i sterkt sjikanerende ordelag, at EDL var invitert som foredragsholder til det nevnte møtet i Selbu.

Sametinget har lenge arbeidet for å få et hegemoni over, og et nakketak på de politiske organisasjonene og de politiske organene.  Nå har de utvidet dette til også å gjelde det sivile samfunnet.

Med sin uttalelse synliggjør de at det skal være slik her i landet at det er Sametinget som skal avgjøre hvem som skal kunne få lov til å holde foredrag om samepolitisk relaterte saker i lag og foreninger.  

Sametinget har med dette også signalisert at de lag og foreninger som måtte invitere en organisasjon eller en person som de misliker, risikerer å bli utsatt for grov og sjikanøs kritikk fra Sametinget. Dette i form av formuleringer som «anti-samiske arrangementet», «fordommer og rasisme.» og «denne type hatfremmende adferd.»

Dette en framferd og holdning som vi kjenner igjen kun ifra autoritære stater. Sametingets demokratiforståelse er så fraværende at det er skremmende. 

Men de nøyer seg ikke med dette. Det ber i tillegg at «statsminister Erna Solberg, og ansvarlige politikere i området» om å ta avstand fra at EDL var blitt invitert til dette møtet.

Med dette uttrykker Sametinget at det vil ha en utvikling i Norge hvor politiske organer skal begynne å blande seg opp i hvem lag og foreninger velger å invitere som foredragsholdere når det gjelder samepolitisk relaterte saker.

Hvis politikerne og samfunnet for øvrig, ikke sier ifra om at en slik udemokratisk framferd og praksis, vil vi ikke ha noe av, så går demokratiet i Norge en dyster framtid i møte.

Jarl Hellesvik, leder i Etnisk og Demokratisk Likeverd (EDL) og Karl-Wilhelm Sirkka, nestleder i EDL


Om meninger, ytringer og holdninger

av

Leserinnlegg fra ordførerkandidat Røros Høyre, Rob Veldhuis:

I ulike innlegg på sosiale media og i artikler i media for øvrig angående «Grunneiermøte i Selbu 6. juni» ble det nevnt at sentrale politikkere i Røros ble invitert. Meg bekjent er det ingen politikker på Røros som har fått en invitasjon. Da virker det hele nesten som et opplegg for å øke konfliktnivået rundt reinsdyrdriften og er i hvert fall med til å sette mennesker opp mot hverandre. Det som kommer ut i media om gjennomføringen av møtet er helt uakseptabel og har alt for mange likhetstrekk med en periode fra midt i forrige århundret! Det er meninger som ikke kan stå uimotsagt.

Slike meninger finner grobunn i et samfunn der debatten polariseres grunnet manglede fakta (kulturell) forståelse, fakta fornektelse, individualisering og fraværende empati og respekt. Da blir holdninger til meninger og kan fort utvikle seg til uønskede handlinger.
Da kan det virkelig bli farlig! 

Det som kan være lurt er å tenke over sin egen holdning litt oftere og ikke minst tenke litt på hvordan din holdning kan oppfattes av andre. Et eksempel på det er et utsagn jeg blir ofte konfrontert med: «Du blir aldri en rørosing» gjerne med en tilføying «man må har bodd her i minst 4 generasjoner for å bli en rørosing».

Har snakket mye om de utsagn med venner og bekjente fra fjernt og nært. Det som er en gjennomganger i samtalene er at alle tilflyttere som jeg har snakket med på Røros har møt samme holdningen og oppfatter det likt. Det er slike holdninger som kan utvikle seg til handlinger som går utover visse deler av befolkningen. 

Det kjennes for mange tilflyttere ut som: «fint at dere flytter hit men vet at du blir aldri en av oss (selv om velkomsten og oppmerksomheten til nye tilflyttere er til tider fantastisk)». Fakta er at inkluderingen tydeligvis har sine klare grenser her på Røros, dessverre virker det nesten som om det finnes en form av klasseforskjell i lokalsamfunnet vårt. Jeg føler meg rørosing siden jeg er stolt på og engasjert i rørossamfunnet. Hvis jeg ikke hadde vært det, hadde jeg flyttet for lengst, noe som dessverre stadig flere velger å gjøre, som befolkningsnedgangen viser. Kanskje det er en sammenheng med lokale holdninger? Vet ikke jeg, men det jeg vet er at det ikke skader å ha en genuint positiv holdning ovenfor de som du ikke kjenner fra før og strekke inkluderingen litt lengre. Jeg skal jobbe for at Røros blir en ‘JA’ kommune, ja til inkludering, ja til nærings- utvikling for eksisterende og nyetablerere, ja til barnehage plass til alle som trenger det når de trenger det, ja til åpenhet og gode saksutredninger. Vi trenger flere innbyggere, flere innbyggere og flere innbyggere. O ja, jeg tror på Røros!

Rob Veldhuis

Ordførerkandidat Røros Høyre

Grunneiermøte i Selbu 6. juni 2019

av

Leserinnlegg av Reidun Roland, Rune Kurås og Marit Ose

Da Selbu Utmarkslag og Roltdalen Almenningsstyre inviterte til grunneiermøte i Selbu den 6. juni 2019 med tema «Er grunneierretten i ferd med å forvitre» følte vi et gufs av en mørk og svart fortid. Friskt i minne ligger også  Skogeielag-saken i Røros der det ble sådd tvil om samenes ekthet.

Grunneiere, ordførere og sentrale politikere i bl.a. Røros skulle etter hva som står i skrivet ha vært invitert. Nå er det så vidt RL har kjennskap til ingen politikere i Røros som har mottatt denne innbydelsen. Så hvorfor skriver de i invitasjonen at disse er adressater?

På møte er det to innledere; En som er leder i Etnisk og Demokratisk likeverd og nestelederen  har skrevet en bok hvor han fremstiller samene som et folk konstruert i en stor konspirasjon. Hvor i all verden kan tanker som former slike ord oppstå!!!

Organisasjonen vil bekjempe det de kaller «særrettigheter for en etnisk gruppe»

Hva er det de selv setter fokus på ved dette møte;

Er grunneierretten i ferd med å forvitre. Er ikke det en særrettighet for en etnisk gruppe, som i deres øyne synes å være mer demokratisk og etnisk enn andre folk. Hvilken forskning gir dem rett til å hevde det?

Det er en stor krenkelse av den samiske befolkninga at disse herrene får taletid her i vårt område.

Konfliktnivået vil bli høyere etter som debatten nå vil bli enda mer brunfarget av EDL’s teorier om etnisitet og deres alternative historier. Isteden for å være  i konstruktiv dialog med reindriftsnæringen blir nå hele den samiske befolkningen rammet av krenkelser fra disse innlederne.

Vi mener at det må bli et folkekrav at det skal være felles beiterett for alle beitedyr i utmark, samme hvem som eier grunnen. Det er ingen forvitring av grunneierretten tvert om.

Alle de beitedyr vi har som sau, geit, ku, hest, rein beiter på en måte som utfyller hverandre, derfor vil disse dyrene foredle og bruke utmarka til det den er der for.

Utmarka er innlandets gull, som havet er kystens gull. Begge deler tilhører Norges befolkning som samene er en verdig og viktig del av.

Røros kommune har nettopp blitt et Sør-Samisk forvaltningsområde så RL forutsetter at politikerne i Røros kommune vil motarbeide slike møter eller liknende og alt som miner om en begynnelse på hetsing av en norsk folkegruppe vil bli kraftig i møtegått.

Ingen folk er bedre enn andre, samene er like etnisk og demokratisk som vi andre. Det er ingen som har behandlet naturen så bra og uten store stygge naturinngrep som reindriftssamene. Derfor har de dessuten mange ganger hatt problemer med å kunne dokumentere at de har vært her lenge før vi fastboende kom.

RL lurer på hvor mange av oss innbyggere i Røros, utenom de som er direkte berørt, som er klar over det «rasehatet» som har blitt og blir utvist overfor en liten minoritet i vår kommune. 

Det tror RL er mange, så vi håper at som sørsamisk forvaltningsområde vil det komme mye god informasjon som gir alle rørosinger et godt innblikk i samenes fortid og nåtid her i Rørosregionen.

Vi er alle like mennesker som trenger hverandre, ingen er bedre enn andre. Vi er like god på godt og vondt.

Røroslista vil i all fall stå på for « ingen skal så inderlig vel tåle den urett som ikke angår deg selv».  ( skrev Arnulf Øverland i diktet Du må ikke sove….) 

Reidun Roland, Rune Kurås og Marit Ose – Røroslista

En tryggere Falunvei

av

Leserinnlegg fra Petter Eide Hagen, styremedlem i Røros AUF:

Oppe ved Falunveien går det en del mennesker; noen skal til Rema, enkelte skal til eldresenteret, og noen skal bare en tur til Slegghaugan for å nyte utsikten. Uavhengig av mål er utfordringen stort sett alltid den samme: Det er ingen reell plass å gå. Veien som vrir seg rundt Slegghaugan og forbi Rema er godt lagt opp til trafikk, og tar ikke det minste hensyn til fotgjengere.

Dette blir da ekstra vanskelig når det ligger en barnehage like i nærheten, og under der igjen, et relativt stort boligfelt. Det gjør at omtrent alle typer mennesker, uavhengig av alder, bruker denne veien; det er konsekvensen av at den ligger så sentralt som den gjør.

AUF vet at ungdom, men også folk flest, har et primært transportmiddel: Føttene. Når dette transportmiddelet ikke kan brukes på en så sentral og viktig vei som Falunveien, forstår vi at noe må gjøres. Derfor, for å være helt konkrete, vil vi i Røros-AUF, sammen med Arbeiderpartiet, gå inn for å få gitt et bedre tilbud for fotgjengere, ikke bare ved Falunveien, men også videre langs An-Magritt-veien.

Vi i Røros-AUF både lover og garanterer at vi skal ta kampen for at enhver person som ferdes innenfor våre kommunegrenser skal føle at de ikke bare er velkomne til å bruke føttene, men og at det oppfordres til det. Det går også godt med selve mottoet vårt for denne valgkampen: For en bedre hverdag.

For, selv om det er små skritt mot et grønnere Norge, er det store skritt mot et koseligere, og bedre Røros.

Petter Eide Hagen, styremedlem i Røros-AUF.


Røros SV sier nei til scooterløyper i Røros

av

Fornøyelseskjøring med snøscooter hører ikke med til det friluftslivet vi vil legge til rette for i Røros.

Røros kommune vedtok i 2018 en klima- og miljøplan som setter opp høye mål for utviklingen i Røros. Der står det blant annet at «planen har gitt oss en mulighet til å tenke helhetlig og langsiktig, både innen arealplanlegging, næringsutvikling og i sammenheng med kultur og folkehelsesatsing». Vi mener at målsettingene i den planen ikke er forenlig med etablering av snøscooterløype til fornøyelseskjøring i Røros kommune.

Fornøyelseskjøring med snøscooter vil lett komme i konflikt med reindrifta. Det har vi nylig sett i Holtålen. Vi ønsker ikke slike konflikter og vi er klar i vår prioritering; reindriftsnæringa og næringsgrunnlaget for reindriftssamene i vårt område må gå foran fornøyelseskjøring med motorkjøretøy i utmarka.

På Rørosvidda i april kan en glede seg over et rikt dyreliv. Elg, rein og rådyr er sårbare etter en lang vinter, og når kalvinga står for døra vil snøscootertrafikken kunne få store negative følger. Trane og andre fuglearter som hekker i våre høyfjells- og våtmarksområder er sårbare. Det de trenger aller minst er mer motorisert ferdsel.

Vi trenger naturen. Opplevelse av opprinnelig natur og dyreliv og fravær av støy, er viktig for vår mentale helse og er rekreasjon. Friluftslivet er også en viktig faktor for god folkehelse gjennom variert fysisk aktivitet. Fotturer og skiturer i vår flotte natur på Rørosvidda gir helsebot for kropp og sjel, og må sikres for framtidige generasjoner. Økt motorferdsel i utmarka vil komme i konflikt med dette, og frata oss mange viktige naturopplevelser.

I en FN-rapport som ble offentliggjort 6. mai 2019 slås det fast at artsmangfoldet på jorda er truet av menneskelig aktivitet. Situasjonen er verre enn tidligere antatt. Rapporten tegner et dystert bilde for vår natur som livsgrunnlag for oss alle. Forskerne mener det kreves rask omlegging av vår bruk av energi og arealer til transport og monokulturer som truer artsmangfoldet.

Destinasjon Røros sammen med flere gikk i vinter bredt ut for å skape grunnlag for at Røros skal kunne beholde Innovasjon Norges merke som «Bærekraftig reisemål». Definisjonen på bærekraftig er at virksomheten skal kunne gjentas uten at viktige naturressurser forringes eller ødelegges. Det følger av våre argumenter over at fornøyelseskjøring med snøscooter ikke er bærekraftig reiseliv.

Røros SV gjorde på sitt årsmøte i januar et enstemmig vedtak om å si nei til snøscooterløype i Røros. Vi er glade for at Røros fjellstyre også sier nei til snøscooterløype i Røros. Kan alle politiske partier i Røros klargjøre sitt syn i saken før valget?

Christian Elgaaen

Hanne Hauge

Hilde Danielsen

Marianne Moseng Breigutu

Signe Nordermoen

Røros SV

Krise-kappløpet

av

Leserinnlegg fra Hanne Feragen:

Røros kommune bør erklære klimakrise og naturkrise, OM de mener noe med det annet enn at det ser pent ut i protokollen og i media.

Politikerne KAN ikke fortsette med bare festtaler, strategier og planer. Vi er PENT NØDT til å vise vei med iverksettelse av konkret politikk og å leve som vi lærer. De folkevalgte i alle farger taler pent om klima og miljø foran kommunestyret og publikum, for deretter å spise kjøtt i pausen og kjøre bil hjem ved møteslutt.

Ikke glem hvem som har ført oss opp i dette uføret med klimakrise og naturkrise! Det er ikke bare markedsliberalistene på blå side, men like mye de rødgrønne. De står bak en perspektivmelding som la opp til en tredobling av forbruket og hadde en finansminister som oppfordret til å «shoppe til det svir». Det er som kjent forbruket vårt som ødelegger naturen og er kilden til klimagassutslipp.

Av CO2-historikken ser vi hvem som er utslippsmentorer; det er både de rødgrønne og de blåblå. Klimagassutslippene i Norge har økt med 3 % siden 1990, mens Europa har kuttet 22 %. På den positive siden har Miljøpartiet de grønne i Oslo innført verdens første klimabudsjett og sørget for at byen kutter utslipp i rekordfart og er i takt med Parisavtalens utslippsmål.

Her er en informativ nettside, som linker videre til utslipp på kommunenivå: https://energiogklima.no/klimavakten/norges-utslipp/
I Røros kommune er det jordbruk som øker utslippene, mens de andre sektorene kutter.

Natur og biologisk mangfold taper mot fortrenging av areal, hardkjør på havet, klimaendringer, forurensning, monokulturer og spredning av fremmede arter.

Naturen og matjorda har gradvis blitt bygget ned under både rød og blå styring. Norge har vedtatt en maksimalgrense for nedbygging av matjord på 6.000 dekar pr. år, men allikevel forsvinner i tillegg 1.000 dekar som ikke havner i samme regnskap. De grønne vil ha nulltoleranse mot nedbygging av matjord, og vi vil ha på plass et økologisk grunnkart og flere nasjonalparker. Alle kommuner og fylker vil bare bygge ned LITT til det nye prestisjebygget, hyttefeltet, snøskutertraseen eller den nye 4-feltsveien.

Det som visualiserer aller best vår rasering av jordkloden, er den mikroskopiske andelen ville dyr som er igjen. Biomasse i form av mennesker og matdyr utgjør 96 prosent, og ville dyr bare 4 prosent.

KRISE!!!

Hanne Feragen
1.-kandidat, Miljøpartiet de grønne Røros
5.-kandidat, Miljøpartiet de grønne Trøndelag

4253 tirsdager

av

Leserinnlegg av Ivar Østby (AUF)

Jeg er definitivt ikke noen skarp matematiker, men gitt at vi dropper skuddår, så er det røffe 52 tirsdager i året. Jeg vet òg at gjennomsnittlig levealder for en person i Norge er på rundt 82 år.

Det gir meg 4253 og en halv tirsdager, hvis mor og far var flinke med genetikken.

Jeg har ikke engang kommet på tusende tirsdag, og likevel så er det vanskelig å ikke føle at jeg kaster bort en for mye, nå og da. For, rundt meg ser jeg ungdommer som plukker opp tirsdagene de er gitt. Jeg ser ungdommer som engasjerer seg i alt fra frikort og tannlegekontorer i distriktet, til klimaspørsmålet og 2030-fristen det gir oss.

Jeg ser ungdommer som ikke har vært i sin egen konfirmasjon argumentere valiant for solidaritet med Palestina og jeg ser dem brøle sin frustrasjon over at Høyre er villig til å selge kvinners frihet for tre år til i regjering. Jeg ser det jeg ville sagt er barn engasjere seg i skapelse av musikk og kunst med reell betydning!

Fra valgkampkonferanser, miljødemonstrasjoner og UKM; ungdom er tydelig i at de bryr seg om hvor verden går og de akter ikke kaste bort en eneste tirsdag. Vi ser det på skolevervingene, hvor elevene spør med angst i stemmen: “Hvordan skal jeg noen gang eie egen bolig?” mens leiligheter går for 99 millioner kroner i Oslo. Vi ser det i gatene og parlamentene, hvor 8. Mars og klimastreiker maner frem titusenvis.

Da må jeg spørre aldersgruppen jeg selv nærmer meg med stormskritt; de voksne. Dere som er første og andre generasjon av velferdshøstere, og den generasjonen som gir oss håp, drømmer, forventninger og erfaringer:

Hvor er dere på banen? Det er klart at en massiv andel av dere tar disse temaene, og dere gjør det med anstendighet. En enorm mengde av dere gir oss platformer å stå på. Om noe annet var scenario ville det vært livsfarlig å ytre seg for en stakkars ikke-myndig.

Realiteten er likevel: Jeg opplever så ofte at folk sier de ikke turte engasjere seg i samfunnsspørsmål fordi “de er bare barn” eller de har blitt lært at “de er ikke så politiske”. De beste demokratiene eksisterer når engasjementet er høyt, motet er til stede og ingen kontrovers er tabu fordi det er “vanskelig å snakke om”.

Jeg har likevel sympati: Det er vanskelig å snakke om at storebroren til nazismen, nasjonalismen, er på fremmarsj i hele verden. Det er, for å være ærlig, helt jævlig forklare at 8 hvite menn eier mer enn 3.5 milliarder mennesker gjør, samtidig som en stor andel av de 3,5 milliardene sulter, tørster eller dør av ting vi kunne forhindret.

Det er å ta ansvar for de (cirka) 4253 tirsdagene man er gitt; det er politikk.

Ivar Østby, styremedlem Trøndelag AUF/Leder Røros AUF

Innspill til boligplan

av

Leserinnlegg av Isak V. Busch

Røros kommune har nylig hatt boligplan ute på høring. Arbeiderpartiet mener tilgangen på boligområder må være en av hovedsakene i kommende kommunestyreperiode, og har som seg hør og bør sendt inn høringsinnspill:

Arbeiderpartiet er fornøyd med at det utarbeides et strategisk styringsverktøy som angir mål, tiltak og prioriteringer for kommunens boligpolitikk. Vi vet at dette er et tema som med rette opptar mange av Røros’ innbyggere. Vi har et boligmarked med en prisutvikling som langt overgår sammenlignbare kommuner. Dette er selvsagt hyggelig for den som allerede er i markedet eller skal selge, men desto mer kinkig for den som forsøker å komme seg inn på boligmarkedet. Vi vet at tilgang på en overkommelig priset bolig er viktig for mange enslige, førstegangsetablerere og potensielle tilflyttere.

Røros Arbeiderparti er svært bekymret for det lave omfanget av tilgjengelige og byggeklare tomter i og i umiddelbar nærhet til Røros sentrum. Den store tomtereserven Gjøsvika i sin tid utgjorde er langt på vei brukt opp og ferdig utbygget, og vi mener det er viktig å også se på andre områder for videre utvikling for å sikre variasjon i tomtene som tilbys for utbygging, det være seg leiligheter, rekkehus eller eneboliger. Det er viktig at man «hever blikket» når man skal se på aktuelle områder for nybygging.

Vi mener tiden er overmoden for å se på hvordan man kan videreutvikle de eksisterende boligfeltene i for eksempel Vola, Plantefeltet og Langset med tanke på ytterligere utbygging og eventuell fortetting. Videre bør en se på mulighetene for å etablere nye boligfelter der det lar seg gjøre. Mulighetene er mange, og områder mot Gullikstad, ved Pinsti mot Mølmannsdalen og mot Erlia er eksempler på områder som bør kunne være interessante som lokalisering for helårsboliger. Områdene nevnt her er bare noen få eksempler på områder vi mener bør undersøkes nærmere, og vi ber om at det settes skikkelig trykk på arbeidet med å få frem flere byggeklare tomter på Røros.

Isak V Busch, leder og ordførerkandidat Røros Arbeiderparti

Røros Venstre sier ja til det grønne skiftet og nei til søknad om scooterled i Røros kommune.

av

Leserinnlegg av Per Arne Gjelsvik, Kari Kluge, Gunn Elin Sirnes.

Det grønne skiftet har også kommet til Røros. I førersetet er Røros E-verk og Rørosmeieriet og det omfattende nettverket av bedrifter under Rørosmatparaplyen. Mange bedrifter er opptatt av problemstillingen og nylig er 5 nye Rørosbedrifter blitt sertifiserte som Miljøfyrtårn. Ekstra gledelig er det at Røros kommune, som den første i landet, ønsker å tilfredsstille kriteriene for å oppnå en slik miljøsertifisering. Dette betyr at miljøtanken skal være gjennomgående i all kommunal virksomhet/saksbehandling/energibruk. Røros Venstre applauderer dette.

Røros E verk har siden etablering i 1913 vært en viktig samfunnsaktør i Rørossamfunnet. Det siste året har bedriften rendyrket sin profil og miljøsatsing i prosjektet «REN Røros». Her vil det skje mye framover og satsinga bærer alt synlige frukter: Røros E verk har inngått en flerårig kontrakt med Røros løypeforening og bidrar fra og med sesongen 2018/2019 med vesentlige ressurser til løypekjøring og til miljøvennlige barneaktiviteter. Skiløypene rundt Røros har denne vinteren holdt en kontinuerlig høy standard. Røros Venstre er imponert over tiltaket og støtter utspillet til styreleder i Røros E verk, PM Hoff som uttalte: «Røros har alle forutsetninger for å bli en vesentlig skidestinasjon». Potensialet er ikke tatt ut. 

I dag er Røros i den heldige situasjon at vi har en allsidig og livskraftig industri som forurenser minimalt. Den grønne næringslivsutviklinga i Røros er optimalt tilpasset ordfører Hans Vintervolds visjon om «Helsebyen på fjellet».  Dette er også i tråd med trendene i norsk og internasjonalt reiseliv: turistene ønsker stillhet og ren natur. En spørreundersøkelse utført av Norsk Gallup og publisert av Trondheim turistforening viser at 85 % av oss nordmenn ikke ønsker ytterligere liberalisering med scooterløyper.  I siste «Tidsskrift for den norske legeforening» er det publisert en artikkel om «Snøscooter og ATV ulykker i Nord-Norge i 2013-2014» som dokumenterte 7 dødsfall og 87 personskader. Det angis at det er store mørketall pga. registreringssvikt og underrapportering. I Holtålen er reindriftsnæringa utsatt for grov netthets da de anmodet kommunen om å stenge løypa i forbindelse med reinforflytting. Røros kommune må unngå en tilsvarende situasjon.

Det er søkt om en scooterløype med max. hastighet 60 km/time. Røros Venstre mener en slik hastighet ikke er forenelig med rekreasjons- og naturopplevelser slik det hevdes, men at det er kjøreopplevelser i seg sjøl som etterstrebes. I første omgang søkes det om løype fra Røros Flyplass til Vauldalen som blant annet krysser løypenettet i Vola 3-4 ganger. Vinterled Røros har i tillegg ambisjoner om et løypenett både mot Hessdalen, Ålen, mot Femunden og gjerne forbindelse til Sverige. De har rett og slett et ønske om å motorisere store deler av vår natur vinterstid. Røros Venstre mener det er viktig å si nei til dette fordi aktiviteten vil forstyrre dyreliv og produsere skjemmende støy og bensinlukt. Det ødelegger naturopplevelsen for andre brukere. 

De aller fleste nordmenn er enige i at bruken av fossilt drivstoff må ned og at vi alle må bidra. Røros Venstre ønsker ikke å hindre lovlig transport og arbeid med scooter. Men det å opprette scooterløyper for lystkjøring uten annen nytteverdi, mener vi er et langt steg i feil retning som ikke bør tillates. Erfaringene fra Sverige viser at det er nesten umulig å få fjernet scooterløyper når de først er etablerte.  Ved å si nei har Røros mulighet til å utvikle seg som en framtidsretta, «grønn oase» mellom Tydal, Holtålen, Engerdal og Funesdalen som alle har gitt tillatelse til fornøyelseskjøring. Vi mener en eventuell tillatelse til scooterløype vil skade Røros som seriøst og miljøorientert reiselivsmål og framtidig skidestinasjon.  Det vil også skade omdømmet til de bedriftene som driver miljørettet med Røros som adresse, samt Røros kommune som miljøfyrtårn.

Røros Fjellstyret har forvaltningsansvar i Kvitsanden statsallmenning og har enstemmig sagt nei til scooterløype på sitt område.  Fjellstyret har forøvrig gjort en omfattende saksutredning og det er kartlagt hva slags videre behandling som er lovpålagt i saken.  Dette er oversendt kommunen og er et vesentlig premiss i den videre kommunale saksbehandlinga.

Oppsummert: 

Røros Venstre sier nei til søknaden fra Vinterled Røros om scooterløype Røros- Vauldalen av hensyn til friluftslivet, miljøet og de forventede helseskadene. Et nei vil forhindre konflikter mellom scooterkjørere, hytteeiere og reindrifta samt andre brukere av Rørosnaturen. Røros Venstre mener kommunen bør rendyrke sin miljøprofil og ikke forkludre den. Der ligger potensialet for framtidig utvikling og økonomisk vekst.

For Røros Venstre 

PA Gjelsvik, Kari Kluge, Gunn Elin Sirnes.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.