Flytter martnasvei på grunn av klimaendring

Hestekjørere fra Tydal har søkt Røros kommune om dispensasjon fra Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Hestekjørerne ønsker å etablere kjøretrasé for hest og slede i utmark ved siden av Fylkesvei 705, delvis etter gammel ferdselsåre fra Stugudal til Brekken, for sledetransport til Rørosmartnan.

Hestekjørene fra Tydal består av ca. 8 – 10 hester og ca. 25 personer. I en årrekke har hestekjørere fra Tydal tatt turen med hest og slede fra Stugudal til Røros via Brekken for å delta i Rørosmartnan. Sammen med andre hestekjørere fra andre distrikt, både på norsk og svensk side, bidrar hestekjørene fra Tydal til å opprettholde en meget gammel tradisjon med at forbøndene tok turen til Rørosmartnan for å kjøpe og selge varer.

Hittil har hestekjørerne benyttet fylkesvei 705 mellom Stugudal og Brekken som transportveg. Dette har vist seg å bli mer og mer problematisk for hvert år. Stadig mildere vintrer med tilsvarende oppløst is i vegbanen, har gjort vegen dårlig egnet for sledetransport, skriver hestekjørerne i søknaden til kommunen.

Hestekjørerne har derfor vurdert å flytte transportveien til Rørosmartnan vekk fra fylkesveien og ut i vegløst terreng. Et kart fra ca. 1890 viser en transportåre fra Stugudal til Brekken. Når hestekjørerne først må vekk fra fylkesvei 705, synes det å være historisk riktig å ta i bruk deler av den gamle ferdsesleia over Langen og Rien.

Vinterveien som de gamle forbøndene brukte for å komme til Rørosmartnan, er i dag en del av verdensarven for Røros og Cirkumferensen. Ved å delvis kjøre på den gamle vinterveien til Rørosmartnan, er de med på å ta vare på denne kulturen.

For å kunne bruke den gamle traseen til sledetransport, er det i følge søknaden nødvendig med noe preparering av snødekket i kjøresporet. Det kan skje ved at det i sporet kjøres med snøscooter eller bandvogn/beltevogn 4-5 ganger fra jul og utover i februar måned når turen til Røros med hest starter. Det søkes om at en eventuell dispensasjon gis for 3 år.

Søknad om dispensasjon for å legge kjøreløypa innom områder vernet etter Naturmangfoldloven, er sendt Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde. Hestekjørerne fra Tydal tar selv kontakt med grunneiere og reindriftsnæringen.

Søknaden er skrevet under av hestekjørere fra Tydal ved Per Morten Storhaug, Forbondeunionen ved leder Sigurd Svendsen og Martnassjef Lillian Sandnes.

En begivenhet av de sjeldne

I går kveld var det stor aktivitet i Røros kirke, da det var øving til An-Magritt – en konsertforestillingen. På øvingen deltok mange av solistene og Bergstadkoret. Henning Sommero og Anne Kleivset var også tilstede.

Her er et glimt fra øvelsen:

Øvelse i Røros kirke

-Her øves det hardt mot neste helgs store begivenhet her i Bergstadens Ziir, sier rektor for Røros kulturskole, Nils Graftås.

Oppsetningen av An-Magritt er en stor markering av Johan Falkberget sitt 140-årsjubileum. Dette er første gang konsertversjonen av An-Magritt-forestillingen settes opp. Forestillingen har Henning Sommero ved orkesterkrakken. I følge Nils Graftås har Henning Sommero aldri vært med å spilt stykket selv, ikke på Teateret i Trøndelag eller da stykket ble satt opp på Det Norske Teater i Oslo.

– Dette er en begivenhet av de sjeldne rett og slett, sier Graftås.

Det er første gang An-Magritt settes opp i ei kirke.

– Det å gjøre An-Magritt i Bergstdens Ziir det er storveis. Dette er en «once in a lifetime- opplevelse». Henning selv og Anne Kleivset og Karianna Sommero som er datteren deres, de tok initiativ her i vår og det er en gavepakke til oss, og vi satte bare i gang å begynte arrangere det praktiske rundt det og ikke minst det musikalske etter hvert også, sier Nils.

Forestillingen har 80 – 90 personer på scenen med solister. Det er 10 -11 roller som er soloroller i stort og smått.

– Der har vi vært så heldig å ha med virkelig kremen av de ungdommene som har utdannet seg og blitt profesjonelle fra området. Så har vi noen fantastiske solister utenfra, og så har vi det aller beste av amatører som vi har på Røros her. Det er jo Røros kjent for å ha så gode amatørskuespillere og et godt teatermiljø som kan produsere strålende forestillinger nesten hvert år, sier Nils.

Øvingen i går kveld var den siste fellesøvingen, før de møtes igjen lørdagen 5. oktober, dagen før forestilling. Billettsalget til forestillingen er godt i gang.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

60 år i dag

I dag, 25. september er det 60 år siden biskop Arne Fjellbu vigslet Hitterdal kapell. Under gudstjenesten som skal være 20. oktober blir det en enkel markering av jubileet.

Arkitekt for kapellet var John Tverdahl. Kirkerommet har plass til 100 personer. Altertavlen og øvrig dekor i kirken er utført av Roar Matheson Bye. Over kordøren henger et krusifiks fra Italia fra 1700-tallet.

Åpen kirke

I sommer har det vært åpen kirke i Hitterdal kapell. Alle søndagene i juli har kapellet vært åpent for publikum. De fleste som var innom ønsket å se kapellet innvendig. En person har vært tilstede for å fortelle om kapellet. Det var også mulighet for de som ønsket en stille stund å sette seg ned i en av benkene, samt tenne et lys i lysgloben.

Veterantog på besøk

I ettermiddag hadde Røros stasjon besøk av et veterantog fra Norsk Jernbanemuseum. Et eksempel på den ene gangen toget er tøffest.

Norsk Jernbaneklubb feirer 50 år og kjører på en chartret tur rundt i Norge for å markere jubileet.

Vi tok en prat med lokfører Arne Haaeng om lokomotivet Di3 og turen.

Laget rødmaling på den gamle måten

Denne uka har Verdensarvstedet Røros bergstad og Circumferensen besøk fra Verdensarvstedet Falun. Ungdomsskoleelever fra fem forskjellige skoler er med på et ukes opphold her i forbindelse med utveksling mellom de to stedene. Tirsdag og onsdag deltok også 16 ungdommer fra Røros, Os, Tolga og Holtålen. En ting som Røros og Falun har felles er rødfargen, Rørosrød og Falurød. I Kurantgården på tirsdag laget elevene rødfargen.

Bygningsvernhåndverker ved Bygningsvernsenteret, Morten Leer forteller her hvordan de laget rødmalingen.

-Grunnen til at malingen kalles Rørosrød og Falurødt er fordi at man bruker rød jernoksid som er et biprodukt etter kobberdriften eller utvinningen av kobber. Det er ikke en tilfeldighet at mye av husene på Røros og Falun er rød, sier Morten.

Verdensarven i de unges hender

Denne uka har Verdensarvstedet Røros bergstad og Circumferensen besøk fra Verdensarvstedet Falun. 18 ungdomsskoleelever fra fem forskjellige skoler er med på et ukes opphold her i forbindelse med utveksling mellom de to stedene.

Det er Røros kommune ved verdensarvkoordinator Torfinn Rohde og Rørosmuseet som arrangerer oppholdet i forbindelse med Rørosmuseets skoleprosjekt «Verdensarven som veiviser». I går og i dag har gruppa blitt supplert med 16 elever fra 9. trinn i Røros, Holtålen, Tolga og Os, og de møtte ulike aktiviteter ulike steder i Circumferensen.

Dette er et samarbeid, både mellom ulike land, ulike verdensarvbyer og mellom kommunene, på tvers av fylkesgrenser. Møtet mellom lokale ungdommer og de ungdommene som er på besøk fra Falun er viktig, sier verdensarvkoordinator Torfinn Rohde.

-Når vi snakker om Falun er det to ting. Det ene er jo det gamle forholdet vårt med Falun som vennskapsby og Røros, Kobberleden og hele den historien der. Og så er det at v i er verdensarvbyer begge to, sier Torfinn.

I fjor var det Europeisk kulturvernår, og verdensarvrådene i de to forskjellige byene tok et initiativ for at de skulle få til et samarbeid på skole og ungdomssiden.

Ungdommene har et tett program fra morgen til kveld denne uken. På mandag var elevene bl.a. i Røros kirke. I går var ungdommene halve dagen på Bygningsvernsenteret i Kurantgården, besøk i Olavsgruva før dagen ble avsluttet med grilling i Mølmannsdalen. I løpet av uken blir det også besøk på Femundshytten, Oddentunet og Muggruva. Dersom det blir snøvær og vind trekker de nedover mot Eidet smeltehytte i stedet for Mugg.

-Det er fire intense dager. De bor på leirskolen på Storwartz. Det er nå artig. Da bor de midt i verdensarven også, sier Rohde.

I Kurantgården i går deltok ungdommene på smiing, laging av maling, taktekking, baking av pjalt og lapper og strikking. Ungdommene rullerte slik at alle fikk prøvd de ulike aktivitetene.

-Det som er så flott oppi Kurantgården her er at håndverkerne og de som jobber på museet er så dyktige til å drive med formidling, sier Torfinn.

Her er noen glimt fra aktivitetene i Kurantgården:

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Veterantog til Røros

På fredag ettermiddag kommer veterantoget Di-3 med første generasjons stålvogner til Røros stasjon.

Turen er i regi av Norsk Jernbaneklubb som ble stiftet i 1969 og feirer i år sitt 50 års jubileum med kjøring av veterantog på det nasjonale jernbanenettet.

– Vi kjører med gamle elektriske lokomotiver, gamle diesellokomotiver og i år har vi også kjørt med damp, sier Norsk Jernbaneklubb i en pressemelding.

Helgen 20.-22. september kjører de årets femte og siste tur. Turen går til og i Trøndelag med gammelt diesellokomotiv og første generasjoner stålvogner.

– Dette er Norsk Jernbanemuseums Stålvogntog som vi kjører i samarbeide med museet og Jernbanemuseets Venner. Turen starter i Hamar fredag 20. september og går via Elverum og Røros til Trondheim. Lørdag 21. september kjører vi Norlandsbanen til Grong og tilbake til Trondheim. Søndag 22. september returnerer vi til Hamar over Dovre med en avstikker til Bjorli, sier Norsk Jernbaneklubb i en pressemelding.

Offisiell åpning av Verdensarvsenter for Røros bergstad og Circumferensen

Verdensarvrådet og MiST Rørosmuseet inviterer til åpning av Verdensarvsenter for Røros bergstad og Circumferensen.

Den gamle trehusbebyggelsen i Røros ble innskrevet som verdensarv i 1980 og senere utvidet til også å omfatte det gamle privilegieområdet Circumferensen. Rørosmuseet har hele denne perioden formidlet historien og verdensarvverdiene. I 2017 ble museet autorisert som verdensarvsenter, og publikum møter nå senterets aktiviteter på ulike måter: En helt ny utstilling om verdensarven i Smelthytta, pedagogiske opplegg til skolebarn i regionen, informasjonstavler i verdensarvområdet og ulike digitale tjenester. Med en festkveld i bergstaden for innbyggerne i regionen og påfølgende arrangementer i circumferensen, vil de nå markere at de er i gang.

Fredag 27. september inviteres alle til å bli med på en folkefest på Malmplassen – selve hjertet i verdensarven – med gratis konsert og offisiell åpning av senteret. På scenen står Olav Luksengård Mjelva, Marja Mortensson, Transjoik og Dakota. På museet vises den nye verdensarvutstillingen og det blir gjensyn med utstillingen «Kunnskap om et kulturminne» – også det helt gratis.

Eidet smeltehytte

Lørdag 28. september inviterer Rørosmuseet til en rundtur i cirkumferensen med buss. Turen går fra Malmplassen lørdag morgen, og første stoppested er Ålen, hvor det blir omvisning ved Eidet smeltehytte og deretter en vandring ved museet. Neste stopp på turen er Os hvor det blir en omvisning ved Nøren smeltehytte før vi kjører til Tolga for en omvisning ved Tolga hytte. Bussen går så videre til Femundshytta hvor det blir en ny vandring i verdensarven før vi returnerer til Røros. Bussturen vil vare hele lørdagen, og man kan velge om man vil være med på hele runden, eller bli med på deler av strekningen. Det er selvfølgelig også mulig å delta på arrangementene i de enkelte kommunene. De lokal arrangementene er gratis.

Rørosmuseet håper på stor publikumsoppslutning denne helga, og at arrangementet bidrar til økt bevissthet og stolthet over vår felles verdensarv.

Spiller på konserten på Malmplassen:

Olav Luksengård Mjelva. Foto: Aron Mattson
Transjoik.
Marja Mortensson. Foto: Jørn Kristensen
Dakota

Kulturminne: Corneliasjakta

Corneliasjakta på Storwartz er ett av mange kulturminner i Røros kommune. Corneliasjakta er blitt kalt både Borchgrevinksjakta og Karolinersjakta. Dette er trolig den samme sjakta som i eldre kilder omtales som Cornelia Skakt.

Sjakta er oppkalt etter Cornelia de Bickers som var kona til verksdirekør Joachim Irgens’. Sjakta ble drevet med fyrsetting som det er tydelige spor etter. I steinveltene rundt er det en god del kølbiter. Dette er rester etter veden som ble brukt i fyrsettinga.

Betegnelsen Karolinersjakta kommer av at det trolig var her verket forsøkte å gjemme kobberbeholdningen før Armfeldts feltog invaderte Røros ved juletider i 1718.

Kilde: Museum24.no

Arven etter Sverre Ødegaard

Førstkommende tirsdagskveld inviterer Rørosmuseet til et foredrag som handler om arven etter Sverre Ødegaard. Sverre etterlot seg et stort materiale av tegninger, en uvurderlig kulturskatt som dokumenterer og formidler røroshistorien.

Ingeborg Anna Ødegaard og Randi Borgos har det siste året registrert hele tegningsmaterialet og opprettet eget tegningsarkiv med rundt 3300 tegninger etter Sverre. I foredraget vil publikum få et lite innblikk i dette materialet og arbeidet med å registrere det.

Pressemelding fra Rørosmuseet:

Rørosmuseet åpner i høst for gjensyn med utstillinga «Kunnskap om et kulturminne, Sverre Ødegaards tegninger».

Sverre Ødegaards store arbeid med å dokumentere og formidle røroshistoria og kulturarven er like aktuelt i dag som da utstillinga ble vist første gang i 2010. Utstillinga består av sju utvalgte hovedtema: Byplanen 1850, Bylandskapet, Fasaderekker, Gårds- og seteranlegg, Vern og pleie, Modernisering og nybygg og Bygningshistorie. Helt sentralt i Sverres arbeider er kunnskapen som ligger bak hver eneste tegning. Det var nettopp kombinasjonen av kunnskap og kunstnerisk evne som gjorde han til vår største formidler.

Rørosmuseet har det siste året registrert hele tegningsmaterialet og opprettet eget tegningsarkiv etter Sverre Ødegaard. Ingeborg Anna Ødegaard og Randi Borgos vil den 10. september fortelle om dette arbeidet og presentere et utdrag fra samlinga. Publikum får da se tegninger som ikke inngår i utstillinga. Det blir altså både foredrag og utstillingsbesøk denne kvelden.

Utstillinga er allerede tilgjengelig for publikum og skal stå fram til midten av november. Vi håper at flest mulig tar turen innom museet – enten de så utstillinga for snart ti år siden, eller som et første møte med Sverre Ødegaards arbeid. Sett av kvelden – den blir en kveld i Sverres strek!

Illustrasjon.