Det er en varm novemberkveld på Kølplanken i kveld. Der brennes det kalk til istandsettingen av muren på Hyttstuggu. Kalkovnen ble tent i går, og skal brenne i to døgn. Da Rørosnytt var på besøk, var det håndverker Ole Bekkos og byggningsantikvar Kolbjørn Vegar Os som var fyrbøtere. Det var en nydelig kveld. Både kalkovnen og fullmånen lyste opp Kølplanken-området.
I kalkovnen brennes skiferstein som inneholder kalk. Det er en stein som ble dannet under havnivået for mange millioner år siden. Steinen finnes lokalt ved hoppbakken på Tolga. Der er det tatt ut stein til bl.a. Røros kirka. Det ble tatt ut 1000 lass med stein som ble brent på Røros til bruk i kirka.
På Kølplanken brennes det i ei kalkmile, basisvarianten av hvordan de har brent en gang i tiden. Hele steinen skal komme opp i 850 – 900 grader. Det tar litt tid å få gjennomvarm stein til så høy temperatur. I to døgn blir det fyrt natt og dag. Fyringsvaktene dytter på med furu og bjørk. Det er kontinuerlig jobbing med å få glødene til å friske opp. Utover kvelden og natten har fyringsvaktene seks timers vakter.
Det går med noen favner med ved til brenningen. Det fyres med ved fra ryddearbeid som har vært rundt Olavsgruva, og på Storwartz. Det er også noen rester etter rydding av stokker.
– Det er kulturlandskapsbjørk. Det er kobberverkets kulturlandskap som vi prøver å opprettholde, sier Kolbjørn Vegar Os .
Kalkmilen på Kølplkanken er ei forholdsvis lita kalkmile, av brenningen blir det toppen 1,5 kubikk med kalk. Det trengs ikke så mye kalk til Hyttstuggu, men det er kunnskapsbygging å ta hele prosessen.
– Husene uten kunnskap er ikke så interresante. Det er det å kjøre hele runden, å lage og bearbeide materialet på tradisjonelt vis en gang i blant, som er interessant. Det gir oss kunnskap. Kjører du to kubikk kull i fra Femunden til Røros i 4-5 dager så skjønner du litt av hvor stor betydning det kullet hadde for produksjon av kobber. Litt av det samme blir det med bygninger også. En gang i blant, tas hele prosessen med å felle tre eller ta opp stein i fra bakken og brenne, det er interessant, sier Os.
Prosjektet med Hyttstuggu skal ferdigstilles neste sommer. Det er noe arbeid som kan gjøres inne i vinter dersom de holder det varmt, men kalken trenger litt varme i været. Derfor må den jobben gjøres når årstiden tillater det.
Kalkbrenninga på Kølplanken er åpen for alle, så det er åpne porter i begge ender.
Denne uka er den nye utgaven av Rørosmuseets årbok Fjell-Folk/Vaerien Almetjh kommet fra trykkeriet. Rørosmuseet er glade for å kunne presentere et interessant hefte med varierte, gode artikler fra ulike forfattere. Blant temaene nevnes vennskapet mellom Sigrid Undset og Johan Falkberget, skosying i Ol-Eriksagården, svenskenes innfall i 1678 og bilhistorie på Røros.
Det er en god tradisjon at Fjell-Folk/Vaerien Almetjh inneholder en artikkel på sørsamisk. Det passer ekstra godt i FNs år for urfolksspråk at artikkelen om samiske språk kan leses både på sørsamisk og norsk.
Artiklene i Fjell-Folk/Vaerien Almetjh er som vanlig rikt illustrert, og både for- og bakside viser fotografier som vil interessere mange.
På kvelden søndag 17. november inviterer Rørosmuseet til presentasjon av Fjell-Folk/Vaerien Almetjh 2019 i Rørosmuseet Smelthytta. Det blir en kort gjennomgang av artiklene, og korte innslag i forlengelse av noen av temaene der.
I denne programserien formidler Arnfinn Strømmevold og venner historier fra Røros. I dagens program er det historier fra nederst i Kjerkgata som fortelles. Gjest denne gang er Gunnar Ruglsjøen, som er født og oppvokst i gata.
Historisk bildedetektiv er Terje Forsberg, og Tore Østby står for kamera og redigering. Ide, regi og programledelse er ved Arnfinn Strømmevold. God fornøyelse!
I 1888 flyttet Margrete Tropet, Stor-Magritt inn i huset med sin pleiefar. Huset ble da oppkalt etter Margrete Torpet, Stor-Magritt stuggu. Huset kalles også Kåppårslagarstuggu etter at Carl Johansson flyttet inn her på starten av 1900 tallet med sin kone Lina.
Slike hus som denne stuggu var veldig vanlig hus for slutten av 1700 tallet, det er mest sannsynlig da det ble bygd. Det er et kaffekvernhus. Disse husene er det ikke mange igjen av på Røros.
I 2015 ble Stor-Magritt stuggu restaurert av noen studenter fra NTNU som deltok på Handverksdagene. De restaurerte et vindu og malte veggene med egenlagd rugelssmaling og malte vinduene i linoljemaling. Resultatet ble pent og de lærte mye.
I går kveld ble jubileumskonserten for KES Lund gjennomført i Falkbergetsalen i Storstuggu.
Det er 120 år siden Karl Eugen Sundt Lund (1899-1981) ble født. Han var musiker, dirigent, komponist og arrangør på Røros og regionen i over 60 år. Han har 160 komposisjoner og 80 arrangementer bak seg. I forbindelse med markeringen av jubileet er flere av hans tidligere komposisjoner plukket frem og restaurert.
Røros janitsjarorkester, Tolga/Os janitjsarkorps, Bergstadkoret og Ingrid Nyhus akkompagnert av Jens Ivar Tronshart på piano viste frem bredden av den musikalske produksjonen til Karl Eugen Sundt Lund, ispedd anekdoter underveis fra spesielt inviterte gjester i dialog med konferansier Dag Aadne Sandbakken.
De fleste av de velkjente K.E.S. Lund høydepunktene ble fremført, blant annet Svoboda og Røros-sangen. I tillegg til andre musikalske høydepunktet signert Røros sin største komponist gjennom historien.
Røros janitsjarorkester under dirigent Sinre Hagens ledelse. Foto: Iver Waldahl LillegjæreJostein Løkken i dialog med Dag Aadne Sandbakken. Foto: Iver Waldahl LillegjæreBergstadkoret med dirigent Berit Konstad Graftås. Foto: Iver Waldahl Lillegjære.Jens Ivar Tronshart på piano og Ingrid Nyhus på sang. Foto: Iver Waldahl LillegjæreTidligere kultursjef Tor Inge Mølmann. Foto: Iver Waldahl LillegjæreTolga og Os janitsjar med dirigent Leif Martin Kristoffersen. Foto: Iver Waldahl LillegjæreAvslutningsvis stilte begge janitsjarorkesterene sammen og spilte Festpolonaise og Svoboda. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
I år er det 140 år siden Johan Falkberget ble født. Han vokste opp på gården Falkberget i Rugldalen. I 1922 flyttet Johan tilbake til hjemplassen og bygde gården Ratvolden 600 meter fra Falkberget. Johan bodde på Ratvolden til 1967. Siden 1988 er det Røros kommune som er eier av Ratvolden.
I denne programserien formidler Arnfinn Strømmevold og venner historier fra Røros. I dagens program er det historier fra nederst i Kjerkgata som fortelles. Gjester er Jon Torstein Kvikne, som er født og oppvokst i Ferdasgården som en gang lå der, og Gisle Ødegård, som sammen med sin Unn drev Røroskafeen.
Historisk bildedetektiv er Terje Forsberg, og Tore Østby står for kamera og redigering. Ide, regi og programledelse er ved Arnfinn Strømmevold. God fornøyelse!
I denne programserien formidler Arnfinn Strømmevold og venner historier fra Røros. I dette aller første programmet er det Nilsenhjørnets historie som fortelles. Gjester er Jon Torstein Kvikne, som er født og oppvokst i Ferdasgården som en gang lå der, og Gisle Ødegård, som sammen med sin Unn drev Røroskafeen.
Historisk bildedetektiv er Terje Forsberg, og Tore Østby står for kamera og redigering. Ide, regi og programledelse er ved Arnfinn Strømmevold. God fornøyelse!
Verdensarvutstillingen som åpnet på fredag står i resepsjonen på Verdensarvsenteret for Røros bergstad og Circumferensen. Utstillingen er et fint tilskudd til det man fra før kan oppleve i Smelthytta. Utstillingene som er i Smelthytta nå handler mye om driften av Smelthytta og gruvedriften. I verdensarvutstillingen får man et bredere historisk perspektiv om hvordan Røroshistorien og historien til hele regionen ble utviklet på grunn av driften til Røros kobberverk, og hvilke konsekvenser det fikk ikke bare for oppbyggingen av Røros som by men også bygdene rundt og alt det som foregikk i Cirkumferensen. Det handler blant annet om transportvirksomheten, kølbrenning og litt mer om folket og hvordan de levde.
Verdensarvsenteret er en del av Smelthytta, etter hvert vil det også komme flere utstillinger, ikke bare om vår egen verdensarv men annen verdensarv i Norge og resten av verden. Verdensarvsenteret handler også om den funksjonen Rørosmuseet skal ha i kraft av å være et verdensarvsenter med å drive formidling og verdensarv, om egen verdensarv, om å skape stolthet og kunnskap i lokalbefolkningen, men også den formidlingen de skal drive om verdensarven vår og annen verdensarv i hele nedslagsfeltet, som er større enn bare Røros.
Verdensarvutstillingen er en permanent utstilling, og skal være en del av verdensarvsenteret fremover.
I dag, 30.september er det 140 år siden Johan Falkberget ble født på gården Falkberget ved Rugelsjøen. Johan var født Johan Petter Lillebakken, men tok etter hvert navnet Falkberget. Han skulle etter hvert bli forfatter, politiker, gårdsbruket og journalist. Johan var gift med Anne Marie som var født Skjølsvold. Johan og Anna fikk tre barn, bare to av dem vokste opp, datteren Aasta og sønnen Magnus. Datteren Oddbjørg døde som barn. Falkberget døde 5. april 1967, han ligger begravet på Røros kirkegård.
Under Artut Kulturfestival som blir arrangert denne uken blir Johan Falkberget hedret i flere arrangement. I kveld la ordfører Hans Vintervold ned krans ved Johan Falkbergets gravsted. Etterpå var det foredrag med førstelektor Carl Lauritz Lund-Iversen på Røros bibliotek, om vennskapet mellom Johan Falkberget og Sigrid Undset. Videre utover uken vises filmen Johan Falkberget – de elendiges advokat, på Røros kino. I filmen fortelles det om mennesket Johan Falkberget. Hvem var han, og hva gjorde han når han ikke forfattet sine bøker? Filmen An-Magritt vises på Røros kino på torsdag. Den fjerde nattevakt vises på Røros kino på lørdag, og på søndag er det An-Magritt – en konsertforestilling i Røros kirke.
Falkberget skrev bortimot 50 bøker, de fleste med tilknytning til hjemtraktene hans og til gruvedriften i området. Han arbeidet selv som gruvearbeider fra han var gutt og i rundt 20 år, frem til 1906. Far til Johan jobbet ved Christianus Sextus gruve.
Falkberget var sterkt knyttet til menneskene og naturen i Røros-traktene, og etter mange år som forfatter og journalist andre steder i Norge, kom han tilbake til barndomshjemmet ved Ruglsjøen i 1922. Han ble boende på Ratvolden til han døde.
I begynnelsen av 1930-årene var han også stortingsmann for Arbeiderpartiet.
Falkberget debuterte med fortellingen Mod lys og grav i 1901, og året etter fulgte Naar livskvelden kjem. Falkberget fikk sitt litterære gjennombrudd i 1907 med romanen Svarte fjelde, hvor han tar opp det stoffet han siden skulle løfte til kunstneriske høyder, nemlig gruvearbeidernes og fjellfolkets liv.
I 1906–1907 var han redaktør av det sosialistiske bladet Nybrot i Ålesund, og fra 1908 var han redaktør av Smaalenenes Sosialdemokrat. I 1945 ble han redaktør i Fjell-Ljom.
Den fine og sterke historiske romanen Eli Sjursdotter (1913) ble dramatisert av Edvard Drabløs, oppført på Det Norske Teateret i 1932 og filmatisert av Leif Sinding i 1938. Også den kunstnerisk høytstående Lisbet paa Jarnfjeld (1915) må nevnes spesielt. Sol (1918), Bjørne-Skytten(1919), novellesamlingen Helleristninger (1916) og Barkebrødstider(1919) er også typiske for Falkbergets tidlige forfatterskap.
Som mangeårig medarbeider i vittighetsbladet Hvepsen hadde Falkberget vist humoristisk talent, og i 1920 slo det ut for fullt i den vittige satiren Bør Børson jr. Denne fortellingen ble filmet i 1938 og 1974, dramatisert og bearbeidet til musikkspill.
I 1923 kom Den fjerde nattevakt, som er et hovedverk i Falkbergets diktning. Romanen er en dyptgående psykologisk skildring med motiv fra Røros på begynnelsen av 1800-tallet. Boken ble dramatisert av Carl Fredrik Engelstad.
Etter grundige studier av Røros Kobberverks historie begynte Falkberget i 1927 på trilogien Christianus Sextus. Trilogiens første bind, De første geseller, ble fulgt av I hammerens tegn (1931) og Tårnvekteren (1935). Trilogien gir en gripende og fargerik skildring av gruvearbeidernes kår på begynnelsen av 1700-tallet og bæres av en sterk sosial patos og en inderlig og innlevende kjærlighet til de utpinte gruvearbeidere og fjellbønder.
Verket utgjør et av høydepunktene i 1900-tallets norske romandiktning. En noe forkortet folkeutgave kom i 1938.
Falkbergets andre romanserie, Nattens brød, går enda et århundre dypere ned i Rørosverkets historie. Første bind, An-Magritt, kom i 1940, Plogjernet i 1946, Johannes i 1952 og Kjærlighets veier i 1959. Seriens bredt anlagte skildring har en betagende fargestyrke og fylde. Verket bæres som alle Falkbergets senere verker av en inderlig religiøs grunnfølelse. Første bind er dramatisert flere ganger, og ble filmatisert av Arne Skouen med Liv Ullmann i tittelrollen i 1969.
Falkberget var i første rekke forteller, men det lyriske elementet i hans diktning er fremtredende. En diktsamling, Vers fra Rugelsjøen, kom i 1925. Som foredragsholder og journalist utfoldet han stor virksomhet, han utgav en rekke samlinger artikler og foredrag: I forbifarten (1929), Der stenene taler(1933), I vakttårnet (1936), I lyset fra min bergmannslampe (1948) og Jeg så dem (1963).
Falkberget fikk kunstnerlønn fra 1930 og offentlig æreslønn (25 000 kroner per år) fra 1963. På sin 85-årsdag i 1964 ble han tildelt Borgerdådsmedaljen i gull. Falkberget ble æresdoktor ved Stockholms högskola i 1950.
Historisk kilde: Skei, Hans H. & Moi, Morten. (2019, 5. september). Johan Falkberget. I Store norske leksikon. Hentet 30. september 2019 fra https://snl.no/Johan_Falkberget
Her er noen glimt fra Ratvolden, der Johan Falkberget bodde fra 1922.
Foto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyDet er klart for en ny sesong på Ratvolden. Foto: Tove ØstbyFoto: Tove Østby
