Historie

Jorids første møte med Femundshytta

av

Tidligere i høst ble Femundshytta fredet, og fredningen ble markert med et arrangement for inviterte gjester på Femundshytta. En av gjestene var Jorid Skott Svendsen ved Vauldalen, som elsker Femundshytta og dens historie.

– Det er en herlig plass som jeg har vært så heldig å få lov til å ha med meg mange gjester til gjennom mange år og fått gitt en helt spesiell dag, sier Jorid Skott Svendsen.

Jorid sitt første møte med Femundshytta var da hennes mann Ole Peder skulle presentere henne for sin gudmor og onkel Klas. Jorid minnes at det ble som en åpenbaring.

– Det var altså så fint. Det var jo ingen vei. Jeg hadde knapt nok hørt om plassen. Jeg ble helt bergtatt. Klas fulgte oss på denne runden som vi har gått i dag, og fortalte på sin måte. Stillferdig, men kunnskapsrik. Og utrolig lærerikt. Så når jeg gikk igjen fra her etter å ha møtt de fine folkene, Milda og Klas, så sa jeg til Ole Peder at det må gå an å få til noen ting her. Og med det så for jeg hjem og begynte å ta kontakt med noen som jeg jobbet med med gruppeturer på det norske bussmarkedet på sommeren som jeg allerede hadde begynt å lage pakketurer på. Jeg har funnet en så fantastisk opplevelse, men vi må stå opp og dra hjemmefra klokken halv åtte. Går det? Det var eneste utfordringen jeg så at vi måtte opp tidlig for å nå rutebåten klokken 9. Heldigvis så svarer han: Det er ikke noe problem bare folk vet det på forhånd. Dersom det er verdt det. Og dermed var vi i gang, sier Jorid Skott Svendsen.

Turer

I årenes løp har det blitt mange turer for Jorid og hennes gjester til Femundshytta. Det var ikke uvanlig at de hadde mellom 20 – 30 turer om sommeren. I mange år, og spesielt etter TV-programmet «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», ble det stor pågang. Nå har markedet endret seg litt, men Jorid tror fortsatt at turdagen til Femundshytta er såpass spesiell at det skal gå an å få til noe. Men de må kanskje tilpasse litt. Kanskje det skal kunne gå an å melde seg på for folk som er i området. Ikke at de må bestille en båtbillett på egen hånd. Da får de ikke med seg guidingen som Jorid har utover. Da forteller hun både om båten og området. Når de kommer til Femundshytta får de en helt spesiell dag.

Når man kommer til Femundshytta får man først møte folk med føttene på jorden, som har tatt vare på plassen og forteller historien fra kobberverket sin tid på 1700 og 1800-tallet og frem til i dag. I dag tar de på seg arrangementer for lag og foreninger.

– Det er klart det blir noe spesielt når det er en bomvei du må ringe og spørre om du får lov til å låse opp for å få lov til å komme hit. Det er ikke parkering så de kan ha en betalingsbom her. Så roen har dem fortsatt bevart. De som får kjøre inn er da de som leier buene deres inne i marka som har båttransport herifra. Så det er noe helt annet. Det er helt ubeskrivelig egentlig. Må bare hit for å kjenne på den følelsen, sier Jorid.

Ro

Det er en ro når man går av båten og går på brygga der. Vertskapet står alltid og ønsker velkommen. Man føler seg sett fra første stund. Vertskapet er ifølge Jorid ekte, stillferdig og kunnskapsrik. Hun tror historien om moren til Klas som gikk over sjøen på vårisen så sent som mulig før båten kunne gå inn til brygga. Og at hun måtte gå rundt sjøen på vei hjem. Stor-Hans kom alltid første lørdagen i september med båt og rodde Olava over Røa.

– Jeg har på en måte gjennom årene funnet ut at uten fortid ingen fremtid. Jeg tror det er viktig å ha med seg fortiden vår for at vi skal skjønne hvor fint vi har det i dag. Tenk på at hun fikk strøm i et år av livet sitt ho. Og hadde ingen vei. Det var isolert 2-3 måneder vår og høst. Måtte gå over fjellet. Det er så utypisk vårt liv. Så når jeg drar igjen fra her, og sett at alle har det bra så setter jeg meg opp på dekk og tenker hvorfor i all verden er ikke vi fornøyd. For Olava var fornøyd ho. Tenk på det. Nei, så jeg sitter der å funderer på hvorfor er ikke vi fornøyd i dag som har alt som heter hvitevarer, alt teknisk utstyr, vi har dobbel garasje, to biler, varme i gulvet. Det er ikke måte på. Og enda så er vi ikke fornøyde. Vi skal bare ha mer. Vi tror liksom at gleden finnes i ting. Jeg tror ikke det jeg. Jeg tror at vi må ha det godt inni oss selv, og skal vi ha det godt inni oss selv så må vi gjøre noe for andre. Da må vi glede noen andre og være fornøyd. Det tror jeg er nøkkelen, sier Jorid.

Jorid gleder andre med turene sine til Femundshytta. Hun forteller at det er en fantastisk opplevelse. Folk blir så glade. Da blir hun glad også. I tillegg til turen til Femundshytta, har Jorid turer til Langsvola for å vise hvor Glomma egentlig kommer fra. De kjører innom Kalsa Gårdsbakeri. Innom på Bua i Brekken og Skottgården. Jorid inviterer gjestene på ting som de kanskje ikke finner selv. Som enda ikke er så turistisk.

– Jeg tror at med å ta seg av folk, fortelle og gi dem slike opplevelser betyr kjempemye, sier Jorid. Hun bruker mye musikk i turene sine.

– Når du gleder andre gleder du faktisk mest deg selv. Det har jeg funnet ut som gleder meg, sier Skott Svendsen.

Nedenfor kan du høre radiointervju med Jorid Skott Svendsen der hun forteller litt om historien til Femundshytta tilbake til 1700-tallet.

Idyll. Foto: Tove Østby

Turer til Røros ga kulturpris

av

Fron Lasskjørarlag sine turer til Rørosmartnan var med på å gi Fron Lasskjørarlag kulturprisen fra Nord-Fron kommune 2025. Formannskapet i Nord-Fron behandla på møte 11. september sak om tildeling av kulturprisen. Her er begrunnelsen fra formannskapet:

Lasskjørerlaget formidler kulturhistorie på en framifrå måte ved å ivareta sterke tradisjoner som turen gjennom vinterleia fra Vinstra over fjellet til Røros, gjennom slåttedager og hesteslepp lokalt. Alt ivaretas med norske hesteraser i fokus, spesielt Dølahesten som står sterkt i Frons kommunene. Alt vel gjennomført med tidsriktig utstyr både for folk og dyr.
Tradisjonsbærere for både lokalhistorien, utstyr, dølahesten. Prisen blir utdelt på Kulturfest i Vinstrahallen fredag 14. november.

Fron Lasskjørarlag starter sin reise til Rørosmartnan 2025. Video: Tove Østby

Fron Lasskjørarlag starter sin reise til Rørosmartnan litt over en uke før martnan starter. Før avreisen til Røros deltar de på Sødorpmartnan. Fron lasskjørarlag kjører den gamle vinterleia fra Fron til Røros. På lasset til Røros i år hadde lasskjørerlaget blant annet skinn og klokker. De hadde også med korn fra Sel. Korn var den store handelsvaren fra Gudbrandsdalen østover til gruvesamfunnene.

Slik Fron Lasskjørarlag er i dag ble stiftet i 2013. Siden den gang har de kjørt hvert år utenom når det var korona. Laget har åtte plasser på innkjøringen på Rørosmartnan. Det klarer de stort sett å fylle.

Bilen skal gå i generasjoner

av

Rasmus Aspaas og Willy Aspaas deltar på Røros Motorshow med sin Plymouth Fury 1961-modell. Bilen ble kjøpt i Sel i Gudbrandsdalen i 2015. Trolig er dette den eneste bilen av denne typen i Norge. Familien Aspaas bruker bilen hele sommeren.

– Det er ikke en bil som står, det er en bil som vi bruker. Bilene skal brukes de skal ikke stå rolig, sier Rasmus Aspaas. Det blir mange turer til Sverige med bilen i løpet av en sesong.

Far og sønn eier bilen sammen. De bruker den blant annet til konfirmasjonskjøring og bryllupskjøring.

På nettet

Bilen som Willy fant til salgs på nettet er så god som original. Willy fikk interesse for den fordi det var en spesiell modell med høy bakrute. Ifølge Willy er det bare en av denne sorten. far og sønn reiste til Gudbrandsdalen og kjøpte den usett, og tok den med hjem til Røros. Bilen var fin, men hadde en del feil. Willy og Rasmus har kostet en del på den for å få den i tipp-topp stand som den er i dag. De har ordnet blant annet alt elektrisk, bremser, styrestag og støtdempere. Alt er nytt, forteller Willy. Til Røros Motorshow ble bakluken pusset opp.

Intressert

Under Røros Motorshow var det mange som var interessert i bilen. Mange spør hvilken bil det er.

-Det er en bil som kommer til å bli i familien. Det er faktisk folk som har ringt og spurt om de får kjøpe bilen, men jeg har sagt at bilen aldri kommer til å komme til salgs. Den kommer til å gå i generasjoner. Den skal bli i familien til den er totalt ukjørbar, sier Rasmus som legger til at han har ikke hjerte til å selge den. Han har lagt ned mye sjel og tid i bilen.

Treff

Aspaas synest det er hyggelig å reise på treff og treffe kompiser og venner og få nye bekjentskaper. De deler en felles interesse for bil. Det spiller ingen rolle om man har en amerikaner eller en vanlig standard bil.

– Miljøet er stort. Men i Sverige er det større. Men det er et samhold. Det er bilinteresse og motorinteresse. Alle har hver sin smak. Og det er bra for skulle alle hatt samme smak så hadde det blitt veldig kjedelig å være på biltreff. Men nå er det dieselbiler, det er el-biler og det er gamle V8ere. Det er alle mulige farger og fasonger. Jeg synes det er helt sjarmerende topp at de kan være med, sier Rasmus.

Norge

Bilen som Willy og Rasmus eier, kom til Norge 17. april 1964. Det var ei dame som tok bilen inn til Norge. Hun tok samtidig inn en Chevrolett. Bilen har vært i Norge siden 1964. På slutten av 1970-tallet ble den pusset opp av Bjørn Helland. Da fikk bilen den fargen som de har i dag, rød og hvit. Originalfargen var baby-blå.

Slik så bilen til Aspaas ut mens den var blå. Bildet var også med på motorshowet i helga. Foto: Tove Østby

Her kan du høre intervjuet med Willy og Rasmus Aspaas som ble sendt i TrønderRush på Radio Trøndelag i ettermiddag.

Fine detaljer i overflod

av

I og rundt Verket er det enormt mange flotte biler. Det er veldig mange detaljer å legge merke til. Arnfinn Thun på Røros viser fram en flott bil, og trolig utstillingens flotteste bagasjerom. Arnfinn Thun har en Buick, som ikke bare står på utstilling, men som er mye i bruk.

Arnfinn Thun intervjuet av Tore Østby

Røros Motorshow er større enn mange hadde forestilt seg. Motorshow-vert Kennet Hansen opplever kjemperespons i debuten. Røros Motorshow er en avlegger av Stjørdal Motorshow.

Hjemmekoselig hos Voi Voi

av

For et par måneder siden tok nye drivere over Solheim Pensjonat. De nye driverne har gitt stedet navnet Voi Voi. En av driverne, Atle Auran forteller at de har hatt godt med besøkende i sommer. Som nystartede hoppet de ut i det med en gang. De tok over 1. juli og allerede etter en uke var de første gjestene på besøk.

– Vi startet brått, men det har vært fryktelig artig. Har lært masse. Bratt læringskurve. En gjeng som ikke har holdt på med dette før som fant ut at vi skulle drive pensjonat. Da blir det veldig mye nytt, men det vi sitter igjen med etter sommeren er de fine møtene med mennesker. Vi har hatt mange trivelige gjester. Nå man kommer på Voi Voi så skal du føle at du kommer hjem. Du er hjem til noen. Det er jo et bolighus, men det har ganske mange overnattingsrom. Tanken er er at du skal komme hit og senke skuldrene og få nyte litt fred og kanskje møte noen mennesker du ikke har truffet før, sier Atle Auran.

Huset hadde ligget ute for salg en stund før de nye driverne kjøpte det. De to parene som har kjøpt tidligere Solheim Pensjonat har på hver sin hånd sett på stedet og vært nysgjerrige på det. Men egentlig ikke tørre å satse på det alene. En kveld de satte seg ned og snakket sammen fant de ut at dette var noe de hadde lyst til å satse på. De var veldig glade i det som var gjort med Solheim.

– Det er et strålende arbeid som er lagt ned av dem eide før her og som bygde opp det som vi har tatt over så vi kom på mange måter til dekket bord. Det er en stemning i huset som er helt enestående. Du kommer hit og du føler på roen som er her. Så vi er veldig takknemlig ovenfor de tidligere eierne. Og har lyst til å videreføre det. Det var ingen god tanke det at dette skulle bli noe annet enn det som det har vært, og så kan det være at vi skal videreutvikle litt, men i utgangspunktet nå så starter vi i den ånden som har vært da det var Solheim, sier Auran.

Arrangementer

Overnattingsbiten er en del av Voi Voi. Driverne er spent på høsten for nå skal de i gang med arrangementer. Det har allerede vært en runde med Pop-Quiz som har lange tradisjoner på Solheim. Og nå en kort, men fortsatt tradisjon hos Voi Voi. Førstkommende helg skal det være åpningshelg med mye på programmet.

Det skal blant annet være musikkbingo som er en musikkonkurranse med litt lavere terskel enn Pop-Quiz. Men sosialt og gøy. Dersom det treffer publikumet blir det et fast innslag hos Voi Voi. På lørdag 14. september blir det punkt. Da kommer Healthy Choices for å holde konsert. Før konserten skal alle møblene bæres ut og så kjøres det punk i stua på Voi Voi.

I helga åpner også kafeen. Det er planlagt at kafeen skal være åpen på lørdager og søndager. Fredager og lørdager blir det pub. Så det blir aktivitet i helgene fremover. Overnattingsdelen fungerer gjennom hele året.

Søndag 14. september skal det være familiedag med litt aktiviteter for barna. Som vorspiel til åpningshelgen skal det være konsert med Julie Kleive i kveld, tirsdag 9. september. Atle Auran gleder seg til konserten og tror det blir en strålende konsert.

Navneskifte

Solheim Pensjonat har skiftet navn til Voi Voi. Atle møtte Jo Hage i 1996 på håndballbanen. Allerede da snakket Jo om drømmen han hadde om å ha en kafe på Røros som skulle hete Voi Voi. Høyt oppå fjellet. Det er en gammel drøm hos Jo som nå har gått i oppfyllelse. Driverne har veldig tro på Voi Voi som navn på det de holder på med.

Det har vært veldig positive tilbakemeldinger på navnet. Folk synes det er et artig navn. En del undrer litt. Unge mennesker undrer mer enn de som har begynt å bli noen år, og som ikke har koblingen til Nora Brokstedt og sangen Voi Voi. Og noen lurer på om det virkelig er Grand Prix-melodien som er koblingen, og det er det.

De nye driverne tror at folk vil være nysgjerrige på navnet. Rørosingene kjenner til konseptet Solheim og vil kanskje komme innom for å oppleve det videre. En del av overnattingsgjestene er nysgjerrige på navnet. Og kanskje Voi Voi skiller seg ut som navn på overnattingssteder i jungelen av overnattingssteder i Norge.

Historisk

Voi Voi er et historisk sted. Den 7. juli 1940 åpnet Høsøien Pensjonat som det het de første årene. Det var familiedrevet av familien Høsøien. Det er 85 år med drift i huset. Det har ikke vært pensjonat hele tiden, det var en pause før de som startet Solheim Pensjonat tok over.

– Det er et spennende hus og har en historie som også omhandler en del fra krigens dager som er litt spennende som som vi graver litt mer i nå for det er vi nysgjerrige på og ønsker å komme litt mer inn i den historien om rom 3 på huset som er sagnomsust. Så vi håper at vi skal få delt det med publikummet vårt i løpet av høsten, sier Atle Auran.

Hos Voi Voi er det en hjemmekoselig atmosfære. Det er som å komme på besøk til et hjem. De har ikke lobby. Det er to stuer som henger sammen. Det er møblert slik som et hjem var på 1960-tallet. Det er en av styrkene til Voi Voi. Gjestene kommenterer at det er et godt sted å være.

I andre etasje er det overnatting. Der er det sju dobbeltrom og en leilighet. Gjestene bruker stuene som oppholdsplass når de er hos Voi Voi. Da er det en del vennskap som blir knyttet mellom mennesker.

Håper fredning skal gi et løft

av

En gang var Femundshytten Røros kobberverks sørligste smeltehytte. Den var i drift fra 1743 til 1822. Under driften av smeltehytta ble det ryddet flere gårdsbruk i området, og gården nærmest Smelthytta er nå fredet. 

På denne gården driver Chris Svendsen og Tommy Berndtsson en reiselivsbedrift. Mange av gjestene til gården kommer med rutebåten Femund II, som har anløp like ved gården så lenge sesongen varer.

De to driverne håper fredningen skal gi virksomheten på gården et løft.

Chris Svendsen og Tommy Berndtsson intervjuet av Tore Østby.
Murene står igjen og vitner om den gamle Smeltyhytta.
Foto: Tore Østby

Femundshytten ligger i Engerdal kommune, men stedet er en del av Røroshistorien. Dette var den sørligste smeltehytta til Røros kobberverk. Barna har gjennom årene bygd en liten gård ved slagghaugene på Femundshytten. Det er lett å se hvor de har hentet inspirasjon til sine byggverk.

Barna som har bodd på gårdene som ble etablert i forbindelse med smeltehytta på Femundshytten har bygd en liten by ved slagghaugene inspirert av Bergstaden som ligger ved slegghaugene litt lengre nord.
Foto: Tore Østby

Historie sikret for ettertiden

av

Fredningen av Femundshytten har tatt 10 år. De første årene var det mest løse tanker, men de siste årene har arbeidet med dette vært intensivert. I arbeidet har flere grunneiere, reindriftsnæringen, Engerdal kommune og Innlandet fylkeskommune bidratt.

På Femundshytten er det omfattende spor etter gruvedriften. Det er også tydelige spor etter de mange barna som har vokst opp der. Ved slagghaugene ligger lekebyen, slik Bergstaden ligger ved slagghaugene på Røros.

Når fredningen er på plass er ruinene etter smeltevirksomheten og gården historie som er sikret for ettertiden. Assisterende Riksantikvar Audun Skeidsvoll er i høytidsstemning, og han fastslår at fredningen er en stor begivenhet.

Assisterende Riksantikvar Audun Skeidsvoll intervjuet av Tore Østby

Her tildeles beviset for fredning

av

Riksantikvaren har vedtatt fredning av Femundshytta, og fredningen ble i dag markert med et arrangement for inviterte gjester på Femundshytta. Fredningen er begrunnet med at Femundshytta er et unikt kulturmiljø som gir et sjeldent innblikk i et gruvesamfunn fra 1700- og 1800-tallet.  

Femundshytta var Røros kobberverks sørligste smeltehytte. Den var i drift fra 1743 til 1822. Under driften av smelthytta ble det ryddet flere gårdsbruk i området, og det var på gården nærmest Smelthytta fredningen ble markert i dag. Driverne på stedet holder historien levende, og bringer besøkende inn i området der sporet etter gruvedrift og smelting er svært tydelig.

Diplomet som beviser at Femundshytta er fredet ble overrakt i en høytidelig ramme i dag.

Femundshytten tar imot gjester til overnatting, og det er festsal i fjøset. I området er det et rikt dyreliv, naturskjønne vandrestier, og et variert aktivitetsprogram. En av stiene går gjennom det gamle smeltehytteanlegget og opp til damanleggene som var så viktig for driften ved smeltehytta.

Siden 1980 har selve Røros by stått på FN-organisasjonen UNESCOs svært eksklusive liste over spesielt bevaringsverdige steder i verden. Etter det er verdensarvområdet Røros utvidet kraftig.

Flere småsamfunn rundt bergverksbyen er innlemmet fordi de var viktige for utviklingen av gruvedriften. Verdensarvområdet Røros vokste fra 2 kvadratkilometer til nærmere 6000 kvadratkilometer rundt byen.

Det er to kjerneområder. Det ene er Røros sentrum, og det andre kjerneområdet det nedlagte gruvesamfunnet Femundshytten langt sør ved Femunden. I dag ble vernet av Femundshytten enda sterkere, gjennom fredning.

Mulig vending for kirkelånet

av

Etter valget kommer nye koster inn på Stortinget. Det er mange på Røros som håper dette skal åpne nye muligheter for at staten tar kirkelånet, kanskje særlig siden den ene kosten heter Isak V. Busch. Om det blir slik gjenstår å se.

I 2024 etablerte Regjeringen et fond fo restaurering av kirkebygg på 10 milliarder kroner. Regjeringen vil sikre at vi de neste 20–30 åra skal bruke inntil 500 millioner kroner årlig på å sette i stand kirkebygg. I denne sammenhengen blir 72 millioner i Bergstadens Ziir ikke så mye. Riksantikvar Hanna Geiran har liten tro på at fondet vil ta gamle regninger.

(Saken fortsetter under TV-vinduet)

Hanna Geiran intervjuet av Tore Østby

Hanna Geiran uttaler seg om saken ut fra retningslinjene som er satt for fondet til kirkebygg. I politikken er det slik at alle vedtak gjelder til et nytt vedtak er fattet. Det er fullt mulig å endre reglene, eller gjøre et unntak for Bergstadens Ziir.

Om Regjeringen foreslår at finansieringen av restaureringen Bergstadens Ziir gjennom en regelendring, eller at det gjøres et unntak, så henger saken på støtte fra andre partier. Alle toppolitikerne i alle partier som Rørosnytt har intervjuet siden 2013, har vært tydelig på at Bergstadens Ziir er et nasjonalmonument og et statlig ansvar. Den siste som uttalte seg om dette var SVs leder Kjersti Bergstø. SV har vært Arbeiderpartiets viktigste støtteparti de siste budsjettforhandlingene. (Saken fortsetter under TV-vinduet)

Kjersti Bergstø intervjuet av Tore Østby.

Kirkelånet har i årene som er gått kostet mye for Røros kommune. Det er store renteutgifter knyttet til lånet. Dette lånet er en del av kommunes samlede langsiktige gjeld. Det er betalt avdrag i flere år, men den samlede gjelden er fortsatt 72 millioner kroner høyere enn den ville vært om Staten hadde tatt sitt ansvar slik det ble lovet.

– «Bergstadens Ziir» – best kjent som Røros kirke, ble bygd i kobberverkets glanstid «til Guds ære og bergstadens pryd». Kirken, som sto ferdig i 1784, bærer navnet med rette der den troner majestetisk over trehusene. Riksantikvaren regner kirken som en av de ti mest profilerte kirkene i Norge. Den er en av landets største med sine 1 600 sitteplasser, skriver Norsk Kulturarv.

Historien om kirkelånet startet i mai 2004. Tårnet i Røros kirke skulle restaureres. Det ble satt opp et 30 meter høyt stillas ved tårnet. Det er første gangen på 220 år at det er et stillas utenpå kirken og over 40 år siden sist det ble gjennomført et stort restaureringsarbeid på Bergstaden Ziir. Dette ble blant annet markert ved at Nea Radio hadde direktesending ved Engelen Gabriel, der artikkelforfatteren var programleder.

Det var stor utsikt fra tårnet, men ingen så da kostnadene som var på vei. I forbindelse med arbeidet på kirken ble det gjennomført en undersøkelse, som avdekket at Bergstadens Ziir hadde omfattende råteskader i gulvet. Riksantikvaren gikk inn med 300 000 kroner til undersøkelser av byggets tilstand. Samme år og året før ble det brukt 2,3 millioner i statlige midler til restaurering av vinduene i kirken. Det var etablert praksis at restaurering av nasjonalmonumentet Bergstadens Ziir var et statlig ansvar. Det var en viktig grunn til at lokalpolitikerne sa ja til å ta opp lånet staten skulle betale renter og avdrag på. Ingen så for seg at Staten skulle gå fra dette ansvaret, selv om det i 2004, kom signaler om at Riksantikvaren og Staten ville fraskrive seg dette ansvaret. Da sa Riksantikvaren at Røros kommune må være forberedt på å ta et større ansvar for kirkebygget framover: 

– Røros kommune må jobbe meget seriøst på andre områder for å skaffe finansiering, sa Harald Ibenholt som var sjef for Riksantikvarens konserveringsseksjon til Arbeidets Rett 29. September 2004.

Undersøkelsene som ble gjort, avslørte store råteskader i bærende konstruksjon. De nederste bjelkene var råtnet bort, og deler av kirken, blant annet kongelosjen, hang i overbygget. Det ble etter hvert mer og mer klart at det hastet veldig å redde Bergstadens Ziir fra kollaps.

Høsten 2008 ble Bergstadens Ziir stengt for omfattende restaurering. Arbeidet pågikk i 2 år og i desember 2010 ble kirken gjenåpnet. Da hadde redningsaksjonen kostet 72 millioner kroner.

I august 2007 var daværende Kirke- og kulturminister Trond Giske på Røros, og i kirken fortalte han media, og folk som var i kirken at  Bergstaden får 72 millioner kroner til restaurering av Røros kirke. Pengene er et lån og staten betaler rentene. Dermed er kirken, som lenge har vært i forfall, sikret full rehabilitering, sier kirke- og kulturminister Trond Giske.

Trond Giske Foto: Tore Østby

I tillegg gikk Miljøverndepartementet i 2008 inn med 3 millioner kroner til det første låneavdraget på tre millioner kroner for kommunen.

– Hvordan tilbakebetalingen deretter skal foregå må vi bli enige om, men det er viktig at arbeidet med kirka starter så fort som mulig, sier Giske.

Kommunestyret i Røros hastebehandlet saken, og sa ja til å ta opp et lån på 72 millioner kroner. De trodde da at dette var et proforma lån, og at staten skulle ta både renter og avdrag. Det viste seg å ikke slå til. Etter hvert ble både renter og avdrag Røros kommunes ansvar, og det har kommunen bare tidvis vært i stand til å bære.

Nå har Staten en ny mulighet til å gjøre det som alle er enige om er det rette i denne saken.

Røros 21. august 2025. Foto: Tove Østby

Rørosutstilling åpnet

av

 «Vår verdensarv» åpnet på Maihaugen på Lillehammer i dag (29. august). Utstillingen skal styrke formidlingen og forståelsen av verdensarven.

– Verdensarv er steder og områder som er helt umistelige, og noe av det viktigste vi gjør er å spre kunnskap om disse enestående stedene, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Målet er at utstillingen «Vår verdensarv» skal stå på alle norske verdensarvsteder, og det er utstillingen som tilhører Røros bergstad og Circumferensen som nå åpner på Maihaugen.

Innlandet og Trøndelag deler verdensarv 

Utstillingen «Vår verdensarv» formidler de åtte norske verdensarvområdene, og besøkende får bli med ut på en storslått reise til verdens viktigste natur- og kulturområder. Verdensarvområdet Røros bergstad og Circumferensen ligger både i Innlandet og Trøndelag fylke:  

– 333 års bergverksdrift på Rørosvidda skapte rikdom for eiere og staten, et levebrød for arbeidere og verdensarv for ettertiden, sier assisterende riksantikvar Audun Skeidsvoll. 

– Med utstillingen håper vi at enda flere blir oppmerksom på de unike verdiene som Norges verdensarvsteder kan by på. 

Utstillingen på Maihaugen er et samarbeid mellom Riksantikvaren, Stiftelsen Lillehammer museum og MiST Rørosmuseet.  På Røros kan man besøke utstillingen utendørs.

– Utstillingen «Vår verdensarv» vil bli presentert ved avslutningen av vår norgeshistoriske utstilling «Langsomt ble landet vårt eget». Verdensarv-utstillingen vil da gi et svært verdifullt supplement til denne viktige utstillingen midt i hovedbygningen på Maihaugen, sier direktør for Stiftelsen Lillehammer museum, Audun Eckhoff.  

I 1980 ble bergstaden Røros skrevet inn på verdensarvlisten, og i 2010 ble verdensarvområdet utvidet til også å omfatte deler av området rundt, den såkalte Circumferensen.

– Jeg er glad for at det gode samarbeidet med Riksantikvaren og Maihaugen har gjort det mulig å realisere denne utstillingen, sier museumsdirektør Runa Finborud. 

I Norge er den Riksantikvaren og Miljødirektoratet som har ansvaret for oppfølgingen av konvensjonen. Stiftelsen Norges Verdensarv har bidratt i arbeidet med konsept for utstillingen. 

Fakta om verdensarven i Norge

Norge har åtte verdensarvområder på Unescos prestisjetunge liste: 

Bergkunsten i Alta, Bryggen i Bergen, Rjukan-Notodden industriarv, Røros bergstad og Circumferensen, fire punkt på Struves meridianbue, Urnes stavkirke, Vestnorsk fjordlandskap (Geirangerfjorden og Nærøyfjorden) og Vegaøyan.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.