Glimt fra en septemberdag

Vi skriver 1.september og høsten er så smått i gang med sine flotte farger. Her er glimt fra årets første septemberdag i området rundt Slegghaugene.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Ny nettside på plass

Aksjonsgruppa for det nye nasjonale senteret på Falkbergets Hus på Røros, presenterte en forprosjektrapport 8. juni i år. Prosjektet er nå inne i realiseringsfasen, og vi har fått laget nye nettsider der prosjektrapporten kan leses i sin helhet. Rapporten kan til og med høres og sees via små videosnutter som ble tatt opp av Stig Aspås da forprosjektet ble overlevert og presentert på et åpent møte i Storstuggu Røros, skriver Falkbergets Hus i en pressemelding. 

Siden finner du på http://www.falkbergetshus.no/

FORPROSJEKTET:

Her finner du videoklipp og informasjon om HVORFOR et Falkbergets Hus, om igangsettingen, utredningen, FOR HVEM lager vi huset. Hvor mye koster huset. Om selve huset, om veien videre og ikke minst samarbeidspartnere.  Norbit er en bedrift som støtter oss videre, hør hvorfor et Falkbergets Hus er viktig for dem, sier prosjektleder for realiseringsfasen Hilde Bergebakken. Du kan høre en hilsen fra Deichmanske bibliotek i Oslo om hva de syns om et Falkbergets Hus på Røros, og vår samarbeidspartner det nye OL museet på Lillehammer, der prosjektleder Jørgen Damskau forteller om utviklingsprosessen der.

DESIGN:

Layout rapport og fonter er satt av Svein Arne Aspås ved Frontal

Websiden er laget av Terje Elven Infonett Røros

 

 

 

 

Lærerike dager på Røros

I dag avsluttes årets Håndverksdager. Under Håndverksdagene har det ved Bygningsvernsenteret vært fire parallelle kurs, som særlig er rettet mot handverkere, handverkslærere, forvaltere og huseiere, men også for andre som ønsker mer kunnskaper om bygningsvern og tradisjonelle håndverksteknikker.

På antikvarisk verksted er det malerne som holdt til. Her har det blitt jobbet med framstilling av linoljebaserte malinger, brekking av farger, sjablondekor og strektegning. En av dem som har deltatt på dette kurset er Siri Hoem fra Forsvarsbygg, og hun har hatt lærerike dager på Røros.

Stor aktivitet på Håndverksdagene

Håndverksdagene 2016 er i full gang ved Bygningsvernsenteret i Kurantgården. I dag var publikum invitert til Kurantgården for å se og lære mer om tradisjonelt håndverk. Og det var mye å se og lære når mer enn 50 håndverkere var i sving. Målet med å arrangere en dag som er åpen for publikum i forbindelse med Håndverksdagene er å synliggjøre tradisjonshåndverket for et større publikum. Håndverksdagene blir i år arrangert for 17. gang.

Avdelingsleder ved Bygningsvernsenteret, Berit Bakosgjelten sier at det har vært stor aktivitet under årets Håndverksdager.

 

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

 

 

Klart for Amcar-helg

I helga arrangerer Røros Amcarklubb Late Summer Meet Røros. Det er andre året Amcar-klubben har dette arrangementet som starter med drive in kino ved Verket Røros i kveld kl. 22. Alle typer biler er velkommen på kino, men innkjøringen starter først for amcarene. Det er gratis inngang for alle. Og det er filmen «Børning 1» som vises. For å få inn lyd må man ha FM radio i bilen. I tillegg kan det være en fordel å ha med et pledd da bilene ikke kan stå og gå under kinoen. I fjor deltok 50 – 60 biler på drive in-kino.

I morgen, lørdag blir det utstilling av amcars i Bergmannsgata, det er plass til ca. 100 biler i gata. Trolig blir det også oppstart av en dragrace bil. Kurt Leffes skal underholde, og det blir swingoppvisning av Dansefoten Røros.

– Folk kan gjerne ta med danseskoene og bli med å danse, sier Erik Hamland og Bjørn Ivar Walløe i Røros Amcarklubb.

Det blir også premiering til biler i flere kategorier. På ettermiddagen, kl. 15 skal det være felles cruising opp Bergmannsgata og ned Kjerkgata, og felles tur til Caltex Tolga.

– Vi arrangerer denne helga fordi det er trivelig å treffes. Det blir ei sosial helg med fine biler som det er fint å vise frem, sier Erik og Bjørn Ivar. De er glade for at at Politi, Røros kommune og Røros Handelsstand er veldig velvillig for at klubben skal få til arrangementet.

Røros Amcarklubb har 77 medlemmer, det er 68 biler i klubben. Bilene er fra perioden 1950 – 2011. Late Summer Meet Røros er åpent for alle årsmodeller, og biler fra hele landet.

– Vi oppfordrer alle med Amcar å bli med på arrangementet. Publikum kan gjerne kle seg i litt retro og komme og se på bilene, men husk å vis hensyn til kjøretøyene, avslutter Erik og Bjørn Ivar.

Populært med drive-in kino utenfor Verket Røros. Foto: Tore Østby
Det var populært med drive-in kino utenfor Verket Røros i fjor. Foto: Tore Østby

 

Loppemarked i Hartzgården

Førtskommende lørdag og søndag blir det stort loppemarked i Hartzgården. For 1 år siden kjøpte Astrid Lilleeidet Hartzgården, og hun flyttet til Røros sammen med barna. I helga skal familien ha loppemarked med bl.a. klær, kunst, vesker, sko, smykker, leker, spill, møbler, kopper og kar – alt som det er for mye av i et hus.

– Vi hadde planlagt å ha loppemarkedet for et år siden da vi flyttet til Røros, men det har ikke blitt før nå. Jeg er i utgangspunktet en samler, men nå må det renses opp. Mye av det vi har har vi ikke behov for, sier Astrid Lilleeidet til Rørosnytt. Hun legger til at det har skjedd en endring, og hun er ikke lenger en samler. Familien har mye som de ønsker at andre nå skal få glede av.

På loppemarkedet skal barna Vilde og Marie ha sin egen bod der de skal selge saft, vaffler, muffins og lemonade.

Hartzgården er neste 250 år gammel, og den har en flott bakgård. Døren ut mot gaten sies år være fra den gamle Røros kirken. Navnet har gården fra den første eieren som var Nils Olsen Hartz.

– Jeg har mange planer for Hartzgården. I helga får jeg se litt hvordan gården kan brukes, sier Astrid som gleder seg til loppemarkdet.

 

 

 

 

Sommerdag i Mølmannsdalen

Et populært turmål om sommeren er Mølmannsdalen. Både rørosinger og turister tar turen til hit, på sykkel eller til fots. Her er en bildeserie fra en flott sommerdag i Mølmannsdalen.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

 

Mer enn bare «Plassen bak Slegghaugan»

Tone Rygg. Foto Trine L. Hagan
Tone Rygg. Foto Trine L. Hagan

Spelplassen blir i dag ofte oppfattet som «plassen bak Slegghaugan.» Men selv om det et er et relativt tomt område var det del av bydelen Bakkan, et område som tidligere ble bygget ut rundt Bergstaden som boligområde. Leder for kulturhistorisk avdeling ved Rørosmuseet Tone Rygg mener det ligger mye historie i det som for tiden har rollen som spelplass.
– Tidligere var det bygninger på Spelplassen, blant annet et gårdsanlegg. dette ble revet på begynnelsen av 1900-tallet. Så bygningsmassene i Bergstaden har tidligere strekt seg tilbake til der hvor Spelplassen nå er, sier Rygg.

 

– Man må heller ikke glemme at Slagghaugan var mye større tidligere. Det ble tatt ut veldig mye av Slegghaugan på 60-tallet hvor de blant annet brukte slagget som fyllmasse for veibygging. I en periode ble det også tatt ut granulat (finkornet slagg) som ble brukt til sandblåsing. Så lenge kobberverket var i drift, i alle fall mot slutten, solgte de unna en god del fordi de ville utnytte alle ressursene som var mulig å ha inntekter på. Man mener omtrent 1/3 av Slagghaugene er fjernet.

Tidligere var hele Bergstaden omsluttet av såkalte «hagaer» som Østerhagan,  Småsetrane og Stormoen. Hagane hadde en viktig rolle siden dette var et jordstykke hvor man dyrket gress til dyrene sine. I 1886 var det 697 hagaer i området rundt Bergstaden. Hagane var veldig spredte og størrelsen på de varierte.

– Her var det en form for treleddet infrastruktur da man hadde sentrum som besto av gårdsanlegg, rundt dette var det hagaer og så var det setre rundt der igjen. Dette var helt vesentlig fordi alle som bodde på Røros på den tiden måtte dyrke for til dyrene sine.

Bildet viser hagane på Stormoen og mot Kvitsanden. Foto: Fjellanger Widerøe AS, Nasjonalbiblioteket/Rørosmuseets arkiv.
Bildet fra 1961 viser hagane på Stormoen og mot Kvitsanden. Foto: Fjellanger Widerøe AS, Nasjonalbiblioteket/Rørosmuseets arkiv.

– Det som er litt spesielt med de hagane som lå rundt Malmplass-området var det at de ble så ødelagte av svovelrøyken fra Smelthytta, og ikke minst Røstingen, at de etterhvert ikke lenger var dyrkbare. De fikk til slutt navnet Røkskadehagan fordi de ble svart og man fikk ikke lenger gresset til å gro der. Dette gjaldt særlig etter 1887 da man fikk omleggingen av smeltingen og all smeltingen ble lagt til Røros, forteller Rygg.

I 1905 kjøpte Kobberverket ut en del av de hagane som lå nærmest og løste de ut fra gårdbrukerne fordi de ikke lenger var dyrkbare. Her ligger det fremdeles surt svovellag i bunnen som har ført til at man ikke har hatt den samme igjengroing som tidligere.

Bildet fra 1961. Viser slagghaugenes størrelse tidligere samt ... Foto: Fjellanger Widerøe AS, Nasjonalbiblioteket/Rørosmuseets arkiv
Bildet fra 1961. Viser slagghaugenes størrelse tidligere samt de ødelagte hagane rundt. Foto: Fjellanger Widerøe AS, Nasjonalbiblioteket/Rørosmuseets arkiv

–  I Rørosboka er det beskrevet at det var gårds- og bygningsannlegg rundt Spelplassen frem til begynnelsen av 1900-tallet, men man har lite kjennskap rundt det. Det er skrevet om en familie som bodde der på 1800-tallet. Nøyaktig hvorfor familien flyttet fra plassen er uvisst, men det kan godt være at de ble tvunget til å flytte på grunn av gruvedriften, mener Rygg.

Både Slagghaugene og hele området rundt ble fredet fra i fjor av. Tone Rygg mener det er viktig at folk tenker over dette når man går på Slagghaugene.
– Dette er et kulturhistorisk interessant område. Det er hele tiden en stor diskusjon om hvilke inngrep man skal tillate i forhold til at det skal bevares som et kulturhistorisk område. I forhold til Slegghaugan får man ikke gjøre noen endringer. Det er tross alt det største monumentet vi har som vitnesbyrd.

– Bruken av Slagghaugene og det at de er i fredningsklasse 1 er en litt vanskelig kombinasjon. Dette er et område som brukes mye. Veldig mange går på Slagghaugene siden det er et fantastisk utkitspunkt, men i forhold til å ta vare på Slagghaugene som monumentalt kulturminne så slites det jo. Vi ser det at det etableres stier og gangbaner, men det er mange som går i sidene og da raser det slagg, sier Rygg som mener det å finne balansegangen mellom bruk og vern er svært viktig.

– Det ville være helt uaktuelt å stenge av Slagghaugene for folk slik at ingen skulle kunne gå på de. Jeg tror heller ikke at det ville vært mulig, men man kunne ha prøvd å regulere bruken og si at man skal forholde seg til de gangstiene som allerede er etablert. Det er mange unger som syns det er veldig morsomt å rase ned på sidene, men det er ikke sikkert at det er greit. Men hvordan den framtidige bruken blir kan jeg ikke spå, avslutter Rygg.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

 

Den aller første reguleringsplanen

Arbeidet med en ny reguleringsplan for Røros sentrum er i gang. Innspillene og tankene om det er mange. Den nye planen kommer i hovedsak til å sementere bystrukturen slik den er i dag. For den nederste delen av byen er det videreføring av den første plantegningen fra 1658.

«Geometrisch afritjin oppå Roorås Kopparwårck» er tegnet av Olaus S Naucler i 1658. Originalen ligger i Riksarkivet i Stockholm. Til tross for to bybranner og en lang rekke bergverksdirektører med ideer og planer, ligger den nederste delen av Bergstaden som Olaus S. Naucler tegnet den for 358 år siden.

Verd å merke seg, er at elva da hadde to løp. Det østligste løpet noen senere ble fylt opp med masse, og bebygd. Ellers ble Bergstaden planlagt med tre husrekker og flere veiter mellom de to gatene, slik som det er i dag.

Den gamle tegningen viste også at gruvegründerne tenkte stort. 14 år etter at Lorentz Lossius fikk sin mutingsseddel og 12 år etter at kobberverket fikk sine kongelige privilegier, tegnet de en by på Rørosvidda.

GataDe startet byggingen umiddelbart, og brannene i 1678 og 1679 rammet trolig en bebyggelse satt opp etter samme mønster som i dag.

I det kongelige bibliotek i København, finnes et bykart over Róraas Bergstadt fra 1711. Dette kartet viser Bergstaden slik den så ut etter gjenoppbyggingen etter brannene vel 40 år tidligere. Her er alle senere kjente bygninger og anlegg langs gatene i den nederste delen av Bergstaden på plass.

Til venstre ser vi et kartutsnitt, der kartet er snudd lik at byen ligger slik den gjør sett fra nederst i gatene. I 1711 lå allerede en direktørbolig nederst, med utsikt inn i gatene, og gateløpene er omtrent halvparten så lange som i dag.

Det blir ofte sagt at Peder Hiort bygde gata smalere og smalere oppover for at gata skulle se lengre ut enn den er. Dette kartet ser imidlertid ut til å vise at det som i dag er Bergmannsgata, smalnet inn oppover, allerede før Peder Hiort ble født.

Gata og direktørgården nederst i gata ble ikke bygd av Peder Hiort, men av en tidligere Bergverksdirektør; Henning Irgens.

På dette kartutsnittet ser vi Kjerkgata, Bergmannsgata, de tre husrekkene og elva. Elva har allerede fått bare et løp, og ikke to, som på det eldste kartet. Gammelkirka står øverst i Kjerkgata, med spiret vendt ned mot byen. Det er en løsning som finnes mange steder i Norge fortsatt. En slik plassering får kirka til å ruve, og de som går til kirken, ser den nedenfra.

Kjerkgata fikk sitt navn, fordi det var den gata folk gikk, når de skulle til kirken.

En ser også at det er starter bygging på Flanderborgsiden av elva, og at smeltehytta og flere verksbygninger er på plass.

Nedenfor ser vi hele kartet fra 1711 orientert i den retningen det ble laget med perspektiv fra området det Domus ligger i dag.

Kilde: Rørosmuseet

Skjermbilde 2016-07-31 kl. 14.33.54